År 2005 den 31. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens saklige og stedlige virkeområde
Loven regulerer erverv og tap av norsk statsborgerskap.
Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2 Utøvelse av myndighet etter
loven
Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda,
Utlendingsdirektoratet, politiet og norske utenriksstasjoner.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser til utfylling av
loven.
§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som følger av
overenskomster med andre stater og folkeretten for øvrig.
§ 4 Erverv ved fødsel
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren
eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet
blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger
da han døde.
Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger
inntil annet legges til grunn.
§ 5 Erverv ved adopsjon
Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk statsborger
ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet.
Adopsjonsbevillingen må være gitt av norsk myndighet
i medhold av adopsjonsloven, eller ved utenlandsk adopsjon som skal
gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.
§ 6 Betydningen av at grunnlaget for statsborgerskapet
endres
Ved avgjørelse eller erkjennelse av at det forholdet
som la grunnlag for erverv av statsborgerskap etter lovens §§ 4
eller 5 ikke foreligger, skal barnet anses for aldri å ha
vært norsk. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet dermed
blir statsløst, eller avgjørelsen eller erkjennelsen
finner sted etter at vedkommende er fylt 18 år.
Når særlige grunner foreligger, kan det
etter søknad treffes vedtak om at en avgjørelse
eller erkjennelse som nevnt i første ledd ikke skal få betydning.
Søkeren skal da anses for å ha vært norsk
fra tidspunktet for opprinnelig antatt erverv av norsk statsborgerskap. Ved
avgjørelsen skal det legges vekt på hvor lang
tid som er gått fra antatt erverv til det riktige forholdet
ble fastslått, og om søkeren og dennes foreldre
var i god tro.
§ 7 Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap
dersom søkeren på vedtakstidspunktet
a) har dokumentert eller på annen måte
klarlagt sin identitet, jf. tredje ledd,
b) har fylt tolv år,
c) er og vil forbli bosatt i riket,
d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i
utlendingsloven § 12,
e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet
av de siste ti årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser
av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder
medregnes i syvårsperioden, jf. fjerde ledd,
f) fyller kravet om norskopplæring fastsatt i § 8,
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller
har utholdt karenstid, jf. § 9, og
h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap
fastsatt i § 10.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap
etter første ledd dersom hensynet til rikets sikkerhet
eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet
til identifikasjon.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av
oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 8 Kravet om gjennomført norskopplæring
For søknader som fremmes etter 1. september 2008
er det et krav at søkere mellom 18 og 55 år har gjennomført
300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere
tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Kongen kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført
norskopplæring, herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper
i norsk eller samisk.
§ 9 Betydningen av straffbare forhold
Den som er ilagt straff eller annen strafferettslig reaksjon
har ikke rett til norsk statsborgerskap før det er gått
en viss tid (karenstid) fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Karenstidens
lengde skal avhenge av den ilagte reaksjonen.
Ved idømt frihetsstraff eller strafferettslig
særreaksjon regnes karenstiden fra straffens eller reaksjonens
opphør. Ved betinget fengselsstraff regnes karenstiden
fra prøvetidens utløp. For øvrig regnes
karenstiden fra tidspunktet for den straffbare handlingen.
§ 10 Kravet om løsning fra annet
statsborgerskap
Dersom søkeren ikke automatisk taper annet statsborgerskap
som følge av innvilgelse av norsk statsborgerskap, må søkeren
være løst fra annet statsborgerskap før
søknaden innvilges. Dersom søkeren ikke kan løses
fra annet statsborgerskap før søknaden innvilges,
må søkeren innen ett år fra innvilgelsen
av norsk statsborgerskap dokumentere at vedkommende er løst
fra annet statsborgerskap. Dersom søkeren ikke kan bli
løst fra annet statsborgerskap før en viss alder er
oppnådd, må søkeren innen ett år
etter å ha oppnådd denne alderen dokumentere at
vedkommende er løst fra annet statsborgerskap. Det kan
gjøres unntak fra kravet om løsning dersom løsning
anses rettslig eller praktisk umulig eller av andre grunner fremstår
som urimelig.
Dersom løsning fra annet statsborgerskap dokumenteres
innen utløpet av fristen etter første ledd, skal det
skriftlig bekreftes at det norske statsborgerskapet er i behold.
Dersom løsning fra annet statsborgerskap ikke dokumenteres
innen utløpet av fristen, kommer reglene om tilbakekall
i § 26 første ledd til anvendelse.
§ 11 Personer ankommet riket før
fylte 18 år
For søkere som ankom riket før de fylte
18 år, gjelder ikke vilkåret i § 7 første
ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen
ha fem års opphold i riket i løpet av de siste
syv årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst
ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder
medregnes i femårsperioden.
§ 12 Personer som er gift, registrert partner
eller samboer med norsk statsborger
For søker som er gift med en norsk statsborger
og har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret
i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren
må likevel til sammen ha minst tre års opphold
i riket i løpet av de siste ti årene med oppholds-
eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold
i en eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperioden.
Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med
felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre minst
syv år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger
kan opptjenes samtidig.
Første ledd gjelder tilsvarende for registrerte
partnere og for samboere.
§ 13 Nordiske statsborgere
For søkere som er statsborger av et annet nordisk land,
gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd
bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt
seg i riket de siste to årene.
§ 14 Søkere som omfattes av EØS-avtalen
eller EFTA-konvensjonen
For søker som har tillatelse etter utlendingsloven kapittel
8 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtalen
om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske
Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), gjelder ikke vilkåret
i § 7 første ledd bokstav d. Søkeren
må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene
med en oppholdstillatelse som er gitt for fem år etter
utlendingsloven § 54 første ledd eller § 55.
§ 15 Tidligere norske borgere
For søkere som tidligere har vært norsk
statsborger, gjelder ikke vilkårene i § 7 første
ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt
seg i riket med arbeids- eller oppholdstillatelser av minst ett års
varighet de siste to årene. Oppholdstid i en eller flere
søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
§ 16 Statsløse
For søkere som er statsløse gjelder ikke
vilkårene i § 7 første ledd bokstav b,
e og h. Som statsløs regnes ikke den som ved egen handling
eller unnlatelse har valgt å være statsløs,
eller som på en enkel måte kan bli statsborger
av et annet land. Statsløs søker som har fylt
18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket med
arbeids- eller oppholdstillatelser av minst ett års varighet
de siste tre årene. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder
medregnes i treårsperioden.
§ 17 Barns erverv av statsborgerskap som
bipersoner
Barn under 18 år av den som erverver eller har
ervervet norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her,
har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt
de fyller vilkårene i § 7 første ledd
bokstav a, c, g og h, og det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7
annet ledd. Det samme gjelder barn av foreldre som har ervervet
norsk statsborgerskap i medhold av §§ 20 eller
21.
Barnet må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene
med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års
varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes
i toårsperioden. Kravet om oppholds- eller arbeidstillatelse
gjelder likevel ikke barn som er statsborger av et annet nordisk
land.
Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke
av paragrafen her.
§ 18 Særlige grupper av søkere
Kongen i statsråd kan i forskrift gi regler om
unntak fra ervervsvilkårene i dette kapitlet for særlige grupper
av søkere.
§ 19 Dispensasjon
Dersom særlig sterke grunner foreligger, kan det
i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres
unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt
i dette kapitlet.
§ 20 Erverv ved melding
Danske, finske, islandske og svenske statsborgere har ved
melding rett til å bli norsk statsborger såfremt vedkommende
har fylt 18 år, har vært bosatt i riket de siste
syv år og i denne tiden ikke er dømt til frihetsstraff
eller særreaksjon som følge av straffbart forhold.
Melderen må godtgjøre at vedkommende senest ved
ervervet er løst fra annet statsborgerskap.
§ 21 Gjenerverv ved melding
Den som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter
bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved
melding rett til å få det norske statsborgerskapet
tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket og godtgjør
at vedkommende senest ved ervervet er løst fra annet statsborgerskap.
§ 22 Erverv for barn
Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap
etter bestemmelsene i §§ 20 eller 21 får
automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt
barnet er bosatt i Norge og senest ved ervervet er løst
fra annet statsborgerskap.
Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke
av første ledd.
§ 6 gjelder tilsvarende.
§ 23 Tap ved erverv av annet statsborgerskap
Den som erverver annet statsborgerskap etter søknad
eller uttrykkelig samtykke, taper sitt norske statsborgerskap.
Barn under 18 år som automatisk erverver et annet statsborgerskap
fordi en av foreldrene som har del i foreldreansvaret erverver et
annet statsborgerskap, taper sitt norske statsborgerskap. Tapet
inntrer likevel ikke dersom den andre av foreldrene er norsk statsborger,
eller dersom barnet er gift eller registrert partner.
§ 24 Tap ved fravær fra riket
Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen,
men som ikke har vært bosatt i til sammen to år i
Norge eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske
land, taper sitt norske statsborgerskap når vedkommende
fyller 22 år.
Den som ellers ville tape sitt norske statsborgerskap etter
første ledd, kan etter søknad få rett
til å beholde det såfremt søkeren har
tilstrekkelig tilknytning til Norge. Søknad om det må fremmes
innen vedkommende fyller 22 år.
En søknad kan tas under behandling selv om den er
fremsatt for sent, dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide
for dette, eller det ville være urimelig at statsborgerskapet
tapes på grunn av forsømmelsen.
Taper noen sitt norske statsborgerskap etter denne paragraf,
taper også vedkommendes barn statsborgerskapet. Det gjelder
likevel ikke dersom en av foreldrene fortsatt er norsk, eller barnet
selv fyller vilkårene i første ledd for å beholde
statsborgerskapet.
Tap av statsborgerskap etter denne paragraf inntrer ikke
dersom vedkommende dermed blir statsløs.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene
for å beholde norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
§ 25 Tap etter søknad
Norsk statsborger som er bosatt i utlandet og har annet
statsborgerskap, har etter søknad rett til å bli
løst fra sitt norske statsborgerskap. Dersom søkeren
er bosatt i Norge og har annet statsborgerskap, kan vedkommende
bare bli løst fra det norske statsborgerskapet dersom det
vil være urimelig å nekte dette.
Uavhengig av bosted kan søkeren ikke løses
fra sitt norske statsborgerskap dersom dette medfører at vedkommende
blir statsløs. Vedkommende kan likevel løses fra
norsk statsborgerskap dersom søkeren er bosatt i utlandet,
og det er nødvendig av hensyn til erverv av et annet statsborgerskap.
Det skal da settes en frist for når annet statsborgerskap
må være ervervet. Dersom annet statsborgerskap
ikke er ervervet innen fristens utløp, anses vedkommende
som ikke løst fra sitt norske statsborgerskap.
§ 26 Tilbakekall
Norsk statsborgerskap skal tilbakekalles dersom kravet
til løsning fra annet statsborgerskap ikke er oppfylt.
Dette gjelder likevel ikke dersom det gjøres unntak fra
løsningskravet etter § 10 første ledd
fjerde punktum. Dersom løsning fra annet statsborgerskap dokumenteres
etter utløpet av fristen i § 10 første
ledd, kan tilbakekall unnlates med mindre særlige grunner taler
mot det. Dersom det ikke treffes vedtak om tilbakekall, skal det
skriftlig bekreftes at det norske statsborgerskapet er i behold.
Et vedtak om statsborgerskap kan tilbakekalles der omgjøringsadgang
følger av forvaltningsloven § 35 eller
alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall av statsborgerskap
som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger,
kan likevel bare foretas hvis søkeren mot bedre vitende
har gitt de uriktige opplysningene eller har fortiet forhold av
vesentlig betydning for vedtaket.
§ 27 Saksgang
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet
eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet
avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap
inngis til politiet som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet
treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Utlendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages
til Utlendingsnemnda. Klagen behandles etter utlendingsloven §§ 38
a og 38 b.
§ 28 Instruksjonsmyndighet
Departementet kan instruere om lovtolking og skjønnsutøvelse
når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
hensyn, og om avgjørelsen av enkeltsak som innbefatter
slike hensyn. For øvrig kan departementet verken instruere
om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen
av enkeltsaker.
Departementet kan instruere om prioriteringen av saker.
§ 29 Opplysnings-, dokumentasjons- og møteplikt
I forbindelse med behandlingen av en sak etter loven her
kan den saken gjelder pålegges å gi opplysninger
som kan ha betydning for vedtaket, fremskaffe nødvendig
dokumentasjon og å møte personlig.
§ 30 Adgang til å stille behandlingen
av en søknad i bero
Behandlingen av en søknad kan stilles i bero dersom
det oppstår spørsmål om å treffe
vedtak etter utlendingsloven og vedtaket vil ha betydning for søknaden
om statsborgerskap.
Behandlingen kan også stilles i bero dersom søkeren
er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning
for søknaden, jf. § 9.
§ 31 Søknader om erverv eller tap
av statsborgerskap for barn
Søknader om erverv eller tap av statsborgerskap for
barn kan bare fremmes av foreldrene i fellesskap eller av den som
har foreldreansvaret alene. Dersom en av foreldrene oppholder seg
på ukjent sted, kan søknad likevel fremmes av
den andre. Er foreldrene fratatt foreldreansvaret eller er foreldrene
døde, opptrer vergen for barnet.
For barn som har fylt tolv år kreves det samtykke i
søknaden. Det kreves ikke samtykke dersom barnet på grunn
av sykdom eller utviklingshemning varig er ute av stand til å gi
samtykke.
Barn som ikke har fylt tolv år skal gis mulighet
til å gi uttrykk for sin mening. Barnets mening skal tillegges
vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
erverv av norsk statsborgerskap etter § 21.
§ 32 Gebyr
Det kan kreves gebyr for behandlingen av søknader
og meldinger om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser
om gebyrets størrelse, innkreving og unntak fra plikten
til å betale gebyr.
§ 33 Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige
eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven
her, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller
fengsel inntil seks måneder eller begge deler.
Overtredelse regnes som forseelse og påtales bare når
allmenne hensyn krever det.
§ 34 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme
tid oppheves lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.
§ 35 Den europeiske konvensjon om statsborgerskap
Stortinget samtykker i ratifikasjon av Den europeiske konvensjon
om statsborgerskap 6. november 1997.
§ 36 Overgangsregler
Søknader og meldinger skal behandles etter loven her
dersom de er fremmet etter lovens ikrafttredelse. Søknader
og meldinger som er fremmet før lovens ikrafttredelse,
skal behandles etter loven her dersom det vil være til
gunst for søkeren eller melderen.
§ 27 tredje ledd og § 28 gjelder også for
saker som er fremmet før, men som avgjøres etter
at loven her trådte i kraft.
Meldinger som er kommet inn til fylkesmannen oversendes
Utlendingsdirektoratet for avgjørelse. Klager som er kommet
inn til departementet oversendes Utlendingsnemnda for avgjørelse.
§ 37 Særlige overgangsregler for
barn født før
lovens ikrafttredelse
Barn mellom 12 og 18 år som er adoptert av en norsk
statsborger etter 1. oktober 1999, men før loven her trer
i kraft, har ved melding rett til å bli norsk statsborger
såfremt
a) barnet ble adoptert ved vedtak fra departementet, jf.
adopsjonsloven § 1, eller
b) barnet ble adoptert ved utenlandsk adopsjon og departementet
samtykket til adopsjonen på forhånd, jf. adopsjonsloven § 16
e.
Barn under 18 år født før loven
her trådte i kraft som ikke er norsk statsborger, har ved
melding rett til å bli norsk statsborger dersom faren var
norsk statsborger da barnet ble født. Døde faren
før barnet ble født, er det tilstrekkelig at faren
var norsk statsborger da han døde.
§ 31 i loven her gjelder også for erverv
av norsk statsborgerskap etter første og annet ledd.
§ 17 i loven her gjelder også for barn
under 18 år av dem som har ervervet norsk statsborgerskap
etter lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |