1. PSTs forebyggende oppgaver innen kontraterror og kontraekstremisme

PSTs oppgaver følger av politilovenLov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). kapittel IIIa. Én av oppgavene er i henhold til politiloven § 17b første ledd nr. 5 å forebygge og etterforske politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av terrorbestemmelsene i straffelovenLov 22. mai 1902 nr. 10 om alminnelig borgerlig Straffelov (straffeloven). kapittel 14.

Innenfor alle PSTs oppgaver er tjenestens forebyggende arbeid det viktigste virkemiddelet for å motvirke trusler mot nasjonal sikkerhet og selvstendighet. Det som særlig skiller PSTs virksomhet fra det øvrige politiets virksomhet, er tjenestens forebyggende arbeid mot miljøer og personer som ikke er mistenkt for et konkret straffbart forhold. PST kan i forebyggende øyemed overvåke personer gjennom opprettelse av forebyggende saker, der tjenesten finner «grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge».Jf. PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 1 bokstav a. PST kan videre registrere opplysninger om personer som arbeidsregistreringer i Smart når det «for øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven».Jf. PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 1 bokstav b.

For å kunne løse sine forebyggende oppgaver innenfor kontraekstremisme og kontraterror forsøker PST blant annet å følge med på miljøer i Norge som har potensial til å undergrave nasjonal sikkerhet og norske vitale samfunnsinteresser gjennom bruk av vold. PST bruker ordet «ekstrem» om holdninger til bruk av vold, det vil si om en person eller et miljø aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. PST har i denne sammenhengen uttalt i sin trusselvurdering for 2013: «Ekstremisme henspeiler … kun på valg av virkemidler og ikke hva som er målet».

PST skal utføre sine forebyggende oppgaver «ved blant annet å innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon i samsvar med fastsatte prioriteringer», jf. PST-instruksen § 5. PSTs innhenting av informasjon kan skje gjennom ulovfestede metoder som bruk av åpne kilder, spaning, samt bruk av kilder og kontakter. Sjef PST har gitt retningslinjer for bruk av slike ulovfestede metoder i forebyggende øyemed. Tjenesten kan også som ledd i sin forebyggende virksomhet gis tillatelse av domstolen til å bruke inngripende metoder / tvangsmidler som nevnt i politiloven § 17d, jf. straffeprosesslovenLov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). kapittel 16.

Overvåking i forebyggende øyemed rettet mot enkeltindivider som ikke er mistenkte for konkrete straffbare handlinger utfordrer hensynet til personvernet.

PSTs forebyggende oppgaver omfatter blant annet forbrytelser mot rikets sikkerhet, som kan ha alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. I politiregisterutvalgets utredning 28. august 2003 pekes det på at dette trekker i retning av at retten for PST til å behandle opplysninger i forebyggende øyemed, ikke bør være like strengt begrunnet som ved annen kriminalitet.Se NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger punkt 11.4.6.2 side 158. Regelverket oppstiller likevel bestemte krav til PSTs behandling av personopplysninger i tjenestens arkiver og registre.

2. Grunnlag for overvåking av enkeltpersoner

Tjenesten kan med hjemmel i politiloven og PST-instruksen registrere enkeltpersoner og organisasjoner som kan knyttes til ekstreme grupper eller organisasjoner, som tjenesten har grunn til å frykte støtter eller kan utføre nærmere bestemte straffbare handlinger i Norge eller i utlandet. PST-instruksen og retningslinjer for behandling av opplysninger i PST, godkjent av Justisdepartementet 12. desember 2007, gir utfyllende bestemmelser om tjenestens behandling av opplysninger om personer.Kravene er inntatt i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) kapittel 2, jf. kapittel 11 om særskilte regler for PST. Loven er ennå ikke trådt i kraft. Når PST behandler opplysninger om enkeltpersoner betyr det at personene er under en form for overvåking, selv om tjenesten ikke har tatt i bruk inngripende metoder/tvangsmidler, som for eksempel kommunikasjonskontroll eller romavlytting.

Før ikrafttredelsen av PST-instruksen gjaldt Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste.Forskrift 19. august 1994 nr. 1302 om Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste.(heretter overvåkingsinstruksen) fra 1994. I 1999 kom rundskriv om registrering og arkivering i Politiets overvåkingstjenesteRundskriv G-80 28. oktober 1999 om Registrering og arkivering i Politiets overvåkingstjeneste.(heretter registreringsrundskrivet) som anga nærmere kriterier for registrering. Da PST begynte å følge med på miljøene var det henholdsvis registreringsrundskrivet og overvåkingsinstruksen som regulerte registreringsadgangen.

Overvåkingsinstruksen § 4 fastsatte at overvåkingstjenesten kan innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner som kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som falt inn under daværende POTs arbeidsoppgaver. Medlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet ga ikke grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger.

Registreringsrundskrivet forutsatte at all informasjon som ble innhentet måtte være tjenstlig relevant. Av rundskrivet fremgikk følgende om grunnlaget for å innhente opplysninger:

«Når det er rimelig grunn til å undersøke om noen forbereder eller har begått et straffbart forhold eller driver annen virksomhet som overvåkingstjenesten har til oppgave å forebygge eller etterforske, kan tjenesten innhente opplysninger om personer, grupper, organisasjoner og annen virksomhet som har saklig sammenheng med undersøkelsens formål. Opplysningene kan registreres i den utstrekning de kan være av betydning for å gjennomføre tjenestens oppgaver…»

Når det gjaldt sikring av kvalitet fremgikk det av registreringsrundskrivet blant annet at «all informasjon må vurderes og kategoriseres før den eventuelt registreres», at «irrelevant informasjon skal … makuleres [straks] etter at den er journalført» og at «det skal etableres rutiner for periodisk gjennomgang av alle registrerte opplysninger med henblikk på å avgjøre om opplysningene fortsatt har relevans for tjenestens arbeid». Videre fastsatte registreringsrundskrivet blant annet at «[f]ør registrering foretas skal all informasjon undergis kontroll og vurdering for å sikre at data er mest mulig korrekte, komplette og relevante».Registreringsrundskrivet kapittel 3 – Sikring av kvalitet og notoritet.

Registreringsrundskrivet inneholdt også bestemmelser om sletting av arbeidsregistreringer, tilsvarende dagens regler om revurdering av alle registreringer som ikke har blitt tilført nye opplysninger på fem år.Registreringsrundskrivet kapittel 5 – Om de enkelte registre: Sentralt, regionalt, lokalt.

Også PST-instruksen fra 2005 fastsetter i § 13 krav til formålsbestemthet og nødvendighet for at opplysninger om en person skal kunne behandles av tjenesten. Nødvendighetskriteriet står i nær sammenheng med formålskriteriet, idet behandlingen må være nødvendig ut fra formålet med den, det vil si nødvendig for å forebygge for eksempel terrorhandlinger.

PST kan behandle opplysninger ved opprettelse av forebyggende sak når det er grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å forebygge, samt når det for øvrig (utenfor forebyggende sak) ansesnødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av PSTs arbeidsoppgaver.Jf. politiloven § 17b eller § 17d.

PST-instruksen § 14 fastsetter krav til opplysningenes kvalitet, herunder at de er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, og at opplysningene må være korrekte og oppdaterte. Bestemmelsen fastsetter også at opplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.Jf. retningslinjene § 3-7.

PST-instruksen § 15 fastsetter følgende begrensning:

«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold.»

Utgangspunktet er at det ikke er nødvendig for PST å registrere opplysninger om en person bare fordi han eller hun tilhører en bestemt religion, stemmer på et lovlig politisk parti eller kommer fra en bestemt nasjon mv.