På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Norges Riges Grundlov skal på bokmål lyde:
Kongeriket Norges grunnlov, gitt i riksforsamlingen
på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik den lyder etter senere
endringer, senest grunnlovsvedtak av 21. mai 2012.
Kongeriket Norges grunnlov
A. Om statsformen
§ 1
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig
rike. Regjeringsformen er innskrenket og arvelig monarkisk.
§ 2
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne
grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
B. Om den utøvende makt, om kongen og den kongelige
familie og om religionen
§ 3
Den utøvende makt er hos kongen, eller hos dronningen hvis hun
har ervervet kronen etter reglene i § 6, § 7 eller § 48 i denne
grunnlov. Når den utøvende makt således er hos dronningen, har hun
alle de rettigheter og plikter som etter denne grunnlov og landets
lover innehas av kongen.
§ 4
Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske
religion.
§ 5
Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages.
Ansvaret ligger på hans råd.
§ 6
Arvefølgen er lineal. Bare barn av dronning eller konge, eller
av en som selv har arverett, kan arve, og barnet må være født i
lovlig ekteskap. Den nærmere linje går foran den fjernere og den
eldre i linjen foran den yngre.
Også den ufødte har arverett, og barnet inntar sin plass i arvefølgen
så snart det kommer til verden.
Arverett har likevel bare de som er født i rett nedstigende linje
fra foreldrene til den sist regjerende dronning eller konge.
Når en prinsesse eller prins med arverett til Norges krone blir
født, skal hennes eller hans navn og fødselstidspunkt gjøres kjent
for Stortinget og føres inn i dets protokoll.
For dem som er født før 1971, gjelder likevel § 6 slik den ble
vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født før 1990, gjelder
likevel at mann går foran kvinne.
§ 7
Finnes det ingen prinsesse eller prins med arverett, kan kongen
foreslå sin etterfølger for Stortinget, som kan bestemme valget
hvis kongens forslag ikke får tilslutning.
§ 8
Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov.
Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte alder, erklærer han
offentlig at han er myndig.
§ 9
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han
følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger at jeg vil regjere
Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover,
så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Er det ikke samlet noe storting på den tiden, nedlegges eden
skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen på første
storting.
§ 10
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 14. mars 1908.)
§ 11
Kongen skal bo i riket og kan ikke uten Stortingets samtykke
oppholde seg utenfor riket lenger enn seks måneder om gangen uten
at han personlig taper retten til kronen.
Kongen må ikke motta noen annen krone eller regjering uten Stortingets
samtykke, og til det kreves to tredjedeler av stemmene.
§ 12
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere.
Dette råd skal bestå av en statsminister og minst syv andre medlemmer.
Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets medlemmer slik
han finner det tjenlig. Til å ta sete i statsrådet ved siden av
de faste medlemmer kan kongen i særlige tilfeller tilkalle andre
norske borgere, men ingen medlemmer av Stortinget.
Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme
tid ha sete i statsrådet.
§ 13
Under kongens reiser i riket kan han overlate styringen av riket
til statsrådet. Dette skal føre regjeringen i kongens navn og på
hans vegne. Det skal ubrytelig etterleve så vel bestemmelsene i
denne grunnlov som de særskilte instrukser som kongen gir i overensstemmelse
med dem.
Sakene avgjøres ved stemmegivning. Ved stemmelikhet har statsministeren
eller, i dennes fravær, den første av de tilstedeværende statsråder
to stemmer.
Statsrådet skal gi innberetning til kongen om de saker som avgjøres
på denne måte.
§ 14
Kongen kan utnevne statssekretærer til å bistå statsrådets medlemmer
i utførelsen av deres gjøremål utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær
handler på vegne av det medlem av statsrådet som hun eller han er
knyttet til, i den utstrekning dette medlem bestemmer.
§ 15
Ethvert medlem av statsrådet har plikt til å levere avskjedssøknad
etter at Stortinget har fattet vedtak om mistillit til vedkommende
statsråd alene eller til hele statsrådet.
Kongen skal innvilge en slik avskjedssøknad.
Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan statsrådet
bare utføre de gjøremål som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske
kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og
understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om dens ordning
fastsettes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes
på lik linje.
§ 17
Kongen kan gi og oppheve provisoriske lover som angår handel,
toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering. De må
ikke stride mot konstitusjonen eller de lover Stortinget har gitt.
De gjelder til neste storting.
§ 18
Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og avgifter som
Stortinget pålegger.
§ 19
Kongen påser at statens eiendommer og regaler anvendes og bestyres
slik Stortinget har bestemt, og på den måte som er nyttigst for
samfunnet.
§ 20
Kongen har i statsrådet rett til å benåde forbrytere etter at
dom er falt. Forbryteren kan velge å motta kongens nåde eller underkaste
seg den idømte straff.
I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, kan ingen
annen benådning gis enn fritagelse for idømt dødsstraff, med mindre
Stortinget har gitt samtykke til noe annet.
§ 21
Kongen velger og utnevner alle sivile og militære embetsmenn
etter å ha hørt statsrådet. Før innsettelsen skal de sverge eller,
hvis de ved lov er fritatt for edsavleggelse, høytidelig love lydighet
og troskap til konstitusjonen og kongen. De embetsmenn som ikke er
norske borgere, kan ved lov fritas for denne plikt. De kongelige
prinsesser og prinser kan ikke ha sivile embeter.
§ 22
Statsministeren, statsrådets øvrige medlemmer og statssekretærene
kan uten dom avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets
mening om det. Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt
ved statsrådets kontorer eller i utenrikstjenesten, sivile overøvrighetspersoner,
sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger
og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt de embetsmenn som avskjediges
på denne måte, skal få pensjon, avgjøres av det neste storting.
I mellomtiden får de to tredjedeler av sin tidligere lønn.
Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks
stevnes for domstolene. De kan ikke avsettes uten etter dom eller
forflyttes mot sin vilje.
Alle embetsmenn kan avskjediges uten dom når de har nådd en aldersgrense
fastsatt ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn,
men ikke dommere, kan utnevnes på åremål.
§ 23
Kongen kan dele ut ordener til hvem han vil, til belønning for
utmerkede fortjenester, som må kunngjøres offentlig. Kongen kan
ikke tildele annen rang eller tittel enn den et embete medfører.
Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder,
og gir heller ikke fortrinnsrett til statlige embeter. Embetsmenn
som avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet.
Dette gjelder ikke statsrådets medlemmer eller statssekretærene.
Ingen må heretter få arvelige særrettigheter, personlige eller
blandede.
§ 24
Kongen velger og avskjediger etter eget skjønn sin hoffstat og
sine hoffbetjenter.
§ 25
Kongen har høyeste befaling over rikets forsvarsmakt. Denne makt
må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den
må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede
makters krigsfolk, unntatt tropper til hjelp mot fiendtlig overfall,
må trekkes inn i riket uten Stortingets samtykke.
Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan regnes som linjetropper,
må aldri brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke.
§ 26
Kongen har rett til å sammenkalle tropper, begynne krig til forsvar
av landet og slutte fred, inngå og oppheve folkerettslige avtaler
og sende og motta sendemenn.
Traktater om særlig viktige saker blir først bindende når Stortinget
har gitt samtykke til det. Det samme gjelder alle traktater som
etter konstitusjonen ikke kan iverksettes uten en ny lov eller et
nytt stortingsvedtak.
§ 27
Alle statsrådets medlemmer skal møte i statsrådet når de ikke
har lovlig forfall. Ingen beslutning må tas i statsrådet når ikke
over halvparten av medlemmene er til stede.
§ 28
Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre viktige saker skal
foredras i statsrådet av det medlem hvis fagområde de tilhører.
Hun eller han skal ekspedere sakene i overensstemmelse med statsrådets beslutning.
Egentlige militære kommandosaker kan likevel unntas fra behandling
i statsråd i den utstrekning kongen bestemmer.
§ 29
Hindrer lovlig forfall en statsråd fra å møte og foredra de saker
som tilhører hennes eller hans fagområde, skal disse saker foredras
av en annen statsråd, som kongen konstituerer til det.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke flere enn
halvparten av det bestemte antall medlemmer er til stede, skal så
mange andre personer som nødvendig konstitueres til å ta sete i
statsrådet.
§ 30
I statsrådet føres det protokoll over alle de saker som behandles
der. De diplomatiske saker som statsrådet beslutter å hemmeligholde,
føres inn i en egen protokoll. Det samme gjelder de militære kommandosaker
som statsrådet beslutter å hemmeligholde.
Enhver som har sete i statsrådet, har plikt til å si sin mening
med frimodighet. Kongen har plikt til å høre den, men kan fatte
beslutning etter eget omdømme.
Mener noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider
mot statsformen eller landets lover, har hun eller han plikt til
å gjøre kraftige motforestillinger og tilføye sin mening i protokollen.
Den som ikke har protestert på denne måte, anses for å ha vært enig
med kongen og er ansvarlig for det, slik som det siden blir bestemt,
og kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten.
§ 31
Alle beslutninger kongen utferdiger, må kontrasigneres for å
bli gyldige. I militære kommandosaker kontrasigneres beslutningene
av den som har foredratt sakene, men ellers av statsministeren eller,
om statsministeren ikke har vært til stede, av det første av statsrådets
tilstedeværende medlemmer.
§ 32
De beslutninger regjeringen tar når kongen ikke er til stede,
utferdiges i kongens navn og undertegnes av statsrådet.
§ 33
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 12. august / 24. oktober 1908.)
§ 34
Kongen gir bestemmelser om titler for dem som har arverett til
kronen.
§ 35
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har hun eller han rett
til å ta sete i statsrådet, men uten stemme eller ansvar.
§ 36
En prinsesse eller prins med arverett til Norges krone må ikke
gifte seg uten kongens tillatelse. Hun eller han må heller ikke
motta noen annen krone eller regjering uten kongens og Stortingets
samtykke. Stortingets samtykke krever to tredjedeler av stemmene.
Handler hun eller han i strid med dette, taper vedkommende retten
til Norges trone for seg selv så vel som for sine etterkommere.
§ 37
De kongelige prinsesser og prinser skal for sine personer ikke
svare for andre enn kongen eller den han setter til dommer over
dem.
§ 38
(Opphevet ved beslutning 18. november 1905.)
§ 39
Hvis kongen dør og tronfølgeren ennå er umyndig, skal statsrådet
straks innkalle Stortinget.
§ 40
Inntil Stortinget er samlet og har innrettet regjeringen for
den tid kongen er mindreårig, skal statsrådet stå for styringen
av riket, i overensstemmelse med Grunnloven.
§ 41
Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, eller er han
så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, skal den nærmeste arving
til tronen stå for regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver,
så fremt hun eller han har nådd kongens myndighetsalder. I motsatt
fall er det statsrådet som står for styringen av riket.
§ 42
(Opphevet ved beslutning 18. november 1905.)
§ 43
Stortinget skal velge formyndere til å stå for regjeringen for
den umyndige kongen.
§ 44
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen i de tilfeller
som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget:
«Jeg lover og sverger at jeg vil stå for regjeringen i overensstemmelse
med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige
og allvitende!»
Holdes det ikke storting på denne tid, nedlegges eden i statsrådet
og oversendes siden neste storting.
Den prinsesse eller prins som har avlagt eden, gjentar den ikke
senere.
§ 45
De som midlertidig har stått for statsstyringen etter §§ 40,
41, 43 eller 48, skal så snart den er over, avlegge regnskap for
den til kongen og Stortinget.
§ 46
Hvis ikke statsrådet straks sammenkaller Stortinget i overensstemmelse
med § 39, har Høyesterett så snart det er gått fire uker, en ubetinget
plikt til å sørge for denne sammenkallelse.
§ 47
Stortinget fastsetter hvordan den umyndige konges oppdragelse
skal bestyres hvis begge foreldrene er døde og ingen av dem har
etterlatt noen skriftlig bestemmelse om det.
§ 48
Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger utkåret, skal en ny
dronning eller konge velges av Stortinget. I mellomtiden gjelder
§ 40 for den utøvende makt.
C. Om borgerretten og den lovgivende makt
§ 49
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.
§ 50
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere som har fylt
18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.
I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt
utenfor riket, men oppfyller betingelsene foran, skal ha stemmerett,
fastsettes ved lov.
Regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som
på valgdagen åpenbart lider av alvorlig psykisk svekkelse eller
nedsatt bevissthet, kan fastsettes ved lov.
§ 51
Regler om manntallsføring og om innføring av de stemmeberettigede
i manntallet fastsettes ved lov.
§ 52
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 26. oktober 1954.)
§ 53
Stemmeretten tapes
a) ved domfellelse for straffbare
handlinger i overensstemmelse med det som bestemmes om dette i lov,
b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke.
§ 54
Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være avsluttet innen
utgangen av september måned.
§ 55
Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes ved lov. Valgstyret
avgjør tvister om stemmerett. Avgjørelsen kan klages inn for Stortinget.
§ 56
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 23. mars 1972.)
§ 57
Det skal velges 169 stortingsrepresentanter.
Riket inndeles i 19 valgdistrikter.
150 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter
og 19 som utjevningsrepresentanter.
Hvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.
Det antall stortingsrepresentanter som skal velges fra hvert
valgdistrikt, beregnes på grunnlag av forholdet mellom distriktets
antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt
areal. I denne beregning gir hver innbygger 1 poeng og hver kvadratkilometer
1,8 poeng. Beregningen skal foretas hvert åttende år.
Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter og
stortingsmandatenes fordeling på valgdistriktene fastsettes ved
lov.
§ 58
Valgtingene holdes særskilt for hver kommune. På valgtingene
stemmes det direkte på stortingsrepresentanter med vararepresentanter
for hele valgdistriktet.
§ 59
Valget av distriktsrepresentanter foregår som forholdstallsvalg,
og mandatene fordeles mellom partiene etter reglene nedenfor.
Stemmetallet for hvert parti i de enkelte valgdistrikter skal
deles med 1,4; 3; 5; 7 og så videre. Det første mandat tilfaller
det parti som får den største kvotient, det neste mandat tilfaller
det parti som får den nest største kvotient, og så videre inntil
alle mandater er fordelt.
Listeforbund er ikke tillatt.
Med sikte på å oppnå størst mulig overensstemmelse mellom stemmetall
og representasjon fordeles utjevningsmandatene mellom de partier
som er med i utjevningen, på grunnlag av forholdet mellom deres stemmetall
i hele riket. Hvor mange stortingsmandater hvert parti i alt skal
ha, finnes ved å anvende reglene om fordeling av distriktsmandater
tilsvarende for hele riket for de partier som deltar i utjevningen.
Deretter får hvert parti tildelt så mange utjevningsmandater at
de til sammen med de allerede tildelte distriktsmandater utgjør
et så stort antall stortingsmandater som partiet i alt skal ha.
Har et parti allerede ved fordelingen av distriktsmandatene fått
et større antall mandater enn det skulle hatt etter angivelsen ovenfor,
skal utjevningsmandatene fordeles bare mellom de andre partier,
således at det ses bort fra det stemmetall og de distriktsmandater
som det førstnevnte parti har oppnådd.
Intet parti kan tildeles utjevningsmandat med mindre det har
fått minst 4 prosent av det samlede stemmetall for hele riket.
Nærmere bestemmelser om hvordan partienes utjevningsmandater
skal fordeles på valgdistriktene, fastsettes ved lov.
§ 60
Hvorvidt og hvordan de stemmeberettigede kan avgi sine stemmer
uten å møte personlig på valgtingene, bestemmes ved lov.
§ 61
Ingen kan velges til representant uten å ha stemmerett.
§ 62
De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer, bortsett
fra statssekretærer og de politiske rådgivere, kan ikke velges til
representanter. Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjenestemenn
som er ansatt i utenrikstjenesten.
Statsrådets medlemmer kan ikke møte på Stortinget som representanter
så lenge de har sete i statsrådet. Heller ikke statssekretærene
kan møte som representanter så lenge de er i embetet, og de politiske
rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke møte på Stortinget så
lenge de innehar sine stillinger.
§ 63
Den som velges til representant, har plikt til å motta valget,
med mindre vedkommende
a) er valgt utenfor det valgdistrikt
der hun eller han har stemmerett,
b) har møtt som representant på alle storting etter forrige
valg,
d) er medlem av et politisk parti og valgt på en valgliste
som ikke utgår fra dette parti.
Frist og fremgangsmåte for å gjøre retten til å nekte valg gjeldende
fastsettes ved lov.
Det skal likeledes bestemmes ved lov når og hvordan en som er
valgt til representant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi
erklæring om hvilket valg hun eller han vil motta.
§ 64
De valgte representanter blir tildelt fullmakter. Stortinget
avgjør om fullmaktene er lovlige.
§ 65
Alle representanter og innkalte vararepresentanter mottar av
statskassen lovbestemt godtgjørelse for omkostninger til reiser
til og fra Stortinget og fra Stortinget til sitt hjem og tilbake
igjen under ferier på minst 14 dager.
Dessuten mottar de lovbestemt godtgjørelse for deltagelse i Stortinget.
§ 66
På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt opphold der
er representantene fritatt fra pågripelse, med mindre de gripes
i offentlige forbrytelser. For meninger ytret i Stortingets forsamlinger
kan de ikke trekkes til ansvar utenfor disse forsamlinger. Alle
har plikt til å rette seg etter den orden som er vedtatt av Stortinget.
§ 67
De representanter som er valgt på forannevnte måte, utgjør Kongeriket
Norges Storting.
§ 68
Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets hovedstad den
første hverdag i oktober måned hvert år, med mindre kongen på grunn
av usedvanlige omstendigheter, så som fiendtlig angrep eller smittsom
sykdom, velger en annen by i riket. En slik avgjørelse må gjøres
kjent i tide.
§ 69
Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles av kongen
dersom han mener det er nødvendig.
§ 71
De valgte representanter er medlemmer av Stortinget i fire sammenhengende
år.
§ 72
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 29. mai 1990.)
§ 73
Stortinget utnevner en president, fem visepresidenter og to sekretærer.
Storting kan bare holdes dersom minst halvparten av medlemmene er
til stede. Grunnlovsforslag kan bare behandles dersom minst to tredjedeler
av Stortingets medlemmer er til stede.
§ 74
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kongen eller den
han utpeker til det, forhandlingene med en tale om rikets tilstand
og de forhold som han især ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet
mot. Ingen drøftelser må finne sted i kongens nærvær.
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren og
statsrådene rett til å møte i Stortinget og på lik linje med dets
egne medlemmer delta i forhandlingene når de holdes for åpne dører,
men uten å avgi stemme. I de saker som behandles for lukkede dører,
gjelder dette bare når Stortinget tillater det.
§ 75
Det tilkommer Stortinget
a) å gi og oppheve lover; å pålegge
skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som likevel
ikke gjelder etter 31. desember i det nærmest påfølgende år, med
mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting;
b) å ta opp lån på rikets kreditt;
c) å føre oppsyn med rikets pengevesen;
d) å bevilge de nødvendige pengesummer til statens utgifter;
e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til
hans hoffstat, og fastlegge den kongelige families apanasje, som
ikke kan bestå i faste eiendommer;
f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige
innberetninger og papirer;
g) å la seg meddele de folkerettslige avtaler som kongen
på statens vegne har inngått med fremmede makter;
h) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i statssaker,
unntatt kongen og den kongelige familie; dette unntak gjelder likevel ikke
for de kongelige prinsesser og prinser hvis de har embeter;
i) å revidere midlertidige lønns- og pensjonslister og gjøre
de forandringer i dem som Stortinget finner nødvendige;
k) å utnevne fem revisorer som årlig skal se gjennom statens
regnskaper og bekjentgjøre utdrag av dem på trykk; regnskapene skal
oversendes disse revisorer innen seks måneder etter utgangen av
det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; og å gi bestemmelser
om ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens regnskapsbetjenter;
l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget,
til på en måte som er nærmere bestemt i lov, å føre kontroll med
den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, for
å hindre at det øves urett mot den enkelte borger;
m) å gi innfødsrett.
§ 76
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten av en stortingsrepresentant
eller av regjeringen ved en statsråd.
Etter at forslaget er vedtatt der, skal Stortinget ta det under
overveielse på nytt og enten slutte seg til det eller forkaste det.
Forkastes forslaget, skal det, med de anmerkninger Stortinget har
tilføyd, enda en gang tas under overveielse av Stortinget, som enten henlegger
forslaget eller vedtar det med de nevnte anmerkninger.
Mellom hver slik behandling må det gå minst tre dager.
§ 77
Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak to ganger etter
hverandre, sendes det til kongen med anmodning om hans sanksjon.
§ 78
Godtar kongen lovvedtaket, forsyner han det med sin underskrift,
og dermed blir det til lov.
Godtar han det ikke, sender han det tilbake til Stortinget med
den erklæring at han for tiden ikke finner det tjenlig å sanksjonere
det. I så tilfelle kan ikke det storting som da er samlet, legge
dette vedtak frem for kongen igjen.
§ 79
Når to storting med ett valg og minst to storting imellom har
fattet det samme lovvedtak uforandret uten at Stortinget i mellomtiden
har fattet noe avvikende endelig lovvedtak, og det da forelegges
kongen med begjæring om at Hans Majestet ikke vil nekte å sanksjonere
et lovvedtak som Stortinget etter den modneste overveielse anser
for gagnlig, så blir det til lov selv om kongen ikke gir sin sanksjon
før Stortinget adskilles.
§ 80
Stortinget forblir samlet så lenge det selv finner det nødvendig,
og avslutter forhandlingene når det har fullført sine gjøremål.
I overensstemmelse med regler i den orden Stortinget har vedtatt,
kan forhandlingene gjenopptas, men de avsluttes senest siste hverdag
i september måned.
Innen denne tid meddeler kongen sin beslutning om de lovvedtak
som ikke allerede er avgjort (jf. §§ 77–79), ved enten å stadfeste
dem eller å forkaste dem. Alle de som han ikke uttrykkelig godkjenner, anses
for å være forkastet av ham.
§ 81
Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i kongens navn, under
Norges rikes segl og med følgende ord: «Vi N.N. gjør vitterlig:
at Oss er blitt forelagt Stortingets vedtak av dato sålydende: (her
følger vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket som
lov, under Vår hånd og rikets segl.»
§ 82
Regjeringen skal gi Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige
for behandlingen av de saker den legger frem. Intet medlem av statsrådet
må legge frem uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget
eller dets organer.
§ 83
Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske
emner.
§ 84
Stortinget holdes for åpne dører, og forhandlingene kunngjøres
på trykk, unntatt i de tilfeller hvor det motsatte vedtas ved stemmeflertall.
§ 85
Den som adlyder en befaling som har til hensikt å forstyrre Stortingets
frihet og sikkerhet, gjør seg skyldig i forræderi mot fedrelandet.
D. Om den dømmende makt
§ 86
Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget
anlegger mot medlemmer av statsrådet, Høyesterett eller Stortinget
for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt
sine konstitusjonelle plikter.
De nærmere regler om Stortingets påtale etter denne paragraf
fastsettes ved lov. Det kan likevel ikke settes kortere foreldelsesfrist
enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale
for Riksretten.
Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av Stortinget og de
5 etter embetsalder eldste fast utnevnte medlemmer av Høyesterett,
deriblant Høyesteretts leder. Stortinget velger medlemmene og stedfortredere
for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges
til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts leder forsetet.
De som har tatt sete i Riksretten som valgt av Stortinget, blir
sittende selv om den tid de er valgt for, utløper før Riksrettens
behandling av saken er avsluttet. På samme måte blir høyesterettsdommere sittende
i Riksretten selv om de går av som medlemmer av Høyesterett.
§ 87
De nærmere regler om sammensetningen av Riksretten og om saksbehandlingen
fastsettes ved lov.
§ 88
Høyesterett dømmer i siste instans. Begrensninger i adgangen
til å få Høyesteretts avgjørelse kan bestemmes ved lov.
Høyesterett skal bestå av en leder og minst fire andre medlemmer.
§ 89
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 14. desember 1920.)
§ 90
Høyesteretts dommer kan ikke i noe tilfelle ankes.
§ 91
Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før hun eller han
er 30 år gammel.
E. Alminnelige bestemmelser
§ 92
Til embeter i staten kan bare utnevnes de norske borgere som
taler landets språk og
a) enten er født i riket av foreldre
som da var norske statsborgere,
b) eller er født i utlandet av norske foreldre som på den
tid ikke var statsborgere i noe annet land,
c) eller har oppholdt seg i riket i ti år,
d) eller får innfødsrett av Stortinget.
Andre kan likevel utnevnes til lærere ved universitetet og de
lærde skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.
§ 93
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme
internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels
flertall gi samtykke til at en internasjonal sammenslutning som
Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område
får utøve myndighet som ellers ligger hos statens myndigheter etter
denne grunnlov, men likevel ikke rett til å endre denne grunnlov.
Når Stortinget skal gi sitt samtykke, skal, som ved behandling av grunnlovsforslag,
minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i
en internasjonal sammenslutning hvis avgjørelser bare har rent folkerettslig
virkning for Norge.
§ 94
En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal besørges utgitt
på første eller, om dette ikke er mulig, på annet ordentlige storting.
Inntil da forblir statens någjeldende lover i kraft, med mindre
de strider mot denne grunnlov eller mot de provisoriske lover som
i mellomtiden måtte bli gitt.
Likeledes skal de nåværende permanente skatter stå ved lag til
neste storting.
§ 95
Ingen dispensasjoner, protektorier, moratorier eller oppreisninger
må gis etter at den nye allmenne lov er satt i kraft.
§ 96
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Pinefullt forhør må ikke finne sted.
§ 97
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
§ 98
Sportler som betales til dem som gjør tjeneste for retten, må
ikke pålegges avgifter til statskassen.
§ 99
Ingen må fengsles uten i lovbestemte tilfeller og på den måte
som lovene foreskriver. De som uberettiget har arrestert noen eller
ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.
Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne
uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige
ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som
angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen
av den sivile øvrighet.
§ 100
Ytringsfrihet skal finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt
opplysninger, ideer eller budskap med mindre det lar seg forsvare
holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati
og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar skal være
foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyringen og et hvilket som helst
annet emne er tillatt for enhver. Det kan bare settes slike klart
definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn
gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke
benyttes, med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge
mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke
settes i verk, unntatt i anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter
og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.
Det kan i lov settes grenser for denne rett av hensyn til personvern
og av andre tungtveiende grunner.
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for en åpen
og opplyst offentlig samtale.
§ 101
Heretter skal ingen få nye og varige særrettigheter som innskrenker
næringsfriheten.
§ 102
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
§ 103
Ingen som heretter går konkurs, får fristed.
§ 104
Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue
på grunn av en forbrytelse.
§ 105
Krever hensyn til samfunnet at noen må avgi sin faste eller rørlige
eiendom til offentlig bruk, skal hun eller han ha full erstatning
av statskassen.
§ 106
Kjøpesummer og inntekter av geistlighetens benefiserte gods skal
bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme.
Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til gagn for disse.
§ 107
Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser
for hvordan den skal videreføres til størst mulig nytte for staten
og til gagn for land-allmuen, fastsettes av det første eller annet
følgende storting.
§ 108
Heretter kan det ikke opprettes grevskaper, baronier, stamhus
eller fideikommisser.
§ 109
Alle statens borgere er i alminnelighet like forpliktet til i
en viss tid å verne om fedrelandet, uten hensyn til fødsel eller
formue.
Anvendelsen av denne grunnsetning, og de begrensninger den skal
ha, bestemmes ved lov.
§ 110
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert
arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved sitt arbeid.
Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på arbeidsplassen
fastsettes ved lov.
§ 110 a
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at den
samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur
og sitt samfunnsliv.
§ 110 b
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur
der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal
disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar
denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om
virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at
de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter gir nærmere bestemmelser for å gjennomføre
disse grunnsetninger.
§ 110 c
Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene.
Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av traktater om dette
fastsettes ved lov.
§ 111
Det norske flaggs form og farger bestemmes ved lov.
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes på første, annet eller
tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres på trykk. Men det
tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg
å bestemme om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En
slik endring må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper,
men bare angå modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne
konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige
i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne måte, skal underskrives
av Stortingets president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring
på trykk som gjeldende bestemmelse i Kongeriket Norges grunnlov.
–
Norges Riges Grundlov skal på nynorsk lyde:
Grunnlov for Kongeriket Noreg, gjeven i riksforsamlinga
på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik ho lyder etter seinare
endringar, seinast grunnlovsvedtak av 21. mai 2012.
Kongeriket Noregs grunnlov
A. Om statsforma
§ 1
Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg
rike. Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk.
§ 2
Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske
arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten
og menneskerettane.
B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege
familien og om religionen
§ 3
Den utøvande makta er hos kongen, eller hos dronninga dersom
ho har fått krona etter reglane i § 6, § 7 eller § 48 i denne grunnlova.
Når den utøvande makta såleis er hos dronninga, har ho alle rettar
og plikter som kongen har etter denne grunnlova og lovene i landet.
§ 4
Kongen skal alltid vedkjenne seg den evangelisk-lutherske religionen.
§ 5
Kongens person er heilag; han kan ikkje lastast eller skuldast
for noko. Ansvaret ligg på rådet hans.
§ 6
Arvefølgja er lineal. Berre barn av dronning eller konge, eller
av nokon som sjølv har arverett, kan arve, og barnet må vere født
i lovleg ekteskap. Den nærare lina går føre den fjernare og den
eldre i lina føre den yngre.
Den ufødde har òg arverett, og barnet tek sin plass i arvefølgja
så snart det kjem til verda.
Arverett har likevel berre dei som ættar frå foreldra til den
sist regjerande dronninga eller kongen.
Når ei prinsesse eller ein prins med arverett til Noregs krone
blir fødd, skal namnet og fødselstidspunktet gjerast kjent for Stortinget
og førast inn i protokollen der.
For dei som er fødde før 1971, gjeld likevel § 6 slik han vart
vedteken den 18. november 1905. For dei som er fødde før 1990, gjeld
likevel at mann går føre kvinne.
§ 7
Finst det ingen prinsesser eller prinsar med arverett, kan kongen
gjere framlegg om etterfølgjar for Stortinget, som kan avgjere valet
dersom framlegget frå kongen ikkje blir stødd.
§ 8
Myndig alder for kongen blir fastsett i lov.
Så snart kongen har nådd den lovfeste alderen, lyser han seg
myndig.
§ 9
Så snart kongen, som myndig, tek til med regjeringa, gjer han
denne eiden for Stortinget: «Eg lovar og sver at eg vil regjere
Kongeriket Noreg i samsvar med konstitusjonen og lovene, så sant
hjelpe meg Gud den allmektige og allvitande!»
Er det ikkje samla noko storting på den tida, blir eiden gjeven
skriftleg i statsrådet, og kongen tek han høgtidleg opp att på fyrste
storting.
§ 10
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 14. mars 1908.)
§ 11
Kongen skal bu i riket og kan ikkje utan samtykke frå Stortinget
vere utanfor riket meir enn seks månader om gongen utan at han personleg
misser retten til krona.
Kongen må ikkje ta imot ei anna krone eller regjering utan samtykke
frå Stortinget, og til det krevst to tredjedelar av røystene.
§ 12
Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar. I dette
rådet skal det vere ein statsminister og minst sju andre medlemmer.
Kongen fordeler gjeremåla mellom medlemmene av statsrådet slik
han meiner det er tenleg. Til å ta sete i statsrådet ved sida av
dei faste medlemmene kan kongen i særlege høve kalle inn andre norske borgarar,
men ingen medlemmer av Stortinget.
Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må ikkje ha sete i
statsrådet samstundes.
§ 13
For den tida kongen reiser i riket, kan han overlate styringa
av riket til statsrådet. Dette skal føre regjeringa i kongens namn
og på hans vegner. Det skal ubryteleg følgje så vel føresegnene
i denne grunnlova som dei særskilde instruksane som kongen gjev
i samsvar med dei.
Sakene blir avgjorde med røysting. Står røystene likt, har statsministeren
eller, om han er borte, den fyrste av statsrådane som er til stades,
to røyster.
Statsrådet skal gje melding til kongen om dei sakene som blir
avgjorde på denne måten.
§ 14
Kongen kan utnemne statssekretærar til å hjelpe medlemmene av
statsrådet med gjeremåla deira utanfor statsrådet. Kvar statssekretær
handlar på vegner av den medlemmen av statsrådet som ho eller han
er knytt til, så langt denne medlemmen fastset.
§ 15
Kvar medlem av statsrådet har plikt til å levere avskilssøknad
etter at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til denne statsråden
åleine eller til heile statsrådet.
Kongen skal gje avskil etter ein slik søknad.
Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan statsrådet
berre utføre dei gjeremåla som trengst for forsvarleg embetsførsle.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske
kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske
folkekyrkja og blir stødd som det av staten. Nærare føresegner om
kyrkjeskipnaden blir fastsette i lov. Alle trus- og livssynssamfunn
skal bli stødde på lik line.
§ 17
Kongen kan gje og oppheve provisoriske lover om handel, toll,
næringsvegar og offentleg forvaltning og regulering. Dei må ikkje
stri mot konstitusjonen eller dei lovene Stortinget har gjeve. Dei
gjeld til neste storting.
§ 18
Kongen lèt i regelen krevje inn dei skattane og avgiftene som
Stortinget fastset.
§ 19
Kongen ser til at eigedommane og regala til staten blir nytta
og forvalta slik Stortinget har fastsett, og på den måten som er
nyttigast for samfunnet.
§ 20
Kongen har i statsrådet rett til å gje forbrytarar nåde etter
at dom er fallen. Forbrytaren kan velje å ta imot kongens nåde eller
ta den idømde straffa.
I saker som Stortinget reiser for Riksretten, kan det ikkje gjevast
annan nåde enn fritak frå idømd dødsstraff, om ikkje Stortinget
har gjeve samtykke til noko anna.
§ 21
Kongen vel og utnemner alle sivile og militære embetsmenn etter
å ha høyrt statsrådet. Før innsetjinga skal dei sverje eller, om
dei ved lov er fritekne frå å gjere eid, høgtidleg love lydnad og
truskap til konstitusjonen og kongen. Embetsmenn som ikkje er norske
borgarar, kan ved lov få fritak frå denne plikta. Dei kongelege
prinsessene og prinsane kan ikkje ha sivile embete.
§ 22
Statsministeren, dei andre medlemmene av statsrådet og statssekretærane
kan utan dom avsetjast av kongen etter at han har høyrt kva statsrådet
meiner om det. Det same gjeld for dei embetsmennene som er tilsette
ved statsrådskontora eller i utanrikstenesta, sivile overøvrigheitspersonar,
sjefar for regiment og andre militære korps, kommandantar på festningar og
høgstbefalande på krigsskip. Om embetsmenn som såleis er avsette,
skal få pensjon, blir avgjort av det neste stortinget. I mellomtida
får dei to tredjedelar av løna dei hadde før.
Andre embetsmenn kan berre suspenderast av kongen og skal då
straks stemnast for domstolane. Dei kan ikkje avsetjast utan etter
dom eller overflyttast mot sin vilje.
Alle embetsmenn kan gjevast avskil utan dom når dei har nådd
ei aldersgrense fastsett i lov. Det kan fastsetjast i lov at visse
embetsmenn, men ikkje dommarar, kan utnemnast på åremål.
§ 23
Kongen kan gje ordenar til kven han vil, til påskjøning for framifrå
gagnsverk, som må kunngjerast offentleg. Kongen kan ikkje tildele
annan rang og tittel enn den eit embete fører med seg. Ordenen fritek
ingen for dei plikter og bører som er sams for statsborgarane, og
gjev heller ikkje førerett til statlege embete. Embetsmenn som får
avskil i nåde, får ha den tittelen og rangen dei hadde i embetet.
Dette gjeld ikkje medlemmene av statsrådet eller statssekretærane.
Ingen må heretter få arvelege særrettar, personlege eller blanda.
§ 24
Kongen vel og avset etter eige skjøn hoffstaten sin og hoffbetjentane
sine.
§ 25
Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta til riket. Denne
makta må ikkje aukast eller minkast utan samtykke frå Stortinget.
Ho må ikkje overlatast i framande makters teneste, og ingen krigsfolk
frå framande makter, så nær som troppar til hjelp mot fiendsleg
overfall, må dragast inn i riket utan samtykke frå Stortinget.
Landvernet og andre troppar som ikkje kan reknast som linetroppar,
må aldri brukast utanfor grensene til riket utan samtykke frå Stortinget.
§ 26
Kongen har rett til å kalle saman troppar, byrje krig til forsvar
av landet og slutte fred, inngå og seie opp folkerettslege avtaler
og sende og ta imot sendemenn.
Traktatar om særleg viktige saker blir fyrst bindande når Stortinget
har gjeve samtykke til det. Det same gjeld alle traktatar som etter
konstitusjonen ikkje kan setjast i verk utan ei ny lov eller eit
nytt stortingsvedtak.
§ 27
Alle medlemmene av statsrådet skal møte i statsrådet når dei
ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd må takast i statsrådet når
ikkje over helvta av medlemmene er til stades.
§ 28
Tilrådingar om embetsutnemningar og andre viktige saker skal
målberast i statsrådet av den medlemmen som har det fagområdet dei
høyrer til. Ho eller han skal ekspedere sakene i samsvar med avgjerda
i statsrådet. Det kan likevel gjerast unntak frå behandling i statsråd
for eigentlege militære kommandosaker i den mon kongen fastset.
§ 29
Hindrar lovleg forfall ein statsråd frå å møte og målbere saker
som høyrer til hennar eller hans fagområde, skal sakene målberast
av ein annan statsråd, som kongen konstituerer til det.
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at ikkje fleire enn
helvta av det fastsette talet på medlemmer er til stades, skal så
mange andre personar som naudsynt konstituerast til å ta sete i
statsrådet.
§ 30
I statsrådet blir det ført protokoll over alle saker som blir
behandla der. Dei diplomatiske sakene som statsrådet vedtek å halde
løynde, blir førte inn i ein særskild protokoll. Det same gjeld
dei militære kommandosakene som statsrådet vedtek å halde løynde.
Kvar den som sit i statsrådet, har plikt til å seie si meining
med frimod. Kongen har plikt til å høyre meininga, men kan ta avgjerd
etter eige omdømme.
Meiner nokon medlem av statsrådet at avgjerda til kongen strir
mot statsforma eller lovene i landet, har ho eller han plikt til
å ta kraftig til motmæle og skrive si meining i protokollen. Den
som ikkje har protestert såleis, blir rekna for å ha vore samd med kongen
og er ansvarleg for det, slik som det sidan blir fastsett, og Stortinget
kan setje vedkommande under tiltale for Riksretten.
§ 31
Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasignerast for å bli
gyldige. I militære kommandosaker skal avgjerdene kontrasignerast
av den som har målbore saka, men elles av statsministeren eller,
om statsministeren ikkje var til stades i statsrådet, av den fyrste av
dei medlemmene som var det.
§ 32
Dei avgjerdene regjeringa tek når kongen ikkje er til stades,
blir utferda i kongens namn og underskrivne av statsrådet.
§ 33
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 12. august 1908.)
§ 34
Kongen gjev føresegner om titlar for dei som har arverett til
krona.
§ 35
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har ho eller han rett til
å ta sete i statsrådet, men utan røyst eller ansvar.
§ 36
Ei prinsesse eller ein prins med arverett til Noregs krone må
ikkje gifte seg utan løyve frå kongen. Ho eller han må heller ikkje
ta imot ei anna krone eller regjering utan samtykke frå kongen og
Stortinget. Samtykke frå Stortinget krev to tredjedelar av røystene.
Handlar ho eller han i strid med dette, misser vedkommande retten
til Noregs trone for seg sjølv så vel som for etterkommarane sine.
§ 37
Dei kongelege prinsessene og prinsane skal for sine personar
ikkje svare for andre enn kongen eller den han set til dommar over
dei.
§ 38
(Oppheva ved vedtak 18. november 1905.)
§ 39
Om kongen døyr og tronfølgjaren enno er umyndig, skal statsrådet
straks kalle inn Stortinget.
§ 40
Til dess Stortinget kjem saman og innrettar regjeringa for den
tida kongen er mindreårig, skal statsrådet stå for styringa av riket,
i samsvar med Grunnlova.
§ 41
Er kongen utanfor riket utan å vere i felt, eller er han så sjuk
at han ikkje kan ta seg av regjeringa, skal den næraste arvingen
til trona stå for regjeringa som mellombels utøvar av kongemakta,
så framt ho eller han har nådd myndig alder for kongen. I motsett
fall er det statsrådet som står for styringa av riket.
§ 42
(Oppheva ved vedtak 18. november 1905.)
§ 43
Stortinget skal velje formyndarar til å stå for regjeringa for
den umyndige kongen.
§ 44
Den prinsessa eller prinsen som står for regjeringa i dei tilfella
som er nemnde i § 41, skal skriftleg gjere denne eiden for Stortinget:
«Eg lovar og sver at eg skal stå for regjeringa i samsvar med konstitusjonen
og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitande!»
Blir det ikkje halde storting på denne tida, skal eiden gjevast
skriftleg i statsrådet og sidan sendast til neste storting.
Den prinsessa eller prinsen som har gjort eiden, tek han ikkje
opp att seinare.
§ 45
Dei som mellombels har stått for statsstyringa etter §§ 40, 41,
43 eller 48, skal så snart ho er over, gjere rekneskap for henne
til kongen og Stortinget.
§ 46
Om ikkje statsrådet straks kallar saman Stortinget etter § 39,
har Høgsterett så snart det er gått fire veker, ei vilkårslaus plikt
til å syte for innkalling.
§ 47
Stortinget fastset korleis oppsedinga av den umyndige kongen
skal styrast dersom begge foreldra er døde og ingen av dei har late
etter seg ei skriftleg føresegn om det.
§ 48
Er kongsætta utdøydd og ingen tronfølgjar kåra, skal Stortinget
velje ny dronning eller konge. I mellomtida gjeld § 40 for den utøvande
makta.
C. Om borgarretten og den lovgjevande makta
§ 49
Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget.
§ 50
Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane som har
fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.
I kva mon norske borgarar som på valdagen er busette i utlandet,
men elles stettar vilkåra ovanfor, skal ha røysterett, blir fastsett
i lov.
Reglar om røysterett for elles røysteføre personar som på valdagen
openbert lir av alvorleg psykisk svekking eller nedsett medvit,
kan fastsetjast i lov.
§ 51
Reglar om manntalsføring og om innføring av dei røysteføre i
manntalet blir fastsette i lov.
§ 52
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 26. oktober 1954.)
§ 53
Røysteretten misser
a) den som blir dømd for strafflagde
handlingar, i samsvar med føresegner om dette i lov,
b) den som går i teneste for ei framand makt utan samtykke
frå regjeringa.
§ 54
Valtinga blir haldne fjerdekvart år. Dei skal vere avslutta seinast
i september.
§ 55
Valtinga skal styrast slik det blir fastsett i lov. Valstyret
avgjer tvistar om røysterett. Avgjerda kan klagast inn for Stortinget.
§ 56
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 23. mars 1972.)
§ 57
Det skal veljast 169 stortingsrepresentantar.
Riket blir inndelt i 19 valdistrikt.
150 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar
og 19 som utjamningsrepresentantar.
Kvart valdistrikt skal ha 1 utjamningsmandat.
Talet på stortingsrepresentantar som skal veljast frå kvart valdistrikt,
blir utrekna på grunnlag av høvet mellom innbyggjartalet og flatevidda
i distriktet på den eine sida og innbyggjartalet og flatevidda i heile
riket på den andre sida. I denne utrekninga gjev kvar innbyggjar
1 poeng og kvar kvadratkilometer 1,8 poeng. Utrekninga skal gjerast
kvart åttande år.
Nærare føresegner om korleis riket skal delast i valdistrikt,
og korleis stortingsmandata skal delast mellom valdistrikta, blir
fastsette i lov.
§ 58
Valtinga blir haldne særskilt for kvar kommune. På valtinga blir
det røysta direkte på stortingsrepresentantar med vararepresentantar
for heile valdistriktet.
§ 59
Valet av distriktsrepresentantar er eit høvestalsval, og mandata
blir delte mellom partia etter reglane nedanfor.
Røystetalet for kvart parti i kvart valdistrikt skal delast med
1,4; 3; 5; 7 og så bortetter. Det fyrste mandatet går til det partiet
som får den største kvotienten, det neste mandatet går til det partiet
som får den nest største kvotienten, og så bortetter til alle mandata
er utdelte.
Listesamband er ulovleg.
Med sikte på best mogleg samsvar mellom røystetal og representasjon
blir utjamningsmandata delte mellom dei partia som er med i utjamninga,
på grunnlag av høvet mellom røystetala deira i heile riket. Kor
mange stortingsmandat kvart parti skal ha i alt, finn ein ved å
nytte reglane for tildeling av distriktsmandat tilsvarande for heile
riket for dei partia som er med i utjamninga. Så får kvart parti
tildelt så mange utjamningsmandat attåt distriktsmandata det alt
har fått, at det til saman utgjer så mange stortingsmandat som partiet
skal ha i alt. Har eit parti alt ved utdelinga av distriktsmandata
fått fleire mandat enn det skulle hatt etter framgangsmåten ovanfor,
skal utjamningsmandata delast berre mellom dei andre partia, såleis
at ein ser bort frå det røystetalet og dei distriktsmandata som
det fyrstnemnde partiet har fått.
Ingen parti kan få utjamningsmandat utan å ha fått minst 4 prosent
av det samla røystetalet for heile riket.
Nærare føresegner om korleis utjamningsmandata til partia skal
delast mellom valdistrikta, blir fastsette i lov.
§ 60
Om og korleis dei røysteføre kan røyste utan å møte personleg
på valtinga, blir fastsett i lov.
§ 61
Ingen kan veljast til representant utan å ha røysterett.
§ 62
Tenestemenn som er tilsette ved statsrådskontora, bortsett frå
statssekretærar og politiske rådgjevarar, kan ikkje veljast til
representantar. Det same gjeld medlemmene av Høgsterett og tenestemenn
som er tilsette i utanrikstenesta.
Medlemmer av statsrådet kan ikkje møte på Stortinget som representantar
så lenge dei har sete i statsrådet. Heller ikkje statssekretærane
kan møte som representantar så lenge dei er i embetet, og dei politiske
rådgjevarane ved statsrådskontora kan ikkje møte på Stortinget så
lenge dei har stillingane sine.
§ 63
Den som blir vald til representant, har plikt til å ta imot valet,
om vedkommande ikkje
a) er vald utanfor det valdistriktet
der ho eller han har røysterett,
b) har møtt som representant på alle storting etter førre
val,
d) er medlem av eit politisk parti og vald på ei valliste
som ikkje går ut frå dette partiet.
Frist og framgangsmåte for å gjere retten til å nekte val gjeldande
blir fastsett i lov.
Like eins skal det fastsetjast i lov når og korleis ein som er
vald til representant for to eller fleire valdistrikt, skal gje
fråsegn om kva val ho eller han vil ta imot.
§ 64
Dei valde representantane får tildelt fullmakter. Stortinget
avgjer om fullmaktene er lovlege.
§ 65
Alle representantar og innkalla vararepresentantar får frå statskassa
lovfastsett godtgjersle for kostnader til reiser til og frå Stortinget
og frå Stortinget til heimen og attende under feriar på minst 14
dagar.
Dessutan får dei lovfastsett godtgjersle for deltaking på Stortinget.
§ 66
På reisa til og frå Stortinget og medan dei er der, er representantane
fritekne frå pågriping, om dei ikkje blir gripne i offentlege brotsverk.
For meiningar ytra i forsamlingane til Stortinget kan dei ikkje dragast
til ansvar utanfor desse forsamlingane. Alle har plikt til å rette
seg etter den ordenen som er vedteken av Stortinget.
§ 67
Representantane som er valde på den ovannemnde måten, utgjer
Kongeriket Noregs Storting.
§ 68
Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden den fyrste kvardagen
i oktober kvart år, om ikkje kongen på grunn av usedvanlege omstende,
så som fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom, vel ein annan by i
riket. Ei slik avgjerd må gjerast kjend i tide.
§ 69
Når Stortinget ikkje er samla, kan kongen kalle det saman dersom
han meiner det trengst.
§ 70
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990.)
§ 71
Dei valde representantane er medlemmer av Stortinget i fire år
på rad.
§ 72
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990.)
§ 73
Stortinget utnemner ein president, fem visepresidentar og to
sekretærar. Storting kan berre haldast dersom minst helvta av medlemmene
er til stades. Grunnlovsframlegg kan berre behandlast dersom minst
to tredjedelar av medlemmene er til stades.
§ 74
Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar kongen eller den
han set til det, forhandlingane med ei tale om tilstanden i riket
og dei emna han særleg vil gjere Stortinget merksam på. Inga drøfting
må skje med kongen til stades.
Når forhandlingane i Stortinget er opna, har statsministeren
og statsrådane rett til å møte i Stortinget og til liks med medlemmene
der ta del i forhandlingane når dei blir haldne for opne dører,
men utan å røyste. I saker som blir behandla for stengde dører, gjeld
dette berre når Stortinget gjev løyve til det.
§ 75
Det høyrer Stortinget til
a) å gje og oppheve lover; å fastsetje
skattar, avgifter, toll og andre offentlege bører, som likevel ikkje
gjeld etter 31. desember året etter, om dei ikkje blir uttrykkeleg
fornya av eit nytt storting;
b) å ta opp lån på rikets kreditt;
c) å føre oppsyn med pengestellet i riket;
d) å løyve dei pengesummane som trengst til statsutgiftene;
e) å fastsetje kor mykje kongen skal få utbetalt til hoffstaten
sin kvart år, og fastsetje den kongelege familiens apanasje, som
ikkje kan vere i fast eigedom;
f) å få seg førelagt protokollane frå statsrådet og alle
offentlege meldingar og papir;
g) å få melding om dei folkerettslege avtalene som kongen
har gjort med framande makter for staten;
h) å kunne gje kven som helst påbod om å møte for seg i
statssaker, så nær som kongen og den kongelege familien; likevel
kan dei kongelege prinsessene og prinsane kallast inn dersom dei
har embete;
i) å revidere lister over mellombels løner og pensjonar
og gjere dei endringane som Stortinget meiner trengst;
k) å utnemne fem revisorar som skal sjå gjennom statsrekneskapane
kvart år og kunngjere utdrag av dei på prent; revisorane skal få rekneskapane
tilsende innan seks månader etter utgangen av det året som Stortinget
har gjeve løyvingar for; og å gje føresegner om ordninga av desisjonsmakta
overfor rekneskapstenestemennene til staten;
l) å utnemne ein som ikkje er medlem av Stortinget, som
etter nærare føresegner fastsette i lov skal føre kontroll med den
offentlege forvaltninga og alle som er i offentleg teneste, for
å hindre at det blir gjort urett mot den einskilde borgaren;
m) å gje innføddsrett.
§ 76
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein
stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein statsråd.
Etter at framlegget er vedteke der, skal Stortinget ta det opp
til ny vurdering og anten godta eller forkaste det. Blir det forkasta,
skal framlegget med merknader frå Stortinget takast opp til vurdering endå
ein gong av Stortinget, som anten legg framlegget bort eller vedtek
det med dei nemnde merknadene.
Mellom kvar slik behandling må det gå minst tre dagar.
§ 77
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger på rad, går
vedtaket til kongen med oppmoding om sanksjon.
§ 78
Godtek kongen lovvedtaket, skriv han under, og dermed blir det
til lov.
Godtek han det ikkje, sender han det attende til Stortinget med
dei orda at han for tida ikkje meiner det er tenleg å sanksjonere
det. I så fall kan ikkje det stortinget som då er samla, leggje
dette vedtaket fram for kongen att.
§ 79
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom har
gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida har
gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram for
kongen med dei orda at Hans Majestet ikkje vil nekte å sanksjonere
eit lovvedtak som Stortinget etter ei grundig vurdering held for
gagnleg, så blir det til lov endå om kongen ikkje gjev sanksjon
før Stortinget skilst.
§ 80
Stortinget blir verande samla så lenge det sjølv meiner det trengst,
og avsluttar forhandlingane når gjeremåla er fullførte.
I samsvar med reglar i den ordenen Stortinget har vedteke, kan
forhandlingane takast opp att, men dei blir avslutta seinast siste
kvardagen i september.
Innan den tid kunngjer kongen for Stortinget avgjerda si om dei
lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde (jf. §§ 77–79), med anten å
stadfeste eller å forkaste dei. Alle dei han ikkje uttrykkeleg godkjenner,
blir rekna som forkasta av kongen.
§ 81
Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir utferda i namnet
til kongen, under Noregs rikssegl og med desse orda: «Vi N.N. gjer
kunnig: at Oss er førelagt vedtak frå Stortinget dagsett dato som
lyder slik: (her kjem vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket
som lov, under Vår hand og riksseglet.»
§ 82
Regjeringa skal gje Stortinget alle dei opplysningane som trengst
for behandlinga av dei sakene ho legg fram. Ingen medlemmer av statsrådet
må leggje fram urette eller villeiande opplysningar for Stortinget
eller eit stortingsorgan.
§ 83
Stortinget kan hente inn utgreiing frå Høgsterett om juridiske
emne.
§ 84
Stortinget blir halde for opne dører, og forhandlingane blir
kunngjorde på prent, så nær som i dei tilfella noko anna blir vedteke
med røystefleirtal.
§ 85
Den som lyder eit påbod som har som føremål å skiple fridommen
og tryggleiken til Stortinget, gjer seg skuldig i svik mot fedrelandet.
D. Om den dømmande makta
§ 86
Riksretten dømmer i fyrste og siste instans i dei sakene som
Stortinget reiser mot medlemmer av statsrådet, Høgsterett eller
Stortinget for eit strafflagt eller anna rettsstridig tilhøve når
dei har brote sine konstitusjonelle plikter.
Dei nærare reglane om påtale som Stortinget reiser etter denne
paragrafen, blir fastsette i lov. Det kan likevel ikkje setjast
kortare foreldingsfrist enn 15 år for høvet til å gjere ansvar gjeldande
ved tiltale for Riksretten.
Dommarar i Riksretten er 6 medlemmer valde av Stortinget og dei
5 etter embetsalder eldste fast utnemnde medlemmene av Høgsterett,
mellom dei leiaren av Høgsterett. Stortinget vel medlemmene og varamedlemmer
for 6 år. Ein medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikkje veljast
til medlem av Riksretten. I Riksretten har leiaren av Høgsterett
forsetet.
Dei som har teke sete i Riksretten som valde av Stortinget, blir
sitjande jamvel om tida dei er valde for, går ut før Riksretten
har avslutta saka. Like eins blir høgsterettsdommarar sitjande i
Riksretten jamvel om dei går av som medlemmer av Høgsterett.
§ 87
Dei nærare reglane om samansetjinga av Riksretten og om saksbehandlinga
blir fastsette i lov.
§ 88
Høgsterett dømmer i siste instans. Grenser for høvet til å få
Høgsteretts avgjerd kan fastsetjast i lov.
Høgsterett skal vere samansett av ein leiar og minst fire andre
medlemmer.
§ 89
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 14. desember 1920.)
§ 90
Ein høgsterettsdom kan ikkje i noko tilfelle ankast.
§ 91
Ingen kan utnemnast til medlem av Høgsterett før ho eller han
er 30 år gammal.
E. Allmenne føresegner
§ 92
Til embete i staten kan det berre utnemnast norske borgarar som
talar språket i landet og
a) anten er fødde i riket av foreldre
som då var norske statsborgarar,
b) eller er fødde i utlandet av norske foreldre som då ikkje
var statsborgarar i noko anna land,
c) eller har opphalde seg i riket i 10 år,
d) eller får innføddsrett av Stortinget.
Andre kan likevel utnemnast til lærarar ved universitetet og
dei lærde skulane, til lækjarar og til konsular på framande stader.
§ 93
For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal
rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal
gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta
eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett
som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova,
men likevel ikkje rett til å endre denne grunnlova. Når Stortinget
skal gje sitt samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene
vere til stades, som ved behandling av grunnlovsframlegg.
Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje ved deltaking i ein
internasjonal samskipnad der avgjerdene berre har reint folkerettsleg
verknad for Noreg.
§ 94
Ei ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal gjevast ut på
det fyrste eller, om dette ikkje er mogleg, på det andre ordentlege
stortinget. Til dess står dei nogjeldande lovene i landet ved lag,
om dei ikkje strir mot denne grunnlova eller mot dei provisoriske lovene
som måtte bli gjevne i mellomtida.
Likeeins skal dei noverande faste skattane stå ved lag til neste
storting.
§ 95
Ingen dispensasjonar, protektorium, moratorium eller oppreisningar
må gjevast etter at den nye allmenne lova har teke til å gjelde.
§ 96
Ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast utan etter dom.
Det må ikkje haldast pinefullt forhøyr.
§ 97
Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft.
§ 98
Det må ikkje leggjast avgifter til statskassa på sportlar som
blir betalte til dei som gjer teneste for retten.
§ 99
Ingen må fengslast utan i dei tilfella og på den måten som lovene
fastset. Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde nokon
ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkommande.
Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane
utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege
roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger
har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne.
§ 100
Ytringsfridom skal det vere.
Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme
med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje let seg forsvare
halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking,
demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege
ansvaret skal vere fastsett i lov.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva
anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte
grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det
forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast
om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad
frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær
som i anstaltar.
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane
og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ.
Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern
og av andre tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope
og opplyst offentleg ordskifte.
§ 101
Heretter skal ingen få nye og varige særrettar som legg band
på næringsfridommen.
§ 102
Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle
tilfelle.
§ 103
Ingen som heretter går konkurs, får fristad.
§ 104
Ingen kan bli frådømd den faste eigedommen sin eller heile eiga
på grunn av eit brotsverk.
§ 105
Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg sin faste eller
rørlege eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag
av statskassa.
§ 106
Kjøpesummar og inntekter av det benefiserte godset til presteskapet
skal berre nyttast til gagn for presteskapet og til å fremje opplysinga.
Eigedommane til milde stiftingar skal berre nyttast til deira eige
gagn.
§ 107
Odels- og åsetesretten må ikkje opphevast. Dei nærare vilkåra
for korleis han skal stå ved lag til størst mogleg nytte for staten
og gagn for landallmugen, blir fastsette av det fyrste eller andre
stortinget.
§ 108
Heretter kan det ikkje skipast grevskap, baroni, stamhus eller
fideikommiss.
§ 109
Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne
fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.
Korleis denne grunnsetninga skal gjennomførast, og kva unntak
ho skal ha, blir fastsett i lov.
§ 110
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart
arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt.
Nærare føresegner om medråderetten til dei tilsette på arbeidsplassen
blir fastsette i lov.
§ 110 a
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske
folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.
§ 110 b
Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna
og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast
ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg
for kommande slekter.
Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet,
og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik
at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.
Dei statlege styresmaktene gjev nærare føresegner for å gjennomføre
desse grunnsetningane.
§ 110 c
Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane.
Nærare føresegner om gjennomføringa av traktatar om dette blir
fastsette i lov.
§ 111
Forma og fargane på det norske flagget blir fastsette i lov.
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for Kongeriket
Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram på det
fyrste, andre eller tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast
på prent. Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget
etter neste val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje.
Ei slik endring må likevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova,
men berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje
end-rar ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget
må vere samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten, skal underskrivast
av Stortingets president og sekretær og sendast til kongen til kunngjering
på prent som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs grunnlov.
Alternativ 2
Grunnlovens tittel skal på bokmål lyde:
Norges rikes grunnlov
Tittelen på Grunnlova skal på nynorsk lyde:
Noregs rikes grunnlov
Alternativ 3
§ 6 tredje ledd skal på bokmål lyde:
Arverett har likevel bare de som er født i rett nedstigende linje
fra den sist regjerende dronning eller konge eller fra hennes eller
hans søsken, og de som selv er hennes eller hans søsken.
§ 6 tredje ledd skal på nynorsk lyde:
Arverett har likevel berre dei som er fødde i rett nedstigande
line frå den sist regjerande dronninga eller kongen eller hennar
eller hans sysken, og dei som sjølve er hennar eller hans sysken.
Alternativ 4
§ 9 første ledd skal på bokmål lyde:
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han
følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sværger, at ville regjere
Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love;
saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!»
§ 9 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Så snart kongen, som myndig, tek til med regjeringa, gjer han
denne eiden for Stortinget: «Jeg lover og sværger, at ville regjere
Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love;
saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!»
Alternativ 5
§ 14 annet punktum skal på nynorsk lyde:
Den enkelte statssekretær handler på vegne av det medlem av statsrådet
som han er knyttet til, i den utstrekning dette medlem bestemmer.
§ 14 andre punktum skal på bokmål lyde:
Kvar statssekretær handlar på vegner av den medlemmen av statsrådet
som han er knytt til, så langt denne medlemmen fastset.
Alternativ 6
§ 17 skal på bokmål lyde:
§ 17
Kongen kan gi og oppheve provisoriske anordninger som angår handel,
toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering. De må
ikke stride mot konstitusjonen eller de lover Stortinget har gitt
i overensstemmelse med §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk
til neste storting.
§ 17 skal på nynorsk lyde:
§ 17
Kongen kan gje og oppheve provisoriske anordningar om handel,
toll, næringsvegar og offentleg forvaltning og regulering. Dei må
ikkje stri mot konstitusjonen eller dei lovene Stortinget har gjeve
i samsvar med §§ 76, 77, 78 og 79. Dei gjeld provisorisk til neste
storting.
Alternativ 7
§ 21 fjerde punktum skal på bokmål lyde:
De kongelige prinser kan ikke ha sivile embeter.
§ 21 fjerde punktum skal på nynorsk lyde:
Dei kongelege prinsane kan ikkje ha sivile embete.
Alternativ 8
§ 22 første ledd annet punktum skal på bokmål lyde:
Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved statsrådets
kontorer eller i diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner,
sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger
og høystbefalende på krigsskip.
§ 22 fyrste ledd andre punktum skal på nynorsk lyde:
Det same gjeld for embetsmennene som er tilsette ved statsrådskontora
eller i diplomatiet eller konsulatstellet, sivile overøvrigheitspersonar,
sjefar for regiment og andre militære korps, kommandantar på festningar
og høgstbefalande på krigsskip.
Alternativ 9
§ 25 første ledd første punktum skal på bokmål lyde:
Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt.
§ 25 fyrste ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
Kongen har høgste befalinga over land- og sjømakta til riket.
Alternativ 10
§ 28 annet punktum skal på bokmål lyde:
Han skal ekspedere sakene i overensstemmelse med statsrådets
beslutning.
§ 28 andre punktum skal på nynorsk lyde:
Han skal ekspedere sakene i samsvar med avgjerda i statsrådet.
Alternativ 11
§ 29 første ledd skal på bokmål lyde:
Hindrer lovlig forfall en statsråd fra å møte og foredra saker
som tilhører hans fagområde, skal disse foredras av en annen statsråd,
som kongen konstituerer til det.
§ 29 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Hindrar lovleg forfall ein statsråd fra å møte og målbere saker
som høyrer til hans fagområde, skal dei målberast av ein annan statsråd,
som kongen konstituerer til det.
Alternativ 12
§ 29 annet ledd skal på bokmål lyde:
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke flere enn
halvparten av det bestemte antall medlemmer er til stede, skal så
mange andre kvinner eller menn som nødvendig konstitueres til å
ta sete i statsrådet.
§ 29 andre ledd skal på nynorsk lyde:
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at ikkje fleire enn
helvta av det fastsette talet på medlemmer er til stades, skal så
mange andre kvinner eller menn som naudsynt konstituerast til å
ta sete i statsrådet.
Alternativ 13
§ 30 tredje ledd første punktum skal på bokmål lyde:
Mener noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider
mot statsformen eller landets lover, har han plikt til å gjøre kraftige
motforestillinger og tilføye sin mening i protokollen.
§ 30 tredje ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
Meiner nokon medlem av statsrådet at avgjerda til kongen strir
mot statsforma eller lovene i landet, har han plikt til å ta kraftig
til motmæle og skrive si meining i protokollen.
Alternativ 14
§ 41 første punktum skal på bokmål lyde:
Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, eller er han
så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, skal den nærmeste arving
til tronen stå for regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver,
så fremt han har nådd kongens myndighetsalder.
§ 41 fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
Er kongen utanfor riket utan å vere i felt, eller er han så sjuk
at han ikkje kan ta seg av regjeringa, skal den næraste arvingen
til trona stå for regjeringa som mellombels utøvar av kongemakta,
så framt han har nådd myndig alder for kongen.
Alternativ 15
§ 44 første ledd skal på bokmål lyde:
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen i de tilfeller
som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget:
«Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse
med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud den Almægtige
og Alvidende!»
§ 44 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Den prinsessa eller prinsen som står for regjeringa i dei tilfella
som er nemnde i § 41, skal skriftleg gjere denne eiden for Stortinget:
«Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med
Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud den Almægtige
og Alvidende!»
Alternativ 16
§ 45 skal på bokmål lyde:
§ 45
Så snart deres statsstyring er over, skal de avlegge regnskap
for den til kongen og Stortinget.
§ 45 skal på nynorsk lyde:
§ 45
Så snart statsstyringa deira er over, skal dei gjere rekneskap
for henne til kongen og Stortinget.
Alternativ 17
§ 49 skal på nynorsk lyde:
§ 49
Folket utøver den lovgjevande makta ved Stortinget.
Alternativ 18
§ 50 første ledd skal på bokmål lyde:
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere, kvinner og
menn, som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget
holdes.
§ 50 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane, kvinner
og menn, som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget
blir halde.
Alternativ 19
§ 59 annet ledd første punktum skal på bokmål lyde:
Stemmetallet for hvert parti i de enkelte valgdistrikter skal
deles med 1,4; 3; 5; 7 og så videre inntil det er delt så mange
ganger som det antall mandater vedkommende parti kan forventes å
få.
§ 59 andre ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
Røystetalet for kvart parti i kvart valdistrikt skal delast med
1,4; 3; 5; 7 og så bortetter til det er delt så mange gonger som
talet på mandat vedkommande parti kan ventast å få.
Alternativ 20
§ 62 første ledd annet punktum skal på bokmål lyde:
Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjenestemenn som
er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet.
§ 62 fyrste ledd andre punktum skal på nynorsk lyde:
Det same gjeld medlemmene av Høgsterett og tenestemenn som er
tilsette i diplomatiet eller konsulatstellet.
Alternativ 21
§ 63 første ledd bokstav a skal på bokmål lyde:
§ 63 fyrste ledd bokstav a skal på nynorsk lyde:
Alternativ 22
§ 63 tredje ledd skal på bokmål lyde:
Det skal likeledes bestemmes ved lov når og hvordan en som er
valgt til representant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi
erklæring om hvilket valg han vil motta.
§ 63 tredje ledd skal på nynorsk lyde:
Like eins skal det fastsetjast i lov når og korleis ein som er
vald til representant for to eller fleire valdistrikt, skal gje
fråsegn om kva val han vil ta imot.
Alternativ 23
§ 66 første punktum skal på bokmål lyde:
På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt opphold der
er representantene fritatt fra personlig heftelse, med mindre de
gripes i offentlige forbrytelser.
§ 66 fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
På reisa til og frå Stortinget og medan dei er der, er representantane
fritekne frå personleg hefting, om dei ikkje blir gripne i offentlege
brotsverk.
Alternativ 24
§ 71 skal på bokmål lyde:
§ 71
Stortingets medlemmer er valgt for fire sammenhengende år.
§ 71 skal på nynorsk lyde:
§ 71
Medlemmene av Stortinget er valde for fire år på rad.
Alternativ 25
§ 75 bokstav h skal på bokmål lyde:
§ 75 h skal på nynorsk lyde:
Alternativ 26
§ 81 annet punktum skal på bokmål lyde:
Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Vi herved antar og bekrefter
samme som lov, under Vår hånd og rikets segl.»
§ 81 andre punktum skal på nynorsk lyde:
Di har Vi godkjent og stadfest, slik Vi med dette godkjenner
og stadfester dette vedtaket som lov, under Vår hand og riksseglet.»
Alternativ 27
§ 91 skal på bokmål lyde:
§ 91
Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før han er 30 år
gammel.
§ 91 skal på nynorsk lyde:
§ 91
Ingen kan utnemnast til medlem av Høgsterett før han er 30 år
gammal.
Alternativ 28
§ 92, innledningen til punktoppstillingen i første ledd skal
på bokmål lyde:
Til embeter i staten kan bare utnevnes de norske borgere, kvinner
eller menn, som taler landets språk og
§ 92, innleiinga til punktoppstillinga i fyrste ledd skal
på nynorsk lyde:
Til embete i staten kan det berre utnemnast norske borgarar,
kvinner eller menn, som talar språket i landet og
Alternativ 29
§ 94 skal på bokmål lyde:
§ 94
En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal besørges utgitt
på første eller, om dette ikke er mulig, på annet ordentlige storting.
Inntil da forblir statens någjeldende lover i kraft, med mindre
de strider mot denne grunnlov eller mot de provisoriske lover som
i mellomtiden måtte bli gitt.
§ 94 skal på nynorsk lyde:
§ 94
Ei ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal gjevast ut på
det fyrste eller, om dette ikkje er mogleg, på det andre ordentlege
stortinget. Til dess står dei nogjeldande lovene i landet ved lag,
om dei ikkje strir mot denne grunnlova eller mot dei provisoriske lovene
som måtte bli gjevne i mellomtida.
Alternativ 30
§ 94 første ledd skal på bokmål lyde:
En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal besørges utgitt
på første eller, om dette ikke er mulig, på annet ordentlige storting.
Inntil da forblir statens någjeldende lover i kraft, med mindre
de strider mot denne grunnlov eller mot de provisoriske anordninger
som i mellomtiden måtte bli gitt.
§ 94 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Ei ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal gjevast ut på
det fyrste eller, om dette ikkje er mogleg, på det andre ordentlege
stortinget. Til dess står dei nogjeldande lovene i landet ved lag,
om dei ikkje strir mot denne grunnlova eller mot dei provisoriske anordningane
som måtte bli gjevne i mellomtida.
Alternativ 31
§ 96 annet punktum skal på bokmål lyde:
Tortur under forhør må ikke finne sted.
§ 96 andre punktum skal på nynorsk lyde:
Det må ikkje nyttast tortur under forhøyr.
Alternativ 32
§ 104 skal på bokmål lyde:
§ 104
Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes.
§ 104 skal på nynorsk lyde:
§ 104
Jord og bulut kan ikkje i noko tilfelle forbrytast.
Alternativ 33
§ 105 skal på bokmål lyde:
§ 105
Krever hensyn til samfunnet at noen må avgi sin faste eller rørlige
eiendom til offentlig bruk, skal han ha full erstatning av statskassen.
§ 105 skal på nynorsk lyde:
§ 105
Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg sin faste eller
rørlege eigedom til offentleg bruk, skal han få fullt vederlag av
statskassa.
Alternativ 34
Ny § 113 skal på bokmål lyde:
§ 113
Denne grunnlov er vedtatt på bokmål og nynorsk. De to tekstene
er likestilte.
Ny § 113 skal på nynorsk lyde:
§ 113
Denne grunnlova er vedteken på bokmål og nynorsk. Dei to tekstane
er jamstilte.