I Stortingets møte 9. juni 2015 ble det gjort
slikt
1. I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler
skal § 2 første ledd lyde:
Loven gjelder ikke befordring av døde,
befordring av flyttegods eller befordring som omfattes av postloven.
2. I følgende bestemmelser skal uttrykkene «postoperatør»
og «postoperatøren» erstattes av uttrykkene «tilbyder av posttjenester»
og «tilbyderen av posttjenester»:
a) lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstolene §§ 146 og 163 a
b) lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler § 45 femte ledd
c) lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker § 42 femte ledd
d) lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 16
e) lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
§ 27 første ledd
f) lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
§ 30
g) lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 73 første ledd
h) lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
§ 118 første ledd og § 211 første ledd
i) lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 10-2 første ledd
j) lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 21-4 første
ledd
k) lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile
tvister § 22-3 nr. 1.
3. I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 10 skal lyde:
§ 12 annet ledd nr. 2 skal lyde:
§ 1 Formål
Lovens formål er å legge til rette for at brukere over
hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester,
og et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester til overkommelig
pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser.
§ 2 Saklig virkeområde
Loven gjelder regelmessig formidling av registrerte og
uregistrerte postsendinger mot vederlag, herunder leveringspliktig
tjeneste. Virksomhet knyttet til slik formidling, herunder tilhørende
infrastruktur, tjenester og utstyr, omfattes. Loven gjelder også
formidling av postsendinger til og fra utlandet. Formidling av uadresserte
postsendinger og egne postsendinger omfattes ikke.
Kongen kan ved forskrift og enkeltvedtak i tvilstilfeller
avgjøre hva som faller inn under lovens virkeområde, og kan gjøre
unntak fra lovens saklige virkeområde.
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder for norsk landterritorium, herunder Svalbard.
Loven gjelder ikke for Jan Mayen eller bilandene. Kongen kan fastsette
unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster
Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn av de
stedlige forhold.
§ 4 Definisjoner
I loven menes med:
1. posttjeneste: tilbud til allmennheten
om regelmessig innsamling, sortering, transport og utdeling av postsending
mot vederlag
2. postnett: den samlede organisasjon,
arbeidskraft, infrastruktur og produksjonsutstyr som er nødvendig
for å formidle postsending
3. postsending: brevpost inntil 2 kg,
aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg som
er påført mottakerens navn og adresse eller annen entydig identifikasjon,
herunder som er adressert i henhold til liste
4. uregistrert postsending: postsending
som det ikke gis kvittering for ved inn- og utlevering
5. registrert postsending: postsending
som det gis kvittering for ved innlevering og som utleveres mot
kvittering
6. rekommandert postsending: postsending
som det gis kvittering for ved innlevering og som mottaker får utlevert
mot fremvisning av gyldig legitimasjon eller annen entydig identifikasjon
og signatur
7. tilbyder: enhver som tilbyr posttjeneste
8. bruker: fysisk eller juridisk person
som benytter posttjeneste, enten som avsender eller som mottaker.
§ 5 Myndighet etter loven
Myndighet etter loven er Kongen, departementet og Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet. Kongen fastsetter funksjonsfordelingen
innen myndigheten, og kan bestemme at andre offentlige myndigheter
og private rettsubjekter skal ha myndighet på begrensede områder
etter loven.
§ 6 Valg av leveringspliktig tilbyder
Myndigheten kan inngå avtale med eller gjennom enkeltvedtak
utpeke en eller flere tilbydere med ansvar for å tilby leveringspliktige
posttjenester etter § 7. Avtalen skal være tidsbegrenset og kan
ikke overdras uten etter tillatelse fra myndigheten.
Valg av leveringspliktig tilbyder skal skje gjennom en
åpen, objektiv og ikke-diskriminerende prosess.
Avtalevilkår kan endres ensidig av myndigheten dersom viktige
samfunnsforhold eller Norges internasjonale forpliktelser tilsier
det, eller når det følger av avtalen.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om utvelgelse
av leveringspliktig tilbyder.
§ 7 Leveringspliktige posttjenester
Tilbyder med leveringsplikt skal sikre et landsdekkende
tilbud av følgende leveringspliktige posttjenester:
1. formidling av brevpost inntil 2 kg, aviser og
blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg,
2. én innsamling av postsendinger minst fem dager i uken,
3. én utlevering av postsendinger minst fem dager i uken
til enhver juridisk eller fysisk persons forretningssted eller faste
helårlige bosted,
4. formidling av rekommandert postsending og verdipostsending,
begge inntil 2 kg,
5. innenlands formidling av postsendinger til og fra utlandet
og
6. vederlagsfri formidling av nærmere fastsatte posttjenester
til blinde, svaksynte, krigsfanger og sivilt internerte.
Myndigheten kan gi forskrift om utlevering av aviser i
abonnement seks dager i uken til mottakere som ikke har annen avisdistribusjon.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om omfanget av og
krav til de leveringspliktige tjenestene. Myndigheten kan også gi
forskrift og fatte enkeltvedtak om geografisk dekningsområde, service
og kvalitet, innsamlingsordning og antall og plassering av ekspedisjonssteder.
§ 8 Unntak fra leveringsplikt
Leveringsplikten etter § 7 gjelder bare når mottakeren
har kjent adresse med tilstrekkelig merket utleveringspostkasse,
postboks eller annen avtalt ordning for mottak av postsendinger,
og postsendingen er korrekt adressert til mottakeren.
Leveringsplikten etter § 7 første ledd nr. 2 til 4 gjelder
ikke på høytids- og helligdager, og den opphører midlertidig ved
ekstraordinære omstendigheter som hindrer normal postgang eller
gjør den urimelig kostnadskrevende.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om unntak
fra leveringsplikt, herunder unntak for ekstraordinære omstendigheter
eller særlige geografiske forhold.
§ 9 Finansiering av leveringspliktig tjeneste
Myndigheten skal etter anmodning fra en tilbyder som er
utpekt gjennom enkeltvedtak etter § 6, dekke nettokostnadene ved
offentlige midler dersom tilbyderen påføres en urimelig økonomisk
byrde ved å tilby leveringspliktig posttjeneste. Tilbyderen må sammen med
kravet om kostnadsdekning legge frem en beregning over nettokostnadene
for de leveringspliktige tjenestene.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om beregning
av kostnader ved å tilby leveringspliktig posttjeneste.
§ 10 Leveringsvilkår og kostnadsorientering
Tilbyder med leveringsplikt skal tilby leveringspliktig
posttjeneste til åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår
og til kostnadsorientert og overkommelig pris.
Myndigheten kan fatte enkeltvedtak om leveringspliktig
tilbyders plikt til å tilby leveringspliktig posttjeneste på åpne,
objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Myndigheten kan gi forskrift
og fatte enkeltvedtak om valg av kostnadsorienteringsmetode for
utpekt leveringspliktig tilbyder etter § 6.
§ 11 Produktregnskap og regnskapsmessig skille
Tilbyder med leveringsplikt skal føre et produktregnskap
for regulatoriske formål som viser resultat og balanse for hver
av de leveringspliktige tjenestene. Det skal være regnskapsmessig
skille mellom leveringspliktige tjenester og annen virksomhet.
Bekreftelse på at regnskapet er i samsvar med første ledd,
skal utarbeides av ekstern revisor og offentliggjøres årlig.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om produktregnskap
og regnskapsmessig skille, herunder krav til rapportering og offentliggjøring.
§ 12 Formidling av forhåndsstemmer ved valg
Myndigheten kan inngå avtale med tilbyder eller pålegge
tilbyder med leveringsplikt å sikre innsamling og utlevering av
forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-,
fylkestings- og kommunestyrevalg.
Merkostnader ved avtale eller pålegg etter første ledd
skal dekkes av myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om
formidling av forhåndsstemmer ved valg etter første ledd.
§ 13 Enhetsporto
Tilbyder med leveringsplikt skal tilby geografisk enhetsporto
for enkeltsendinger av leveringspliktig brevpost inntil 50 gram.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om enhetsporto,
herunder fastsettelse av enhetsporto, når leveringspliktig tilbyder
er utpekt etter § 6.
§ 14 Verdenspostkonvensjonen
Myndigheten kan stille krav om at tilbyder med leveringsplikt
skal oppfylle de plikter som følger av Verdenspostkonvensjonen og
tilhørende regelverk. Verdenspostkonvensjonen er regelverket utformet
av FN-organisasjonen Verdenspostforeningen (UPU) og som regulerer
internasjonal postdistribusjon.
Myndigheten kan gi tillatelse til at andre enn tilbyder
med leveringsplikt skal kunne utveksle postsending over landegrenser
etter reglene i Verdenspostkonvensjonen.
Myndigheten skal notifisere Verdenspostforeningen om hvilke
tilbydere av posttjenester som ivaretar norske forpliktelser etter
Verdenspostkonvensjonen etter første ledd. Myndigheten skal også
notifisere tilbydere med tillatelse etter annet ledd til Verdenspostforeningen.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om internasjonale
forpliktelser vedtatt av Verdenspostforeningen. Myndigheten kan
gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tildeling og vilkår for tillatelse
etter annet ledd.
§ 15 Unntak fra formidlingsplikt for postsending
fra utlandet
Tilbyder med leveringsplikt har ikke plikt til å videreformidle
postsending fra utlandet i Norge når en avsender som er bosatt eller
hjemmehørende i Norge eller i et tredjeland, sender et så stort
antall postsendinger fra utlandet at det foreligger en klar økonomisk gevinst.
Tilbyder med leveringsplikt som mottar postsending fra
utenlandsk tilbyder som er notifisert Verdenspostforeningen i henhold
til Verdenspostkonvensjonen artikkel 2, har rett til å få dekket
kostnader som er påløpt i forbindelse med mottak og videreformidling av
internasjonale postsendinger etter første ledd. Retten til kostnadsdekning
gjelder både for postsending formidlet fysisk til utlandet og for
postsending produsert i utlandet. Kravet rettes mot avsenderen eller,
dersom denne ikke betaler, mot tilbyder i utlandet.
Tilbyder med leveringsplikt skal informere myndigheten
om formidlingsnekt etter første ledd og krav om betaling etter annet
ledd så snart postsendingen er mottatt. Myndigheten kan innen tre
uker etter at informasjonen ble mottatt, pålegge leveringspliktig
tilbyder å formidle postsending uten betaling etter første ledd
når vilkårene etter første eller annet ledd ikke er oppfylt.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om formidlingspliktig
postsending fra utlandet når Verdenspostforeningens regelverk gir
grunnlag for det.
§ 16 Befordringsplikt
Myndigheten kan pålegge rutetransportselskap å ta med leveringspliktige
postsendinger mot vederlag for tilbyder med leveringsplikt.
Vederlaget skal være kostnadsorientert. Myndigheten kan
vedta at pålegget skal tre i kraft før endelig vederlag er fastsatt.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om rutetransportselskapenes
plikt til å befordre postsendinger. Myndigheten kan i tvilstilfeller
ved enkeltvedtak avgjøre hva som er å anse som et rutetransportselskap
etter første ledd. Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak
om kostnadsberegning etter annet ledd.
§ 17 Sikkerhet og beredskap
Tilbyder med leveringsplikt skal tilby posttjeneste med
forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyderen
skal opprettholde nødvendig beredskap og viktige samfunnsaktører
skal prioriteres ved behov.
Myndigheten kan gi forskrift, fatte enkeltvedtak og inngå
avtale om sikkerhet og beredskap.
§ 18 Frimerker
Det kreves tillatelse fra myndigheten for å utgi frimerker
eller andre frankeringsmidler påført «Norge» eller «Noreg». Slik
tillatelse kan bare gis til leveringspliktig tilbyder.
Frimerker skal ikke utformes slik at de fremstår som støtende
for personer eller stater, eller være av politisk karakter. Det
kan utgis frimerker som markerer viktige politiske personer eller
organisasjoner.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om frimerker
og andre frankeringsmidler.
§ 19 Utleveringspostkasse
Eier eller bruksberettiget av fast, helårig bolig eller
næringseiendom skal oppstille utleveringspostkasse eller tilsvarende
for mottak av postsendinger til eiendommens postmottakere. Leveringspliktig
tilbyder kan anmode eier av utleveringspostkasse om å flytte utleveringspostkassen
til egnet sted.
Dersom det settes opp utleveringspostkasser for fritidseiendom
eller sesongbasert bosetting, skal disse plasseres ved nærmeste
ordinære stopp i postruten, når ikke annet er avtalt.
Myndigheten kan gi forskrift om plassering av utleveringspostkasse,
herunder om avstandskrav for plassering av utleveringspostkasse,
ulike avstandskrav for tettbygd og spredtbygd strøk og særlige regler for
levering til bevegelseshemmede. Myndigheten kan gi forskrift om
unntak fra slike avstandskrav, herunder antallet faste, helårlige
boliger eller næringseiendommer som kan omfattes av unntaket. Myndigheten
kan gi forskrift om krav til merking av utleveringspostkasse.
§ 20 Registrering
Tilbyderen plikter å registrere seg hos myndigheten senest
samtidig med at posttjeneste tilbys.
Myndigheten kan gi forskrift om registreringsplikten, herunder
om registreringsmåte, registreringens innhold og om unntak fra registreringsplikt. Myndigheten
kan om nødvendig gi forskrift med krav om forhåndsgodkjenning av
tilbydere.
§ 21 Krav til kvalitet, måling og rapportering
Myndigheten kan gi forskrift om krav til tjenestekvalitet,
måling av tjenestekvalitet og offentliggjøring av målt kvalitet
for posttjeneste.
Myndigheten kan gi forskrift om krav til årlig rapportering
fra tilbydere.
§ 22 Leveringsvilkår og offentliggjøring
Tilbyderen skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår.
Myndigheten kan gi forskrift om leveringsvilkår og offentliggjøring,
herunder spesifisere hvilke posttjenester plikten skal gjelde for,
krav til hva det skal informeres om, og på hvilken måte. Myndigheten
kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak som gjør unntak fra plikten
i første ledd.
§ 23 Håndtering og oppbevaring
Tilbyderen skal håndtere og oppbevare postsending forsvarlig
for å unngå tap av og skade på postsendingen.
Tilbyderen skal gjennomføre nødvendige og forholdsmessige
tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til postsendinger.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om håndtering
av postsending.
§ 24 Merkeplikt
Myndigheten kan gi forskrift om at postsendinger skal merkes
med tilbyderens firmanavn, om vilkår for slik merking og om unntak
fra plikten.
§ 25 Avsenders råderett
En avsender har råderett over postsending til den er utlevert
til mottakeren.
Myndigheten kan gi forskrift om avsenderens råderett, herunder
om kostnadsdekning for bruk av råderetten.
§ 26 Utlevering og retur av feiladressert postsending
Tilbyderen skal søke å utlevere feiladressert post til
adressaten. Dersom postsendingen ikke kan formidles til adressaten,
skal den returneres til avsenderen.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om utlevering
og retur av feiladressert postsending.
§ 27 Ikke-leverbar postsending
Tilbyderen skal sikre forsvarlig behandling av ikke-leverbar
postsending. Med ikke-leverbar postsending menes postsending som
grunnet feilaktig eller mangelfull adressering ikke kan formidles
til verken mottakeren eller avsenderen.
Myndigheten kan inngå avtale med eller pålegge én tilbyder
å ha godkjent system for forsvarlig behandling av ikke-leverbar
postsending.
Myndigheten skal godkjenne system for forsvarlig behandling
av ikke-leverbar postsending som oppfyller alle krav oppstilt i
eller i medhold av loven.
En tilbyder med godkjent system kan åpne ikke-leverbar
postsending for å identifisere avsenderen eller mottakeren. Tilbydere
som ikke selv har godkjent system, skal overlate ikke-leverbar postsending
til en tilbyder med slikt system.
En tilbyder med godkjent system plikter å tilby åpning
av ikke-leverbar postsending som en tjeneste på kommersielle vilkår.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om behandling
av ikke-leverbar postsending og om tilbyderes rett til å selge,
gi bort eller destruere slike postsendinger.
§ 28 Erstatning for tap, skade og forsinkelse
Tilbyderen skal betale erstatning for registrert postsending
som skades eller går tapt i tiden fra innlevering til utlevering.
Tilbyderen skal betale erstatning for registrert postsending som
er forsinket, når det er betalt et særlig vederlag for at postsendingen
skal komme raskt frem, eller for at den skal komme frem til særskilt
avtalt leveringstidspunkt eller leveringsperiode. Erstatningsansvaret
begrenses etter § 29.
Tilbyderen skal offentliggjøre erstatningsvilkår for tap,
skade og forsinkelse.
Tilbyderen kan fastsette leveringsvilkår om rett til erstatning
utover det som følger av denne bestemmelsen.
Krav om erstatning foreldes etter ett år, regnet fra dagen
etter at postsendingen er innlevert til tilbyderen.
Myndigheten kan ved forskrift fastsette krav til hvilke
vilkår som kan fastsettes for tilbyderens ansvar for tap, skade
og forsinkelse, herunder om offentliggjøring av vilkårene.
§ 29 Ansvarsbegrensning
Tilbyderen er ikke erstatningspliktig for tap, skade eller
forsinkelse etter § 28 som skyldes:
1. feil eller forsømmelse fra den skadelidtes side
2. postsendingens beskaffenhet
3. mangelfull emballering eller
4. forhold og følger som tilbyder ikke kunne unngå eller
avverge.
Skyldes tap, skade eller forsinkelse en tredjepart som
tilbyderen benytter for helt eller delvis å formidle postsending,
er tilbyderen bare ansvarsfri om også tredjeparten vil være ansvarsfri
etter første ledd.
Tilbyderen er ikke ansvarlig for følgeskader.
Ansvarsbegrensningen i første til tredje ledd gjelder ikke
dersom annet er avtalt.
Myndigheten kan gi forskrift om ansvarsbegrensning.
§ 30 Taushetsplikt
Tilbyderen og enhver som utfører arbeid eller tjeneste
for tilbyderen, plikter å bevare taushet om informasjon som vedkommende
gjennom sin virksomhet får kjennskap til. Taushetsplikten gjelder
også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Taushetsplikten
gjelder informasjon om:
1. avsender og mottakers bruk av posttjeneste,
2. avsender og mottakers forretningsmessige eller personlige
forhold og
3. innhold i postsending.
Informasjonen kan ikke, utover lovlige behandlingsformål,
nyttes i egen virksomhet.
Tilbyderen plikter å gjennomføre tiltak for å hindre at
uvedkommende får kjennskap til informasjonen.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at informasjon etter
første ledd nr. 1 og 2 gis til annen myndighet i medhold av lov
eller etter fullmakt gitt i medhold av lov. Taushetsplikten er heller
ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder
narkotika, eksplosiver, utgangsstoffer for eksplosiver eller radioaktivt
materiale uten å åpne den. De som foretar slike undersøkelser, har
taushetsplikt etter første ledd når det gjelder forhold som ikke
angår oppdraget.
Adresseinformasjon, jf. § 37, som er gradert etter beskyttelsesinstruksen,
er underlagt taushetsplikt. Adresseinformasjon som er gradert «strengt
fortrolig», skal ikke utleveres til andre enn Folkeregisteret og
skal ikke utleveres etter tredje ledd.
Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven §§ 209
og 210.
Myndigheten kan gi forskrift om taushetsplikt og om unntak
fra taushetsplikt.
§ 31 Politiattest
Tilbyderen skal kreve fremleggelse av ordinær politiattest,
jf. politiregisterloven § 40, ved tilbud om stilling som medfører
behandling av postsendinger. For ansettelse i særlig betrodde stillinger
kan det kreves uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven
§ 41.
Politiattest etter første ledd skal vise om vedkommende
er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffelovens
bestemmelser om vinningskriminalitet, narkotikakriminalitet, organisert
kriminalitet, terrorhandlinger eller deltakelse i voldelige sammenslutninger
med et politisk formål.
Myndigheten kan gi forskrift om bruk av politiattest, herunder
om hvilke lovbrudd attesten skal vise.
§ 32 Sikkerhet i postnettet
Tilbyderen skal undersøke, og om nødvendig selv eller ved
hjelp av kompetent personell, åpne en postsending når det er mistanke
om at postsendingen i seg selv er farlig å sende, eller det er mistanke
om at den ikke er forsvarlig innpakket og av den grunn antas å kunne
skade postnettet eller andre postsendinger.
Tilbyderen kan avbryte formidling av postsending som er
omfattet av første ledd. Tilbyderen skal gi avsenderen melding hvis
postsendingen har vært åpnet eller formidlingen avbrytes dersom
avsenderens navn og adresse er kjent. Dersom avsenderens navn og adresse
ikke er kjent, skal mottakeren varsles om at postsendingen har vært
åpnet, eller at formidlingen er avbrutt.
Tilbyderen kan destruere postsending som er farlig å sende,
jf. første ledd. Tilbyderen skal før destruering om mulig informere
avsenderen om dette.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om sikkerhet
i postnettet, herunder om hvilke postsendinger som faller inn under
første ledd.
§ 33 Tilbyderens tilgang til utleveringspostkasse
Tilgang til utleveringspostkasse som ikke er tilgjengelig
for allmennheten, skal avtales med postkasseeieren. Når avtale ikke
kommer i stand, kan myndigheten gi leveringspliktig tilbyder tillatelse
til å kreve tilgang til slik utleveringspostkasse. I særlige tilfeller
kan myndigheten også gi andre tilbydere tillatelse til å kreve tilgang.
Myndigheten kan sette vilkår for å gi tillatelse.
Eier av postboksanlegg skal gi tilbyderen tilgang til å
få distribuert postsendinger i postboksanlegg.
Tilbyderen skal dekke kostnader ved tilgang etter første
og annet ledd.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang
til utleveringspostkasse og postboksanlegg.
§ 34 Videreformidling av postsending
Leveringspliktig tilbyder skal imøtekomme enhver rimelig
anmodning fra en annen tilbyder om videreformidling av postsendinger.
Med videreformidling menes formidling av postsendinger til adressat
på vegne av en annen tilbyder. Videreformidling skal tilbys andre
tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om omfanget
av plikten til å tilby videreformidling.
§ 35 Offentlig postnummersystem
Postnummersystemet forvaltes som en offentlig fellesressurs
av myndigheten. I forvaltningen skal det tas hensyn til ressursbegrensninger,
legges vekt på effektiv bruk av ressursen og konsekvenser for berørte tilbydere
og brukere.
Større endringer i det offentlige postnummersystem skal
høres hos registrerte tilbydere av posttjeneste, berørte kommuner,
Statens kartverk og berørte offentlige myndigheter og andre særlig
berørte. Endringer i postnummersystemet skal offentliggjøres på
en hensiktsmessig måte.
Endring etter annet ledd kan tidligst gjennomføres seks
måneder etter at enkeltvedtak om endring er fattet, med mindre noe
annet besluttes av myndigheten.
Myndigheten er ikke erstatningsansvarlig ved tildeling,
omdisponering og andre endringer av postnummer.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om forvaltning
og drift av det offentlige postnummersystemet.
§ 36 Tildeling av postnummer
Myndigheten forvalter det offentlige postnummersystemet,
jf. § 35, og skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra en tilbyder
om tildeling av postnummer. Ved vurdering av om anmodningen er rimelig,
skal det legges vekt på ressursbegrensninger, effektiv bruk av ressursen,
tilbyderens behov og konsekvenser for berørte postmottakere. Postnummer skal
ved enkeltvedtak så langt mulig tildeles tilbydere på åpne, objektive
og ikke-diskriminerende vilkår.
En bruker kan anmode om endring av eget postnummer. Avgjørelser
som avviser brukers anmodning, regnes ikke som enkeltvedtak etter
forvaltningsloven § 2.
Myndigheten kan gi forskrift om tildeling av postnummer.
§ 37 Adresseregister og reservasjon mot utlevering av
adresseopplysninger
Tilbyder med leveringsplikt skal etablere og drifte et
adresseregister. Leveringspliktig tilbyder skal motta melding om
flytting og andre adresseopplysninger og sikre løpende oppdateringer
av adresseregisteret.
Tilbyder med leveringsplikt skal tilby tilgang til adresseendringer
for registrerte tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende
vilkår og til kostnadsorientert pris.
Det skal tilbys en gratis reservasjonsordning mot utlevering
av adresseopplysninger til allmennheten. Adresseopplysninger som
er omfattet av reservasjon, kan bare utleveres til registrert tilbyder
etter § 20, Folkeregisteret og annen offentlig myndighet.
Adresseopplysninger som i Folkeregisteret er gradert med
hjemmel i beskyttelsesinstruksen skal underlegges særskilt tilgangsbegrensning,
jf. § 30. Adresseopplysninger gradert «strengt fortrolig» skal ikke
utleveres til andre enn Folkeregisteret.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om forvaltning
av adresseregister og oppdatering av adresseopplysninger.
§ 38 Megling i tvister mellom tilbydere
I tvister mellom tilbydere om rettigheter og plikter fastsatt
i eller i medhold av denne loven, kan myndigheten etter skriftlig
anmodning fra en part megle for å oppnå enighet mellom partene.
Begge parter må samtykke til megling. Myndigheten skal avvise meglingsanmodningen
dersom vilkårene for megling ikke er til stede, eller dersom myndigheten
etter en helhetsvurdering finner at saken ikke egner seg for megling.
Meglingen skal avsluttes senest fire måneder etter mottatt meglingsanmodning.
Myndigheten kan fastsette tidsfrister og andre vilkår knyttet
til meglingen. Myndigheten kan på ethvert tidspunkt avbryte meglingen.
§ 39 Tilbyders klageordning
Tilbyderen skal ha en klageordning for egne brukere.
Klageordningen skal være gratis, enkel å bruke og sikre
at klager behandles rettferdig og raskt. Avgjørelser i klagesaker
skal begrunnes.
Tilbyderen skal opplyse brukere om klageordningen og om
klageadgang til brukerklagenemnd etter § 40.
Myndigheten kan gi forskrift om omfang, innhold, rapportering
og organisering av klageordning etter første ledd.
§ 40 Brukerklagenemnd for posttjenester
Brukerklagenemnda for posttjenester skal behandle klager
på posttjenester i forbrukerforhold. Både forbrukere og små bedrifter
omfattes av klageordningen.
Klageadgangen er subsidiær, og klageren må først rette
klagen til tilbyderen etter § 39. Klageren kan likevel bringe tvisten
direkte inn for Brukerklagenemnda når:
1. tilbyderen ikke skriftlig har orientert klageren
om forventet behandlingstid innen tre uker etter at tilbyderen mottok
klagen, eller
2. tilbyderen ikke har gitt endelig svar på klagen innen
rimelig tid.
Brukerklagenemndas avgjørelser skal ikke være rettslig
bindende. Brukerklagenemnda skal sikre en rettferdig, rimelig og
hurtig behandling av tvister etter første ledd. Forvaltningslovens
bestemmelser kommer ikke til anvendelse for Brukerklagenemnda.
En tilbyder som omfattes av klageordningen, plikter å la
Brukerklagenemnda behandle tvister mellom tilbyderen og en klager.
Brukerklagenemndas virksomhet skal finansieres av tilbyderen.
Myndigheten kan gi forskrift eller enkeltvedtak om etableringen
av Brukerklagenemnda, herunder om nemndas oppnevning, sammensetning,
organisering og rapportering, og om nemndsmedlemmenes plikter. Myndigheten
kan i forskrift eller enkeltvedtak avgrense Brukerklagenemndas kompetanse,
fastsette regler for saksbehandling og finansiering, og kan i særlige tilfeller
unnta tilbydere fra ordningen.
§ 41 Klage til myndigheten
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal behandle klager
1. fra brukere i tvister om posttjeneste som ikke
faller inn under Brukerklagenemndas kompetanse etter § 40,
2. i tvister mellom tilbydere av posttjeneste og
3. i tvister mellom eier av utleveringspostkasser eller
postboksanlegg etter § 33 og tilbyder av posttjeneste.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak fattet av
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med hjemmel i eller i medhold av
denne lov. Klager fremsettes overfor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, jf.
forvaltningsloven § 32.
Kongen kan gi forskrift om hvem som er klageinstans i klagesaker
av konkurransemessig karakter, jf. § 5.
§ 42 Tilsyn
Myndigheten skal føre tilsyn med at krav fastsatt i eller
i medhold av loven er oppfylt. Myndigheten kan nytte bistand fra
andre ved utførelsen av tilsynet og kan ta stikkprøver, foreta målinger
og annen kontroll uten forhåndsvarsel.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilsyn.
§ 43 Medvirkning ved tilsyn
Tilbyderen har plikt til å sørge for at myndigheten har
uhindret adgang til virksomheten og til lokaler med utstyr knyttet
til formidling av postsendinger. Nødvendig dokumentasjon skal gjøres
tilgjengelig for myndigheten. Tilbyderen, dennes representant eller den
som utfører oppdrag på vegne av tilbyderen, kan pålegges å være
til stede under tilsynet.
§ 44 Opplysningsplikt
Myndigheten kan kreve opplysninger fra tilbyderen som er
nødvendige for gjennomføring av loven, vedtak gitt i medhold av
loven, eller forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster
som Norge har sluttet seg til.
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig
innen en fastsatt frist.
Taushetsplikt som følger av § 30, annen lovgivning, pålegg
eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om opplysningsplikten.
§ 45 Internasjonal utveksling av taushetsbelagt informasjon
Myndigheten kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt
gi relevant informasjon om markedet for posttjenester til internasjonale
organisasjoner for å oppfylle Norges internasjonale avtaleforpliktelser.
Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal myndigheten
stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med
samtykke fra myndigheten, og bare for det formålet som samtykket
omfatter.
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om utveksling
av taushetsbelagt informasjon mellom myndigheten og annen myndighet
eller internasjonal organisasjon.
§ 46 Pålegg om retting og endring mv.
Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge retting eller
opphør av ulovlige forhold og fastsette vilkår som skal sikre samsvar
med krav fastsatt i eller i medhold av loven.
Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge avtaleinngåelse
og stille krav til utforming av avtalevilkår i avtaler mellom tilbydere
og mellom tilbyder og bruker.
§ 47 Oppsigelse og tilbakekall
Myndigheten kan si opp en avtale etter § 6 eller trekke
tilbake tillatelse gitt i medhold av § 18 når det foreligger vesentlige
eller gjentatte brudd på vilkårene og pålegg om retting etter § 46
ikke er etterkommet, eller når andre samfunnsviktige forhold gjør
det nødvendig. Myndigheten kan trekke tilbake tillatelse gitt i
medhold av § 33 første og annet ledd når det foreligger brudd på
vilkårene for tilgang.
Tilbakekall av tillatelse etter § 18 eller oppsigelse etter
første ledd får virkning ett år etter at det er gitt forhåndsvarsel
etter forvaltningsloven. Dersom brudd på vilkår utgjør en overhengende
fare for at tilbud om leveringspliktig posttjenester ikke opprettholdes,
kan tilbakekallet gis umiddelbar virkning.
§ 48 Internkontroll
Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om etablering
av interne kontrollsystem, endring av kontrollsystem og dokumentasjon
for å sikre at kravene fastsatt i eller i medhold av denne loven
er oppfylt.
§ 49 Overtredelsesgebyr
Myndigheten kan ilegge en fysisk person eller et foretak
overtredelsesgebyr dersom personen, foretaket eller noen som handler
på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer §§ 7, 13, 17, 18, 20, 26, 30, 32, 33,
34, 43 eller 44,
2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 9, 10, 12,
17, 18, 20, 21, 24, 25, 26, 27, 28, 32, 33, 34, 42 eller 44,
3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel
i §§ 7, 10, 16, 17, 18, 26, 32, 33, 34, 42, 44, 46 eller 48
4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten.
Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skal
det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet og varighet, utvist
skyld og foretakets omsetning.
Adgangen til å pålegge gebyr foreldes etter fem år. Foreldelsesfristen
begynner å løpe når overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når
myndigheten meddeler at et foretak er mistenkt for overtredelsen.
Myndigheten kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
§ 50 Tvangsmulkt
For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven
oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt overfor
den ansvarlige inntil lovstridig virksomhet opphører.
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter
den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt
i vedtaket om tvangsmulkt, og løper så lenge det ulovlige forholdet
varer. Dersom det er grunn til å anta at et pålegg ikke vil bli overholdt,
kan tvangsmulkt varsles samtidig med pålegget.
Myndigheten kan i særlige tilfeller helt eller delvis frafalle
kravet om påløpt mulkt.
Myndigheten kan gi forskrift om ileggelse av, størrelse,
utmåling og frafall av påløpt tvangsmulkt.
§ 51 Straff
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straffes den
som forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer §§ 18, 20, 23, 32, 37, 43, 44 eller 46
2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 20, 21 eller
44
3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel
i §§ 44 eller 46
4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten,
jf. § 44.
§ 52 Instruksjonsadgang
Departementet kan pålegge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
å behandle saker innenfor lovens virkeområde.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ikke instrueres, verken
generelt eller i den enkelte sak, ved behandling av saker etter
kapittel 4 om felles bruk av postnett.
§ 53 Gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr fra tilbydere
av posttjenester til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver
etter denne loven.
Myndigheten kan gi forskrifter om gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,
herunder kan tilbydere med liten omsetning unntas fra gebyrplikten.
§ 54 Innkreving av tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, gebyr
mv.
Endelig vedtak om gebyrer som fastsettes etter § 53, tvangsmulkt
etter § 50 eller overtredelsesgebyr etter § 49 er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Innkreving av krav som nevnt i første ledd kan pålegges
Statens innkrevingssentral.
§ 55 Ekspropriasjon
Myndigheten kan fatte vedtak om ekspropriasjon av bruksrett
til fast eiendom til fordel for tilbyder med leveringsplikt for
å sette opp innsamlings- og utleveringspostkasser og nødvendig innretning
for plassering av postkasser. Ekspropriasjon kan bare finne sted når
det er nødvendig av hensyn til rasjonell postomdeling. Eier eller
bruksberettiget kan kreve at postkasse flyttes eller fjernes fra
eiendommen når dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig
utnyttelse av eiendommen eller bruksretten.
Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket
antas å påføre eieren eller den bruksberettigede. Vederlaget fastsettes
ved skjønn dersom partene ikke kommer til enighet om vederlagets
størrelse, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom
gjelder så langt den passer.
Myndigheten kan gi forskrift om ekspropriasjon, herunder
fastsette vilkår.
§ 56 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft
på ulikt tidspunkt.
Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 29. november
1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger.
§ 57 Overgangsbestemmelser
Inntil det er inngått avtale med eller utpekt tilbyder
med leveringsplikt, utpekes Posten Norge AS som leveringspliktig
tilbyder.
Konsesjon til Posten Norge AS av 18. desember 2012 videreføres,
med unntak av punkt 3.5, 3.8.1 og 3.8.2, kapitlene 4 og 5, og punkt
6.1, 6.2 og 6.3, inntil ny avtale eller vedtak som utpeker leveringspliktig
tilbyder trer i kraft, eller konsesjonen på annet vis opphører.
Ved motstrid mellom bestemmelser i konsesjon og lov skal bestemmelsene
i loven ha forrang.
Departementet kan i enkeltvedtak endre konsesjonen inntil
ny avtale eller vedtak som utpeker leveringspliktig tilbyder trer
i kraft, eller konsesjonen opphører.
Enkeltvedtak med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 73
om formidling av landsdekkende postsendinger som er i kraft ved
denne lovs ikrafttredelse, skal fortsatt gjelde.
§ 58 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
Olemic Thommessen |
president |