År 2002 den 14. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1-1 Lovens formål
Formålet med loven er å legge forholdene
til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal
kunne velge sine representanter til fylkesting og kommunestyrer.
§ 1-2 Lovens virkeområde
(1) Denne loven gjelder ved
a) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
b) valg av representanter til fylkesting og
c) valg av representanter til kommunestyrer.
(2) Det fremgår av det enkelte kapittel eller
den enkelte bestemmelse hvilket virkeområde reglene har.
§ 2-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
a) vedkommende vil ha fylt 18 år innen
utgangen av valgåret,
b) vedkommende har ikke miste stemmeretten etter Grunnloven § 53
og
c) vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført
som bosatt i Norge.
Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand
har stemmerett uavhengig av vilkåret i bokstav c.
(2) I tillegg har personer som ikke er norske statsborgere,
men som for øvrig fyller vilkårene i første ledd,
stemmerett dersom de
a) har stått innført i folkeregisteret
som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen,
eller
b) er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført
som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret.
(3) For å utøve stemmeretten må velgeren
være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
§ 2-3 Valgstyrets ansvar
for å føre manntall
(1) Valgstyret er ansvarlig for at det blir ført
et manntall over alle personer med stemmerett i kommunen.
(2) Valgstyret fører et felles manntall for fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg.
§ 2-4 I hvilke kommuner
velgerne skal manntallsføres
(1) Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse
i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der
de var folkeregisterført som bosatt den 31. mai i valgåret.
(2) Stemmeberettigede på Svalbard og Jan Mayen skal
manntallsføres i den kommunen der de sist var folkeregisterført
som bosatt.
(3) Stemmeberettigede som er bosatt utenfor Norge, skal
føres inn i manntallet i den kommunen der de sist var folkeregisterført
som bosatt. Utenlandsboende som ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i Norge noen gang i løpet av de 10 siste år
før valgdagen, må likevel søke valgstyret
om å bli innført i manntallet. Søknaden
må inneholde forsikring om at vedkommende fortsatt er norsk
statsborger.
(4) Utenlandsboende som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet
og deres husstand, skal manntallsføres i den kommunen der
de sist var registrert som bosatt. Manntallsføringen skjer
uavhengig av utenlandsoppholdets lengde. Dersom de ikke noen gang
har vært folkeregisterført som bosatt i Norge, skal
de manntallsføres i Oslo kommune.
§ 2-5 Folkeregistermyndighetens
ansvar
Folkeregistermyndigheten skal på hensiktsmessig måte
stille til disposisjon for valgmyndighetene opplysninger om hvem
som skal innføres i manntallet i kommunen.
§ 2-6 Utlegging av
manntallet til offentlig ettersyn
(1) Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn
så snart det lar seg gjøre. Manntallet skal ligge
ute til og med valgdagen.
(2) Valgstyret kunngjør tid og sted for utleggingen og
opplyser også om adgangen til og fremgangsmåten for å kreve
feil rettet.
§ 2-7 Krav om retting.
Oppdatering
(1) Den som mener at vedkommende selv eller noen annen
uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet i
kommunen, kan kreve at valgstyret retter opp feilen.
(2) Kravet skal være skiftlig og begrunnet.
(3) Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge det
er praktisk mulig.
§ 2-8 Underretning
om endringer i manntallet
Valgstyret skal snarest sende melding til den som berøres
av oppdateringer i manntallet som er foretatt på grunnlag
av søknad om innføring, krav om retting eller
at valgstyret er blitt oppmerksom på feil.
§ 2-9 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om
§ 3-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 3-2 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 3-3 Valgbarhet ved fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg
(1) Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta
imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført
i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen,
og som ikke er utelukket eller fritatt.
(2) Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta imot
valg er alle som har stemmerett ved valget og som står
innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen,
og som ikke er utelukket eller fritatt.
(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret
er:
(4) I fylkeskommuner eller kommuner som har parlamentarisk
styreform, er ansatte i sekretariatet til rådet som har
fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.
(5) Om en person skal utelukkes fra valg avhenger av om
vedkommende innehar stillingen når fylkestinget eller kommunestyret
trer i funksjon.
§ 3-4 Rett til å kreve fritak fra
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til
fylkesting eller kommunestyre har
a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis
fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år,
b) den som har rett til fritak etter andre lover,
c) den som er ført opp som kandidat på et
listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk
parti vedkommende er medlem av, og
d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne
skjøtte sine plikter i vervet.
(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag
må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret
eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes
fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope
seg retten til fritak fra å stå på liste, kan
ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha
blitt valgt.
(3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke
plikter å motta valget, må sende skriftlig melding
om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha
mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt.
§ 4-1 Valgstyret
I hver kommune skal det være et valgstyre som velges
av kommunestyret selv.
§ 4-2 Stemmestyrer
Foregår stemmegivningen på flere steder
i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere
stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere
oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.
§ 4-3 Fylkesvalgstyret
I hvert fylke skal det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg
være et fylkesvalgstyre som velges av fylkestinget selv.
§ 4-4 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 5-1 Registreringsmyndigheten. Virkninger
av
registreringen
(1) Et politisk parti som oppfyller vilkårene
i § 5-2, kan søke om registrering av partinavnet
i Partiregisteret som føres av Registerenheten i Brønnøysund.
(2) Før partiet kan bli registrert i Partiregisteret, må det
registreres i Enhetsregisteret og tildeles et eget organisasjonsnummer,
jf. enhetsregisterloven § 5. Når partiet er registrert
i Enhetsregisteret legges de opplysninger som der er registrert,
til grunn for Partiregisteret.
(3) Registrering i Partiregisteret innebærer at
partiet får enerett til å stille valglister under
det registrerte navnet.
§ 5-2 Vilkår for registrering av
partinavn i
Partiregisteret
(1) For at et partinavn skal kunne bli registrert i Partiregisteret,
må det ikke kunne forveksles med navnet på
Når særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten
også ellers nekte å registrere partinavn.
(2) Sammen med søknaden skal partiet legge ved følgende
dokumentasjon:
a) stiftelsesprotokoll for partiet,
b) opplysning om hvem som er valgt til medlemmer i partiets
hovedstyre og som har fullmakt til å representere partiet
sentralt i saker etter denne loven,
c) vedtekt som fastsetter hvilket organ i partiet som velger
hovedstyre og
d) erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett
ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert.
Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen
innen utløpet av det kalenderår søknaden
fremsettes. Settes søknaden frem mindre enn ett år
før et valg, er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen
er nådd innen utløpet av valgåret.
Av erklæringen skal fremgå navnet, fødselsdatoen
og adressen til den som har avgitt den. Erklæringen skal
være egenhendig underskrevet og datert av den som har avgitt
den. Ingen erklæring skal være mer enn ett år
eldre enn søknaden.
(3) Søknaden må ha blitt journalført
hos registreringsmyndigheten innen 2. januar i valgåret,
for at registreringen skal kunne få virkning ved valget.
§ 5-3 Endring av registrert
partinavn. Sammenslåing av partier under nytt
navn
(1) Et registrert politisk parti kan søke om å få endre
det registrerte partinavnet. Bestemmelsene i § 5-2 gjelder
tilsvarende. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges
ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å endre
navnet på partiet. Hvis partiet fikk minst 500 stemmer
i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet ved siste stortingsvalg,
gjelder ikke vilkårene i § 5-2 annet ledd bokstav
d.
(2) Hvis to eller flere registrerte partier slår
seg sammen og søker registrering under et nytt navn, anses
det for søknad om navneendring. Til erstatning for stiftelsesprotokoll
skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble
vedtatt å slå partiene sammen og søke
registrering under et nytt navn. Hvis ett av partiene fikk minst
500 stemmer i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele
landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene
i § 5-2 annet ledd bokstav d.
§ 5-4 Avregistrering.
Når et partinavn blir fritt
(1) Virkningen av registreringen opphører og partinavnet
blir fritt når partiet ikke har stilt liste i noe valgdistrikt
ved to påfølgende stortingsvalg. Partinavnet skal
da strykes fra Partiregisteret.
(2) Det samme gjelder fire år etter at partiet
er oppløst eller har skiftet navn.
§ 5-5 Opplysning om
hvem som sitter i partiets
hovedstyre
(1) Registrerte partier skal ved endring av tidligere registrerte
opplysninger, sende melding til Registerenheten i Brønnøysund
om hvem som er medlemmer av partiets hovedstyre.
(2) Partiene skal innen 2. januar i valgåret sende inn
oppdaterte opplysninger eller bekreftelse på de opplysninger
som er registrert i Enhetsregisteret, om hvem som er medlemmer i
partiets hovedstyre med virkning for valget. Registreringsmyndigheten
skal i god tid innen fristen informere partiene om de opplysninger
som er registrert i Enhetsregisteret.
§ 5-6 Kunngjøring
av vedtak
Registreringsmyndigheten skal kunngjøre vedtak om
registrering av nye partinavn eller sletting av navn fra Partiregisteret.
§ 5-7 Klage
(1) Registreringsmyndighetens vedtak etter denne lov kan
påklages til en nemnd oppnevnt av departementet. Fristen
for klage er tre uker. Nemndas vedtak kan bringes inn for domstolene.
Søksmål må i tilfelle reises innen to
uker fra det tidspunktet melding om nemndas vedtak med opplysning
om søksmålsfristen kom frem til vedkommende part.
En rettsavgjørelse har bare virkning for et forestående
valg dersom den er rettskraftig senest 31. mars i valgåret.
(2) Nemndas vedtak i klagesaker skal kunngjøres.
§ 5-8 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om registreringsordningen og om registreringsmyndighetens og klagenemndas
virksomhet.
§ 6-1 Krav til listeforslaget
(1) Fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars
i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det
er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg og til fylkeskommunen
ved fylkestingsvalg. Samme parti eller gruppe kan bare stille én
liste i hvert valgdistrikt.
(2) Listeforslaget må oppfylle følgende
vilkår:
a) Det må angi hvilket valg det gjelder.
b) Det må ha en overskrift som angir det parti
eller den gruppe som har fremsatt forslaget. Hvis listeforslaget
er satt frem av et registrert politisk parti, skal overskriften
være enslydende med partiets registrerte navn. Overskriften
må ellers ikke kunne forveksles med navnet på et
registrert politisk parti, registrert samepolitisk enhet eller med
overskriften på andre listeforslag i valgdistriktet.
c) Det må angi hvilke kandidater som stiller til
valg på listen. Kandidatene må ikke være
felles med kandidater på andre listeforslag som gjelder
samme valg i samme valgdistrikt. Antallet kandidater skal oppfylle
kravene i § 6-2. Kandidatene skal være oppført
med fornavn, etternavn og fødselsår. Opplysning
om kandidatenes stilling eller bosted kan påføres.
Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling
av kandidatene på listen.
d) Listeforslaget må være underskrevet
av et visst antall personer, jf. § 6-3.
e) Det må inneholde navn på en tillitsvalgt
og en vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget.
Disse skal ha myndighet til å forhandle med fylkesvalgstyret
eller valgstyret om endringer på listeforslaget. Det bør
også angis navn på et visst antall personer blant
dem som har underskrevet på listeforslaget, som skal fungere som
tillitsutvalg med myndighet til å trekke listeforslaget
tilbake.
(3) Listeforslaget må ha vedlegg som nevnt i § 6-4.
(4) Listeforslaget skal ikke inneholde annen type informasjon
til velgerne enn det som fremgår av denne paragrafen.
§ 6-2 Antall kandidatnavn på listeforslaget
(1) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
(2) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal listeforslaget
være utfylt i rekkefølge med minimum sju kandidater.
Forslaget kan maksimalt inneholde et antall kandidatnavn som tilsvarer
det antall representanter som skal velges til fylkestinget eller kommunestyret,
med et tillegg av inntil seks andre navn.
(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste
kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene
får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 prosent av det totale antall stemmer listen mottar
ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal
velges, kan forslagstillerne gi stemmetillegg til følgende
antall kandidater:
11-23 medlemmer: inntil 4
25-53 medlemmer: inntil 6
55 medlemmer eller flere: inntil 10
Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.
§ 6-3 Antall underskrifter
på listeforslaget
(1) For partier registrert i Partiregisteret som ved forrige
stortingsvalg fikk en oppslutning på minst 500 stemmer
i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig
at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene
i partiets lokalavdeling i det fylket eller den kommunen listen gjelder.
Det samme gjelder for partier som er blitt registrert i Partiregisteret
etter forrige stortingsvalg. Underskriverne må ha stemmerett
i valgdistriktet. Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag
sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene
i annet ledd.
(2) For øvrige forslagstillere gjelder følgende
regler:
a) Ved fylkestingsvalg skal listeforslaget være
underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det
aktuelle valget.
b) Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget være underskrevet
av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2
prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg.
Listeforslaget skal likevel som et minimum være underskrevet
av like mange stemmeberettigede personer i kommunen som det skal velges
medlemmer til kommunestyret. Underskrift fra 300 personer er i alle
tilfeller tilstrekkelig.
§ 6-4 Vedlegg til listeforslaget
Listeforslaget skal ha følgende vedlegg:
a) En oversikt over kandidatenes fødselsdato.
b) En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse
til dem som har underskrevet på listeforslaget.
c) Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg
ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket eller
i kommunen når listeforslaget innleveres, må det
ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende
vil være valgbar på valgdagen.
d) Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg
ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det
legges ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende
vil ha fratrådt stillingen når fylkestinget eller
kommunestyret trer i funksjon.
§ 6-5 Tilbakekalling
av listeforslaget
Innlevert listeforslag kan kalles tilbake av tillitsutvalget.
Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest
20. april i valgåret.
§ 6-6 Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene
(1) Listeforslagene skal legges ut til ettersyn etter hvert
som de kommer inn.
(2) Vedkommende valgmyndighet avgjør innen 1. juni
i valgåret om forslag til valglister og tilbakekallinger
av listeforslag kan godkjennes.
(3) Dersom et listeforslag ved innleveringen ikke oppfyller
lovens krav, skal valgmyndighetene gjennom forhandlinger med listeforslagets
tillitsvalgte forsøke å bringe forslaget i samsvar
med loven. Det samme gjelder erklæring om tilbakekalling
av listeforslag.
(4) Valgmyndighetene skal underrette samtlige kandidater
på listeforslagene om at de er satt opp på listeforslag
og opplyse om adgangen til å søke om fritak. En
underskriver eller en kandidat som står på flere listeforslag
for samme valg, skal gis pålegg om å melde fra
innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på.
Ellers settes vedkommende opp på det listeforslaget som
ble innlevert først.
§ 6-7 Offentliggjøring
av godkjente valglister
Når listeforslagene er godkjent, skal valgmyndighetene
legge de offisielle valglistene ut til gjennomsyn. Valgmyndighetene
kunngjør overskriftene på de godkjente valglistene
og opplyser om hvor de er lagt ut.
§ 6-8 Klage
Klage med krav om endring av valgstyrets eller fylkesvalgstyrets
vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag, må fremsettes
innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene
på de godkjente valglistene. Dersom klagen er begrunnet
i at enerett til partinavn er krenket, har også et registrert
politisk parti klagerett. For øvrig gjelder bestemmelsene
om klage i kapittel 13.
§ 6-9 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av listeforslagene.
§ 7-1 Trykking av stemmesedler
(1) Ved fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret for
at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket
før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.
(2) Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at
det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i kommunen
før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.
§ 7-2 Endringer på stemmeseddelen
(1) Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme.
Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens
navn.
(2) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi en
personstemme til en eller flere kandidater på andre valglister.
Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene
opp på stemmeseddelen. Andre endringer på stemmeseddelen
teller ikke med ved kandidatkåringen.
§ 7-3 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om utføring, trykking
og utsending av stemmesedler.
§ 8-1 Perioden for forhåndsstemmegivningen
(1) Velgere som ønsker det, kan avgi forhåndsstemme
fra 10. august i valgåret innenriks og fra 1. juli i valgåret
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen.
(2) Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere
enn siste fredag før valgdagen.
(3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme
på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen
kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 20.
§ 8-2 Hvem kan motta
forhåndsstemmer
(1) Som stemmemottaker innenriks fungerer
a) stemmemottakere oppnevnt av valgstyret.
b) sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne
andre stemmemottakere.
c) på Jan Mayen den departementet bestemmer.
(2) Som stemmemottaker utenriks fungerer
a) utenrikstjenestemann ved lønnet norsk
utenriksstasjon. Etter særskilt bemyndigelse fra Utenriksdepartementet
kan stemmegivning også foregå hos utenrikstjenestemann
ved ulønnet norsk utenriksstasjon. Stasjonssjefen kan når
det finnes påkrevd, oppnevne en eller flere av stasjonens
funksjonærer til å motta forhåndsstemmer.
b) stemmemottakere oppnevnt av departementet dersom stemmegivningen
foregår andre steder enn det som fremgår av bokstav
a.
(3) Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke
har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker,
kan vedkommende avgi stemme ved brevpost uten at en stemmemottaker
er til stede ved stemmegivningen.
§ 8-3 På hvilke
steder kan det mottas forhåndsstemmer
(1) Stemmegivningen skal foregå i egnet lokale.
(2) Hos stemmemottaker oppnevnt av valgstyret foregår
stemmegivning
a) på helse- og sosialinstitusjoner,
og
b) der valgstyret ellers beslutter at det skal mottas forhåndsstemmer.
(3) Hos stemmemottaker på Svalbard foregår stemmegivning
der sysselmannen bestemmer.
(4) Hos utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon
foregår stemmegivning på stasjonen. Stasjonssjefen
kan bestemme at stemmemottak kan foregå utenfor stasjonens
område.
(5) Hos oppnevnt stemmemottaker på Jan Mayen og
utenfor riket, foregår stemmegivning der departementet
bestemmer.
(6) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard
og Jan Mayen, og som på grunn av sykdom eller uførhet
ikke kan avgi stemme etter annet ledd, kan etter søknad
til valgstyret avgi forhåndsstemme der de oppholder seg.
Valgstyret fastsetter selv fristen for når søknaden
må være kommet inn til kommunen. Fristen må fastsettes
til et tidspunkt innenfor perioden mellom tirsdag og fredag siste
uke før valget. Søknadsfristen skal kunngjøres.
§ 8-4 Fremgangsmåten
ved stemmegivningen
(1) Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett.
Stemmeseddelen skal legges i en egen stemmeseddelkonvolutt. Velger
som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp
ved stemmegivningen. Velgeren peker selv ut en hjelper blant de
personer som er tilstede. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen
oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.
(2) Stemmemottaker skal påse at det fremgår
av stemmegivningen hvem velgeren er, slik at det er mulig for valgstyret å identifisere
vedkommende og krysse av ved rett navn i manntallet.
