År 2006 den 4. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
skal dette endrast:
§ 4-6 ny overskrift skal
lyde:
§ 4-6. Om myndige pasienter som ikke har
samtykkekompetanse
§ 4-6 andre ledd skal lyde:
Helsehjelp som innebærer et alvorlig
inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være
i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha
gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes
informasjon fra pasientens nærmeste pårørende
om hva pasienten ville ha ønsket. Slik
helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen,
etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det
skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste
pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert
helsepersonell har hatt av oppfatninger.
Nytt kapittel 4 A skal lyde:
Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten
samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.
§ 4 A-1. Formål
Formålet med reglene i dette kapitlet
er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre
vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk
av tvang.
Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den
enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som
mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.
§ 4 A-2. Virkeområde
Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter
helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse,
jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen.
Undersøkelse og behandling av psykisk
lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov
2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern.
§ 4 A-3. Adgang til å gi
helsehjelp som pasienten motsetter seg
Før det kan ytes helsehjelp som pasienten
motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært
forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve
dette.
Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet
at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand,
kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom
a) en unnlatelse av å gi helsehjelp
kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og
b) helsehjelpen anses nødvendig, og
c) tiltakene står i forhold til behovet
for helsehjelpen.
Selv om vilkårene i første og
andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en
helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen
for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal
det blant annet legges vekt på graden av motstand samt
om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne
gjenvinne sin samtykkekompetanse.
§ 4 A-4. Gjennomføring
av helsehjelpen
Dersom vilkårene i § 4
A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller
andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten.
Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon
og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført
helsehjelpen.
Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan
videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende
tiltak som belter og lignende anvendes.
Helsehjelpen skal vurderes fortløpende
og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede.
Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen
viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har
uforutsette negative virkninger.
§ 4 A-5 Vedtak om helsehjelp
som pasienten
motsetter seg
Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes
av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak
kan bare treffes for inntil ett år av gangen.
Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig
inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell
som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert
helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep
for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer
inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av
motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført
ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller
motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid
regnes som alvorlig inngrep.
Vedtak om undersøkelse og behandling
omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre
undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet
med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak
om dette.
Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra
pasientens nærmeste pårørende om hva
pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter § 4
A-5 første og annet ledd treffes.
§ 4 A-6. Underretning
Pasienten og pasientens nærmeste pårørende
skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter § 4 A-5.
Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig
dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen
ikke kan gjennomføres.
Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage
og til å uttale seg i saken.
Kopi av underretningen skal sendes den som har det
overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi
av vedtak etter § 4 A-5 sendes til helsetilsynet
i fylket.
§ 4 A-7. Klage
Vedtak om helsehjelp etter § 4
A-5 kan påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten
eller pasientens nærmeste pårørende.
Bestemmelsene i § 7-3 gjelder
tilsvarende for klage etter paragrafen her.
Fristen for å klage til helsetilsynet
i fylket er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått
kjennskap til vedtaket.
§ 4 A-8. Overprøving
og etterfølgende kontroll
Helsetilsynet i fylket kan av eget tiltak overprøve vedtak
som er truffet etter § 4 A-5.
Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet
ikke er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal helsetilsynet
i fylket, når det har gått tre måneder
fra vedtaket ble truffet, av eget tiltak vurdere om det fortsatt er
behov for helsehjelpen.
§ 4 A-9. Forvaltningslovens
anvendelse
Forvaltningsloven gjelder så langt den
passer for vedtak etter § 4 A-5, med de særlige
bestemmelser som er gitt i dette kapitlet.
§ 4 A-10. Domstolsprøving
Vedtak i klagesak etter § 4
A-7 som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon,
eller helsehjelp som strekker seg ut over tre måneder,
kan av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende
bringes inn for retten etter reglene i lov 13. august 1915 om rettergangsmåten
for tvistemål kapittel 33. Tilsvarende gjelder for helsetilsynet
i fylkets vedtak om helsehjelp som innebærer innleggelse
og tilbakeholdelse, eller som strekker seg ut over tre måneder,
jf. § 4 A-8.
§ 4 A-11. Forskrift
Departementet kan gi nærmere regler om
gjennomføringen av helsehjelpen etter dette kapitlet og
om saksbehandlingen, herunder hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon
av vedtak om helsehjelp.
I lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker
(biobankloven) skal dette endrast:
§ 12 femte ledd skal lyde:
For personer uten samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven § 4-3
gjelder pasientrettighetsloven §§ 4-4,
4-5 og 4-7 om samtykke til helsehjelp på andres
vegne tilsvarende for samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling
av biobankmateriale til forskning.
§ 12 nytt sjette, sjuande og åttande
ledd skal lyde:
For myndige personer uten samtykkekompetanse kan
nærmeste pårørende etter pasientrettighetsloven § 1-3
gi samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale
til forskning på vedkommendes vegne.
Innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale
etter sjette ledd kan bare finne sted dersom
a) eventuell risiko eller ulempe for
personen er ubetydelig,
b) personen selv ikke motsetter seg det og det
ikke er grunn til å tro at vedkommende ville ha motsatt seg
dette dersom vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse,
c) tilsvarende forskning ikke kan gjennomføres
på personer med samtykkekompetanse, og
d) det er grunn til å anta at resultatene
av forskningen kan være til nytte for den aktuelle person
eller for andre personer i samme aldersgruppe, med samme sykdom
eller forstyrrelse eller i samme tilstand.
I kliniske nødssituasjoner der pasienten
ikke er i stand til å avgi samtykke, og der det er umulig å innhente
samtykke fra vedkommendes nærmeste pårørende,
kan innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til
forskning bare skje dersom
a) eventuell risiko eller ulempe for
personen er ubetydelig,
b) vedkommende ikke tidligere har uttrykt motforestillinger
som er relevante for forskningen,
c) det bare er mulig å utføre
forskningen i kliniske nødssituasjoner,
d) forskningen utvilsomt er berettiget på grunn
av utsikten til resultater med stor forebyggende, diagnostisk
eller terapeutisk verdi, og
e) vedkommende eller dennes nærmeste pårørende så snart
som mulig blir gitt informasjon om innsamlingen, oppbevaringen og
behandlingen av biobankmaterialet til forskning. Samtykke etter første,
femte eller sjette ledd er en forutsetning for videre forskning
og skal innhentes så snart som mulig.
Lova gjeld frå det tidspunktet
Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene
til forskjellig tid.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |