Til Stortinget
Forslagsstillarane viser til at den norske Grunnlova i motsetnad
til andre europeiske konstitusjonar er den einaste som ikkje uttrykkjer
kommunalt sjølvstyre gjennom ei føresegn.
Det har opp gjennom åra vore fremja ei rekkje grunnlovsframlegg
med ulik ordlyd for nettopp å uttrykkja kommunen og det kommunale
sjølvstyret i Grunnlova. Stortinget har handsama og avvist alle, seinast
Dokument nr. 12:13 (2007–2008) våren 2012. I tilhøyrande Innst.
298 S (2011–2012) vart det påpeikt av fleirtalet at det i dette
framlegget ikkje var gjort klårt kva type lokaldemokrati som skulle
grunnlovsfestast, og at dette kunne leggja ei statisk ramme rundt
dagens modell og slik frysa den dynamiske relasjonen mellom forvaltningsnivåa,
noko som igjen ville avgrensa lokaldemokratiet.
Stortinget avviste våren 2012 framlegget om å grunnlovsfesta
lokaldemokratiet. Dette gjorde Stortinget sjølv om representantar
for alle dei politiske partia på Stortinget hadde skrive under framlegget
i 2008.
Gjennom Stortinget si ratifisering av Europarådet sitt charter
om lokalt sjølvstyre har Stortinget på mange vis plikta seg til
å kodifisera prinsippet om lokalt sjølvstyre i Grunnlova. Gjennom
ei grunnlovsfesting vil det lokale sjølvstyret vera verna fordi
det som er fastsett i Grunnlova, kan ikkje endrast eller fråvikast
ved vanleg lov. Dette er òg eit minimumskrav i Europarådet sitt
charter. Men nærare reglar om omfanget og formene av det lokale
sjølvstyret vert fastsett gjennom vanleg lov.
Det kommunale sjølvstyret i Noreg har visse institusjonelle grunntrekk:
Frie val, kommunane sin status som sjølvstendige rettssubjekt, skattleggingsretten
og retten til å ta på seg oppgåver som korkje er forbodne eller
ligg til andre organ. Kommunalt sjølvstyre føreset ein stat. Kva
funksjon det kommunale sjølvstyret skal ha, er opp til folket sjølv
gjennom praksis og slik dei folkevalde til kommunestyra gjer vedtak
om.
Det kommunale sjølvstyret står sterkt i vårt folk. Formannskapslovene
gjorde det mogleg å mobilisera folket som rådgjevarar og har vore
eit sterkt gode for vårt demokrati. Det kommunale sjølvstyret har
gjeve og gjev framleis meirverdi for staten: Folkevalde utfører
eit arbeid som staten elles måtte ha hatt mange statsbyråkratar
til å utføra, og dei folkevalde gjer mykje godt arbeid. Det kommunale
sjølvstyret avspeglar interessefellesskapet og dei nære tillitsbanda
mellom topp og botn i styringssystemet. Lokalt politisk skjønn er
òg viktig når den nasjonale politikken skal realiserast lokalt.
Ei grunnlovsfesting av det kommunale sjølvstyret skal ikkje vera
til hinder for at staten i framtida framleis kan vera aktiv og stilla
krav til kommunane for å omsetja nasjonale ambisjonar til lokal
praksis, slik staten har medverka til å gjera det kommunale sjølvstyret
meir slagkraftig. Stortinget skal difor òg i framtida ha makt til
å omforma kommuneinstitusjonen ut frå endra behov og føresetnader.
På denna bakgrunnen vert det fremja følgjande
forslag:
I
§ 49 nytt andre ledd skal lyda:
Alternativ A (gjeldande målform):
Det kommunale Selvstyre skal bestyrke vort Folkestyre
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Det kommunale selvstyret skal styrke vårt folkestyre.
–
Det kommunale sjølvstyret skal styrke vårt folkestyre.
II
§ 49 nytt andre ledd skal lyda:
Alternativ A (gjeldande målform):
Lokale Sager udøves gjennem kommunalt Selvstyre.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Lokale saker utøves gjennom kommunalt selvstyre.
–
Lokale saker vert utøvde gjennom kommunalt sjølvstyre.
III
§ 75 ny bokstav n skal lyda:
Alternativ A (gjeldande målform):
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
–
Aksel Hagen | Lars Peder Brekk | Per Olaf Lundteigen |
Hallgeir H. Langeland | | Jenny Klinge |
Referert i Stortingets møte 28. september 2012.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Dag Terje Andersen |
president |
28. september 2012