År 2007 den 20. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for
handlinger som påtales ved riksrett, gjøres følgende
endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om ansvar for handlinger som påtales
ved Riksrett
§ 1 skal lyde:
Denne lov får anvendelse på handlinger
som påtales ved Riksrett.
Forsåvidt ikke annet følger
av denne lov, gjelder bestemmelsene om straff
og erstatning i lovgivningen for øvrig ved siden
av denne lov, når Statsrådets, Høyesteretts
eller Stortingets medlemmer har brutt sine konstitusjonelle plikter.
§ 2 oppheves.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Foreldelsens løp avbrytes ved beslutningen om
tiltale, eller ved særskilt beslutning av Stortinget om å iverksette
undersøkelser såfremt beslutning om tiltale derefter
blir fattet innen 1 år.
§ 6 oppheves.
§ 7 skal lyde:
For handling som påtales ved Riksrett
kan den ansvarlige tilplikteså betale
erstatning for den skade som er voldt.
§ 9 skal lyde:
Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlingen
av en sak å gi oplysninger som har betydning for saken,
eller gir han uriktige oplysninger, straffes han med bøter eller
med fengsel inntil 5 år.
Det medlem av statsrådet som misligholder
sin opplysningsplikt overfor Stortinget, straffes med bøter eller
med fengsel inntil 5 år.
§ 10 skal lyde:
Med bøter eller med fengsel inntil
2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker
eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige
midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte
viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet.
§ 11 skal lyde:
Den der som medlem av Statsrådet på annen
måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser
ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som
er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med
bøter eller med fengsel inntil 10 år.
Med samme straff straffes de medlemmer av Statsrådet,
som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av Stortinget
ved Grunnlovens § 39 påliggende plikt.
§ 13 skal lyde:
Undlater noget medlem av Stortinget å gi
oplysninger som han plikter å meddele Stortinget, eller
gir han uriktige oplysninger, straffes han med
bøter eller med fengsel inntil 5 år.
§ 15 skal lyde:
Det medlem av statsrådet som ikke innleverer
sin søknad om avskjed i samsvar med Grunnlovens § 15 første
ledd, straffes med tap av embetet og bøter eller fengsel
inntil 10 år.
På samme måte straffes det medlem
av statsrådet som, etter at Stortinget har truffet beslutning
om mistillit, overskrider sin bemyndigelse ifølge Grunnlovens § 15
tredje ledd.
§ 17 nytt annet ledd skal lyde:
Denne bestemmelse gjelder tilsvarende når
et medlem av Høyesterett er medlem av Riksretten.
§ 18 oppheves.
I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten
i riksrettssaker gjøres følgende endringer:
Kapitel 1 overskriften skal lyde:
Almindelige bestemmelser om Riksretten
§ 3 skal lyde:
Riksretten trer sammen i Høyesteretts
lokaler. Foreligger særlige grunner til å holde
rettsforhandlingene et annet sted, i eller utenfor rikets hovedstad,
kan dette bestemmes av rettens president forsåvidt det
første rettsmøte angår, og senere av
Riksretten selv.
§ 4 skal lyde:
Blir Riksrettens president kjent ugild,
eller har han forfall, trer den efter utnevnelsestiden eldste høiesterettsdommer
i hans sted.
Blir et annet av Høyesteretts medlemmer
kjent ugild, eller har forfall, trer den neste efter utnevnelsestiden
eldste høyesterettsdommer i hans sted.
Blir et av Stortinget valgt medlem kjent ugild
eller har forfall, trer en av Riksrettsutvalgets valgte stedfortredere
i hans sted etter fastsatt rekkefølge.
Riksrettens president kan bestemme at en eller
flere av stedfortrederne etter henholdsvis annet og tredje ledd
skal overvære forhandlingene for å tiltre retten om
noen av dommerne får forfall.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Finner Riksretten det hensiktsmessig kan den også bestemme
at vidner som innkalles for å avgi forklaring skal avhøres
for et utvalg av rettens medlemmer. Dette utvalg som velges av retten
skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer,
som tjenestegjør som formann, og to av medlemmene
valgt av Stortinget. Spørsmålet om vidneplikt
avgjøres av utvalget, hvis ikke dette finner at avgjørelsen
bør treffes av den samlede rett. Treffer utvalget avgjørelsen,
kan den med opsettende virkning innbringes for Riksretten innen
en av utvalget fastsatt frist. I Riksrettens avgjørelse
deltar i så fall også utvalgets medlemmer.
§ 14 skal lyde:
Om Stortingets ansvarskommisjon gjelder reglene i
kapittel 3.
Når beslutning om tiltale for Riksrett er fattet,
antar Stortinget en eller flere anklagere til å føre
saken.
Stortingets president sender utskrift
av tiltalebeslutningen til Regjeringen og til Høyesteretts
formann, og underretter denne om at Riksrett
er besluttet nedsatt og om valget av anklager eller
anklagere. Som president i Riksretten sørger Høyesteretts
formann for at tiltalebeslutningen uten ophold blir forkynt
for den anklagede. Forkynnelsen utføres ved notarius publicus.
Dog kan skriftlig erkjennelse fra den anklagede tre istedenfor sådan
forkynnelse. Ved forkynnelsen gjøres den anklagede bekjent
med bestemmelsene i denne lovs § 15.
§ 15 skal lyde:
Så snart Stortinget har fattet
beslutning om tiltale for Riksrett, kan den eller de anklagede kreve
opnevnt en forsvarer som de selv utpeker. Er det flere anklagere,
kan et tilsvarende antall forsvarere kreves opnevnt.
Opnevnelsen foretas av Riksrettens president. Finner
han det rimelig, kan han efter begjæring opnevne særskilte
forsvarere for en enkelt eller enkelte av flere anklagede. Blir
en begjæring om opnevnelse av flere forsvarere ikke tatt
tilfølge, kan avgjørelsen prøves av Riksretten.
Blir begjæring om opnevnelse av forsvarer ikke fremsatt
innen to uker fra forkynnelsen av tiltalebeslutningen, opnevner presidenten i
alle tilfelle forsvarer.
Presidenten underretter den anklagede
og anklageren om oppnevnelsen.
§ 16 skal lyde:
Når forsvarer er oppnevnt, sender Riksrettens president
i rekommandert brev en fortegnelse over Høyesteretts medlemmer og
de av Stortinget valgte medlemmer til anklageren, den
anklagede og forsvareren. Samtidig berammer han
rettsmøte i saken. Han utferdiger innkallelse til den anklagede
med et varsel av minst to uker og sørger for at innkallelsen
blir forkynt. Om forkynnelsesmåten gjelder bestemmelsen
i § 14 tredje ledd.
Presidenten underretter anklageren og forsvareren om berammelsen
og innkaller til rettsmøte.
§ 17 første ledd skal
lyde:
Når Riksretten er trådt sammen, avgir de
av Stortinget valgte medlemmer skriftlig dommerforsikring etter
reglene i domstolloven § 60, for så vidt
de ikke tidligere har avgitt slik forsikring. Om forsikringens innhold
gjelder de samme regler som for utnevnte dommere. Det personale
som tjenestegjør ved retten, avgir skriftlig forsikring
etter reglene i domstolloven § 141 om at de vil
bevare taushet om forhandlinger som besluttes holdt hemmelig.
§§ 18 til 20 oppheves.
§ 21 skal lyde:
Når retten har fått sin lovlige sammensetning,
gir anklageren en kort fremstilling av saken og en kort oversikt
over de bevis som vil bli ført og hvad dermed aktes godtgjort.
Efterat forsvareren har fått ordet til en tilsvarende fremstilling
og bevisoversikt, avhøres den anklagede såfremt
han er villig til å avgi forklaring.
Avhøringen ledes av Riksrettens president eller, når
han har forfall eller bestemmer det, av den eldste høiesterettsdommer.
Anklageren og forsvareren kan stille spørsmål
direkte til den anklagede, når presidenten tillater
det.
§ 22 annet ledd skal lyde:
Når vidner avhøres for den samlede rett,
ledes avhøringen av Riksrettens president eller,
når han bestemmer det, av den eldste høiesterettsdommer.
Det samme gjelder om avhøringen av sakkyndige. Det kan overlates
til anklageren og forsvareren helt eller delvis å foreta
avhøringen.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Anklageren og forsvareren har rett til å få ordet
to ganger hver. Den anklagede, eller om det er
flere anklagede enhver av dem, kan uttale sig hver gang forsvareren
har hatt ordet. Er det flere anklagere og forsvarere, kan hver av
dem ta ordet to ganger.
§ 24 skal lyde:
Når retten finner at saken er ferdig til å pådømmes,
erklærer Riksrettens president forhandlingen sluttet og
saken optatt til doms.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Voteringen begynner senest den 6te virkedag efterat saken
er optatt til doms. Når voteringen er påbegynt,
må den ikke avbrytes, før dommen er avsagt. Høiesteretts
dommere, undtagen Riksrettens president, voterer
først. Efterat de av Stortinget valgte medlemmer
har votert, avgir presidenten sitt votum.
Rekkefølgen i voteringen bestemmes for øvrig
ved loddtrekning.
§ 28 første ledd skal
lyde:
Når saken således er tilendebragt, utferdiges
avskrift av dommen, som underskrives av Riksrettens president og
paraferes av dens sekretær. Hvis Stortinget er samlet,
når dommen faller, blir denne domsavskrift først å tilstille Stortingets president,
for å opleses i Stortinget, hvorefter
den forsynes med publikasjonspåtegning av Stortingets president
og sendes tilbake til Riksrettspresidenten, som derefter sender den
til Regjeringen med anmodning om dennes foranstaltning i henseende
til dommens fullbyrdelse. Er Stortinget ikke samlet, sender Riksrettens
president, efter å ha underrettet Stortingets president,
domsavskriften direkte til Regjeringen med sådan anmodning som
nevnt.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Stortingets ansvarskommisjon
§ 30 skal lyde:
Når Stortinget ber om det, iverksetter Stortingets ansvarskommisjon
undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag
for å ta ut tiltale for Riksrett i henhold til Grunnloven § 86.
Ansvarskommisjonen skal ha 5 medlemmer som velges av Stortinget
for en periode på inntil 6 år etter innstilling
fra Stortingets presidentskap. Hvis særlige grunner tilsier
det, kan Stortinget velge stedfortreder for medlem av kommisjonen
i en enkelt sak, eller løse et medlem fra vervet og foreta
nytt valg for den resterende del av perioden.
Stortinget kan fastsette nærmere regler om kommisjonens
sammensetning, arbeidsmåte og administrasjon. For øvrig
bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte, og antar den
bistand den finner nødvendig. Kommisjonen kan ikke instrueres
om sin utøving av myndighet.
§ 31 skal lyde:
Ansvarskommisjonen gir en vurdering av om den mener det
er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar
gjeldende mot noen og rapporterer til Stortinget. Rapporten skal
være offentlig, med mindre særlige hensyn tilsier
at den helt eller delvis bør være taushetsbelagt.
§ 32 skal lyde:
Så snart Stortinget har besluttet å be
ansvarskommisjonen iverksette undersøkelser, har den som
undersøkelsene er rettet mot krav på å få oppnevnt
offentlig forsvarer. Oppnevnelsen foretas av kommisjonens leder.
Den som undersøkelsene er rettet mot har for øvrig
de samme rettigheter som en som etterforskes i medhold av straffeprosessloven.
§ 33 skal lyde:
Ansvarskommisjonen kan iverksette slike etterforskningsskritt
som etter straffeprosessloven kan besluttes av politi eller påtalemyndighet.
Enhver plikter etter innkalling å møte
for kommisjonen. Kommisjonen eller en som handler på vegne av
den, kan foreta avhør etter reglene om politiavhør. Etter
reglene i straffeprosessloven kan kommisjonen sette frem begjæring
for tingretten om gransking, bruk av tvangsmidler eller om bevisopptak,
og kommisjonen kan søke bistand hos sakkyndige. Kommisjonen kan
anmode politiet om å utføre nærmere angitte
etterforskningsskritt.
§ 10 tredje ledd annet punktum om godtgjørelse
til vitner gjelder tilsvarende for den som etterkommer pålegg
om å møte for kommisjonen.
Loven trer i kraft straks.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |