PSTs oppgaver følger av politilovenLov
4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). kapittel
IIIa. Én av oppgavene er i henhold til politiloven § 17b første
ledd nr. 5 å forebygge og etterforske politisk motivert vold eller
tvang, eller overtredelser av terrorbestemmelsene i straffelovenLov
22. mai 1902 nr. 10 om alminnelig borgerlig Straffelov (straffeloven). kapittel
14.
Innenfor alle PSTs oppgaver er tjenestens forebyggende arbeid det viktigste virkemiddelet
for å motvirke trusler mot nasjonal sikkerhet og selvstendighet.
Det som særlig skiller PSTs virksomhet fra det øvrige politiets
virksomhet, er tjenestens forebyggende arbeid mot miljøer og personer
som ikke er mistenkt for et konkret straffbart
forhold. PST kan i forebyggende øyemed overvåke personer gjennom
opprettelse av forebyggende saker, der tjenesten finner «grunn til
å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som Politiets
sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge».Jf. PST-instruksen
§ 13 annet ledd nr. 1 bokstav a. PST kan videre registrere
opplysninger om personer som arbeidsregistreringer i Smart når det «for
øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger
av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven».Jf.
PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 1 bokstav b.
For å kunne løse sine forebyggende oppgaver
innenfor kontraekstremisme og kontraterror forsøker PST blant annet
å følge med på miljøer i Norge som har potensial til å undergrave
nasjonal sikkerhet og norske vitale samfunnsinteresser gjennom bruk
av vold. PST bruker ordet «ekstrem» om holdninger til bruk av vold,
det vil si om en person eller et miljø aksepterer bruk av vold for
å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. PST har i denne
sammenhengen uttalt i sin trusselvurdering for 2013: «Ekstremisme henspeiler
… kun på valg av virkemidler og ikke hva som er målet».
PST skal utføre sine forebyggende oppgaver «ved
blant annet å innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon
i samsvar med fastsatte prioriteringer», jf. PST-instruksen § 5. PSTs
innhenting av informasjon kan skje gjennom ulovfestede metoder som
bruk av åpne kilder, spaning, samt bruk av kilder og kontakter. Sjef
PST har gitt retningslinjer for bruk av slike ulovfestede metoder
i forebyggende øyemed. Tjenesten kan også som ledd i sin forebyggende virksomhet
gis tillatelse av domstolen til å bruke inngripende metoder / tvangsmidler
som nevnt i politiloven § 17d, jf. straffeprosesslovenLov
22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). kapittel
16.
Overvåking i forebyggende øyemed rettet mot enkeltindivider
som ikke er mistenkte for konkrete straffbare
handlinger utfordrer hensynet til personvernet.
PSTs forebyggende oppgaver omfatter blant annet
forbrytelser mot rikets sikkerhet, som kan ha alvorlige samfunnsmessige
konsekvenser. I politiregisterutvalgets utredning 28. august 2003 pekes
det på at dette trekker i retning av at retten for PST til å behandle
opplysninger i forebyggende øyemed, ikke bør
være like strengt begrunnet som ved annen kriminalitet.Se
NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets
og påtalemyndighetens behandling av opplysninger punkt 11.4.6.2
side 158. Regelverket oppstiller likevel bestemte krav
til PSTs behandling av personopplysninger i tjenestens arkiver og
registre.
Tjenesten kan med hjemmel i politiloven og PST-instruksen
registrere enkeltpersoner og organisasjoner som kan knyttes til
ekstreme grupper eller organisasjoner, som tjenesten har grunn til
å frykte støtter eller kan utføre nærmere bestemte straffbare handlinger
i Norge eller i utlandet. PST-instruksen og retningslinjer for behandling
av opplysninger i PST, godkjent av Justisdepartementet 12. desember
2007, gir utfyllende bestemmelser om tjenestens behandling av opplysninger
om personer.Kravene er inntatt i lov 28. mai 2010 nr. 16
om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
kapittel 2, jf. kapittel 11 om særskilte regler for PST. Loven er
ennå ikke trådt i kraft. Når PST behandler opplysninger
om enkeltpersoner betyr det at personene er under en form for overvåking,
selv om tjenesten ikke har tatt i bruk inngripende metoder/tvangsmidler,
som for eksempel kommunikasjonskontroll eller romavlytting.
Før ikrafttredelsen av PST-instruksen gjaldt Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste.Forskrift
19. august 1994 nr. 1302 om Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste.(heretter overvåkingsinstruksen) fra
1994. I 1999 kom rundskriv om registrering
og arkivering i Politiets overvåkingstjenesteRundskriv
G-80 28. oktober 1999 om Registrering og arkivering i Politiets
overvåkingstjeneste.(heretter registreringsrundskrivet)
som anga nærmere kriterier for registrering. Da PST begynte å følge
med på miljøene var det henholdsvis registreringsrundskrivet og
overvåkingsinstruksen som regulerte registreringsadgangen.
Overvåkingsinstruksen § 4 fastsatte at overvåkingstjenesten
kan innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner
som kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som falt
inn under daværende POTs arbeidsoppgaver. Medlemskap i politisk
eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet ga ikke grunnlag for
innhenting og registrering av opplysninger.
Registreringsrundskrivet forutsatte at all informasjon
som ble innhentet måtte være tjenstlig relevant. Av rundskrivet
fremgikk følgende om grunnlaget for å innhente opplysninger:
«Når det er rimelig grunn til å undersøke om noen
forbereder eller har begått et straffbart forhold eller driver annen
virksomhet som overvåkingstjenesten har til oppgave å forebygge
eller etterforske, kan tjenesten innhente opplysninger om personer,
grupper, organisasjoner og annen virksomhet som har saklig sammenheng
med undersøkelsens formål. Opplysningene kan registreres i den utstrekning
de kan være av betydning for å gjennomføre tjenestens oppgaver…»
Når det gjaldt sikring av kvalitet fremgikk
det av registreringsrundskrivet blant annet at «all informasjon
må vurderes og kategoriseres før den eventuelt registreres», at
«irrelevant informasjon skal … makuleres [straks] etter at den er
journalført» og at «det skal etableres rutiner for periodisk gjennomgang
av alle registrerte opplysninger med henblikk på å avgjøre om opplysningene
fortsatt har relevans for tjenestens arbeid». Videre fastsatte registreringsrundskrivet
blant annet at «[f]ør registrering foretas skal all informasjon
undergis kontroll og vurdering for å sikre at data er mest mulig
korrekte, komplette og relevante».Registreringsrundskrivet
kapittel 3 – Sikring av kvalitet og notoritet.
Registreringsrundskrivet inneholdt også bestemmelser
om sletting av arbeidsregistreringer, tilsvarende dagens regler
om revurdering av alle registreringer som ikke har blitt tilført
nye opplysninger på fem år.Registreringsrundskrivet kapittel
5 – Om de enkelte registre: Sentralt, regionalt, lokalt.
Også PST-instruksen fra 2005 fastsetter i § 13 krav
til formålsbestemthet og nødvendighet for at opplysninger om en
person skal kunne behandles av tjenesten. Nødvendighetskriteriet
står i nær sammenheng med formålskriteriet, idet behandlingen må
være nødvendig ut fra formålet med den, det vil si nødvendig for
å forebygge for eksempel terrorhandlinger.
PST kan behandle opplysninger ved opprettelse av
forebyggende sak når det er grunn til å undersøke om
noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å
forebygge, samt når det for øvrig (utenfor forebyggende sak) ansesnødvendig i
forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for
utførelsen av PSTs arbeidsoppgaver.Jf. politiloven § 17b
eller § 17d.
PST-instruksen § 14 fastsetter krav til opplysningenes
kvalitet, herunder at de er tilstrekkelige og relevante for formålet
med behandlingen, og at opplysningene må være korrekte og oppdaterte.
Bestemmelsen fastsetter også at opplysninger ikke skal lagres lenger
enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.Jf.
retningslinjene § 3-7.
PST-instruksen § 15 fastsetter følgende begrensning:
«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun
på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale
bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold.»
Utgangspunktet er at det ikke er nødvendig for PST å registrere opplysninger
om en person bare fordi han eller hun tilhører en bestemt religion, stemmer
på et lovlig politisk parti eller kommer fra en bestemt nasjon mv.