(3) Stemmemottaker kan forlange at velgeren legitimerer
seg.
(4) Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning på institusjon
skal det være minst to stemmemottakere til stede.
§ 8-5 Valgagitasjon
m.m.
(1) Valgagitasjon er ikke tillatt i det rommet der forhåndsstemmegivningen
foregår.
(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap
om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.
§ 8-6 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
§ 9-1 Tidspunktet for valgene
(1) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
(2) Valg av representanter til fylkesting og kommunestyrer
skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september
måned hvert fjerde år.
§ 9-2 Fastsetting av valgdag
(1) Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen
til en mandag.
(2) Kommunestyret kan selv vedta at det på ett
eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen
før den offisielle valgdagen.
§ 9-3 Tid og sted for stemmegivningen
(1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør
hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten
skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31.
mars i valgåret.
(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og
fastsetter tiden for stemmegivningen. Stemmegivningen mandag må ikke
foregå senere enn kl. 20.
(3) Valgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivningen.
§ 9-4 Ordensregler
(1) I valglokalet og i de rom som velgeren må passere
for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive
valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre
eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen.
Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll
med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta
velgerundersøkelser eller liknende utspørring
av velgerne.
(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap
om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.
(3) Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig
bortvise den som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen.
§ 9-5 Stemmegivning i valglokalet
(1) Når valgtinget åpner skal velgere
som er innført i manntallet i kommunen gis adgang til å avgi stemme
etter hvert som de møter frem.
(2) Stemmestyret setter et kryss i manntallet ved velgerens
navn. Stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg.
(3) Velgeren skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen
slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.
Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret, som stempler den
med et offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned
i en urne.
(4) Velgere som ikke er innført i vedkommende del
av manntallet, skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Etter at
stemmeseddelen er blitt stemplet, skal velgeren selv legge den i
en stemmeseddelkonvolutt og gi denne til stemmestyret. Stemmestyret
legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, kleber den
igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse
og fødselsdato.
(5) Velger som har behov for det, kan selv be stemmestyret
om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen.
Velgeren peker selv ut en hjelper blant de personer som er tilstede
i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom
på at vedkommende har taushetsplikt.
§ 9-6 Stemmegivning
utenfor valglokalet
Er velgeren ikke i stand til å bevege seg inn
i valglokalet, kan vedkommende avgi stemme til to stemmemottakere
umiddelbart utenfor valglokalet.
§ 9-7 Avslutning av stemmegivningen
Stemmelokalet stenges på det tidspunkt som er fastsatt.
De velgere som da er til stede i valglokalet skal få avgi
stemme.
§ 9-8 Oppbevaring og
transport av valgmateriell
Alt valgmateriell skal oppbevares og transporteres på betryggende
måte.
§ 9-9 Offentliggjøring
av valgresultater og
prognoser
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag
av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget
foregår, kan ikke offentliggjøres før
tidligst kl. 20 på valgdagen mandag.
§ 9-10 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om organiseringen og gjennomføringen
av stemmegivningen på valgtinget, og om oppbevaring og
transport av valgmateriell.
§ 10-1 Godkjenning av stemmegivning avgitt
på
forhånd
(1) En forhåndsstemmegivning skal godkjennes dersom
a) velgeren er innført i manntallet i
kommunen,
b) stemmegivningen inneholder tilstrekkelige opplysninger
til å fastslå hvem velgeren er,
c) stemmegivningen er avgitt til rett tid,
d) stemmegivningen er levert til rett stemmemottaker med
mindre den er avgitt som brevstemme,
e) omslagskonvolutten ikke er åpnet eller forsøkt åpnet,
f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning og
g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl.
20 på valgdagen.
(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende
er krysset av i manntallet.
(3) Forhåndsstemmegivningene skal godkjennes før
valgdagen i den utstrekning det er mulig.
§ 10-2 Godkjenning
av stemmegivning avgitt på valgtinget
(1) En stemmegivning avgitt på valgtinget skal godkjennes
dersom
a) velgeren er innført i manntallet i
kommunen,
b) velgeren har fått anledning til å avgi
stemme, og
c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning.
(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende
er krysset av i manntallet.
§ 10-3 Godkjenning
av stemmesedler
(1) En stemmeseddel skal godkjennes dersom
a) den har offentlig stempel når den
er avgitt på valgtinget,
b) det fremgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder,
c) det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren
har stemt på, og
d) partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen. Stemmeseddel
beregnet på en annen valgkrets kan bare godkjennes dersom
den gjelder et registrert politisk parti.
(2) En avgitt stemmeseddel anses å være
enslydende med den offisielle valglisten.
(3) Dersom velgeren har benyttet en trykt stemmeseddel
som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal det ses
bort fra eventuelle endringer foretatt av velgeren.
§ 10-4 Prinsipper for
opptelling av stemmesedler
(1) Valgstyret er ansvarlig for opptelling av stemmesedler.
Opptellingen foretas av de personer og på den måten
valgstyret har bestemt.
(2) Særskilt opptelling av stemmesedler kan bare foretas
dersom den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder,
inneholder minst 100 navn.
(3) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene
telles opp hver for seg. Stemmesedlene kan telles opp samtidig,
forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret
ved fylkestingsvalget.
(4) Stemmesedler avgitt på forhånd og
stemmesedler avgitt på valgtinget skal telles hver for
seg.
(5) Stemmesedlene skal telles opp i to omganger, ved en
foreløpig og en endelig opptelling.
§ 10-5 Foreløpig
opptelling
(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd
skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet
ved samtlige valglokaler i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride
mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte
så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent.
(2) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på valgtinget
skal starte så snart som mulig etter at stemmegivningen
på valgtinget er avsluttet.
(3) Dersom det foretas foreløpig opptelling hos valgstyret,
bør valgtingsstemmegivninger avgitt ved andre stemmesteder
i kommunen enn der velgeren er manntallsført, behandles
før den foreløpige opptellingen starter. Godkjente
stemmesedler blant disse skal telles sammen med de øvrige
stemmesedlene. Forutsetningen er at dette kan skje uten særlig
forsinkelse for opptellingen.
(4) Stemmesedler det er tvil om kan godkjennes, legges
til side og holdes utenfor opptellingen.
(5) Hver listes stemmetall finnes ved å telle
hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste.
§ 10-6 Endelig opptelling.
Registrering av rettinger på stemmesedlene
(1) Endelig opptelling tar til umiddelbart etter at foreløpig
opptelling er avsluttet og alle stemmene er kommet inn til valgstyret.
Den endelige opptellingen skal foretas under valgstyrets tilsyn.
(2) Stemmesedlene fra den foreløpige opptellingen
skal telles på nytt. Valgstyret avgjør om stemmesedler
som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen og
stemmegivninger som stemmestyrene har lagt i særskilt omslag,
skal godkjennes. Godkjente stemmesedler blant disse skal telles
sammen med de øvrige stemmesedlene.
(3) Ved endelig opptelling av stemmesedler til kommunestyrevalget
registrerer valgstyret også rettinger velgerne har gjort
på stemmesedlene.
(4) Ved fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i forbindelse
med valgoppgjøret registrere rettinger velgerne har gjort
på stemmesedlene.
§ 10-7 Protokollering
av valg
(1) Stemmestyret skal føre protokoll i forbindelse med
gjennomføringen av valgtinget.
(2) Valgstyret skal føre protokoll i forbindelse med
forberedelser og gjennomføring av valg.
(3) Fylkesvalgstyret skal føre protokoll i forbindelse
med kontrollen med valgstyrets gjennomføring av fylkestingsvalg,
samt valgoppgjøret.
§ 10-8 Oversending
av materiell ved fylkestingsvalg
(1) Ved fylkestingsvalg skal valgstyret så snart som
mulig sende følgende materiell til fylkesvalgstyret:
a) alle godkjente stemmesedler, sortert på urettede og
rettede, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt
på forhånd hver for seg,
b) alle stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har forkastet,
c) alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen,
d) alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen,
e) bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse
med valget, og
f) kopi av innkomne klager.
(2) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
(3) Materiellet skal pakkes i god orden i forsvarlig forseglet
emballasje, og sendes på hurtigst betryggende måte.
§ 10-9 Fylkesvalgstyrets
kontroll ved fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal kontrollere gjennomføringen
av fylkestingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell det
får tilsendt etter § 10-8. Dersom fylkesvalgstyret
finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne
eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i
valgstyrets opptelling, skal feilene rettes.
(2) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 10-10 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om prøving av stemmegivninger
og stemmesedler, om opptelling av stemmesedler og om protokollering
av valg.
§ 11-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-2 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-3 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-4 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-5 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-6 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-7 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-8 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-9 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 11-10 Mandatfordeling og kandidatkåring
ved
fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg.
Valglistenes stemmetall i alle kommunene i fylket legges sammen
og mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte
metode etter Grunnloven § 59 fjerde ledd.
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst åtte prosent
av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge
etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater
kåres på grunnlag av deres rekkefølge
på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene
til vararepresentantplassene fordeles på samme måte
som representantene etter annet ledd.
(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn
det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd.
§ 11-11 Underretning
til de valgte fylkestingsrepresentantene
Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene
og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke
om fritak fra valg.
§ 11-12 Mandatfordeling
og kandidatkåring ved kommunestyrevalg
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg.
Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Lagués modifiserte
metode etter Grunnloven § 59 fjerde ledd.
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler valgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som er satt opp med uthevet
skrift, gis et antall personlige stemmer som tilsvarer 25 prosent
av listens totale stemmetall, før de personlige stemmer
velgerne har gitt til kandidatene telles opp. Deretter kåres
kandidatene i rekkefølge etter antall mottatte personlige
stemmer. Har flere kandidater fått like mange stemmer,
eller ingen stemmer, er rekkefølgen på listen
avgjørende.
(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene
til vararepresentantplassene fordeles på samme måte
som representantene etter annet ledd.
(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn
det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd.
§ 11-13 Underretning
til de valgte kommunestyrerepresentantene
Valgstyret skal underrette de valgte representantene og
vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke
om fritak fra valg.
§ 12-1 Vilkårene for flertallsvalg
(1) Kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg dersom
det i en kommune ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag.
(2) Valgstyret kunngjør at valget holdes som flertallsvalg
og informerer om hvilke regler som gjelder for valget.
§ 12-2 Fremgangsmåten ved flertallsvalg
(1) Velgerne stemmer med samme stemmeseddel på representanter
og vararepresentanter.
(2) Stemmeseddelen kan inneholde høyst så mange
navn som det skal velges representanter i kommunestyret, og like
mange vararepresentanter.
§ 12-3 Valgoppgjøret ved flertallsvalg
(1) Ved valgoppgjøret telles først de
stemmer som er avgitt på representanter. Er det på stemmeseddelen ikke
skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de først
oppførte som representanter i det tillatte antall, og de
følgende som vararepresentanter i det tillatte antall.
Inneholder stemmeseddelen flere navn som representanter eller vararepresentanter
enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist
i rekkefølgen ut av betraktning.
(2) Et navn kan bare føres opp én gang
på hver stemmeseddel.
(3) De som får flest stemmer er valgt.
(4) De som får flest stemmer når representantstemmer
og vararepresentantstemmer telles under ett, blir valgt til vararepresentanter
i den rekkefølgen stemmetallet viser og i et antall som
svarer til representantenes.
(5) Hvis flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres
utfallet ved loddtrekning.
§ 13-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 13-2 Klage ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse
med forberedelsen og gjennomføringen av fylkestingsvalget
i det fylket vedkommende er manntallsført, og ved kommunestyrevalget
i den kommunen vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen
spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi
stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført,
klagerett.
(2) Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen.
Klage over valgoppgjøret må fremmes innen sju
dager etter at valgoppgjøret er godkjent i fylkestinget
eller kommunestyret.
(3) Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for
valgstyret i kommunen ved kommunestyrevalg og for fylkesvalgstyret
ved fylkestingsvalg. Gjelder klagen forhold av betydning for begge
valg, anses den å gjelde begge og kan fremsettes enten
for valgstyret eller fylkesvalgstyret.
(4) Departementet er klageinstans. Departementets vedtak
i klagesaker etter denne paragraf er endelige og kan ikke bringes
inn for domstolene.
§ 13-3 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
§ 13-4 Kontroll av fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg. Ugyldig valg - omvalg
(1) Det nyvalgte fylkestinget treffer vedtak om fylkestingsvalget
er gyldig. Det nyvalgte kommunestyret treffer vedtak om kommunestyrevalget
er gyldig.
(2) Fylkestinget skal kjenne fylkestingsvalget i en kommune
eller i hele fylket ugyldig hvis det er begått feil som
antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene
mellom listene og som det ikke er mulig å rette.
(3) Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i kommunen
ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha
hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene
og som det ikke er mulig å rette.
(4) Hvis fylkestinget eller kommunestyret kjenner et valg
ugyldig, skal det sendes melding til departementet, som påbyr
omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige
tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke
gjelder alle kommunene i fylket.
(5) Bestemmelsen i kommuneloven § 59 om lovlighetskontroll
gjelder tilsvarende. Fristen for å fremsette begjæring
om lovlighetskontroll er likevel sju dager etter at fylkestinget
eller kommunestyret har truffet vedtak etter første ledd.
§ 13-5 Gjennomføring
av omvalg
(1) Ved omvalg benyttes manntallet fra det opprinnelige
valget. Manntallet skal oppdateres og feil rettes.
(2) Dersom det er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig
gjennomføring av omvalget, kan departementet gjøre
unntak fra bestemmelser i denne lov.
§ 14-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 14-2 Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg
til
fylkestinget eller kommunestyret
(1) Fylkesordføreren eller ordføreren
skal sørge for at fylkesvalgstyret eller valgstyret foretar
nytt valgoppgjør dersom en representantplass i fylkestinget
eller kommunestyret blir stående ubesatt.
(2) Det skal også foretas nytt valgoppgjør
når en vararepresentantplass er blitt ledig, dersom fylkesordføreren
eller ordføreren finner dette nødvendig.
(3) Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes
vararepresentanter blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes
ved nytt valgoppgjør etter annet ledd, kan vedkommende
gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige
vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter fylkesvalgstyret eller
valgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom valgbarhetsvilkårene
er oppfylt.
(4) Er kommunestyrevalget holdt som flertallsvalg, utpekes
kandidaten til den ledige plassen av kommunestyret. Tredje ledd
annet punktum gjelder tilsvarende.
(5) For øvrig gjelder §§ 11-11
og 11-13 tilsvarende.
§15-1 Forsøk
(1) Kongen kan etter søknad gi samtykke til:
a) forsøk der valg etter denne lov gjennomføres
på andre måter enn det som følger av
denne lov, og
b) forsøk med direkte valg av andre folkevalgte
organer enn dem denne lov gjelder.
(2) Kongen fastsetter nærmere vilkår
for forsøket og bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser
det kan gjøres avvik fra.
§ 15-2 Oppbevaring,
avhending og tilintetgjøring av valgmateriell
Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell
etter at valget er over, skal skje i henhold til arkivlovens bestemmelser
og forskrift gitt i medhold av denne.
§ 15-3 Tilgang til manntallet og det øvrige
materiellet - offentlighet
(1) Om ikke annet følger av bestemmelser i denne lov
eller i forskrift, kan tilgang til eller avskrift av manntallseksemplarer,
herunder det som er brukt til avkryssing, bare gis eller utleveres
a) til offentlig ansatte når det er nødvendig
av hensyn til tjenesten, eller
b) til forskere i vitenskapelig øyemed når
det foreligger samtykke fra folkeregistermyndigheten.
(2) Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan
bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed og etter samtykke
fra vedkommende myndighet.
§ 15-4 Taushetsplikt
(1) Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder
tilsvarende ved valg.
(2) En person som assisterer en velger ved stemmegivningen
og får kjennskap til hvordan vedkommende har stemt, har
taushetsplikt om dette.
§ 15-5 Beregning av frister. Oppreisning
for
oversittet frist
(1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller
på en helligdag, begynner fristen å løpe
nærmest påfølgende hverdag.
(2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en
helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende
hverdag.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende
i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunktet
for noen handling etter denne lov, faller på en helligdag.
(4) Oppreisning for oversittet frist etter denne lov kan
bare gis hvis fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å overholde
fristen ikke hadde herredømme over, og heller ikke kunne
forutse.
§ 15-6 Opplysningsplikt
Alle offentlig ansatte plikter så langt det er
mulig å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte
kreve til bruk ved forberedelse og gjennomføring av valg.
§ 15-7 Oppgaver til valgstatistikk
Fylkesvalgstyrene og valgstyrene plikter å gi
de oppgaver som departementet eller Statistisk sentralbyrå finner
er nødvendige for å publisere valgresultater eller
utarbeide offisiell valgstatistikk.
§ 15-8 Kommuner som utgjør et eget
fylke
(1) Denne lovs bestemmelser om fylkestingsvalg gjelder
ikke i de tilfeller hvor en kommune utgjør et eget fylke
og hvor det derfor ikke avholdes fylkestingsvalg.
(2) Det skal likevel også i disse kommuner være adgang
til å avgi forhåndsstemme til fylkestingsvalg for
velgere som har stemmerett i en kommune som utgjør en del
av et annet fylke.
§ 15-9 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 16-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
(2) Fra samme tid oppheves lov 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg,
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) med unntak av § 83.
§ 16-2 Overgangsregler
(1) § 5-2 annet ledd bokstav d gjelder ikke for
partier som var registrert etter § 17 i lov 1. mars 1985
nr. 3, dersom disse søker om registrering i Partiregisteret innen
2. januar 2005. Partier som ikke har søkt om registrering
innen denne fristen, mister eneretten til partinavnet etter stortingsvalget
i 2005.
(2) For å kunne stille listeforslag under det
navn partiet var registrert med etter § 17 i lov 1. mars
1985 nr. 3, må partiet være registrert i Partiregisteret.
§ 16-3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres
følgende endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven):
§ 12 skal lyde:
§ 12. Kommunedelsutvalg
1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg
for deler av kommunen. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer
til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.
2. Kommunestyret kan fatte vedtak om at medlemmene til ett
eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne
i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget
er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv leder og nestleder.
3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver.
Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle
saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger
av lov.
4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg
myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer
av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret
har bestemt noe annet.
5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere
eller nedlegge kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke når
kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg.
6. For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg
gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer.
7. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om direkte valg til kommunedelsutvalg.
§ 14 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann,
og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef
eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret
eller fylkestinget, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen
eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller
fylkeskommunen. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk
styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har
fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.
§ 14 nr. 1 bokstav c første punktum
skal lyde:
Rett til å kreve seg fritatt fra valg har den
som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende
organ de siste fire år.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |