På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Følgende bestemmelser og overskrifter skal på bokmål lyde:
Kongeriket Norges grunnlov
§ 1
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig
rike. Regjeringsformen er innskrenket og arvelig monarkisk.
§ 2
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne
grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
B.
Om den utøvende makt, om kongen og den kongelige
familie og om religionen.
§ 3
Den utøvende makt er hos kongen, eller hos dronningen hvis hun
har ervervet kronen etter reglene i § 6, § 7 eller § 48 i denne
grunnlov. Når den utøvende makt således er hos dronningen, har hun
alle de rettigheter og plikter som etter denne grunnlov og landets
lover innehas av kongen.
§ 5
Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages.
Ansvaret ligger på hans råd.
§ 6
Arvefølgen er lineal. Bare barn av dronning eller konge, eller
av en som selv har arverett, kan arve, og barnet må være født i
lovlig ekteskap. Den nærmere linje går foran den fjernere og den
eldre i linjen foran den yngre.
Også den ufødte har arverett, og barnet inntar sin plass i arvefølgen
så snart det kommer til verden.
Arverett har likevel bare de som er født i rett nedstigende linje
fra foreldrene til den sist regjerende dronning eller konge.
Når en prinsesse eller prins med arverett til Norges krone blir
født, skal hennes eller hans navn og fødselstidspunkt gjøres kjent
for Stortinget og føres inn i dets protokoll.
For dem som er født før 1971, gjelder likevel § 6 slik den ble
vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født før 1990, gjelder
likevel at mann går foran kvinne.
§ 7
Finnes det ingen prinsesse eller prins med arverett, kan kongen
foreslå sin etterfølger for Stortinget, som kan bestemme valget
hvis kongens forslag ikke får tilslutning.
§ 8
Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov.
Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte alder, erklærer han
offentlig at han er myndig.
§ 9
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han
følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger at jeg vil regjere
Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover,
så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Er det ikke samlet noe storting på den tiden, nedlegges eden
skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen på første
storting.
§ 11
Kongen skal bo i riket og kan ikke uten Stortingets samtykke
oppholde seg utenfor riket lenger enn seks måneder om gangen uten
at han personlig taper retten til kronen.
Kongen må ikke motta noen annen krone eller regjering uten Stortingets
samtykke, og til det kreves to tredjedeler av stemmene.
§ 12
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere.
Dette råd skal bestå av en statsminister og minst syv andre medlemmer.
Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets medlemmer slik
han finner det tjenlig. Til å ta sete i statsrådet ved siden av
de faste medlemmer kan kongen i særlige tilfeller tilkalle andre
norske borgere, men ingen medlemmer av Stortinget.
Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme
tid ha sete i statsrådet.
§ 13
Under kongens reiser i riket kan han overlate styringen av riket
til statsrådet. Dette skal føre regjeringen i kongens navn og på
hans vegne. Det skal ubrytelig etterleve så vel bestemmelsene i
denne grunnlov som de særskilte instrukser som kongen gir i overensstemmelse
med dem.
Sakene avgjøres ved stemmegivning. Ved stemmelikhet har statsministeren
eller, i dennes fravær, den første av de tilstedeværende statsråder
to stemmer.
Statsrådet skal gi innberetning til kongen om de saker som avgjøres
på denne måte.
§ 14
Kongen kan utnevne statssekretærer til å bistå statsrådets medlemmer
i utførelsen av deres gjøremål utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær
handler på vegne av det medlem av statsrådet som hun eller han er
knyttet til, i den utstrekning dette medlem bestemmer.
§ 15
Ethvert medlem av statsrådet har plikt til å levere avskjedssøknad
etter at Stortinget har fattet vedtak om mistillit til vedkommende
statsråd alene eller til hele statsrådet.
Kongen skal innvilge en slik avskjedssøknad.
Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan statsrådet
bare utføre de gjøremål som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske
kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og
understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om dens ordning
fastsettes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes
på lik linje.
§ 17
Kongen kan gi og oppheve provisoriske lover som angår handel,
toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering. De må
ikke stride mot konstitusjonen eller de lover Stortinget har gitt.
De gjelder til neste storting.
§ 19
Kongen påser at statens eiendommer og regaler anvendes og bestyres
slik Stortinget har bestemt, og på den måte som er nyttigst for
samfunnet.
§ 20
Kongen har i statsrådet rett til å benåde forbrytere etter at
dom er falt. Forbryteren kan velge å motta kongens nåde eller underkaste
seg den idømte straff.
I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, kan ingen
annen benådning gis enn fritagelse for idømt dødsstraff, med mindre
Stortinget har gitt samtykke til noe annet.
§ 21
Kongen velger og utnevner alle sivile og militære embetsmenn
etter å ha hørt statsrådet. Før innsettelsen skal de sverge eller,
hvis de ved lov er fritatt for edsavleggelse, høytidelig love lydighet
og troskap til konstitusjonen og kongen. De embetsmenn som ikke er
norske borgere, kan ved lov fritas for denne plikt. De kongelige
prinsesser og prinser kan ikke ha sivile embeter.
§ 22
Statsministeren, statsrådets øvrige medlemmer og statssekretærene
kan uten dom avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets
mening om det. Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved
statsrådets kontorer eller i utenrikstjenesten, sivile overøvrighetspersoner,
sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger
og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt de embetsmenn som avskjediges
på denne måte, skal få pensjon, avgjøres av det neste storting.
I mellomtiden får de to tredjedeler av sin tidligere lønn.
Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks
stevnes for domstolene. De kan ikke avsettes uten etter dom eller
forflyttes mot sin vilje.
Alle embetsmenn kan avskjediges uten dom når de har nådd en aldersgrense
fastsatt ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn,
men ikke dommere, kan utnevnes på åremål.
§ 23
Kongen kan dele ut ordener til hvem han vil, til belønning for
utmerkede fortjenester, som må kunngjøres offentlig. Kongen kan
ikke tildele annen rang eller tittel enn den et embete medfører.
Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder,
og gir heller ikke fortrinnsrett til statlige embeter. Embetsmenn
som avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet.
Dette gjelder ikke statsrådets medlemmer eller statssekretærene.
Ingen må heretter få arvelige særrettigheter, personlige eller
blandede.
§ 24
Kongen velger og avskjediger etter eget skjønn sin hoffstat og
sine hoffbetjenter.
§ 25
Kongen har høyeste befaling over rikets forsvarsmakt. Denne makt
må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den
må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters
krigsfolk, unntatt tropper til hjelp mot fiendtlig overfall, må
trekkes inn i riket uten Stortingets samtykke.
Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan regnes som linjetropper,
må aldri brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke.
§ 26
Kongen har rett til å sammenkalle tropper, begynne krig til forsvar
av landet og slutte fred, inngå og oppheve folkerettslige avtaler
og sende og motta sendemenn.
Traktater om særlig viktige saker blir først bindende når Stortinget
har gitt samtykke til det. Det samme gjelder alle traktater som
etter konstitusjonen ikke kan iverksettes uten en ny lov eller et
nytt stortingsvedtak.
§ 27
Alle statsrådets medlemmer skal møte i statsrådet når de ikke
har lovlig forfall. Ingen beslutning må tas i statsrådet når ikke
over halvparten av medlemmene er til stede.
§ 28
Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre viktige saker skal
foredras i statsrådet av det medlem hvis fagområde de tilhører.
Hun eller han skal ekspedere sakene i overensstemmelse med statsrådets
beslutning. Egentlige militære kommandosaker kan likevel unntas
fra behandling i statsråd i den utstrekning kongen bestemmer.
§ 29
Hindrer lovlig forfall en statsråd fra å møte og foredra de saker
som tilhører hennes eller hans fagområde, skal disse saker foredras
av en annen statsråd, som kongen konstituerer til det.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke flere enn
halvparten av det bestemte antall medlemmer er til stede, skal så
mange andre personer som nødvendig konstitueres til å ta sete i
statsrådet.
§ 30
I statsrådet føres det protokoll over alle de saker som behandles
der. De diplomatiske saker som statsrådet beslutter å hemmeligholde,
føres inn i en egen protokoll. Det samme gjelder de militære kommandosaker
som statsrådet beslutter å hemmeligholde.
Enhver som har sete i statsrådet, har plikt til å si sin mening
med frimodighet. Kongen har plikt til å høre den, men kan fatte
beslutning etter eget omdømme.
Mener noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider
mot statsformen eller landets lover, har hun eller han plikt til
å gjøre kraftige motforestillinger og tilføye sin mening i protokollen.
Den som ikke har protestert på denne måte, anses for å ha vært enig
med kongen og er ansvarlig for det, slik som det siden blir bestemt,
og kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten.
§ 31
Alle beslutninger kongen utferdiger, må kontrasigneres for å
bli gyldige. I militære kommandosaker kontrasigneres beslutningene
av den som har foredratt sakene, men ellers av statsministeren eller,
om statsministeren ikke har vært til stede, av det første av statsrådets
tilstedeværende medlemmer.
§ 32
De beslutninger regjeringen tar når kongen ikke er til stede,
utferdiges i kongens navn og undertegnes av statsrådet.
§ 34
Kongen gir bestemmelser om titler for dem som har arverett til
kronen.
§ 35
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har hun eller han rett
til å ta sete i statsrådet, men uten stemme eller ansvar.
§ 36
En prinsesse eller prins med arverett til Norges krone må ikke
gifte seg uten kongens tillatelse. Hun eller han må heller ikke
motta noen annen krone eller regjering uten kongens og Stortingets
samtykke. Stortingets samtykke krever to tredjedeler av stemmene.
Handler hun eller han i strid med dette, taper vedkommende retten
til Norges trone for seg selv så vel som for sine etterkommere.
§ 37
De kongelige prinsesser og prinser skal for sine personer ikke
svare for andre enn kongen eller den han setter til dommer over
dem.
§ 39
Hvis kongen dør og tronfølgeren ennå er umyndig, skal statsrådet
straks innkalle Stortinget.
§ 40
Inntil Stortinget er samlet og har innrettet regjeringen for
den tid kongen er mindreårig, skal statsrådet stå for styringen
av riket, i overensstemmelse med Grunnloven.
§ 41
Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, eller er han
så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, skal den nærmeste arving
til tronen stå for regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver,
så fremt hun eller han har nådd kongens myndighetsalder. I motsatt
fall er det statsrådet som står for styringen av riket.
§ 43
Stortinget skal velge formyndere til å stå for regjeringen for
den umyndige kongen.
§ 44
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen i de tilfeller
som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget:
«Jeg lover og sverger at jeg vil stå for regjeringen i overensstemmelse
med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige
og allvitende!»
Holdes det ikke storting på denne tid, nedlegges eden i statsrådet
og oversendes siden neste storting.
Den prinsesse eller prins som har avlagt eden, gjentar den ikke
senere.
§ 45
De som midlertidig har stått for statsstyringen etter §§ 40,
41, 43 eller 48, skal så snart den er over, avlegge regnskap for
den til kongen og Stortinget.
§ 46
Hvis ikke statsrådet straks sammenkaller Stortinget i overensstemmelse
med § 39, har Høyesterett så snart det er gått fire uker, en ubetinget
plikt til å sørge for denne sammenkallelse.
§ 47
Stortinget fastsetter hvordan den umyndige konges oppdragelse
skal bestyres hvis begge foreldrene er døde og ingen av dem har
etterlatt noen skriftlig bestemmelse om det.
§ 48
Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger utkåret, skal en ny
dronning eller konge velges av Stortinget. I mellomtiden gjelder
§ 40 for den utøvende makt.
C.
Om borgerretten og den lovgivende makt
§ 50
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere som har fylt
18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.
I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt
utenfor riket, men oppfyller betingelsene foran, skal ha stemmerett,
fastsettes ved lov.
Regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som
på valgdagen åpenbart lider av alvorlig psykisk svekkelse eller
nedsatt bevissthet, kan fastsettes ved lov.
§ 51
Regler om manntallsføring og om innføring av de stemmeberettigede
i manntallet fastsettes ved lov.
§ 53
Stemmeretten tapes
a) ved domfellelse for straffbare handlinger
i overensstemmelse med det som bestemmes om dette i lov,
b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke.
§ 54
Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være avsluttet innen
utgangen av september måned.
§ 55
Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes ved lov. Valgstyret
avgjør tvister om stemmerett. Avgjørelsen kan klages inn for Stortinget.
§ 57
Det skal velges 169 stortingsrepresentanter.
Riket inndeles i 19 valgdistrikter.
150 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter
og 19 som utjevningsrepresentanter.
Hvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.
Det antall stortingsrepresentanter som skal velges fra hvert
valgdistrikt, beregnes på grunnlag av forholdet mellom distriktets
antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt
areal. I denne beregning gir hver innbygger 1 poeng og hver kvadratkilometer
1,8 poeng. Beregningen skal foretas hvert åttende år.
Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter og
stortingsmandatenes fordeling på valgdistriktene fastsettes ved
lov.
§ 58
Valgtingene holdes særskilt for hver kommune. På valgtingene
stemmes det direkte på stortingsrepresentanter med vararepresentanter
for hele valgdistriktet.
§ 59
Valget av distriktsrepresentanter foregår som forholdstallsvalg,
og mandatene fordeles mellom partiene etter reglene nedenfor.
Stemmetallet for hvert parti i de enkelte valgdistrikter skal
deles med 1,4; 3; 5; 7 og så videre. Det første mandat tilfaller
det parti som får den største kvotient, det neste mandat tilfaller
det parti som får den nest største kvotient, og så videre inntil
alle mandater er fordelt.
Listeforbund er ikke tillatt.
Med sikte på å oppnå størst mulig overensstemmelse mellom stemmetall
og representasjon fordeles utjevningsmandatene mellom de partier
som er med i utjevningen, på grunnlag av forholdet mellom deres stemmetall
i hele riket. Hvor mange stortingsmandater hvert parti i alt skal
ha, finnes ved å anvende reglene om fordeling av distriktsmandater
tilsvarende for hele riket for de partier som deltar i utjevningen. Deretter
får hvert parti tildelt så mange utjevningsmandater at de til sammen
med de allerede tildelte distriktsmandater utgjør et så stort antall
stortingsmandater som partiet i alt skal ha. Har et parti allerede
ved fordelingen av distriktsmandatene fått et større antall mandater
enn det skulle hatt etter angivelsen ovenfor, skal utjevningsmandatene
fordeles bare mellom de andre partier, således at det ses bort fra
det stemmetall og de distriktsmandater som det førstnevnte parti
har oppnådd.
Intet parti kan tildeles utjevningsmandat med mindre det har
fått minst 4 prosent av det samlede stemmetall for hele riket.
Nærmere bestemmelser om hvordan partienes utjevningsmandater
skal fordeles på valgdistriktene, fastsettes ved lov.
§ 60
Hvorvidt og hvordan de stemmeberettigede kan avgi sine stemmer
uten å møte personlig på valgtingene, bestemmes ved lov.
§ 61
Ingen kan velges til representant uten å ha stemmerett.
§ 62
De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer, bortsett
fra statssekretærer og de politiske rådgivere, kan ikke velges til
representanter. Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjenestemenn
som er ansatt i utenrikstjenesten.
Statsrådets medlemmer kan ikke møte på Stortinget som representanter
så lenge de har sete i statsrådet. Heller ikke statssekretærene
kan møte som representanter så lenge de er i embetet, og de politiske rådgivere
ved statsrådets kontorer kan ikke møte på Stortinget så lenge de
innehar sine stillinger.
§ 63
Den som velges til representant, har plikt til å motta valget,
med mindre vedkommende
a) er valgt utenfor det valgdistrikt
der hun eller han har stemmerett,
b) har møtt som representant på alle storting etter forrige
valg,
d) er medlem av et politisk parti og valgt på en valgliste
som ikke utgår fra dette parti.
Frist og fremgangsmåte for å gjøre retten til å nekte valg gjeldende
fastsettes ved lov.
Det skal likeledes bestemmes ved lov når og hvordan en som er
valgt til representant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi
erklæring om hvilket valg hun eller han vil motta.
§ 64
De valgte representanter blir tildelt fullmakter. Stortinget
avgjør om fullmaktene er lovlige.
§ 65
Alle representanter og innkalte vararepresentanter mottar av
statskassen lovbestemt godtgjørelse for omkostninger til reiser
til og fra Stortinget og fra Stortinget til sitt hjem og tilbake
igjen under ferier på minst 14 dager.
Dessuten mottar de lovbestemt godtgjørelse for deltagelse i Stortinget.
§ 66
På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt opphold der
er representantene fritatt fra pågripelse, med mindre de gripes
i offentlige forbrytelser. For meninger ytret i Stortingets forsamlinger
kan de ikke trekkes til ansvar utenfor disse forsamlinger. Alle
har plikt til å rette seg etter den orden som er vedtatt av Stortinget.
§ 67
De representanter som er valgt på forannevnte måte, utgjør Kongeriket
Norges Storting.
§ 68
Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets hovedstad den
første hverdag i oktober måned hvert år, med mindre kongen på grunn
av usedvanlige omstendigheter, så som fiendtlig angrep eller smittsom
sykdom, velger en annen by i riket. En slik avgjørelse må gjøres
kjent i tide.
§ 69
Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles av kongen
dersom han mener det er nødvendig.
§ 71
De valgte representanter er medlemmer av Stortinget i fire sammenhengende
år.
§ 73
Stortinget utnevner en president, fem visepresidenter og to sekretærer.
Storting kan bare holdes dersom minst halvparten av medlemmene er
til stede. Grunnlovsforslag kan bare behandles dersom minst to tredjedeler
av Stortingets medlemmer er til stede.
§ 74
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kongen eller den
han utpeker til det, forhandlingene med en tale om rikets tilstand
og de forhold som han især ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet
mot. Ingen drøftelser må finne sted i kongens nærvær.
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren og
statsrådene rett til å møte i Stortinget og på lik linje med dets
egne medlemmer delta i forhandlingene når de holdes for åpne dører,
men uten å avgi stemme. I de saker som behandles for lukkede dører,
gjelder dette bare når Stortinget tillater det.
§ 75
Alternativ 1:
Det tilkommer Stortinget
a) å gi og oppheve lover; å pålegge
skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som likevel
ikke gjelder etter 31. desember i det nærmest påfølgende år, med
mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting;
b) å ta opp lån på rikets kreditt;
c) å føre oppsyn med rikets pengevesen;
d) å bevilge de nødvendige pengesummer til statens utgifter;
e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til
hans hoffstat, og fastlegge den kongelige families apanasje, som
ikke kan bestå i faste eiendommer;
f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige
innberetninger og papirer;
g) å la seg meddele de folkerettslige avtaler som kongen
på statens vegne har inngått med fremmede makter;
h) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i statssaker,
unntatt kongen og den kongelige familie; dette unntak gjelder likevel
ikke for de kongelige prinsesser og prinser hvis de har embeter;
i) å revidere midlertidige lønns- og pensjonslister og gjøre
de forandringer i dem som Stortinget finner nødvendige;
k) å utnevne fem revisorer som årlig skal se gjennom statens
regnskaper og bekjentgjøre utdrag av dem på trykk; regnskapene skal
oversendes disse revisorer innen seks måneder etter utgangen av
det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; og å gi bestemmelser
om ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens regnskapsbetjenter;
l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget,
til på en måte som er nærmere bestemt i lov, å føre kontroll med
den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, for
å hind-re at det øves urett mot den enkelte borger;
m) å gi innfødsrett.
Alternativ 2:
Det tilkommer Stortinget
a) å gi og oppheve lover; å pålegge
skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som likevel
ikke gjelder etter 31. desember i det nærmest påfølgende år, med
mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting;
b) å åpne lån på rikets kreditt;
c) å føre oppsyn med rikets pengevesen;
d) å bevilge de nødvendige pengesummer til statens utgifter;
e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til
hans hoffstat, og fastlegge den kongelige families apanasje, som
ikke kan bestå i faste eiendommer;
f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige
innberetninger og papirer;
g) å la seg meddele de folkerettslige avtaler som kongen
på statens vegne har inngått med fremmede makter;
h) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i statssaker,
unntatt kongen og den kongelige familie; dette unntak gjelder likevel
ikke for de kongelige prinsesser og prinser hvis de har embeter;
i) å revidere midlertidige lønns- og pensjonslister og gjøre
de forandringer i dem som Stortinget finner nødvendige;
k) å utnevne fem revisorer som årlig skal se gjennom statens
regnskaper og bekjentgjøre utdrag av dem på trykk; regnskapene skal
oversendes disse revisorer innen seks måneder etter utgangen av
det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; og å gi bestemmelser
om ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens regnskapsbetjenter;
l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget,
til på en måte som er nærmere bestemt i lov, å føre kontroll med
den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, for
å hind-re at det øves urett mot den enkelte borger;
m) å gi innfødsrett.
§ 76
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten av en stortingsrepresentant
eller av regjeringen ved en statsråd.
Etter at forslaget er vedtatt der, skal Stortinget ta det under
overveielse på nytt og enten slutte seg til det eller forkaste det.
Forkastes forslaget, skal det, med de anmerkninger Stortinget har
tilføyd, enda en gang tas under overveielse av Stortinget, som enten henlegger
forslaget eller vedtar det med de nevnte anmerkninger.
Mellom hver slik behandling må det gå minst tre dager.
§ 77
Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak to ganger etter
hverandre, sendes det til kongen med anmodning om hans sanksjon.
§ 78
Godtar kongen lovvedtaket, forsyner han det med sin underskrift,
og dermed blir det til lov.
Godtar han det ikke, sender han det tilbake til Stortinget med
den erklæring at han for tiden ikke finner det tjenlig å sanksjonere
det. I så tilfelle kan ikke det storting som da er samlet, legge
dette vedtak frem for kongen igjen.
§ 79
Når to storting med ett valg og minst to storting imellom har
fattet det samme lovvedtak uforandret uten at Stortinget i mellomtiden
har fattet noe avvikende endelig lovvedtak, og det da forelegges
kongen med begjæring om at Hans Majestet ikke vil nekte å sanksjonere
et lovvedtak som Stortinget etter den modneste overveielse anser
for gagnlig, så blir det til lov selv om kongen ikke gir sin sanksjon
før Stortinget adskilles.
§ 80
Stortinget forblir samlet så lenge det selv finner det nødvendig,
og avslutter forhandlingene når det har fullført sine gjøremål.
I overensstemmelse med regler i den orden Stortinget har vedtatt,
kan forhandlingene gjenopptas, men de avsluttes senest siste hverdag
i september måned.
Innen denne tid meddeler kongen sin beslutning om de lovvedtak
som ikke allerede er avgjort (jf. §§ 77–79), ved enten å stadfeste
dem eller å forkaste dem. Alle de som han ikke uttrykkelig godkjenner, anses
for å være forkastet av ham.
§ 81
Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i kongens navn, under
Norges rikes segl og med følgende ord: «Vi N.N. gjør vitterlig:
at Oss er blitt forelagt Stortingets vedtak av dato sålydende: (her
følger vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket som
lov, under Vår hånd og rikets segl.»
§ 82
Regjeringen skal gi Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige
for behandlingen av de saker den legger frem. Intet medlem av statsrådet
må legge frem uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget
eller dets organer.
§ 84
Stortinget holdes for åpne dører, og forhandlingene kunngjøres
på trykk, unntatt i de tilfeller hvor det motsatte vedtas ved stemmeflertall.
§ 85
Den som adlyder en befaling som har til hensikt å forstyrre Stortingets
frihet og sikkerhet, gjør seg skyldig i forræderi mot fedrelandet.
§ 86
Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget
anlegger mot medlemmer av statsrådet, Høyesterett eller Stortinget
for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt
sine konstitusjonelle plikter.
De nærmere regler om Stortingets påtale etter denne paragraf
fastsettes ved lov. Det kan likevel ikke settes kortere foreldelsesfrist
enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale
for Riksretten.
Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av Stortinget og de
5 etter embetsalder eldste fast utnevnte medlemmer av Høyesterett,
deriblant Høyesteretts leder. Stortinget velger medlemmene og stedfortredere
for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges
til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts leder forsetet.
De som har tatt sete i Riksretten som valgt av Stortinget, blir
sittende selv om den tid de er valgt for, utløper før Riksrettens
behandling av saken er avsluttet. På samme måte blir høyesterettsdommere sittende
i Riksretten selv om de går av som medlemmer av Høyesterett.
§ 87
De nærmere regler om sammensetningen av Riksretten og om saksbehandlingen
fastsettes ved lov.
§ 88
Høyesterett dømmer i siste instans. Begrensninger i adgangen
til å få Høyesteretts avgjørelse kan bestemmes ved lov.
Høyesterett skal bestå av en leder og minst fire andre medlemmer.
§ 90
Høyesteretts dommer kan ikke i noe tilfelle ankes.
§ 91
Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før hun eller han
er 30 år gammel.
§ 100
Ytringsfrihet skal finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt
opplysninger, ideer eller budskap med mindre det lar seg forsvare
holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati
og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar skal være
foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyringen og et hvilket som helst
annet emne er tillatt for enhver. Det kan bare settes slike klart
definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn
gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke
benyttes, med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge
mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke
settes i verk, unntatt i anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter
og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.
Det kan i lov settes grenser for denne rett av hensyn til personvern
og av andre tungtveiende grunner.
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for en åpen
og opplyst offentlig samtale.
§ 105
Krever hensyn til samfunnet at noen må avgi sin faste eller rørlige
eiendom til offentlig bruk, skal hun eller han ha full erstatning
av statskassen.
§ 108
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at den
samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur
og sitt samfunnsliv.
§ 114
Til embeter i staten kan bare utnevnes de norske borgere som
taler landets språk og
a) enten er født i riket av foreldre
som da var norske statsborgere,
b) eller er født i utlandet av norske foreldre som på den
tid ikke var statsborgere i noe annet land,
c) eller har oppholdt seg i riket i ti år,
d) eller får innfødsrett av Stortinget.
Andre kan likevel utnevnes til lærere ved universitetet og de
lærde skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.
§ 115
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme
internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels
flertall gi samtykke til at en internasjonal sammenslutning som
Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset
område får utøve myndighet som ellers ligger hos statens myndigheter
etter denne grunnlov, men likevel ikke rett til å endre denne grunnlov.
Når Stortinget skal gi sitt samtykke, skal, som ved behandling av grunnlovsforslag,
minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i
en internasjonal sammenslutning hvis avgjørelser bare har rent folkerettslig
virkning for Norge.
§ 116
Kjøpesummer og inntekter av geistlighetens benefiserte gods skal
bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme.
Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til gagn for disse.
§ 117
Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser
for hvordan den skal videreføres til størst mulig nytte for staten
og til gagn for landallmuen, fastsettes av det første eller annet
følgende storting.
§ 118
Heretter kan det ikke opprettes grevskaper, baronier, stamhus
eller fideikommisser.
§ 119
Alle statens borgere er i alminnelighet like forpliktet til i
en viss tid å verne om fedrelandet, uten hensyn til fødsel eller
formue.
Anvendelsen av denne grunnsetning, og de begrensninger den skal
ha, bestemmes ved lov.
§ 121
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes på første, annet eller
tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres på trykk. Men det
tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg
å bestemme om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En
slik endring må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper,
men bare angå modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne
konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige
i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne måte, skal underskrives
av Stortingets president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring
på trykk som gjeldende bestemmelse i Kongeriket Norges grunnlov.