Innhald

Dokument 13 (2020-2021)

Under følger årsrapportene for Stortingets delegasjoner til følgende interparlamentariske forsamlinger:

  • Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA)

  • Den interparlamentariske union (IPU)

  • EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene

  • Europarådets parlamentariske forsamling (PACE)

  • Konferansen for arktisk parlamentarisk samarbeid (CPAR)

  • NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA)

  • OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA)

Årsrapporten til Nordisk råds delegasjon behandles separat i forbindelse med regjeringens årlige melding til Stortinget om nordisk samarbeid. Det rapporteres ikke fra Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet og Stortingets delegasjon til Konferansen om EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der deltakelsen for begge utgår fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Årsrapportene som følger, gir et bilde av omfanget og bredden i Stortingets interparlamentariske delegasjoners virksomhet i 2020. De beskriver arbeidet i de ulike delegasjonene og hvilke temaer som har preget samarbeidet. Delegasjonene har ulike tematiske og geografiske virkeområder. Parlamentarikerforsamlingene har forskjellig tilknytning til de multilaterale foraene de er assosiert med. Noen har tett kontakt med regjeringssidens del av organisasjonen, mens andre har mer indirekte tilknytning. Noen av forsamlingene vedtar resolusjoner gjennom året, mens andre gjør sine vedtak på en årlig sesjon. Parlamentarikerforsamlingene har likevel mange fellestrekk og utgjør en viktig del av det multilaterale system.

Menneskerettigheter og demokratiutvikling står sentralt i flere av parlamentarikerforsamlingene. I PACE er dette den overordnede tematikken, liksom det inngår i kjernen av organisasjonenes virke for OSSE PA og IPU. Sikkerhetspolitikk er en fellesnevner for NATO PA og OSSE PA. Kinas fremvekst og geopolitiske konsekvenser av dette, særlig stormaktrivalisering mellom Kina og USA, har vært aktuelle tema for blant annet NATO PA, ASEP/AIPA og den arktiske delegasjonen. De handelspolitiske konsekvensene av dette har stått sentralt for EØS/EFTA og ASEP/AIPA. De har vært opptatt av utviklingen i WTO og hvordan både pandemi og vedvarende stormaktsrivalisering har påvirket et multilateralt handelssystem under sterkt press, og forholdet mellom USA, Kina/Asia og EU. Utviklingen i nordområdene, særlig konsekvensene av klimaendringene, har vært drøftet i den arktiske delegasjonen og i OSSE PA. Det oppleves økt internasjonal politisk interesse for Arktis og nordområdene.

Multilateralt samarbeid

Multilateralt samarbeid står sentralt i samtlige delegasjoner. EFTA markerte sitt 60-årsjubileum i 2020. Det var også 30 år siden vedtakelsen av Paris-charteret, som ligger til grunn for OSSE sitt arbeid. Det multilaterale samarbeidet var fortsatt generelt under press sist år. Koronapandemien bidro til å forsterke denne utviklingen ved at dialogen fra og med mars måtte skje gjennom digitale plattformer. Samtidig har pandemien vist at internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang for å møte grenseoverskridende utfordringer.

Brexit og utviklingen i WTO preget EØS/EFTAs virksomhet også i 2020. I forholdet til EU var det særlig utfordringer knyttet til fri bevegelse av varer og personer i det indre marked, samt samarbeid innenfor helse og om felles innkjøp av vaksiner, som stod sentralt. Det gjorde også hvordan EUs langtidsbudsjett og vektlegging av grønn og digital omstilling i gjenreisningsarbeidet etter pandemien vil kunne prege samarbeidet i EØS fremover.

OSSE PA fremstod fortsatt som svært lite samlet, særlig om de frosne konfliktene innenfor organisasjonens geografiske nedslagsfelt, og ofte med Russland stående alene. Stortinget ble i september 2020 tildelt status som observatørland i AIPA. Stortingets observatørdeltakelse vil gi en ny parlamentarisk dimensjon til samarbeidet på myndighetsnivå mellom Norge og ASEAN, og derav mulighet til tettere dialog med de ti ASEAN-landene.

Rettsstat og demokrati

Demokrati, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper var også i 2020 under press mange steder i verden, inkludert i vår egen verdensdel. Demokratisk forankring av myndighetenes tiltak og krisehåndtering kom i fokus under koronapandemien, og regjeringer ble anklaget for å misbruke situasjonen til å innføre tiltak som de ellers ikke ville få støtte for. Grunnleggende menneskerettigheter ble utfordret flere steder som følge av smittevernstiltak. PACE har under pandemien hatt et særlig fokus på sårbare grupper som utsatte kvinner og barn, minoriteter, migranter og mindreårige enslige migranter. Ulike undersøkelser har vist at alle disse gruppene har fått det verre i løpet av pandemien. OSSE PA tok initiativ til en serie med nettmøter om pandemiens påvirkning på de ulike deltakerstatene. Her framkom det at flere lands unntakslover begrenset både rettigheter og parlamentenes rolle. Flere delegasjoner har hatt situasjonen i Hviterussland høyt på dagsorden, i etterkant av et omstridt gjenvalg av president Lukasjenko høsten 2020.

Pandemiens påvirkning på samarbeidsformene

Alle parlamentarikerforsamlingene har som følge av pandemien måttet gå over til møter på digitale plattformer. Mange planlagte besøk og flere konferanser ble avlyst eller utsatt grunnet pandemien, slik som den 14. arktiske parlamentarikerkonferansen, planlagt i Tromsø for september, til 2021. På tross av koronapandemien deltok Stortinget fysisk i valgobservasjoner i USA og Georgia. Forsamlingene var i ulik hastighet og grad rede til å legge om og treffe formelle beslutninger digitalt, slik som valg. Dette forholdet har vært drøftet både i IPU, PACE og OSSE PA. Ny president for IPU, den eneste globale parlamentarikerforsamlingen, ble valgt ved bruk av en digital avstemningsløsning som fungerte godt. NATO PA har i sitt arbeid hatt fokus både på de sikkerhetspolitiske og økonomiske konsekvensene av pandemien. Fraværet av fysiske møter under pandemien gjorde det vanskeligere for delegasjonsmedlemmene å ha uformell kontakt og opprettholde nettverk, å kunne ta initiativ, utøve påvirkning og få informasjon, i en tid hvor behovet for interparlamentarisk samarbeid oppfattes å ha økt.

Koordinering og informasjonsdeling på tvers

Ut over arbeidet til de faste interparlamentariske delegasjonene innbefatter Stortingets internasjonale engasjement også komitéreiser og presidentskapets reiser, internasjonale besøk til Stortinget og internasjonale arrangementer som Stortinget er vertskap for. Med formål om å øke kunnskapsutvekslingen på tvers av delegasjonene, og mellom delegasjonene, presidentskapet og utenriks- og forsvarskomiteen (UFK), ble det i 2020 avholdt to halvårlige møter mellom delegasjonslederne, presidentskapet og UFKs ledelse. Presidentskapet innførte også at Stortinget har sin plenumsbehandling av delegasjonenes årsrapporter, med unntak av Nordisk råds årsrapport, samtidig med debatten om regjeringens årlige utenrikspolitiske redegjørelse.