Til Stortinget
Undertegnede fremmer med dette forslag om grunnlovfesting av
retten til samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Forslaget fremmes av en tverrpolitisk gruppe representanter for
å gi Stortinget et bredest mulig vurderingsgrunnlag for behandlingen
i neste periode.
Bestemmelsen skal erstatte nåværende Grunnloven § 108. Denne
bestemmelsen (tidligere Grunnloven § 110 a) bygger i sin opprinnelige
form på et forslag som ble fremsatt og grundig omtalt i Samerettsutvalgets
første utredning, NOU 1984:19 om samenes rettsstilling. Etter språkreformen
i 2014 lyder den som følger:
«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette
for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk,
sin kultur og sitt samfunnsliv.
–
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske
folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»
Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009 å nedsette
et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon
av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling
i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs
rang.
I mandatet ble det fremhevet at det er nødvendig å se de ulike
grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng med
tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens
forhold.
Det ble vist til Grunnloven § 110 c (nåværende § 92) om statens
plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene slik de er
nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
Videre ble det i mandatet pekt på at Norge har inkorporert en
rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning
som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis det er
motsetning. Det var derfor viktig at det ble foretatt en prinsipiell
og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass i Grunnloven,
hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet
om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene, trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen var å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene
i Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som
naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning.
På dette grunnlaget skulle Menneskerettighetsutvalget vurdere
hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene burde utformes.
Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til Stortingets presidentskap.
Rapporten er trykt som Dokument 16 (2011–2012).
Rapporten dannet utgangspunkt for grunnlovsforslag 12:31 (2011–2012)
om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
herunder ny Grunnloven § 108 om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
I Innst. 187 S (2013–2014) om forslaget til Grunnloven § 108
om samisk språk, kultur og samfunnsliv uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at grunnlaget for norsk samepolitikk er at
staten Norge er etablert på territoriet til to folk – nordmenn og
samer – og at begge folk har samme rett til og samme krav på å kunne
utvikle sin kultur og sitt språk. Flertallet viser til at Norge
i 1989 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk
i selvstendige stater. Det var klart forutsatt at konvensjonen skulle gjelde
for samene i Norge.
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 108 i Grunnloven
om retten til samisk språk, kultur og samfunnsliv til erstatning
for nåværende Grunnloven § 110 a. Bestemmelsen var ment som, og
skal fortsatt etter denne endring, leses som en understrekning av
norske myndigheters ansvar for at den samiske kultur blir opprettholdt
og gitt mulighet til videre utvikling. Flertallet deler Menneskerettighetsutvalgets
og Samerettsutvalgets (NOU 1984:19) vurdering om at utviklingen
tilsier at samene bør bli definert som urfolk fremfor minoritet.
Flertallet henviser til ILO-konvensjonen nr. 169 og den der formulerte definisjon
av urfolk. Det sentrale er her om noen nåværende gruppe har en tilknytning
til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble etablert
i de aktuelle områder. Flertallet henviser også til Høyesteretts
plenumsavgjørelse i Selbusaken fra 2001 (Rt. 2001 s. 769, s. 790–791)
hvor det uttales at det ikke er tvilsomt at samene etter definisjon
i ILO-konvensjonen har status som urfolk i Norge. Flertallet understreker
at flertallet av verdens samer bor i Norge, og at den norske stat
således har et særlig ansvar og forpliktelser overfor den samiske
befolkning.
På dette grunnlag innstiller komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, på alternativ 1 B slik at paragrafen
lyder:
§ 108
Statens myndigheter skal legge forholdene
til rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk,
sin kultur og sitt samfunnsliv.
§ 108
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at samane,
som urfolk, kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»
Et mindretall, Senterpartiet, innstilte på et annet forslag til
endring av § 108. Høyre og Fremskrittspartiet innstilte på at ingen
av forslagene bifalles.
Innstillingen ble behandlet av Stortinget 13. mai 2014. Ingen
av alternativene til ny § 108 fikk tilstrekkelig grunnlovsmessig
flertall.
På denne bakgrunn fremmes det nå et tverrpolitisk forslag til
ny § 108 i Grunnloven.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
§ 108 skal lyde:
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene,
som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt
samfunnsliv.
–
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at samane,
som urfolk, kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Martin Kolberg | Helga Pedersen | Abid Q. Raja |
Hans Fredrik Grøvan | Karin Andersen | Rasmus Hansson |
Gunvor Eldegard | | Jette F. Christensen |
Referert i Stortingets møte 30. september 2016.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Olemic Thommessen |
president |
7. oktober 2014