År 2005 den 28. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1-1 Lovens formål
Denne lov har som formål å legge til
rette for at universiteter og høyskoler
a) tilbyr høyere utdanning på høyt
internasjonalt nivå.
b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyt internasjonalt nivå.
c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse
for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater,
både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.
§ 1-2 Lovens virkeområde - universiteter
og høyskoler
(1) Loven gjelder for universiteter og høyskoler som
gir utdanningstilbud akkreditert etter denne lov eller som har oppnådd
akkreditering, jf. § 3-1, som
(2) Hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører
avgjøres av Kongen på grunnlag av en faglig vurdering
fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
(3) Kongen kan på grunnlag av en faglig vurdering
fra NOKUT bestemme at enkelte av lovens regler skal gjelde
tilsvarende for andre institusjoner.
(4) Departementet kan, etter innstilling fra styret, vedta
at det kan gjøres avvik fra loven og forskriftene til loven
i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske
forsøk.
(5) Loven gjelder for universiteter og høyskoler med
virksomhet i riket. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen for
så vidt ikke annet fastsettes av Kongen. Kongen kan fastsette
særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
(6) Loven gjelder ikke for virksomhet som utføres utenfor
riket. Kongen kan bestemme at slik virksomhet likevel skal omfattes
helt eller delvis av lovens bestemmelser.
(7) Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon
kan lovens virkeområde utvides eller innskrenkes på avgrensede
saksområder.
§ 1-3 Institusjonenes virksomhet
Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme
lovens formål ved å:
a) tilby høyere utdanning som er basert
på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
og erfaringskunnskap.
b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt
søke tilføring av eksterne ressurser.
d) bidra til å spre og formidle resultater fra
forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater
fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter
kan delta i samfunnsdebatten.
g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger
den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere
utdanningstilbud.
h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og
tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns-
og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner.
i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens
virkeområde.
§ 1-4 Særlig ansvar for enkelte
institusjoner
(1) Universiteter og høyskoler har et særlig
ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder
der de tildeler doktorgrad.
(2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet
i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp,
drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.
(3) Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt
nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte
fagområder. På samme måte kan departementet
gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge
opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker
og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger
for særskilte fagområder.
(4) Departementet kan i samråd med institusjonen legge
driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon,
uten at institusjonens egne styringsorgan har ansvaret for den faglige
virksomheten.
§ 1-5 Akademisk og kunstnerisk frihet
(1) Universiteter eller høyskoler kan ikke gis
pålegg eller instrukser om
(2) Institusjoner under denne lov har rett til å utforme
sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som
er fastsatt i eller i medhold av lov.
§ 1-6 Kvalitetssikring
(1) Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende
internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i
systemet for kvalitetssikring.
(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om
krav til kvalitetssikringssystem i forskrift.
§ 2-1 NOKUTs oppgaver og myndighet
(1) NOKUT skal være et faglig uavhengig statlig organ
som gjennom akkreditering og evaluering skal kontrollere kvaliteten
ved norske institusjoner som tilbyr høyere utdanning, samt
godkjenne utdanning fra institusjoner som ikke går inn
under denne lov. Akkrediterings- og evalueringsvirksomheten skal
utformes slik at institusjonene kan dra nytte av den i sitt kvalitetssikrings-
og utviklingsarbeid.
(2) NOKUTs oppgaver er:
a) Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring.
b) Akkreditering av institusjoner.
c) Akkreditering av studietilbud.
d) Revidering av akkreditering som allerede er gitt.
e) Evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten
i høyere utdanning. Departementet kan pålegge
organet å foreta slike evalueringer.
f) Generell godkjenning av utdanning fra institusjoner som
ikke går inn under denne lov.
(3) Departementet kan ikke gi NOKUT pålegg utover
det som er hjemlet i lov eller fastsettes av departementet i forskrift,
og kan ikke overprøve NOKUTs akkrediteringer.
(4) Alle evalueringer som foretas av NOKUT er offentlige,
og NOKUT skal bidra til at disse gjøres kjent.
(5) NOKUTs vedtak overfor private institusjoner kan i forskrift
unntas fra bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kap. VI.
§ 2-2 NOKUTs styre
(1) NOKUT ledes av et styre som har det overordnede ansvar
for virksomheten og de beslutninger som NOKUT treffer.
(2) Styret oppnevnes av Kongen og består av åtte medlemmer.
Ett medlem skal være student. Ett medlem skal oppnevnes
blant NOKUTs ansatte og skal ha stemmerett i saker som angår
de ansattes forhold. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder
personlige varamedlemmer for de ansattes og studentenes medlemmer.
Departementet oppnevner styrets leder.
(3) Styrets funksjonstid er fire år. Studentmedlemmer
oppnevnes for to år.
(4) Medlemmer av styret kan ikke inneha ledende stilling
eller verv ved institusjoner under denne lov.
(5) Styret ansetter daglig leder for NOKUT på åremål. Åremålsperioden
skal være seks år.
§ 3-1 Akkreditering av studietilbud og institusjoner
(1) Akkreditering forstås i denne lov som en faglig bedømming
av om en høyere utdanningsinstitusjon og de studier denne
tilbyr, fyller et gitt sett av standarder. Akkrediteringen skal
baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt
av NOKUT. Akkreditering er en forutsetning for at en institusjon
kan tilby utdanninger som er etablert med hjemmel i §§ 3-2
og 3-3.
(2) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og
fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.
(3) Hvis NOKUT finner at en institusjon ikke lenger oppfyller
vilkårene for akkreditering, skal det gis en frist for å rette
forholdene. Hvis vilkårene for akkreditering fortsatt ikke
er til stede, skal NOKUT trekke akkrediteringen tilbake.
§ 3-2 Grader, yrkesutdanninger og titler
(1) Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger
en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres
på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir
rett til. Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk
for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og
om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger
i samarbeid med andre institusjoner. Departementet kan gi forskrift
om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid
i høyere grad.
(2) Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for
enkelte utdanninger.
(3) Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil
20 studiepoeng skal inngå i en grad.
(4) En institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller
tilsvarende, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor
(doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk
innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten.
(5) Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak,
forby bruk av titler som uriktig gir inntrykk av å være
av samme karakter som titler som er beskyttet etter første
eller fjerde ledd, eller som på en misvisende måte
er egnet til å forveksles med disse.
(6) Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker
en tittel, alene eller som del av en annen tittel, uten å ha
rett til dette etter første eller fjerde ledd, eller i
strid med bestemmelse gitt i medhold av femte ledd, straffes med
bøter.
§ 3-3 Faglige fullmakter
(1) Institusjoner som er akkreditert som universitet, har
fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen
skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for en grad
eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 3-2.
(2) Institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig
høyskole eller høyskole, har fullmakt til selv å bestemme
hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i
grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel
i § 3-2. Innenfor de fagområder der de kan tildele
doktorgrad eller tilsvarende, bestemmer de selv hvilke fag og emner
institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige
grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 3-2.
For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter
departementet slike bestemmelser.
(3) Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet
i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis
og lignende og om vurderingsformer.
(4) Fullmakter etter første og annet ledd kan
trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har
et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring, jf. § 1-6.
§ 3-4 Godskriving og godkjenning av annen
utdanning
(1) Utdanning fra en institusjon som går inn under denne
lov, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene med samme
antall studiepoeng. Vedkommende institusjon skal påse at
det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(2) NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner,
om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon
eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal
godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning.
(3) Institusjoner som er akkreditert som universitet, vitenskapelig
høyskole eller høyskole, avgjør selv søknader
fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning
som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon.
Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke
den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med.
(4) I særlige tilfeller kan godkjenning etter
tredje ledd gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som
er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve
til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve
kan kreves avlagt.
(5) Departementet kan gi forskrift om godskriving etter
første ledd og om saksbehandling og klageadgang etter annet
og tredje ledd.
§ 3-5 Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når
det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve
er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt
fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve.
Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for
fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne
praksis. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt
organ ved institusjonen skal avgjøre saker om fritak.
§ 3-6 Krav for opptak til høyere
utdanning
(1) Det generelle grunnlag for opptak som student (generell
studiekompetanse) er fullført og bestått norsk
videregående opplæring med de krav til fagsammensetning
og timefordeling som departementet fastsetter. Departementet kan
fastsette at også annen høvelig utdanning eller
kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal være generelt
opptaksgrunnlag. Institusjonen skal vurdere om søkere har
kvalifikasjoner likeverdig med de fastsatte krav for opptak.
(2) Institusjonene kan gi søkere som er 25 år
eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom
de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner
for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler
om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette at institusjonene
i særskilte tilfeller kan gjøre unntak fra bestemmelsen
om generell studiekompetanse for søkere under 25 år.
(4) Departementet kan i forskrift unnta enkelte studier
eller fag fra kravene til generell studiekompetanse.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav
når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør
dette nødvendig.
(6) Den som er tatt opp som student ved en institusjon
under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige,
så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og
søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i andre, tredje eller
fjerde ledd.
(7) Styret kan fastsette faglige minstekrav ved opptak
til høyere grads studier.
§ 3-7 Studentopptak
(1) Departementet kan gi forskrift om nasjonal samordning
av opptak.
(2) Departementet kan gi forskrift om klagebehandling og
rangering av søkerne.
(3) Det skal være eget opptak til høyere
grads studier.
(4) Departementet kan fastsette adgangsregulering når
det er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen
i landet.
(5) Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever
det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller
deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.
(6) Dersom en institusjon oppdager at en søker
har levert falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, kan
andre institusjoner under denne lov informeres. Departementet gir
nærmere regler om informasjonsrutiner mv.
(7) Dersom en institusjon har rekruttert utenlandske studenter
ved å benytte eksterne formidlingstjenester, har institusjonen
ansvar for
a) at studentene har fått tilfredsstillende
informasjon om de studier vedkommende er opptatt til, herunder om
studiets oppbygging, hvilken tid studiet er normert til og hvilke
faglige krav som stilles.
b) at studenten har fått tilfredsstillende informasjon om
lærestedet, herunder om institusjonens ulike tilbud til
studenter.
c) å være informert om på hvilken
måte studenten er rekruttert og på hvilke betingelser
tjenesten er tilbudt studenten.
§ 3-8 Undervisning
(1) Studieåret er normalt 10 måneder.
Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår
er normert til 60 studiepoeng.
(2) Forelesninger er som hovedregel offentlige. Når
forelesningenes art tilsier det, eller det er fastsatt egenbetaling
for det aktuelle fag eller studium, kan styret likevel bestemme
at visse forelesninger bare skal være for institusjonens
studenter eller visse grupper av studenter.
§ 3-9 Eksamen og sensur
(1) Universiteter og høyskoler skal sørge
for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet
og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen
skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende
studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen
eller vurderingsordningene.
(2) Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse
av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår
på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende
studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én
ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid
i høyere grad.
(3) Den muntlige del av eksamener og prøver skal være
offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen
eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre
unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske
fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn
taler for det.
(4) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige
grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.
Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan
i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist
når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte
sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren
på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende
ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større
skriftlige arbeider.
(5) Ved ny sensurering etter §§ 5-2 og
5-3 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring
kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis
den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både
skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i
klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen,
holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
(6) Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse
av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke
bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til
E for bestått og F for ikke bestått.
(7) Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring
av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp
til eksamen eller prøve på nytt og for adgang
til ny praksisperiode og bestemmelser om oppmelding og vilkår
for oppmelding. For utdanninger med nasjonale rammeplaner fastsatt
etter § 3-2 annet ledd må forskriften ta utgangspunkt
i de eventuelle generelle bestemmelser om eksamen og sensur som gis
i rammeplanen. Styret kan delegere til avdeling eller grunnenhet å gi
utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte
eksamen.
§ 3-10 Rett til å gå opp
til eksamen
(1) Den som oppfyller kravene til opptak, jf. § 3-6,
og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende
fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen.
Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget
eller studiet.
(2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten
ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført
obligatorisk praksis.
(3) Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp
til eksamen, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for
kandidater som går opp til eksamen uten å være
tatt opp som student.
(4) Styret kan fastsette at eksamenskandidater som ikke
er tatt opp som studenter til vedkommende studium, skal betale et
vederlag som dekker institusjonens merutgifter ved å holde
eksamen for denne gruppen eller eventuell egenbetaling fastsatt
for studiet eller faget. Departementet kan gi forskrift om egenbetaling
etter denne bestemmelsen.
§ 3-11 Vitnemål
(1) Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning.
Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. NOKUT kan gi retningslinjer
for innholdet i Diploma Supplement.
(2) Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning
gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som
han eller hun har bestått.
(3) For en kandidat som går opp til eksamen etter § 3-10
første ledd annet punktum, skal det angis på vitnemål
eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter
er prøvet på en annen måte enn for studenter
som er tatt opp ved studiet.
(4) Det skal fremgå av vitnemålet dersom
utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner, jf. § 3-2
første ledd.
(5) Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell
i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning
det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr.
64 om helsepersonell m.v.
§ 4-1 Studentorgan
(1) Studentene ved universiteter og høyskoler
kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes
interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens
styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller
grunnenhet opprette studentorgan for denne.
(2) Ved valg til organ som nevnt i første ledd
skal det avholdes urnevalg blant studentene, med mindre det i allmøte
enstemmig er bestemt noe annet. Et vedtak om annen valgordning enn
urnevalg gjelder kun for første påfølgende
valg.
(3) Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at
studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende
måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i
en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan.
(4) Studentorganene skal høres i alle saker som angår
studentene på det aktuelle nivå.
§ 4-2 Utdanningsplan
Mellom institusjonen og studenter som tas opp til studier
av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan.
Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar
og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser
overfor institusjonen og medstudenter. Departementet kan gi forskrift
om innhold i utdanningsplan.
§ 4-3 Læringsmiljø
(1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø.
Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene
til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre
studentvelferden på lærestedet.
(2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet
på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø,
er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes
helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet
skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges
for
a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert
og innredet for den virksomhet som drives.
b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig
inneklima og luftkvalitet.
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger
for studentene unngås.
e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker
forebygges.
f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger
og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv
og helse.
g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske
innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede
kan studere ved institusjonen.
h) at læringsmiljøet er innrettet for
studenter av begge kjønn.
i) at læringsmiljøet er utformet etter
prinsippet om universell utforming.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om krav til læringsmiljøet.
(3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg
som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd
blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av
tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye
følge utviklingen i spørsmål som angår
studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre
oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert
om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende
læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget
kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget
skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak
som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget
rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport
om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene
og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget.
Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens
og studentenes representanter.
(4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet
skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne
system for kvalitetssikring etter § 1-6.
(5) Institusjonen skal, så langt det er mulig
og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med
særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til
en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.
(6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene
i annet ledd overholdes. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø kapittel XIII om tilsyn og tvangsmidler
m.v. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet
kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler
for å fremme overholdelse av denne paragraf.
§ 4-4 Studentenes representasjon i institusjonens
organer
(1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i
alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette
ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett
til å møte med ytterligere en student med tale-
og forslagsrett.
(2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes dersom
det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.
§ 4-5 Rett til fødselspermisjon
(1) En student som får barn under studiene, skal gis
rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg
for barn. Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier
på tilsvarende nivå som før permisjonen.
Bestemmelsene i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø §§ 31
og 32 gjelder så langt de passer.
(2) Universiteter og høyskoler skal legge til
rette for at studenter som er i permisjon etter første
ledd, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt
permisjon.
§ 4-6 Studentenes taushetsplikt
En student som i studiesammenheng får kjennskap
til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler
som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde.
Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som
må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.
§ 4-7 Annullering av eksamen eller prøve
(1) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1,
kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av
kurs hvis studenten
a) ved hjelp av falskt vitnemål eller
annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp
til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta
i vedkommende kurs, eller
b) har forsøkt å fuske eller forsettlig
eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut
for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve,
eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.
(2) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1,
kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller
fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd
dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for
uredelig opptreden.
(3) Vedtak om annullering etter første og annet ledd
kan påklages til departementet eller særskilt
klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd.
(4) Adgangen til annullering foreldes ikke.
(5) Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelt
vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert institusjonen.
Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert
institusjonen i rett tid, kan denne kreve namsmannens hjelp til
tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens
kap. 13.
(6) Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon
for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annulleringen
til vedkommende myndighet.
(7) Andre institusjoner under denne lov kan informeres
om annullering av eksamen eller prøve. Departementet kan
gi nærmere regler om informasjonsrutiner mv.
§ 4-8 Utestenging og bortvisning
(1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret
gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt
forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved
institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte
områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis
en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer
slik bortvisning, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, utestenge ham eller henne fra studiet i inntil
ett år.
(2) En student som grovt klanderverdig har opptrådt
på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse
for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten
har å gjøre med som del i klinisk undervisning
eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig
i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig
opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra studiet i inntil
tre år. Institusjonen skal informere Sosial- og helsedirektoratet
om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter
som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon
etter helsepersonelloven § 48 første ledd.
(3) En student som har opptrådt slik som beskrevet
i § 4-7 første eller annet ledd, kan ved vedtak
av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges
fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til
eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år.
Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner
mv.
(4) Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med
minst to tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages
av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller
særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1
sjuende ledd, er klageinstans.
(5) Studenten har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging
er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første
ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.
§ 4-9 Utestenging grunnet straffbare forhold
-
politiattest
(1) I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter,
klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning
eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger
frem politiattest ved opptak til, eller underveis i studiet.
(2) Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,
tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser
eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk
eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det
er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer
yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som
deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
(3) Den som er dømt for forhold som innebærer
at hun eller han må anses som uskikket til å delta
i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre,
kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning
hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn
av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
(4) Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold
som omtalt i annet ledd, jf. åttende ledd, kan utestenges
fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig
dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig
av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter,
klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med
i denne forbindelse.
(5) En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør,
etter uttalelse fra styret selv eller institusjonens klagenemnd,
om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning
eller praksisopplæring. Forvaltningsloven § 42
gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal
fylle de lovbestemte kravene til lagdommer, og to av medlemmene skal
oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.
(6) Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt
av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans for nemndas
vedtak.
(7) Studenten har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk
undervisning eller praksisopplæring er reist i den nasjonale
nemnda. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.
(8) Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes
av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre
til utestenging, og om saksbehandlingen.
§ 4-10 Utestenging etter skikkethetsvurdering
(1) Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal
institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket.
Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.
(2) Vitnemål for fullført utdanning forutsetter
at studenten er vurdert som skikket for yrket.
(3) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1,
kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta
at en student ikke er skikket for yrket. En student som ikke er
skikket for yrket, kan utestenges fra studiet.
(4) Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging,
treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages
av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller
særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1
sjuende ledd, er klageinstans.
(5) Studenten har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda.
Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.
(6) Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering
i de enkelte utdanninger.
§ 4-11 Domstolsprøving av vedtak
om bortvisning eller utestenging
(1) Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging
og skikkethetsvurdering inn for prøving ved tingretten
i den rettskrets institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt
søksmål må reises innen tre måneder
etter at endelig vedtak foreligger.
(2) Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle
omkostninger ved søksmålet, herunder også honorar
til saksøkers advokat.
(3) Retten kan prøve alle sider av vedtaket.
§ 5-1 Klagenemnd og særskilte nasjonale
klageorgan
(1) Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd
som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse,
andre klagesaker for studentene.
(2) Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer.
Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for
lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være
ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter.
(3) Representanter for institusjonens eier eller medlem
av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.
(4) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen
eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.
(5) Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages.
(6) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen
i klagesaker.
(7) Departementet kan opprette særskilte nasjonale
klageorgan som skal behandle klager over enkeltvedtak for bestemte
områder.
§ 5-2 Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan
klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er
eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen.
Slik klage avgjøres av styret selv eller institusjonens
klagenemnd.
(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning
for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal
sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur
av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes
ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting
ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter
reglene i § 5-3.
(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen
fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten
har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse
av klagen foreligger.
(4) Finner styret eller klagenemnden at det er begått
formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha
hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse
av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller
holdes ny eksamen eller prøve.
§ 5-3 Klage over karakterfastsetting - rett
til
begrunnelse
(1) Studenten har rett til å få en begrunnelse
for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen
eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav
om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er
meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse
fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til
karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
(2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker
etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres
rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen
og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse
gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
(3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen,
skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakterer
er fastsatt.
(4) En student kan klage skriftlig over karakteren for
sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat
er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse
for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning,
eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt,
løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har
fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av
klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen
bestemme om studenten skal fremsette klage etter vurdering av separat
prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes
når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.
(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering
av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke
lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver
kan bare påklages når prøven ikke er
bestått.
(6) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne
paragraf kan ikke påklages.
§ 6-1 Generelt
Ved ansettelser m.m. ved institusjoner under denne lov
gjelder de alminnelige regler i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn
m.m., med de særregler som følger av denne lov.
§ 6-2 Likestilling
Universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet
og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige
kategorier av stillinger ved institusjonen.
§ 6-3 Utlysing av og ansettelse i undervisnings-
og forskerstillinger
(1) Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger foretas
av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller
ett eller flere ansettelsesutvalg. Styret selv fastsetter sammensetningen
av ansettelsesutvalget. Studentene skal være representert
i ansettelsesorganet, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.
(2) Ansettelsesorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger.
Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den
aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde,
skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke.
(3) Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger skjer
på grunnlag av innstilling. Innstilling skjer ut fra sakkyndig
bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i
utlysing og betenkning. Ansettelsesorganet kan avgjøre
at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger
eller andre prøver. Ansettelsesorganet kan i særskilte
tilfeller bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan
fravikes for undervisnings- og forskerstillinger som ikke er førstestillinger
eller professorstillinger. Når det foretas sakkyndig bedømmelse,
skal begge kjønn være representert blant de sakkyndige.
Det skal legges vekt på likestillingshensyn ved ansettelse.
I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner,
skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne
oppfyller disse. Styret gir nærmere regler om bedømmelsen,
jf. likevel sjette ledd.
(4) Når særlige grunner taler for det,
kan styret foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten
forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas
hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette.
(5) Styret selv bestemmer hvem som skal innstille og fastsetter
nærmere regler om innstilling m.m.
(6) Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåte
og kriterier for ansettelse eller opprykk i undervisnings- og forskerstilling.
§ 6-4 Ansettelse på åremål
(1) Ansettelse på åremål kan
benyttes for:
a) rektor
b) administrerende direktør
c) prorektor
d) leder for avdeling og grunnenhet
e) undervisnings- og forskerstillinger når vedkommende
skal delta i prosjekt
f) postdoktorstillinger
g) stipendiater
h) vitenskapelige assistenter
i) spesialistkandidater
j) undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller
utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et
vesentlig element i kompetansekravet
(2) Åremålsperioden etter første
ledd bokstavene a, c og d, skal være fire år.
Ingen kan være ansatt på åremål
etter bokstavene a og c i en sammenhengende periode på mer
enn åtte år, og ikke mer enn tolv år
etter bokstav d. Når særlige grunner taler for
det, kan departementet, etter forslag fra styret, fastsette en annen åremålsperiode
enn fire år.
(3) Åremålsperioden for ansatte nevnt
i første ledd bokstavene e og j, kan være fire
til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål
etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer
enn tolv år.
(4) For stillinger etter første ledd bokstavene
f til i gir departementet forskrift om varighet, arbeidets omfang
og innhold og om adgangen til å fornye ansettelsesforholdet.
§ 6-5 Midlertidig ansettelse i undervisnings-
og
forskerstillinger
(1) Dersom det til fast vitenskapelig stilling ved en høyere
utdanningsinstitusjon ikke har meldt seg søker som etter
fastsatte vilkår eller sakkyndig bedømmelse er
klart kvalifisert for fast ansettelse, og det ikke er sannsynlig
at kvalifisert søker vil melde seg ved ny kunngjøring,
kan likevel en søker ansettes for begrenset tid når:
a) muligheten for tidsbegrenset ansettelse er
nevnt i kunngjøringen, og
b) vedkommende, etter ansettelsesmyndighetens vurdering,
har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige
kvalifikasjoner i løpet av ansettelsesperioden.
Ansettelsesmyndigheten fastsetter ansettelsesperioden,
som ikke må vare over tre år. Ansettelsesperioden
kan dog forlenges med den tid det tar å få gjennomført
en forsvarlig vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner, men ikke
ut over seks måneder. Tidsrommet kan deretter ikke forlenges,
og ny tidsbegrenset ansettelse av vedkommende kan heller ikke skje. Ved
utløpet av ansettelsesperioden har vedkommende krav på å bli
vurdert for fast ansettelse før stillingen kunngjøres
på ny.
(2) Dersom det ikke har vært mulig å få søkere som
tilfredsstiller kompetansekravene for ansettelse etter første
ledd, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt
nødvendig å foreta ansettelse, kan det foretas
midlertidig ansettelse for inntil tre år og seks måneder
i lavere stilling som vedkommende tilfredsstiller kompetansekravene
til.
(3) Permisjoner som vedkommende har krav på etter
lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden
etter denne paragraf.
§ 6-6 Særregler for visse typer
bistillinger
Det kan nyttes midlertidig ansettelse i inntil 20 prosent
av undervisnings- og forskerstilling. Departementet kan gi forskrift
om varighet og vilkår for fratredelse.
§ 6-7 Enerett til bruk av visse stillingstitler
(1) Stillingsbetegnelsen professor kan bare benyttes om
stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske
nivå ved universiteter og høyskoler som har akkreditering
som institusjon eller for enkeltstudier etter denne lov. Departementet
kan bestemme at andre titler på undervisnings- og forskerstillinger
skal gis tilsvarende beskyttelse.
(2) Såfremt NOKUT bekrefter at annen institusjon,
som ikke kommer inn under denne lov, tilbyr høyere utdanning
og utfører forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid
av tilsvarende nivå på ett eller flere fagfelt,
kan departementet bestemme at professortittelen og annen beskyttet
tittel kan benyttes ved slik institusjon. Bedømmelsen av
kvalifikasjonene skal i det vesentlige være den samme som
ved institusjon som går inn under denne lov.
(3) Den som har hatt stilling med vernet tittel etter første
ledd i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid
blir pensjonert fra slik stilling, har rett til å bruke tittelen.
(4) Den som er avskjediget eller fradømt sin stilling,
har ikke rett til å bruke vernet tittel.
(5) Den som forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet
tittel, alene eller som del av tittel, kan straffes med bøter.
§ 7-1 Egenbetaling
(1) Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve
egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som
fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet
kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne
unntak fra denne bestemmelse.
(2) Private universiteter og høyskoler skal la
statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene komme studentene
til gode. Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk
utbytte eller på annen måte overføre
overskudd til eier eller dens nærstående.
(3) Departementet kan fastsette forskrift om universiteter
og høyskolers adgang til å ta egenbetaling fra
studenter og om adgangen til å kreve inn andre utgifter
knyttet til studiene.
§ 7-2 Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn
(1) Kongen fastsetter navn for statlige universiteter og
høyskoler. Private universiteter og høyskoler fastsetter
selv sitt navn. Universiteters og høyskolers egennavn skal
beskrive hvilken institusjonskategori institusjonen tilhører.
Institusjonens egennavn skal registreres i Enhetsregisteret.
(2) Bare institusjon som er akkreditert som vitenskapelig
høyskole eller universitet kan benytte slik betegnelse.
Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner
som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert
for å tilby enkeltstudier etter denne lov.
(3) Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak,
forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir
inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles
med en betegnelse nevnt i annet ledd.
(4) Departementet kan etter søknad gi dispensasjon
for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles
med betegnelsene nevnt i annet ledd. Departementet bestemmer hvilke
betegnelser institusjonene skal benytte på andre språk.
(5) Den som i strid med bestemmelsene i denne paragraf
forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse,
kan straffes med bøter.
§ 7-3 Bevilling som statsautorisert translatør
(1) Departementet gir bevilling som statsautorisert translatør.
Departementet kan gi forskrifter om vilkårene knyttet til
slik bevilling. Tittelen statsautorisert translatør kan
bare benyttes av den som er gitt bevilling i henhold til denne bestemmelse.
(2) Den som i strid med bestemmelsen i første ledd
forsettlig eller uaktsomt bruker slik tittel, alene eller som del
av tittel, kan straffes med bøter.
§ 7-4 Ansatte i vitenskapelig samling
Den som er ansatt ved vitenskapelig samling må ikke
uten samtykke fra styret holde egne samlinger av samme eller lignende
art, eller for egen regning drive handel eller bytte med saker som
hører til slik samling.
§ 7-5 Grunnlagsmateriale for almanakker
Universitetet i Oslo skal utarbeide det astronomiske grunnlagsmateriale
som trengs for utgivelse av almanakker og kalendere i Norge.
§ 7-6 Forholdet til annen lovgivning
(1) Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13
til 13e gjelder for universiteter og høyskoler.
(2) Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning
etter § 3-4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3-5,
opptak av studenter etter §§ 3-6 og 3-7, rett til å gå opp
til eksamen etter § 3-10, annullering av eksamen eller
prøve etter § 4-7 og bortvisning og utestengning
etter §§ 4-8 til 4-10 regnes som enkeltvedtak
etter forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelse i
sak om klage over formelle feil ved eksamen etter § 5-2.
(3) Universiteter og høyskoler skal regnes som
offentlige organer etter lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling
mellom kjønnene (likestillingsloven) § 21.
§ 8-1 Institusjonens ledelse - styret
(1) Private universiteter og høyskoler under denne lov
skal ledes av et styre som øverste organ.
(2) Styret skal ha representanter fra studenter og ansatte.
Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer.
Hvis styret har mer enn ti medlemmer, skal hver av gruppene studenter
og ansatte ha minst to medlemmer hver. Kravene i likestillingsloven § 21,
jf. § 7-6 tredje ledd, om representasjon av begge
kjønn, skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets.
(3) Det skal være størst mulig åpenhet
om styrets arbeid.
§ 8-2 Delegasjon
(1) Alle beslutninger ved private universiteter og høyskoler
truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret
og på styrets ansvar.
(2) Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til
andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger
av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre
særlige begrensninger i adgangen til å delegere.
§ 8-3 Statstilskudd
(1) Private universiteter og høyskoler som tilfredsstiller
de krav som oppstilles i denne lov, kan etter søknad til
Kongen kjennes berettiget til statstilskudd til dekning av driftskostnader
for utdanninger som er akkreditert av NOKUT.
(2) Styret ved private universiteter og høyskoler skal
hvert år avlegge årsregnskap med redegjørelse
for resultatene av virksomheten og budsjett for kommende år.
(3) Departementet fører tilsyn med private universiteter
og høyskoler som mottar statstilskudd. Departementet kan
gi nærmere bestemmelser om årsregnskap og tilsyn
i forskrift.
§ 9-1 Ansvar for institusjonens virksomhet
(1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det
har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet
og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse
med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og
mål som gis av overordnet myndighet.
(2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre
enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets
ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til
andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger
av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre
særlige begrensninger i adgangen til å delegere.
§ 9-2 Styrets oppgaver
(1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens
utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og
legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål
som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen.
(2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav
og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser
og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette
gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte
bevilgninger eller andre bindende vedtak.
(3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av
virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens
daglige ledelse.
(4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering
på alle nivåer. Organiseringen må sikre
at studentene og de ansatte blir hørt.
(5) Styret skal hvert år, etter nærmere
retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap
med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge
frem forslag til budsjett for kommende år.
(6) Det skal i størst mulig grad være åpenhet
om styrets arbeid.
§ 9-3 Styrets sammensetning
(1) Styret har elleve medlemmer og består av styreleder,
tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling,
ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to
medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor
er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder.
Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes
rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling,
og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være
styrets leder.
(2) Styret selv kan fastsette annen styresammensetning
enn bestemt i første ledd. Slikt vedtak må treffes
med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte
i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte,
studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert
i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. § 4-4
første ledd gjelder tilsvarende.
(3) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall
av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning
av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-
og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter
skal være tilfredsstillende representert i styret. § 4-4
første ledd gjelder tilsvarende.
(4) Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig
godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret.
Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring
til styremedlemmer og styreleder.
(5) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen
styresammensetning enn bestemt i første ledd eller fastsatt
etter andre eller tredje ledd.
§ 9-4 Valg og oppnevning av styret
(1) Styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, og
varamedlemmer for disse, velges for fire år. Valget foretas
særskilt for de to gruppene ansatte i undervisnings- og
forskerstilling og ansatte i teknisk eller administrativ stilling.
(2) Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling
utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings-
og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett
av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling.
Det skal foretas særskilt valg for denne gruppen. Slikt
styremedlem velges for ett år.
(3) Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer
for disse, velges for ett år.
(4) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem
er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige
forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake
før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt
styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel.
(5) Forslag til eksterne styremedlemmer, herunder styreleder,
og varamedlemmer for disse, fremmes av institusjonens styre. For
Samisk høgskole fremmes forslag av høyskolens
styre og av Sametinget. For kunsthøyskolene fremmes forslag
av høyskolens styre og av Norsk kulturråd. Departementet
oppnevner på fritt grunnlag eksterne medlemmer, herunder
styreleder, og varamedlemmer for disse for fire år.
(6) Styret selv kan bestemme at visse stillinger ikke er
valgbare til institusjonens styre.
(7) Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende
vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år
ved begynnelsen av den nye valgperioden.
(8) Kravene i likestillingsloven § 21 om representasjon
av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte
valgkrets.
(9) Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene.
§ 9-5 Plikt til å ta imot og utføre
tillitsverv
(1) En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv
ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den
som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra
gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i
vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve
valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste
periode.
(2) Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten
opphører.
§ 9-6 Styremøter
(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets
leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen
betryggende måte.
(2) Styrets leder sørger for at styret holder
møter så ofte som det trengs. Medlem av styret
og rektor eller administrerende direktør kan kreve at styret
sammenkalles. Innkalling til møte skal skje med rimelig varsel.
(3) Medlem av styret har plikt til å møte
hvis ikke vedkommende har gyldig forfall.
(4) Medlem av styret har plikt til å delta i forhandlingene
og avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg.
(5) Om ikke styret for enkelte tilfeller bestemmer noe
annet, har ansatt rektor eller administrerende direktør
rett og plikt til å være til stede og til å uttale
seg på styremøtene.
(6) Styrets møter skal holdes for åpne
dører. Styret kan vedta at møtene skal holdes
for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles
for lukkede dører. Behandling av sak etter andre punktum
skjer for lukkede dører.
(7) Styremøtene ledes av styrelederen, eller i
dennes fravær av den styret utpeker som møteleder.
(8) Det skal føres møtebok for styret.
§ 9-7 Vedtaksførhet og flertallskrav
(1) Styret er vedtaksført når mer enn
halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.
(2) Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte
stemmer hvis ikke annet er fastsatt i denne lov. Ved stemmelikhet
i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende.
Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning.
(3) Avstemning i andre saker enn valg og ansettelse skjer
ved stemmetegn. Avstemning ved valg og ansettelse skal skje skriftlig
hvis ett av de møtende medlemmer krever dette.
§ 9-8 Adgang til å avsette styret
Hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens
videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette
styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt
og oppnevnt.
§ 10-1 Rektor
Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av § 10-4,
gjelder følgende regler om rektor:
a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets
vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet
og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor,
har rett til å delta i møter i alle institusjonenes
styrer og utvalg.
b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke
kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor
kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende
saker som bør avgjøres før neste ordinære
styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært
møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor
bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente
av styrets behandling.
§ 10-2 Valg av rektor
(1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av § 10-4,
utpekes rektor ved valg. Både institusjonens ansatte og
eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette
nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater.
(2) Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges
som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende
tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens
begynnelse.
(3) Den som blir valgt som rektor, trer inn i en åremålsstilling
hvis ikke hun eller han allerede er fast ansatt ved institusjonen.
(4) Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel
fastsatt av styret, innenfor følgende rammer:
a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling
51-71 prosent
b) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent
c) studenter 15-30 prosent
Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal
denne ha en tilsvarende sammensetning.
(5) Styret selv fastsetter nærmere regler om valget.
§ 10-3 Institusjonens administrerende
direktør
(1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av § 10-4
skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør.
(2) Direktøren er øverste leder for den
samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de
rammer styret fastsetter.
(3) Direktøren er sekretær for styret
og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning
i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også,
personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige
styringsorganer ved institusjonen.
(4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av
de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering
av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av
styret.
(5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi-
og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle
bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger
for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og
legger fram for styret budsjettforlag og årsregnskap, og
holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling
i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes
virksomhet.
(6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i
tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger
for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet.
(7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og
er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes
eiendommer, jf. § 12-3, så langt ikke annet
følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument.
§ 10-4 Ansettelse av rektor
(1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål.
Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler
av styrets medlemmer Styret selv foretar utlysing og ansettelse
av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har
faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte
blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling
og hvem som skal innstille.
(2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige
og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg
som styret fastsetter.
(3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal,
i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding
i de faglige og administrative saker som legges frem for dette.
Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle
institusjonens styrer, råd og utvalg.
(4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige
og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering
av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av
styret.
(5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse
at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar
med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen
og forutsetninger for tildeling av bevilgninger.
(6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret
budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende
orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om
andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.
§ 10-5 Rektors fratreden
(1) Hvis rektor fratrer før funksjonstiden er
ute, skal ny rektor ansettes eller velges.
(2) Hvis institusjonen har en prorektor, kan styret selv
fastsette at denne overtar hvis rektor har forfall eller fratrer
vervet i løpet av det siste året av funksjonstiden.
§ 11-1 Særskilte ansettelsesbestemmelser
for
statlige universiteter og høyskoler
(1) Styret ansetter avdelingsledere og administrativ leder
dersom styret vedtar å opprette slike stillinger.
(2) Styret kan fastsette at avdelingsleder skal ansette
leder for grunnenhet, hvis denne skal ansettes.
(3) Ansettelse av prorektor og leder for avdeling og grunnenhet
skal skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg.
Styret selv fastsetter innstillingsutvalgets sammensetning og nærmere
regler om innstilling m.m. Studentene skal være representert
i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe
annet.
(4) Når særlig grunner taler for det,
kan styret selv foreta ansettelse i stillinger som nevnt i tredje
ledd uten forutgående kunngjøring.
(5) Ansettelse i teknisk eller administrativ stilling skjer
i ansettelsesråd oppnevnt etter reglene i tjenestemannsloven.
Styret bestemmer om det skal være ett eller flere ansettelsesråd
ved institusjonen.
(6) Hvis styret ansetter i administrativ lederstilling,
skal dette skje på grunnlag av innstilling fra administrerende
direktør eller rektor hvis rektor er ansatt som daglig
leder.
§ 11-2 Saksbehandlingsregler ved ansettelse
Når styret ansetter, gjelder ikke tjenestemannsloven § 4
nr. 5 tredje punktum og § 5 nr. 3. Når et annet organ
ansetter, bringes saker etter disse bestemmelsene inn for styret
til avgjørelse. Krav etter tjenestemannsloven § 5
nr. 3 må fremsettes i det møte hvor ansettelsessaken
behandles.
§ 11-3 Avskjed, oppsigelse, suspensjon eller
ordensstraff
(1) Ansettelsesorganet selv avgjør sak etter tjenestemannsloven § 17
nr. 3 om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff.
(2) For saksbehandlingen i styret gjelder ikke tjenestemannsloven § 18
nr. 2. Når vedtaket skal fattes av et annet organ enn styret,
kan saker etter tjenestemannsloven § 18 nr. 2 bringes inn
til styret selv for avgjørelse. Krav om dette må fremsettes
i det møte hvor vedtaket skulle treffes.
(3) Klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon
eller ordensstraff avgjøres av departementet når
vedtaket er fattet av styret, og ellers av styret selv.
§ 12-1 Forhold utad
(1) Styret representerer institusjonen overfor offentlige
myndigheter.
(2) Rektor er institusjonens rettslige representant, lovlig
stedfortreder og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter
og allmennheten. I den enkelte sak kan rektor oppnevne stedfortreder
i sitt sted.
§ 12-2 Partsforholdet
(1) Staten ved departementet er part i søksmål
som vedrører institusjonens forhold, hvis ikke annet følger av
annet ledd.
(2) Staten ved institusjonen er part når gjenstanden
for tvisten skriver seg fra institusjonens enkeltvedtak etter forvaltningsloven,
og det ikke er adgang til å påklage vedtaket til
departementet eller annet organ utenfor institusjonen.
(3) Departementet kan bestemme at staten ved institusjonen
skal være part også i andre saksforhold som vedrører
institusjonen.
§ 12-3 Eiendomsforvaltning
(1) Styret ved en institusjon som har forvaltningsansvar
for egne eiendommer, kan selv avhende fast eiendom med departementets
samtykke eller etter generelle regler gitt av departementet.
(2) Departementet kan gi regler om leie og bortleie av
fast eiendom.
§ 12-4 Samarbeid og deltakelse i andre tiltak
(1) En institusjon kan, innenfor generelle retningslinjer
fastsatt av departementet, opprette eller delta i selveiende tiltak
eller i selskap når slik deltakelse er av interesse for
institusjonens faglige virksomhet og til nytte for samfunnet. Institusjonen
må ikke begrense sin selvstendighet i faglige spørsmål
og kan ikke skille ut sine ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver.
(2) Departementet skal gis årlig melding om institusjonens
deltakelse i slikt samarbeid og om den betydning dette har for institusjonens øvrige
virksomhet. Departementet kan pålegge institusjonen å tre
ut av slikt samarbeid hvis dette anses nødvendig av hensyn til
institusjonens primæroppgaver.
§ 13-1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 13-2 Overgangsbestemmelser
Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
§ 13-3 Endringer i andre lover
Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende
endringer i andre lover:
I lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for institusjoner som omfattes av
lov [dato] nr. om universiteter og høyskoler.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
For private institusjoner som er omfattet av lov [dato] nr.
om universiteter og høyskoler, kan departementet gjøre
unntak for kravet om tilknytning til en studentsamskipnad, når
institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger.
I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning gjøres
følgende endringer:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Godkjenning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet
i utdanningen (NOKUT), jf. lov [dato] nr. om universiteter
og høyskoler kapittel 2.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Godkjenningsvedtak foretatt av NOKUT overfor tilbydere
av fagskoleutdanning kan i forskrift unntas fra bestemmelsene om
klage i forvaltningsloven kapittel VI.
§ 13-4 opphevelse av eldre lover
Fra lovens ikrafttredelse oppheves følgende lover:
Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høyskoler
Lov 11. juli 1986 nr. 53 om private høyskoler
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |