År 2008 den 28. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt
og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted
(angrerettloven) gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 7 nytt annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ved uanmodet oppringning skal forbrukeren før denne
blir bundet av en avtale også motta skriftlige opplysninger om
a) at forbrukeren ikke blir bundet før
et tilbud er akseptert skriftlig, jf. § 10 a
b) varens eller tjenestens art
c) de totale kostnadene forbrukeren skal betale,
inklusive alle avgifter og leveringskostnader
d) eventuell bindingstid, abonnement eller minstekjøp.
Annet ledd gjelder ikke ved oppringning om
Departementet kan i forskrift stille krav om registrering
i frivillighetsregisteret, jf. lov 19. juni 2007 nr. 88, for å bli
regnet som frivillig organisasjon etter tredje ledd.
§ 7 nåværende annet og tredje ledd blir nytt femte
og sjette ledd.
§ 7 a nytt siste ledd skal lyde:
Ved uanmodet oppringning skal tjenesteyteren før forbrukeren
blir bundet av en fjernsalgsavtale gi forbrukeren skriftlig opplysning
som nevnt i § 7 annet ledd bokstav a.
Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a Krav om skriftlig aksept ved telefonsalg
Ved uanmodet oppringning fra selgeren eller tjenesteyteren
må tilbud rettet til forbrukeren aksepteres skriftlig av forbrukeren
for at bindende avtale skal være inngått.
Tilbudet skal inneholde opplysning om at forbrukeren
ikke blir bundet før forbrukeren aksepterer skriftlig.
Selgeren eller tjenesteyteren skal på forespørsel dokumentere
mottatt aksept etter første ledd.
Første og annet ledd gjelder ikke ved oppringning om
Departementet kan i forskrift stille krav om registrering
i frivillighetsregisteret, jf. lov 19. juni 2007 nr. 88, for å bli
regnet som frivillig organisasjon etter fjerde ledd.
2. I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven)
skal § 2-12 første til tredje ledd lyde:
Medietilsynet kan kreve skriftlig bekreftelse
fra kringkaster under norsk jurisdiksjon på at overtredelse av bestemmelser
som nevnt i § 44 tredje ledd i markedsføringsloven skal
opphøre. Medietilsynet kan videre forby kringkasteren å sende innslag
hvis det foreligger slik overtredelse i disse innslagene.
Ved overtredelser som nevnt i første ledd kan Medietilsynet
gjennomføre gransking og besiktigelse på stedet hvor kringkasteren
utøver sin virksomhet hvis det er nødvendig for at Medietilsynet
skal kunne utføre sine gjøremål etter markedsføringsloven § 47.
Medietilsynets kompetanse etter denne bestemmelsen gjelder
kun i forhold til de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven
§ 47 annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet
til å håndheve.
§ 1 Hva loven gjelder
Loven gjelder kontroll med markedsføring, handelspraksis
og avtalevilkår i forbrukerforhold og stiller krav til god forretningsskikk
mellom næringsdrivende.
§ 2 God markedsføringsskikk mv.
Markedsføring må ikke stride mot god markedsføringsskikk.
Ved vurderingen legges det vekt på om markedsføringen krenker allmenne
etikk- og moraloppfatninger, eller om det tas i bruk støtende virkemidler.
Annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at
reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den
ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende
eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.
Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt,
legges det vekt på om markedsføringen, på grunn av utforming, format,
omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende.
§ 3 Presentasjon og dokumentasjon av
markedsføring
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den
tydelig framstår som markedsføring.
Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder
om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres.
Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen
skjer.
§ 4 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for handlinger og vilkår som er rettet mot
forbrukere eller næringsdrivende her i riket, med de begrensninger
som følger av annen lovgivning.
Med unntak av kapittel 6 gjelder loven også for handlinger
og vilkår som har virkning i utlandet, når de er ulovlige også etter
lovgivningen i landet der de har virkning.
Kongen kan ved forskrift bestemme om og i hvilken utstrekning
loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 5 Definisjoner
I denne lov menes med
a) forbruker: en fysisk person
som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,
b) næringsdrivende: en fysisk eller juridisk
person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes
navn eller på vedkommendes vegne,
c) ytelse: vare, tjeneste, fast eiendom,
rettigheter og forpliktelser,
d) handelspraksis: enhver handling, utelatelse,
atferd eller framstilling, kommersiell kommunikasjon, herunder reklame
og markedsføring, fra en næringsdrivendes side, som er direkte knyttet
til å fremme salget av, selge eller levere en ytelse til forbrukerne,
e) garanti: enhver forpliktelse som den
næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse
med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren
rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har.
§ 6 Urimelig handelspraksis
Urimelig handelspraksis er forbudt.
En handelspraksis er urimelig dersom den strider mot god
forretningsskikk overfor forbrukere og er egnet til vesentlig å
endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger
de ellers ikke ville ha truffet.
Dersom en handelspraksis er rettet til en bestemt forbrukergruppe,
eller dersom bare en klart identifiserbar gruppe av forbrukere er
særlig sårbare på grunn av psykisk eller fysisk svakhet, alder eller
godtroenhet og den næringsdrivende burde ha forstått dette, vurderes
praksisens urimelighet ut fra den aktuelle forbrukergruppens perspektiv.
Beskyttelsen av sårbare grupper berører ikke vanlig og rettmessig
praksis der det fremsettes overdrevne påstander som ikke er ment
å tas bokstavelig.
En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende
etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.
Departementet fastsetter i forskrift de formene for handelspraksis
som under enhver omstendighet skal anses som urimelige.
§ 7 Villedende handlinger
En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige
opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet
til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av følgende
elementer:
a) ytelsens eksistens eller art,
b) ytelsens hovedegenskaper, for eksempel dens tilgjengelighet,
fordeler eller risiko, ytelsens utførelse, mengde, sammensetning,
spesifikasjoner, tilbehør, opprinnelse, hvordan eller når ytelsen produseres
eller ytes, levering, bruk eller egnethet for et formål, resultater
som kan forventes ved bruk, tester eller kontroll som er utført
på ytelsen, eller ettersalgsservice og klagebehandling,
c) omfanget av den næringsdrivendes forpliktelser, motiver
for handelspraksisen og salgsprosessens art, eventuell erklæring
eller symbol i forbindelse med direkte eller indirekte sponsing
eller godkjenning av den næringsdrivende eller ytelsen,
d) prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller
eksistensen av en prisfordel,
e) behovet for service, deler, utskifting eller reparasjoner,
f) den næringsdrivendes eller den næringsdrivendes agents
art, egenskaper og rettigheter,
g) forbrukernes rettigheter, herunder rett til omlevering
eller tilbakebetaling, eller risiko forbrukerne kan bli utsatt for,
h) den næringsdrivendes forpliktelse til å følge bransjenormer.
Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den
er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning
som de ellers ikke ville ha truffet.
Det er også villedende dersom markedsføring av en ytelse,
herunder sammenlignende reklame, forårsaker forveksling med en konkurrents
ytelse eller varemerke, handelsnavn eller andre kjennetegn.
§ 8 Villedende utelatelser
En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete
sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler
vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger
for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene
på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Ved
vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal tas i betraktning
plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å
formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende
for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen
måte.
Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den
er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning
som de ellers ikke ville ha truffet.
Ved oppfordring til kjøp regnes følgende opplysninger som
vesentlige hvis de ikke allerede fremgår av sammenhengen:
a) opplysninger om ytelsens hovedegenskaper, i
relevant omfang for mediet og ytelsen,
b) opplysninger om den næringsdrivendes geografiske adresse
og identitet og om relevant, geografisk adresse og identitet til
den næringsdrivende som vedkommende opptrer på vegne av,
c) opplysninger om vilkår for betaling, levering, utførelse
og klagebehandling, dersom disse avviker fra kravene til god forretningsskikk
overfor forbrukere,
d) for ytelser og transaksjoner som omfattes av angrerett
eller avbestillingsrett, opplysninger om at det foreligger en slik
rett.
Det samme gjelder opplysninger om prisen inklusive avgifter,
eller, hvis ytelsens art gjør at prisen ikke med rimelighet kan
utregnes på forhånd, hvordan prisen beregnes. Der det er relevant,
skal alle ytterligere omkostninger vedrørende frakt, levering eller
porto oppgis. Hvis omkostningene ikke med rimelighet kan utregnes
på forhånd, skal det opplyses om at det kan forekomme slike ytterligere
omkostninger.
Med oppfordring til kjøp menesen kommersiell kommunikasjon
som angir ytelsens egenskaper og pris på en egnet måte for den anvendte
kommersielle kommunikasjonen og dermed setter forbrukerne i stand
til å foreta et kjøp.
§ 9 Aggressiv handelspraksis
En handelspraksis er aggressiv dersom den, i sin konkrete
sammenheng og etter en helhetsvurdering, ved trakassering, tvang,
herunder bruk av fysisk makt, eller utilbørlig påvirkning er egnet
til vesentlig å begrense forbrukernes valgmuligheter eller atferd
i forbindelse med en ytelse. Med utilbørlig påvirkning menes utnytting
av en maktposisjon i forhold til forbrukere for å utøve press, også
når det ikke trues med eller brukes fysisk makt, på en måte som
vesentlig reduserer forbrukernes evne til å treffe en informert
beslutning.
Ved vurderingen av om en handelspraksis er aggressiv, skal
det tas hensyn til
a) tidspunkt, sted, art og varighet,
b) bruk av truende eller utilbørlig språk eller atferd,
c) den næringsdrivendes utnytting av en konkret uheldig
hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette
forbrukerens dømmekraft, som den næringsdrivende er klar over, til
å påvirke forbrukerens beslutning i forbindelse med produktet,
d) belastende eller uforholdsmessige hindringer som ikke
følger av avtalen, som den næringsdrivende pålegger når forbrukerne
ønsker å utøve rettigheter i henhold til avtalen, herunder rett
til å heve en avtale eller bytte til en annen ytelse eller en annen
næringsdrivende,
e) enhver trussel om handlinger som er ulovlige.
Praksisen anses likevel bare som aggressiv dersom den er
egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning
som de ellers ikke ville ha truffet.
§ 10 Prismerking mv.
Den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller
andre ytelser til forbrukere, skal så langt det er praktisk mulig
informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av plikten etter første ledd.
For å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på
varer og tjenester kan departementet ved forskrift påby næringsdrivende
å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd.
Slik forskrift om informasjonstiltak kan blant annet
a) påby merking, oppslag eller annen underretning om
pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper,
b) gi påbud om sortering og bestemmelser om mål og vekt
og opplysning om pris pr. enhet (jamførpris) for varer som frambys
for salg.
§ 11 Krav om betaling for varer, tjenester eller
andre ytelser uten etter avtale mv.
I næringsvirksomhet er det forbudt
a) å kreve betaling for varer, tjenester eller
andre ytelser uten etter avtale,
b) å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav
om betaling uten etter avtale.
Ved leveranse i strid med første ledd bokstav b er mottakeren
ikke forpliktet til å betale, så framt ikke noe annet er bestemt
ved lov.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om krav til dokumentasjon og oppbevaring av dokumentasjon for inngåtte
avtaler.
§ 12 Rett til å reservere seg mot markedsføring ved telefon
eller adressert post
Forbrukere kan reservere seg mot markedsføring ved telefon
eller adressert post ved å registrere navn, adresser og telefonnumre
i det sentrale reservasjonsregisteret for direktemarkedsføring (Reservasjonsregisteret).
Den som registrerer seg i Reservasjonsregisteret, kan angi at reservasjonen
likevel ikke skal gjelde for markedsføring til inntekt for frivillige
organisasjoner.
Næringsdrivende som markedsfører ved telefon eller adressert
post, skal oppdatere sitt adresseregister mot Reservasjonsregisteret
før første gangs henvendelse og før henvendelse den måned markedsføring utføres.
Både forbrukere og andre fysiske personer kan reservere
seg direkte hos næringsdrivende.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler for Reservasjonsregisteret.
§ 13 Virkninger av reservasjon
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette markedsføring
ved telefon eller adressert post til fysiske personer som har reservert
seg mot dette i Reservasjonsregisteret eller hos den næringsdrivende.
Første ledd er ikke til hinder for at den som har reservert
seg, utrykkelig kan anmode næringsdrivende eller organisasjoner
om å bli kontaktet til tross for reservasjonen.
Reservasjon i Reservasjonsregisteret gjelder ikke markedsføring
ved telefon eller adressert post i eksisterende kundeforhold der
den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens kontaktopplysninger
i forbindelse med salg. Markedsføringen kan i så fall bare gjelde
den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende
dem som kundeforholdet bygger på. Når navn, adresse og telefonnummer
samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse,
skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å reservere seg
mot slike henvendelser.
Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for frivillige
organisasjoners innsamlingsaksjoner.
§ 14 Forbud mot telefonmarkedsføring på enkelte tidspunkter
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette markedsføring
ved telefon til forbrukere på lørdager, helgedager eller dager som
i lov er likestilt med helgedager, og på virkedager før kl. 09.00
og etter kl. 21.00.
§ 15 Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder
I næringsvirksomhet er det forbudt, uten mottakerens forutgående
samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer
ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon,
som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem
(talemaskin).
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder likevel
ikke for markedsføring der den fysiske personen kontaktes muntlig
ved telefon.
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller
ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold
der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske
adresse i forbindelse med salg. Markedsføringen kan bare gjelde
den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende
dem som kundeforholdet bygger på. Når den elektroniske adressen
samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse,
skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å reservere seg
mot slike henvendelser.
Med elektronisk post menes i denne bestemmelse enhver henvendelse
i form av tekst, tale, lyd eller bilde som sendes via et elektronisk
kommunikasjonsnett, og som kan lagres i nettet eller i mottakerens
terminalutstyr inntil mottakeren henter den. Herunder omfattes tekst-
og multimediemeldinger til mobiltelefon.
Ehandelslovens bestemmelser, herunder § 9 om elektronisk
markedsføring, gjelder i tillegg til bestemmelsen her.
§ 16 Opplysningsplikt ved uanmodet markedsføring ved
telefon eller adressert post
Næringsdrivende som driver uanmodet markedsføring ved telefon
eller adressert post, skal opplyse hvem som har gitt personopplysningene
som ligger til grunn for henvendelsen.
Ved uanmodet markedsføring ved telefon til forbrukere skal
den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen
skjer i markedsføringshensikt. Den næringsdrivende skal informere
om reservasjonsretten etter § 12. Det skal legges til rette for
at mottakeren enkelt og gebyrfritt kan reservere seg hos den næringsdrivende.
§ 17 Levering av uadressert reklame og gratis aviser
I næringsvirksomhet er det forbudt å levere ut eller å
gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame eller gratis
aviser til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter
seg dette. En formidler er likevel ikke ansvarlig for leveringen
hvis formidleren har fått opplyst, og har grunn til å anta, at det
som leveres ut, ikke er reklame eller gratisavis.
Innstikk i aviser og andre trykksaker, som er omfattet
av redaktøransvaret, anses ikke som uadressert reklame eller gratisavis
etter denne bestemmelsen.
§ 18 Bruk av utlodninger, konkurranser,
samlemerker mv. ved markedsføring til
forbrukere
Det er forbudt i næringsvirksomhet å søke å fremme omsetningen
av ytelser ved å iverksette utlodninger, konkurranser eller lignende
for forbrukerne dersom deltakelse forutsetter kjøp eller motytelse.
Forbudet gjelder ikke fordeling av premier for oppgaveløsninger
eller iverksetting av konkurranser i mediene.
Det er videre forbudt å søke å fremme omsetningen av ytelser
til forbrukerne ved å tilby samlemerker dersom forbrukerne må kjøpe
en ytelse for å motta merkene. Dette gjelder ikke dersom merkene
gir rett til mer av samme ytelse fra samme næringsdrivende. Som
samlemerke regnes merke, kupong eller tilsvarende som først når
flere merker er samlet, gir rett til andre ytelser enn penger. Merker
som i seg selv kan innløses i en ytelse, anses også som samlemerker
dersom ytelsen blir mer attraktiv hvis forbrukerne har samlet flere
merker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
samlemerker.
Næringsdrivende som i markedsføring tilbyr forbrukerne
en tilleggsfordel eller en mulighet for å oppnå en slik fordel,
eksempelvis i form av rabatter, gaver, deltakelse i konkurranser
eller spill, skal sikre at vilkårene for å benytte seg av tilbudet
er klare og lett tilgjengelige for forbrukerne.
§ 19 Alminnelig bestemmelse
Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig
kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor
barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.
Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med
bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn
til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.
§ 20 Urimelig handelspraksis overfor barn
Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter
§ 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet
mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot
barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt,
er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes
å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.
Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer
til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overtale foreldrene
eller andre voksne til å kjøpe de annonserte produktene til dem.
§ 21 Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn
Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal
det blant annet legges vekt på om markedsføringen
a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller
brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller
dårlig selvtillit,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape
frykt eller angst, eller
d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller
rusmidler.
§ 22 Urimelige avtalevilkår
Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet
overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukerne,
og det finnes at forbud tilsies av allmenne hensyn. Tilsvarende
gjelder for vilkår overfor sammenslutninger som ikke hovedsakelig
handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal
tjene medlemmenes personlige formål.
Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet
til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet
til klarhet i kontraktsforhold.
Første og annet leddgjelder ikke for
innholdet i prisvilkår og i lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre. Kongen
kan gi nærmere regler om at førsteogannet
leddheller ikke skal gjelde for andre spesielle kontraktsforhold.
§ 23 Krav til garantivilkår i forbrukerforhold
Ytes det garanti, skal det på en tydelig og lettfattelig
måte opplyses om følgende i garantivilkårene:
a) garantiens innhold, herunder eventuelle begrensninger
og særlige betingelser,
b) at forbrukerens rettigheter etter aktuell og nærmere
angitt lovgivning kommer i tillegg til garantien, og at disse rettighetene
ikke berøres av garantien,
c) hva som er nødvendig for å benytte garantien, herunder
garantiens varighet og geografiske virkeområde samt garantigiverens
navn og adresse,
d) lengstefristen for reklamasjon etter aktuell og nærmere
angitt lovgivning, dersom den er lengre enn garantitiden,
e) at det uansett kan reklameres på ytelsen i sin helhet
etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom garantien er
begrenset, for eksempel ved at garantien kun gjelder en del av ytelsen
eller bare deler av utbedringskostnadene dekkes av garantien.
Der markedsføringen forut for avtaleinngåelsen er rettet
til norske forbrukere, skal garantivilkårene være utformet på norsk.
Før avtaleinngåelsen skal garantigiveren opplyse forbrukeren
om garantien og at forbrukeren har rett til å få garantivilkårene
utlevert. Når forbrukeren ber om det, skal han eller hun motta garantivilkårene
lesbart og lagret på papir eller et annet varig medium som forbrukeren
råder over.
§ 24 Avgrensning mot konkurranseloven
Konkurranseloven § 10 gjelder ikke ved bruk av kontraktsvilkår
som er fremforhandlet i samarbeid med Forbrukerombudet.
§ 25 God forretningsskikk
I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider
mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
§ 26 Villedende forretningsmetoder
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende uriktig eller
av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke
etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre
ytelser. Med fremstilling menes i dette kapittel enhver form for
meddelelse eller utsagn i tale, skrift eller på annen måte, således
også betegnelser, bilder, demonstrasjoner, emballasjens form, størrelse
eller utstyr og lignende.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om sammenlignende reklame.
§ 27 Utilstrekkelig veiledning mv.
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende fremstilling
som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av
varer, tjenester eller andre ytelser, når fremstillingen ikke gir
forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende
forhold, og derfor må anses urimelig.
§ 28 Bedriftshemmeligheter
Den som har fått kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet
i anledning av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold,
må ikke rettsstridig utnytte hemmeligheten i næringsvirksomhet.
Det samme gjelder den som har oppnådd kunnskap om eller
rådighet over en bedriftshemmelighet gjennom noens brudd på taushetsplikt
eller gjennom noens rettsstridige handling ellers.
§ 29 Tekniske hjelpemidler
Den som er blitt betrodd tekniske tegninger, beskrivelser,
oppskrifter, modeller eller lignende tekniske hjelpemidler i anledning
av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold, må ikke
rettsstridig utnytte dem i næringsvirksomhet.
Det samme gjelder den som har oppnådd rådighet over tekniske
tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller og lignende tekniske
hjelpemidler gjennom noens rettsstridige handling.
§ 30 Etterligning av annens produkt
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede
kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser
på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en
urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører
med seg fare for forveksling.
§ 31 Uriktige geografiske betegnelser for vin og
brennevin
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende geografiske
vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har
den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette gjelder
selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske
betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som "slag", "type",
"imitasjon" e.l.
§ 32 Forvaltning, organisasjon mv.
Forbrukerombudet og Markedsrådet skal føre kontroll med
at bestemmelsene i denne lov, med unntak av kapittel 6, overholdes.
Forbrukerombudet åremålbeskikkes av Kongen i statsråd.
Markedsrådet skal bestå av leder, nestlederog
syv medlemmer, alle med personlige varamedlemmer, som
oppnevnes av Kongen. Funksjonstiden for medlemmene er fire år. Markedsrådet
er vedtaksført når lederen eller nestlederen og minst fire andre
medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Vedtak treffes ved alminnelig
flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om Forbrukerombudets
og Markedsrådets organisasjon og virksomhet.
Dersom en næringsvirksomhet som faller inn under denne
loven også går inn under regulerings- eller kontrollbestemmelser
i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensningen
av de forskjellige myndigheters virkeområde og om samarbeidet mellom
dem.
§ 33 Opplysningsplikt
Enhver plikter å gi Markedsrådet eller Forbrukerombudet
de opplysninger disse myndigheter krever for å kunne utføre sine
gjøremål etter loven, herunder opplysninger som er nødvendige for
å vurdere om en handelspraksis er urimelig. Opplysningene kan kreves gitt
skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Markedsrådet og Forbrukerombudet kan foreta slik gransking
og besiktigelse, herunder kreve utlevert dokumenter, gjenstander,
vareprøver eller annet, som de finner påkrevet for å utføre sine
gjøremål etter loven. Om nødvendig kan det anmodes om bistand fra politiet.
§ 34 Forbrukerombudets tilsynsområde
Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at bestemmelser i
denne lovens kapittel 1 til 5, eller bestemmelser gitt i medhold
av denne loven, overholdes. Forbrukerombudet skal videre føre slikt
tilsyn som Forbrukerombudet er tillagt etter annet regelverk.
Forbrukerombudet fører tilsyn etter ovennevnte bestemmelser
ut fra hensynet til forbrukerne. Tilsynet etter § 2 annet leddskjer
likevel ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig
med vekt på hvordan kvinner fremstilles. Tilsynet etter § 10med
forskrifter skjer ut fra hensynet til at forbrukerne skal kunne
orientere seg i markedet og enkelt sammenligne priser.
§ 35 Forbrukerombudets saksbehandling
(forhandlingsmodellen)
Forbrukerombudet skal av eget tiltak eller etter henvendelse
fra andre søke å påvirke næringsdrivende til å innrette segetter
bestemmelsene som ombudet skal føre tilsyn med etter § 34, herunder
ved å føre forhandlinger med de næringsdrivende eller deres organisasjoner.
Dersom Forbrukerombudet finner at en handling er i strid
med bestemmelser som nevnt i § 34, skal det søkes å få den næringsdrivende
til å inngå en frivillig ordning om at praksisen skal opphøre. Tilsvarende gjelder
for vilkår som nevnt i kapittel 5. Forbrukerombudet kan kreve skriftlig
bekreftelse fra den næringsdrivende på at ulovlige forhold skal
opphøre.
Dersom frivillig ordning ikke oppnås, eller dersom vilkårene
i § 36 er oppfylt, kan Forbrukerombudet forelegge saken for Markedsrådet
til avgjørelse. I tilfeller som nevnt i § 37 kan Forbrukerombudet
selv fatte vedtak mot lovstridige handlinger eller urimelige avtalevilkår.
Forbrukerombudet kan forelegge for Markedsrådet saker av
prinsipiell karakter knyttet til overtredelse av kapittel 1 til
5, eller til overtredelse av lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
(kringkastingsloven) § 3-1 annet ledd og forskrifter gitt i medhold
av kringkastingsloven § 3-1 fjerde ledd. Dette gjelder selv om frivillig
ordning er oppnådd.
§ 36 Tilfeller hvor det ikke er nødvendig å forsøke
frivillig ordning
Dersom Forbrukerombudet finner at en handling er i strid
med forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 10, forskrift
gitt i medhold av § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 16, § 17,
§ 18 første og annet ledd eller § 20 annet ledd, er det ikke nødvendig
å søke å oppnå frivillig ordning etter § 35 annet ledd. Det samme
gjelder dersom handlingen eller avtalevilkåret i det vesentlige
er identisk med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere
har nedlagt forbud mot, eller den næringsdrivende handler i strid
med en skriftlig bekreftelse etter § 35 annet ledd.
Det er heller ikke nødvendig å søke å oppnå frivillig ordning
dersom dokumentasjon for en påstand om konkret virkning benyttet
i markedsføring ikke er sendt til Forbrukerombudet innen 48 timer
fra begjæring om dette er mottatt av den næringsdrivende. Det samme
gjelder i særlige tilfeller hvor en påstand om konkret virkning
åpenbart ikke kan dokumenteres.
§ 37 Forbrukerombudets vedtakskompetanse
Forbrukerombudet kan fatte vedtak etter § 39 dersom det
ikke er oppnådd frivillig ordning og Forbrukerombudet antar at det
vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.
Forbrukerombudet kan også treffe vedtak etter § 39 dersom
ombudet anser handlingen eller avtalevilkåret i det vesentlige identisk
med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt
forbud mot.
Forbrukerombudet skal underrette Markedsrådet om vedtaket.
Den vedtaket retter seg mot, kan påklage vedtaket til Markedsrådet.
§ 38 Markedsrådet
Markedsrådet behandler saker som det forelegges av Forbrukerombudet.
Beslutter Forbrukerombudet ikke å bringe en sak inn for Markedsrådet,
kan den bringes inn av en næringsdrivende eller forbruker som berøres
av handlingen eller vilkåret, eller av en sammenslutning av næringsdrivende,
forbrukere eller lønnstakere.Markedsrådet kan
kreve at Forbrukerombudet bringer nærmere bestemte saker inn for
Markedsrådet.
Videre behandler Markedsrådet klager på Forbrukerombudets
vedtak etter § 37og saker som bringes innfor
Markedsrådet etter § 35 fjerde ledd.
§ 39 Forbrukerombudets og Markedsrådets vedtak
Forbrukerombudet eller Markedsrådet kan, dersom de finner
at inngrep tilsies av hensyn som nevnt i § 34 annet ledd, fatte
enkeltvedtak om
Markedsrådets vedtak kan ikke påklages.
Vedtak kan også rettes mot medvirkere. Dette gjelder likevel
ikke ved vedtak mot reklame i strid med lov 4. desember 1992 nr.
127 om kringkasting (kringkastingsloven) § 3-1 annet ledd og forskrifter gitt
i medhold av kringkastingsloven § 3-1 fjerde ledd. § 48 femte ledd
gjelder tilsvarende.
§ 40 Forbudsvedtak
Handlingersom strider mot bestemmelser
som nevnt i § 34 første ledd kan forbys. Det kan også forbys å nytte
eller tilsikte å nytte vilkår som nevnt i § 22.
§ 41 Vedtak om påbud
Det kan gis påbud som finnes nødvendige for å sikre at
et forbud gitt i eller i medhold av denne lov overholdes.
Det kan påbys å gi prisinformasjon etter § 10 første ledd
og etter forskrifter gitt i medhold av § 10 annet og tredje ledd.
§ 42 Vedtak om tvangsmulkt
For å sikre at vedtak etter §§ 40 og 41 overholdes skal
det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot,
skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket. Fastsettelse av
tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det.
Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller
som et engangsbeløp. Ved fastsettelsen av tvangsmulkten skal det
legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket.
Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag
for utlegg.
I særlige tilfeller kan påløpt mulkt reduseres eller frafalles.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse
av tvangsmulkt.
§ 43 Vedtak om overtredelsesgebyr
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrift
gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 10, forskrift gitt i medhold
av § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18 første og
annet ledd eller § 20 annet ledd, som enten anses som vesentlig
eller har skjedd gjentatt, kan det fastsettes et overtredelsesgebyr
som den som vedtaket retter seg mot, skal betale.
Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det legges
vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling fire uker etter
at vedtaket er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling
av overtredelsesgebyr.
§ 44 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på handlinger
foretatt i næringsvirksomhet som strider mot bestemmelser som etter
EØS-avtalen beskytter forbrukernes kollektive interesser slik de
er gjennomført i norsk rett.
§§ 45 og 46 får anvendelse på handlinger som strider mot
bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i
vedlegg 1 til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/27/EF om nedlegging
av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser. Bestemmelsene
får kun anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomhet i
Norge som har virkning i en annen EØS-stat eller som er foretatt
i næringsvirksomhet i en annen EØS-stat og har virkning i Norge.
§ 47 får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser
som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg til
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid
mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning.
Bestemmelsen får bare anvendelse hvis lovbruddet rammer forbrukere
som har bopel i en annen medlemsstat enn der lovbruddet har sin
opprinnelse eller har funnet sted, der den næringsdrivende er etablert
eller der bevismaterialet befinner seg.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmelser
som til enhver tid beskytter forbrukernes kollektive interesser
etter annet og tredje ledd.
§ 45 Adgang til å bringe saker inn for Forbrukerombudet
og Markedsrådet
Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er oppført
på listen over godkjente institusjoner som etter EØS-avtalens bestemmelser
offentliggjøres av EU-kommisjonen i De Europeiske Fellesskapers
Tidende og i EØS-tillegget til dette, kan bringe sak inn for Forbrukerombudet
og Markedsrådet med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som
nevnt i § 44 annet ledd.
§ 46 Godkjenning av myndigheter og organisasjoner
Departementet godkjenner norske myndigheter og organisasjoner
som kan opptre som part i sak i andre EØS-stater med sikte på å
få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 44 annet ledd. Departementet
underretter EFTA-statenes faste komité om de utpekte myndigheters
og organisasjoners navn og formål, med sikte på oppføring på listen
nevnt i § 45.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om godkjenning etter første ledd.
§ 47 Innlemmelse av forordning om samarbeid
mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning
EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7f (forordning (EF) nr. 2006/2004)
om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving
av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid)
gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegget selv,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet oppnevner vedkommende myndigheter som håndhever
forordningens bestemmelser og sentralt kontaktorgan.
§ 48 Straff
Den som forsettlig og vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd
jf. første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 11,
§ 13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29, § 30 eller
§ 31, straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler
dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Medvirkning straffes på samme måte.
Uaktsom vesentlig overtredelse av § 7 eller § 8 jf. § 6
fjerde ledd jf. første ledd, § 11 første ledd, § 26 eller § 27 straffes
med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke
strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Medvirkning
straffes på samme måte.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig, skal
det særlig legges vekt på overtredelsens omfang, virkninger og graden
av skyld. Dersom personen eller foretaket tidligere er ilagt straff
eller overtredelsesgebyr for overtredelse av denne lov eller forskrift
i medhold av loven, kan straff etter første og annet ledd anvendes
selv om overtredelsen ikke er vesentlig.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er
gjort i medhold av denne lov, straffes med bøter, fengsel inntil
6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse
kommer til anvendelse. Medvirkning straffes på samme måte.
Straff kommer ikke til anvendelse for overtredelse foretatt
av en ekspeditør, betjent eller annen liknende underordnet når overtredelsen
vesentlig har vært foranlediget av vedkommendesavhengige
stilling til den næringsdrivende.
Straff kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 28
når kunnskap om eller rådighet over bedriftshemmeligheten er oppnådd
i et tjeneste- eller tillitsvervsforhold eller gjennom pliktstridig
handling i et slikt forhold og mer enn 2 år er gått siden forholdet opphørte.
§ 49 Straffeprosessuelle regler
Overtredelse av § 28, § 29 eller § 30 påtales ikke av det
offentlige uten fornærmedes begjæring. Det samme gjelder overtredelse
av § 26 eller § 27 når handlingen består i skadelig omtale av en
annen næringsdrivende eller av forhold som særskilt angår vedkommende.
Påtalemyndigheten kan i forbindelse med straffesaken kreve
dom for tiltak for å sikre at den lovstridige handlingen opphører
og for å hindre at den gjentas.
§ 50 Ikraftsetting, oppheving av tidligere lov og
overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt
oppheves lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår (markedsføringsloven). Kongen kan sette i kraft
de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Forskrifter gitt i medhold av lov 16. juni 1972 nr. 47
om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)
gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
§ 51 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
3. I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
(personopplysningsloven) oppheves § 26.
4. I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader
(tobakksskadeloven) skal § 8 syvende ledd lyde:
Vedtak etter denne paragrafen kan påklages
til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler
som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så
langt de passer.
5. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk mv. (alkoholloven) skal § 9-5 annet ledd lyde:
Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder
de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så
langt de passer.
6. I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer
mv. oppheves § 8 annet ledd.
Berit Brørby |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |