På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Grunnlovens tittel skal lyde:
Norges rikes grunnlov
–
Noregs rikes grunnlov
§ 1 skal lyde:
Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk.
–
Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg republikk.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
B. Om den utøvende makt
–
B. Om den utøvande makta
§ 3 skal lyde:
Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten. Nærmere
bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov.
–
Den utøvande makta er hos regjeringa og presidenten. Nærare føresegner
om presidenten blir fastsette i lov.
§§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves.
§ 12 skal lyde:
Regjeringen skal bestå av en statsminister og minst syv andre
medlemmer. Alle regjeringens medlemmer skal være stemmeberettigede
norske borgere.
Regjeringen fordeler gjøremålene blant sine medlemmer slik den
finner det tjenlig. Til å delta i regjeringsmøter ved siden av de
faste medlemmer kan regjeringen i særlige tilfeller tilkalle andre
norske borgere, men ikke presidenten eller medlemmer av Stortinget.
Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme
tid være medlemmer av regjeringen.
–
I regjeringa skal det vere ein statsminister og minst sju andre
medlemmer. Alle medlemmene av regjeringa skal vere røysteføre norske
borgarar.
Regjeringa fordeler gjeremåla mellom medlemmene slik ho meiner
det er tenleg. Til å vere med på regjeringsmøte ved sida av dei
faste medlemmene kan regjeringa i særlege høve kalle inn andre norske borgarar,
men ikkje presidenten eller medlemmer av Stortinget.
Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må ikkje samstundes
vere medlemmer av regjeringa.
§ 13 skal lyde:
Regjeringens saker avgjøres ved stemmegivning. Ved stemmelikhet
har statsministeren eller, i dennes fravær, den første av de tilstedeværende
statsråder to stemmer.
–
Sakene til regjeringa blir avgjorde med røysting. Står røystene
likt, har statsministeren eller, om han er borte, den fyrste av
statsrådane som er til stades, to røyster.
§ 14 skal lyde:
Regjeringen kan utnevne statssekretærer til å bistå regjeringens
medlemmer i utførelsen av deres gjøremål utenfor regjeringsmøtene.
Den enkelte statssekretær handler på vegne av det medlem av regjeringen
som hun eller han er knyttet til, i den utstrekning dette medlem
bestemmer.
–
Regjeringa kan utnemne statssekretærar til å hjelpe medlemmene
av regjeringa med gjeremåla deira utanfor regjeringsmøta. Kvar statssekretær
handlar på vegner av den medlemmen av regjeringa som ho eller han
er knytt til, så langt denne medlemmen fastset.
§ 15 skal lyde:
Ethvert medlem av regjeringen har plikt til å fratre sitt embete
etter at Stortinget har fattet vedtak om mistillit til vedkommende
alene eller til den samlede regjering.
Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan det bare utføres
gjøremål som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.
–
Kvar medlem av regjeringa har plikt til å gå av etter at Stortinget
har gjort vedtak om mistillit til vedkommande åleine eller til heile
regjeringa.
Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan det berre utførast
slike gjeremål som trengst for forsvarleg embetsførsle.
I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd gjøres følgende endringer:
«kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål og med «regjeringa»
på nynorsk.
§ 20 første ledd skal lyde:
Regjeringen har i regjeringsmøte rett til å benåde forbrytere
etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å motta regjeringens
nåde eller underkaste seg den idømte straff.
–
Regjeringa har i regjeringsmøte rett til å gje forbrytarar nåde
etter at dom er fallen. Forbrytaren kan velje å ta imot nåden frå
regjeringa eller ta den idømde straffa.
§ 21 skal lyde:
Regjeringen velger og utnevner alle sivile og militære embetsmenn.
Før innsettelsen skal de sverge eller, hvis de ved lov er fritatt
for edsavleggelse, høytidelig love lydighet og troskap til konstitusjonen.
De embetsmenn som ikke er norske borgere, kan ved lov fritas for
denne plikt.
–
Regjeringa vel og utnemner alle sivile og militære embetsmenn.
Før innsetjinga skal dei sverje eller, om dei ved lov er fritekne
frå å gjere eid, høgtidleg love lydnad og truskap til konstitusjonen.
Embetsmenn som ikkje er norske borgarar, kan ved lov få fritak frå denne
plikta.
§ 22 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Statsministeren, de øvrige medlemmer av regjeringen og statssekretærene
kan uten dom avskjediges av regjeringen. Det samme gjelder for de
embetsmenn som er ansatt ved regjeringens kontorer eller i utenrikstjenesten,
sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og andre militære
korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip.
–
Statsministeren, dei andre medlemmene av regjeringa og statssekretærane
kan utan dom avsetjast av regjeringa. Det same gjeld for dei embetsmennene som
er tilsette ved regjeringskontora eller i utanrikstenesta, sivile
overøvrigheitspersonar, sjefar for regiment og andre militære korps,
kommandantar på festningar og høgstbefalande på krigsskip.
§ 23 første ledd skal lyde:
Regjeringen kan dele ut ordener til hvem den vil, til belønning
for utmerkede fortjenester, som må kunngjøres offentlig. Regjeringen
kan ikke tildele annen rang eller tittel enn den et embete medfører. Ordenen
fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, og gir
heller ikke fortrinnsrett til statlige embeter. Embetsmenn som avskjediges
i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette gjelder
ikke regjeringens medlemmer eller statssekretærene.
–
Regjeringa kan gje ordenar til kven ho vil, til påskjøning for
framifrå gagnsverk, som må kunngjerast offentleg. Regjeringa kan
ikkje tildele annan rang og tittel enn den eit embete fører med
seg. Ordenen fritek ingen for dei plikter og bører som er sams for statsborgarane,
og gjev heller ikkje førerett til statlege embete. Embetsmenn som
får avskil i nåde, får ha den tittelen og rangen dei hadde i embetet.
Dette gjeld ikkje medlemmene av regjeringa eller statssekretærane.
§ 24 oppheves.
§ 25 første ledd første punktum skal lyde:
Regjeringen har høyeste befaling over rikets forsvarsmakt.
–
Regjeringa har høgste befalinga over forsvarsmakta til riket.
§ 26 første ledd skal lyde:
Regjeringen har rett til å sammenkalle tropper, begynne krig
til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve folkerettslige
avtaler og sende og motta sendemenn.
–
Regjeringa har rett til å kalle saman troppar, byrje krig til
forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie opp folkerettslege
avtaler og sende og ta imot sendemenn.
§ 27 skal lyde:
Alle regjeringens medlemmer skal møte i regjeringsmøter når de
ikke har lovlig forfall. Ingen beslutning må tas der når ikke over
halvparten av medlemmene er til stede.
–
Alle medlemmene av regjeringa skal møte i regjeringsmøte når
dei ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd må takast der når ikkje
over helvta av medlemmene er til stades.
§ 28 skal lyde:
Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre viktige saker skal
foredras i regjeringsmøte av det medlem av regjeringen hvis fagområde
de tilhører. Hun eller han skal ekspedere sakene i overensstemmelse med
regjeringens beslutning.
–
Tilrådingar om embetsutnemningar og andre viktige saker skal
målberast i regjeringsmøte av den medlemmen av regjeringa som har
det fagområdet dei høyrer til. Ho eller han skal ekspedere sakene
i samsvar med avgjerda til regjeringa.
§ 29 skal lyde:
Hindrer lovlig forfall et medlem av regjeringen fra å møte og
foredra de saker som tilhører hennes eller hans fagområde, skal
disse saker foredras av et annet medlem, som regjeringen konstituerer
til det.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke flere enn
halvparten av det bestemte antall medlemmer er til stede, skal så
mange andre personer som nødvendig konstitueres til å delta i regjeringsmøtet.
–
Hindrar lovleg forfall ein medlem frå å møte og målbere saker
som høyrer til hennar eller hans fagområde, skal sakene målberast
av ein annan medlem, som regjeringa konstituerer til det.
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at ikkje fleire enn
helvta av det fastsette talet på medlemmer er til stades, skal så
mange andre personar som naudsynt konstituerast til å vere med på
regjeringsmøtet.
§ 30 skal lyde:
I regjeringsmøtet føres det protokoll over alle de saker som
behandles der. De diplomatiske saker som regjeringen beslutter å
hemmeligholde, føres inn i en egen protokoll. Det samme gjelder
de militære kommandosaker som regjeringen beslutter å hemmeligholde.
Enhver som deltar i regjeringsmøte, har plikt til å si sin mening
med frimodighet. Mener noe medlem av regjeringen at regjeringens
beslutning strider mot statsformen eller landets lover, har hun
eller han plikt til å gjøre kraftige motforestillinger og tilføye
sin mening i protokollen. Den som ikke har protestert på denne måte,
anses for å ha vært enig i regjeringens beslutning og er ansvarlig
for det, slik som det siden blir bestemt, og kan av Stortinget settes
under tiltale for Riksretten.
–
I regjeringsmøtet blir det ført protokoll over alle saker som
blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som regjeringa vedtek
å halde løynde, blir førte inn i ein særskild protokoll. Det same
gjeld dei militære kommandosakene som regjeringa vedtek å halde
løynde.
Kvar den som er med på regjeringsmøte, har plikt til å seie si
meining med frimod. Meiner nokon medlem av regjeringa at avgjerda
til regjeringa strir mot statsforma eller lovene i landet, har ho
eller han plikt til å ta kraftig til motmæle og skrive si meining
i protokollen. Den som ikkje har protestert såleis, blir rekna for
å ha vore samd i avgjerda til regjeringa og er ansvarleg for det,
slik som det sidan blir fastsett, og Stortinget kan setje vedkommande
under tiltale for Riksretten.
§ 31 skal lyde:
Alle regjeringens beslutninger utferdiges i dens navn og undertegnes
av statsministeren eller, om statsministeren ikke har vært til stede,
av det første av regjeringsmøtets tilstedeværende medlemmer.
–
Alle avgjerdene til regjeringa blir utferda i namnet til regjeringa
og blir underskrivne av statsministeren eller, om statsministeren
ikkje var til stades i regjeringsmøtet, av den fyrste av dei medlemmene
som var det.
§§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 48 oppheves.
§ 62 skal lyde:
De tjenestemenn som er ansatt ved regjeringens kontorer, bortsett
fra statssekretærer og de politiske rådgivere, kan ikke velges til
representanter. Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjenestemenn
som er ansatt i utenrikstjenesten, og tjenestemenn ansatt ved presidentens
kontor.
Regjeringens medlemmer kan ikke møte på Stortinget som representanter
så lenge de er medlemmer av regjeringen. Det samme gjelder presidenten,
så lenge hun eller han er president. Heller ikke statssekretærene
kan møte som representanter så lenge de er i embetet, og de politiske
rådgivere ved regjeringens og presidentens kontorer kan ikke møte
på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger.
–
Tenestemenn som er tilsette ved regjeringskontora, bortsett frå
statssekretærar og politiske rådgjevarar, kan ikkje veljast til
representantar. Det same gjeld medlemmene av Høgsterett, tenestemenn
som er tilsette i utanrikstenesta, og tenestemenn som er tilsette
ved kontoret til presidenten.
Medlemmer av regjeringa kan ikkje møte på Stortinget som representantar
så lenge dei er medlemmer av regjeringa. Det same gjeld presidenten
så lenge ho eller han er president. Heller ikkje statssekretærane kan
møte som representantar så lenge dei er i embetet, og dei politiske
rådgjevarane ved regjeringskontora kan ikkje møte på Stortinget
så lenge dei har stillingane sine.
I § 67 strykes «Kongeriket».
§ 68 første punktum skal lyde:
Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets hovedstad den
første hverdag i oktober måned hvert år, med mindre regjeringen
eller presidenten på grunn av usedvanlige omstendigheter, så som
fiendtlig angrep eller smittsom sykdom, velger en annen by i riket.
–
Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden den fyrste kvardagen
i oktober kvart år, om ikkje regjeringa eller presidenten på grunn
av usedvanlege omstende, så som fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom,
vel ein annan by i riket.
§ 69 skal lyde:
Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles av regjeringen
dersom den mener det er nødvendig.
–
Når Stortinget ikkje er samla, kan regjeringa kalle det saman
dersom ho meiner det trengst.
§ 74 første ledd skal lyde:
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner statsministeren
eller den statsministeren utpeker til det, forhandlingene med en
tale om rikets tilstand og de forhold som hun eller han især ønsker
å lede Stortingets oppmerksomhet mot.
–
Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar statsministeren
eller den statsministeren set til det, forhandlingane med ei tale
om tilstanden i riket og dei emna ho eller han særleg vil gjere
Stortinget merksam på.
§ 74 annet ledd skal lyde:
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren og
regjeringens øvrige medlemmer rett til å møte i Stortinget og på
lik linje med Stortingets medlemmer delta i forhandlingene når de
holdes for åpne dører, men uten å avgi stemme. I de saker som behandles
for lukkede dører, gjelder dette bare når Stortinget tillater det.
–
Når forhandlingane i Stortinget er opna, har statsministeren
og dei andre medlemmene av regjeringa rett til å møte i Stortinget
og til liks med medlemmene der ta del i forhandlingane når dei blir
haldne for opne dører, men utan å røyste. I saker som blir behandla
for stengde dører, gjeld dette berre når Stortinget gjev løyve til
det.
§ 75 bokstav e oppheves.
§ 75 bokstav f blir bokstav e og skal lyde:
–
I § 75 bokstav g, som blir bokstav f, gjøres følgende endring:
«kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål og med «regjeringa»
på nynorsk.
§ 75 bokstav h blir bokstav g og skal lyde:
–
§ 75 bokstav i til m blir § 75 bokstav h til k.
§ 76 første ledd skal lyde:
Alternativ 1:
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten av en stortingsrepresentant
eller av regjeringen ved et av dens medlemmer.
–
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein
stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein av medlemmene.
Alternativ 2:
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten av en stortingsrepresentant,
av presidenten eller av regjeringen ved et av dens medlemmer.
–
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein
stortingsrepresentant, av presidenten eller av regjeringa ved ein
av medlemmene.
§ 77 skal lyde:
Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak to ganger etter
hverandre, sendes det til regjeringen med anmodning om dens sanksjon.
–
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger på rad, går
vedtaket til regjeringa med oppmoding om sanksjon.
§ 78 skal lyde:
Godtar regjeringen lovvedtaket, forsyner statsministeren det
med sin underskrift, og dermed blir det til lov.
Godtar regjeringen det ikke, sendes det tilbake til Stortinget
med den erklæring at regjeringen for tiden ikke finner det tjenlig
å sanksjonere det. I så tilfelle kan ikke det storting som da er
samlet, legge dette vedtak frem for regjeringen igjen.
–
Godtek regjeringa lovvedtaket, skriv statsministeren under, og
dermed blir det til lov.
Godtek regjeringa det ikkje, blir det sendt attende til Stortinget
med dei orda at regjeringa for tida ikkje meiner det er tenleg å
sanksjonere det. I så fall kan ikkje det stortinget som då er samla,
leggje dette vedtaket fram for regjeringa att.
§ 79 skal lyde:
Når to storting med ett valg og minst to storting imellom har
fattet det samme lovvedtak uforandret uten at Stortinget i mellomtiden
har fattet noe avvikende endelig lovvedtak, og det da forelegges
regjeringen, så blir det til lov selv om regjeringen ikke gir sin
sanksjon før Stortinget adskilles.
–
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom har
gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida har
gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram for
regjeringa, så blir det til lov endå om regjeringa ikkje gjev sanksjon før
Stortinget skilst.
§ 80 tredje ledd skal lyde:
Innen denne tid meddeler statsministeren regjeringens beslutning
om de lovvedtak som ikke allerede er avgjort (jf. §§ 77–79), ved
enten å stadfeste dem eller å forkaste dem. Alle de som ikke uttrykkelig
er blitt godkjent, anses for å være forkastet.
–
Innan den tid kunngjer statsministeren for Stortinget avgjerda
til regjeringa om dei lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde (jf.
§§ 77–79), med anten å stadfeste eller å forkaste dei. Alle dei
som ikkje uttrykkeleg blir godkjende, blir rekna som forkasta.
§ 81 skal lyde:
Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i regjeringens navn,
under Norges rikes segl og med følgende ord: «Den norske regjering
kunngjør at vi er blitt forelagt Stortingets vedtak av dato sålydende:
(her følger vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket
som lov, under vår hånd og rikets segl.»
–
Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir utferda i namnet
til regjeringa, under Noregs rikssegl og med desse orda: «Den norske
regjeringa kunngjer at Stortinget har lagt føre oss eit vedtak dagsett
dato som lyder slik: (her kjem vedtaket). Vi godkjenner og stadfester
dette vedtaket som lov, under vår hand og riksseglet.»
§ 82 annet punktum skal lyde:
Alternativ 1:
Intet medlem av regjeringen må legge frem uriktige eller villedende
opplysninger for Stortinget eller dets organer.
–
Ingen medlemmer av regjeringa må leggje fram urette eller villeiande
opplysningar for Stortinget eller eit stortingsorgan.
Alternativ 2:
Presidenten og regjeringsmedlemmene må ikke legge frem uriktige
eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.
–
Presidenten og regjeringsmedlemmene må ikkje leggje fram urette
eller villeiande opplysningar for Stortinget eller eit stortingsorgan.
§ 86 første ledd skal lyde:
Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget
anlegger mot medlemmer av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget,
eller presidenten, for straffbart eller annet rettsstridig forhold
når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.
–
Riksretten dømmer i fyrste og siste instans i dei sakene som
Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa, Høgsterett eller
Stortinget, eller presidenten, for eit strafflagt eller anna rettsstridig
tilhøve når dei har brote sine konstitusjonelle plikter.
§ 86 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Presidenten, medlemmer av regjeringen og medlemmer av Stortinget
kan ikke velges til medlem av Riksretten.
–
Presidenten, medlemmer av regjeringa og medlemmer av Stortinget
kan ikkje veljast til medlem av Riksretten.
§ 121 skal lyde:
Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes grunnlov bør
endres, skal endringsforslag fremsettes på første, annet eller tredje
storting etter et nytt valg og kunngjøres. Men det tilkommer først
det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om
den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons ånd,
og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne måte, skal underskrives
av Stortingets president og sekretær og sendes regjeringen til kunngjøring som
gjeldende bestemmelse i Norges rikes grunnlov.
–
Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes grunnlov bør
endrast, skal framlegget om endring leggjast fram på det fyrste,
andre eller tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast.
Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter
neste val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik
endring må likevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova, men
berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar
ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må
vere samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten, skal underskrivast
av Stortingets president og sekretær og sendast til regjeringa til
kunngjering som gjeldande føresegn i Noregs rikes grunnlov.
II
Vedtak I trer i kraft 1. januar året etter at innføring av republikk
som styreform i Norge har fått flertall ved en folkeavstemning.
Slik folkeavstemning må avholdes innen 31. september 2021.
III
De som på tidspunktet nevnt under II første punktum er regjeringsmedlemmer,
får fra da av myndighet, rettigheter og plikter som medlem av regjeringen etter
den forandrete grunnloven, og myndighet, rettigheter og plikter
som i eller i medhold av lov er tillagt regjeringsmedlemmer eller
statsråder. Myndighet, rettigheter eller plikter som i eller i medhold
av lov er tillagt kongen, skal fra da av tillegges regjeringen.
Myndighet, rettigheter eller plikter som i eller i medhold av lov
er tillagt Kongen i statsråd, skal fra da av tillegges regjeringen
i regjeringsmøte.