År 2008 den 8. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) skal lyde:
II. Særskilte regler for søknader om beskyttelse
(asylsaker)
§ 93 Tidspunkt for fremsettelse av søknad om
beskyttelse. Opplysning av saken
En søknad om beskyttelse etter § 28 skal fremsettes for
politiet uten ugrunnet opphold. Pass eller annet reisedokument utlendingen
er i besittelse av, skal innleveres sammen med søknaden.
Dersom omstendigheter som nevnt i § 28 inntreffer først
etter utlendingens innreise i riket, skal søknad fremsettes uten
ugrunnet opphold etter at utlendingen ble klar over omstendighetene.
Den som registrerer søknaden, tar fotografi og fingeravtrykk
av utlendingen, jf. § 100 første ledd bokstav b. Når det anses nødvendig,
kan det tas kopi av dokumenter utlendingen er i besittelse av.
Søkeren plikter å gjøre sitt beste for å fremlegge nødvendig
dokumentasjon og medvirke til innhentingen av nødvendige opplysninger.
For dette formålet kan søkeren pålegges å være tilgjengelig på et
nærmere angitt sted. Utlendingsmyndighetene har et selvstendig ansvar
for å innhente nødvendige og tilgjengelige opplysninger før avgjørelsen
blir truffet, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføringen
av saksbehandlingen.
§ 94 Søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden
Søkeren kan gis rett til å ta arbeid inntil søknaden er
avgjort. Det er en forutsetning for tillatelsen at følgende vilkår
er oppfylt:
a) det er gjennomført asylintervju av søkeren,
b) det er ikke tvil om søkerens identitet, og
c) det er ikke aktuelt å bortvise søkeren eller fremme tilbaketakelsesbegjæring
overfor et annet land.
Er en søknad om beskyttelse avslått i første instans, gjelder
en tillatelse gitt etter annet ledd fortsatt dersom vedtaket er
påklaget og gitt utsatt iverksetting. En klager som ikke allerede
har tillatelse etter annet ledd, kan etter anmodning gis slik tillatelse
forutsatt at vilkårene i annet ledd er oppfylt, og vedtaket er gitt
utsatt iverksetting.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten
av tillatelser til å ta arbeid etter annet ledd og om tillatelser
etter at det foreligger et avslag på søknaden i første instans.
Tillatelser etter annet og tredje ledd gis av Utlendingsdirektoratet,
som også kan gi politiet myndighet til å gi slike tillatelser. Forvaltningsloven
kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke
for vedtak om slike tillatelser.
§ 95 Innkvartering ved søknad om beskyttelse
En utlending som søker beskyttelse, skal gis tilbud om
innkvartering. En utlending som har fått avslag på søknad om beskyttelse,
kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om innkvarteringsordninger, herunder bestemmelser om tildeling og
bortfall av botilbud.
Forvaltningsloven §§ 24 og 25 om begrunnelse og §§ 28 til
34 om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om tildeling
av botilbud og overføring til nytt innkvarteringssted. Forvaltningsloven
§§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak
om kommunebosetting og bortfall av botilbud.
§ 96 Tvangsfullbyrdelse i saker om innkvartering
Utlendingsmyndighetenes vedtak om overføring til nytt innkvarteringssted,
kommunebosetting eller bortfall av botilbud er særlig tvangsgrunnlag
for fullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
§ 97 Politiattest for ansatte i statlig mottak mfl.
Den som skal ansettes i statlig asylmottak, skal legge
fram tilfredsstillende politiattest. Det kan også kreves politiattest
fra andre som utfører oppgaver for utlendingsmyndighetene, og som
har direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg i asylmottak.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt,
ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193,
194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller
204 a der den fornærmede er under 18 år. Attesten skal ikke være
eldre enn tre måneder.
Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelse
som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å utføre arbeid i asylmottak
eller oppgaver som omhandlet i første ledd annet punktum.
Kongen kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen.
§ 98 Samarbeid med FNs høykommissær for
flyktninger. Oversending og utveksling av
opplysninger
Norske myndigheter skal samarbeide med FNs høykommissær
for flyktninger i samsvar med flyktningkonvensjonen artikkel 35,
og skal herunder legge til rette for at FNs høykommissær for flyktninger
kan utøve sin plikt til å føre tilsyn med at bestemmelsene i flyktningkonvensjonen
overholdes. Uavhengig av reglene om taushetsplikt kan FNs høykommissær
for flyktninger gis innsyn i saksdokumentene. I den utstrekning
det er nødvendig i forbindelse med innhenting av opplysninger, kan
innsyn også gis til en flyktning- eller menneskerettsorganisasjon.
I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker
i Schengensamarbeidet, jf. § 9 annet ledd, og Dublin-samarbeidet,
jf. § 32 første ledd bokstav b, kan utlendingsmyndighetene uten
hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner
til myndighetene i land som deltar i samarbeidet, som ledd i eller
til bruk ved behandlingen av saker om grensekontroll, visum, bortvisning,
utvisning, beskyttelse etter reglene i kapittel 4, vern mot utsendelse
etter kapittel 9 eller oppholdstillatelse. Med oppholdstillatelse menes
i denne paragrafen tillatelse av en hvilken som helst art som er
utstedt av et land som deltar i Schengensamarbeidet, og som gir
rett til opphold på dets territorium. Tillatelse til opphold med
sikte på behandling av en søknad om oppholdstillatelse omfattes
likevel ikke.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke forhold
det kan opplyses om, og om vilkår som må være oppfylt før oversendingen
kan finne sted. Kongen kan i forskrift også gi nærmere regler for
utveksling av opplysninger om enkeltpersoner med andre lands myndigheter
i saker om beskyttelse etter reglene i kapittel 4 eller vern mot
utsendelse etter reglene i kapittel 9, ut over det som følger av
annet ledd.
§ 1 Lovens formål
Loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med
inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket, i samsvar med
norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser.
Loven skal legge til rette for lovlig bevegelse over landegrensene,
og ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller
ut av riket, som oppholder seg her, eller som søker en tillatelse
etter loven.
Loven skal gi grunnlag for vern for utlendinger som har
krav på beskyttelse etter alminnelig folkerett eller internasjonale
avtaler som Norge er bundet av.
§ 2 Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold
her. Også norske statsborgere og juridiske personer kan pålegges
plikter etter loven.
§ 3 Lovens forhold til internasjonale regler
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler
som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets
stilling.
§ 4 Utlendingers rettsstilling
Dersom ikke annet følger av gjeldende rettsregler, har
utlendinger under sitt lovlige opphold i riket samme rettigheter
og plikter som norske statsborgere.
§ 5 Nærmere om hvem loven gjelder for
Med utlending forstås i denne loven enhver som ikke er
norsk statsborger.
Nordiske borgere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse
for å ta opphold eller arbeid i riket. Kongen kan fastsette ytterligere
unntak i forskrift.
For utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære
representasjoner i riket, deres ektefeller eller samboere og forsørgede
barn, bestemmer Kongen hvilke av lovens regler som skal gjelde.
Kongen kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder
ansatte i mellomstatlige organisasjoner, oppdragstakere for mellomstatlige
organisasjoner eller konvensjonsorganer og personlig ansatte hos utenlandske
representanter.
For utlendinger som skal ha opphold i riket i forbindelse
med gjennomføring av en avtale om mellomstatlig samarbeid som Norge
er bundet av, gjelder bestemmelsene om innreisekontroll, reisedokument,
visum og oppholdstillatelse med de unntak som følger av avtalen.
§ 6 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for riket, herunder for innretninger og anlegg
som nyttes på eller er tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen.
Kongen kan i forskrift fravike lovens regler for innretninger
og anlegg som nevnt i første ledd, samt gi forskrift om pass- og
grensekontroll ved reise mellom disse og norsk landterritorium.
Loven gjelder også for Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift
om utlendingers adgang til Jan Mayen som fraviker lovens regler.
Loven gjelder ikke for Svalbard. Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om kontroll med reisende som kommer fra eller
reiser til Svalbard.
Loven gjelder ikke for norske skip i utenriksfart. Kongen
kan i forskrift gi nærmere regler om når loven eller regler gitt
i medhold av loven får anvendelse for norske skip i utenriksfart
som anløper norsk havn.
§ 7 Særregler av hensyn til grunnleggende
nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn
Når utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale
interesser gjør det nødvendig, kan innreise nektes, og søknad om
midlertidig eller permanent oppholdstillatelse kan avslås, eller
det kan settes begrensninger eller vilkår. Vedtak treffes av Utlendingsdirektoratet.
I saker om beskyttelse etter kapittel 4 og 9, går reglene
i disse kapitlene foran reglene i første ledd i paragrafen her.
Av hensyn som nevnt i første ledd kan en utlending gis
oppholdstillatelse i Norge. Vedtak treffes av Utlendingsdirektoratet.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om praktiseringen
av første og tredje ledd. Kongen kan også gi nærmere regler i forskrift
om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer i saker
som innbefatter grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske
hensyn.
Under krig eller når krig truer, eller under særlige forhold
ellers, kan Kongen av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser
gi ytterligere bestemmelser om meldeplikt enn det som framgår av
§ 19 og forskrift gitt i medhold av § 20.
§ 8 Reisedokument
Dersom ikke annet er bestemt, skal en utlending som kommer
til riket, ha pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent
som reisedokument.
Departementet fastsetter kravene for å godta pass eller
annet legitimasjonsdokument som gyldig for innreise og opphold i
riket.
Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller frita en
utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det
som følger av de alminnelige reglene.
§ 9 Visumplikt og visumfrihet
Utlendinger må ha visum til Norge for å kunne reise inn
i riket, med mindre Kongen i forskrift har gjort unntak fra dette
kravet. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse
(asyl) etter reglene i kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger
som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse,
har likevel rett til innreise uten visum.
Utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et land
som deltar i Schengensamarbeidet (Schengenland), slik dette er definert
i forskrift, og har gyldig reisedokument, er unntatt fra visumplikt.
Visum utstedt av et Schengenland gir rett til innreise
og opphold i riket i den perioden visumet gjelder for, når denne
retten fremgår av visumet.
Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for en utlending
som er unntatt fra visumplikten i medhold av første eller annet
ledd, eller som har adgang til innreise og opphold etter tredje
ledd, kan ikke overstige tre måneder i løpet av en periode på seks
måneder.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om hvem
som er unntatt fra visumplikt etter annet ledd og om tidsberegningen
i fjerde ledd.
§ 10 Schengenvisum
En søker har rett til visum for besøk inntil tre måneder
i løpet av en periode på seks måneder når følgende vilkår er oppfylt:
a) utlendingen er i besittelse av et gyldig reisedokument
eller dokumenter som tillater grensepassering,
b) utlendingen kan sannsynliggjøre det planlagte formålet
med oppholdet og har tilstrekkelige midler til sitt livsopphold,
både under oppholdet og til tilbakereise til sitt hjemland eller
til transitt til et tredjeland der utlendingen er sikret rett til innreise,
eller kan erverve slike midler på lovlig måte,
c) utlendingen er ikke innmeldt i Schengen Informasjonssystem
(SIS) med henblikk på nekting av innreise,
d) utlendingen anses ikke som en trussel for Norges eller
andre Schengenlands offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse
eller deres internasjonale forbindelser, særlig hvis det ikke foreligger
noen melding i medlemsstatenes nasjonale dataregistre med henblikk
på nekting av innreise på samme grunnlag.
For øvrig må det være i samsvar med kriteriene for visumutstedelse
som følger av Schengensamarbeidet å utstede visum. Kongen kan gi
utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om krav til reise-
og sykeforsikring som følger av Schengensamarbeidet.
Det kan gjøres unntak fra retten til visum etter første
ledd dersom utenrikspolitiske hensyn, grunnleggende nasjonale interesser
eller innvandringsregulerende hensyn taler mot at visum gis, eller
det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen
adgang til riket eller opphold i medhold av andre bestemmelser i
loven.
I avveiningen etter annet ledd skal det særlig legges vekt
på barns behov for kontakt med foreldrene.
Visum kan nektes dersom det er sannsynlig at søkeren eller
dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.
Visum kan gis for en eller flere innreiser. Bestemmelsen
i § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende regler om vilkårene
for å innvilge visum etter første ledd og om varigheten og innholdet
av slikt visum. Kongen kan også gi regler i forskrift om transittvisum
og lufthavntransittvisum, og om visum til familiemedlemmer til utlendinger
som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.
§ 11 Visum av humanitære grunner mv.
Når det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn
eller på grunn av internasjonale forpliktelser, kan visum utstedes
for inntil tre måneder selv om vilkårene i § 10 ikke er oppfylt.
Bestemmelsen i § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Visum som utstedes i henhold til denne paragrafen, er bare
gyldige for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperioden.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 12 Innreisevisum
En utlending som gis oppholdstillatelse eller som har til
hensikt å oppholde seg i riket fram til oppholdstillatelse er gitt,
kan gis visum for innreise etter nærmere regler fastsatt av Kongen
i forskrift.
§ 13 Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum
Søknader om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet. Myndighet
til å avgjøre søknader om visum i henhold til §§ 10 og 12 kan også
legges til utenrikstjenesten og til Sysselmannen på Svalbard. Myndighet
til å innvilge søknad om visum i henhold til § 10 kan dessuten legges
til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengenland. Kongen
kan gi nærmere regler i forskrift.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om ny innreise og
forlengelse av visumets gyldighetstid og om vedtaksmyndighet i slike
saker.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utstedelse
av visum, herunder om utstedelse av visum på grensen (nødvisum),
fremgangsmåten ved søknad og behandlingen av søknader.
§ 14 Grensepassering og grensekontroll
Dersom ikke annet er bestemt, skal inn- og utreise skje
over grenseoverganger fastsatt av departementet. Indre Schengengrense
kan passeres hvor som helst såfremt det ikke er innført midlertidig
grensekontroll. Slik grensekontroll kan bare innføres hvis det foreligger
en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. Tollovgivningen
gjelder ved passering av indre Schengengrense. Kongen kan fastsette
nærmere regler i forskrift.
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for
grensekontrollen eller nærmeste politimyndighet. Enhver som reiser
fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen melde
seg for grensekontrollen eller nærmeste politimyndighet. Meldeplikt
etter dette leddet gjelder ikke ved passering av indre Schengengrense
såfremt det ikke er innført midlertidig grensekontroll som nevnt
i første ledd. Departementet kan gjøre unntak fra meldeplikten etter
dette leddet.
§ 15 Gjennomføring av grensekontroll
Inn- og utreisekontroll gjennomføres ved ytre Schengengrense,
såfremt det ikke er innført midlertidig grensekontroll ved indre
Schengengrense som nevnt i § 14 første ledd.
Ved inn- og utreisekontroll påses at enhver har pass eller
annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, og
at visumpliktige har gyldig visum. Dersom den kontrollerte nekter
å oppgi sin identitet, eller det er grunn til mistanke om at den
oppgitte identiteten er falsk, eller at personen skjuler legitimasjonsdokument,
kan det foretas visitasjon med sikte på å fremskaffe legitimasjonsdokument.
Det skal også påses at det ikke foreligger annet grunnlag for bortvisning,
jf. § 17.
Ved inn- og utreisekontroll kan det også foretas andre
former for identitetskontroll, herunder iriskontroll, kontroll av
fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.
Ved inn- og utreisekontroll kan politiet undersøke kjøretøy,
fartøy og luftfartøy for å fastslå om det finnes personer der som
forsøker å unndra seg personkontroll.
Kongen kan i forskrift
a) gi nærmere regler om inn- og utreisekontroll,
b) gi nærmere regler om politiets myndighet til å kreve
inn pass og andre reise- eller legitimasjonsdokumenter fra utlending
før innreise, samt til å ta kopi av slike dokumenter, og
c) pålegge fører av skip eller luftfartøy, eller transportør
som utfører yrkesmessig landtransport av personer, å kontrollere
at reisende har gyldige reise- eller legitimasjonsdokument og visum, samt
plikt til å ta kopi av disse.
§ 16 Tillatelse til å fratre stilling på skip. Landlov. Blindpassasjer
En utlending som forlater sin stilling om bord på skip
eller luftfartøy, må ikke gå i land i riket uten tillatelse fra
politiet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om sjøfolk som
fratrer stilling på skip, og deres adgang til å gå i land i riket,
samt regler om saksbehandling og klageadgang i slike saker.
Kongen kan i forskrift gi regler om sjøfolks landlov under
opphold på skip i norsk havn og om adgangen til å nekte landlov.
Kongen kan også gi regler om saksbehandlingen og klageadgangen i
slike saker.
En utlending som er blindpassasjer om bord i skip eller
luftfartøy, må ikke gå i land i riket uten tillatelse fra politiet.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om vilkårene for at blindpassasjerer
skal gis adgang til riket, samt regler om saksbehandlingen og klageadgangen
i slike saker.
§ 17 Bortvisning
En utlending kan bortvises:
a) når utlendingen ikke viser gyldig pass eller
annet godkjent reisedokument når dette er nødvendig,
b) når utlendingen ikke viser visum når dette er nødvendig,
c) når utlendingen er registrert i Schengen Informasjonssystem
(SIS) med sikte på å nekte innreise,
d) når utlendingen mangler nødvendig tillatelse etter loven,
e) når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte
formålet med oppholdet,
f) når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være
sikret tilstrekkelig midler til opphold i riket eller i annet Schengenland
og til hjemreise,
g) når utlendingen er straffet eller er ilagt særreaksjon
som nevnt i § 66 første ledd bokstav b, for mindre enn to år siden
har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold
som nevnt i § 66 første ledd bokstav c, eller når andre omstendigheter
gir grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i et annet
Schengenland har begått eller vil begå en straffbar handling som
kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder,
h) når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon
for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i
ti år eller mer,
i) når en myndighet i et Schengenland har truffet endelig
avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen fordi det
er særlig grunn til å anta at vedkommende har begått alvorlige straffbare handlinger,
eller fordi det foreligger reelle holdepunkter for at vedkommende
planlegger å begå slike handlinger på territoriet til et Schengenland,
j) når kompetent helsepersonell finner at utlendingen åpenbart
lider av alvorlig sinnslidelse,
k) når utlendingen ikke har dekket utgifter som er blitt
påført det offentlige i forbindelse med at utlendingen tidligere
er ført ut av riket eller har uoppgjort bøtestraff, eller
l) når det er nødvendig av hensyn til Norges eller et annet
Schengenlands indre sikkerhet, folkehelse, offentlig orden eller
internasjonale forbindelser.
En utlending som er født i riket, og som senere uavbrutt
har hatt fast bopel her, kan ikke bortvises. Det samme gjelder utlendinger
som har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, og nordiske
borgere som er bosatt i riket.
Kongen kan i forskrift gi regler om unntak fra bestemmelsene
i første ledd for innehaver av visum eller oppholdstillatelse utstedt
av et Schengenland.
§ 18 Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning
Vedtak om bortvisning ved innreise eller innen sju dager
etter innreise treffes av politimesteren eller den politimesteren
gir fullmakt, hvis ikke annet framgår av annet ledd. Sjudagersfristen
anses overholdt dersom en sak om bortvisning er reist innen sju
dager. Vedtak om bortvisning ved grensekontroll etter § 17 første
ledd bokstav a til c kan treffes av polititjenestemann.
Vedtak om bortvisning treffes av Utlendingsdirektoratet
dersom
a) utlendingen oppgir å være flyktning, jf. § 28,
eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at utlendingen er
vernet mot utsendelse etter § 73,
b) vedtaket treffes senere enn sju dager etter innreise,
c) vedtaket gjelder bortvisning etter § 17 første ledd bokstav
h og l.
Kongen kan i forskrift gi myndighet til politimesteren
eller den politimesteren gir fullmakt, til å treffe vedtak om bortvisning
også senere enn sju dager etter innreise.
§ 19 Utlendingens plikt til å gi melding til
myndighetene
Utlendinger som har fått oppholdstillatelse før innreise,
skal senest innen én uke etter innreise melde seg for politiet på
oppholdsstedet.
Utlendinger som skifter bopel mens behandlingen av sak
om oppholdstillatelse pågår, skal gi melding om dette til politiet.
Når en utlending har fått avslag på en søknad om oppholdstillatelse,
gjelder det samme fram til utlendingen har forlatt riket.
Kongen kan i forskrift gi regler om at en utlending som
ikke trenger oppholdstillatelse eller som har permanent oppholdstillatelse,
skal gi melding til politiet om sin bopel i riket og melding til
vedkommende myndighet om sitt arbeid eller erverv.
§ 20 Plikt i andre tilfeller til å gi melding til
myndighetene
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at:
a) føreren av luftfartøy som kommer fra, eller
går til utlandet, skal gi politiet fortegnelse over reisende og
mannskap,
b) føreren av skip som passerer grensen på vei til eller
fra norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende og mannskap,
c) den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass
og lignende, skal føre fortegnelse over alle som overnatter og gi
politiet melding om dem, samt at også andre kan pålegges å gi melding
til politiet når en utlending overnatter hos dem hvis sikkerhets-
eller beredskapshensyn tilsier dette,
d) den som tar en utlending i sin tjeneste eller gir en utlending
lønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner,
e) den som driver arbeidsformidling skal gi melding til
politiet om de utlendingene som søker eller får arbeid,
f) folkeregisteret skal gi melding til politiet om utlendinger
som meldes inn og ut,
g) utdanningsinstitusjoner etter anmodning skal gi politiet
fortegnelse over utenlandske elever eller studenter.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplysninger
fortegnelsene skal inneholde og hvordan opplysningene skal formidles.
Den det skal gis melding om, plikter å gi de opplysningene
som er nødvendige for at meldeplikten kan bli oppfylt.
§ 21 Alminnelig utlendingskontroll
I forbindelse med håndheving av bestemmelsene om utlendingers
innreise og opphold i riket kan politiet stanse en person og kreve
legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk
statsborger, og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll.
Ved slik kontroll må utlendingen vise legitimasjon og om nødvendig
gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet
i riket på det rene. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av kontrollen, herunder om adgangen til å ta kopi av dokumenter.
Ved planlagte aksjoner treffes beslutningen om kontroll
i medhold av første ledd av politimesteren eller den politimesteren
gir fullmakt. For øvrig treffes beslutningen av polititjenestemann.
§ 22 Kontrollmyndighet
Politiet har ansvaret for grensekontrollen.
Tollvesenet skal bistå politiet i kontrollen med utlendingers
inn- og utreise i henhold til denne loven. Ved utøvelsen av slik
kontroll har tollvesenet de samme rettighetene og pliktene som politiet
har etter § 15.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tollvesenets
utlendingskontroll og om andre myndigheters adgang til å gjennomføre
utlendingskontroll.
§ 23 Oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal
arbeide for en arbeidsgiver i riket
Etter nærmere regler fastsatt av Kongen i forskrift kan
det gis oppholdstillatelse for å utføre arbeid for en arbeidsgiver
i riket når følgende vilkår er oppfylt:
a) Søkeren er fylt 18 år.
b) Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende
tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale
eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke
være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.
c) Søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet
eller stillingen kan ikke besettes av innenlandsk arbeidskraft eller
arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Unntak gjelder dersom
utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet
av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid.
d) Det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet
skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men
unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art.
Kongen kan fastsette i forskrift at det skal kunne gis
forhåndstilsagn om oppholdstillatelse for å utføre arbeid innen
bestemte næringsgrener som har behov for ekstra bemanning i avgrensede
perioder.
Kongen kan fastsette i forskrift at en arbeidsgiver i riket
kan søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske
arbeidstakere for tidsbegrenset arbeid (gruppetillatelse). Utlendinger
som omfattes av en slik tillatelse, gis etter ankomst til riket
individuelle oppholdstillatelser.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder
om innholdet av oppholdstillatelsen, retten til permanent oppholdstillatelse,
situasjonen ved arbeidsledighet, tilbakekall av oppholdstillatelsen og
unntak fra kravet til oppholdstillatelse.
§ 24 Oppholdstillatelse for å yte tjenester som
utsendt arbeidstaker eller selvstendig
oppdragstaker
Etter nærmere regler fastsatt av Kongen i forskrift kan
det gis oppholdstillatelse for å yte tjenester når følgende vilkår
er oppfylt:
a) Søkeren er fylt 18 år.
b) Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende
tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale
eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke
være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.
c) Det kan ikke skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft
fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget. Unntak gjelder dersom
utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet
av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Kongen
kan i forskrift fastsette at utlendinger som er fagutdannet eller
har spesielle kvalifikasjoner, skal kunne få oppholdstillatelse uten
en individuell vurdering av om det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft
eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
d) Det foreligger et konkret tilbud om oppdrag. Tilbudet
skal som hovedregel gjelde for én oppdragsgiver, med mindre særlige
grunner tilsier noe annet.
Kongen kan fastsette i forskrift at en oppdragsgiver kan
søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske
tjenesteytere for tidsbegrenset arbeid (gruppetillatelse). Utlendinger
som omfattes av en slik tillatelse, gis etter ankomst til riket
individuelle oppholdstillatelser.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder
om innholdet av oppholdstillatelsen, tilbakekall av oppholdstillatelsen
og unntak fra kravet om oppholdstillatelse.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
§ 25 Oppholdstillatelse for å drive selvstendig
næringsvirksomhet
En utlending som er fylt 18 år, og som skal drive varig
selvstendig næringsvirksomhet i Norge, kan få oppholdstillatelse
dersom det godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder
om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd, innholdet
av oppholdstillatelsen, retten til permanent oppholdstillatelse
og tilbakekall av oppholdstillatelsen.
§ 26 Oppholdstillatelse for studier og for
vitenskapelig, religiøst eller kulturelt
formål o.a.
Kongen kan i forskrift fastsette regler for når oppholdstillatelse
kan gis av andre grunner enn det som følger av de ulike bestemmelsene
i loven, så langt det ikke berører hovedprinsipper ved innvandringsreguleringen.
Kongen kan herunder gi regler om
a) oppholdstillatelse til fremme av vitenskapelig, religiøst
eller kulturelt samarbeid og utvikling i saker som etter sin art
faller utenfor reglene i §§ 23, 24 og 25, og
b) oppholdstillatelse for å ta utdanning og lignende.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder
om innholdet av oppholdstillatelsen, retten til permanent oppholdstillatelse
og tilbakekall av oppholdstillatelsen.
§ 27 Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges
og
tiltak ved brudd på vilkårene
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger
vilkårene for oppholdstillatelse når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår
og stillingens omfang. Arbeidstilsynet fører også tilsyn med at
vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidstakere som nevnt i kapittel
13 følges. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen, skal,
når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt,
fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet.
Slike opplysninger kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter
uten hinder av den taushetsplikten som ellers gjelder.
Arbeidstilsynet gir de påleggene og treffer de vedtakene
ellers som er nødvendige for gjennomføringen av tilsyn etter første
ledd. Arbeidsmiljøloven § 18-6 første, annet, sjette, sjuende og
åttende ledd samt §§ 18-7 og 18-8 får tilsvarende anvendelse ved
tilsyn etter loven her. En eventuell oppdragsgiver skal også gjøres
kjent med pålegg og andre enkeltvedtak.
Ved mistanke om overtredelse av vilkårene eller om at utlendingen
ikke har nødvendig oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet varsle
utlendingsmyndighetene.
Petroleumstilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende
tilsynsansvar og myndighet som nevnt i første, annet og tredje ledd.
Dersom en arbeidsgiver i forhold til sine utenlandske arbeidstakere
grovt eller gjentatte ganger bryter regler gitt i eller i medhold
av loven her som skal verne om arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår,
kan Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det ikke skal innvilges
oppholdstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver.
Vedtak etter denne bestemmelsen skal gjelde for to år. Kongen kan
gi nærmere regler i forskrift, herunder fastsette at vedtak etter
bestemmelsen skal gjelde for mindre enn to år.
Vedtak etter femte ledd berører ikke retten til oppholdstillatelse
etter kapittel 13.
§ 28 Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse
(asyl)
En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal
etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen
a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på
grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell
sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av
stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope
seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli
1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller
b) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare
for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til
hjemlandet.
En utlending som anerkjennes som flyktning etter første
ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl).
Ved vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn til
om søkeren er barn.
Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning etter
første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren
forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved vurderingen av
om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det særlig legges
vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare
etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det
hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.
Retten til anerkjennelse som flyktning etter første ledd
gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre
deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra, og
det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i
disse delene av hjemlandet.
Med de unntakene som er fastsatt av Kongen i forskrift,
har også ektefelle eller samboer til en utlending som gis oppholdstillatelse
som flyktning etter annet ledd, og flyktningens barn under 18 år
uten ektefelle eller samboer, rett til oppholdstillatelse som flyktning.
Når en utlending har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse
etter denne bestemmelsen, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak
vurdere om bestemmelsene i § 38 skal anvendes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen
av denne paragrafen og §§ 29 og 30.
§ 29 Nærmere om forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav
a
For at handlinger skal anses å utgjøre forfølgelse i henhold
til § 28 første ledd bokstav a, må de enten
a) enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjøre
en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, særlig
slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel 15
nr. 2 i den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950,
eller
b) utgjøre flere forskjellige tiltak, herunder krenkelser
av menneskerettigheter, som til sammen er så alvorlige at de berører
et menneske på en måte som kan sammenlignes med situasjonen beskrevet
i bokstav a.
Forfølgelse kan blant annet ta form av
a) fysisk eller psykisk vold, herunder seksualisert vold,
b) lovgivning og administrative, politimessige og judisielle
tiltak, enten de er diskriminerende i seg selv eller praktiseres
på en diskriminerende måte,
c) strafforfølgelse og straffullbyrdelse som er uforholdsmessig
eller diskriminerende,
d) fravær av muligheten for rettslig overprøving når dette
fører til straffer som er uforholdsmessige eller diskriminerende,
e) strafforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt
der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som
nevnt i § 31 første ledd, eller
f) handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot
barn.
Forfølger kan være
a) staten,
b) organisasjoner eller grupperinger som kontrollerer statsapparatet
eller en så stor del av statens territorium at utlendingen ikke
kan henvises til å søke beskyttelse i andre deler av landet, jf.
§ 28 femte ledd, eller
c) ikke-statlige aktører dersom de aktørene som er nevnt
i bokstav a og b, inkludert internasjonale organisasjoner, er ute
av stand til eller ikke er villige til å treffe rimelige tiltak
for å forhindre forfølgelsen, blant annet gjennom et virksomt system
for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse.
§ 30 Nærmere om grunnlaget for forfølgelse etter § 28
første ledd bokstav a
Ved anvendelsen av § 28 første ledd bokstav a skal følgende
legges til grunn ved vurderingen av grunnlaget for forfølgelsen:
a) Rase skal særlig anses å omfatte hudfarge,
avstamning og tilhørighet til en bestemt etnisk gruppe.
b) Religion skal særlig anses å omfatte
religiøse og andre typer livssyn,
deltakelse i eller tilsiktet fravær fra formell gudsdyrkelse,
enten det skjer privat eller offentlig, alene eller sammen med andre,
andre handlinger eller meningsytringer knyttet til vedkommendes
religion eller livssyn,
individuelle eller kollektive handlemåter som er diktert
av religiøs eller livssynsmessig overbevisning,
frihet til å skifte religion eller annet livssyn.
c) Nasjonalitet skal foruten statsborgerskap eller mangel
på statsborgerskap også omfatte medlemskap i en gruppe som er definert
ved sin kulturelle, etniske eller språklige identitet, geografiske eller
politiske opprinnelse eller forbindelse med befolkningen i en annen
stat.
d) En spesiell sosial gruppe skal særlig anses å omfatte
en gruppe mennesker som har et felles kjennetegn ut over faren for
å bli forfulgt, og som oppfattes som en gruppe av samfunnet. Det
felles kjennetegnet kan være iboende eller av andre grunner uforanderlig,
eller for øvrig utgjøres av en væremåte eller en overbevisning som
er så grunnleggende for identitet, samvittighet eller utøvelse av
menneskerettigheter at et menneske ikke kan forventes å oppgi den.
Tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer av en
spesiell sosial gruppe.
e) Politisk oppfatning skal særlig anses å omfatte oppfatninger
om de aktuelle forfølgerne eller deres politikk eller metoder, uansett
om søkeren har handlet i henhold til denne oppfatningen.
Ved vurderingen av om det foreligger en velbegrunnet frykt
for forfølgelse er det uten betydning om søkeren har de kjennetegn
eller den oppfatning som fører til forfølgelsen, jf. § 28 første
ledd bokstav a, såfremt forfølgeren mener at søkeren har kjennetegnet eller
oppfatningen.
§ 31 Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som
flyktning etter § 28
Rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28 første
ledd foreligger ikke dersom utlendingen faller inn under flyktningkonvensjonen
28. juli 1951 artikkel 1D eller E, eller dersom det er alvorlig
grunn til å anta at utlendingen
a) har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot
freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten,
slik disse forbrytelsene er definert i internasjonale avtaler som
tar sikte på å gi bestemmelser om slike forbrytelser,
b) har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse
utenfor Norges grenser, før han fikk adgang til Norge som flyktning,
eller
c) har gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med
FNs formål og prinsipper.
Rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28 første
ledd bokstav b foreligger heller ikke dersom det er grunnlag for
å utvise utlendingen ut fra grunnleggende nasjonale interesser,
eller utlendingen har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse
og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet.
Rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28 første
ledd bokstav b foreligger heller ikke dersom utlendingen forlot
hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner for en eller flere
straffbare handlinger som kunne ha blitt straffet med fengsel dersom
handlingene var blitt begått i Norge.
Dersom en utlending som faller inn under første ledd bokstav
a eller c eller annet ledd, allerede har fått oppholdstillatelse
som flyktning etter § 28, kan oppholdstillatelsen kalles tilbake.
For utlendinger som faller inn under første til fjerde
ledd, men som etter § 73 annet ledd likevel er vernet mot utsendelse,
gjelder § 74.
§ 32 Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader
om opphold av beskyttelsesgrunner
En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 kan nektes realitetsbehandlet
dersom søkeren
a) har fått asyl eller annen form for beskyttelse
i et annet land,
b) kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet
slik dette er nærmere angitt av Kongen i forskrift,
c) kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene
i den nordiske passkontrolloverenskomsten,
d) har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller
et område hvor utlendingen ikke var forfulgt, og hvor utlendingen
vil få en søknad om beskyttelse behandlet.
I tilfeller som nevnt i første ledd bokstav b, c og d skal
søknaden om oppholdstillatelse etter § 28 likevel tas til realitetsbehandling
dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge
er nærmest til å realitetsbehandle den. Kongen kan gi nærmere regler i
forskrift om når en søknad som faller inn under første ledd, skal
realitetsbehandles.
Adgangen til å nekte realitetsbehandling etter første ledd
gjelder likevel ikke dersom § 73 er til hinder for det.
§ 33 Adgang til å stille saksbehandlingen i bero
ved utsikt til bedring av situasjonen i et område
Når det foreligger konkrete omstendigheter som kan begrunne
en forventning om snarlig bedring i situasjonen i det området søkere
om oppholdstillatelse etter § 28 kommer fra, kan departementet beslutte
at behandlingen av søknadene fra personer fra dette området skal
stilles i bero i inntil seks måneder. På samme vilkår kan perioden
hvor saksbehandlingen stilles i bero, forlenges med ytterligere
seks måneder.
§ 34 Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon
Dersom det foreligger en massefluktsituasjon, kan Kongen
i statsråd beslutte at det kan gis kollektiv beskyttelse etter denne
paragrafen. Kongen i statsråd beslutter også når adgangen til å
gi kollektiv beskyttelse skal bortfalle.
En utlending som omfattes av massefluktsituasjonen som
nevnt i første ledd, og som kommer til riket eller er her når denne
paragrafen får anvendelse, kan etter søknad få en midlertidig oppholdstillatelse
på grunnlag av en gruppevurdering (kollektiv beskyttelse). Tillatelsen
danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen
gjelder for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil tre år
fra det tidspunktet utlendingen første gang fikk oppholdstillatelse.
Deretter kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag
for permanent oppholdstillatelse. Etter ett år med slik tillatelse
skal det gis permanent oppholdstillatelse såfremt vilkårene for
å inneha tillatelsen fortsatt er til stede og vilkårene for øvrig
er oppfylt, jf. § 62.
En søknad om beskyttelse etter § 28 fra en utlending som
nevnt i annet ledd kan stilles i bero i inntil tre år fra det tidspunktet
utlendingen første gang fikk tillatelse. Når adgangen til å gi kollektiv
beskyttelse er bortfalt, eller det er gått tre år siden utlendingen
første gang fikk tillatelse, skal utlendingen informeres om at søknaden
bare vil bli tatt under behandling dersom utlendingen innen en fastsatt
frist uttrykkelig tilkjennegir et ønske om det.
Vedtak etter annet og tredje ledd treffes av Utlendingsdirektoratet.
Direktoratet kan gi politiet myndighet til å gi oppholdstillatelse
og stille søknader som nevnt i bero.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 35 Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale
organisasjoner mv.
(overføringsflyktninger)
Etter anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger, andre
internasjonale organisasjoner eller andre instanser som er fastsatt
av Kongen i forskrift, kan Utlendingsdirektoratet innenfor de rammene
og etter de retningslinjene som er fastsatt av overordnet myndighet,
treffe vedtak om at en utlending skal gis innreisetillatelse. Kongen
kan i forskrift legge vedtaksmyndigheten til et annet organ.
Departementet kan, uavhengig av begrensningen i § 76 annet
ledd, instruere om at innreisetillatelse skal gis i enkeltsaker
etter bestemmelsen her.
En utlending som har fått innreisetillatelse etter første
ledd, får oppholdstillatelse etter denne paragrafen inntil Utlendingsdirektoratet
har avgjort om utlendingen skal få oppholdstillatelse som flyktning
etter § 28 eller oppholdstillatelse etter § 38. Ved vurderingen
av en sak etter §§ 28 og 38 etter innreise skal det legges tilbørlig
vekt på om utlendingen hadde grunn til å regne med å bli ansett
som flyktning etter § 28.
Forvaltningsloven kapittel IV og V om saksforberedelse
og vedtak gjelder bare vedtak truffet etter innreise. Forvaltningsloven
kapittel VI om klage og omgjøring gjelder der det er truffet vedtak
om oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 38.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift om anvendelsen
av denne paragrafen.
§ 36 Virkning av flyktningbedømmelse i annen stat
En utlending som har fått asyl eller reisebevis for flyktninger
av en fremmed stat, skal anses som flyktning med fast bopel i denne
staten. Søker en slik flyktning asyl eller reisebevis i Norge, skal
den tidligere flyktningbedømmelsen ikke underkjennes med mindre
den er åpenbart feilaktig eller det foreligger andre særlige grunner
til det.
§ 37 Opphør og tilbakekall av oppholdstillatelse
etter §§ 28 eller 34
Ved siden av tilbakekall etter § 63 kan status som flyktning
og oppholdstillatelse etter §§ 28 og 34 også tilbakekalles dersom
utlendingen:
a) frivillig på nytt har søkt beskyttelse fra
det landet utlendingen er borger av,
b) etter å ha mistet sitt statsborgerskap, frivillig har gjenervervet
det,
c) har ervervet nytt statsborgerskap og nyter beskyttelse
av det landet utlendingen er blitt borger av,
d) frivillig på nytt har bosatt seg i det landet utlendingen
forlot eller oppholdt seg utenfor på grunn av frykt for forfølgelse,
e) ikke lenger kan nekte å nyte godt av beskyttelse fra
det landet utlendingen er borger av, fordi de forholdene som førte
til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 eller
fikk beskyttelse etter § 34, ikke lenger er til stede, eller
f) ikke er borger av noe land, og på grunn av at de forholdene
som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28
eller fikk beskyttelse etter § 34 ikke lenger er tilstede, er i
stand til å vende tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere
hadde sin bopel.
Oppholdstillatelse skal ikke tilbakekalles etter første
ledd bokstav e eller f dersom utlendingen kan påberope seg tvingende
grunner i forbindelse med tidligere forfølgelse for å avvise beskyttelse
fra det landet utlendingen har statsborgerrett i, eller å nekte
å vende tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere hadde
sin vanlige bopel.
§ 38 Oppholdstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket
Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene
i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige
hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.
For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn
skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet
legges vekt på om
a) utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg
ved retur,
b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør
at utlendingen har behov for opphold i riket,
c) det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen
som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
d) utlendingen har vært offer for menneskehandel.
I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om
situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget
oppholdstillatelse til en voksen.
Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges
vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder
a) mulige konsekvenser for omfanget av søknader på
liknende grunnlag,
b) de samfunnsmessige konsekvensene,
c) hensynet til kontroll, og
d) hensynet til respekten for lovens øvrige regler.
Når det er tvil om utlendingens identitet, når behovet
er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan
det fastsettes at tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for
permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen kan også gis med kortere
varighet enn ett år.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 39 Referanseperson
Med referanseperson menes i denne loven den personen som
søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv
med.
§ 40 Oppholdstillatelse for ektefeller
En søker som er ektefelle til en referanseperson, jf. §
39, har rett til oppholdstillatelse når referansepersonen er:
a) norsk eller nordisk statsborger som er bosatt
eller skal bosette seg i riket,
b) utlending med permanent oppholdstillatelse i riket,
c) utlending som har eller får lovlig opphold i riket med
oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
eller
d) utlending som har oppholdstillatelse etter bestemmelsen
i § 34 uten at ordningen med kollektiv beskyttelse har opphørt.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter første ledd
at begge parter er over 18 år.
Med mindre særskilte omstendigheter tilsier noe annet,
er det et vilkår at ektefellene skal bo sammen.
Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest
sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet
har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren.
En søker som ikke har felles barn med referansepersonen
og ikke har levd i et etablert samliv med referansepersonen i utlandet
eller i Norge, kan nektes oppholdstillatelse dersom det er mest
sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet
eller grovt utnyttet. Tilsvarende gjelder særkullsbarn som søker
familiegjenforening med en forelder som har fått oppholdstillatelse
uten at forelderen har felles barn med referansepersonen eller har
levd i et etablert samliv med referansepersonen i utlandet eller
i Norge. Kongen kan gi nærmere regler om bestemmelsens anvendelse
i forskrift.
Dersom referansepersonen får opphold i riket etter å ha
inngått ekteskap med flere, kan bare én av de ektede få oppholdstillatelse.
Dersom referansepersonen allerede er gift med en person som er bosatt
i riket, kan oppholdstillatelse etter denne paragrafen ikke gis. Dersom
referansepersonen tidligere har vært gift med en annen, og det fremstår
som mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette
samlivet, kan oppholdstillatelse nektes.
§ 41 Oppholdstillatelse for samboere
En søker som har levd i et fast og etablert samboerforhold
i minst to år med en referanseperson som nevnt i § 40 første ledd,
har rett til oppholdstillatelse når partene akter å fortsette samlivet.
Det samme gjelder søkere som har barn med en slik referanseperson, når
partene akter å fortsette samlivet. Det er et vilkår at begge parter
er over 18 år, og at ingen av partene er gift.
Oppholdstillatelse kan gis til en søker som ikke har levd
i et fast og etablert samboerforhold med referansepersonen i minst
to år, dersom partene venter barn sammen og akter å fortsette samlivet.
Det er et vilkår at begge parter er over 18 år, og at ingen av partene
er gift.
Oppholdstillatelse etter første eller annet ledd kan også
gis selv om en av partene er gift, dersom det foreligger varige
hindringer for å oppfylle vilkåret om at ingen av partene må være
gift.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 42 Oppholdstillatelse for barn
En søker som er barn under 18 år, jf. § 50, uten ektefelle
eller samboer, har rett til oppholdstillatelse når begge foreldrene
har eller får oppholdstillatelse som nevnt i § 40 første ledd.
En søker som er barn under 18 år uten ektefelle eller samboer,
har rett til oppholdstillatelse når én av foreldrene har oppholdstillatelse
som nevnt i § 40 første ledd, med mindre hensynet til barnets beste
taler mot det. Det er et vilkår at referansepersonen har foreldreansvaret,
alene eller felles med den andre av foreldrene. Er foreldreansvaret
felles, må samtykke foreligge fra den andre av foreldrene, med mindre
dette er umulig å innhente, eller særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse
uansett bør gis. Dersom referansepersonen har flere enn én ektefelle,
kan oppholdstillatelse bare gis til flere enn ett barn når de er
helsøsken.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende for barn under
18 år som blir adoptert etter utenlandsk lov, eller vil bli adoptert
etter lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon. Samtykke må være gitt
av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen før barnet er kommet til
riket.
En søker som er barn under 21 år uten ektefelle eller samboer,
og som er forsørget av en utlending som er borger av en stat som
har tiltrådt Den europeiske sosialpakt 18. oktober 1961, har rett
til opphold når begge foreldrene har oppholdstillatelse som nevnt
i § 40 første ledd i riket.
§ 43 Familiegjenforening mellom barn med
opphold etter §§ 28 eller 34 og barnets
foreldre og søsken
Søkere som er foreldre til barn under 18 år med opphold
i riket etter §§ 28 eller 34, har rett til opphold. Det er et vilkår
at søkerne skal bo sammen med barnet. Dersom søkeren er enslig mor
eller far, har den av foreldrene som hadde foreldreansvaret og som
barnet bodde fast sammen med i hjemlandet, fortrinnsrett til opphold
i Norge.
Tilsvarende gjelder for søsken under 18 år som ikke har
ektefelle eller samboer, og som bor sammen med foreldrene, eller
den av dem som får opphold.
§ 44 Familiegjenforening mellom norsk barn og barnets
mor eller far
En søker som er mor eller far til norsk barn under 18 år
som søkeren har foreldreansvaret for og bor fast sammen med, har
rett til oppholdstillatelse for å bo sammen med barnet i Norge.
Oppholdstillatelse kan likevel nektes dersom dette ville
lede til at søkeren ville bli gjenforent med en herboende ektefelle
som allerede er gift med eller samboer med en annen person her.
Det samme gjelder dersom søkeren og den herboende forelderen ikke
er gift på søknadstidspunktet, men det på et tidligere tidspunkt
har bestått et bigamt forhold mellom søkeren, den herboende forelderen
og dennes nåværende ektefelle eller samboer.
Kongen kan fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift
om adgang til å nekte oppholdstillatelse etter annet ledd.
§ 45 Oppholdstillatelse for mor eller far som skal
ha samvær med norsk barn
En søker som er mor eller far til norsk barn under 18 år
som bor fast sammen med den andre av foreldrene i riket, har rett
til oppholdstillatelse. Det er et vilkår at søkeren:
a) har bodd sammen med barnet eller har utøvet samvær
av et visst omfang det siste året i utlandet,
b) har samværsrett av et visst omfang i riket, og
c) sannsynliggjør at samvær vil bli utøvet.
Oppholdstillatelse kan likevel nektes dersom dette ville
lede til at søkeren ville bli gjenforent med en herboende ektefelle
som allerede er gift med eller samboer med en annen person her.
Det samme gjelder dersom søkeren og den herboende forelderen ikke
er gift på søknadstidspunktet, men det på et tidligere tidspunkt
har bestått et bigamt forhold mellom søkeren, den herboende forelderen
og dennes nåværende ektefelle eller samboer.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser i forskrift om
tidsberegningen etter første ledd bokstav a og om kravet til omfanget
av samværsretten etter bokstav a og b. Kongen kan også fastsette
utfyllende bestemmelser i forskrift om adgang til å nekte oppholdstillatelse
etter annet ledd.
§ 46 Oppholdstillatelse for enslig mor eller far
med barn over 18 år i Norge
Mor eller far til en referanseperson som nevnt i § 40 første
ledd kan gis oppholdstillatelse dersom referansepersonen er søkerens
barn over 18 år. Det er et vilkår at søkeren er over 60 år og uten
ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende linje
i hjemlandet.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 47 Korttidsopphold for å besøke barn i riket
Oppholdstillatelse av inntil ni måneders varighet kan gis
til foreldre som skal besøke en referanseperson som nevnt i § 40
første ledd bokstav a til c, når referansepersonen er søkerens barn
og er bosatt i riket.
Det er en forutsetning at søkeren returnerer til hjemlandet
etter besøksperioden. Innvandringsregulerende hensyn skal være med
i vurderingen av om tillatelse bør gis.
Oppholdstillatelse etter denne paragrafen gir ikke rett
til å ta arbeid og danner ikke grunnlag for permanent opphold.
Tillatelsen kan ikke fornyes eller forlenges.
Ny tillatelse etter denne bestemmelsen kan tidligst gis
etter ett års opphold utenfor riket.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 48 Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap
Oppholdstillatelse med inntil seks måneders varighet kan
gis til en søker som skal inngå ekteskap etter innreisen med en
referanseperson som nevnt i § 40 første ledd. Det er et vilkår at
begge parter er over 18 år. Bestemmelsene i § 40 tredje, femte og
sjette ledd gjelder tilsvarende. Kongen kan fastsette nærmere vilkår
i forskrift.
Oppholdstillatelse etter denne paragrafen danner ikke grunnlag
for permanent opphold. Tillatelsen kan ikke forlenges eller fornyes.
§ 49 Familieinnvandring i andre tilfeller
Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse
også gis til andre familiemedlemmer enn nevnt i §§ 40 til 53, og
det kan gjøres unntak fra vilkår knyttet til referansepersonens
status.
Ved vurderingen av om oppholdstillatelse bør innvilges,
kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.
I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
Når særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at tillatelsen
ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller at
oppholdstillatelsen ikke gir rett til å ta arbeid.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 50 Barn under 18 år
Når det er avgjørende for om det skal gis tillatelse etter
dette kapittelet om søkeren er eller har barn under 18 år, anses
barnet å være under 18 år når søknaden med alle opplysninger og
vedlegg som er nødvendig for å avgjøre den, er innkommet til utlendingsmyndighetene
innen 18-årsdagen. Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 51 Unntak fra retten til familieinnvandring
Dersom det ville være i strid med forutsetningene for referansepersonens
oppholdstillatelse å innvilge oppholdstillatelse til søkeren etter
dette kapittelet, kan tillatelse nektes.
Oppholdstillatelse etter bestemmelsene i kapittelet her
kan nektes dersom referansepersonen etter forespørsel ikke samtykker
i at søkeren gis tillatelse, eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet
er inngått mot en av partenes vilje.
§ 52 Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning
med barn
En søker som har foreldreansvaret for barn under 18 år
som ikke bor fast sammen med søkeren, har rett til ny oppholdstillatelse
når dette er nødvendig for å videreføre samvær med barnet i riket.
Det er et vilkår at:
a) søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse
det siste året,
b) barnet oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd og
har opphold i riket sammen med den andre av foreldrene som barnet
bor fast sammen med, og
c) søkeren har samværsrett av et visst omfang og benytter
denne.
En søker som har foreldreansvaret for barn under 18 år
som bor fast sammen med søkeren, har rett til ny oppholdstillatelse
når dette er nødvendig for å videreføre samvær mellom barnet og
den andre av foreldrene i riket. Det er et vilkår at:
a) søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse
det siste året,
b) den andre av foreldrene oppfyller vilkårene etter § 40
første ledd, og
c) den andre av foreldrene har samværsrett av et visst omfang
og benytter denne.
Annet ledd gjelder tilsvarende for barnet dersom barnet
mistet oppholdstillatelsen som følge av at forelderen som barnet
bor fast sammen med, mistet sin tidligere oppholdstillatelse. Det
er et vilkår at forelderen som barnet bor fast sammen med, også
får innvilget oppholdstillatelse etter annet ledd.
Dersom vilkåret om samvær etter første og annet ledd ikke
er oppfylt, kan søkeren likevel gis ny oppholdstillatelse dersom
det sannsynliggjøres at vilkåret vil være oppfylt i løpet av et
angitt tidsrom, som ikke kan overstige ett år.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser i forskrift om
kravet til omfanget og utøvelsen av samværsretten.
§ 53 Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag
En utlending som har oppholdstillatelse etter §§ 40 eller
41, skal etter søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag
dersom:
a) samlivet er opphørt på grunn av referansepersonens
død, med mindre særlige grunner taler imot det, eller
b) samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen
eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet.
Ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag kan etter
søknad også gis til en utlending som har oppholdstillatelse etter
§§ 40 eller 41, dersom utlendingen som følge av samlivsbruddet vil
få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forholdene
der.
Når det er reist søksmål etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om
ekteskap § 16 tredje ledd eller § 23 tredje ledd, skal en utlending
som av den grunn mister oppholdsgrunnlaget som ektefelle, etter
søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag med mindre særlige
grunner taler imot dette. Tillatelsen gis for seks måneder av gangen
inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Dersom ekteskapet blir
kjent ugyldig eller oppløses ved skilsmisse, gis utlendingen etter
søknad ny tillatelse på selvstendig grunnlag, forutsatt at søkeren
ikke har utøvd eller medvirket til å utøve tvang ved ekteskapsinngåelsen.
§ 54 Anvendelsesområdet for bestemmelsene i dette kapittelet
Med mindre annet er fastsatt i loven eller forskrift i
medhold av loven, gjelder bestemmelsene i dette kapittelet for alle
oppholdstillatelser etter loven, med unntak for oppholdstillatelser
etter § 74 og kapittel 13.
§ 55 Krav om oppholdstillatelse for å kunne ta
arbeid og opphold
En utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag,
eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha oppholdstillatelse
som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet, med
mindre annet fremgår i eller i medhold av loven.
En utlending som akter å ta opphold i riket utover tre
måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse. Opphold i et
annet land som deltar i Schengensamarbeidet, likestilles med opphold
i riket. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om beregning av
oppholdstiden.
§ 56 Søknad om oppholdstillatelse
Førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise
i riket.
Bestemmelsen i første ledd innebærer ingen begrensning
i retten til å søke asyl, jf. § 28, eller til å påberope et vern
mot utsendelse, jf. § 73.
Utlendingsmyndighetene kan i enkelttilfeller gjøre unntak
fra vilkåret i første ledd når sterke rimelighetsgrunner tilsier
det.
Dersom oppholdstillatelse søkes etter §§ 40 eller 41, og
ekteskapet er inngått eller samboerforholdet er etablert i utlandet
etter at referansepersonen, jf. § 39, først har vært bosatt i Norge,
kan oppholdstillatelse ikke innvilges før referansepersonen har
vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene,
med mindre
a) saken gjelder en søknad etter § 40, og referansepersonen
var til intervju i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller
b) søkeren har rett til innreise uten visum.
Kongen kan fastsette unntak fra første og fjerde ledd i
forskrift. Kongen kan også gi nærmere bestemmelser i forskrift om
fremgangsmåten ved fremsettelse av søknad om oppholdstillatelse
og om gjennomføringen av intervjuer som nevnt i fjerde ledd.
Når søkeren ikke fyller vilkårene for å søke fra riket,
avslås søknaden på dette grunnlaget. Det samme gjelder når søkeren
ikke fyller vilkårene for å reise inn i riket før tillatelse er
gitt.
§ 57 Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen
Når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget, kan
søkeren etter anmodning gis en oppholdstillatelse som løper inntil
vedtaket foreligger.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for utlendinger
som søker oppholdstillatelse etter kapittel 4.
Bestemmelsen i § 60 tredje ledd bokstav a til c gjelder
tilsvarende. Oppholdstillatelse etter denne paragrafen danner ikke
grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for vedtak
om oppholdstillatelse etter denne paragrafen.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 58 Krav til underhold og bolig
Det stilles krav om underhold og bolig for at oppholdstillatelse
skal gis etter loven eller forskrift gitt i medhold av loven.
Kravet til underhold og bolig gjelder ikke for den som
har rett til oppholdstillatelse etter § 28 annet ledd, eller som
fyller vilkårene for vern mot utsendelse etter § 73.
Kongen kan fastsette nærmere regler og unntak i forskrift.
§ 59 Krav til utlendingens vandel mv.
En utlending som ellers oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse,
kan nektes tillatelse dersom det foreligger omstendigheter som vil
gi grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket
i medhold av andre bestemmelser i loven.
Oppholdstillatelse etter § 28 kan likevel ikke nektes med
hjemmel i denne paragrafen.
§ 60 Oppholdstillatelsens varighet og innhold
Førstegangs oppholdstillatelse gis som midlertidig oppholdstillatelse
for inntil tre år. Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold
av loven, skal tillatelse gis for minst ett år. Varigheten av en
tillatelse gitt etter bestemmelsene i kapittel 6 skal ikke overstige
utløpet av tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Varigheten
av en tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 3 skal ikke overstige
arbeidsforholdets lengde.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om varigheten
av oppholdstillatelser etter første ledd.
Med mindre annet er særskilt fastsatt i loven eller i medhold
av loven, gjelder følgende:
a) oppholdstillatelsen gir rett til opphold i
hele riket,
b) oppholdstillatelsen gir rett til å ta arbeid og til å drive
ervervsvirksomhet i hele riket,
c) oppholdstillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser
i riket så lenge den gjelder, og
d) oppholdstillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
jf. § 62.
Tillatelse gitt til et familiemedlem i medhold av bestemmelsene
i kapittel 6 gjelder med de samme begrensningene som er fastsatt
for tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Kongen kan fastsette
unntak fra første punktum i forskrift.
De vilkårene og begrensningene som er fastsatt, skal fremgå
av tillatelsen.
§ 61 Fornyelse av oppholdstillatelse
En utlending har etter søknad rett til fornyelse av en
midlertidig oppholdstillatelse dersom grunnlaget for førstegangs
tillatelse fortsatt er til stede. Dette gjelder likevel ikke dersom
det fremgår av loven eller forskrift i medhold av loven at oppholdstillatelsen
ikke kan fornyes, eller det foreligger omstendigheter som vil gi
grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket i
medhold av andre bestemmelser i loven.
Med mindre det er grunnlag for opphør eller tilbakekall
etter §§ 37 eller 63, skal en oppholdstillatelse etter §§ 28 og
34 fornyes. En oppholdstillatelse etter § 34 kan likevel ikke fornyes
dersom det er besluttet at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse
er bortfalt, jf. § 34 første ledd.
For tillatelse etter kapittel 6 gjelder ikke krav om at
barn skal være under 18 år eller 21 år ved fornyelse.
For tillatelse etter kapittel 3 gjelder ikke krav om at
søkeren er omfattet av en kvoteordning eller at stillingen ikke
kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra
EØS- eller EFTA-området ved fornyelse.
Fornyet tillatelse gis som midlertidig oppholdstillatelse
og i alminnelighet for ett eller to år.
En utlending som søker om fornyelse av en midlertidig oppholdstillatelse,
kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig
avgjort. Utlendingen har rett til slikt opphold dersom vedkommende
søker om fornyelse senest én måned før tillatelsen utløper. Dette
gjelder ikke dersom det fremgår av loven eller forskrift i medhold
av loven at oppholdstillatelsen ikke kan fornyes.
En utlending som søker oppholdstillatelse på nytt faktisk
eller rettslig grunnlag, kan få fortsatt opphold på samme vilkår
som tidligere tillatelse inntil søknaden er endelig avgjort. Utlendingen
har rett til dette dersom vedkommende søker om ny tillatelse senest
én måned før utløpet av gjeldende tillatelse, og vedkommende har
hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse minst de siste
ni månedene. Tilsvarende gjelder for en utlending med tillatelse
etter § 48 som søker oppholdstillatelse i medhold av § 40.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 62 Permanent oppholdstillatelse
En utlending som de siste tre årene har oppholdt seg i
riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for
permanent oppholdstillatelse, har etter søknad rett til permanent
oppholdstillatelse dersom
a) utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg
utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,
b) utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig
oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
c) det ikke foreligger forhold som nevnt i § 66, og
d) utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i
henhold til introduksjonsloven.
Dersom søkeren er mistenkt eller siktet for et forhold
som nevnt i § 66, stilles søknaden om permanent oppholdstillatelse
i bero. Søknaden kan tidligst innvilges når saken er henlagt eller
skyldspørsmålet er endelig avgjort.
Når det foreligger forhold som nevnt i § 66 og utlendingen
ikke blir utvist, kreves lengre botid enn nevnt i første ledd for
at permanent oppholdstillatelse skal gis. Kongen kan fastsette nærmere
regler i forskrift om beregningen av tilleggstid når det foreligger forhold
som nevnt i § 66.
Permanent oppholdstillatelse gir rett til opphold i riket
uten tidsbegrensning og gir et utvidet vern mot utvisning, jf. §
68. Bestemmelsen i § 60 tredje ledd bokstav a til c gjelder tilsvarende.
Tillatelsen faller bort når innehaveren har oppholdt seg
utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. Vedtak om bortfall
treffes av Utlendingsdirektoratet. En utlending kan etter søknad
gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år uten
at tillatelsen faller bort. Kongen kan fastsette nærmere regler
i forskrift om bortfall av permanent oppholdstillatelse.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift. Kongen kan fastsette
i forskrift at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller
enn nevnt i første ledd.
§ 63 Tilbakekall av oppholdstillatelse
Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan tilbakekalles
dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger
eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller
dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige
regler.
Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles
dersom en utlending som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet
sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne
ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser,
jf. § 67 første ledd bokstav e eller § 68 første ledd bokstav d.
§ 64 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass
En utlending som får oppholdstillatelse etter § 28, skal
etter søknad også gis reisebevis for flyktninger for reiser utenfor
Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Har flyktningen
reisedokument utstedt av en fremmed stat, gjelder denne retten bare
når Norge i henhold til en internasjonal avtale har plikt til å
utstede reisebevis for flyktninger.
En utlending som har eller gis arbeidstillatelse eller
oppholdstillatelse i riket på grunnlag av søknad om asyl, men uten
å ha fått innvilget oppholdstillatelse som flyktning, skal gis utlendingspass
for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold til hjemlandets
myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler
mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller etter
nærmere regler fastsatt av Kongen.
Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse
av, må innleveres sammen med søknaden om reisebevis for flyktninger
eller utlendingspass.
Kongen kan i forskrift gi regler om utstedelse, gyldighetsområde,
fornyelse og inndragning av reisebevis for flyktninger og utlendingspass
og de nærmere vilkårene for dette, samt gi regler om passérbrev.
§ 65 Vedtaksmyndighet
Vedtak om midlertidig og permanent oppholdstillatelse,
fornyelse og tilbakekall fattes av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet
avgjør også spørsmål om vern mot utsendelse etter § 73 og søknad om
reisebevis og utlendingspass etter § 64.
Kongen kan i forskrift fastsette at politiet kan avgjøre
søknader om midlertidig og permanent oppholdstillatelse. Kongen
kan også fastsette i forskrift at søknader om midlertidig oppholdstillatelse
skal kunne avgjøres ved norsk utenriksstasjon.
§ 66 Utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse
En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises:
a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger
har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller unndrar
seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal
forlate riket,
b) når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet
har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov
kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. Tilsvarende gjelder
ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som
nevnt,
c) når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon
for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder,
eller flere ganger i løpet av de siste tre årene er ilagt fengselsstraff,
d) når en administrativ myndighet i et Schengenland har
truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av
utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser
om utlendingers innreise eller opphold,
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller
147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse, eller
f) når grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig.
§ 67 Utvisning av utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse
En utlending som har midlertidig oppholdstillatelse kan
utvises:
a) når utlendingen for mindre enn fem år siden
i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter
norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år. Tilsvarende
gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som
nevnt,
b) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket
har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold
som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år,
c) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon
for brudd på straffeloven §§ 228 første ledd, 237, 342 første ledd
bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385,
d) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller
147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse, eller
e) når grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig.
Dersom en straffbar handling ble begått før utlendingen
fikk midlertidig oppholdstillatelse, gjelder § 66 bokstav b og c
tilsvarende.
§ 68 Utvisning av utlendinger som har permanent oppholdstillatelse
En utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises:
a) når utlendingen for mindre enn fem år siden
i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter
norsk lov kan føre til fengselsstraff i to år eller mer. Tilsvarende
gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold
som nevnt,
b) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket
har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold
som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer,
c) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller
147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse, eller
d) når grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig.
Dersom en straffbar handling ble begått før utlendingen
fikk permanent oppholdstillatelse, gjelder § 67 første ledd bokstav
a og b tilsvarende.
§ 69 Vern mot utvisning for norske borgere og
utlendinger som er født i riket
En norsk statsborger kan ikke utvises.
En utlending som er født i riket og som senere uavbrutt
har hatt fast bopel her, kan ikke utvises.
§ 70 Krav til forholdsmessighet
En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning
av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være
et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste
familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste
være et grunnleggende hensyn.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om vurderingen
etter første ledd.
§ 71 Utvisningens virkning og varighet
Enhver gyldig tillatelse til opphold i riket opphører å
gjelde når et vedtak om utvisning er endelig. Kongen kan i forskrift
fastsette nærmere regler om virkningen av et vedtak om utvisning
for søknader om oppholdstillatelse som ikke er avgjort på utvisningstidspunktet.
Utvisningen er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet
kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom
enn to år. Innreiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye
omstendigheter tilsier det. Dersom særskilte omstendigheter foreligger,
kan den som er utvist, etter søknad få adgang til riket for kortvarig
besøk selv om innreiseforbudet ikke oppheves, men som regel ikke
før to år er gått fra utreisen.
§ 72 Vedtaksmyndighet i sak om utvisning
Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet.
Saker om utvisning forberedes av politiet.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 73 Absolutt vern mot utsendelse
En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende
ville være i en situasjon som nevnt i § 28 første ledd bokstav a,
med mindre:
a) utlendingen er utelukket fra beskyttelse etter § 31,
eller
b) utlendingen med rimelig grunn anses som en fare for rikets
sikkerhet eller har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse
og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunn.
En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende
ville være i en situasjon som nevnt i § 28 første ledd bokstav b.
Vernet etter denne bestemmelsen gjelder også ved situasjoner som
nevnt i første ledd bokstav a og b.
Vernet etter første og annet ledd gjelder også utsendelse
til et område der vedkommende ikke ville være trygg mot å bli sendt
videre til et slikt område som nevnt i § 28 første ledd.
Vernet etter første til tredje ledd kommer til anvendelse
ved alle former for vedtak etter loven. Vernet mot utsendelse er
ikke til hinder for at det treffes vedtak om utvisning etter § 66
bokstav f, § 67 første ledd bokstav e eller § 68 første ledd bokstav
d. Slikt vedtak kan ikke iverksettes før grunnlaget for utsendelsesvernet
er bortfalt.
§ 74 Oppholdstillatelse for en utlending som har
vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold
En utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som
sitt eneste grunnlag for opphold i riket, kan gis en midlertidig
oppholdstillatelse inntil hinderet for utsendelse bortfaller. Det
kan også fastsettes at tillatelsen ikke skal gi rett til å ta arbeid.
Oppholdstillatelse etter denne paragrafen gir ikke rett til å besøke
andre Schengenland. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder
om varighet og fornyelse av tillatelser etter denne paragrafen.
§ 75 Utøvelse av myndighet etter loven
Stortinget godkjenner hovedprinsippene for reguleringen
av innvandringen.
Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda,
Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter.
Dersom det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen i forskrift
hvilke oppgaver og hvilken myndighet de ulike offentlige instansene
skal ha etter loven.
Der politimesteren er tillagt myndighet etter denne loven,
kan Kongen i forskrift fastsette at også andre etatsledere i politiet
skal ha slik myndighet.
Der myndighet etter denne loven er lagt til politimesteren
eller den politimesteren gir fullmakt, må den politimesteren gir
fullmakt være jurist.
§ 76 Instruksjonsmyndighet og overprøving av
vedtak
Vedtak etter loven truffet av politiet, utenriksstasjoner
eller andre forvaltningsorganer, kan påklages til Utlendingsdirektoratet.
Vedtak etter loven truffet av Utlendingsdirektoratet i første instans
kan påklages til Utlendingsnemnda.
Departementets alminnelige instruksjonsadgang gir ikke
adgang til å instruere om avgjørelsen av enkeltsaker. Departementet
kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller
skjønnsutøvelse. Departementet kan instruere om prioritering av
saker.
For å ivareta grunnleggende nasjonale interesser eller
utenrikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhengig av
begrensningene i annet ledd. Departementet kan i slike tilfeller
instruere om alle avgjørelsene som inngår i saken. Kongen i statsråd
er klageinstans i saker som omfattes av departementets instrukser
om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker.
Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet
til gunst for utlendingen skal overprøves av Utlendingsnemnda. Beslutningen
skal treffes senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet, være
skriftlig og grunngis. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse,
vedtak og klage gjelder ikke for slike beslutninger.
Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd til
at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket
og sende saken tilbake til Utlendingsdirektoratet for hel eller
delvis ny behandling. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men
nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksforberedelse
og Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter fjerde ledd.
§ 77 Utlendingsnemnda
Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de sakene
som er lagt til den i § 76 første og fjerde ledd.
Utlendingsnemnda ledes av en direktør som må fylle kravene
til dommere. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd
for seks år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode.
Utlendingsnemnda skal videre ha nemndledere som må fylle
kravene til dommere. De beskikkes på åremål av Kongen i statsråd
for åtte år. Gjenoppnevning kan ikke foretas.
Utlendingsnemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen
i statsråd etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund
og humanitære organisasjoner. Medlemmene oppnevnes for fire år.
Gjenoppnevning kan foretas én gang. Vervet er frivillig. Suppleringer
i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de
samme instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet
dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har
krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det.
Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Nemndas møter foregår for lukkede dører. Enhver som deltar
ved behandlingen av sak for nemnda har taushetsplikt etter forvaltningsloven
§§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.
§ 78 Avgjørelsesformer mv. i Utlendingsnemnda
I den enkelte saken deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer,
jf. likevel annet og tredje ledd. Det ene nemndmedlemmet trekkes
ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra det departementet
som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet
og Norges Juristforbund. Det andre nemndmedlemmet trekkes ut blant
dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Den
enkelte nemndsamlingen kan behandle flere saker.
Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere
og fire nemndmedlemmer. To av nemndmedlemmene trekkes ut blant dem
som er oppnevnt etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund.
De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære
organisasjoner. Nemndlederne deltar i, og en av dem leder, stornemnda
i henhold til fastsatt ordning. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av
departementet for fire år. Kongen kan gi regler om hvilke saker
som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt
en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas
til behandling.
Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres
av en nemndleder. I slike saker kan Utlendingsnemnda også delegere
vedtaksmyndighet til sekretariatet. Saker som kan avgjøres av en
nemndleder, er blant annet klager der vilkårene for å omgjøre Utlendingsdirektoratets
vedtak åpenbart må anses å foreligge, og klager som må anses grunnløse.
Det samme gjelder anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda
når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket.
Utlendingsnemnda bestemmer selv avgjørelsesformen, med
unntak av saker som behandles etter annet ledd. Saker som behandles
etter første eller annet ledd, avgjøres ved flertallsvedtak.
Utlendingen kan gis adgang til å møte personlig og uttale
seg i saken som behandles etter første eller annet ledd. I asylsaker
skal slik adgang som hovedregel gis. Utlendingens advokat eller
en annen representant for utlendingen kan møte sammen med utlendingen.
Også andre kan gis adgang til å møte og avgi uttalelse.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse,
vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om avgjørelsesform
og personlig fremmøte.
Kongen kan gi regler om nemndas arbeidsform og om den nærmere
behandlingen av sakene og valg av avgjørelsesform, herunder hva
som skal regnes som vesentlige tvilsspørsmål etter tredje ledd.
§ 79 Søksmål
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas
vedtak etter loven her eller om erstatning som følge av slike vedtak,
opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten
av Utlendingsdirektoratets vedtak truffet etter loven her eller
om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet.
Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak etter loven her
til gunst for utlendingen, kan departementet ved søksmål få prøvet
gyldigheten av vedtaket. Søksmål må være reist innen fire måneder
etter at vedtaket ble truffet. Søksmål reises mot utlendingen. Megling
i forliksrådet foretas ikke.
§ 80 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder når ikke annet følger av loven
her.
§ 81 Utlendingens rett til å uttale seg
I saker etter §§ 28 og 73, samt i saker om bortvisning,
utvisning eller tilbakekall av gitt tillatelse, skal utlendingsmyndighetene
sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter
på et språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. Dette skal
skje så snart som mulig, og under enhver omstendighet før det treffes
vedtak i saken. Det skal legges til rette for utlendinger med spesielle
behov. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
Kongen skal gi regler i forskrift om barns rett til å bli
hørt.
§ 82 Veiledningsplikt
I saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt
tillatelse, og når en utlending påberoper seg å være flyktning,
skal politiet gi veiledning om at utlendingen har rett til fullmektig,
jf. forvaltningsloven § 12, og rettshjelp, jf. § 92, samt rett til
å sette seg i kontakt med sitt lands representasjon, en representant
for FNs høykommissær for flyktninger og en norsk flyktningorganisasjon.
§ 83 Utlendingens møte- og opplysningsplikt
I forbindelse med en sak etter loven kan politiet og Utlendingsdirektoratet
pålegge den utlendingen saken gjelder, å møte personlig for å gi
opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. § 93 fjerde
ledd.
Ved innreise, og frem til korrekt identitet er registrert,
har utlendinger plikt til å medvirke til å avklare sin identitet
i den grad utlendingsmyndighetene krever det. Utlendingsmyndighetene
kan også senere pålegge utlendingen en slik plikt dersom det er
grunn til å anta at den registrerte identiteten ikke er den riktige. En
utlending kan ikke pålegges å medvirke til å avklare sin identitet
på en måte som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om hva utlendinger
kan pålegges å gjøre for å oppfylle plikten etter første og annet
ledd.
§ 84 Unntak fra taushetsplikt for offentlige
myndigheter
Offentlige myndigheter skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene
opplysninger om utlendingers navn og adresse til bruk i saker etter
loven, uten hinder av taushetsplikt i lov 13. desember 1991 nr.
81 om sosiale tjenester mv. § 8-8 og lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barnevernstjenester § 6-7.
Offentlige myndigheter skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene
opplysninger om referansepersonen i en sak om oppholdstillatelse
etter kapittel 6 i loven her har mottatt økonomisk stønad etter
sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene avgis. Opplysningene
gis uten hinder av taushetsplikt i sosialtjenesteloven § 8-8.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet
av opplysningsplikten etter denne paragrafen.
§ 85 Vandelskontroll i sak om familieinnvandring,
jf. §§ 40 femte ledd og 48
Politiet kan som ledd i forberedelsen av en sak som nevnt
i §§ 40 femte ledd eller 48 benytte vandelsopplysninger om referansepersonen
eller den referansepersonen har fått familieetablering med når søkeren er
referansepersonens særkullsbarn.
Dersom politiet har vandelsopplysninger av betydning for
om oppholdstillatelse skal nektes etter § 40 femte ledd, kan det
gis en uttalelse om dette til det organet som avgjør saken.
Kongen kan gi nærmer regler i forskrift om hvilke vandelsopplysninger
som skal gis til det organet som avgjør saken, og om utformingen
av politiets uttalelse for øvrig.
§ 86 Vandelskontroll i saker om visum etter § 10
fjerde ledd
Dersom Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda finner
at det er særlig grunn til å undersøke referansepersonens vandel
for å avgjøre om visum skal nektes etter § 10 fjerde ledd, kan det
innhentes uttalelse fra politiet om forhold av betydning for å bedømme dette.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke vandelsopplysninger
som skal gis til Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda etter
første ledd, og om utformingen av politiets uttalelse for øvrig.
§ 87 DNA-testing
Når det i saker etter loven her er nødvendig å fastslå
om det eksisterer en familierelasjon, kan søkeren og referansepersonen
anmodes om å avlegge en DNA-test. Dette gjelder bare dersom de øvrige
opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å
fastslå familierelasjonen. Dersom søkeren eller referansepersonen
uten rimelig grunn avslår anmodningen om en DNA-test, skal vedkommende
gjøres oppmerksom på at dette kan få betydning for vurderingen av saken.
Opplysninger og materiale knyttet til testen skal slettes
eller tilintetgjøres så snart som mulig etter at familierelasjonen
er bekreftet eller avkreftet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring
av DNA-testing.
§ 88 Aldersundersøkelse
Dersom det i en sak om asyl eller i en sak om oppholdstillatelse
for et familiemedlem ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet
om utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen anmodes
om å la seg undersøke for å klargjøre alderen. Resultatet av undersøkelsen
skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken.
Avslår utlendingen å la seg undersøke, skal utlendingen
gjøres oppmerksom på at dette kan få betydning for vurderingen av
saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av aldersundersøkelser.
§ 89 Gebyr
Kongen kan i forskrift gi regler om at det skal tas gebyr
for å behandle søknader etter denne loven, med unntak for søknader
om beskyttelse etter kapittel 4.
§ 90 Iverksetting av vedtak
Vedtak om bortvisning og utvisning av en utlending som
ikke har oppholdstillatelse, eller en nordisk borger som ikke har
hatt opphold i riket i mer enn tre måneder, kan iverksettes straks.
Vedtak om avslag på søknad om første gangs oppholdstillatelse,
og søknad om fornyet oppholdstillatelse fremsatt etter utløpet av
fristen i § 61 sjette ledd, kan iverksettes før det er endelig dersom
utlendingen har fått mulighet til å fremsette klage. Slikt vedtak
kan tidligst iverksettes 48 timer etter at meldingen om vedtaket
er kommet frem til utlendingen. Dersom Utlendingsdirektoratet anser
søknaden åpenbar grunnløs, kan vedtaket likevel iverksettes så snart
fristen for å begjære utsatt iverksetting er utløpt, og direktoratet har
tatt stilling til begjæringen.
Vedtak om avslag på søknad om fornyet oppholdstillatelse
eller permanent oppholdstillatelse fremsatt innen utløpet av fristen
i § 61 sjette ledd, kan ikke iverksettes før det er endelig. Tilsvarende
gjelder vedtak om tilbakekall etter § 63 og vedtak om utvisning
av en utlending som har oppholdstillatelse, eller en nordisk borger
som har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder. Dersom det er
mest sannsynlig at utlendingen vil begå en straffbar handling overfor
eller forfølge en annen person eller på annet vis alvorlig krenke
en annen persons fred, kan vedtaket iverksettes på et tidligere
tidspunkt enn det som følger av første og annet punktum.
Påberoper en utlending seg å være flyktning eller for øvrig
gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73
vil komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før det
er endelig dersom
a) søknaden om opphold er avvist i medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag på søknad om asyl i
annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter §§ 28 eller 73 åpenbart ikke
er oppfylt.
Når grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske
hensyn gjør det nødvendig, kan vedtak iverksettes på et tidligere
tidspunkt enn det som ellers følger av denne paragrafen.
Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket,
iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller
innen en fastsatt frist. Dersom ikke annen frist er fastsatt, plikter
utlendingen å forlate riket innen tre uker etter at vedkommende
har mottatt underretning om vedtaket. Dersom pålegget ikke blir fulgt,
eller det er mest sannsynlig at utlendingen ikke vil forlate riket
innen utløpet av fristen, kan politiet føre utlendingen ut. Når
særlige grunner taler for det, kan utlendingen bli ført til et annet
land enn det vedkommende kom fra. Utlendinger som ikke har gyldig reisedokument,
har plikt til å skaffe seg dette. Beslutninger som gjelder iverksetting,
regnes ikke som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd
bokstav b.
Når Utlendingsnemnda har truffet et vedtak som innebærer
at utlendingen må forlate riket, kan den instruere politiet om å
utsette iverksettingen. Utlendingsdirektoratet kan instruere politiet
om å utsette iverksettingen dersom slikt vedtak er truffet av direktoratet.
Utlendingsnemnda kan instruere politiet om å utsette iverksettingen
av et vedtak truffet av direktoratet på nemndas saksområde, når
vedtaket innebærer at utlendingen må forlate riket. Departementet
kan instruere Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utsette
iverksettingen av en bestemt type vedtak som innebærer at utlendingen
må forlate riket, i påvente av endringer i lov eller forskrift.
Dersom en utlending påberoper seg omstendigheter som nevnt
i § 28 på tidspunktet for iverksetting av et vedtak som innebærer
at utlendingen må forlate riket, og det ikke fremgår at det allerede
er tatt standpunkt til de forholdene som påberopes, skal politiet forelegge
spørsmålet om utsatt iverksetting for den myndigheten som har truffet
vedtaket.
§ 91 Ansvar for utgifter mv.
En utlending som i medhold av loven føres ut av riket,
plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendingen skal
også betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi det
er grunn til å frykte at utlendingen vil motsette seg retur eller
oppføre seg truende eller farlig i forbindelse med utreisen. Kravet
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Er det stilt garanti for utgifter etter første ledd, kan utgiftene
kreves dekket av garantisten. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når en utlending som er kommet med skip eller luftfartøy,
eller som er brakt til riket av en transportør som utfører yrkesmessig
landtransport av personer, blir bortvist, plikter transportmiddelets
eier eller leier enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen
måte bringe utlendingen ut av riket, eller dekke utgifter som måtte
bli påført det offentlige ved at utlendingen føres ut. På samme
måte foreligger det en plikt til å ta om bord og dekke utgifter
til mannskap for eskorte av utlendingen ut av riket når politiet
finner dette nødvendig. Tilsvarende ansvar som transportmiddelets
eier eller leier har etter dette leddet, gjelder for transportmiddelets
fører eller agent i riket.
Tredje ledd gjelder tilsvarende ved utvisning som reaksjon
på overtredelse av lovens regler om innreise og ved uttransportering
av en utlending som nektes innreise til riket på grunn av et fortsatt
gjeldende utvisningsvedtak.
Har en utlending som trenger tillatelse fra politiet etter
§ 16 første ledd for å gå i land i riket, gjort dette uten slik
tillatelse, gjelder tredje ledd tilsvarende. Ansvaret omfatter da
også utgifter som måtte bli påført det offentlige i inntil tre måneder
ved utlendingens opphold i riket.
For utlendinger som nevnt i § 16 tredje ledd gjelder tredje
og femte ledd tilsvarende, uten hensyn til om utlendingen er gitt
tillatelse til å gå i land i riket.
Dersom utgiftene ved at utlendingen føres ut av riket ikke
dekkes etter første til femte ledd, dekkes de av staten.
Ansvaret etter tredje, fjerde, femte og sjette ledd gjelder
ikke ved innreise over indre Schengengrense.
§ 92 Rettshjelp
I saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse
har utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Det
gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til §§ 66 bokstav
b og c, 67 første ledd bokstav a, b og c og 68 første ledd bokstav
a og b.
En utlending som søker oppholdstillatelse etter § 28, eller
påberoper seg vernet mot utsendelse etter § 73, har rett til fritt
rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet.
Dette gjelder likevel ikke der utlendingen klager over bare å ha
fått oppholdstillatelse etter § 38. Ved søknader fra enslige mindreårige
asylsøkere og saker som kan berøre utenrikspolitiske hensyn, grunnleggende
nasjonale interesser eller hvor utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet,
gis det fritt rettsråd uten behovsprøving også i forbindelse med
saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet. Kongen kan gi nærmere
regler i forskrift om unntak fra retten til fritt rettsråd etter
første punktum, og regler til utfylling av bestemmelsen, herunder også
regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans.
I sak som nevnt i § 76 fjerde ledd har utlendingen rett
til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i § 77 sjette
ledd har utlendingen rett til fri sakførsel.
Retten skal oppnevne en prosessfullmektig når den prøver
spørsmålet om fengsling etter § 106. Det samme gjelder når retten
prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd
og § 105 annet ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe
eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate
å oppnevne prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat
på det offentliges bekostning, skal vedkommende advokat som regel
oppnevnes. Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling
til fri sakførsel når prosessfullmektig oppnevnes etter fjerde ledd.
I de tilfellene det er ytet fri sakførsel eller fritt rettsråd
uten behovsprøving, kan det offentliges utgifter i forbindelse med
rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen
har økonomisk evne til det. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 99 Generelt om bruk av tvangsmidler
Et tvangsmiddel kan bare brukes når det er tilstrekkelig
grunn til det. Tvangsmiddelet kan ikke brukes når det etter sakens
art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.
Tvangsmidler for å sikre iverksettingen av et vedtak kan
anvendes når det er fattet vedtak som innebærer at en utlending
må forlate riket, og under behandlingen av en sak som kan føre til
et slikt vedtak.
§ 100 Fotografi og fingeravtrykk
Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av en utlending
som
a) ikke kan dokumentere sin identitet, eller som
det er grunn til å mistenke for å oppgi falsk identitet,
b) søker oppholdstillatelse etter loven,
c) er blitt innvilget eller har fått avslag på søknad om
oppholdstillatelse etter loven, eller
d) er bortvist eller utvist, eller som antas å oppholde seg
ulovlig i riket.
Fingeravtrykk og fotografi tatt i medhold av denne paragrafen
kan registreres elektronisk i et register. Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om behandlingen av opplysningene, herunder føring,
bruk og sletting av opplysninger i registeret. Politiet kan bruke registeret
i forbindelse med etterforskningen av en eller flere handlinger
som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.
For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet,
jf. § 32 første ledd bokstav b, gjelder reglene i § 101.
En beslutning om at det skal tas fotografi eller fingeravtrykk,
treffes av polititjenestemann, utenriksstasjon eller Utlendingsdirektoratet.
Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, kan
avgjøre at fingeravtrykk og fotografi skal tas med tvang. Utlendingen
kan kreve spørsmålet om rettmessigheten av et slikt tvangsinngrep
brakt inn for retten. Politiet sørger for at utlendingen blir gjort
kjent med denne retten.
§ 101 Behandling av fingeravtrykk. Eurodac
Som ledd i Dublin-samarbeidet, jf. § 32 første ledd bokstav
b, kan fingeravtrykk tas av en utlending som har fylt 14 år, og
som
a) søker oppholdstillatelse etter § 28,
b) uten å bli bortvist blir anholdt i forbindelse med ulovlig
passering av en ytre Schengengrense, eller
c) oppholder seg ulovlig i riket.
Sammen med fingeravtrykkene kan det samles inn følgende
opplysninger:
a) dato for den dagen fingeravtrykkene ble tatt,
b) sted og dato for fremleggelsen av en søknad om beskyttelse
etter § 28,
c) kjønn og opprinnelsesstat.
Opplysningene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger.
Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene
hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om behandlingen av opplysningene, herunder om
overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, sammenlikning
med andre opplysninger, overføring av resultatene av en slik sammenlikning,
sikkerhet, sperring og sletting av opplysninger samt regler for
å sikre korrekte og oppdaterte opplysninger.
§ 102 Innhenting og behandling av opplysninger om visumsøkere
m.m. Visa informasjonssystem (VIS)
§ 103 Undersøkelse av utlendingens person, bolig eller lignende
Det kan foretas undersøkelse av utlendingens person, bolig,
rom eller annet oppbevaringssted dersom det er skjellig grunn til
å mistenke at utlendingen
a) skjuler eller tilbakeholder opplysninger om
sin identitet eller andre opplysninger av vesentlig betydning for
en sak om oppholdstillatelse,
b) har penger eller andre formuesgoder som kan brukes til
å dekke utgifter i forbindelse med utreisen som utlendingen har
plikt til å dekke, og det er mest sannsynlig at utlendingen ikke
frivillig vil dekke utgiftene, eller
c) har reisedokument, billetter eller annet materiale som
kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er mest sannsynlig at
utlendingen vil unndra seg iverksettingen.
Uten utlendingens skriftlige samtykke kan undersøkelser
som nevnt i første ledd bare foretas etter beslutning fra retten.
Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av politimesteren
eller den politimesteren gir fullmakt. Beslutningen skal så vidt
mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med
undersøkelsen og hva undersøkelsen omfatter. En muntlig beslutning
skal snarest mulig nedtegnes. Før undersøkelsen foretas, skal beslutningen
så vidt mulig leses opp eller forevises utlendingen. Foreligger det
ingen skriftlig beslutning, skal det så vidt mulig muntlig opplyses
hva saken gjelder og formålet med undersøkelsen.
Reglene i straffeprosessloven §§ 198 til 202 gjelder så
langt de passer.
§ 104 Beslag
Dersom det foreligger tvil om utlendingens identitet, eller
det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen skjuler eller
tilbakeholder opplysninger om sin identitet, kan det foretas beslag
av reisedokumenter, billetter eller annet materiale som kan bidra
til å avklare eller dokumentere identiteten. Tilsvarende gjelder ved
tvil om tidligere oppholdssted, når dette har betydning for retten
til opphold i riket.
Når det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg
iverksetting av et vedtak, kan det foretas beslag av reisedokumenter
og annet materiale som kan dokumentere utlendingens identitet. Tilsvarende
kan det foretas beslag av billetter og penger eller andre formuesgoder
til dekning av kostnader som utlendingen plikter å dekke i forbindelse
med utreisen. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om størrelsen
på beløpet som kan beslaglegges.
Det kan foretas beslag av reisedokumenter til utlendinger
hvis eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse
etter § 73.
Avgjørelsen om beslag besluttes av politimesteren eller
den politimesteren gir fullmakt. Beslutningen skal så vidt mulig
være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med beslaget
og hva det skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig
nedtegnes. Før beslaget iverksettes, skal beslutningen så vidt mulig
leses opp eller forevises utlendingen. Foreligger det ingen skriftlig
beslutning, skal det så vidt mulig muntlig opplyses om hva saken
gjelder og formålet med beslaget.
Når utlendingen ankommer riket, ved undersøkelse etter
§ 103 og i situasjoner hvor det er fare ved opphold, kan beslag
tas av en polititjenestemann. Beslaget skal straks meldes til den
som ellers treffer avgjørelser om beslag, jf. fjerde ledd. Foreligger
det ingen skriftlig beslutning, skal det så vidt mulig muntlig opplyses om
hva saken gjelder og formålet med beslaget. Hvis beslaget opprettholdes,
nedtegnes det en beslutning etter fjerde ledd.
Enhver som rammes av beslaget, kan kreve spørsmålet om
det skal opprettholdes brakt inn for retten. Politiet sørger for
at den som rammes av beslaget, blir gjort kjent med denne retten.
Reglene i straffeprosessloven kapittel 16, med unntak av §§ 208
a og 210-212, gjelder så langt de passer.
§ 105 Meldeplikt og bestemt oppholdssted
En utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted
når
a) utlendingen nekter å oppgi sin identitet, eller
det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen oppgir falsk
identitet,
b) det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg
iverksetting av et vedtak,
c) det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot
utsendelse etter § 73.
Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted besluttes
av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Utlendingen
kan kreve innbrakt for retten spørsmålet om vilkårene for meldeplikt
og bestemt oppholdssted foreligger, og om det er grunn til å opprettholde
pålegget. Politiet sørger for at den som rammes av pålegget om meldeplikt
og bestemt oppholdssted, blir gjort kjent med denne retten. Straffeprosessloven
§§ 175 første ledd annet punktum, 184 og 187a gjelder tilsvarende
så langt de passer.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om pålegg om meldeplikt
eller bestemt oppholdssted etter første ledd.
§ 106 Pågripelse og fengsling
En utlending kan pågripes og fengsles hvis
a) utlendingen nekter å oppgi sin identitet, eller
det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen oppgir falsk
identitet,
b) det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg
iverksettingen av vedtak som innebærer at utlendingen plikter å
forlate riket,
c) utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle
plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å
fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for
å få utstedt reisedokument.
Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren
gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenestemann
foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende
snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen, fremstilles
for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174
til 191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd
bokstav b og c kan besluttes for høyst fire uker av gangen.
Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre
det foreligger særlige grunner.
§ 107 Utlendingsinternat
En utlending som pågripes og fengsles i medhold av § 106
første ledd, skal som hovedregel anbringes i utlendingsinternat.
Utlendingsinternatet er ikke underlagt kriminalomsorgen,
men administreres av politiet.
Utlendingen har rett til blant annet å motta besøk, telefonere,
motta og sende postsendinger, helsetjenester, fellesskap, opphold
i friluft, fysisk aktivitet, privatliv, religionsutøvelse og livssynsutøvelse,
såfremt ikke annet følger av loven her.
Når det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller
sikkerhet, eller sikre iverksetting etter § 90, kan politiet
a) undersøke utlendingens person, rom og eiendeler,
samt øvrige gjenstander, rom og areal på internatets område,
b) midlertidig frata og forvare utlendingens penger og andre
gjenstander,
c) kontrollere og begrense utlendingens besøk, telefonsamtaler
og postsendinger,
d) kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet,
opphold i friluft, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, eller
e) visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets
område.
Tiltak etter bokstav a, b og c kan også iverksettes overfor
en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller
tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet
eller oppholdssted. Telefonavlytting etter bokstav c kan ikke foretas
uten at samtalepartnerne er varslet på forhånd. Tiltak etter bokstav
e kan også iverksettes for å undersøke om vedkommende skjuler opplysninger
om en utlendings identitet. Tiltak etter dette leddet kan ikke iverksettes
overfor utlendingens prosessfullmektig eller representanter for
offentlig myndighet.
Når det er strengt nødvendig for å opprettholde ro, orden
eller sikkerhet, eller sikre iverksetting etter § 90, og andre mindre
inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil
være utilstrekkelig, kan politiet
a) bruke makt og godkjente maktmidler, jf. politiloven
§ 6 fjerde ledd,
b) plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller sikkerhetscelle,
eller
c) utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet
på internatet.
Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas
i betraktning ved vurderingen av iverksetting og opprettholdelse
av tiltak etter dette leddet bokstav b og c.
Tiltak etter fjerde og femte ledd kan ikke brukes når det
vil være et uforholdsmessig inngrep. Slike tiltak skal brukes med
varsomhet. Politiet skal fortløpende vurdere om det er grunnlag
for å opprettholde tiltaket.
For å sikre formålet med oppholdet i internatet og utlendingenes
rettigheter kan politiet føre register med opplysninger om beslutninger
som tas, ankomster, gjennomførte kontrolltiltak, bruk av makt og
maktmidler, hendelser, interne flyttinger, utpasseringer, tidspunkt
for tilsyn og behandling fra helsepersonell.
Det skal opprettes et uavhengig tilsynsråd som skal føre
tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av utlendingene
som oppholder seg der.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.
§ 108 Straff
Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med
begge deler straffes den som:
a) forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene
som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt
i medhold av disse bestemmelsene:
§ 7 første ledd
§ 8 første ledd
§ 9 første og fjerde ledd
§ 14 første og annet ledd
§ 16 første og tredje ledd
§ 19 første og annet ledd
§ 20 tredje ledd
§ 21 første ledd
§ 27 første ledd, jf. fjerde ledd
§ 55 første og annet ledd
§ 71 annet ledd
§ 83 første og annet ledd
§ 90 sjette ledd
§ 93 første ledd annet punktum
§ 94 første ledd
§ 105 første ledd,
b) forsettlig eller uaktsomt overtrer en forskrift gitt i
medhold av loven her, eller forbud, påbud eller vilkår som er gitt
i medhold av en slik forskrift, når Kongen har fastsatt i forskriften
at forholdet skal kunne straffes etter bestemmelsen her,
c) forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige
eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven.
Med bot eller med fengsel inntil to år straffes den som:
a) forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av
en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse
etter loven,
b) forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller
bolig for en utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer,
tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet
innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon,
c) forsettlig ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig
atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på
å bosette seg her,
d) forsettlig overlater til en annen pass, reisebevis for
flyktninger, annet reisedokument eller liknende dokument som kan
bli brukt som reisedokument, når vedkommende vet eller bør forstå
at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller
til en annen stat.
Med bot eller med fengsel inntil tre år straffes den som
a) forsettlig hjelper en utlending til ulovlig
opphold i riket eller i et annet land som deltar i Schengensamarbeidet,
eller
b) forsettlig hjelper en utlending til ulovlig å reise inn
i riket eller til et annet land. Dette gjelder likevel ikke dersom
hensikten er å hjelpe en utlending som omfattes av lovens § 28 til
å reise inn i første trygge land.
Med bot eller med fengsel inntil seks år straffes den som
a) i vinnings hensikt driver organisert ulovlig
virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket
eller til en annen stat, eller
b) i vinnings hensikt hjelper en utlending til ulovlig å
reise inn i riket eller til en annen stat dersom handlingen medfører
at personen som berøres av handlingen blir utsatt for livsfare.
Medvirkning straffes på samme måte.
Overtredelse av første ledd regnes som forseelse.
Forsøk på overtredelse av innreiseforbudet i § 71 annet
ledd er straffbart.
Når allmenne hensyn krever det, skal Utlendingsdirektoratet
anmelde forholdet når det er grunn til å tro at det har skjedd en
overtredelse av første ledd bokstav a eller annet ledd bokstav a,
ved at det er gjort bruk av arbeidskraften til en utlending som
ikke har nødvendig tillatelse etter loven.
Overtredelse av denne paragraf påtales bare når allmenne
hensyn krever det.
§ 124 Forskrifter i medhold av loven
Foruten forskrifter som nevnt i de enkelte paragrafer,
kan Kongen i forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av loven.
§ 125 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Fra
den tiden loven trer i kraft oppheves lov 24. juni 1988 nr. 64 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Kongen kan gi
overgangsbestemmelser i forskrift.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |