I Stortingets møte 11. juni 2015 ble det gjort
slikt
1. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres
følgende endringer:
§ 39 skal lyde:
§ 39 Melding om foreldreansvar mv.
Avtale eller norsk avgjerd om foreldreansvaret skal meldast
til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje
er meldt til folkeregistermyndigheita, er ikkje gyldig. Dersom farskap
eller medmorskap er fastsett, og foreldra er folkeregistrerte på
same adresse her i landet eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita
at dei bur saman her, skal folkeregistermyndigheita registrera at
foreldra har foreldreansvaret saman.
Ei avtale etter første stykket må vere inngått
i samsvar med norsk rett mellom foreldra og gjelde felles barn.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Flytting for barnet ut av landet og opphald utanfor landet
Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den
andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet.
Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje
til at barnet skal flytte ut av landeteller
ta opphald utanfor landet utover stuttare utanlandsferder, jf. § 41.
Det same gjeld der eit avtalt opphald blir forlenga eller endra,
til dømes der barnet blir etterlate.
Barn som er fylt 12 år, må samtykkje til ei avgjerd etter
første og andre stykket dersom barnet flyttar eller tek opphald
utan ein forelder med foreldreansvar.
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, flytting
med barnet ut av landet, eller kven barnet skal bu fast
saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.
§ 41 skal lyde:
§ 41 Utanlandsferd for barnet
Den som har sams foreldreansvar, kan ta med
eller sende barnet på stuttare utanlandsferder. Har foreldra
sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd for barnet,
dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde
ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret,
kven barnet skal bu fast saman med, eller samværsrett.
Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg
avgjord.
I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast
ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass
skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre
på forsvarleg måte til saka er avgjord.
Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende,
kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan
handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande. Eit
førebels utreiseforbod kan ikkje påklagast.
Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje
reise ut av landet med barnet utan samtykkje frå
den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå
den som vil reise, gje samtykkje til utanlandsferd med barnet når
det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje
og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.
Barn som er fylt 12 år, må samtykkje i ei avgjerd om
å dra på utanlandsferd utan ein forelder med foreldreansvar.
§ 42 første ledd tredje punktum oppheves.
Ny § 42 a skal lyde:
§ 42 a Varsel ved flytting
Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller
ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den
som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.
2. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
gjøres følgende endringer:
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2 Lovens stedlige virkeområde
Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder når
barn har vanlig bosted og oppholder seg i riket. Lovens
bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som er
flyktninger eller er internt fordrevne, eller når barnets vanlige
bosted ikke lar seg fastsette.
For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder
seg i en annen stat, gjelder §§ 4-12 og 4-24. For barn som
oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat,
gjelder §§ 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.
Ny § 4-4 a skal lyde:
§ 4-4 a Frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon
over landegrensene
Barneverntjenesten kan beslutte at et barn skal plasseres
i et konkret fosterhjem eller i en institusjon i en stat som har
sluttet seg til konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg,
anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet
og tiltak for beskyttelse av barn, dersom:
a) Vilkårene for plassering som hjelpetiltak
etter § 4-4 er oppfylt.
b) Plasseringen er forsvarlig og til barnets beste. Det
skal legges særlig vekt på barnets tilknytning til staten som barnet
ønskes plassert i.
c) Barnets rettigheter er ivaretatt i samsvar
med § 4-1 og § 6-3. Barnets mening skal tillegges stor vekt og skal
fremkomme av sakens dokumenter.
d) Forelder med foreldreansvar og barn over 12
år har samtykket til plasseringen.
e) Staten som barnet ønskes plassert i, har en
forsvarlig tilsynsordning.
f) Gjennomføringen av tilsyn, oppfølging av barnet og
utgiftsfordeling i forbindelse med plasseringen er avtalt med myndighetene
i den staten som barnet ønskes plassert i.
g) Vilkår for plassering etter artikkel 33 i konvensjon
19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse
og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av
barn er oppfylt.
Barneverntjenesten kan samtykke i plassering av et
barn i et konkret fosterhjem eller en institusjon i Norge etter
et utenlandsk vedtak truffet av en stat som har tiltrådt konvensjon
19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse
og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse
av barn. Samtykke kan bare gis dersom vilkårene i første ledd er
oppfylt. Barneverntjenesten skal søke Utlendingsdirektoratet om
oppholdstillatelse for barnet når dette er nødvendig. Barneverntjenesten
kan ikke samtykke i plasseringen før barnet har fått oppholdstillatelse.
3. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 25 a annet ledd oppheves.
§ 30 d nytt femte ledd skal lyde:
For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd
bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse og
§ 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i
saken etter første ledd bokstav b, gjelder § 30 c om verneting tilsvarende. For
spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav b, gjelder
barnelova § 82 om norske domstolers kompetanse tilsvarende, med
mindre noe annet følger av overenskomst med annen stat. Med mindre noe
annet følger av overenskomst med annen stat, har norske domstoler
også kompetanse til å behandle spørsmål etter første ledd bokstav
b dersom:
a. en av barnets foreldre har vanlig
bosted her i landet,
b. en av dem har foreldreansvar for barnet og
c. det er til barnets beste at spørsmål etter barnelova
behandles.
§ 1 Gjennomføring i norsk rett
Konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse,
fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse
av barn gjelder som norsk lov.
§ 2 Sentralmyndighet mv.
Sentralmyndigheten skal motta og formidle henvendelser
etter konvensjonen, samarbeide med sentralmyndighetene i de øvrige
konvensjonsstatene for å oppfylle konvensjonens formål og utføre
de oppgavene som konvensjonen ellers pålegger den.
Kongen utpeker det organet som skal være sentralmyndighet
etter konvensjonen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om sentralmyndighetens virksomhet og om adgangen til å ta rimelig
betaling for den bistanden og de tjenestene som leveres etter konvensjonen.
§ 3 Overføring av personopplysninger og taushetsplikt
I tilfeller der konvensjonen pålegger norske myndigheter
å gi opplysninger, eller der konvensjonen legger til rette for at
opplysninger kan gis etter anmodning, kan slike opplysninger gis
etter personopplysningsloven § 29, jf. § 30 første ledd bokstav
b og g.
I tilfeller der norske myndigheter etter konvensjonen har
plikt til å gi opplysninger, kan dette skje uten hinder av lovbestemt
taushetsplikt. Tilsvarende gjelder der konvensjonen legger til rette
for at opplysninger kan gis etter anmodning.
§ 4 Behandling av anmodninger om utveksling av opplysninger
og gjennomføring av tiltak
Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat
om utlevering av opplysninger eller gjennomføring av tiltak, jf.
konvensjonen artiklene 32 og 34, skal sendes til sentralmyndigheten.
Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat
om bistand til gjennomføring av beskyttelsestiltak, jf. konvensjonen
artikkel 35 nr. 1, og anmodninger fra en forelder om samvær, jf.
konvensjonen artikkel 35 nr. 2, skal sendes til sentralmyndigheten
eller en annen kompetent norsk myndighet.
Kommunene skal bistå sentralmyndigheten med å samle inn
opplysninger i forbindelse med anmodninger etter konvensjonen artiklene
32, 34 og 35.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av forpliktelsene etter konvensjonen artiklene 32, 34 og 35.
§ 5 Overføring av jurisdiksjon
Anmodninger fra kompetente myndigheter i øvrige konvensjonsstater
om overføring av jurisdiksjon, jf. konvensjonen artiklene 8 og 9,
skal rettes til sentralmyndigheten i Norge. Sentralmyndigheten skal
videreformidle anmodningene til kompetent norsk myndighet.
Den myndigheten i Norge som er, eller vil være, kompetent
til å behandle en sak etter norsk rett, kan rette en anmodning til
en annen konvensjonsstat om overføring av jurisdiksjon i saken,
jf. konvensjonen artiklene 8 og 9.
Overføring av jurisdiksjon kan skje på alle stadier av
saken og følger de prosessreglene som gjelder for sakstypen. Overføring
gjøres ved kjennelse som kan ankes etter reglene i tvisteloven.
Når fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker overfører saken,
kan tingretten overprøve vedtaket etter barnevernloven. Når et forvaltningsorgan
overfører saken, skal beslutningen anses for å være et enkeltvedtak
som kan påklages.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av reglene i denne paragrafen, herunder om hvilke organer som kan
treffe beslutninger om overføring.
§ 6 Henvendelser om plassering av et barn i Norge
Dersom en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat
anmoder om å plassere et barn i Norge etter konvensjonen artikkel
33, skal anmodningen sendes til sentralmyndigheten.
§ 7 Jurisdiksjon til å treffe midlertidige avgjørelser
Når norske myndigheter har jurisdiksjon til å treffe beslutninger
etter konvensjonen artikkel 11 (hastesaker) eller artikkel 12 (midlertidige
avgjørelser), skal beslutningene treffes av den myndigheten som
etter intern rett har kompetanse til å treffe beslutninger i tilsvarende
saker. Det skal fremgå av beslutningen når beskyttelsestiltaket
opphører.
Myndigheten skal så langt det passer anvende de prosessreglene
som etter intern rett gjelder for tilsvarende saker.
§ 8 Jurisdiksjon til å utstede attester
Fylkesmannen kan utstede attest etter konvensjonen artikkel
40 til den eller dem som har foreldremyndighet for barnet, og til
den eller dem som er verge for barnet, så lenge barnet har vanlig
bosted i Norge. Attesten skal redegjøre for rekkevidden av foreldremyndigheten
eller vergemålet, herunder i hvilken utstrekning personen kan representere
barnet.
§ 9 Anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser
En begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse i Norge
av avgjørelser etter konvensjonen artiklene 24 og 26 rettes til
tingretten for Oslo.
Retten avgjør ved beslutning om avgjørelsen skal anerkjennes
eller fullbyrdes. Tvisteloven gjelder så langt den passer.
§ 10 Krav til begjæringen
En begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse av en
avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat skal være skriftlig.
Den avgjørelsen som ønskes anerkjent eller fullbyrdet, skal vedlegges
begjæringen i original eller i bekreftet kopi. Om avgjørelsen er
truffet overfor en part som har uteblitt, skal det også vedlegges
et dokument som viser at stevningen eller tilsvarende dokument er
meddelt parten.
Gjelder saken fullbyrdelse, skal det i begjæringen også
vedlegges dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i den
staten der avgjørelsen er truffet.
Dersom dokumentene er skrevet på et annet språk enn norsk,
skal en norsk oversettelse av dokumentene vedlegges dersom retten
krever det.
§ 11 Fullbyrdelse i Norge
Dersom retten kommer til at en avgjørelse truffet i en
annen konvensjonsstat kan fullbyrdes i Norge, skal den fullbyrdes
etter de reglene som gjelder for tilsvarende avgjørelser i Norge.
§ 12 Forholdet til Svalbard og Jan Mayen
Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.
§ 13 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 14 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
§ 48 første ledd skal lyde:
Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut
av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær,
og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter
det som er best for barnet.
§ 56 første ledd skal lyde:
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvar,
kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær, kan
kvar av dei reise sak for retten. Sak om flytting med barnet
ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar eller av
forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Andre
enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.
§ 60 første ledd skal lyde:
Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd
om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven
barnet skal bu fast saman med, og samvær. Sak om førebels avgjerd
om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med
foreldreansvar og av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar.
Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg
avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist,
dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal
retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for
at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at
den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
§ 81 skal lyde:
§ 81 Når farskap eller medmorskap kan fastsetjast i Noreg
Farskap og medmorskap kan fastsetjast i Noreg etter § 4,
§ 7 og kapitla 3 og 4
a) dersom mora hadde vanleg bustad i
Noreg då barnet vart født,
b) dersom barnet seinare har fått vanleg bustad i Noreg,
eller
c) dersom den oppgjevne faren eller medmora har vanleg
bustad i Noreg.
Endringssak etter § 6 kan reisast for norske domstolar,
om nokon av dei som kan reise søksmål, har vanleg bustad i
Noreg, eller farskapen er fastsett etter norske reglar.
§ 81 a skal lyde:
§ 81 a Når sak om morskap kan handsamast i Noreg
Ei sak om morskap kan handsamast etter kapittel 4A og § 5
tredje stykket
a) dersom barnet har vanleg bustad i
Noreg,
b) dersom mora hadde vanleg bustad i
Noreg då barnet vart født, eller
c) dersom mora seinare har fått vanleg bustad i
Noreg.
§ 82 skal lyde:
§ 82 Når sak om foreldreansvar, flytting med barnet
ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær kan
handsamast i Noreg
Sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut
av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær kan reisast
for norsk domstol dersom barnet har vanleg bustad i Noreg. Det same
gjeld i sak som fylkesmannen skal handsame etter § 55.
Sak om førebels avgjerd kan handsamast av norsk domstol
i alle tilfelle der barnet har opphald i Noreg.
Første og andre stykket gjeld ikkje dersom anna følgjer
av overeinskomst med annan stat.
§ 83 skal lyde:
§ 83 Når sak om fostringstilskot kan handsamast i Noreg
Spørsmålet om fostringstilskot kan handsamast av tilskotsfuten
eller norsk domstol
a) når det vert reist i sak om farskap, medmorskap, foreldreansvar, flytting
med barnet ut av landet eller samvær for
avgjerdsført norsk organ
b) dersom ein av partane eller barnet har vanleg
bustad i Noreg.
§ 84 skal lyde:
Saker som høyrer under norsk avgjerdsmakt etter §§ 81 til
83, skal avgjerast etter norsk rett, med mindre anna følgjer
av overeinskomst med annan stat.
Ny § 84 a skal lyde:
§ 84 a Lovvalet for foreldreansvar etter lova mv.
Reglane i §§ 34 og 35 gjeld for barn som har vanleg
bustad i Noreg. Det same gjeld § 39 om avtalar.
Foreldreansvar eller tilsvarande myndigheitsforhold
etter lova i ein stat der barnet tidlegare hadde vanleg bustad,
skal leggjast til grunn i Noreg når dette følgjer av konvensjon
19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse
og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse
av barn artikkel 16 nr. 3. Dette gjeld likevel ikkje dersom det
ligg føre ei utanlandsk avgjerd som skal godkjennast etter § 84
b.
Når eit barn får vanleg bustad i Noreg, og tidlegare
hadde vanleg bustad i ein annan stat, kan ein forelder som ikkje
har foreldreansvar etter andre stykket, berre tildelast foreldreansvar
for barnet i kraft av barnelova dersom forelderen har vanleg bustad
i Noreg.
Ny § 84 b skal lyde:
§ 84 b Godkjenning av utanlandsk avgjerd om foreldreansvar
mv.
Avgjerd om foreldreansvar eller tilsvarande myndigheitsforhold,
flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman
med eller samvær skal berre leggjast til grunn i Noreg direkte i
kraft av lova når dette følgjer av overeinskomst med annan stat.
Olemic Thommessen |
president |