Ombudsplikten er et sentralt element ved vår valgordning. Ombudsplikten
har to sider, først en plikt til å stå på en valgliste, og dernest
en plikt til å ta imot vervet og fungere i det. Ombudsplikten ved stortingsvalg
følger av Grunnloven § 63. Med grunnlag i § 63 annet og tredje ledd
er adgangen til, og fremgangsmåten for, fritak nærmere regulert
i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
(valgloven) §§ 3-2 og 11-9. Ombudsplikten ved fylkestingsvalg og
kommunestyrevalg følger av valgloven § 3-3, og adgangen til og fremgangsmåten
for fritak er regulert i valgloven § 3-4.
Grunnloven § 63 første og annet ledd lyder:
«Enhver som velges til representant, er pliktig til å
motta valget, med mindre han eller hun
a) er valgt utenfor det valgdistrikt
der vedkommende er stemmeberettiget
b) har møtt som representant på alle storting etter forrige
valg
d) er medlem av et politisk parti og er valgt på en valgliste
som utgår fra et annet parti.
Regler for innen hvilken tid og på hvilken måte den som har rett
til å nekte valg, skal gjøre denne rett gjeldende, fastsettes ved
lov.»
Det er ikke noe vilkår at en person må samtykke for at vedkommende
skal kunne bli ført opp som kandidat på et listeforslag. Dette har
resultert i at personer mot sin vilje har blitt ført opp på en liste
som de ikke sympatiserer med. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid
i Europas kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter
(OSSE/ODHIR) har ved organisasjonens valgobservasjoner i Norge 2009
og 2013 kritisert reglene for fritak fra ombudsplikten.OSCE/ODIHR
Election Assessment Mission Report Norway Parliamentary Election
14. september 2009, side 4, og OSCE/ODIHR Election Assessment Mission
Report Norway Parliamentary Election 9. september 2013, anbefaling nr.
1, side 3. OSSE/ODHIR pekte på at den eneste fritaksgrunnen
ofte vil kunne være å melde seg inn i et annet politisk parti enn
det partiet som har fremmet listeforslaget. I Election Assesment
Mission Report om valget i 2009 uttalte OSSE/ODHIR, med henvisning
til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18(2),
19(1) og 22:
«The obligation to be elected should be seen in light of the
fundamental rights to freedom of political opinion/belief and association
established by the International Covenant on Civil and Political
Rights. These would include the right to be apolitical in both thought
and association and the right not to associate with any political
party.»
OSSE/ODHIR anbefalte at reglene om ombudsplikten ble endret slik
at den ble bedre i samsvar med FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter.
Kritikken fra OSSE/ODHIR ble fulgt opp i Prop. 64 L (2010–2011),
og reglene for ombudsplikt ved fylkestings- og kommunestyrevalg
ble endret. Da ombudsplikten for stortingsvalg er hjemlet i Grunnloven,
foreslo departementet ikke tilsvarende endring for stortingsvalg.
Departementet pekte i Prop. 64 L (2010–2011) på at FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter art. 22 og EMKs art. 11 omfatter
retten til å danne og slutte seg til organisasjoner og foreninger,
herunder politiske partier. Det er antatt at retten også er negativt
avgrenset, det vil si at man har en rett til ikke å slutte seg til
slike organisasjoner. I lys av dette mente departementet at det
kunne stilles spørsmål ved hvordan dette samsvarer med regelen om
fritak etter innmelding i et annet politisk parti.
Departementet mente at fritaksreglene synes å være for strenge
og firkantet og at det var behov for en oppmykning. En generell
fritaksregel for lokalvalg ble foreslått, og disse ble i 2011 derfor
vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 286 L (2010–2011).
Ved lokalvalg er det nå derfor tilstrekkelig for fritak at personen
avgir en skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille
til valg på den aktuelle valglisten, jf. valgloven § 3-4 første
ledd. Denne endringen trådte i kraft i 2012 og ble for første gang
anvendt ved lokalvalget i 2015.
Forslagsstillerne mener også reglene for stortingsvalg bør endres
for å ta høyde for de hensyn som trekkes frem i OSSEs kritikk. Det
foreslås å endre Grunnloven slik at gjeldende § 63 første ledd bokstav d
oppheves, samtidig som det innføres en ny bestemmelse i § 63 første
ledd bokstav c, der det slås fast at det er tilstrekkelig for fritak
at personen avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker
å stå på en valgliste.
Ombudsplikten foreslås ikke endret utover at det nå blir lettere
å få fritak fra å bli ført opp på en liste. Ombudsplikten er et
viktig prinsipp i vår valgordning og har lange tradisjoner. Det
er et uttrykk for den enkeltes samfunnsansvar, og bidrar til forutsigbarhet
og å gi velgerne sikkerhet for at deres preferanser blir gjeldende.
Den foreslåtte nye fritaksgrunnen i § 63 gjelder bare plikten til
å stå på en liste en er ført opp på mot sin vilje. Plikten til å
ta imot valget og å stå i vervet berøres ikke. En søknad om fritak
etter § 63 første ledd bokstav c må knytte seg til det bestemte listeforslaget
som personen har blitt ført opp som kandidat på. Det åpnes ikke
for å søke om generelt fritak fra plikten til å stille til valg,
eller å søke om fritak før man har blitt ført opp på et listeforslag.
Reglene for innen hvilken tid og på hvilken måte retten til fritak
etter § 63 første ledd bokstav c skal gjøres gjeldende, reguleres
av § 63 annet ledd og gjennom regler nærmere fastsatt i lov med
hjemmel i annet ledd.
De øvrige fritaksgrunner i § 63 første ledd bokstav a og b foreslås
opprettholdt. Fritaksgrunnen i forslaget til bokstav c kan også
benyttes der vilkårene etter bokstav a og b er oppfylt. Samtidig
kan det tenkes grunner til at personer ønsker å påberope seg en annen
grunn for fritak enn at vedkommende ikke ønsker å stå på en bestemt
valgliste. Forslagsstillerne vektlegger også at det gjøres minst
mulig tekstendringer i Grunnloven.
I forbindelse med at retten til fritak for personer som har fylt
60 år ble vedtatt fjernet i 2006, opphevet Stortinget § 63 første
ledd bokstav c. Dette førte til at bokstav c ble stående ledig.
Rent teknisk bør den foreslåtte bestemmelsen tas inn som bokstav
c. Samtidig bør gjeldende bokstav d oppheves som overflødig ved
siden av den foreslåtte bestemmelsen.
Dersom forslaget til endringer blir vedtatt i neste stortingsperiode,
vil endringen tre i kraft straks. Endringen vil dermed gjelde for
gjennomføringen av stortingsvalget i 2021. Endringen vil innebære
at valgloven § 3-2 første ledd bokstav c må endres for å bringes
i samsvar med Grunnloven.