Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."
Komiteen viser når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder til vedtak i Stortinget 19. oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001) Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling av de enkelte kapitlene i forslaget til statsbudsjett for 2001, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen.
Komiteen viser til at det 10. november 2000 ble lagt fram 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Referat fra Stortingets møte 14. november 2000 viser hvordan forslagene under de aktuelle kapitlene i tilleggsproposisjonene er fordelt til de ulike rammeområdene og komiteene.
Kopi av dette referatet følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteen viser til brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen datert 23. oktober 2000. Nasjonalbudsjettet 2001. Trykkfeil. Brevet følger som vedlegg 2 til denne innstillingen.
Hovedmålene for Regjeringens politikk er
arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling.
Norsk økonomi er sterk. Verdiskapingen
og velferdsnivået er høyt. Yrkesdeltakingen i
Norge er høyere enn i de fleste andre land. Sammenliknet
med 1970-tallet og 1980-tallet var det bedre balanse mellom veksten
i næringer som er utsatt for internasjonal konkurranse og øvrige
deler av økonomien. En sterk økonomi og en balansert økonomisk
utvikling er nødvendige forutsetninger for å kunne
videreutvikle velferden.
Norge er rikt på naturressurser. Petroleumsinntektene
gir oss en handlefrihet få andre land har. Dette gir oss
muligheter for å videreutvikle velferdssamfunnet. Vår
viktigste ressurs er imidlertid arbeidskraften. I et langsiktig
perspektiv avhenger mulighetene for utvikling av velferdsordningene
først og fremst av hvor effektivt vi klarer å utnytte
denne ressursen.
Regjeringen vil videreutvikle det offentlige
tjenestetilbudet. De siste årene har handlingsrommet for finanspolitikken blitt
begrenset av sterk vekst i de sykdomsrelaterte ordningene under
folketrygden. Den sterke veksten i overføringene har sitt
motstykke i at folk trekkes ut av arbeidsmarkedet. Dette bidrar
til å undergrave grunnlaget for verdiskapingen. Derfor
er det viktig med tiltak for å styrke arbeidslinjen i sysselsettings-
og trygdepolitikken.
Regjeringen bygger sin økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet,
som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget i 1992 (NOU
1992:26). Solidaritetsalternativet er en helhetlig strategi for
den økonomiske politikken. Regjering og Storting skal gjennom
budsjettpolitikken bidra til en stabil utvikling i produksjon og
sysselsetting. Partene i arbeidslivet skal gjennom moderate lønnsoppgjør
bidra til å opprettholde den kostnadsmessige konkurranseevnen. Penge-
og valutapolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi
overfor europeiske valutaer. Samtidig sikter struktur- og næringspolitikken
mot å styrke vekstevnen i økonomien,
holde arbeidstyrken høy og arbeidsledigheten lav. Utvalget
for sysselsetting og verdiskaping (Holden-utvalget) avga sin innstilling
i sommer. Et enstemmig utvalg anbefalte å holde fast ved
hovedtrekkene i arbeidsdelingen i den økonomiske politikken.
En hovedutfordring i den økonomiske
politikken er å bringe pris- og kostnadsveksten i Norge
videre ned, til samme nivå som hos våre handelspartnere.
Skjer ikke dette, vil resultatet lett bli en særnorsk høy
rente over lang tid, som sammen med svekket konkurranseevne vil
kunne tvinge fram en tilstramming i den økonomiske politikken,
med omstillingsproblemer og økende arbeidsledighet som
resultat. Både norske erfaringer fra 1980-tallet og internasjonale
erfaringer viser dette.
Utviklingen i inneværende år
og utsiktene for neste år peker klart i retning av at veksttakten
i økonomien er på vei opp. Ny informasjon de siste
månedene tyder på at veksten i den innenlandske
etterspørselen er høyere enn tidligere lagt til
grunn. Etter en vekst i Fastlands-Norges BNP på 0,8 pst.
fra 1998 til 1999, anslås nå veksten til 2G pst.
i år og 1I pst. i 2001. Husholdningenes etterspørsel
ventes å gi de viktigste vekstbidragene de nærmeste
par årene, mens fallet i oljeinvesteringene bidrar til å dempe
aktiviteten. Veksten i BNP i alt anslås til 3H pst. i 2000
og 2H pst. i 2001.
Det er usikkerhet knyttet til den økonomiske
utviklingen framover. Det er mer sannsynlig at etterspørselsveksten
i privat sektor framover blir sterkere enn anslått i denne
meldingen enn at den blir svakere. En fortsatt høy oljepris,
høye boligpriser og optimisme knyttet til den økonomiske
utviklingen kan utløse et fall i spareraten og dermed økt
forbruk i husholdningssektoren, selv om høyere renter trekker
i motsatt retning. Dersom den høye oljeprisen varer ved,
kan fallet i oljeinvesteringene bli mindre enn lagt til grunn. På den
annen side kan det økte kostnadsnivået i norsk næringsliv
bidra til fortsatt tap av markedsandeler og svakere utvikling for
de delene av næringslivet som er utsatt for internasjonal
konkurranse.
Det stilles store krav til den økonomiske
politikken i årene framover. Selv om en ikke kan regne
med så høy vekst de nærmeste årene
som i perioden 1993-1998, vil norsk økonomi trolig i lang
tid framover likevel ligge nær kapasitetsgrensen. De moderate
vekstutsiktene har sammenheng med lav vekst i arbeidsstyrken, først
og fremst på grunn av befolkningsutviklingen, men også som
følge av tendenser til økt tidligpensjonering.
I en situasjon med lite ledig kapasitet i økonomien må det unngås
at en for sterk samlet etterspørsel igjen bidrar til å presse
priser og lønninger opp, slik det har skjedd de siste årene.
Samtidig hviler det et ansvar på partene i arbeidslivet
for å gjennomføre moderate inntektsoppgjør .
Denne moderasjonen må gjelde for alle grupper i samfunnet,
også de med høyest inntekt. En rettferdig fordeling
er et mål for Regjeringens økonomiske politikk.
Finanspolitikken har et hovedansvar for at den
samlede etterspørselen etter varer og tjenester utvikler
seg på en måte som er forenlig med en balansert
utvikling i norsk økonomi. På kort sikt er samtidig
lønnsdannelsen og det inntektspolitiske samarbeidet avgjørende for
lønns- og prisutviklingen. Dersom lønnsveksten
i Norge over lang tid ligger over veksten hos våre handelspartnere,
vil dette føre til svekket konkurranseevne, gradvis nedbygging
av den delen av næringslivet som konkurrerer internasjonalt
og større avhengighet av oljeinntektene.
I meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 235
kroner pr. fat i 2000. Regjeringen legger vekt på at kortsiktige
svingninger i oljeprisen ikke skal påvirke den økonomiske
politikken. For bare halvannet år siden var oljeprisen
en tredel av hva den er nå. En kan ikke basere den økonomiske
politikken på at den høye oljeprisen skal vare
ved. En omfattende bruk av oljeinntekter i tider med høy
oljepris ville kreve at velferdstilbudet reduseres når
oljeinntektene faller. Regjeringen ønsker ikke at velferdstilbudet
skal variere med oljeinntektene og legger derfor vekt på at det
offentlige velferdstilbudet gradvis bygges ut, uavhengig av kortsiktige
svingninger i oljeprisen.
Siden 1971 er 800 mrd. kroner av oljeinntektene brukt
over statsbudsjettet. Regjeringen vil fortsette å bruke
av oljeinntektene for å videreutvikle det offentlige velferdstilbudet.
I dagens konjunktursituasjon ville imidlertid en kraftig økning
i bruken av oljeinntekter forsterke pressproblemene i økonomien,
og pris- og kostnadsveksten ville skyte fart. Det er derfor nødvendig
at en betydelig del av oljeinntektene nå avsettes i Statens
petroleumsfond, i tråd med retningslinjene for den økonomiske
politikken. På denne måten får også kommende
generasjoner glede av petroleumsformuen.
En stor del av de årlige inntektene
fra petroleumsvirksomheten er ikke inntekt i vanlig forstand, men representerer
en omplassering av olje- og gassressurser til finansiell formue.
Dette synliggjøres ved oppbyggingen av kapitalen i Statens
petroleumsfond.
Hovedformålet med budsjettpolitikken er å styre bruken
av fellesskapets midler slik at vi får mest mulig velferd.
Samtidig må budsjettpolitikken bidra til å stabilisere økonomien.
Den må også være opprettholdbar over
tid, slik at det ikke blir nødvendig med store politikkomlegginger
i framtiden som svekker grunnlaget for velferden. Alle statens utgifter
må før eller senere dekkes ved tilsvarende inntekter,
krone for krone. Dette tilsier at alle utgifter bør telle
med samme vekt når man skal prioritere mellom ulike formål,
selv om ulike utgiftstyper kan ha ulike virkninger på aktivitetsnivået
i økonomien.
De neste tiårene vil petroleumsinntektene
etter hvert avta, samtidig som utgiftene til pensjoner og pleie-
og omsorgstjenester vil øke betydelig. Oppbyggingen av kapital
i Petroleumsfondet innebærer imidlertid at Norge har bedre
muligheter enn de fleste andre land til å møte
utfordringer knyttet til en aldrende befolkning.
Statsbudsjettet for 2001 er utformet med sikte
på at det ikke skal bidra til å øke presset
i norsk økonomi. For å motvirke den sterke etterspørselsveksten
i privat sektor foreslår Regjeringen bl.a. å innføre
en konjunkturavgift på 1H pst. av utbetalt lønn
og næringsinntekt.
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2001 er:
– Et finanspolitisk
nøytralt opplegg, målt ved endringen i det olje-,
rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.
– En reell økning i innbetalte
skatter og avgifter på knapt 8,9 mrd. kroner. Påløpte
skatter og avgifter, inkludert endringer i barnetrygden, øker
reelt med drøyt 12 mrd. kroner. Av dette utgjør
innføring av konjunkturavgift 9,3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å kompensere
offentlig sektor for denne avgiftsøkningen, slik at konjunkturavgiften
gir om lag 6,8 mrd. kroner i netto påløpt økning.
Netto økning i påløpte skatter og avgifter,
etter kompensasjon, blir knapt 9,6 mrd. kroner. Tilsvarende vil netto økning
i innbetalte skatter og avgifter bli 6,4 mrd. kroner i 2001.
– En reell, underliggende vekst
i statsbudsjettets utgifter på knapt 2H pst. målt
ved anslag på regnskap fra 2000 til 2001, tilsvarende 10,5
mrd. kroner i 2000-priser. Av dette utgjør veksten i folketrygdens
utgifter alene om lag halvparten.
– De samlede inntektene til kommunene
foreslås økt reelt med om lag 5 mrd. kroner i
forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått
i Kommuneøkonomiproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap
for 2000 er den reelle veksten i kommunenes inntekter vel 4 mrd.
kroner, eller vel 1I pst. Kommunene har da blitt kompensert for
kostnadene knyttet til utvidet ferie, ny arbeidstidsavtale for lærerne,
den foreslåtte konjunkturavgiften og momsreformen.
– Statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd i 2001 anslås til 12,0 mrd. kroner. Dette underskuddet foreslås
dekket inn ved en overføring fra Statens petroleumsfond.
– Basert på forutsetningen
om en gjennomsnittlig oljepris i 2001 på 180 kroner pr.
fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 189,0
mrd. kroner i 2001.
– Netto avsetning til Statens
petroleumsfond, der overføringene til statsbudsjettet er
trukket fra, anslås til 177,0 mrd. kroner. I tillegg kommer
renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 15,2
mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter
i fondet, anslås til 192,2 mrd. kroner i 2001.
– Nettofinansinvesteringer i offentlig
forvaltning anslås til 176,3 mrd. kroner i 2001, tilsvarende 12,5
pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for
offentlige finanser. Offentlig bruttogjeld, slik den er definert
i Maastricht-kriteriene, anslås til knapt 300 mrd. kroner
eller 21 pst. av BNP ved utgangen av 2001. Offentlig forvaltnings
nettofordringer anslås til om lag 860 mrd. kroner eller
60 pst. av BNP ved utgangen av 2001.
Det er i avsnitt 3.1 i meldingen redegjort nærmere
for sentrale utfordringer i den økonomiske politikken.
I avsnitt 3.2 er det redegjort nærmere for finanspolitikken i
2000 og for 2001 og for utfordringer på mellomlang og lang
sikt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at norsk økonomi nå er på toppen
av en langvarig og sterk konjunkturoppgang, etter en liten pause
høsten 1998 og våren 1999. Det viser seg bl.a. ved
mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Bare i helsevesenet
er det nå nesten seks tusen ledige stillinger. Mangelen
på arbeidskraft gir seg bl.a. utslag i en sterkere lønnsvekst
enn i land vi konkurrerer med.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen i nasjonalbudsjettet legger til grunn at norsk økonomi
sannsynligvis vil være nær kapasitetsgrensen i flere år
framover, og at mangelen på arbeidskraft vil begrense mulighetene
for vekst i økonomien. I denne situasjonen er det en hovedutfordring å bringe
veksten i priser og kostnader ned på samme nivå som
i de landene vi konkurrerer med. Hvis vi ikke klarer det, kan resultatet
bli at renten i Norge blir høyere enn i de landene vi handler
med, at vår evne til å konkurrere med disse landene
blir svakere og at den delen av næringslivet som konkurrerer
internasjonalt gradvis bygges ned. Det kan igjen føre til
en økende arbeidsledighet, og vil dessuten føre
til at vi blir mer avhengig av inntektene fra oljevirksomheten.
Erfaringene fra 80-tallet tilsier at det vil være tungt å bygge
opp konkurranseutsatt næringsliv igjen, hvis vi først
har bygget det ned gjennom å svekke konkurranseevnen.
Disse medlemmer vil understreke
at hovedmålet for Arbeiderpartiets økonomiske
politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling.
Disse medlemmer vil peke på at
Arbeiderpartiet bygger sin økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet,
som er en helhetlig strategi for den økonomiske politikken.
Partene i arbeidslivet skal gjennom moderate lønnsoppgjør
bidra til å opprettholde den kostnadsmessige konkurranseevnen. Disse
medlemmer vil understreke at denne moderasjonen må gjelde alle
i samfunnet, også de med høyest inntekt. Disse medlemmer vil
videre peke på at Regjeringen og Stortinget gjennom budsjettpolitikken skal
bidra til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Penge- og
valutapolitikken skal bidra til stabil kronekurs mot europeiske
valutaer. Strukturpolitikken skal bidra til å styrke vekstevnen
i økonomien og opprettholde en høy sysselsetting
og en lav arbeidsledighet. Disse medlemmer viser
til at utvalget for sysselsetting og verdiskaping (Holdenutvalget)
sommeren 2000 anbefalte å opprettholde denne arbeidsdelingen
i den økonomiske politikken.
Disse medlemmer mener at Solidaritetsalternativet
på store deler av 1990-tallet ga avgjørende bidrag til
den gode økonomiske utviklingen. Fra 1993 fikk Norge en
sterk økonomisk vekst, og arbeidsledigheten ble halvert.
Gjennom en ansvarlig budsjettpolitikk og et vellykket samarbeid
mellom partene i arbeidslivet, ble pris- og kostnadsveksten likevel
lav. Det styrket konkurranseevnen og la grunnlaget for veksten i
konkurranseutsatt virksomhet. Samtidig fikk store grupper økt
reallønn, selv om de nominelle lønnstilleggene
var moderate. Det var først i 1998 vi fikk en langt sterkere lønnsvekst
enn i de landene vi konkurrerer med.
Disse medlemmer legger vekt på at
kortsiktige svingninger i oljeprisen ikke skal påvirke
den økonomiske politikken. En omfattende bruk av oljeinntekter i
tider med en høy oljepris, ville kreve at velferdstilbudet
ble redusert når oljeinntektene synker. Disse medlemmer ønsker
ikke at tilbudet av offentlige tjenester skal svinge i takt med
oljeprisene, og legger derfor vekt på at velferdstilbudet
skal bygges ut gradvis, uavhengig av svingningene i oljeprisen.
De neste tiårene vil petroleumsinntektene
avta, samtidig som utgiftene til pensjoner, samt pleie- og omsorgstjenester
vil øke i takt med at en større andel av befolkningen
blir eldre. Disse medlemmer vil peke på at
de midlene som er spart i Statens Petroleumsfond gir Norge bedre
muligheter enn mange andre land til å møte utfordringen
med en befolkning med mange eldre mennesker.
Disse medlemmer vil dessuten
peke på at i dagens konjunktursituasjon vil en kraftig økning
i bruk av oljeinntektene forsterke pressproblemene i økonomien,
og pris- og kostnadsveksten vil skyte fart. Det er derfor etter disse
medlemmers syn nødvendig å avsette en
betydelig del av oljeinntektene i Statens petroleumsfond. Det er
også nødvendig for å sikre at Norge over
tid har en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor.
Disse medlemmer mener at et viktig
mål for budsjettpolitikken er å styre bruken av
midlene, slik at vi får mest mulig velferd igjen for pengene.
I årene framover vil det være mangel på arbeidskraft,
og da vil det være spesielt viktig å fornye offentlig
sektor, slik at tilbudet av offentlig velferdstjenester kan fortsette å vokse,
selv om resurssene er begrenset.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringens forslag til statsbudsjett ble utformet med sikte på å ikke bidra
til å øke presset i norsk økonomi. Regjeringen foreslo
et budsjett med et oljekorrigert budsjettunderskudd på 12
mrd. kroner, og et nøytralt finanspolitisk opplegg målt
med den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren.
Disse medlemmer vil vise til
at i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre er øvrige utgiftsøkninger dekket inn.
Budsjettet for 2001 virker derfor fortsatt om lag nøytralt
på økonomien. Disse medlemmer vil
gjøre oppmerksom på at virkningen for statens
utgifter i 2001 som følge at Stortinget har vedtatt å bevilge
1 mrd. kroner mer til pasientbehandling ikke er innarbeidet i disse
anslagene.
Disse medlemmer vil videre vise
til at avtalepartene i budsjettavtalen ble enige om å kompensere kommunene
for økte avsetninger til barne- og etterlattepensjon med
inntil 1,25 mrd. kroner. En slik økning i overføringene
til kommunesektoren vil svekke budsjettbalansen tilsvarende. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at avtalepartene
legger til grunn at overføringene brukes til å bygge
opp pensjonsfond, og derfor er en tvungen sparing på linje
med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001. Økte
pensjonsavsetninger innebærer isolert sett lavere aktivitet
i kommunesektoren. Kompensasjonen til kommunene vil motvirke denne
negative effekten, slik at aktiviteten i kommunesektoren totalt
sett opprettholdes.
Disse medlemmer vil peke på at
budsjettavtalen inneholder en del endringer i skatte- og avgiftsopplegget
som hver for seg vil påvirke utviklingen. Det gjelder økningen
i den generelle momssatsen, halvering av matmomsen, økning
i el-avgiften og avgiften på fyringsolje, fjerning av konjunkturavgiften og
innstramming i avskrivingsreglene. Disse medlemmer vil
understreke at disse endringene samlet sett ikke vil føre
til økt prisstigning. Beregninger fra Finansdepartementet
viser at skatte- og avgiftsopplegget i budsjettavtalen gjennom året
gir om lag samme eller litt lavere prisstigning enn anslått
i Nasjonalbudsjettet. Prisveksten vil likevel bli noe høyere
de første månedene i 2001 enn det som var lagt
til grunn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at velferdssamfunnet skal
videreutvikles og bidra til trygghet for både familier
og enkeltmennesker. Derfor må den økonomiske politikken sikre
et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de som trenger det
og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom
og arbeidsledighet.
Det er i dag kapasitetsproblemer i norsk økonomi. Disse
medlemmer mener det derfor må settes i gang et
arbeid med sikte på å øke tilgangen på arbeidskraft
gjennom bl.a. omskolering/etterutdanning, større fleksibilitet
mellom arbeid og trygd, samt økt arbeidsinnvandring.
Videre mener disse medlemmer det
er et mål i den økonomiske politikken at det legges
opp til stabilitet og forutsigbare rammevilkår. En av utfordringene i
framtida blir å investere deler av statens finansformue i
framtidig verdiskaping, uten å skape inflasjon. En overgang
fra kontantprinsippet til regnskapsprinsippet og bruk av ressursregnskap
bør utredes.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener det justerte
opplegget på en bedre måte enn forslaget fra Regjeringen
ivaretar målene i den økonomiske politikken. Budsjettavtalen
gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser samt en styrket
fordelingsprofil. Disse medlemmer mener dette gir
et bedre grunnlag for verdiskapning, og øker muligheten
for å nå de målsettinger som er lagt
til grunn i finanspolitikken.
Disse medlemmers grunnleggende
målsetting i den økonomiske politikken er å legge
til rette for verdiskapning, arbeid til alle og forsvarlig og langsiktig forvaltning
av naturressurser og miljø. Formuen fra petroleumsvirksomheten må forvaltes
slik at vi løser de sentrale velferdsoppgavene samtidig
som vi unngår å skape press i økonomien.
For disse medlemmer har det vært avgjørende å utarbeide
budsjettendringer som bidrar til å løse sentrale
velferdsoppgaver samtidig som det gir bedre vilkår for
verdiskapning og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Regjeringens
budsjettforslag var basert på store skatte- og avgiftsøkninger,
hovedsakelig for næringslivet. For å trygge bedriftene
og arbeidsplassene har disse medlemmer derfor prioritert å fjerne
Regjeringens forslag til konjunkturavgift, og forslag om innstramminger
i delingsmodellen når det gjelder "tak" og identifikasjonsreglene. Disse
medlemmer støtter heller ikke en fjerning av aksjerabatten og
80-prosentregelen. Disse medlemmer mener
også investeringsavgiften er uheldig og lite tidsriktig.
Ifølge budsjettavtalen skal investeringsavgiften fjernes
fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer viser til omtalen
av pengepolitikken, og er enig i at en balansert økonomisk
utvikling med lav pris- og kostnadsvekst er en forutsetning for å oppnå stabilitet
i valutakursen over tid. En nødvendig forutsetning for
velferdssamfunnet er en stabil økonomisk utvikling med
høy sysselsetting. For å opprettholde konkurranseevnen
må den økonomiske politikken innrettes slik at
pris- og kostnadsveksten kommer ned på samme nivå som
hos våre handelspartnere. Dette er også viktig
for å unngå en særnorsk høy
rente i årene framover som rammer ulike grupper tilfeldig.
Disse medlemmer er enig i at
struktur- og næringspolitikken må innrettes for å styrke
vekstevnen i økonomien, samt å holde arbeidsstyrken
høy og arbeidsledigheten lav.
Disse medlemmer legger til grunn
en langsiktig målsetting ved forvaltningen av petroleumsformuen, og
støtter derfor nødvendigheten av at en betydelig
del av oljeinntektene avsettes i Statens petroleumsfond, og på denne
måten kommer kommende generasjoner til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
avstand fra den type økonomisk tenkning - korporativ keynesianisme
- som preger den norske økonomiske debatten og som ligger
til grunn for Regjeringens økonomiske opplegg. Korporativ
keynesianisme kjennetegnes ved ensidig fokus på økonomiens
etterspørselsside og overdreven vektlegging av den sektoren
i økonomien hvor de største organisasjonene i
arbeidslivet - LO og NHO - har sin basis, tradisjonell fastlandsindustri.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets hovedmålsetning i den økonomiske
politikken er økt velferd til folk flest gjennom høyere økonomisk vekst,
lavere skatter og avgifter, en bedring av det offentlige tjenestetilbudet,
lavere ledighet og lav og stabil inflasjon. Lav og stabil inflasjon
er en forutsetning for et lavt og stabilt rentenivå. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag, i tillegg til å øke skatte-
og avgiftsbyrden, vil medføre lav økonomisk vekst
og økt ledighet, og at det ikke gir tilstrekkelige garantier
for lav og stabil inflasjon og dermed heller ikke for lav og stabil
rente.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet alternative
statsbudsjett hvor partiet fremmer forslag til bevilgninger og skatte-
og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjett, forslag
til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag
til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag
lar seg ikke gjennomføre med virkning for kommende budsjettår,
men vil like fullt være av stor betydning for økonomiens
virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer har, i motsetning
til regjeringen Stoltenberg, tro på at norsk økonomi
kan vokse ytterligere med lav inflasjon og lavere rente. Det forutsetter
fokus på produktivitetsforbedringer og økt sysselsetting gjennom
kortsiktige og langsiktige tiltak. Disse medlemmer legger
dermed vekt på:
– avgiftsreduksjoner
som øker økonomiens effektivitet og som på kort
sikt får direkte virkning på prisstigningen og
derved også på renten
– skattereduksjoner som øker økonomiens
effektivitet og arbeidsinnsatsen og som får virkning på kjøpekraften
og dermed på fremtidige lønnsoppgjør
– investeringer i forskning, veibygging
og IKT som bereder grunnen for effektivitetsforbedringer og dermed
produktivitetsvekst
– investeringer i sykehusutstyr som
fører til økt pasientbehandling og dermed færre
på trygdeytelser og flere i arbeid
– lovendringsforslag og reformer
som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende
på norsk økonomi
Disse medlemmer mener finanspolitikken bør legges
til rette for økt økonomisk vekst. Disse
medlemmer vil ha en politikk for økonomiens tilbudsside som
gir økt vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP). Høyere
vekst i BNP medfører økte private og offentlige
forbruksmuligheter. Dette gir folk et høyere velferdsnivå.
Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom
høyere disponible inntekter for husholdningene og et langt
bedre offentlig tjenestetilbud.
Regjeringen Stoltenberg legger opp til at vi
bør ha lav økonomisk vekst de nærmeste årene
for å forhindre "overoppheting", et "for stramt arbeidsmarked"
og "tapt konkurranseevne". Regjeringens forslag om konjunkturavgift,
dobbel beskatning av bedriftens driftsresultat og økt merverdiavgift m.m.,
vil bidra til å realisere denne forfeilede målsetningen.
Også den forrige arbeiderpartiregjeringens langtidsprogram
la opp til svært lav økonomisk vekst langt inn
i dette århundre. Hvis denne lave vekstbanen blir realisert,
vil Norge gå fra å være et av verdens
rikeste land, målt i BNP pr. innbygger, til et land som
ligger på jumboplass i OECD-sammenheng. Disse medlemmer tar
sterk avstand fra Regjeringens uambisiøse og pessimistiske vekststrategi.
Disse medlemmer mener det er
uansvarlig av Regjeringen ikke å legge frem et budsjett
som kan bidra til å snu denne trenden. Regjeringen legger
i stedet frem et budsjett med skatte- og avgiftsøkninger som
vil dempe sysselsettingen, øke ledigheten, øke ineffektiviteten
og holde veksten nede.
Også en stor del av debatten om statsbudsjettet
unnlater å ta opp de reelle underliggende problemer i norsk økonomi.
Det legges alt for mye vekt på budsjettbalansen og hvorvidt
budsjettet virker nøytralt på etterspørselen.
Det er en for ensidig fokusering på økonomiens etterspørselsside
og rammevilkårene for tradisjonell fastlandsindustri.
Økonomisk vekst fremmes av politikk som
stimulerer folk til å arbeide og av politikk som gjør
at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke
ved at det legges til rette for økt investering i norsk økonomi,
og at den kapitalen og arbeidskraften som er tilgjengelig brukes på en
mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap
i norsk økonomi på grunn av politisk styrt sløsing
med ressursene. Fremskrittspartiets alternative budsjett vil stimulere økonomiens
tilbudsside, både ved å øke tilgangen
på arbeidskraft og ved å øke produktiviteten
i økonomien.
Viktige grep i tilbudssidepolitikken vil etter disse medlemmers oppfatning
være:
– aktiv
styrking av produktiviteten i offentlig og skjermet privat sektor
– aktiv innovasjonspolitikk som
styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler
av arbeidslivet
– et internasjonalt konkurransedyktig
utdanningssystem
– en forskningspolitikk som skaper
forutsetninger for ny verdiskapning
– en infrastrukturpolitikk som
sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet
har behov for
– en arbeidsmarkedspolitikk med
vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet
og omstilling
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har en næringsnøytral finanspolitikk.
Målet er å øke den økonomiske
veksten. Det er av underordnet betydning hvor veksten kommer, og
i mange tilfeller er det umulig å styre veksten næringsmessig
og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk
vekst kan komme både fra privat og offentlig sektor, og
det kan komme både fra konkurranseutsatt og skjermet sektor.
Investeringer i offentlig eiet realkapital som
sykehus og transportnett vil øke veksten både
i offentlig og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener
at Regjeringen lar den offentlige realkapitalen og dermed det offentlige
tjenestetilbudet forvitre. Det må investeres mer i offentlig
sektor, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest
kan få et bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting
og privatisering vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen, og
kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvaret for
finansieringen og kvalitetssikringen av tjenestene.
Økt økonomisk vekst kan også medføre
at styrkeforholdet mellom de forskjellige næringene endres,
f.eks. ved at såkalt skjermet sektor vokser mer enn tradisjonell
konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil ikke
bruke finanspolitikken til å forhindre en slik utvikling,
fordi det også vil medføre generelt lavere økonomisk
vekst.
Disse medlemmer mener det er
en inngrodd oppfatning i det etablerte politiske og økonomiske miljø som
går på at økt økonomisk vekst vil
føre til økt inflasjon. Disse medlemmer tar
avstand fra denne oppfatningen. Det er ikke belegg for en påstand
om at økt vekst vil føre til økt inflasjon.
Etter disse medlemmers oppfatninger
inflasjon et monetært fenomen, og skyldes at tilbudet av
penger, som blir kontrollert av Norges Bank, vokser hurtigere enn
etterspørselen etter penger. Etterspørselen etter penger-
hvor mye husholdninger og bedrifter ønsker å plassere
av sin formue i likvide midler- avhenger bl.a. av den økonomiske
veksten. Økt økonomisk vekst vil medføre økt
etterspørsel etter penger. For gitt tilbud av penger, som
blir bestemt av Norges Bank, vil dette medføre lavere inflasjon.
Fremskrittspartiets økonomiske opplegg vil således
i seg selv medføre lavere inflasjon og derfor lavere nominell
rente.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag til statsbudsjett legger opp til en enorm statlig finansiell
sparing. Sparingen skal i all hovedsak, gjennom oljefondet, plasseres
i utlandet. Oljefondet forventes i følge nasjonalbudsjettet å øke
med 192,2 mrd. kroner i 2001. Dette utgjør 78,3 pst. av
samlet forventet sparing i Norge i 2001.
Disse medlemmer viser til at
oljefondets andel av den samlede forventede sparing er formidabel.
Enda mer interessant for å illustrere ansvarligheten i å bruke mer
av oljerikdommen, er det å se på om bruken av oljepenger
i dag tapper ut engangsnaturressurser, fremfor å spare
eller omplassere formuen som ligger bundet i naturressursene.
Disse medlemmer erkjenner at
en del av oljeinntektene - den såkalte oljerenten - i prinsippet
er uttapping av ikke-fornybare ressurser, og at vi som nasjon, for å sikre
den økonomiske utviklingen på lang sikt, ikke
kan la forbruket følge de årlige svingninger i oljerenten. Disse
medlemmer erkjenner også at offentlig finansiell
sparing vil være nødvendig for å dekke
forpliktelser det offentlige har med hensyn til fremtidige overføringer,
overføringer som forventes å øke når
oljerenten reduseres.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har beregnet totalformuen fra olje til pr. 1. januar
2001 til å være 2 050 mrd. kroner i 2001-kroner.
Dette er basert på anslagene for oljepriser og petroleumsproduksjon, samt
en realrente på 4 pst. Statens andel av formuen, definert
som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,
anslås til 1 870 mrd. kroner (2001-kroner). Petroleumsformuen
gir grunnlag for permanentinntekt eller langsiktig årlig
avkastning på ca. 75 mrd. kroner (statens andel i 2001).
I Nasjonalbudsjettet side 71 skriver Regjeringen følgende:
"De årlige inntektene fra petroleumsvirksomheten er ikke
inntekter i vanlig forstand, men er i realiteten en omplassering
av olje- og gassressurser til finansiell formue i utlandet. Dette
synliggjøres ved at nedbyggingen av olje- og gassreservene
motsvares av oppsparing i Statens Petroleumsfond."
Videre skriver Regjeringen følgende
på side 91:
"Et bedre mål for statens langsiktige petroleumsinntekter
er permanentinntekten, definert som den årlige realavkastningen
på petroleumsformuen."
Permanentinntekten er dermed Regjeringens mål
på hvor mye som kan brukes av oljeinntektene uten at grunnlaget
for fremtidig bruk av oljeinntektene svekkes.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at oljerenten, ikke de samlede oljeinntektene, vil
være et godt mål på uttømming
av ressurser i oljesektoren. Øvrige oljeinntekter, som
skyldes at det brukes realkapital og arbeidskraft i oljesektoren,
er fullt ut sammenlignbare med øvrig verdiskapning i Norge
og kan i prinsippet forbrukes uten at grunnlaget for fremtidig verdiskapning
reduseres. Det samme gjelder den årlige avkastningen på oljefondet.
Disse medlemmer vil påpeke
at langsiktig ansvarlighet i finanspolitikken først og
fremst dreier seg om å øke samlet verdiskapning.
Sparing av oljeinntekter har ikke noen verdi i seg selv. Poenget
er at vi sørger for størst mulig verdiskapning
nå og i fremtiden. Grunnlaget for vekst i verdiskapning
legges gjennom ansvarlig investering i ulike former for formue som
gir avkastning, og ved å legge til rette rammevilkårene
slik at ressursene blir brukt best mulig.
Omplassering av oljeformuen i annen formue er
ikke det samme som omplassering av oljeformuen i statlig eiet utenlandsk
finansiell formue. Statlig innenlands finansiell formue, investering
i offentlig realkapital og økt investering i privat realkapital
og i menneskelig kapital (utdanning) er likestilt med plassering
av oljerenten i utlandet med hensyn til forsvarlig formuesforvaltning.
Sparing i utlandet vil gi avkastning, og denne
avkastningen vil kunne føre til at samlet verdiskapning
i fremtiden blir høyere enn BNP. Men det er viktig å være
klar over at det kan være et negativt samspill mellom statlig
sparing i utlandet og veksten i BNP. Hvis den statlige sparingen
medfører en lavere vekstrate i BNP enn vi kunne hatt ved
et lavere nivå på statens budsjettoverskudd, vil
det medføre at samlet verdiskapning blir lavere enn hva
vi kunne hatt med et lavere nivå på den statlige
sparingen i utlandet. Vi kan spare oss til fant! Selv en meget liten økning
i årlig vekstrate i BNP vil lett kompensere for den avkastningen
som oljefondet vil gi.
På bakgrunn av disse forhold tar disse
medlemmer sterk avstand fra grunnløse påstander
om at økt bruk av oljepenger, i betydning redusert statlig
sparing i utenlandsk finansiell formue, er uansvarlig finanspolitikk.
Ansvarlig finanspolitikk legger til rette for økt vekst,
og sikrer samtidig fremtidige statlige finansielle forpliktelser. Økt
vekst vil i seg selv gi staten finansielt handlingsrom i fremtiden.
Etter disse medlemmers oppfatning
bør store deler av oljeformuen brukes til å fondsbasere
pensjonssystemet. Dette vil redusere risikoen knyttet til at det
er budsjettprosessen som bestemmer hvor mye av oljeinntektene som
hvert år havner i fondet og ikke minst risikoen befolkningen
står overfor hva gjelder retten til utbetalt pensjon. Staten
bør dermed overføre verdier til befolkningen og
samtidig fondsbasere pensjonsutgiftene.
Driftsoverskuddet, altså hva Norge
sparer i utlandet (samlet nasjonal inntekt i perioden - samlet forbruk
og samlet investering i Norge i samme periode) - når stadig
nye rekorder. For første halvår 2000 har Norge spart
79 mrd. kroner i utlandet. Dette betyr at samlet innenlandsk etterspørsel
(forbruk + investering) var 79 mrd. kroner mindre enn samlet
inntekt. Etterspørselen er med andre ord svært
mye mindre enn nasjonens inntekt.
En økning i samlet innenlandsk etterspørsel
vil føre til mindre sparing i utlandet. Med hensyn til
bruk av varer og tjenester vil dette ha medføre økt
import og/eller redusert eksport, det vil si redusert driftsoverskudd.
Disse medlemmer mener det ikke
er noe grunnlag for å hevde at en reduksjon av sparingen i
utlandet vil medføre økt inflasjon, og derfor
heller ikke for å hevde at økt etterspørsel
vil medføre økt rente. En omlegging av finanspolitikken vil
bety økt bruk av inntekt, ikke økt bruk av penger-
i betydningen en oppblåsing av pengemengden.
Som nasjon har vi allerede inntekten. Spørsmålet
er hvor mye vi skal benytte til forbruk og investering i Norge og
hvor mye vi skal salte ned i utlandet.
Disse medlemmer mener at strukturpolitikken tillegges
altfor liten vekt i den økonomiske politikken. Finanspolitikk er
i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået på skattesatser,
avgiftssatser, støtteordninger osv., påvirker
folks adferd med hensyn til sparing, arbeid og investering, og dermed
utviklingen i økonomiens tilbudsside. Dette tas det generelt
for lite hensyn til i budsjettet. Regjeringen forholder seg altfor
passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en liten økning
i årlig vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig
levestandard.
Disse medlemmer vil, i tillegg
til skatte- og avgiftsforslag, fremme forslag om en rekke strukturtiltak.
Disse medlemmer viser for øvrig
til den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og vår omtale
av denne under kap. 3.1.2.1.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres budsjettforslag for 2001 angir et klart alternativ
til de øvrige partienes politikk. Høyre har inntatt et
krystallklart standpunkt om å bevare og videreutvikle konkurranseutsatt
næringsliv - over hele landet. Et sterkt næringsliv
er grunnlaget for de offentlige velferdstjenestene. Når
landene rundt oss senker skattene for å styrke næringslivet,
kan ikke vi gå i motsatt retning. Derfor foreslår
Høyre i statsbudsjettet for 2001 skatte- og avgiftslettelser
på 20,1 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs
forslag. Høyre går imot alle Regjeringens næringsfiendtlige forslag
om skatte- og avgiftsøkninger. Samtidig forsterker Høyre
lettelsene i drivstoffavgiftene og alkoholavgiftene, og foreslår
betydelige skatte- og avgiftslettelser på andre områder.
Med Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil alle få beholde
mer av egen inntekt.
Disse medlemmer foreslår
samtidig å styrke den offentlige satsingen på sentrale
områder. Høyre foreslår mer til veiinvesteringer,
mer til utdanning og forskning, et ekstraordinært løft
for å oppfylle behandlingsgarantien ved å kjøpe
sykehusoperasjoner i utlandet, samt mer til forsvaret. Videre går
Høyre inn for en styrking av barnefamilienes økonomi,
bl.a. gjennom barnetrygden og tilskuddet til barnehagene.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett har samme stramhet som
Regjeringens forslag, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren. Innenfor denne rammen innebærer Høyres
budsjettforslag en reell, underliggende utgiftsvekst på -1
pst., mot Regjeringens forslag på +2,5 pst. Dette
oppnås ved at Høyre foreslår å redusere
de offentlige utgiftene i 2001 med 16 mrd. kroner, som brukes til å gi
skattelettelser med bokført virkning for 2001 av samme
omfang. Den samlete skattelettelsen i Høyres alternativ
er 20,1 mrd. kroner. Statistisk Sentralbyrå har beregnet
virkningene av Høyres budsjettalternativ. Beregningene
viser at Høyres budsjettforslag som kombinerer avgiftslettelser
med et nøytralt finanspolitisk opplegg, gir markert lavere
prisvekst enn Regjeringens budsjettforslag, både på kort
og lang sikt. Redusert inflasjonstakt bidrar samtidig til å redusere
rentenivået. Industriens konkurranseevne styrkes som følge
av lavere nominell lønnsvekst. Til tross for redusert nominell
lønnsvekst sørger prisnedgangen for at reallønnen øker
sammenlignet med Regjeringens opplegg. Både sysselsetting og
arbeidstilbud øker noe, mens ledigheten holder seg om lag
uendret. Høyres budsjettforslag gir om lag uendret aktivitetsnivå i norsk økonomi
i 2001, men høyere vekst i årene etter.
Disse medlemmer legger stor vekt
på endringer som vil gi en mer velfungerende økonomi,
og som dermed vil legge grunnlag for økt velferd og verdiskaping. Arbeidskraft
er den største knapphetsfaktoren i Norge i dag. Høyres
tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft
er derfor særlig viktig. Sammen med omorganisering, konkurranseutsetting,
privatisering og deregulering vil dette føre til økt
velferd i det norske samfunnet i årene som kommer.
Samtidig legger disse medlemmer vekt
på at det er viktig å føre en finanspolitikk som
kan bidra til lavere rente. I dag er det unge i etableringsfasen
og andre med store lån som betaler regningen for manglende
evne eller vilje til prioritering i finanspolitikken. Høyre
går inn for lavere bevilgninger til offentlig tiltak som
ikke har høy prioritet, reduserte bevilgninger til offentlig
forvaltning som en konsekvens av, og som en spore til, effektivisering.
Samtidig foreslår Høyre å innføre
egenandel i sykelønnsordningen og å stramme inn
regelverket for uføretrygding og AFP. Disse tiltakene er
helt nødvendige for å bedre tilgangen på arbeidskraft
og dermed legge til rette for høyere vekst i norsk økonomi.
Samtidig innebærer den kraftige veksten i sykefravær og
uføretrygding en stor belastning for statens utgifter,
som det er nødvendig å få kontroll over.
Disse medlemmer mener arbeiderpartiregjeringens
forslag til statsbudsjett representerer et alvorlig feilgrep i den økonomiske
politikken. Regjeringens forslag går i feil retning i nærings-
og skattepolitikken og mangler helt nødvendige grep for å øke
produktiviteten i Norge, både i privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens forslag til statsbudsjett setter en endelig sluttstrek
for den brede politiske enighet det har vært om hovedretningen
for næringspolitikken; å ta vare på og
videreutvikle næringslivet. Forslaget om konjunkturavgift vil bidra
til å redusere konkurranseutsatt næringsliv, og begrunnes
med at det skal gis rom for vekst i offentlig sektor. Forslaget
om utbytteskatt bryter med forliket om skattereformen fra 1992,
og innebærer at de som satser sine penger på næringsvirksomhet
skal ha høyere skatt enn de som passivt plasserer pengene
i banken. Forslagene om innstramminger i delingsmodellen vil særlig
ramme de aktive eierne i små og mellomstore bedrifter,
og dermed hindre fremveksten av ny næringsvirksomhet. Arbeiderpartiet
og regjeringen Stoltenberg har tatt et klart valg; fortsette den
kraftige ekspansjonen av offentlig sektor, og et like klart valg om å bygge
ned næringslivet.
Disse medlemmer er bekymret over
at regjeringen Stoltenberg ikke evner å ta tak i den utfordringen det
er å reformere offentlig sektor, for å gjøre
den mer effektiv, brukerorientert og rettet inn mot å levere
tjenester av høy kvalitet til rett tid. Spede tilløp
til endringer er møtt med massive protester i eget parti.
Det konkrete resultatet så langt er et statsbudsjett som
skal overbevise fornyelsesmotstanderne i Arbeiderpartiet om at 70-talls-sosialismen
fortsatt lever. Dette har regjeringen Stoltenberg lykkes med!
Disse medlemmer avviser at den
eneste løsningen på problemene i offentlig sektor
er å pøse ut enda mer penger og fortsette den
kraftige veksten. Det hevdes at vi står overfor offentlig
fattigdom. Dette er en feilaktig oppfatning. Problemet er snarere
manglende vilje til effektivisering, avbyråkratisering
og konkurranseutsetting i offentlig sektor. Det fører til
at det blir mindre ressurser til vedlikehold av skoler, veier, helse og
eldreomsorg. Norge har flest leger pr. innbygger i Europa, men likevel
legemangel. Ingen land i OECD-området bruker så mye
penger pr. elev som Norge. Likevel har vi en skole som ikke er god
nok. Da er det ikke bare mangelen på ressurser det står
på, men vilje til omstilling og nytenkning. Det er et åpenbart
potensiale for å få langt flere og bedre tjenester
ut av hver skattekrone som brukes til offentlig virksomhet. Derfor
kombinerer Høyre økt satsing på offentlige
kjerneoppgaver med reduserte bevilgninger til andre deler av offentlig
sektor. Dette vil bidra til økt fokus på effektivisering
i det offentlige.
Disse medlemmer vil forvalte
petroleumsformuen slik at velstanden i Norge blir størst
mulig - på kort og lang sikt. For disse medlemmer er
det avgjørende å bruke oljemilliardene på en
best mulig måte og på riktig tidspunkt. Variasjon
i oljeprisene gir store utslag på statens samlede inntekter
fra år til år. Dersom man lar kortsiktige svingninger
i oljeprisen virke inn på offentlige utgifter og inntekter
vil det føre til dramatiske og uholdbare svingninger i
det offentlige velferdstilbudet og i rammevilkårene for
den enkelte og næringslivet. En slik politikk vil også føre
til økt ustabilitet i priser, lønninger, valutakurs
og renter. Resultatet blir større uforutsigbarhet for den
enkelte. For disse medlemmer er det derfor viktig
at bruken av oljepengene ikke styres av kortsiktige svingninger
i oljeprisen, enten oljeprisen går opp eller ned. Selv om
oljeprisen nå er høy, og ligger over 30 dollar
pr. fat, er det mindre enn 2 år siden oljeprisen ble notert
til under 10 dollar pr. fat. Dette viser den grunnleggende usikkerheten
som er knyttet til oljeinntektene.
Samtidig er det et faktum at produksjonen av
olje og gass nå er på, eller svært nær,
toppen. I tillegg er dollarkursen sterk. I årene og tiårene
som kommer vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. Også dette
tilsier at de rekordhøye oljeinntektene vi nå ser,
ikke kan være styrende for hva som er riktig bruk av oljepengene
i et langsiktig perspektiv.
Det er bred enighet om at vesentlig økt
bruk av oljepenger i dag vil føre til en nedbygging av
konkurranseutsatt sektor, gjennom enda høyere rente, styrket
kronekurs og/eller økt inflasjon. Disse
medlemmer vil sterkt advare mot å bygge ned konkurranseutsatt
næringsliv basert på mer eller mindre fromme ønsker
om fremtidig oljepris. Her er det ikke rom for å feile.
Det er langt vanskeligere å la internasjonalt konkurransedyktige
bedrifter bygge seg opp enn det er å rive dem bort. Selv
om utviklingen innenfor næringslivet uansett krever omstilling,
og mange av fremtidens vinnerbedrifter sannsynligvis ikke finnes
i dag, er det avgjørende å ta vare på den
kompetansen som finnes i dagens konkurranseutsatte næringsliv.
Det er denne kompetansen fremtidens næringsliv skal bygge
videre på.
Høyere rente som følge av økt
bruk av oljepenger i norsk økonomi vil ramme unge i etableringsfasen
og bedrifter svært hardt. Disse medlemmer kan
ikke slutte seg til en politikk der de som tåler det minst
skal betale regningen for manglende evne til prioritering i finanspolitikken.
Disse medlemmer mener også at økte
offentlige utgifter vil forhindre en helt nødvendig omstilling
og effektivisering av offentlig sektor. På svært
mange områder i det offentlige er ikke mangel på penger
det grunnleggende problemet, men at ressursene ikke brukes på den
beste og mest effektive måten. Disse medlemmer mener
at utfordringene vi står overfor i helsesektoren og på andre
områder kan løses uten at vi bygger ned konkurranseutsatt
sektor gjennom høyere skatter eller økt bruk av
oljepenger innenlands.
Samtidig er det bred enighet om at mangel på arbeidskraft
er et av de største problemene i norsk økonomi
i dag. Det hjelper ikke å bevilge mer penger til gode formål,
hvis det ikke er mulig å ansette flere folk for pengene.
Dette er situasjonen innenfor mange sektorer i dag. Økte
bevilgninger vil i mange tilfeller derfor kun bidra til økt
kostnadsvekst, uten nevneverdig effekt på tjenestetilbudet.
Tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft,
sammen med øvrige tiltak for å øke produktiviteten
i samfunnet, vil dermed være en langt bedre måte å styrke
også det offentlige tjenestetilbudet på.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på at petroleumsformuen forvaltes på vegne
av fremtidige generasjoner. Dagens generasjoner har ingen rett til å bruke
opp ressurser som også tilhører dem som kommer
etter oss. Ifølge beregninger i Nasjonalbudsjettet 2001
har vi siden begynnelsen av oljealderen brukt til sammen 800 mrd.
kroner av petroleumsinntektene, mens det ved utgangen av 2000 vil
være avsatt om lag 385 mrd. kroner i Petroleumsfondet.
Vi har dermed brukt langt mer av oljeinntektene enn vi har spart.
Beregninger viser også at generasjonsregnskapet
for 2001 vil være omtrent i balanse. Dette innebærer
grovt sett at en kan videreføre dagens offentlige sektor
og tjenestetilbud uten å øke skattene for fremtidige
generasjoner. Selv om slike beregninger åpenbart er usikre, trekker
også dette i retning av at det ikke er riktig å bruke
mer av petroleumsinntektene i budsjettet for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at dagens Norge er mulighetens samfunn. Den økonomiske
situasjonen er svært god. Sammenhengende økonomisk
vekst siden tidlig på 1990-tallet, svært høy
oljepris og lav arbeidsledighet innebærer at det store
flertallet av Norges befolkning har en svært god levestandard.
Nordmenn har det bedre i dag enn noen har hatt det før
dem gjennom historien, og langt bedre enn de fleste av klodens øvrige
innbyggere. Dette medlem understreker at landet trenger
en økonomisk politikk som tar sikte på å gjøre
Norge til et foregangsland i forhold til rettferdig fordeling og
miljø, samtidig som vi legger til rette for bærekraftig
verdiskapning og fortsatt høy sysselsetting.
Dette medlem vil samtidig rette
oppmerksomheten mot at forskjellene mellom folk i Norge øker.
I Norge finnes det 70 000 barn som lever i fattigdom. Dette kan
ikke aksepteres i et av verdens rikeste land. I den fattigste delen
av verden er utfordringene enorme. Spørsmålet
om en mer rettferdig fordeling av godene, både i Norge
og globalt, er derfor den sentrale utfordringen i norsk politikk,
og bør være det styrende prinsippet for landets
finanspolitikk.
Dette medlem vil først
og fremst peke på fem hovedområder der dette handlingrommet
bør brukes:
Menneskelig kapital er vårt næringslivs
største konkurransefortrinn. Dette medlem vil
gi skole- og utdanningssystemet ressurser som gjør dem
i stand til å utvikle våre barn og ungdommer til å bli
kreative og produktive bidragsytere i morgendagens kunnskapssamfunn.
Dette er en plassering av oljeformuen som vil gi langt større
avkastning enn verdens børser.
Dette medlem har utformet et
alternativ som betyr reinere luft, reinere vann og fortsatt troverdighet for
miljønasjonen Norge. Konkret vil dette medlem bytte
ut reduserte drivstoffavgifter og gasskraftverk med styrket kollektivtransport
og satsing på alternativ energi.
Mangel på arbeidskraft truer med å kvele
velferd og økonomisk utvikling. Dette medlem presenterer
en sysselsettingspakke som vil gjøre det lettere for trygdede å gå over
i arbeid, samtidig som vi tør å si at enkelte
formål er viktigere enn andre. Halvert verneplikt og byggestopp
for kjøpesentre skal frigjøre hender for oppgaver
for eksempel i velferdsstaten.
Når Norges største problem
er å unngå å bruke for mye oljepenger,
understreker dette medlem at vi har råd
til å la en del av vår rikdom komme verdens fattige
til gode. Dette medlem foreslår å investere
5 mrd. kroner av oljefondet i verdens fattigste land, for å gi
disse en sjanse til å bygge opp et eget næringsliv. Dette
medlem foreslår også en generell styrking
av norsk bistandspolitikk.
Dette medlem presenterer en tiltaksplan
som tar tak i de grunnleggende forhold som gjør at 70 000
barn lever i fattigdom i verdens rikeste land. Dette handler om å benytte
de gode tidene til å få folk over fra trygd til
arbeid, om å gi hjelperne innenfor det offentlige de ressursene
som skal til for å gi reell hjelp, og om bolig, barnehager og
en fungerende velferdsstat.
Dette medlem understreker at
et annet fokus i pengepolitikken kunne gjort det mulig å føre
en mer ekspansiv finanspolitikk, med en raskere oppnåelse
av for eksempel viktige fordelingspolitiske mål. Med dagens
pengepolitikk som styres ut fra målet om å holde
inflasjonen lav, vil en ekspansiv finanspolitikk skape press mot økt
rente. Dette medlem tar derfor sikte på et
i hovedsak nøytralt budsjett, der vi tar sikte på en
omfordeling av samfunnets ressurser fra de som tar del i overflodssamfunnet,
til dem som virkelig trenger det - i Norge og i verden rundt oss.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen har som målsetning for sin økonomiske
politikk at en har full sysselsetting og rammevilkår som
gjør det mulig å opprettholde den spredte bosetningen
vi i dag har, og at skatte- og avgiftsnivået i Norge ikke
avviker for mye i forhold til våre handelspartnere.
Dette medlem mener også at
den økonomiske politikken bør styres mer i retning
av å gi kompenserende tiltak til de som velger å investere
og bosette seg i Distrikts-Norge. Dette ville også ha kommet
byene til gode ved at presset i boligmarkedet hadde blitt mindre og
prispresset ikke så sterkt som det er i Oslo i dag.
Det viser seg ofte at tiltak og avgifter som
er ment å skulle minske presset i økonomien i
pressområdene omkring Oslo, også fører
til mindre etterspørsel i geografiske områder
som ikke har samme press i økonomien som i Oslo-området. Dette
medlem mener derfor at det er større grunn til å differensiere
de økonomiske tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør
seg gjeldende.
Dette medlem mener at det i dagens
situasjon er rom for et mer ekspansivt statsbudsjett, om en hadde differensiert
bedre i forhold til hvor i landet den økonomiske virkningen
hadde gjort seg utslag.
Den reelle veksten i kommunesektorens inntekter fra 1999
til 2000 anslås nå til om lag 2 pst., eller vel
4 mrd. kroner. Dette er om lag 600 mill. kroner høyere
enn anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen for
2001, jf. omtale i avsnitt 3.3. I kommuneøkonomiproposisjonen ble
det varslet en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter
fra 2000 til 2001 på om lag 1I-2 pst., tilsvarende om lag
3,5-4 mrd. kroner. Det ble presisert at veksten var regnet fra det
nivået på kommunesektorens inntekter i 2000 som
var lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.
De samlede inntektene til kommunene foreslås økt reelt
med om lag 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i
2000 slik det ble anslått i kommuneøkonomiproposisjonen.
Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000 er den
reelle veksten i de samlede inntektene vel 4 mrd. kroner, eller
vel 1I pst. Opplegget innebærer ellers at kommunesektoren kompenseres
for kostnadene forbundet med ny arbeidstidsavtale for lærerne
og utvidet ferie med i alt 1,5 mrd. kroner i 2000 og 3,4 mrd. kroner
i 2001. Regjeringen legger til grunn et effektiviseringspotensial
knyttet til den nye arbeidstidsavtalen for lærerne og utvidelsen
av ferien på minst 0,5 mrd. kroner. Dette gir grunnlag
for en aktivitetsvekst og/eller finansiell styrking utover
det inntektsrammene isolert sett tilsier.
Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter fra 2000
til 2001 anslås til om lag 1,6 mrd. kroner. I tillegg kommer
effektiviseringsgevinster knyttet til ny arbeidstidsavtale for lærerne
og utvidelse av ferien. Veksten i de frie inntektene er klart høyere
enn gjennomsnittet for de siste årene. Hovedsatsingen ellers
er knyttet til eldreplanen, samt de øvrige handlingsplanene
på helseområdet.
Det er i avsnitt 3.3 i meldingen gjort nærmere
rede for utviklingen i kommuneforvaltningens økonomi og opplegget
for 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke
demokratiet gjennom å gi kommunene økt selvstyre. Disse
medlemmer viser videre til at kommunene og fylkeskommunene står
for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner
og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør
dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har
behov for. Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske
opplegg overfor kommunesektoren legger til rette for dette.
Disse medlemmer vil peke på at
inntektene til kommunesektoren med Regjeringens opplegg reelt sett vil øke
med 5 mrd. kroner i forhold til utgangspunktet i kommuneøkonomiproposisjonen,
og det er 1 til 1,5 mrd. kroner mer enn det ble lagt opp til i proposisjonen.
Regjeringen foreslår i tillegg å gi kommunene
full kompensasjon for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for
lærere, til sammen om lag 3,4 mrd. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag innlemmer øremerkede
tilskudd tilsvarende 1,1 mrd. kroner i rammetilskuddet. Innlemmingen
bidrar til å øke andelen frie inntekter av kommunes
samlede inntekter. Det er et viktig bidrag til å øke
det kommunale selvstyre og redusere statlig detaljstyring av kommunene.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
innebærer en fortsatt høy prioritering av kommunesektoren.
Kommunesektorens inntekter er om lag slik Regjeringen foreslo når
reduserte kostnader som følge av at konjunkturavgiften faller
bort og av at det ikke innføres merverdiavgift på kollektivtransport
sees sammen med bortfall av kompensasjonen for disse økte
kostnadene. Disse medlemmer viser for øvrig
til at budsjettavtalen innebærer noen endringer i øremerkede
tilskudd til kommunesektoren, bl.a. økte tilskudd til kulturhus,
psykiatri og kulturminner.
Disse medlemmer vil peke på at
det i budsjettavtalen er forutsatt at kommunesektoren skal kompenseres
for økte utgifter til barne- og etterlattepensjoner. Kommunenes
Sentralforbund har anslått at størrelsen på disse
pensjonsinnbetalingene vil være 1,25 mrd. kroner. Det er
imidlertid usikkerhet knyttet til hvor store de faktiske innbetalingene
vil bli. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen
må komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning
på inntil 1,25 mrd. når dette er avklart, og viser
til forslag under avsnitt 3.2.19.2.1 Rammetilskudd til kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil vise til de mange henvendelser
som er kommet fra kommuner og fylkeskommuner i høst og
som forteller om en svært vanskelig økonomisk
situasjon. Mange er tvunget til å foreta nedskjæringer
og reduksjon i tjenestetilbudet for å kunne lage et budsjett
i balanse.
Disse medlemmer vil understreke
at kommuner og fylkeskommuner er ansvarlig for det grunnleggende tjenestetilbudet
i folks hverdag. Kvaliteten på dette tjenestetilbudet vil
bl.a. være avgjørende for hva slags oppvekstvilkår
som gis barn og ungdom og hvordan pleietrengende og syke som trenger
omsorg blir tatt hånd om.
Svært mange oppgaver og nye reformer
er pålagt kommunesektoren de siste årene. Når
vedtakene om nye reformer er fattet i Stortinget, har det ligget
som en forutsetning at det skulle følge tilstrekkelig penger med.
I ettertid viser det seg at dette ikke er tilfelle, og det viser
seg at flere reformer er sterkt underfinansiert. Dette skyldes
at gjennomføringen ofte er blitt dyrere enn forutsatt og
at kommuner og fylkeskommuner ikke har vært i stand til å effektivisere
den øvrige drift i den utstrekning som Stortinget har forventet.
Manglende prisomregning av de øremerkede tilskuddene gjennom flere år
har også bidratt til å forverre den økonomiske situasjonen.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er behov for å øke inntektsrammene
til kommunesektoren. Budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet
er et skritt i riktig retning og innebærer en økning
av inntektsrammene med 1 1/4 mrd. kroner. Denne inntektsøkningen
refererer seg til de økte utgiftene som kommuner og fylkeskommuner
har til fondsavsetning i 2001 som en engangsavsetning som følge av
vedtak fattet i Stortinget om endringer i barne- og etterlattepensjon. Økningen
i vertskommunetilskuddet, økte bevilgninger til psykiatriplanen, økte
tilskudd til godkjente opptreningsinstitusjoner og økning
av tilskuddene til forebygging og behandling på rusfeltet bidrar
også til å sette kommuner og fylkeskommuner i stand
til å bedre tjenestetilbudet. Økning i bevilgningene
til Kirkelig Fellesråd vil også avlaste de kommunale
budsjettene.
Disse medlemmer viser til at
gjelden i kommunesektoren anslås til å være
om lag 95 mrd. kroner ved utgangen av 2001. Da er fordringer knyttet
til aksjer og andeler i kommuneforetak og utlån til kommuneforetak
holdt utenom. Tar en hensyn til disse fordringene, er nettogjelden
67 mrd. kroner. Dette er tall som framkommer i det felles dokument
som ble utarbeidet etter siste konsultasjonsmøte mellom
Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund
i høst. Av denne totale gjelden tilhører ca. 80
pst. av denne primærkommunene og ca. 20 pst. fylkeskommunene.
Av 95 mrd. kroner knytter knapt 4 mrd. kroner
seg til grunnskolereformen og 8-9 mrd. kroner til eldrereformen.
Disse medlemmer viser til rapport
fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
oktober 2000 som sier følgende:
"Det er et mer bekymringsfullt utviklingstrekk at driftsresultatet
er betydelig svekket, og særlig at fylkeskommunene samlet
sett hadde negativt netto driftsresultat i 1999. Driftsresultatet
påvirkes ikke av den løpende investeringsaktiviteten,
men dagens høye investeringsnivå og gjeldsoppbygging
kan vanskeliggjøre en vesentlig forbedring av netto driftsresultat
i årene framover. Dette fordi nyinvesteringene vil kreve økte
driftsutgifter og fordi høyere kostnadsnivå enn forutsatt
innebærer at økte utgifter til renter og avdrag ikke
vil bli kompensert fullt ut."
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at det må vurderes tiltak som kan redusere
gjeldsbelastningen for kommunesektoren. En ordning med gjeldssanering
må utformes slik at den oppfattes som rettferdig. Den må være
objektiv, slik at den ikke premierer kommuner og fylkeskommuner
med høy gjeld framfor kommuner og fylkeskommuner som har
drevet stram økonomistyring. Disse medlemmerviser for øvrig til budsjettavtalen
mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor det framgår
at Regjeringen skal komme tilbake i kommuneøkonomiproposisjonen
for 2002 med en gjennomgang og drøfting av gjeldssituasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet primært ønsker en annen
ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, slik at staten har
det direkte økonomiske ansvaret for de viktigste oppgavene
som helse, omsorg og skole, gjennom en stykkprisfinansiering, og
at kommunene ellers skal kunne disponere sin inntekter fritt. Det
er i dag betydelige skjevheter og urettferdigheter i overføringene
fra staten til kommunene, både gjennom Nord-Norge tilskuddet,
regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet. Dette er tilskudd
som ikke bygger på objektive kriterier, men på politisk
synsing, og som fører til store ulikheter i kommunenes
muligheter til å gi sine innbyggere et godt tilbud på de
viktigste områdene. F.eks. var gjennomsnittsinntekten i Østfold-kommunene
i 1999 på 18 192 kroner pr. innbygger, mens den i Finnmark var
27 946 kroner. Disse medlemmer ønsker at
statlige overføringer til kommunene i størst mulig
grad skal gis etter objektive kriterier. Det betyr at en betydelig
større del av overføringene må skje over
innbyggertilskuddet. Disse medlemmer ser det som
positivt at Regjeringen nå legger opp til at skatteandelen økes,
men stiller seg undrene til at når Regjeringen kommenterer
realveksten i kommunenes inntekter er ikke befolkningsveksten på ca.
0,75 pst., som naturlig nok legger beslag på en betydelig
del av vesten, nevnt.
Disse medlemmer vil også peke
på nødvendigheten av å se nærmere
på vekstkommunenes spesielle problemer, og ikke bare som
til nå å konsentrere seg om fraflyttingskommunene.
Dette, sammen med forhold knyttet til rus og andre sosiale problemer,
bør utredes og vurdert lagt inn i kriteriesystemet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under de enkelte rammeområder når
de gjelder enkeltelementer i kommuneopplegget.
Disse medlemmer viser for øvrig
til den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og vår omtale
av denne under kapittel 3.1.2.1.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2001 følger opp
forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet i Kommuneøkonomiproposisjonen for
2001. Her ble Høyre og Arbeiderpartiet enige om å øke
kommunesektorens reelle inntekter med 4,0 mrd. kroner eller 1,25
pst. Halvparten av denne veksten kommer som frie inntekter. I tillegg
foreslår Regjeringen nå å øke
inntektene med ytterligere 1 mrd. kroner for å kompensere
for økte utgifter til innføring av den femte ferieuken
og økte lønninger for lærerne.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til inntektsramme for kommunesektoren. Når
Høyre har et lavere beløp i rammeoverføringer enn
Regjeringens forslag skyldes det følgende forhold:
– Høyre øker
den innsatsstyrte finansieringen fra 50 til 60 pst., det fører
samtidig til at innbyggertilskuddet til fylkeskommunene reduseres
med 2,5 mrd. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
– Høyre øker
statstilskuddet til barnehagene. Det gjør at overføringsbehovet
til kommunene reduseres med 200 mill. kroner.
– Høyres avvisning av å øke
el-avgift og avgiften på fyringsolje bidrar til å redusere
kommunesektorens behov for overføringer med omlag 80 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
omleggingene som Høyre fikk gjennomslag for ved behandlingen
av kommuneøkonomiproposisjonen i vår, legger viktige føringer
for kommuneøkonomiopplegget årene fremover og
innebærer gjennomslag for omlegginger Høyre lenge
har tatt til orde for.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig å redusere antallet øremerkede
tilskudd og omgjøre disse til frie inntekter. I budsjettet
for 2001 innebærer det at et betydelig antall øremerkede
tilskudd blir omgjort til frie inntekter. Høyre vil arbeide
for at flere øremerkede tilskudd blir omgjort til frie
inntekter.
Disse medlemmer viser til at
skatt utgjør om lag 44 pst. av kommunesektorens totale
inntekter i 2000. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001
fikk Høyre gjennomslag for at den skal økes til
46 pst. neste år. Dette bryter med den trenden vi har sett
de siste årene, der forlik mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har
ført til reduksjon av kommunenes skatteandel. Forslaget
for 2001 innebærer en økning i skattøret
med 1 pst. for kommunene og 0,45 pst. for fylkeskommunene i 2001.
Dette er første skritt på veien mot Høyres
mål om at over 50 pst. av kommunenes inntekter skal komme
fra egne skatteinntekter. Høyre ønsker også at tapskompensasjonsordningen
skal fases ut.
Disse medlemmer viser til at
det i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 var
flertall for å arbeide med forbedringer i overføringssystemet
til kommunesektoren med sikte på å oppnå større
grad av objektivitet. Det skal arbeides med å endre inntektsutjevningen
slik at utjevningen blir mer trinnvis jo nærmere inntektene
når 100 pst. av gjennomsnittet. Videre skal det utredes
om dagens system godt nok fanger opp problemene med spredt bosetning
i fylkeskommunene. Det skal også utredes om vekstkommunene
på grunn av høye kapitalutgifter har et utgiftsbehov
som ikke fanges opp av overføringssystemet. Det skal samtidig vurderes
om fraflyttingskommuner har tilsvarende problem.
Selv om det er klart at det er noen særlige
utgiftsforhold som ligger til grunn for å ha regionaltilskudd, Nord-Norge-tilskudd
og hovedstadstilskudd, så bør nivået
og begrunnelsen for disse ordningene klarere utredes. Slik tilskuddene
nå fremstår har de ingen klar målbar
begrunnelse, men er enten et resultat av kompensasjon for en tidligere
inntekt eller basert på politisk synsing. Det skal derfor
utredes hvilke utgiftselementer Nord-Norge-, regional- og hovedstadstil-skuddet
skal dekke og gis en faglig vurdering av om nivået på tilskuddene
er riktige, og om kriteriene for hvem som får tilskuddene
bør endres med bakgrunn i den faglige gjennomgangen.
Disse medlemmer vil understreke
at det må arbeides videre for å øke objektiviteten
i overføringssystemet for kommunesektoren. På denne
bakgrunnen ønsker Høyre at forhold knyttet til
rus og sosiale problemer blir utredet og lagt inn i kriteriesystemet.
Høyre vil fremme forslag om dette ved behandlingen av Kommunaldepartementets
budsjett for 2001.
Disse medlemmer vil peke på at
kommunesektoren har muligheter til å øke produktiviteten
ved å ta i bruk konkurranseutsetting i nye sektorer. Enkelte
kommuner begynner nå å få erfaringer
med å benytte konkurranseutsetting innen helse- og omsorgssektoren. Erfaringene
viser at det er mulig å få langt mer helse og omsorg
for de pengene man har til rådighet ved å ta i bruk
konkurranseutsetting. Disse medlemmer advarer mot
konjunkturavgiften utelukkende rammer privat virksomheter og dermed
vil gjøre det vanskeligere å konkurranseutsette
og effektivisere offentlige tjenester. Tilsvarende vil innføring
av merverdiavgift på tjenester bidra til uheldige konkurransevridninger mellom
offentlige og private tjenesteprodusenter dersom ordningen med momskompensasjon ikke
samtidig utvides til de nye avgiftsområdene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at den generelle økonomiske situasjonen i kommuner og fylkeskommuner, som
følge av Regjeringens opplegg for 2001, vil være meget
stramt. De siste årene har kommunesektoren hatt svake driftsresultater
og høye underskudd før lån. De høye
underskuddene tilsier at kommunesektoren vil få økt
gjeldsbelastning i årene som kommer. Samtidig har lave
driftsresultater medført en reduksjon i finansielle reserver/fordringer,
og dette vil gjøre det mer krevende for kommunen å dekke
den økte rente og avdragsbelastningen. Foreløpige
tall i rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og
fylkeskommunal økonomi oktober 2000, viser at tall fra
1999 foreløpig indikerer at reduserte driftsoverskudd forklarer
2/3 av økningen i underskuddet fra 1998 til 1999, mens
investeringsutviklingen forklarer om lag 1/3 av økningen.Økingen i nettogjelden for årene
1999 til og med 2001 er anslått til vel 30 mrd. kroner,
og Regjeringens opplegg vil ikke bidra til å gjøre
denne situasjonen bedre.
Dette medlem vil peke på at
alle mennesker skal ha lik tilgang til viktige velferdstjenester
uavhengig av inntekt, sosial status eller bosted. Et godt og likeverdig velferdstilbud
forutsetter en sterk offentlig sektor og en sterk kommuneøkonomi.
Kommuneøkonomien er viktigst for de
som har minst, og skal disse få det bedre, må kommuneøkonomien
være god og sikre at skolen er gratis, at barnehageplassen
og skolefritidsordninger er trygg og billig, at fritidstilbud er
gratis, og at kommunene kan yte en sosialhjelp som gjør
det mulig å leve et normalt liv. Med stor statlig og privat
rikdom blir den kommunale fattigdommen mer og mer synlig. Dette
undergraver tilliten til det arbeidet kommunene utfører.
Dette medlem viser til at kommunene
de siste årene har vært nødt til å legge
ned velferdstilbud som skoler, fritidsaktiviteter, redusere bemanning
i helse- og omsorgssektoren, øke foreldrebetalingen i barnehager og
skolefritidsordninger osv., for å saldere budsjettene sine.
Dette vil også være virkeligheten i 2001 om ikke
overføringene økes. Det er derfor en prioritert oppgave
for dette medlem å bedre kommuneøkonomien,
slik at disse viktige velferdstjenestene blir opprettholdt og styrket.
En økning i de frie midlene vil også sette kommunene
i stand til å løse behovet for økt boligsatsing.
Dette medlem går inn
for et opplegg for kommuneøkonomien som skal sikre:
– En fremtidsrettet
satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur.
– Reduksjon av skatt på sjukdom
og behov, lavere egenandel i helsevesenet og på foreldrebetalingen i
skolefritidsordninger og barnehagene.
– Bedre inntektsfordeling og mindre
forskjeller mellom folk, ved å tilby kvalitet og økt
tilgang på kommunale tjenester.
– En økning i de frie
inntektene i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine
tjenester mer i tråd med lokale behov og tilpasninger.
– At kommunen er i stand til å bidra
til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.
– At kommunene får dekket
sine utgifter til særlig ressurskrevende brukere.
Dette medlem vil understreke
at situasjonen i norsk økonomi er sterk, og likevel øker
skeivfordelingen mellom folk, og mellom offentlig og privat forbruk.
Mange viktige samfunnsoppgaver går på sparebluss,
mens flere av de tingene vi kunne ha klart oss med mindre av, båter,
biler, luksushytter osv., har fått en sterk vekst. Vi ser
også det private næringsliv er i stand til å tilby
noen av sine tilsette adskillig mer i lønn enn kommuner
og stat er. Forskjellen mellom folk øker i et stadig større
tempo. Dette medlem er glad for at Regjeringen i
sitt forslag til statsbudsjett har tatt opp flere forslag fremmet
av Sosialistisk Venstreparti tidligere, som vil bidra til bedre
fordeling.
Dette medlem vil vise til at
det i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 ble vist til
at kommunesektorens del av arbeidsstyrken må, med samme
nivå på tjenestene som i dag, ha en økning
på i underkant av 1 prosentpoeng, og dersom en tar hensyn
til vedtatte reformer, en økning på i underkant
av 2 prosentpoeng fram til 2010. Dette tilsvarer ca. 85 000 årsverk.
Dette er vesentlig mer enn makroøkonomiske fremskrivninger
gir rom for, og det vil bli en hard konkurranse om arbeidskraft
i årene som kommer. Dette medlem vil vise
til at Regjeringen foreslår å innføre
en konjunkturavgift for å dempe presset i arbeidsmarkedet og gi
rom for økte bevilgninger til prioriterte utgiftsområder. Dette
medlem vil understreke betydningen av å kompensere
statlig og kommunal sektor for denne avgiften.
Dette medlem vil understreke
at de frie inntektene i kommunesektoren må økes
vesentlig. Dette medlem vil særlig peke
på at kravet om egenandel knyttet til eldresatsingen har
tvunget kommunene til å kutte på tilbudet til
barn og unge. Øremerkede tilskudd til eldresatsingen og
psykiatrireformen skal være uten en egenandel, og de øremerkede
midlene skal også priskompenseres fullt ut. Dette
medlem vil vise til et uttall appeller fra kommuner og fylkeskommuner landet
rundt, som beskriver en svært dramatisk situasjon. Kommunene
mangler frie inntekter for å løse ut de øremerkede
tilskuddene. I flere år har manglende prisomregning, etterslep
fra underfinansierte reformer og lønnsoppgjør,
akkumulering av underskudd, mer øremerking, økt
egenbetaling, salg av kommunale eiendommer og tapping av fond, ført
til en svekket kommuneøkonomi. Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi oktober 2000, påpeker
at kommunenes faktiske utgifter til eldresatsingen synes å bli
høyere enn det som ble lagt til grunn i statens kompensasjonsordning.
Dette medlem vil peke på at
Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for en øremerket
bevilgning til de særlig ressurskrevende brukerne av kommunale
tjenester. Dette tilskuddet er i dag lagt inn i skjønnspotten, men
tilbudene til disse menneskene er fullstendig uegnet for utøvelse
av skjønn. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig
hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken
brukernes behov eller behovet for stabilt og kvalifisert personell,
kan sikres med dagens finansiering.
Dette medlem går inn
for en rekke tiltak som vil styrke kommunenes evne til å gi
gode tjenester til befolkningen. En viser til omtale under de enkelte
rammeområdene. De viktigste forslagene er
Opprusting av ungdomsskolens
bygningsmasse | 222 mill. kroner |
Senking av elevtallet til
25 pr. klasse | 240 mill. kroner |
Øke muligheten
til alternativ undervisning | 605 mill. kroner |
Øke tilskudd til
kollektivtrafikken | 200 mill. kroner |
Øke tilskudd til
fylkesveier | 100 mill. kroner |
Øke driftstilskuddet
til barnehager | 180 mill. kroner |
Øke statens andel
til utstyrsanskaffelser i sykehus fra 60 til 80 pst. | 255 mill. kroner |
Øke tilskudd til
sykehusene | 600 mill. kroner |
Bygging av billige utleieboliger
og øke bostøtten | 701 mill. kroner |
Dette medlem vil vise til at
selv om Regjeringens opplegg innebærer en vekst i de frie
inntektene med 1 615 mill. kroner, så er disse langt på veg
allerede oppspist av nye, statlige satsingsområder som
fylkeskommunenes andel av den anslåtte vekst i innsatsstyrt finansiering og
poliklinikkbehandlinger, oppfyllelse av retten til videregående
opplæring for voksne, barnehagesatsing og demografisk utvikling
i grunnskolen. Fellesdokumentet fra konsultasjonsmøtet
mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund 16.
oktober 2000, viser dette. I tabellen side 17 vises realvekst i
frie inntekter, underliggende utgiftskomponenter og fastlagte effektiviseringsmuligheter.
Summen kommunene og fylkeskommunene har til disposisjon til andre
formål er da henholdsvis 330 mill. kroner for kommunene
og 560 mill. kroner for fylkeskommunene. Dette medlem vil
også peke på at endringer i kommunale tariffavtaler medfører
at pensjonsytelsene for en del grupper i kommunesektoren blir høyere.
Endringene medfører også at flere ytelser blir
omfattet av krav om fondsoppbygging. Endringene er bl.a. knyttet
til endringer i etterlattepensjoner og fjerning av knekkpunkt på 8
G. Dette vil gi kommunesektoren økte pensjonsutgifter i
2001, og Kommunenes Sentralforbund anslår denne utgiften til
netto 1,8 mrd. kroner.
Dette medlem vil derfor understreke
at det ikke er grunnlag for å omtale en vekst i overføringene
til kommunene neste år, men at det tvert imot er en inndraging
av frie, disponible inntekter fra kommunesektoren, gjennom de utgifter
som det ligger til grunn at kommunesektoren skal løse gjennom
inntektsrammene gitt i statsbudsjettet.
Dette medlem vil vise til at
rammetilskuddet blir økt i Sosialistisk Venstrepartis forslag
til statsbudsjett med 2 923 mill. kroner, fordelt på 1
945 mill. kroner til kommunene og 978 mill. kroner til fylkeskommunene. Andre
tilskudd øker med 1 719 mill. kroner. Det samlede opplegget
i vårt budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning
i de frie inntektene, noe som vil gi kommunene rom til å opprettholde
og styrke tjenestetilbudet, og vil gi kommunene i langt større grad
anledning til selv å satse ut fra lokale prioriteringer
av tjenestetilbud. Lokaldemokratiet må tas på alvor,
og lokalpolitikerne våre vet best hvor skoen trykker.
Komiteen viser ellers
til merknader under rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren),
jf. avsnitt 3.2.19 i denne innstillingen. Komiteen viser også til
merknader under rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2000-2001), som er avgitt samtidig med denne innstillingen.
Pengepolitikken utgjør en sentral del
av den samlede økonomiske politikken. En pengepolitikk
rettet inn mot stabilitet i kronekursen synliggjør den
nære sammenhengen mellom lønnsvekst og konkurranseevne. Erfaringene
tilsier at det er begrensninger i mulighetene til å styre
kronekursen på kort sikt. Det er likevel viktig at pengepolitikken
bidrar til stabile forventninger om valutakursutviklingen. En balansert økonomisk utvikling
med lav pris- og kostnadsvekst er en forutsetning for å oppnå stabilitet
i valutakursen over tid. De pengepolitiske virkemidlene må derfor
innrettes slik at de, sammen med de øvrige virkemidlene
i den økonomiske politikken, bidrar til å oppfylle
denne forutsetningen. Norges Bank må med utgangspunkt i
dette løpende vurdere hvor sterk virkemiddelbruk banken finner
hensiktsmessig i lys av forholdene i valutamarkedet og situasjonen
i norsk økonomi.
Norges Bank har så langt i år
satt opp sine styringsrenter med 1H prosentpoeng. Norges Bank uttaler
at tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet
slik banken nå ser det, gjør det like sannsynlig
at neste endring i renten vil være en reduksjon som at
det blir en økning.
Høyere renter avlaster i noen grad
finanspolitikken i å stabilisere norsk økonomi.
En bør imidlertid være varsom med å legge
for store byrder på pengepolitikken. Over tid vil en særnorsk
høy rente kunne føre til at den norske kronen
styrkes. Dette vil svekke konkurranseutsatt sektor på samme
måte som når lønnsveksten i Norge er
høyere enn i utlandet. En slik politikk vil bryte med Solidaritetsalternativet
og gjøre det vanskeligere å oppnå stabilitet
i kronekursen. Et høyt rentenivå er også fordelingspolitisk
uheldig. Uansett utgjør midlene som disponeres gjennom
statsbudsjettet en så stor del av den samlede økonomien
i Norge at det i praksis ikke er mulig å få en
stabil økonomisk utvikling uten at budsjettpolitikken tar
et hovedansvar.
Finansdepartementet ble i brev av 24. juli 2000
fra Norges Bank forelagt forslag til nye retningslinjer for forvaltningen
av valutareservene. I henhold til sentralbankloven § 24
skal Norges Bank "plassere de offisielle valutareservene slik at
de tjener den valutapolitikk som er fastlagt". Videre heter det
at "Kongen (senere delegert til Finansdepartementet) kan gi forskrifter
om plasseringen av de offisielle valutareserver". Denne forskriftshjemmelen
er ikke blitt benyttet. Retningslinjene for plasseringen av valutareservene
utformes av Norges Bank, og forelegges Finansdepartementet som en
sak av særlig viktighet, jf. sentralbankloven § 2.
Norges Banks forslag til endringer i retningslinjene går
bl.a. ut på at det åpnes for å investere
en del av valutareservene i aksjer. Videre er det i brevet foreslått visse
endringer i ansvarsfordelingen mellom Hovedstyret og sentralbanksjefen,
samt enkelte endringer i retningslinjene for kredittrisiko og instrumentbruk
i forvaltningen av valutareservene. Finansdepartementet har ikke
merknader til forslaget.
Finansdepartementet deler Norges Banks vurderinger
med hensyn på å investere deler av valutareservene i
aksjer. Etter departementets vurdering vil plassering av deler av
valutareservene i aksjer være i samsvar med sentralbankloven,
jf. § 24 om kursnoteringer og forvaltningen av de offisielle
valutareservene, og § 1 annet ledd om at banken kan sette
i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank.
Det er i avsnitt 3.4.2 i meldingen redegjort
nærmere for behandlingen av forslaget.
Det er i avsnitt 3.4 i meldingen gjort nærmere
rede for penge- og valutapolitikken.
Komiteen har ingen merknader
til endringene i retningslinjene for Norges Banks valutareserver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til hovedomtalen av den økonomiske politikken under punkt
2.1, og slutter seg til omtalen av penge- og valutapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har foreslått at Norges Bank får
operativ uavhengighet av Finansdepartementet og at Norges Bank gis
i oppdrag å holde inflasjonen på et lavt og stabilt
nivå. Norges Bank som sentralbank har nødvendige
og tilstrekkelige virkemidler til å kontrollere utviklingen
i prisnivået innenfor et visst intervall. Disse
medlemmer mener fortsatt at pengepolitikken må legges
om til inflasjonsmål med en uavhengig sentralbank.
Siden 1999 har Norges Bank i praksis lagt om
pengepolitikken. Før 1999 fokuserte banken direkte på kronens
verdi i forhold til europeiske valutaer. Nå tolker banken
sitt mandat slik at den skal holde inflasjonen mellom 0 og 2 pst.
for dermed å gi sitt bidrag til at kronen er stabil målt
i euro. Disse medlemmer mener at omleggingen av pengepolitikken
må gjøres politisk og eksplisitt. Hensikten om
at kronen på lang sikt skal vende tilbake til det såkalte
kursleiet i forhold til euro, må også tas bort.
Norges Bank har ikke virkemidler til både å sørge
for lav og stabil inflasjon og samtidig sørge for at kronen
etter hvert vender tilbake til kursleiet.
Disse medlemmer viser til at
det kan oppstå situasjoner i økonomien, f.eks.
ved omlegging til en mer vekstorientert finanspolitikk, hvor behov
for en viss overflytting av ressurser fra tradisjonell konkurranseutsatt
sektor til såkalt skjermet sektor, vil medføre at
kronen må styrke seg på vedvarende basis overfor euro.
Hvis Norges Bank i en slik situasjon skal drive kronen tilbake til
kursleiet, vil det medføre økt inflasjon. Det
er viktig at aktører i finansmarkedet og økonomien
for øvrig er klar over at Norges Bank ikke under noen omstendigheter
vil inflatere økonomien. Derfor er det viktig at mandatet
for pengepolitikken eksplisitt legges om.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra den tåkelegging av det pengepolitiske regimet som Regjeringen
og de øvrige partiene står for. Dette er skadelig og
svekker tilliten til pengepolitikken. Usikkerhet om pengepolitikken
på lang sikt kan være en årsak til de relativt
høye lange rentene i Norge i forhold til andre rike land.
Disse medlemmer vil også bemerke
at heller ikke rentenivået blir bestemt av Norges Bank.
I vår åpne økonomi, må vi tilpasse
oss den realrenten som blir bestemt på det globale kapitalmarkedet,
av samspillet mellom sparing og investering. Norsk finanspolitikk kan
ikke påvirke den globale realrenten. Det norske nominelle
rentenivået er internasjonal realrente med et tillegg for
forventet inflasjon og risiko for forventet inflasjon. Norges Bank
kan styre nominell rente, gitt realrenten, ved å påvirke
inflasjonsforventningene gjennom tilførselen av penger
fra sentralbanken. Trygghet for at banken ikke vil inflatere økonomien, vil
medføre at nominelt rentenivå synker ned mot internasjonal
realrente.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
de nødvendige forskriftsmessige endringer slik at Norges
Bank skal styre pengepolitikken etter et inflasjonsmål,
samt fremme de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig
for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold
til Finansdepartementet."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av politisk styring av pengepolitikken. Dette
medlem ser med bekymring på den nye og mer uavhengige
rollen som Norges Bank har fått lov til å utvikle
under sin nåværende sentralbanksjef. Den økte
vektleggingen av målet om å holde inflasjonen lav
medfører at rentenivået i Norge blir høyere
enn det trenger å være.
Slik dette medlem oppfatter den
faglige ekspertise er det sannsynligvis riktig at man i en situasjon med
sterkt press i økonomien til en viss grad må velge mellom økt
rente eller økt inflasjon. Samtidig som dette medlem ser
at høyere inflasjon enn våre handelspartnere kan
være uheldig for konkurranseutsatt sektor, kan man ikke
glemme de uheldige effektene av en høy rente. Dette rammer
unge i etableringsfasen hardest, og vil ha en dårlig fordelingsprofil.
Men det vil også gjøre lånefinansiering
dyrere med uheldige konsekvenser for den ekspanderende delen av næringslivet. Økt
fokus på lav inflasjon som styringsmål for pengepolitikken vil
gi større variasjoner i valutakursen, noe som gir konkurranseutsatt
sektor mer uforutsigbare rammevilkår.
I dagens situasjon der Norge har store overskudd
i utenriksøkonomien, peker dette medlem på at
det er større behov for arbeidskraft for å ta
vare på barn, syke og gamle, enn for å skaffe
enda mer utenlandsk kapital gjennom konkurranseutsatt sektor. En
noe høyere inflasjon enn våre handelspartnere
er en pris man kan godta for å nå dette målet.
Forutsetningen for å få til dette er kontroll
med pengepolitikken. Dette medlem går derfor
inn for en presisering av valutaforskriften, der det gjøres
klart at pengepolitikken skal innrettes med sikte på stabil
valutakurs overfor våre viktigste handelspartneres valuta,
ikke en lavest mulig inflasjon.
Dette medlem understreker at
dette skal gjøres for å skape rom for vekst i
offentlig sektor, men at det ikke betyr at det bør føres
en løssluppen finanspolitikk.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen har som hovedmål for sin økonomiske
politikk i de nærmeste årene at:
– finanspolitikken blir
ført slik at den sikrer en stabil utvikling av etterspørselen
– pengepolitikken blir utnyttet
aktivt for å hindra store valutafluktasjoner, slik at vi
blir sikret full sysselsetting, spredt bosetting og en bærekraftig utnytting
av naturressursene.
Statens petroleumsfond hadde i første
halvår 2000 en avkastning på 2,4 pst. når
en måler avkastningen i utenlandsk valuta tilsvarende valutasammensetningen til
fondets referanseportefølje. Den samlede markedsverdien
til Statens petroleumsfond var ved utgangen av 2. kvartal 2000 304,6
mrd. kroner. Av dette var 121,8 mrd. kroner plassert i aksjer og
182,8 mrd. kroner plassert i obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer.
Norges Bank har åpnet et kontor i London
for å styrke arbeidet med kapitalforvaltningen, i første
rekke aksjeforvaltningen. Kontoret skal være en base for oppfølging
av eksterne tjenesteleverandører og for å innhente
markedsinformasjon som grunnlag for bankens egen forvaltning. Londonkontoret
skal ikke selv stå for handel med verdipapirer, da all
aksjehandel og den tilhørende sentrale risikostyringen
av forvaltningen skal foregå fra Norges Banks lokaler i
Oslo.
Det er i meldingen redegjort nærmere
for forvaltningen av fondet og for risikostyring i denne forbindelse.
Petroleumsfondet ble opprinnelig bare investert
i de mest utviklede finansmarkedene. En valgte å benytte den
anerkjente markedsindeksen MSCI World Index som utgangspunkt for å definere
hvilke land fondet skulle investeres i, fordi indeksen er konstruert
etter samme type kriterier som er relevante for Petroleumsfondet.
Hellas var da regnet som et framvoksende marked. Landet har derfor
til nå verken vært inkludert i investeringsuniverset
for obligasjoner eller i referanseporteføljen for aksjer eller
obligasjoner.
Hellas vil bli opptatt som medlem i Den økonomiske og
monetære union (ØMU) fra og med 1. januar 2001. MSCI
World Index har også annonsert at landet vil bli flyttet
til indeksen for utviklede markeder 31. mai neste år. Greske
obligasjoner inkluderes derfor nå i investeringsuniverset
for Petroleumsfondet. For aksjer inkluderes Hellas blant de utviklede
markedene, og ikke blant framvoksende markeder som tidligere. Finansdepartementet
har på denne bakgrunn endret forskriften for forvaltningen
av Statens petroleumsfond samme dag som denne meldingen legges fram. Hellas
inkluderes i referanseindeksene både for obligasjoner og
aksjer fra årsskiftet. Dette er i samsvar med Norges Banks
tilråding.
I Nasjonalbudsjettet 2000 ble det åpnet
for aksjeinvesteringer i syv framvoksende markeder: Brasil, Mexico,
Hellas, Tyrkia, Taiwan, Thailand og Sør-Korea. Landene
ble imidlertid ikke inkludert i fondets referanseportefølje,
bl.a. fordi en trengte noe mer tid på å identifisere
egnede indekser som kan inngå i referanseporteføljen.
Spørsmålet om å investere i obligasjoner i
framvoksende markeder har så langt ikke blitt vurdert,
jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2000.
Norges Bank anbefaler å inkludere Brasil,
Mexico, Tyrkia, Taiwan og Sør-Korea i referanseporteføljen. Banken
mener at Thailand ikke bør inkluderes fordi markedet ifølge
nye tall er mindre enn det som ble lagt til grunn tidligere. Transaksjonskostnadene
vil dermed redusere avkastningen uforholdsmessig mye. Norges Bank
anbefaler å inkludere de fem markedene i referanseporteføljen
under sine respektive regioner med en andel som svarer til markedets
størrelse.
Finansdepartementet er enig i Norges Banks vurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er enig i dagens prinsipper for
forvaltning av dagens Petroleumsfond som legger til grunn en langsiktig
målsetting, og støtter derfor nødvendigheten
av at en betydelig del av oljeinntektene avsettes i Statens petroleumsfond.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet om å utrede et utviklingsfond som kan brukes
til nærmere bistandsformål i fattige utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive merknader og
er, så lenge dagens system består, i hovedtrekk enig
i gjeldende hovedprinsipper for forvaltning av Statens petroleumsfond.
Men disse medlemmer vil likevel understreke betydningen
av at fondets retningslinjer er av en slik karakter at forvaltningen
i størst mulig grad skjer så forretningsmessig
som mulig, og dermed legger et grunnlag for en best mulig avkastning.
Disse medlemmer har merket seg
at Norges Bank "i noen grad" har startet egen aktiv aksjeforvaltning. Disse
medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig at Norges
Bank bruker ressurser på egen, aktiv forvaltning av aksjer,
og at forvaltningen fortsatt bør baseres på å sette
oppdragene ut på anbud.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjettet for 2001 vurdere spørsmålet
om Norges Banks forvaltning av Statens petroleumsfond bør
skje ved egen aktiv aksjeforvaltning, eller om forvaltningen fortsatt
bør baseres på å sette oppdrag ut på anbud."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig i utgangspunktet bruke store deler av petroleumsinntektene,
som er plassert i Petroleumsfondet, til å etablere et fondsbasert
system for folketrygden. Disse medlemmer viser til
sine merknader under kap 2.4.2 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at den generelle, statlige sparingen i petroleumsfondet i stor grad
bør gjøres om til privat sparing, gjennom en trygghetsreform
av Folketrygden. Disse medlemmer mener at tilleggspensjonene
som opptjenes fremover skal bli privat eiendom, ved at deler av
trygde- og arbeidsgiveravgiften gjøre om til obligatoriske
pensjonsinnskudd i private pensjonsfond. Den enkelte skal selv kunne
bestemme hvem som skal forvalte pengene og hvordan de skal investeres.
Staten skal fortsatt ha ansvar for å finansiere tilleggspensjonsopptjening basert
på omsorgsforpliktelser og ved uførhet.
Et slikt system for fondering av pensjonene
vil ha mange fordeler. Det vil gi bedre informasjon om fremtidige
forpliktelser og dermed bidra til en forsvarlig langsiktig finanspolitikk.
At den enkelte får eiendomsrett til midlene vil skape større
interesse og forståelse for sparingen, enn når
sparingen skjer i offentlig regi. En fondering av tilleggspensjonene
i privat regi vil innebære endringer i pensjonsreglene
som vil virke positivt på arbeidstilbudet. Tilgangen på privat
kapital i samfunnet vil øke, og omleggingen vil i seg selv
bidra til å styrke finansnæringen i Norge. Balansen
mellom offentlig og privat sparing vil bedres.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om en reform av Folketrygden, slik at deler av trygde-
og arbeidsgiveravgiften gjøres om til innskudd i private pensjonsfond.
Pensjonsytelsene fra disse fondene skal komme i stedet for tilleggspensjonene
fra Folketrygden."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. II (1998-1999), der dette medlem foreslo
en ordning hvordan oljefondet kunne underlegges miljø- og
etiske retningslinjer. Slike retningslinjer forefinnes i en rekke investeringsfond
verden over, og er raskt voksende. Avkastningen av disse fondene er
gjennomgående større enn andre sammenlignbare
fond. Dette medlem vil understreke hvor viktig det
er at oljefondet fremmer de standarder Norge ønsker på menneskerettigheter og
miljøområdet, og hvor viktig signaleffekten vil
være at en så betydelig investor som Petroleumsfondet fremmer
slike standarder. Det finnes etter hvert internasjonale standarder
som sikrer at bedrifter etterlever elementære etiske og
miljømessige standarder. Det norske Veritas er blant de
firmaer som overvåker og sertifiserer slike bedrifter.
Slik det er i dag har oljefondet deler av sin portefølje
i en rekke selskap som undergraver norske posisjoner knyttet til
disse verdiene. Dette medlem fremmer forslag om at
som et minimum skal oljefondet ikke investeres i selskap som driver
innen våpen, tobakk og alkohol.
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
regler for investeringer i oljefondet som sikrer at fondets midler ikke
investeres i selskap som driver innen våpen-, tobakk- og
alkoholproduksjon."
Dette medlem viser til at oljefondet
ikke skal investeres i Norge, men i velfungerende marked verden
over, med høyest mulig avkastning som eneste kriterie.
Dette medlem konstaterer at dette medfører at
en rekke land ikke motar investeringer fra oljefondet. Særlig
er de aller fattigste land, de såkalte MUL-land utenfor
de internasjonale investeringsstrømmer. Historisk er utenlandske
investeringer en viktig kilde til økonomisk utvikling,
i kombinasjon med oppbygging av en velfungerende stat. Slik vi har
sett det i Norge ved starten av forrige århundre, eller
slik vi har sett det i en rekke asiatiske land de siste 30 år. Dette medlem vil
understreke hvor viktig det er at disse land mottar en større
del av de globale investeringer for å bygge opp næringsliv,
infrastruktur og gjennomsiktig forvaltning. Dette medlem ønsker
derfor at 5 mrd. kroner av oljefondets kapital øremerkes
til investeringer i de aller fattigste land. Investeringene skal
foretas på kommersielle vilkår, men må underkastes
alminnelige krav til miljø, helse og sikkerhet som norske
myndigheter forventer av norsk næringsliv sitt engasjement i
utlandet. Slike investeringer i kombinasjon med bistand vil kunne
bidra til at de aller fattigste land styrker sitt næringsliv.
De fattigste lands krav har i mange år vært "Trade
- not aid", et slikt forslag vil imøtekomme dette ønske. Dette
medlem forventer ikke at avkastningen på kort sikt
vil bli like høy som på andre av oljefondets investeringer. Dette
medlem vil videre understreke at slike fondsinvesteringer
vil bidra til å investere noe tilbake av de store inntektene Norge
har fått av den rekordhøye oljeprisen. Dette medlem fremmer
forslag om dette.
"Stortinget ber Regjeringen øremerke
5 mrd. kroner av Petroleumsfondet til investeringer i de 48 fattigste land
i verden (de såkalte MUL-land)."
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger langt etter våre nordiske naboer og de fleste
OECD-land når det gjelder hva som brukes på forskning.
Satsing på forskning og utdanning er den beste investering
for å sikre velferdsstaten, og sikre en overgang til et
mer variert og robust næringsliv. Dette medlem viser videre
til at Stortinget har vedtatt at Norge i løpet av en 4-årsperiode
skal opp på gjennomsnittet av OECD i forskningsinnsats.
Dette krever en helt annen innsats enn det som reflekteres i budsjettene. Dette
medlem tror det vil være klokt at deler av forskningsinnsatsen
gjøres størst mulig uavhengig av de årlige
budsjettdragninger og ønsker å opprette et fond
for grunnforskning der avkastningen skal gå til forskning. Fondet vil
kun være å betrakte som en omplassering av nasjonens
formue, og kun avkastningen skal gå til forskning. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å opprette
et grunnforskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen
hvert år skal gå til grunnforskning.
"Stortinget ber Regjeringen om å opprette
et fond for grunnforskning med en kapital på 10 mrd. kroner."
Miljøfondet på 1 mrd. kroner
skal etableres ved utgangen av året i henhold til tidsplanen
som ble skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2000. Det er forutsatt
at størrelsen på Miljøfondet skal vurderes
på nytt etter tre år med tanke på en
eventuell utvidelse av kapitalen. Før dette skal de økonomiske
og miljømessige resultatene evalueres. Fondet skal utelukkende
investeres i egenkapitalinstrumenter (aksjer). Det er tidligere besluttet
at selskaper som oppfyller visse krav til miljørapportering
eller miljøsertifisering, skal inkluderes. Dessuten inkluderes
selskaper som vurderes å ha liten negativ innflytelse på miljøet,
selv om de ikke oppfyller kravene til rapportering og sertifisering.
I Revidert nasjonalbudsjett 2000 informerte
en om det videre arbeidet med miljøkriteriene. Det britiske konsulentselskapet
Ethical Investment Research Service (EIRIS) innhenter og systematiserer
miljødata for fondet. Det ble lagt til grunn at EIRIS" karaktersystem med
fire nivåer (utmerket, god, moderat, dårlig) skulle benyttes
ved rangeringen av selskapene. Det gjensto imidlertid å beslutte
hvilket nivå en skulle kreve, siden en trengte ytterligere
informasjon for å beregne porteføljens risiko.
Det var også usikkert om miljødata kunne skaffes
til veie for alle landene i Petroleumsfondets referanseportefølje.
EIRIS er nå ferdig med datainnsamlingen.
Alle de utviklede markedene i referanseporteføljen kan
inkluderes i Miljøfondet. Regjeringen legger opp til å inkludere
selskaper som har en miljørapport eller et miljøstyringssystem
som EIRIS gir minst nest beste karakter (god). Da blir fondets risiko
akseptabel samtidig som miljøkravene er relativt ambisiøse.
Det er i meldingen redegjort nærmere
for etableringen av Miljøfondet.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det endelig etter flere års arbeid er lykkes med å etablere
et miljøfond innen oljefondet. Dette medlem understreker
at fondets effekt som pådriver for et mer miljøvennlig
næringsliv likeved ville vært sterkere hvis Regjeringen
hadde valgt retningslinjer for investeringene som var mer offensive.
Fondet har en kapital på 1 mrd. kroner. Dette medlem mener
fondets kapital umiddelbart må økes og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
miljøfondets kapital med 4 mrd. kroner - til 5 mrd. kroner."
Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000
vedtok Stortinget følgende (jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000),
vedtak LI):
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere
i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land."
Det er etter Regjeringens mening viktig at en
adgang for Folketrygdfondet til å investere i børsnoterte
aksjer i de øvrige nordiske land gjøres innenfor
klart definerte rammer og retningslinjer. Dette gjelder både
med hensyn til hvor mye fondet samlet skal kunne plassere på de
nordiske børsene, hvor mye fondet skal kunne eie i enkeltselskaper
og hvordan slike plasseringer blir innpasset i Folketrygdfondets
samlede strategi for risikostyring.
Plasseringer i utlandet vil være nytt
for Folketrygdfondet. Slike plasseringer krever utvidet kompetanse. Dette
taler også for at rammen for utenlandsplasseringer for
Folketrygdfondet bør være moderat.
Folketrygdfondet kan i dag plassere inntil 20
pst. av sin kapital i aksjer notert på norsk børs.
Ved utgangen av 1999 tilsvarte dette om lag 23 mrd. kroner. Rundt
13 mrd. kroner av denne rammen var utnyttet. Det foreslås
at inntil 5 pst. av fondets ramme for aksjeplasseringer kan plasseres
i børsnoterte selskaper i Sverige, Danmark og Finland.
Dette tilsvarte ved utgangen av 1999 vel 1 mrd. kroner. Finansdepartementet
er innstilt på at rammen kan økes fra 5 til 10
pst. i lys av de erfaringene en opparbeider seg.
Folketrygdfondet kan i dag eie inntil 15 pst.
av verdien i enkeltselskaper. Fondets eierandeler på selskapene
på Oslo Børs varierer fra under 1 pst. til opp
mot maksimalgrensen på 15 pst. Grensen må ses
i sammenheng med fondets størrelse i forhold til den norske aksjemarkedet.
Ved utgangen av 1999 utgjorde aksjeporteføljen til Folketrygdfondet
vel 3 pst. av verdien på Oslo Børs.
Folketrygdfondet vil bli en liten aktør
på børsene i Sverige, Finland og Danmark. Hensynet
til fondets størrelse vil således ikke være
førende for fastsettelsen av maksimal eierandel i enkeltselskaper.
Ved å spre investeringene på en
rekke aksjer eller kjøpe andeler i fond, vil Folketrygdfondet oppnå en diversifisering
av porteføljen. Strategiske investeringer gir en dårligere
spredning av investeringene. Risikohensyn tilsier at grensen for
maksimal eierandel i enkeltselskaper settes lavt. En tilsvarende
vurdering ligger til grunn for fastsettelsen av maksimal eierandel for
Petroleumsfondet.
Det foreslås en maksimal grense for
eierandel for Folketrygdfondet i enkeltselskaper notert på børser
i Danmark, Finland og Sverige på 0,5 pst. Dette anses som
en rommelig grense. Petroleumsfondet hadde ved utgangen av 1999
plassert til sammen om lag 4 mrd. kroner i aksjer på børsene
i Sverige, Danmark og Finland. Den høyeste eierandelen
i enkeltselskap var likevel lavere enn 0,5 pst. Petroleumsfondets
eierandelsbegrensning på 3 pst. må ses i sammenheng
med at Petroleumsfondet vil vokse markert i årene framover.
Det vises til forslag til vedtak i Gul bok om
endring av § 5 i reglementet for Folketrygdfondet.
Spørsmålet om etablering av
et risikostyringssystem for Folketrygdfondet ble omtalt i Revidert
nasjonalbudsjett 2000, hvor det bl.a. heter:
"Folketrygdfondet skal ut fra retningslinjer fastsatt av
Stortinget opptre som en finansiell investor, og investere på bakgrunn
av forventet avkastning og risiko. I denne sammenhengen er det ønskelig
og naturlig at det utvikles mer systematiske retningslinjer for
hvor stor risiko fondet kan ta. Dette kan for eksempel gjøres
ved at det settes en grense for hvor store avvik det kan være
mellom fondets faktiske plasseringer og en nærmere bestemt
referanseportefølje. Et slikt mål, relativ volatilitet,
er også satt for Statens petroleumsfond og er nærmere
beskrevet i Nasjonalbudsjettet 1998."
Det ble i vurderingen lagt vekt på at
ulike referanseporteføljer og risikomål for Folketrygdfondet må ha
en faglig forankring. Det institusjonelle rammeverket for Folketrygdfondet
gjør det naturlig at Finansdepartementets oppgave er å påse
at Folketrygdfondets styre etablerer et risikostyringssystem. Et
slikt pålegg ble tatt inn i reglementet for Folketrygdfondet
gjennom tilføyelsen "Styret skal påse at det er
etablert et betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning."
Folketrygdfondets styre skrev i brev av 4. mars
2000 til Finansdepartementet at fondet er innstilt på å definere
referanseindekser og å ta i bruk risikomålet relativ volatilitet
som et ledd i fondets risikostyring, i kombinasjon med allerede
eksisterende rammer og retningslinjer. Ved en utvidelse av plasseringsadgangen
må Folketrygdfondet således også definere
referanseindekser for plasseringene i de øvrige nordiske
landene, og hvilke avvik i form av relativ volatilitet som skal
tillates fra referanseindeksene.
I Revidert nasjonalbudsjett står det
at det er naturlig at Folketrygdfondet gis vesentlig videre rammer
enn Petroleumsfondet for hva som bør aksepteres av forskjeller
i risiko mellom faktiske investeringer og referanseporteføljen.
Dette har bl.a. sammenheng med at Folketrygdfondet er en forholdsvis
stor aktør i det norske markedet, og at mulighetene til
enhver tid å tilpasse seg til referanseporteføljen
er begrenset. Dette vil imidlertid ikke være tilfellet
for Folketrygdfondets plasseringer i utlandet. Dette tilsier at
grensen for relativ volatilitet settes langt lavere for utenlandsplasseringene
enn for de norske plasseringene. En kan ikke se grunner for at grensen
for relativ volatilitet for Folketrygdfondet bør settes
høyere enn det som gjelder for Petroleumsfondet på 1,5
prosentpoeng.
Det vises til at det i reglementet for Folketrygdfondet er
tatt inn en bestemmelse om at "Styret skal påse at det er
etablert et betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning."
Det forutsettes således at Folketrygdfondet ikke plasserer
i øvrige nordiske land før fondet har lagt fram
for Finansdepartementet et betryggende opplegg for risikostyring
som på en god måte er innpasset i det risikostyringssystemet
som er under etablering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 5
i reglementet for Folketrygdfondet, jf. forslag III under kap. 11
Komiteens tilråding i denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar for øvrig
omtalen av Folketrygdfondet i meldingen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser dessuten til merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000 vedtok følgende:
" Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan
investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land."
I Nasjonalbudsjettet for 2001 har Regjeringen
fremmet forslag om at Folketrygdfondet gis adgang til å kunne
investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land innenfor en ramme på 5 pst. av rammen for plassering
i aksjer og andre egenkapitalinstrumenter. Disse medlemmer viser
til at dette, i dagens situasjon, tilsvarer en ramme på ca.
1 mrd. kroner, ca. 1 pst. av Folketrygdfondets totale kapital. Selv
om det åpnes for at rammen etter hvert kan økes,
mener disse medlemmer at det potensielle investeringsvolum
er foreslått satt svært lavt. Disse medlemmer mener også at
forslaget om kvantitativ risikoramme er svært lav,
med tanke på at det i reglementet er tillagt styret å fastsette
risikorammer for forvaltningen av fondet. Plasseringsrammen for
aksjer er av Stortinget satt til 20 pst. Disse medlemmer viser
til at hensikten med å la Folketrygdfondet få investere
i de øvrige nordiske land var at dette ville øke
fondets avkastningsmuligheter og gi redusert markedsrisiko. Disse
medlemmer mener at Folketrygdfondet vil kunne få en
vesentlig meravkastning dersom mer midler kan plasseres i nordiske
aksjer fremfor i norske rentepapirer. Folketrygdfondet må foreta
enkelte grunninvesteringer når plasseringsadgangen skal
utvides til Norden. Disse blir i hovedsak de samme selv om plasseringsrammen økes fra
5 pst. til 20 pst. av rammen for aksjeplasseringer. Folketrygdfondet
vil lettere kunne spre risiko ved en utvidet investeringsramme i
Norden, og også bli en større aktør med
den interesse og økende mulighet for rådgivning
dette medfører.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Endring av reglementet for Folketrygdfondet
Stortinget samtykker i at § 5 i reglement
for Folketrygdfondet endres til følgende (endring i kursiv skrift):
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med
sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende
sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse
at det er etablert et betryggende risikostyringssystem
for fondets forvaltning.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner
og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd
i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20
pst. Av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert
på norsk børs eller på børs
i Danmark, Finland eller Sverige og, etter godkjenning fra
Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene
er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis
i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs
i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige
20 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer.
Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer
i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon,
dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle
aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan
beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp,
fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen
på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd
i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet
står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer
i obligasjoner. Dette må i så fall være
ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene
deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge
fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil
15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt
selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler
for inntil 15 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i
Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsiktige
lån dersom dette finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere
retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs-
og gjenkjøpsavtaler knyttet egenkapitalinstrumenter og
rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter
avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til
selger."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget ba Regjeringen
fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at
Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land. Dette er en start for investeringer i Norden. Disse
medlemmer vil komme tilbake til en eventuell utvidelse når
erfaringer foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet
til fremtidige pensjonsutbetalinger, og mener det er helt nødvendig å snarest endre
systemet med forvaltning av pensjonsmidler.
Disse medlemmer mener at folketrygdens hovedoppgaver
skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt
ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon),
og pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge
foreldre er døde. Folketrygden skal dessuten sikre alle
nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom.
Disse hovedoppgaver mener disse medlemmer at folketrygden
skal konsentrere seg om å løse på en
slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler
for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene
til folketrygden bør derfor være øremerket
de nevnte formål. For å oppnå dette ønsker disse
medlemmer å overføre rent sosiale velferdsordninger
fra folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette
sted for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte
til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet
i generelle politiske målsettinger.
Disse medlemmer viser til at
Folketrygdfondet ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av
17. juni 1966 i forbindelse med innføringen av folketrygden.
Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk med til dekning
av folketrygdens utgifter, skulle overføres til fondet.
I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner
fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter
begynte å overstige inntektene i 1979, har disse midlene
blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med
den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt
fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført
midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler
bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden.
Det er under ingen omstendighet nok midler i
dagens folketrygdfond til finansiering av fremtidige og løpende
pensjonsforpliktelser.
Disse medlemmer mener det derfor
er nødvendig å vurdere et nytt system for finansiering
av fremtidens trygde- og helseutgifter.
Avkastningen fra folketrygdfondet, petroleumsfondet
og deler av statens eierskap i næringslivet kan benyttes
til å delfinansiere pensjoner.
Det kan i tillegg utskrives trygdepremier og
helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere. Behovet
for premieinntekter vil avta etter hvert som et pensjonsfond bygges
opp. Parallelt med dette kan inntektsskatter reduseres vesentlig
slik at det samlede skattetrykk, representert ved skatter og trygde-
og helsepremier reduseres.
Prinsippene og detaljeringen av et slikt system
krever tid til utredninger. Hvis det imidlertid skal være innhold
i uttalelser fra samtlige partier om at oljeformuen skal sikre fremtidige
pensjonsforpliktelser, bør det være mulig å samle
seg om hovedtrekkene i et slikt forslag.
Disse medlemmer vil avhende store
deler av det statlige eierskapet i norsk næringsliv.
Men disse medlemmer mener at
så lenge vi har statlig eierskap, må dette tilrettelegges
slik at eierskapet profesjonaliseres og utøves best mulig,
men vil understreke at det samtidig må gjennomføres
omfattende deregulering av lovverket for private finansinstitusjoner slik
at man ikke opplever en konkurransevridning til fordel for offentlig
eiet virksomhet. Det er vesentlig at politiske myndigheter har en
klar oppfatning av hvordan vi skal løse våre fremtidige
pensjonsforpliktelser uten at dette medfører økning
i det totale skatte- og avgiftstrykk i Norge. Det er derfor nødvendig å omorganisere
statens eierskap og kapitalforvaltning på en slik måte
at dette i størst mulig grad kommer norske skattebetalere
til gode, og på en slik måte at uheldig sammenblanding
av roller fra statlige myndigheters side unngås. En betydelig
del av aksjekapitalen i bedrifter notert på Oslo Børs er
statseid og disponert av Regjeringen via statsråder
som generalforsamling, eller som representant
for staten som mindretallseier. Den makt som dermed er sikret Regjeringen
via eierrollen, er meget betydelig. Muligheten for sammenblanding
av roller og avveininger mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske
interesser er betydelig. Disse medlemmer mener at
det for alle statlige eide bedrifter må klargjøres
om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt
avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formål
avvises idet den ene eller den andre må velges etter en
reell og konkret begrunnelse. Der eneste begrunnelse er såkalt nasjonalt
eierskap for å bevare tilknytningen til Norge, og eventuelt
hovedkontor i Norge, mener disse medlemmer at selskapets
vedtekter må endres slik at en såkalt gylden aksje,
eiet av staten, sikres veto i de spørsmål som
faller innenfor slike begrunnelser. Deretter defineres det statlige
eierskapet som finansielt eierskap.
Salg av alle statens eierandeler i alle selskap
med finansielle avkastningsformål som begrunnelse, vil ikke
ha norske kjøpere, da omfanget er for stort, og det er
stor mangel på norske finansielle investorer i og med at
de store pensjonsordningene er i statens hånd gjennom Folketrygdfondet.
Statens pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon kan kombineres
ved å overføre statlige aksjer i bedrifter hvor
finansiell avkastning er formålet, til Folketrygdfondet.
Samtidig gis dette fondet gradvis en mer normal fondsrolle overfor pensjonsutbetalingene
i folketrygdsystemet. Når slike aksjer er overført
Folketrygdfondet vil muligheten for misbruk av statens eiermakt
være bortfalt, og maktspredning være oppfylt.
Ytterligere maktspredning kan oppnås ved å dele
Folketrygdfondet opp i flere separate og selvstendige fond med egne
styrer, administrasjoner og eierporteføljer, men med samme forhold
til at Folketrygdfondet disponerer avkastningen.
Regjeringen vil videreutvikle de offentlige
velferdsordningene i årene framover. Økonomisk
vekst vil i seg selv skape rom for realvekst i de offentlige utgiftene.
Samtidig skaper den sterke veksten i folketrygdens utgifter store
utfordringer for finanspolitikken. Dersom bruken av uførepensjons-
og sykelønnsordningene fortsetter å øke
like sterkt som de siste årene, vil utgiftsveksten i folketrygden i årene
framover alene legge beslag på store deler av det finanspolitiske
handlingsrommet som skapes gjennom økt verdiskaping. I tillegg
vil den økonomiske veksten bli lavere fordi stadig flere
trekkes ut av ordinært arbeid.
De siste årene har vel en tredel av
den samlede utgiftsveksten i statsbudsjettet gått med til å finansiere veksten
i disse to ordningene. Veksten i sykefraværet gjennom 2000
tilsvarer om lag 10 000 årsverk. Dette betyr at nesten
halvparten av veksten i arbeidsstyrken på om lag 22 000
personer i praksis gikk med til å dekke opp det økte
sykefraværet.
Den sterke veksten i overføringsordningene
innebærer at mulighetene for vekst i økonomien
reduseres og at større byrder legges på den yrkesaktive delen
av befolkningen. På kort sikt synliggjøres disse
kostnadene for samfunnet bl.a. ved at det er nødvendig å holde
igjen på og til dels redusere utgiftene på andre områder
i statsbudsjettet. I tillegg har en i budsjettet for 2001 funnet
det nødvendig å foreslå skatteøkninger
for å motvirke etterspørselsvirkningene av de økte
utgiftene.
Regjeringen Bondevik nedsatte 9. april 1999
et offentlig utvalg ledet av fylkesrådmann Matz Sandman for å utrede
og foreslå tiltak i forbindelse med det økende
sykefraværet og den økende tilgangen til uførepensjon.
Utvalget avga sin innstilling 15. september 2000. Innstillingen
fra utvalget vil bli sendt på høring.
Befolkningsutviklingen innebærer at
utgiftene under folketrygden vil fortsette å vokse. Målt
som andel av BNP er pensjonsutgiftene i folketrygden anslått å bli doblet
de neste 30 årene. I tillegg vil det bli et betydelig økt
ressursbehov for det offentlige til helse og omsorg. Det internasjonale
presset vi utsettes for gjennom grensehandel og et næringsliv
som stadig lettere kan flytte produksjon mellom land, tilsier at
disse økte utgiftene bare i begrenset grad kan dekkes gjennom økte
skatter og avgifter i årene framover.
Nøkkelen til å møte
disse utfordringene ligger først og fremst i arbeidsmarkedet,
både på kort og lang sikt. Det er tilgangen på ressurser,
og særlig arbeidskraft, som vil være avgjørende
både for den økonomiske veksten og for hva slags
rom det vil være for å videreutvikle det offentlige
tjenestetilbudet framover. Tiltak for å styrke arbeidslinjen
i sysselsettings- og trygdepolitikken og andre tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte (strukturpolitikk) er derfor en sentral del av
den samlede økonomiske politikken. Ved å begrense
den sterke underliggende utgiftsveksten og få flere til å delta
i det ordinære arbeidslivet, vil det skapes rom for å satse
mer på prioriterte områder.
Ved å styrke og fornye den offentlige
sektoren kan ressurser brukt til administrasjon og kontroll frigjøres til
tjenesteproduksjon. Regjeringen vil utarbeide et program der hovedmålet
er å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen slik
at den bedre kan dekke befolkningens behov.
Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere
hurtigst mulig kommer i jobb. I dagens situasjon, med mangel på arbeidskraft
i flere sektorer, vil det være særlig viktig at
arbeidsmarkedsetaten raskt formidler informasjon om ledige stillinger
og arbeidssøkernes kvalifikasjoner til brukerne. Den foreslåtte bevilgningen
til arbeidsmarkedstiltak i 2001 gir grunnlag for et gjennomsnittlig
tiltaksnivå på om lag 10 000 plasser i første
halvår. Beregningsmessig er det lagt til grunn 9 000 plasser
som gjennomsnitt over året. Det noe lavere tiltaksnivået
i forhold til inneværende år må ses i
sammenheng med at problemene i oljerelatert verkstedindustri er
mindre enn tidligere lagt til grunn. Tiltaksnivået vil
bli vurdert på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2001. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil særlig
bli rettet inn mot kvalifisering, bl.a. gjennom kortvarige, yrkesrettede
arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO). Det er nødvendig
for å sikre at ledige hurtigst mulig kan tilføres
kvalifikasjoner tilpasset virksomhetenes kompetansebehov.
Det inntektspolitiske samarbeidet har vært
en sentral del av den økonomiske politikken i Norge gjennom etterkrigstiden,
og har bidratt til at vi de siste 30 årene har hatt lavere
arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-land. Den økonomiske
utviklingen på 1990-tallet i Norge ville neppe vært
like god hvis ikke myndighetene og partene i arbeidslivet gjennom
et forpliktende inntektspolitisk samarbeid hadde vist vilje og evne
til å møte de krevende utfordringene norsk økonomi
sto overfor. Holden-utvalget støttet klart opp om det inntektspolitiske
samarbeidet i sin rapport. Regjeringen legger vekt på å videreføre
dette samarbeidet.
I årets lønnsoppgjør
ble det avtalt sentrale tillegg både for inneværende
og neste år i alle store forhandlingsområder.
Dermed vil det ikke bli gjennomført sentrale forhandlinger
i disse områdene i 2001. Resultatene fra oppgjøret
tyder på at lønnsveksten også i år
blir høyere enn hos våre handelspartnere. Den
gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1999 til
2000 kan nå anslås til 41/4 pst. Til
sammenlikning var årslønnsveksten 4,9 pst. fra
1998 til 1999. Tarifftilleggene vil bidra vesentlig mindre til årslønnsveksten
i 2001 sammenliknet med inneværende år. Dersom
en legger til grunn at lønnsglidningen neste år
blir om lag som de siste årene, kan årslønnsveksten
fra 2000 til 2001 anslås til 4 pst. I årets tariffoppgjør
ble det avtalt å øke ferien med 2 dager i 2001
og med ytterligere 2 dager i 2002. Økt ferie vil isolert
sett bidra til å trekke opp veksten i timelønnskostnadene med
om lag 3/4 prosentenheter både i 2001 og 2002.
I tillegg bidrar konjunkturavgiften til å øke
lønnskostnadene i 2001 med vel 11/4 pst. Konsumprisene
er anslått å øke med om lag 3 pst. i år og
23/4 pst. neste år. Dette innebærer at
brede grupper vil få reallønnsvekst både
i 2000 og 2001, i tillegg til utvidet ferie.
Det er i avsnitt 3.6 i meldingen redegjort nærmere
for sysselsettings- og trygdepolitikken og det inntektspolitiske
samarbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enige i
at vi står overfor store utfordringene når det
gjelder utgiftsveksten i folketrygden i årene fremover.
Samtidig er flertallet enig i at tilgangen på ressurser,
og særlig arbeidskraft vil være avgjørende
for den økonomiske veksten. Vurderingen av Sandman-utvalget må resultere
i at Regjeringen fremmer konkrete forslag til hvordan veksten i sykefraværet og
uføretrygden kan reduseres. Dette bør også være
ett av flere elementer i et helhetlig opplegg for å bedre
tilgangen på arbeidskraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil peke på at handlingsrommet i finanspolitikken i de
siste årene har blitt begrenset av veksten i folketrygdens
utgifter, særlig til uføre og sykelønn.
Om lag havparten av realveksten i Regjeringens forslag til budsjett
kan knyttes til veksten i utgiftene til folketrygden og andre regelstyrte
ordninger. Dersom bruken av uførepensjon og sykelønnsordningen fortsetter å øke
like sterkt som de siste årene, vil disse utgiftene legge
beslag på en stor del av den finanspolitiske handlingsfriheten.
Endringer i befolkningen med en stadig større andel eldre
gjør at veksten i utgiftene vil fortsette. Utgiftene til
alderspensjon vil i løpet av de neste 30 årene
bli fordoblet.
Flertallet mener at for å kunne
opprettholde og videreutvikle ytelsene fra folketrygden og andre
velferdstilbud i årene framover, er det viktig å sikre
en positiv utvikling i arbeidsmarkedet, hvor det legges til rette
for at flere kan komme i arbeid. Tiltak for å styrke arbeidslinja
i sysselsettings- og trygdepolitikken, og andre tiltak for å få økonomien
til å virke bedre, er derfor en sentral del av den økonomiske
politikken. I en periode med mangel på arbeidskraft er
det særlig viktig at arbeidsmarkedsetaten raskt formidler
jobber, og at arbeidsmarkedstiltakene sørger for å kvalifisere
for de ledige jobbene.
Flertallet mener det er viktig å se
nærmere på andre elementer som påvirker
arbeidskrafttilgangen. Dette fordi utgiftene til Folketrygden vil øke
i årene framover, og behovet for å finne innretninger
som er bedre tilpasset den tiden vi går inn i er derfor
nødvendig. Det må lønne seg å arbeide,
og det må være mer attraktivt å arbeide.
Det må i større grad være mulig å kombinere
arbeid og trygd, arbeid og pensjon, deltidsarbeid, samt at utdanning
må tilrettelegges på en måte som bidrar
til at flere kommer i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ledigheten nå er over 3 pst. av arbeidsstyrken. Disse
medlemmer tar avstand fra holdningen om at dette er et akseptabelt
ledighetsnivå, og den implisitte forutsetningen om at de
som i dagens arbeidsmarked ikke har arbeid, ikke egner seg til arbeid. Disse
medlemmer mener det må være en målsetning å få ledigheten
ytterligere ned. Dette kan gjøres gjennom bruk av økonomiske
virkemidler. Formidlingen av arbeidskraft styrkes og effektiviseres gjennom
privat arbeidsformidling, og det gis langt større incitamenter
til å ta lønnet arbeid ved hjelp av skattelettelser
og innstramninger i dagpengeordningen med innføring av
plikt til å ta imot tilbudt arbeid.
Disse medlemmer er også opptatt
av at arbeidsstyrken økes, gjennom tiltak som gjør
det mer opportunt å søke å skaffe seg
lønnet arbeid. I tillegg mener disse medlemmer at
det er viktig at den arbeidskraften som til enhver tid er tilgjengelig,
brukes på en best mulig måte med hensyn til å skape
et grunnlag for økt vekst. Det offentlige byråkratiet
må reduseres, støtten til ulønnsomme
arbeidsplasser må reduseres og det må legges til
rette for at arbeidskraften mobiliseres yrkesmessig og geografisk
slik at denne, vår viktigste ressurs, brukes på en
best mulig måte.
En konsekvens av økonomisk vekst, høyere
og mer effektiv sysselsetting, er at det legges et grunnlag for generelt
høyere lønnsvekst. Lønnsvekst er selvsagt
et gode, og desto mer forholdene legges til rette for at lønningene
kan øke, desto bedre er den økonomiske politikken.
Disse medlemmer tar avstand fra
en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål
at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge
enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt
feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene.
Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke,
uten at kostnadene per produsert enhet i bedriftene øker.
For disse medlemmer er det derfor et mål å øke
lønningene, på samme måte som det er
et mål å øke den økonomiske
veksten og produktiviteten.
Disse medlemmer er samtidig klar
over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensiell
stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået
høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for.
Da vil resultatet blir arbeidsledighet, eller feil bruk av arbeidskraften.
Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses
ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger
i større grad blir bestemt individuelt, eller på den
enkelte bedrift. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes
makt på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener
"solidaritetsalternativet" er et skjørt grunnlag å basere
den langsiktige utviklingen i sysselsettingen på.
Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen
i hovedsak burde skje lokalt i den enkelte bedrift, og at dette
må gjelde både offentlig og privat sektor. Dette for å styrke
fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Sentral lønnsfastsettelse
og detaljerte avtaler bidrar til å minske de lokale parters
ansvar for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk vil
etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling
som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under
skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går til
unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll må kanaliseres
over i tjenesteytingen.
Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad
vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering,
likhet i økonomiske rammer og likhet i mål og
krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges
til rette for større differensiering lokalt. Det må også gjelde
for lønnspolitikken. Holdenutvalget la frem sin utredning i
juni. For første gang har et utvalg hvor partene i arbeidslivet
var sterkt representert, gått langt i å erkjenne
at måten lønnsfastsettelsen skjer på i offentlig
sektor, må ta sin del av skylden for de problemer vi har
i det offentlige.
Et stivbeint forhandlingssystem preget av generelle tillegg
til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse, har ikke tatt
hensyn til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet
arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur
og økte forskjeller mellom grupper med høyere
utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak
i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig yrker som
har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man
seg gjerne over i en jobb hvor man føler seg skikkelig
verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat
sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats-
og kommunesektoren som arbeidsgiver nå ta hensyn til i
sin lønnspolitikk.
Disse medlemmer mener fordelen
med lokale forhandlinger er at de gir bedre samsvar mellom lønn, produktivitet
og etterspørsel etter arbeidskraft. De lokale parter kan
bruke individuelle vurderinger for å honorere dyktighet,
ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet og omstillingsevne. Hensynet
til faktorer som bare kan bedømmes på arbeidsplassene
krever lokal lønnsdannelse. Gjennom lokal lønnsdannelse økes
motivasjonen for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen
bedrer produktiviteten både i privat og offentlig sektor
og legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for
lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske,
bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.
Ifølge Nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et hovedansvar
når det gjelder å sørge for at inflasjonen holdes
lav og på linje med våre handelspartnere. Inntektspolitikken,
altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan ikke
ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betydning for
sysselsettingsutviklingen og påvirker den generelle realøkonomiske
utviklingen, men den kan ikke delegeres et ansvar for økonomiens
nominelle utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør
vil på sikt og i større grad føre til
redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil føre
til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak bestemt
av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av inntektspolitikken.
Internasjonalt er det ikke noe sammenheng mellom lønnsutvikling
og inflasjon. Mange land i euro-området har høyt
lønnsnivå, lav sysselsetting i kombinasjon med
lav inflasjon. Videre kan ikke et lønnsoppgjør
vurderes som moderat eller ekspansivt uten å ta i betraktning
produktivitetsutviklingen.
Disse medlemmer er svært
bekymret over det økende sykefraværet i Norge
og de påfølgende merutgifter for folketrygden.
Det har vært en vedvarende økning i sykefraværet
siden 1994. I 1994 ble det bevilget 9,85 mrd. kroner til sykelønn
over statsbudsjettet, mens det for 2001 er foreslått bevilget
over 25 mrd. kroner. Årets bevilgningsforslag er en økning
på 27 pst. sammenlignet med 2000. Sykefravær påfører
det norske samfunn betydelige utgifter og medfører selvsagt
tapt produksjon både i privat og offentlig sektor. Det
er derfor nødvendig å foreslå endringer
i regelverket for utbetaling av sykelønn. Sykelønnsordningen er en
av få sosiale ordninger som ikke avkrever egenandel. Erfaringer
fra Sverige viser at egenandel fører til betydelig redusert
korttidsfravær. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å innføre
en ordning med to karensdager og deretter 80 pst. ytelse for resten
av fraværet. Disse medlemmer har selvsagt
respekt for inngåtte tariffavtaler som også regulerer
sykelønn, og vil derfor ikke blande seg inn i ordninger
som er avtalefestet mellom arbeidstagere og arbeidsgivere. Men disse
medlemmer vil at innsparingene som redusert sykefravær
medfører skal tilfalle både folketrygden ogarbeidsgiverne. Disse medlemmer vil
derfor ikke inndra noe av arbeidsgiverbesparelsen, og
heller ikke utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. Disse
medlemmer vil også skjerme kronikere og fravær
som følge av syke barn.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet legger til grunn som et meget forsiktig anslag
at sykefraværet beregningsmessig vil gå ned med
7,5 pst. som følge av innføring av Fremskrittspartiets
ordning. Dette betyr for eksempel at en bedrift med etsykefravær med dagens ordningpå 7 pst. beregningsmessig vil ha
et fravær på 6,5 pst.
Disse medlemmer viser til Sandman-utvalgets innstilling
om sykefravær og uførepensjonering og mener at
utvalgets utredning om uførepensjonsordningens utforming
bør legges til grunn for fremtidig uførepensjonering. Disse
medlemmer vil derfor foreslå en ordning der bare
de som er 100 pst. uføre i medisinsk og yrkesmessig forstand
skal tildeles varig pensjon. Samtidig vil disse medlemmer beholde 50
pst. uførhet som laveste inngangsnivå for å oppnå uføretrygd
fra Folketrygden. Arbeidstakere med restarbeidsevne bør
få en tidsbegrenset pensjon som skal revurderes og justeres
i takt med utviklingen av arbeidsevnen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet også vil fremme forslag om å fjerne dagens
bestemmelse om mulighet til opptjening av 1G i tillegg til pensjonsytelsen
1 år etter at pensjon er tilstått og innføre
en avkortingsmodell der økt inntekt medfører avkorting
i pensjon på en slik måte at det skal lønne
seg å arbeide mer. Disse medlemmer vil på denne
måten gjøre det lettere å kombinere arbeid
og trygd og gjøre det attraktivt å yte økt
innsats i arbeidslivet for å utnytte og opparbeide restarbeidsevne.
Fjerning av taket ved opptjening av 1G i tillegg til pensjonen bør
kun gjelde nye tilfeller. Disse medlemmer vil foreslå at
ordningen skal innføres fra 1. april 2001 og vil anslå en
innsparing for Folketrygden på 500 mill. kroner for 2001.
Dette anslaget er basert på Fremskrittspartiets vurdering
av en reduksjon av antallet nye tilfeller av full uførepensjonering.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
enig i den beskrivelsen som gis i meldingen av de utfordringer Norge
står overfor når det gjelder tilgangen på arbeidskraft. Disse
medlemmer er samtidig skuffet over at Regjeringen ikke følger
opp denne situasjonsbeskrivelsen med konkrete tiltak for å løse
problemene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har lagt frem en pakke med omfattende tiltak for å bedre
tilgangen på arbeidskraft. Høyres politikk for å bedre
tilgangen på arbeidskraft innebærer endringer
på en rekke områder. Skattesystemet må endres
for å gjøre det mer attraktivt å jobbe,
både for dem som er i arbeid og for dem som er på trygd
eller av andre grunner ikke arbeider. Pensjonsordningene må legges
om slik at det blir lettere å kombinere arbeid med pensjon og
slik at det lønner seg å delta lenger i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
innføringen av AFP-ordningen har bidratt til en markert
reduksjon av gjennomsnittlig pensjonsalder. For å øke
tilgangen på arbeidskraft bør det derfor gjennomføres
innstramninger i AFP-ordningen. Samtidig bør det legges
til rette for at pensjonister mellom 67 og 70 år i større
grad kan ha lønnet arbeid uten avkorting i pensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag til innstramninger i AFP-ordningen."
Disse medlemmer viser til at
rask behandling ved sykdom er viktig. Ved siden av de åpenbare
fordelene for den enkelte, vil samfunnet dra nytte av at folk kommer
raskere tilbake i arbeid. Derfor vil disse medlemmer bl.a.
gi rett til behandling i utlandet dersom det norske helsevesenet
ikke kan gi behandling innenfor medisinsk forsvarlige frister. Videre
vil disse medlemmer gi skattefritak for arbeidsgivers betaling
av behandling ved sykdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener også det
er nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere
omfanget av sykefravær og uførepensjonering. Veksten
i sykefraværet i 2000 tilsvarer alene et tap på vel
10 000 årsverk. Disse medlemmer viser til
at dette er bakgrunnen for at Høyre vil innføre
egenandeler i sykelønnsordningen, på samme måte
som det er egenandeler for andre sosiale ytelser. I tråd
med Sandman-utvalgets tilråding vil Høyre også stramme
inn reglene for og praktiseringen av uførepensjonering.
Disse medlemmer vil også styrke
innsatsen for å få personer med behov for spesiell
tilrettelegging og oppfølging i arbeid, bl.a. ved å gi
Aetat konkurranse på dette området og prioritere
lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne.
Disse medlemmer vil også øke
tilgangen på arbeidskraft ved å tillate midlertidige
ansettelser og økt bruk av frivillig overtid. Kombinert
med Høyres standpunkt om å gjøre arbeidsinnvandring
enklere og effektivisere offentlig sektor, vil summen av tiltakene
innebære betydelige forbedringer av tilgangen på arbeidskraft.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at det norske arbeidsmarkedet er stramt. Bedriftene melder om mangel
på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings-
og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre utbygging
av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere. Samtidig
er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender som
kan brukes til nyttigere ting. Hovedutfordringen er å kvalifisere
de som vil og kan jobbe mer til de jobber som står ledige.
Dette medlem legger fram en sysselsettingspakke
som skal bedre tilgangen på arbeidskraft. Mens hovedutfordringen
i sysselsettingspolitikken historisk har bestått i å skape
flere jobber, består den nå i å finne folk
som kan fylle de ledige jobbene. Pakka består både
av tiltak som kan gjennomføres umiddelbart, og av tiltak
som trenger grundigere behandling. Dette medlem ber
Regjeringa om å legge fram en helhetlig pakke på dette
området med basis i disse tiltakene:
Dette medlem understreker at
det skal lønne seg for småbarnsmødre å være
yrkesaktive. Innsparingene bør brukes til å styrke
barnehagene. Dette medlems mål er å innføre
gratis kjernetid i barnehagen - 4 timers gratis tilbud for alle
førskolebarn.
Dette medlem vil rette oppmerksomheten
mot den sterke veksten i antall uføretrygdede. Dette er
et stort problem for bevaringen av trygdesystemet. Dette
medlem foreslår at alle uføretrygdede
under 50 år innkalles til intervju for å gå gjennom
mulighetene for å ta seg lettere arbeid på hel-
eller deltid. Arbeidsgivere som ansetter tidligere uføretrygdede skal
tilbys et lønnstilskudd for å dekke deler av den nyansattes
lønn. Funksjonshemmede må lettere få jobb,
utdanning og transport. Aetat må utvikle kompetanse for å skreddersy
opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles
for funksjonshemmede i høyere utdanning.
Dette medlem mener førstegangstjenesten
bør reduseres til seks måneder. Ca. 15 000 unge
menn avtjener førstegangstjeneste hvert år, følgelig
kan 7 500 årsverk frigjøres på sikt hvis
verneplikttida effektiviseres.
Dette medlem påpeker
at sjøl om arbeidsledigheten i Norge for tida er lav, er
75 000 fremdeles uten arbeid. Blant disse finner vi mange av de
svakeste gruppene i vårt samfunn. Dette medlem foreslår
at alle ledige skal få tilbud om jobb, utdanning eller
tiltaksplass innen 4 uker, og at det innføres en ordning med
lønnstilskudd, jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000) Utjamningsmeldinga.
Dette medlem mener at innvandrere
og flyktninger lettere må få godkjent kompetanse
og utdanning fra hjemlandet. Dette medlem vil etablere
en "Green card-ordning" der det åpnes for arbeidsinnvandring
fra land utenfor EØS. Reglene for å søke
arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres
smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres kraftig.
Dette medlem gir utrykk for at
det bør settes av en pott hvor kommunene kan søke
om midler til rekrutteringstiltak for helse-, omsorg og undervisningspersonell.
Kommunene skal sjøl vurderer hvilke tiltak som vil fungere
best i sin kommune: Bedre lønn, bedre arbeidsmiljø,
kortere arbeidstid, etc. eller kombinasjoner av disse.
Norge trenger ikke flere kjøpesentre.
Bygging av nye kjøpepalass vil skape unødig press
i økonomien, og bør etter dette medlems oppfatning
forbys i en periode på 3 år.
Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk situasjon
pga. et tøft boligmarked. Dette medlem vil
gjennom å øke inntektsgrensa før Lånekassa
avkorter støtten, gjøre det mer lønnsomt
for studenter å arbeide ved siden av studiene.
Dette medlem påpeker
at økning av øvre grense i særskilt fradrag
i arbeidsinntekt kombinert med 26 pst. fradrag reduserer marginalskatten
for lavlønte, og gjør overgang fra trygd til arbeid
lønnsomt for denne gruppa.
Mange eldre kan bidra lenge i arbeidslivet. Dette medlem vil
stimulere til dette gjennom å heve grensa som fører
til avkorting i pensjonen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en plan for økt tilgang på arbeidskraft,
tidlig i 2001."
Tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte skal bidra til at landets ressurser blir utnyttet
så effektivt som mulig. Effektiv ressursbruk er viktig
for å opprettholde høy verdiskaping og virkeliggjøre
vekstmulighetene i økonomien. Dette gir grunnlag for å videreutvikle
velferdsordningene i samfunnet.
En viktig del av strukturpolitikken er å bidra
til at den økonomiske aktiviteten i offentlig sektor blir
så målrettet og effektiv som mulig. En annen viktig
oppgave er å bidra til økt verdiskaping i privat
sektor ved å legge til rette rammebetingelsene for bedrifter
og husholdninger. Dette skjer dels via skatter, overføringer
og andre bevilgninger, og dels gjennom å regulere markedene
ved hjelp av lover og regler.
I produktmarkedene griper myndighetene inn på flere
måter:
– Næringsstøtte kan
benyttes til å styrke forskning og utvikling eller andre
formål som den enkelte bedrift ikke ivaretar fullt ut alene.
Næringsstøtte kan imidlertid også påvirke
konkurransen mellom ulike bedrifter. Samtidig er det realøkonomiske kostnader
knyttet til å finansiere næringsstøtten. Ulike
former for næringsstøtte bør derfor evalueres
jevnlig for å sikre at de ønskede virkningene oppnås
på en kostnadseffektiv måte. Næringsstøtte er
omtalt i avsnitt 5.2 i meldingen.
– Konkurransepolitikken skal sørge
for effektiv bruk av ressurser ved å legge til rette for
virksom konkurranse. Det er vanskelig å utforme enkle handlingsregler
for hvordan konkurransepolitikken bør utformes i praksis.
Konkurransemyndighetene er derfor avhengig av detaljert innsikt
i enkeltmarkeder for å utøve bestemmelsene i konkurranseloven. Konkurransepolitikken
er omtalt i avsnitt 5.3 i meldingen.
– I en del tilfeller er det nødvendig
med særskilt regulering for at et marked skal fungere effektivt. Særskilt
regulering er f.eks. nødvendig i fiskerisektoren, der bl.a.
utviklingen av bedre kvotesystemer har bidratt til en mer effektiv
forvaltning av fiskeressursene. I andre sektorer fører
myndighetene tilsyn med vilkårene for bruk av infrastruktur som
benyttes av hele næringen. Dette er f.eks. tilfelle i telesektoren og
kraftsektoren. I enkelte markeder er det også omfattende
offentlig eierskap. Regulering av viktige enkeltsektorer og eierskap
er omtalt i avsnitt 5.3. Det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001)
for Nærings- og handelsdepartementet for en omtale av forslaget
om å opprette et statlig/privat investeringsselskap
med en kapitalbase på 5 mrd. kroner.
Innen offentlig sektor er det viktig å etablere
styringssystemer som sikrer effektiv ressursutnyttelse. Strukturpolitikken i
offentlig sektor er omtalt i avsnitt 5.4 i meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
er enige i målsettingen om at tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte skal bidra til at landets ressurser blir utnyttet
så effektivt som mulig. Flertallet mener
i denne sammenheng det er viktig at offentlig sektor blir så målrettet
og effektiv som mulig. En sterk og velfungerende offentlig sektor
er avgjørende for å nå politiske mål. Evne
til omstilling og nytenkning, vilje til å utvikle fleksible
løsninger som treffer nye og ulike behov, samt forenkling
i lover og regelverk, vil være viktige forutsetninger for
fornyelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at det overordnete målet
med strukturpolitikken er å bidra til at landets samlede
ressurser utnyttes så effektivt som mulig. Bedre utnyttelse
av ressursene vil gi grunnlag for størst mulig verdiskaping
og velferd i samfunnet. Det er gjennom en vellykket strukturpolitikk
samfunnet får best mulighet til å oppfylle andre
målsetninger. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen Stoltenberg gjennom samfunnsøkonomisk uheldige
skatteomlegginger og vegring mot nødvendige avreguleringer fører
en negativ strukturpolitikk.
Disse medlemmer viser til at
globaliseringen og den teknologiske utviklingen driver fram omfattende strukturendringer
i næringslivet. Nye bedrifter etableres og gamle avvikles
i et høyere tempo enn før. Utviklingen stiller
større krav til omstilling, men byr også på store
muligheter for land som greier å utvikle et klima for nyskaping
og entreprenørskap. Hovedutfordringen i næringspolitikken
blir derfor å øke tilveksten av ny næringsvirksomhet.
Siden investeringskapital og kunnskapsmedarbeidere kan forflytte
seg dit rammebetingelsene er best må Norge fremstå som
et attraktivt område for investeringer og utvikling av
nye ideer og virksomheter. For at norske bedrifter skal kunne konkurrere
effektivt, og Norge oppfattes som et jevnbyrdig investeringsområde
må norske rammebetingelser kompensere for ulempen av å stå utenfor
eurosonen. Skal vi sikre et høyt norsk velferdsnivå i
fremtiden kan skatte- og avgiftsnivået ikke være
høyere enn i EU-landene. Disse medlemmer mener
det er en sentral strukturpolitisk erkjennelse at offentlige myndigheter ikke
skal peke ut markedets vinnere, men legge til rette for verdiskaping
ved å fjerne hindringer for vekst og nyskaping. Selektiv
næringsstøtte til bedrifter og bransjer bør
avvikles til fordel for bedre rammebetingelser for all næringsvirksomhet.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
reguleringer som gjør det vanskeligere å drive
næringsvirksomhet og egen bedrift i Norge. Samtidig må det
bli enklere og mer attraktivt å jobbe. Tilgangen på arbeidskraft
må økes og det må legges til rette for økte
investeringer. Til tross for at det på mange områder
er mangel på arbeidskraft, fremmer Regjeringen ingen forslag
for å få flere i arbeid. Stivbeinte regler om
frivillig overtid, midlertidig ansettelser og begrensningene i åpningstidsloven
er eksempler på reguleringer som hemmer aktiviteten i bedriftene
og reduserer tilgangen på arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener samfunnets
manglende utnyttelse av tilgjengelig arbeidskraft representerer
en enorm ressurssløsing. Disse medlemmer viser
til at Høyre har foreslått en rekke tiltak som
vil øke tilgangen på arbeidskraft. Større
arbeidsinnvandring, økte muligheter for pensjonister mellom
67 og 70 år til å jobbe uten å få redusert pensjon,
innstramninger i AFP-ordningen, raskere studentprogresjon, skattefritak
for arbeidsgivers betaling av behandling ved sykdom, egenandeler
i sykelønnsordningen og økt innsats for å bringe
flere uføretrygdede tilbake i arbeid er tiltak som vil
forbedre situasjonen på arbeidsmarkedet. I tillegg vil konkurranseutsetting
av statlige og offentlige tjenester, redusert offentlig byråkrati,
privatisering og effektivisering av offentlig næringsvirksomhet,
samt færre skjemaer og forskrifter frigjøre arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arbeidskrevende og unødvendige
rutiner og forskrifter fører til store mengder ekstraarbeid.
Tall fra Foretaksregisteret i Brønnøysund viser
at skjemabelastningen på norske bedrifter tilsvarer mer
enn 7 000 årsverk. I tillegg er det ofte svært
arbeidskrevende å holde oversikt over ulike offentlige
regler og forskrifter. Disse medlemmer understreker
at det er et betydelig samfunnsøkonomisk problem når
knappe arbeidskraftressurser bindes opp i uproduktivt arbeid. Små bedrifter
er særlig utsatt fordi de må bruke en uforholdsmessig
stor andel av arbeidsressursene. Disse medlemmer mener
næringslivet må få bruke mer tid på produktiv
virksomhet og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse
seg et uoversiktlig og komplisert offentlig regelverk. Til tross
for at det er en erklært oppgave både for denne
og den foregående regjering å redusere skjemaveldet er
det ingen forbedringer å spore i den totale skjemabyrden. Disse medlemmer etterlyser
derfor en samlet strategi med slagkraftige virkemidler som kan bidra
til en omfattende reduksjon av skjemaveldet og forenkling og fjerning
av lover og forskrifter. For konkrete forslag til virkemidler vises
det til Høyres forslag i Dokument nr. 8:01 (1999-2000)
som ble avvist av flertallet. Disse medlemmer understreker
at de positive virkningene av ryddesjauer og forenklinger i lover,
forskrifter og skjemaer vil forbli små så lenge
stortingsflertallet og den til enhver tid sittende regjering har
ambisjoner om å detaljregulere bedrifters og enkeltmenneskers
hverdag. Det er Regjeringens og flertallets reguleringsiver som
først og fremst har skapt skjemaveldet og forskriftsjungelen.
Bare en grunnleggende politikkomlegging kan fjerne dem.
Disse medlemmer vil ha en offentlig
sektor der det enkelte menneskets behov står sentralt.
Siden alle mennesker er ulike og har forskjellige behov er det viktig
med et mangfold av tilbud. Bedre tjenester og økt mangfold
oppnås best dersom brukeren av tjenestene selv kan velge
mellom flere tjenestetilbud. Disse medlemmer ønsker
en ordning der offentlige og private virksomheter må konkurrere
om å tilby de beste tjenestene til pasienter, skoleelever
og pleietrengende. Det offentlige skal fortsatt stå for
finansieringen, men ikke nødvendigvis for tjenesteproduksjonen. Disse medlemmer mener
en slik konsekvent bruk av konkurranseutsetting av offentlige tjenester
er påkrevet for å få mest mulig mangfold
og kvalitet igjen for tilgjengelige offentlige midler.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet etter konkurranseloven er
ankeinstans for vedtak fattet i Konkurransetilsynet. Denne organiseringen
har ført til at konkurransepolitiske hensyn ofte må vike
for politiske avveininger. Konkurransepolitiske hensyn settes i
praksis til side når departementet griper inn. Disse
medlemmer understreker at politisk omgjøring av
tilsynets vedtak nesten uten unntak vil svekke konkurransen og ramme forbrukerne. Disse
medlemmer mener dette er en grunnleggende svakhet ved norsk
konkurranselovgivning. Det er derfor et stort behov for å etablere
en ankeinstans som er uavhengig av departementet. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til forslagene i NOU 1991:27. Også OECD har
gitt uttrykk for at Norge bør vurdere sin klageordning
etter konkurranseloven.
Disse medlemmer peker samtidig
på at Konkurransetilsynet ikke engang kan fatte selvstendige
vedtak i saker som berører konkurransevridende offentlige
tiltak. Konkurransetilsynet er da henvist til å anmode Arbeids-
og administrasjonsdepartementet om å gripe inn. Departementet
har på sin side gjentatte ganger brukt hensynet til det
kommunale selvstyret som begrunnelse for ikke å gripe inn
mot klart konkurransehemmende offentlig virksomhet. Disse
medlemmer understreker at en slik politiseringen av norsk konkurransepolitikk betyr
at det ikke finnes et troverdig konkurranserettslig vern for norske
bedrifter og forbrukere. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen ta initiativ til å etablere et uavhengig Konkurransetilsyn
som kan gripe inn også overfor konkurransevridende offentlig
virksomhet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å:
– endre
klageordningen etter konkurranseloven ved at det opprettes en uavhengig
klageinstans, og
– gi Konkurransetilsynet anledning
til å gripe inn overfor offentlig konkurransehemmende virksomhet."
Disse medlemmer er tilfreds med
at det skal åpnes for konkurranse på godstransport
innen jernbanesektoren. Dette er i samsvar med hva Fremskrittspartiet
og Høyre har foreslått tidligere. Det er i tillegg behov
for ytterligere liberalisering innen jernbanesektoren. Fremskrittspartiet
og Høyre har ved gjentatte anledninger foreslått å åpne
jernbanesporene for konkurranse også innenfor persontransport,
men uten å oppnå flertall for dette i Stortinget.
Etter disse medlemmers oppfatning vil tilbudet til
jernbanepassasjerene bli langt bedre hvis NSB får konkurranse
på sporet.
