I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 225
annet ledd tredje punktum lyde:
Et medlem skal være registrert
eller statsautorisert revisor.
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. gjøres følgende endringer:
Ny § 4 c skal lyde:
§ 4 c. Institusjon som nevnt i § 1 skal melde
fra til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering
av virksomhet, ved senere endring av slik avtale og ved bytte av
oppdragstaker. Meldingen skal gis minst 60 dager før iverksettelsen
av avtalen, avtaleendringen eller byttet av oppdragstaker.
Finanstilsynet kan sette vilkår for utkontrakteringen
eller gi institusjonen pålegg om ikke å iverksette eller pålegg
om å avslutte oppdraget dersom tilsynet finner at utkontraktering
skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig,
vanskeliggjør tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller med institusjonens
samlede virksomhet, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller
i medhold av lov.
Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette
krav til melding etter første ledd og kan gjøre unntak fra meldeplikten.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren
skal gi melding til departementet om lån som er innvilget av en
institusjon under tilsyn, herunder filialer av utenlandske institusjoner.
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi melding
til departementet om kausjon som de stiller for lån gitt av en institusjon
under tilsyn, herunder filialer av utenlandske institusjoner. Tilsynets
tjenestemenn skal gi tilsvarende melding om lån og kausjon til direktøren for
Finanstilsynet. Styremedlemmene, varamedlemmene og tilsynets
direktører skal etter nærmere regler gitt av Kongen i forskrift,
gi opplysninger om egen handel med finansielle instrumenter og om
de kundeforhold de inngår med institusjoner som er underlagt tilsynet.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer
i eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn. Det
samme gjelder adgangen til å eie derivater og andre rettigheter
til finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn. Departementet
kan dispensere fra forbudet.
§ 7 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette forbud mot eller andre
begrensninger i adgangen for tilsynets tjenestemenn til å erverve
eller avhende obligasjoner, aksjer eller andre
egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller autorisert markedsplass,
eller derivater eller andre rettigheter til slike.
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
Ny § 2-17 a skal lyde:
§ 2-17 a. Utkontraktering mv.
En finansinstitusjon kan gi et annet foretak i
oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er
kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte
som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med
den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede virksomhet
blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres med
mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag som
en finansinstitusjon gir til en annen finansinstitusjon eller leverandør
av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring,
formidling eller salg av finansinstitusjonens finansielle tjenester.
Bruk av oppdragstaker er uten innvirkning på finansinstitusjoners
plikter og ansvar overfor kunder, offentlig myndighet og andre.
Departementet kan gi forskrift om utkontraktering,
herunder fastsette forbud mot utkontraktering til nærmere angitte
jurisdiksjoner utenfor EØS-området eller at slik utkontraktering
kun kan skje med tillatelse fra Finanstilsynet.
Ny § 5-4 skal lyde:
§ 5-4. Behandling av personopplysninger i
tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk
enhet som gir opplæring til og autoriserer ansatte i finansinstitusjoner,
foretak som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon,
og utenlandsk finansinstitusjon som skal drive eller driver virksomhet
gjennom filial her i riket, kan behandle opplysninger som nevnt
i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen
av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller
gis advarsel.
Departementet kan gi forskrift om at andre foretak
skal omfattes av reglene i første ledd.
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
skal § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum lyde:
Hvis oppdraget opphørte før utløpet av
tjenestetiden, skal selskaper av allmenn interesse, jf.
revisorloven § 5a-1, sende melding om dette til Finanstilsynet. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for
avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde
andre revisjonspliktige aksjeselskaper.
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
skal § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum lyde:
Hvis oppdraget opphørte før utløpet av
tjenestetiden skal selskaper av allmenn interesse, jf.
revisorloven § 5a-1, sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for
avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre
revisjonspliktige allmennaksjeselskaper.
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal
§ 3-3 d annet ledd annet punktum lyde:
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter
første ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige
rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som
konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende
forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 syvende ledd fjerde og nytt femte punktum
skal lyde:
Dersom et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn
interesse, jf. § 5a-1, avsluttes før utløpet av tjenestetiden,
skal den revisjonspliktige dessuten sende begrunnelse for dette
til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette
regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag
etter bestemmelsen i fjerde punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige
foretak.
§ 7-1 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum skal
lyde:
Dersom et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn
interesse, jf. § 5a-1, avsluttes før utløpet av tjenestetiden
skal revisor sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for
avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i andre punktum
også skal gjelde revisorer som reviderer andre revisjonspliktige
foretak.
§ 10-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Registeret skal være offentlig tilgjengelig i elektronisk
form, med unntak av opplysninger som nevnt i § 10-2 første
ledd nr. 4 og § 10-3 første ledd nr. 10 og eventuell kontoradresse
eller annen adresse for oppbevaring av dokumentasjon som nevnt i
§ 10-2 første ledd nr. 2.
§ 10-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
§ 10-2 første ledd nr. 5 skal lyde:
§ 10-2 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
2. om registrering i annet land, eventuelt navn
på tilsynsmyndighet og revisorregisternummer tildelt i annet land,
3. om det foretas revisjon av foretak som er revisjonspliktig
i land utenfor EØS, og
4. eventuelt foretaksnavn, adresse, nettstedsadresse og
organisasjonsnummer for enkeltpersonforetak.
§ 10-3 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. navn og revisorregisternummer på ansvarlige revisorer,
jf. § 3-7, som er ansatt eller på annen måte
tilknyttet revisjonsselskapet,
§ 10-3 annet ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan unnlate å tildele revisorregisternummer
til revisjonsselskaper som ikke utøver virksomhet som faller inn
under revisorloven.
I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer
gjøres følgende endringer:
§ 4-4 nytt annet ledd skal lyde:
En operatørs rett til sikkerhet stilt overfor
en annen operatør i forbindelse med et samvirkende system skal ikke
påvirkes av insolvensbehandling hos mottakende operatør.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
skal § 9 tredje ledd lyde:
(3) EØS-avtalen vedlegg XII
nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers av landegrensene
i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001 og
EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012) om
tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer
i euro, og om endring av forordning (EF) nr. 924/2009 gjelder som
lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XII, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig. Departementet kan gi forskrift om
at forordning (EF) nr. 924/2009 også skal gjelde for annen valuta,
samt nærmere regler om forordningenes krav til utenrettslig klagebehandling
og tvisteløsning.
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter gjøres følgende endringer:
§ 3-1 første ledd nytt annet og tredje punktum
skal lyde:
Tillatelse kan bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler
er egnet. Reglene om egnethetsvurdering ved erverv av eierandel
i § 5-2 gjelder tilsvarende.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2. Kontroll ved erverv av betydelige eierandeler
Erverv som fører til at erververen blir eier av
en betydelig eierandel i et verdipapirregister krever tillatelse
fra departementet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte
eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller
stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig
innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens
egne aksjer regnes aksjer som erverves eller eies av erververens
nærstående. Verdipapirhandelloven § 2-5 gjelder tilsvarende for
hvem som anses som nærstående. Likestilt med eie av aksjer etter
første til tredje punktum regnes erverv av rett til å bli eier av
aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne direkte
eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene i et verdipapirregister, krever tillatelse fra departementet.
Første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende.
Søknad om tillatelse etter første og annet ledd
sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte eller
indirekte får en eierandel i verdipapirregisteret som utgjør eller
overstiger 10, 20, 30 eller 50 prosent.
Tillatelse etter første og annet ledd kan bare
gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt
på:
a) erververens tidligere handlemåte,
b) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og
hensynet til forsvarlig virksomhet,
c) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger
for finansmarkedenes virkemåte, eller for verdipapirregisterets
funksjon som rettighetsregister,
d) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn,
herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i
erververens hjemland,
e) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter
og plikter for aktørene i verdipapirregisteret,
f) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen
er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse
med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger
eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke
risikoen for dette.
Søknad om tillatelse etter første og annet ledd
skal sendes Finanstilsynet med kopi til departementet.
Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer
under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding
til Finanstilsynet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om nærståendes
aksjer skal likestilles med erververens egne aksjer etter første
ledd tredje og fjerde punktum, jf. annet ledd annet punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
innholdet i søknaden som nevnt i femte ledd, regler for behandling
av søknaden, samt regler om plikt for verdipapirregister til å gi
melding om eiere av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt
for juridiske personer som har betydelige eierandeler i et verdipapirregister,
til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Erverv uten tillatelse
Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig
tillatelse etter § 5-2, kan departementet fastsette en frist for
å redusere eierandelen eller søke nødvendig tillatelse. Dersom denne
fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om
tvangssalg av omsettelige verdipapirer gjelder så langt de passer.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse.
Aksjeeieren skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt senest
to uker før salget gjennomføres.
Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted
kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå,
ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte
og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Nåværende §§ 5-4 og 5-5 oppheves.
§ 10-3 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket,
eller har aksjer uten nødvendig tillatelse etter § 5-2, kan Finanstilsynet
gi pålegg om at det ikke kan utøves stemmerett for aksjene.
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. skal § 9-3 a nytt annet
punktum lyde:
Ved avtaler om private og frivillige
forsikringer utenfor arbeidsforhold skal anvendelse av kjønn som faktor
ved beregningen ikke føre til forskjeller i forsikringstakeres premier
og ytelser.
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning
av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal § 13 annet ledd
første punktum lyde:
Regnskapet skal revideres av registrert
eller statsautorisert revisor.
I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder gjøres
følgende endringer:
§ 5 første ledd skal lyde:
(1) Departementet kan gi tillatelse som regulert marked
til foretak som oppfyller kravene i loven her. Tillatelse
kan bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Reglene
om egnethetsvurdering ved erverv av eierandel i §§ 17 og 35 gjelder
tilsvarende. Søknad om tillatelse som regulert marked skal inneholde
virksomhetsplan, opplysninger om organiseringen av foretaket som
viser at de lovbestemte krav er oppfylt, og opplysninger som er
nødvendige for å gjennomføre eierkontroll etter §§ 17 eller 35. Utkast til
regler og forretningsvilkår i henhold til § 22 tredje ledd skal
vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Eierkontroll i regulert marked som ikke er børs
(1) Erverv som fører til at erververen blir eier
av en betydelig eierandel i et regulert marked som ikke er børs,
kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt
til Finanstilsynet. Med betydelig eierandel menes direkte eller
indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig
innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens
egne aksjer regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeiere
som nevnt i § 18. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum
regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses
som reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne
direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene i et regulert marked som ikke er børs, kan bare gjennomføres
etter at melding om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet.
Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
(3) Finanstilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding
som nevnt i første og annet ledd er komplett, nekte slikt
erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre
en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(4) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens
størrelse kommer under grensene som nevnt i første eller
annet ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
(5) Departementet kan gi forskrift om innholdet
i melding som nevnt i første og annet ledd, om når denne anses som
komplett, og om den nærmere behandlingen av meldingen.
§ 35 skal lyde:
§ 35. Eierkontroll i børs
(1) Erverv som fører til at erververen blir eier
av en betydelig eierandel i en børs krever tillatelse fra departementet.
Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel
som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene,
eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse
over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens egne aksjer
regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeiere som nevnt i
§ 18. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum
regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses
som reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne
direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen
eller stemmene i en børs, krever tillatelse fra departementet. Første
ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
(3) Søknad om tillatelse etter første og annet
ledd sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte
eller indirekte får en eierandel i en børs som utgjør eller overstiger
10, 20, 30 eller 50 prosent.
(4) Tillatelse etter første og annet ledd kan
bare gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig
forvaltning av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig
legges vekt på:
a) erververens tidligere handlemåte,
b) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og
hensynet til forsvarlig virksomhet,
c) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger
for finansmarkedenes virkemåte, eller børsens evne til å betjene
det norske kapitalmarkedet,
d) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn,
herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i
erververens hjemland,
e) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter
og plikter for aktørene på vedkommende børs,
f) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen
er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse
med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger
eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke
risikoen for dette.
(5) Søknad om tillatelse etter første og annet
ledd skal sendes Finanstilsynet med kopi til departementet.
(6) Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer
under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding
til Finanstilsynet.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om innholdet i søknaden som nevnt i femte ledd, regler for behandling
av søknaden, samt regler om plikt for børs til å gi melding om eiere
av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske
personer som har betydelige eierandeler i børs, til å gi melding
om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 36 skal lyde:
§ 36. Erverv uten tillatelse
(1) Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig
tillatelse etter § 35, kan departementet fastsette en frist for
å redusere eierandelen eller søke nødvendig tillatelse. Dersom denne
fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om tvangssalg
av omsettelige verdipapirer gjelder så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven
§ 10-6, jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Aksjeeieren skal varsles
om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salget gjennomføres.
(2) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet
sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt
nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å
heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 37 oppheves.
§ 47 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket
eller har aksjer i strid med §§ 17 eller 35, kan Finanstilsynet
gi pålegg om at det ikke kan utøves stemmerett for aksjene.
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 2-4 annet ledd skal lyde:
(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig grunnlag
tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for egen regning, til
priser som personen selv fastsetter.
§ 2-6 skal lyde:
§ 2-6. Motpartsvirksomhet og sentrale motparter
(1) Med motpartsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet
som består i å tre inn som part i avtaler som
gjelder handel med eller lån av finansielle instrumenter som nevnt
i § 2-2.
(2) Med sentral motpart menes foretak som driver motpartsvirksomhet.
§ 5-5a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første
ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige
rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som
konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende
forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
§ 9-1 annet ledd skal lyde:
(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der konsesjonsmyndigheten
anser vilkårene for å yte investeringstjenester i §§ 9-8 til 9-21
oppfylt, og der organiseringen av foretaket og forholdet
til nære forbindelser er av en slik art at det kan gjennomføres
et effektivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket. Med
«nære forbindelser» menes en situasjon som definert i finanstilsynsloven
§ 3a annet ledd med tilhørende forskriftsbestemmelser.
Kapittel 9 nytt avsnitt IV skal lyde:
IV. Autorisasjonsordninger for ansatte
§ 9-28. Behandling av personopplysninger i tilknytning
til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk
enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i verdipapirforetak,
tilknyttet agent, eller filial av utenlandsk foretak som yter investeringstjenester
i Norge, kan behandle slike opplysninger som nevnt i personopplysningsloven
§ 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal
gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
§ 10-6 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 10-19 første og annet ledd skal lyde:
(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet
ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering. Foretaket
skal
1. publisere forpliktende kurser dersom handelen skjer
med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked,
eller
2. på forespørsel oppgi kurser til kunder dersom handelen
skjer med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked
som ikke er likvide.
(2) De kurser som stilles etter bestemmelsen her, skal
reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje kursen gjelder. Verdipapirforetaket
kan stille ulike kurser for ulike størrelser.
Kapittel 13 skal lyde:Kapittel 13 Sentrale motparter
§ 13-1. Vilkår for å drive virksomhet som sentral motpart
(1) Motpartsvirksomhet kan bare drives
av sentral motpart med tillatelse fra departementet.
(2) En sentral motpart skal organiseres
som allmennaksjeselskap. Departementet kan ved forskrift
eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
(3) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk
deltar i ledelsen av en sentral motpart, skal ha relevante kvalifikasjoner
og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke
ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen
eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Ved skifte
av styremedlemmer eller daglig leder gjelder meldeplikten etter
§ 9-9 tredje ledd tilsvarende.
(4) Eier av en betydelig eierandel i en sentral
motpart skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket. § 9-10 kommer til anvendelse ved endringer
i aksjeeierstrukturen.
(5) En sentral motpart skal ha en risikokomité.
Risikokomiteen skal følge opp risikostyringen i foretaket, og rapportere
til styret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om risikokomiteens
sammensetning og oppgaver.
(6) Departementet kan gi utenlandsk sentral motpart som
er gitt tillatelse til å drive motpartsvirksomhet og
er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å drive motpartsvirksomhet
i Norge.Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak
fra bestemmelsene i denne lov for utenlandsk sentral motpart.
§ 13-2. Soliditet og likviditet
(1) En sentral motpart skal påse at den til enhver tid
har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet
til å oppfylle sine forpliktelser.
(2) En sentral motpart skal ha en ansvarlig
kapital på minst et beløp tilsvarende 7,5 millioner euro. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om hva
som skal anses som ansvarlig kapital.
(3) En sentral motpart skal løpende beregne og kreve tilstrekkelig
sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler foretaket trer inn i som
part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av.
(4) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
stille nærmere krav til sentrale motparters sikkerheter, finansielle
ressurser og likviditet. Departementet kan ved forskrift videre
gi regler om tilsynsmyndighetenes kontroll med og godkjenning av modeller
som sentrale motparter benytter for å oppfylle bestemmelsens første
til tredje ledd.
§ 13-3. Sentral motparts virksomhet
(1) En sentral motpart skal ha betryggende systemer
for håndtering av risiko knyttet til virksomheten.
(2) En sentral motpart skal ha klare,
ikke-diskriminerende og objektive regler for deltakelse i motpartsordningen.
(3) En sentral motpart kan bare drive
virksomhet som har naturlig sammenheng med motpartsvirksomheten. Finanstilsynet
kan pålegge en sentral motpart å holde tilknyttet
virksomhet adskilt fra motpartsvirksomheten.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om at en sentral motpart, uten hinder av annen lovgivning,
som ledd i motpartsvirksomhet, kan stille garanti istedenfor å tre
inn som part. Departementet kan i forskrift videre gi nærmere regler
om organiseringen av en sentral motparts virksomhet, herunder krav
til behandling av deltaker- og kundemidler, samt om at bestemmelser
i konkurs- og dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker-
og kundemidler.
§ 13-4. Taushets- og opplysningsplikt
(1) Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende
innflytelse i en sentral motpart har taushetsplikt
om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige
eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt
i lov eller forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder
for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse
i en sentral motpart utleverer opplysninger til
regulert marked som er nødvendige for at regulert marked skal kunne
oppfylle sine plikter etter lov om regulerte markeder § 27.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra
taushetsplikten etter første og annet ledd, og kan gi nærmere regler
om plikt til utlevering av opplysninger, herunder om formål utleverte
opplysninger kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning
det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen. Departementet
kan i forskrift også gi regler om sentral motparts plikt til å offentliggjøre
opplysninger om virksomheten.
