Grunnloven gir som utgangspunkt plikt til å motta valg (se § 63)
og til å fungere som medlem av Stortinget i hele valgperioden (se
§ 71). Representantene har altså ikke adgang til å legge ned sitt
mandat, og Stortinget har heller ikke adgang til å frita fra pliktene
som representant. Unntak gjelder som utgangspunkt bare i tilfelle
sykdom og andre presserende, personlige grunner.
Likevel har det vokst frem en viss praksis for å frita fra plikten.
Stortinget har i helt spesielle tilfeller gitt langvarig permisjon
til representanter som ønsker å kunne tiltre stillinger som formelt
ikke er forenlige med stortingsvervet (se § 62) før valgperioden
løper ut (for eksempel som ambassadør). Det er også eksempler på
at en representant har fått anledning til å tiltre stillinger som
det har vært ansett for å være av nasjonal interesse for Norge at
vedkommende bekler. Til dette kommer situasjoner hvor den personlige
belastningen ved å utføre vervet som stortingsrepresentant blir
uforholdsmessig stor; i slike tilfeller har det vært innvilget langvarige
velferdspermisjoner.
Den praksis som har vokst frem, beveger seg på kanten av Grunnlovens
system. Dette gir i seg selv en viktig grunn til å «rydde opp» gjennom
grunnlovsendring. Men også for den enkelte vil det være å foretrekke
at representantene i unntakstilfelle fikk en mulighet til å bli
fritatt fra sitt mandat. Dette vil kunne skje uten at utgangspunktet
om plikt til å motta valget og til å fungere valgperioden ut blir
vesentlig svekket.
I de fleste land i Europa er det en viss mulighet til å bli fritatt
fra vervet som medlem av parlamentet. I Norge er det ikke aktuelt
å åpne for fritak etter eget forgodtbefinnende, slik som i enkelte
andre land. Men en mer begrenset endring som uttrykkelig åpner for
at Stortinget selv etter søknad kan vedta fritak for resten av perioden,
vil være en stadfesting av den praksis som har utviklet seg og en
måte å bringe denne delen av Grunnloven i takt med den tiden vi lever
i.
De samme forslagene som nå fremmes, ble fremmet i foregående
periode av Berit Brørby med flere uten å oppnå støtte ved Stortingets
behandling. Etter denne behandlingen har imidlertid stortingspresident Dag
Terje Andersen rettet kritikk mot vararepresentant Sylvi Listhaug
fordi hun arbeider i et kommunikasjonsbyrå med hemmelige kundelister
ved å påstå at det er usikkert hvilke interesser hun fremmer når hun
møter som stortingsrepresentant. Sylvi Listhaug ønsket ikke å bidra
til å skape usikkerhet og søkte derfor fritak fra å møte på Stortinget
for resten av perioden. I innstillingen fra samme stortingspresident
som kom med kritikken ble søknaden avslått fordi det ikke er grunnlovsmessig
hjemmel til å innvilge den. Dermed er Sylvi Listhaug og andre som eventuelt
måtte arbeide et sted med hemmelige kundelister satt i en umulig
situasjon, hvor kritikk fremmes, men som de ikke har noen mulighet
til å slippe unna. En typisk Kafka-lignende eller «Catch 22»-situasjon.
Dette grunnlovsforslaget vil gi Stortinget en mulighet for å
kunne innvilge permisjoner til personer i den situasjonen Sylvi
Listhaug er i.
Forslag i samsvar med dette fremmes i tre alternativer. Forutsetningen
må i alle tilfelle være at unntaksadgangen skal være snever. Hovedregelen
må fortsatt være at den som stiller til valg, ikke bare har plikt
til, men også er innstilt på å utøve vervet. Fritak forutsetter
dessuten at representanten selv søker om dette; forslaget åpner
altså ikke for at Stortinget på eget initiativ kan kvitte seg med
en «brysom» kollega.
Alternativ 1 fremstår som det mest liberale, siden det ikke foreslår
nærmere kriterier verken i Grunnloven selv eller i Stortingets forretningsorden.
Alternativ 2 er vesentlig mer restriktivt, idet det begrenser
fritaksadgangen til å gjelde i tilfeller som med rimelighet kan
hevdes å være av «nasjonal interesse». Dette stemmer til en viss
grad med den praksis som har utviklet seg, men omfanget vil være
avhengig av tolkning som lett kan bli lemfeldig stilt opp imot de
sterkt varierende behovene. Selv tungtveiende velferdsgrunner for
den enkelte ville for eksempel vanskelig kunne sies å oppfylle kravet.
På denne bakgrunn fremtrer alternativ 3 som det beste. Forutsetningen
er her at fritak bare kan gis etter at nærmere kriterier er formulert
i Forretningsordenen, og bare når disse kriteriene er tilfredsstilt. Det
har en egenverdi at Stortinget åpent diskuterer og formulerer bestemte
kriterier for fritak i generell form. Uansett legger forslagsstillerne
til grunn at fritakskriteriene skal formuleres og praktiseres restriktivt.
Forslagene fremmes både i moderne norsk språkdrakt og i 1903-språk
(etter «oversettelse» av Finn-Erik Vinje). Dette gir Stortinget
mulighet til å velge mellom et skritt i retning av språklig modernisering eller
vedtak i tradisjonelt, men mer utilgjengelig språk. Forslagene er
også utformet på nynorsk etter mal av Graver-utvalgets forslag til
nynorsktekst i Dokument 19 (2011–2012).
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
§ 71 nytt annet ledd skal lyde:
Alternativ 1 A (originaltekst):
Storthinget kan dog fritage en Repræsentant, der selv ansøger
om dette, for Pligten til at fungere som Medlem af Storthinget i
den resterende Del af Valgperioden.
Alternativ 1 B (bokmål):
Stortinget kan likevel frita en representant som selv søker om
dette, fra plikten til å fungere som medlem av Stortinget i den
resterende del av valgperioden.
Alternativ 1 C (nynorsk):
Stortinget kan likevel frita ein representant som sjølv søkjer
om dette, frå plikta til å vere medlem av Stortinget i den resterande
delen av valperioden.
Alternativ 2 A (originaltekst):
Storthinget kan dog fritage en Repræsentant, der selv ansøger
om dette, for Pligten til at fungere som Medlem af Storthinget i
den resterende Del af Valgperioden, for isteden at udføre andre
Opgaver af national Interesse.
Alternativ 2 B (bokmål):
Stortinget kan likevel frita en representant som selv søker om
dette, fra plikten til å fungere som medlem av Stortinget i den
resterende del av valgperioden for i stedet å utføre andre oppgaver
av nasjonal interesse.
Alternativ 2 C (nynorsk):
Stortinget kan likevel frita ein representant som sjølv søkjer
om dette, frå plikta til å vere medlem av Stortinget i den resterande
delen av valperioden for i staden å gjere andre oppgåver av nasjonal
interesse.
Alternativ 3 A (originaltekst):
Efter nærmere Bestemmelser i den i § 66 nevnte Orden kan Storthinget
dog fritage en Repræsentant, der selv ansøger om dette, for Pligten
til at fungere som Medlem af Storthinget i den resterende Del af Valgperioden.
Alternativ 3 B (bokmål):
Etter nærmere bestemmelser i den i § 66 nevnte orden, kan Stortinget
likevel frita en representant som selv søker om dette, fra plikten
til å fungere som medlem av Stortinget i den resterende del av valgperioden.
Alternativ 3 C (nynorsk):
Etter nærare føresegner i den ordenen som er nemnt i § 66, kan
Stortinget likevel frita ein representant som sjølv søkjer om dette,
frå plikta til å vere medlem av Stortinget i den resterande delen
av valperioden.
Vedtatt til fremsettelse
28. september 2012
Referert i Stortingets møte 28. september 2012.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Dag Terje Andersen |
president |
28. september 2012