I Stortingets møte 5. juni 2014 ble det gjort slikt
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende
endringer:
§ 4 skal lyde:
Registerføreren skal føre et tinglysingsregister
for fast eiendom, grunnboken.
Grunnboken kan føres som et elektronisk register.
§ 4 a oppheves.
§ 5 skal lyde:
Tinglysing foregår ved at dokumentet registreres i
grunnboken.
§ 6 skal lyde:
Den som forlanger noe tinglyst, skal sende dokumentet
til tinglysingsmyndigheten. Dokumentet kan sendes elektronisk i
den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet.
Skriftlighetskrav i lov eller avtale er ikke til hinder for slik
elektronisk innsending. Ved elektronisk innsending av et dokument
skal det benyttes en betryggende metode som autentiserer innsenderen
og sikrer meldingens integritet. Departementet fastsetter ved forskrift
hvilke krav som gjelder for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing,
herunder regler om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet,
bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som
stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for
slik kommunikasjon, og regler om erstatningsansvar for sertifikatutsteder.
Departementet kan i forskrift fastsette krav om innlevering
av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses, at gjenparten skal
være bekreftet, hvem som kan gi slik bekreftelse og hvordan gjenparten
skal oppbevares.
§ 7 skal lyde:
Et dokument som kreves tinglyst, skal registreres når det
kommer inn. Departementet fastsetter i forskrift et klokkeslett
for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes
som registrert etter loven her. Frem til det er avgjort at vilkårene
for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke
er endelig.
Er det åpenbart at dokumentet ikke kan
tinglyses, kan det uten at det registreres, returneres
til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med
hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er registrert. Likeså
skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli registrert dersom
dette kreves. Framsettes slikt krav, registreres dokumentet fra
det tidspunktet kravet kommer inn, jfr. første ledd.
Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet registreres
endelig i vedkommende tinglysingsregister innen to uker
etter registreringstidspunktet.
Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst.
Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter
og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det,
kan han selv innhente opplysninger.
Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester
som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll,
skal gis på fastsatt måte. Departementet kan også gi forskrift
om gjenpart av hjelpedokument.
§ 9 første ledd skal lyde:
Blir et dokument nektet tinglyst, gjøres anmerkning om
det i grunnboken. Den som har forlangt tinglysingen,
skal straks underrettes om nektelsen og grunnen
til den samt om adgangen til anke og fristen for det. Underretningen
sendes elektronisk til avsenderens oppgitte elektroniske adresse,
eller i rekommandert brev til avsenderens postadresse dersom saken
er innkommet på papir. Er det andre som saken direkte gjelder, skal
slik underretning samtidig gis til dem.
§ 10 a første ledd skal lyde:
Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter
utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punktum,
kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre
tap for noen som i god tro har fått registrert et
dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var registrert.
§ 10 a annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Er det senere registrerte dokument en
pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en
anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for
noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen
i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon
som er registrert etter det dokument som anken
gjelder, plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen
til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken.
§ 11 skal lyde:
For ethvert dokument som er tinglyst,
gir registerføreren attest om tinglysingen og en bekreftet
utskrift av grunnboken for vedkommende registerenhet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva attestene
skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal gis.
Departementet kan gi forskrift om melding til
rettighetshaveren når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting
av et dokument på registerenheten.
§ 12 skal lyde:
Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument
bare registreres i grunnboken når det går ut
på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en
rett som har til gjenstand en fast eiendom.
§ 13 skal lyde:
Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke registreres i
grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke
av hjemmelshaveren.
Et tvangssalgsskjøte kan ikke registreres dersom hjemmelshaveren
på det tidspunkt avgjørelsen om tvangssalg ble registrert, ikke
var saksøkt under tvangssalget eller var varslet om salget etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 11-8 første ledd. Erklæring om overføring
til panthaver etter konkursloven § 117c kan bare registreres dersom
konkursskyldneren var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen
ble registrert.
Et skifteskjøte kan ikke registreres dersom
den hvis midler skiftes, mangler grunnbokshjemmel.
Når det ikke er bestemt ved lov, kan en dom ikke registreres, medmindre
den er bindende for en som har grunnbokshjemmel.
Dokumenter vedrørende rettshandler som krever samtykke
eller tingrettens tillatelse etter ekteskapsloven, kan bare registreres når
samtykke eller endelig tillatelse foreligger.
Et dokument som gjelder sameiernes felles rettigheter og
plikter i et eierseksjonssameie, kan registreres i
grunnboken hvis det er underskrevet i samsvar med eierseksjonsloven
§ 43 første ledd eller av hjemmelshaverne til alle seksjonene.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Er en leierett til en del av eiendommen registrert i grunnboken
og den grunn som leieretten omfatter, i medhold av bestemmelser
som departementet gir, behandles som en særskilt eiendom og har
eget blad i grunnboken, regnes den som har grunnbokshjemmel til
leieretten også for å ha grunnbokshjemmel som eier av bygninger
på den leiede grunn.
§ 17 første punktum skal lyde:
Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt
av offentlig myndighet, kunne registreres i grunnboken,
må underskriften være bekreftet i samsvar med forskrifter gitt av
departementet.