§ 13-5. Deltakelse i motpartsordning
(1) Deltakelse i motpartsordning på
vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak, kredittinstitusjon
eller andre foretak som driver virksomhet som omfattes av § 2-1. Med
motpartsordning menes ordninger for direkte adgang, gjennom medlemskap, deltakelse
eller på annen måte, til tjenester som sentrale motparter tilbyr
som ledd i sin motpartsvirksomhet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om norske verdipapirforetak og regulerte markeders adgang til utenlandske motpartsordninger.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om vilkår for deltakelse i motpartsordning, herunder om deltakeres
behandling av kundemidler, samt om at bestemmelser i konkurs- og
dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker- og kundemidler.
§ 13-6. Utfyllende regler
Departementet kan i forskrift stille ytterligere krav
til motpartsvirksomhet og fastsette regler om tilbakekall av tillatelse
til å drive virksomhet som sentral motpart når det finnes nødvendig
av hensyn til at motpartsvirksomhet skal skje på en sikker, ordnet
og effektiv måte.
§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3. Sikkerhet stilt overfor sentral motpart
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14-1, som er stilt
overfor en sentral motpart i samsvar med de regler
som gjelder for den sentrale motparten, kan ikke omstøtes
etter dekningsloven § 5-7.
§ 15-1 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Tilsyn med verdipapirforetaks og sentrale motparters virksomhet,
samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av
Finanstilsynet.
§ 15-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sentral motpart skal i tillegg straks varsle Finanstilsynet
dersom det skjer andre vesentlige endringer av betydning for tillatelsen.
§ 15-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for
Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende
om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg
til overtredelse av bestemmelser i kapittel 3,4, eller 5 i loven her,
dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro
på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig
stor skade.
§ 15-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse
eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring
som fastsatt i § 13-1 tredje ledd, § 9-8 annet ledd og § 9-9.
§ 15-7 fjerde ledd skal lyde:
(4) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket,
eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Finanstilsynet etter
§ 9-10 annet eller tredje ledd, eller etter § 13-1 fjerde
ledd, eller erverver aksjer i strid med Finanstilsynets
vedtak etter § 9-10 fjerde ledd eller § 13-1 fjerde ledd,
kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til
aksjene ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter framgangsmåten
i lov om regulerte markeder § 35 fjerde ledd.
§ 17-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer §§ 3-4, 3-5, 3-7, 3-11, 3-14, 7-2, 7-3,
7-7, 7-10, 8-1 til 8-7, 9-1, 9-6, 9-11 første ledd nr. 7, § 10-2
til 10-9, 10-17, 10-18, 13-1 første ledd, 13-4,
15-2, 15-3 eller 17-5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
§ 17-4 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 15-6 tredje ledd gjelder tilsvarende
for regulert marked.
I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader
skal § 8 første ledd fjerde punktum lyde:
Revisor skal være registrert
eller statsautorisert.
I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering skal § 33 lyde:
§ 33. Personer eller foretak med tilknytning
til land eller områder som ikke har gjennomført
tilfredsstillende tiltak
Departementet kan i forskrift fastsette særskilte regler
om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak
som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført
tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven
§§ 317 og 147 b eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven
147 d. Departementet kan videre i forskrift fastsette særskilte
regler om forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges
adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner
med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land
eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
mot handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 317, 147 b eller
mot finansiering som beskrevet i straffeloven 147 d.
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om
statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon
i privat sektor skal § 18 annet ledd første punktum lyde:
Det felles organet skal ha registrert eller statsautorisert
revisor og aktuar.
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond
skal ny § 1-6 lyde:
§ 1-6. Behandling av personopplysninger i
tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk
enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i et
forvaltningsselskap, tilknyttet agent, eller utenlandsk forvaltningsselskap
som nevnt i §§ 3-3 første ledd eller 3-4 første ledd, kan behandle
slike opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8
bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon,
fratas autorisasjon eller gis advarsel.
1. Lovens del I til X og del XII til
XVIII gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft
de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Lovens del XI gjelder fra 1. januar 2015. Endringen gjelder
for avtaler som inngås etter ikrafttredelsen. Flytting av en kontrakt
etter forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11, med unntak av spare-
og pensjonsavtaler med garanterte ytelser og overskuddsdeling, regnes
som inngåelse av ny avtale etter bestemmelsen her.
3. Departementet kan fastsette overgangsregler.
Olemic Thommessen |
president |