Meld feil

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2020

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2017–2021 består av følgende representanter:

Medlemmer	Varamedlemmer
Ingjerd Schou (H), leder	Petter Eide (SV)
Lise Christoffersen (A), nestleder	Jette F. Christensen (A)
Espen Barth Eide (A)	Silje Hjemdal (FrP)
Emilie Enger Mehl (Sp)	Mudassar Kapur (H)
Morten Wold (FrP)	Vetle Wang Soleim (H)

Vetle Wang Soleim ble erstattet av Kårstein Eidem Løvaas 14. januar 2020. Mudassar Kapur ble erstattet av Aleksander Stokkebø 10. mars 2020.

Komitévervene er fordelt som følger:

Komité	Medlem	Varamedlem
Den faste komité	Ingjerd Schou	Lise Christoffersen
Komiteen for politiske saker	Ingjerd Schou	Espen Barth Eide
Komiteen for flyktninge- og befolkningsspørsmål	Emilie Enger Mehl	Kårstein Eidem Løvaas
Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter	Espen Barth Eide	Petter Eide
Komiteen for kultur, vitenskap, utdanning og media	Aleksander Stokkebø	Morten Wold
Komiteen for likestillingsspørsmål	Jette F. Christensen	Petter Eide
Komiteen for sosial-, helse- og bærekraftig utvikling	Silje Hjemdal	Emilie Enger Mehl
Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene	Lise Christoffersen
	Morten Wold
	Jette F. Christensen
	Petter Eide
Komiteen for prosedyreregler og immunitet	Ingjerd Schou
Komiteen for valg av dommere til Den europeiske menneskerettsdomstolen	Emilie Enger Mehl (tredje visepresident)

Delegasjonsmedlemmer med verv i forsamlingen i 2020:

Medlemmer	Verv
Ingjerd Schou	President i Komiteen for prosedyreregler og immunitet
Ingjerd Schou	Medlem av byrået, styret i EPP-gruppen
Lise Christoffersen	Rapportør for Nord-Makedonia
Petter Eide	Rapportør for Albania

Europarådet og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 47 medlemsland. Forsamlingens formål er å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene. PACE består av totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer) fordelt på ni fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner og tre årlige møter i Den faste komité. PACE har fem politiske grupper, EPP/CD (Group of the European People’s Party), SOC (the Socialist Group, Democrats and Greens group), EC (European Conservatives), ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europe) og UEL (United European Left). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet og sedvane for gjenvalg én gang.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettsdomstolen og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets torturkomité.

Fra Stortingets delegasjon deltar både faste medlemmer og varamedlemmer aktivt i arbeidet.

Hovedspørsmål i 2020

I lys av pandemien maktet forsamlingen på kort tid å omstille og ruste seg til å gjennomføre de fleste arbeidsoppgaver og mandat via digitale plattformer. Arbeidsformer ble endret og regelverk justert for å muliggjøre så normal drift av komiteene som mulig. Etter at man gikk over til digitale møter, ble delsesjonene avlyst eller erstattet av møter, i Den faste komité. Komiteen kan vedta resolusjoner på lik linje med plenum, men kan ikke gjennomføre valg. Som leder for Komiteen for prosedyreregler og immunitet har delegasjonsleder Ingjerd Schou stått sentralt i omstillingsarbeidet og bidratt i utarbeiding av tilleggsregler for bruk under ekstraordinære omstendigheter som alle forsamlingens politiske grupper og nasjonale delegasjoner kunne stille seg bak. Disse reglene gjør det mulig for PACE å gjennomføre valg og å fatte vedtak i plenumssesjoner digitalt.

Covid-19 og konsekvenser for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper

Forsamlingen rettet raskt blikket mot konsekvensene av pandemien. Både Stortingets medlemmer, PACE og Europarådet som organisasjon har vært særlig opptatt av at medlemslandenes krisehåndtering ikke måtte skje på bekostning av menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Delegasjonen så med bekymring på hvordan enkelte medlemsstater, som del av krisehåndteringen, valgte å midlertidig fravike Den europeiske menneskerettskonvensjon, og hvordan styresmakter ved flere tilfeller omgikk parlamentene og disses kontrollfunksjon. I lys av dette har Europarådet og PACEs rolle som vakthund for demokrati- og rettsstatsprinsippene vært av særlig betydning dette året. Den interparlamentariske dialogen har vært en arena for både advarsel og støtteerklæringer til kollegaer i utsatte land. I oktober vedtok forsamlingen en resolusjon med en klar advarsel om ikke å bruke pandemien som et påskudd for å undergrave demokratiet.

Covid-19 og konsekvenser for sårbare grupper

PACE har under pandemien hatt fokus på sårbare grupper som særlig utsatte kvinner og barn, minoriteter, migranter og mindreårige enslige migranter med flere. Ulike undersøkelser har vist at alle disse gruppene har fått det verre i løpet av pandemien. PACE har gjennom flere resolusjoner, uttalelser og erklæringer rettet fokus mot medlemsstatenes plikt til å sikre individuelle menneskerettigheter i krisesituasjoner. Istanbulkonvensjonen og arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner har fått særlig oppmerksomhet.

Ministerkomiteen

Under januarsesjonen vedtok PACE en sentral rapport som la til rette for styrket samarbeid med Ministerkomiteen. En tilleggsmekanisme for tett samarbeid i situasjoner der medlemsland på alvorlig vis bryter med sine medlemskapsforpliktelser, ble etablert.

Andre saker

Kunstig intelligens har fått økende oppmerksomhet i PACE de siste årene. Under det utvidede møtet i Den faste komité i oktober ble syv resolusjoner med ulik tilnærming til temaet behandlet, og PACE anbefalte Europarådets ministerkomité å igangsette arbeidet med en konvensjon om kunstig intelligens. Tyskland overtok formannskapet i ministerkomiteen på tampen av 2020 og vil ha dette som et av sine prioriterte felt.

I løpet av året har delegasjonen også engasjert seg i den demokratiske utviklingen i Hviterussland gjennom møter i PACE og i den nordisk-baltiske kretsen. Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia og den rettsstatlige utviklingen i Polen og Ungarn har stått høyt på agendaen. Det samme gjelder barnevern og sakene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Pandemien la begrensninger på PACEs gjennomføring av valgobservasjoner, men Jette F. Christensen deltok i oktober på valgobservasjon av parlamentsvalget i Georgia.

Delegasjonens arbeid i 2021

Covid-19-pandemien har vist at krisesituasjoner fort blir brukt som påskudd for å fravike grunnleggende demokratiske og rettsstatlige verdier. Det blir derfor viktig for delegasjonen å bidra til arbeidet med å styrke Europarådets rolle i Europa som vokter av disse verdiene, som også før pandemien var under press.

Delegasjonsleder Ingjerd Schou kan gjenvelges som leder av PACEs komité for prosedyreregler og vil søke gjenvalg. Lise Christoffersen og Petter Eide vil fortsette sitt arbeid som rapportører for utviklingen i henholdsvis Nord-Makedonia og Albania.

Oslo, den 14. januar 2021

Ingjerd Schou

delegasjonsleder

Førre kapittel

Neste kapittel