§ 18 første ledd skal lyde:
Dersom registerføreren blir oppmerksom på
at en innføring i grunnboken er uriktig, eller at det på annen måte
er gjort feil, skal han rette feilen. Har noen på grunn
av feilen fått uriktig opplysning, skal registerføreren
så vidt det er mulig gi ham underretning om rettelsen i rekommandert
brev eller på annen betryggende måte.
§ 18 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette forskrift om retting
av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, og om betaling
av tinglysingsgebyr for slik retting. Første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende.
§ 18 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 20 skal lyde:
Når et dokument er registrert, går det rettserverv som
dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som
ikke er registrert samtidig eller tidligere.
Rettserverv som er registrert
samtidig, er likestillet.
Utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettserverv
som er registrert samme dag. Er flere utleggsforretninger registrert samme
dag, går den eldste foran.
§ 21 første ledd skal lyde:
Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et
yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da
hans rett ble registrert, kjente eller burde kjenne
den eldre rett.
§ 21 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rettsstiftelse som skjer gjennom forbehold
ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til
§ 20 foran rettserverv som utledes fra den nye
eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument
eller registreres senest samme dag som dette.
§ 23 skal lyde:
For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå
seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som
er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest
dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord
under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes
dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være registrert senest
dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen
er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet
overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing.
For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå
seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som
er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest
dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord.
§ 24 skal lyde:
Når et dokument som ikke er registrert endelig, senere
nektes tinglyst, blir det ved anvendelsen av §§ 20 og 23 å anse
som om det ikke hadde vært registrert.
§ 25 skal lyde:
Dersom et dokument er registrert endelig i
grunnboken på uriktig måte eller ikke er registrert endelig to uker
etter at det ble registrert i grunnboken, kan
det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere
tinglyst rettserverv ved avtale. Vilkårene for dette er
a) at erververen av den senere tinglyste rett
var i god tro da dokumentet ble registrert,
b) at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville bli
voldt uforskyldt tap fordi han har stolt på grunnboken, og
c) at tapet for erververen ville være vesentlig større enn
for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre
til vesentlige forstyrrelser i senere tinglyste rettsforhold om
den tinglyste, men feilaktig registrerte rettighet
skulle gå foran.
§ 26 oppheves.
§ 27 første ledd første punktum skal lyde:
Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved
avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro
da dokumentet ble registrert, kan den innsigelse
at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende.
§ 28 tredje ledd skal lyde:
For å avbryte fristen i første ledd må den nye
tinglysingen inneholde en uttrykkelig gjentagelse av den opprinnelige rettsstiftelsen.
Som uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen regnes forhøyelse av
beløpet i et pantedokument.
§ 34 første ledd første punktum skal lyde:
I Løsøreregisteret kan registreres dokumenter som
ikke er nevnt i § 12, dog bare såframt tinglysingen ved lov er tillagt
rettsvirkning, eller tinglysing er pålagt ved lov.
§ 35 skal lyde:
Når noen lider uforskyldt tap på grunn
av tinglysingsfeil, har han rett til erstatning av staten såfremt tapet
skyldes
a) at han har stolt på en tinglysingsattest,
b) at et dokument ikke er blitt tinglyst eller er blitt tinglyst
for sent,
c) at et dokument efter § 25 må stå tilbake for et senere
tinglyst dokument,
d) at et dokument som nevnt i § 27 annet ledd er blitt tinglyst
og noen i god tro har fått registrert en rett han
har ervervet ved avtale i tillit til at det tinglyste dokument var
gyldig.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Når en frist skal regnes fra tinglysingen av et dokument,
regnes fristen fra den dagen dokumentet ble registrert.
§ 38 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan
grunnbok og Løsøreregisteret skal innrettes og føres,
og om framgangsmåten for øvrig ved tinglysing.
I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske
kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Tinglysingsmyndigheten skal føre et register (kraftledningsregistret)
for høyspente sterkstrømsledninger som er anlagt
for statens regning eller med hjemmel av en konsesjon. Departementet
kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje.
Tinglysingsloven §§ 2 og 3 og kapittel 2 gjelder tilsvarende
så langt de passer. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsene
i tinglysingsloven.
§ 3 annet ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter om hvilke oplysninger begjæringen
skal inneholde og hvilke dokumenter og attester som skal
følge med, samt nærmere regler om innretningen av kraftledningsregistret.
§ 8 oppheves.
§ 9 skal lyde:
Tinglysingsloven §§ 20-23 får tilsvarende anvendelse for
så vidt angår rettsvirkningen av registreringen.
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende
endringer:
§ 6-4 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 6-4 Registreringstidspunktet
(1) Eit rettserverv skal registrerast når krav
om registrering kjem inn. Departementet fastset i forskrift eit
klokkeslett for når eit rettserverv som ikkje er sendt inn elektronisk,
skal reknast som registrert etter lova her.
§ 6-5 annet ledd skal lyde:
(2) Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja
avgjord etter tidspunktet for registreringa.
Rettserverv som er registrerte samtidig, er likestilte.
§ 6-5 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar som
er registrerte same dagen. Er fleire utlegg registrerte
same dagen, går det eldste først.
§ 6-17 annet ledd oppheves.
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
2. For pantattest som er utstedt før lovens ikrafttredelse,
gjelder reglene i tinglysingsloven § 35 og burettslagslova § 6-17
annet ledd slik bestemmelsene lød før ikrafttredelsen av loven her.
3. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Olemic Thommessen |
president |