Disse medlemmer mener samtidig
at statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB må konkurranseutsettes
slik at de aktørene som har det beste tilbudet i forhold
til pris, kvalitet og sikkerhet får kontraktene. I tillegg
må NSB BA omdannes til aksjeselskap slik at selskapet får
nødvendig handlefrihet og utviklingsmuligheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiet og Høyres merknader og forslag ved behandling
av Samferdselsdepartementets budsjett for 2001.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens vurdering av at det er et omfattende reformbehov i
de offentlige sykehusene. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet og Høyre gjennom lengre tid har påpekt
dette, og fremmet konkrete reformforslag for å møte
dette behovet.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil vurdere eierskapet til sykehusene. Disse
medlemmer viser til at dette spørsmålet
har blitt vurdert flere ganger, både gjennom Hellandsvik-utvalgets
innstilling (NOU 1996:5) og stortingsmeldingen om spesialisthelsetjenesten
(St.meld. nr. 24 (1996-1997)). Senest da Stortinget våren
1999 behandlet Ot.prp. nr. 10 (1998-1999) om ny lov om spesialisthelsetjenesten, ble
spørsmålet om eierskap til sykehusene reist gjennom
forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Disse medlemmer mener det politiske
ansvaret for sykehusene i sin helhet må ligge hos staten,
for å unngå uklare ansvarsforhold som gjør
pasientene til kasteballer mellom forvaltningsnivåene.
Statlig ansvar må kombineres med utstrakt lokal frihet
for sykehusene, ved at disse fristilles som selvstendige juridiske enheter,
som i en konkurransesituasjon som følge av økt
vekt på innsatsstyrt finansiering kombinert med fritt sykehusvalg,
må stå fritt til på et profesjonelt grunnlag å ta
beslutninger knyttet til drift og investeringer. Det må skilles
mellom det offentliges ansvar for å bestille og finansiere
helsetjenester på vegne av befolkningen og ansvaret for å utføre
disse tjenestene. Så lenge det offentlige finansierer og
stiller krav til tjenestene, kan disse like gjerne utføres
av private. Fremskrittspartiet og Høyre vil slippe private
aktører til i det offentlig finansierte helsevesenet og
legge til rette for konkurranse mellom private og offentlig eide
sykehus. Det bør også åpnes for å privatisere
offentlige sykehus dersom det kan gi mer effektiv drift og et bedre
tilbud til pasientene.
For å sikre effektiv drift, mener disse
medlemmer det er nødvendig å ta i bruk
helserevisjonsfirmaer for å foreta internasjonale sammenligninger
av effektivitet, kvalitet og behandlingsmetoder. Slike sammenligninger
vil gi grunnlag for en mer effektiv organisering slik at ressursene
utnyttes best mulig.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en helhetlig gjennomgang av finansieringen
av sykehusene. Disse medlemmer mener sykehusenes inntekter
i størst mulig grad bør knyttes direkte til pasientbehandlingen
gjennom en utvidelse av ordningen med innsatsstyrt finansiering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiet og Høyres merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2000-2001).
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at Offentlig privat samarbeid (OPS) nå skal prøves
ut innen vegsektoren. Fremskrittspartiet og Høyre fikk gjennomslag
for utprøving av OPS i budsjettforliket for 2000 og dette
er en ny måte å organisere vegutbygging på i
Norge. Erfaringer fra andre land viser at OPS innebærer
muligheter til bedre effektivitet og kostnadskontroll. Det medfører
også at det blir enklere å vurdere kvaliteten
på arbeidet Statens vegvesen utfører.
Disse medlemmer vil vise til
at Stortinget har vedtatt at Statens vegvesens produksjonsavdeling
skal dokumentere at den er konkurransedyktig i forhold til private
entreprenører. Slik dokumentasjon er så langt ikke
fremlagt. Som rapport 1999:14 "Vegen videre" fra Statskonsult viser,
lar en slik konkurransedyktighet seg heller ikke dokumentere så lenge
produksjonsavdelingen er en del av den statlige forvaltningen. Først
når produksjonsavdelingen er utskilt som eget selskap lar konkurranseevnen
seg dokumentere.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet og Høyre ved flere anledninger har
foreslått å omgjøre Statens vegvesens
produksjonsavdeling til aksjeselskap men uten å oppnå flertall
for dette. Ved en slik organisering vil det vise seg om produksjonsavdelingen
er konkurransedyktig. Det er en forutsetning at produksjonsavdelingen
må konkurrere om alle utbyggings- og vedlikeholdsoppdrag
med private entreprenører.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets og Høyres merknader ved behandlingen
av Samferdselsdepartementets budsjett for 2001 der Fremskrittspartiet
og Høyre på nytt vil fremme forslag om å omdanne
Statens Vegvesens produksjonsavdeling til aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over at Regjeringen ikke foreslår noen tiltak
av betydning får å nettopp bedre økonomiens
virkemåte. Viktige tiltak er strukturpolitikk, bedring
av økonomiens tilbudsside og dermed grunnlag for produktivitetsvekst,
effektivisering av offentlig sektor, innstramminger i regelverket
for en rekke ytelser som gis fra det offentliges side, reduksjon
i subsidier og overføringer osv. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, samt øvrige
merknader i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av et skattesystem med færrest mulige unntak
og særordninger. Dette skaper uheldige vridninger i økonomien,
og øker de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å hente
nødvendige offentlige inntekter.
Dette medlem vil særlig
vise til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere
uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene
for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke
liker å sammenligne oss med. Dette medlem vil
derfor oppheve disse særordningene med virkning for inneværende år,
og viser til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), avsnitt
2.8.1.
Dette medlem viser for øvrig
til sin merknad til avsnitt 2.1.2.
Komiteen viser når
det gjelder merknader til skatte- og avgiftsopplegget for 2001 til
avsnitt 3.2.23 i denne innstillingen og til Budsjett-innst. S. nr.
1 (2000-2001) under rammeområde 23. Når det gjelder
skattelovendringer viser komiteen til Innst. O. nr.
23 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) og til Innst. O. nr.
24 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001).
Regjeringen vil videreutvikle et av verdens
beste velferdssamfunn for å sikre grunnlaget for verdiskaping
og rettferdig fordeling.
De viktigste prioriteringene på utgiftssiden
i budsjettet for 2001 er:
– Mer penger
til velferdstjenester i kommunene. De samlede inntektene til kommunene
foreslås økt reelt med om lag 5 mrd. kroner i
forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått
i Kommuneøkonomiproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap
for 2000 er den reelle veksten i de samlede inntektene vel 4 mrd.
kroner, og i de frie inntektene 1,6 mrd. kroner. Kommunene har da blitt
kompensert for kostnadene knyttet til utvidet ferie, ny arbeidstidsavtale
for lærerne, den foreslåtte konjunkturavgiften og
momsreformen. Effektiviseringsmuligheter knyttet til ny arbeidstidsavtale
for lærerne og utvidet ferie, tilsvarende minst 500 mill.
kroner i 2001, vil i tillegg gi muligheter for å bedre
velferdstilbudet.
– Forbedre og styrke helsevesenet.
Regjeringen foreslår om lag 2,6 mrd. kroner i økte
bevilgninger til helsevern i 2001, målt i faste priser.
De økte bevilgningene er både knyttet til videreføring
av ekstrabevilgninger gitt våren 2000 og til nye satsinger
i 2001, bl.a. knyttet til kreftbehandling, psykiatri og kjøp
av sykehusutstyr. I tillegg kommer den økte innsatsen i
kommunene gjennom styrking av de frie inntektene.
– Styrke innsatsen innen utdanning
og forskning. Regjeringen vil øke kvaliteten i grunnskolen og har
derfor økt lærerlønningene og inngått
ny arbeidstidsavtale med lærerne. I tillegg til at økningen
i kommunenes frie inntekter gir rom for kommunal satsing på skolen,
foreslår Regjeringen en ekstra satsing på IKT i
skolen på 100 mill. kroner og å videreføre
ordningen med utlån av bøker i videregående
opplæring. Samlet foreslår Regjeringen at det
bevilges 520 mill. kroner til IKT i skolene og lærerutdanningen
samt til utlån av skolebøker. Regjeringen foreslår økt
forskningsinnsats innenfor prioriterte områder. Regjeringen
foreslår dessuten å øke kapitalen i Fondet for
forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner til 7 mrd. kroner, og foreslår
innført en egen tilskuddsordning for å stimulere
til økt forskningsinnsats i næringslivet.
– Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen.
Regjeringen foreslår at det gis tilsagn om å bygge
5800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001 i tråd
med den vedtatte handlingsplanen. I tillegg foreslår Regjeringen å øke
driftsbevilgningene til kommunene med 800 mill. kroner. Den samlede handlingsplanen
foreslås utvidet med ytterligere 5 000 nye plasser i 2002
til 29 400 plasser.
– Styrke tilbudet til barn og
unge. Regjeringen legger opp til at det skal bygges 6 000 nye barnehageplasser
i 2001. Det statlige driftstilskuddet til barnehager økes
i 2001 og legger til rette for lavere foreldrebetaling i barnehagene
for barn under 3 år. Regjeringen vil øke innsatsen
mot barne- og ungdomskriminalitet og målrette innsatsen
mot psykiske problemer blant barn og unge. Videre foreslår
Regjeringen tiltak overfor ungdom på boligmarkedet, bl.a. økte
rammer for etableringslån og boligtilskudd. Det foreslås å bygge
1 000 nye studentboliger. Innvilgningsrammene til Husbanken økes
med 2 mrd. kroner.
– Satse på kultur og
miljø. I tillegg til målrettede kulturtiltak for
barn og unge foreslår Regjeringen å øke
pressestøtten, å øke støtten
til norsk film og å starte utbyggingen av bredbåndstilknytning
til folkebibliotekene. Regjeringen øker bevilgningene til kulturminner og
til nye friluftsområder. Regjeringen foreslår
også å øke bevilgningene til klimaforskning,
bl.a. til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk.
– Målrette innsatsen
innen nærings- og distriktsutvikling. Regjeringen foreslår å etablere
et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, et nyskapingsprogram
for kommersiell utnyttelse av marine ressurser og et e-handelsprogram
knyttet til anvendelse av IKT i bedriftene. Regjeringen foreslår
i tillegg å opprette et investeringsselskap med kapitalbase
på 5 mrd. kroner, der staten skal eie 49 pst. og der formålet
er å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt
i strukturendringer og fusjonsprosesser i næringslivet.
– Styrke den internasjonale solidariteten.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til bistand med 1,5 mrd. kroner, herunder å bidra til at
alle verdens barn får vaksine og til bekjempelse av HIV/AIDS. Regjeringen
vil styrke FNs arbeid for bekjempelse av fattigdom. Regjeringen
foreslår å øke bevilgningene til tiltak
og samarbeid med Russland og Øst-Europa. Videre tar Norge
ansvar for å lede det fredsskapende arbeidet i Kosovo og
holder deltakelsen i internasjonale operasjoner på et høyt
nivå også i 2001.
En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer
er gitt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) (Gul bok).
Komiteen viser når det
gjelder det finanspolitiske opplegget for 2001 til avsnitt 2.1 i
denne innstillingen. Komiteen viser videre til at
Stortinget 19. oktober 2000 fordelte statsbudsjettet på rammeområder,
jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001).
Regjeringen la 10. november 2000 fram 11 tilleggsproposisjoner
til St.prp. nr. 1 (2000-2001). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene
på komiteer og rammeområder i møte 14.
november 2000, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at disse partienes stortingsgrupper 18. november 2000
har inngått følgende avtale om statsbudsjettet
for 2001:
"Regjeringens forslag til statsbudsjett legges
til grunn for budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt "avtalepartene")
med følgende endringer:
1. Avtalepartene er enige om følgende
bevilgningsendringer:
- økte utgifter
| 1 500 mill. kroner |
- reduserte utgifter | 1 172 mill. kroner |
- økte
inntekter (netto) | 328 mill.
kroner |
| 0 mill. kroner |
Utover dette kompenseres kommunenes avsetninger som
følge av endringer i barne- og etterlattpensjoner for
inntil 11/4mrd. kroner, jf. pkt 27, og det settes av ytterligere
500 mill. kroner til Fondet for forskning og nyskaping.
2. Avtalepartene er enige om følgende økte
bevilgninger på til sammen 1 500 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag:
| | Mill. kroner |
| Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet | 435 |
228/21 | Kvalitetsutvikling i grunnskolen | 25 |
210/70 | Privateide skole- og kirkebygg | 7 |
240/70 | Private skoler | 25 |
253/60/70 | Folkehøyskoler | 10 |
| Universiteter og høyskoler | |
260/50 | Nasjonalt senter for menneskerettigheter | 5 |
260-263 | Oppheve studieplasskutt
ved universitetene | 100 |
260-263 | Forskningsopptrapping og
omstillingsarbeid ved universitetene | 100 |
260-263 | Lønns- og priskompensasjon
ved universitetene | 10 |
273 | Statlige kunsthøyskoler, Oslo | 1 |
273 | Statlige kunsthøyskoler, Bergen | 1,5 |
274 | Høyskolene | 30 |
274 | Høyskolene, forkurs
ingeniørutdanning | 9 |
2410/70 | Stipendordning for 19-åringer
på folkehøyskole | 17 |
2410/70 | Utenlandsstudenter, gebyrstipend | 12 |
294 | Kirken, OVF tilbakeføring | 20 |
294/71/18 | Økumenisk arbeid | 3 |
294/71/18 | Norges kristne råd | 0,8 |
294/71/18 | Kirkelig Fellesråd | 25 |
282/70 | Private høyskoler | 30 |
282/70 | Barrat Dues musikkinstitutt,
husleietilskudd | 1,7 |
284/71 | Vannakademiet | 2 |
| Kulturdepartementet | 75 |
320/60 | Kulturbygg, lokale og regionale | 23 |
320/50 | Norsk kulturfond | 3,5 |
320/51 | Fond for lyd og bilde | 2 |
320/80 | Tilskuddsordning for frivillige
organisasjober | 15 |
328/60 | Tilskuddsordning for arkiv, bibliotek,
museer (oppfølging ABM) | 8 |
328/78 | Internasjonalt kultursenter
og museum | 1 |
323/71 | Region/landsdelsinstitusjoner
- Regionale symfoniorkestre | 10 |
320/74 | Norsk Kulturråd, norsk
kulturfond, barnebøker (Ungd. Kulturmønstring) | 7 |
324/60 | Scenekunst i fylkeskommunen (kulturbåten
Innvik) | 2,8 |
326/74 | Det norsk Samlaget - etablering
av Nynorsk Barnebokklubb | 1,3 |
335/73 | Pressestøtte, anvendt
medieforskning | 1,4 |
| Justisdepartementet | 50 |
466/1 | Framskynde innføring
av advokatsalærer | 31 |
440/1 | Politi- og lensmannsetaten | 17 |
470/72 | Fri rettshjelp, tilskudd
til spesielle rettshjelpstiltak (studentdrevet fri rettshjelp) | 2 |
| Kommunal-
og regionaldepartementet | 172,5 |
580/70 | Bostøtte | 160 |
2425/51 | SND, distriktsutviklingstiltak | 12,5 |
| Helse-
og sosialdepartementet | 160 |
719/71 | Opplysningstiltak, forebygging
av uønskede svangerskap | 2 |
719/72 | AAN | 1 |
673/61 | Vertskommunetilskuddet | 26 |
743/62 | Psykiatriplanen | 70 |
2711/75 | Opptreningsinstitusjoner,
godkjente | 35 |
2711/74 | Glittreklinikken | 10 |
610/70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid | 4 |
614/63 | Tilskudd for rusmiddelmisbrukere m.v. | 6 |
614/70 | Tilskudd, bl.a. Evangeliesentrene
og Kraft | 6 |
| Barne-
og familiedepartementet | 40 |
830/21 | Foreldreveiledning og samlivstiltak, samlivstiltak | 3 |
846/70 | Driftstilskudd til familie-
og likestillingspolitiske organisasjoner | 1 |
852/70 | Adopsjonsstøtte | 5 |
854/71 | Barne- og ungdomstiltak, Landsforeningen
for barnevernsbarn | 0,5 |
857/70 | Driftsstøtte barne-
og ungdomsorganisasjoner | 1 |
857/73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn | 3 |
857/74 | Ungdomssatsing i distriktene | 0,5 |
857/75 | Barne- og ungdomstiltak (Oppfylling
av stortingsvedtak om ny tilskuddsordning) | 25 |
857/79 | Internasjonalt ungdomsarbeid | 1 |
| Nærings-
og handelsdepartementet | 37,5 |
911/77 | Teknologisk institutt | 6 |
911/77 | Veiledningsinstituttet
for Nord-Norge | 4 |
920/50 | Forskning og utvikling | 15 |
961/70 | Reiselivstiltak | 7,5 |
970/70 | Internasjonaliseringstiltak, eksportfremme | 5 |
| Fiskeridepartementet | 20 |
1060/70 | Redningsselskapet | 10 |
1023 | Fiskeri- og havbruksforskning | 10 |
| Landbruksdepartementet | 10 |
1142/71 | Miljøtiltak i
skogbruket | 5 |
1140/77 | Frivillige organisasjoner,
bl.a. 4H | 3 |
1100/ny | Kompetansesenter i Nord-Norge | 2 |
| Samferdselsdepartementet | 390 |
1301/70 | Tilskudd til kollektivtransport | 190 |
1320/23 | Ferger | 80 |
1301/70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport, inkl. satsing på hydrogenbiler | 5 |
1320/30 | Samferdselsinvesteringer,
bl.a. rassikring (gjenopprette egen post) | 115 |
| Miljøverndepartementet | 50 |
2465 | Intensivere arbeidet med
elektroniske sjøkart for norskekysten | 20 |
1401/70 | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 3 |
1427/70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 5 |
1427/74 | Tilskudd til friluftstiltak | 4 |
1429/60 | Riksantivaren, regionale
kulturminnetiltak | 6 |
1441/64 | Statens forurensningstilsyn, Aksjon
Jærvassdrag | 3,5 |
1442/70 | Miljødata, forurensing
og miljøeffektivitet, tilkudd til kommunal formidling | 3,5 |
1426/31 | Tautra, departementets
andel | 5 |
| Olje-
og energidepartementet | 60 |
1825/72 | Energiøkonomisering | 60 |
| | |
| SUM | 1 500 |
Inntektssystemet
Avtalepartene er enige om å flytte
29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene
tilbake som øremerket tilskudd over Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementets budsjett.
3. Avtalepartene er enige om følgende
reduserte utgifter på til sammen 1 172 mill. kroner:
| | Mill
kroner |
Utenriksdepartementet | 241,0 |
116/71 | Låne- og tilskuddsordninger
under EØS-avtalen | 241,0 |
Kirke-,
utdannings- og forskningsdept: | 101,0 |
202/01 | Læringssenteret | 2,0 |
203/01 | Statens Utdanningskontor. | 4,0 |
206/50 | Tilskudd til Sametinget | 2,0 |
229/62 | Kommunale merutgifter,
midl. lok | 15,0 |
231/66 | Tilskudd til tekn. undervisn.utstyr | 10,0 |
238/01 | Kvalitetsutv. i videreg.sk. | 10,0 |
239/75 | Tilskudd til videreg. | 3,0 |
258/21 | FoU-arbeid i voksenoppl. | 5,0 |
274 | Høyskolene, utstyr
(ikke vitenskapelig utstyr) | 10,0 |
285/55 | Forskningsrådet,
administrasjon | 3,0 |
| Diverse kutt driftsposter
og 21-23-poster | 37,0 |
Forsvardepartementet: | 100,0 |
1733/01
Luftforsvaret | 100,0 |
Kulturdepartementet: | 6,0 |
| Kutt driftsposter på følgende
kapitler 300/301/305/320/321/322/323/324/326/328/329/334,
post 01 | 6,0 |
Arbeids-
og administrasjonsdept. | 62,0 |
1590 | Aetat | 20,0 |
2445/49 | Statsbygg/Kjøp
av eiendommer | 25,0 |
1580/31 Videreføring
av byggeprosjekter | 17,0 |
Landbruksdepartementet | 6,0 |
Diverse driftsposter | 6,0 |
Samferdselsdepartementet | 76,7 |
1330/71 | Tilskudd til ekspressbusser | 76,7 |
Miljøverndepartementet | 8,0 |
1470/01
Int. samarbeid, drift | 1,5 |
1442/01
Miljødata, forurensning etc., drift | 1,5 |
1441/01
SFT, drift | 1,0 |
1422/01
Biomangfold, friluftsliv etc. | 1,0 |
1410/21
Miljøovervåkning | 3,0 |
Olje-
og energidepartementet | 5,0 |
1800/22 | OED | 1,0 |
1810/01 | OD | 1,0 |
1820/01 | NVE | 0,5 |
1830/21 | Energiforskning, spes.
Driftsutg. | 0,5 |
1830/50 | Norges Forskningsråd | 2,0 |
Nærings-
og handelsdepartementet | 56,0 |
Driftsposter | 6,0 |
2420/50 | Utviklingstilskudd | 50,0 |
Kommunal-
og regionaldepartementet | 16,0 |
| Diverse driftskutt | 5,0 |
521/71 | Kunnskapsutvikling | 2,2 |
536/21 | Forsknings- og utviklingsoppdrag | 1,0 |
551/58 | Regionale samordningstiltak | 1,0 |
552/56 | Omstilling og nyskaping | 3,0 |
581/71 | Byfornyelse og boligkvalitet | 2,0 |
581/73 | Tilskudd til opplysning,
info | 1,0 |
581/78 | Utv. av bomiljø/boligforv/boligpol. | 0,8 |
Barne-
og familiedepartementet | 2,0 |
844/21 | Kontantstøtte, spes.
driftsutg. | 0,5 |
865/21 | Forbrukerpol. tiltak og
int. samarb. | 0,5 |
| Diverse driftsposter og
21-23 poster | 1,0 |
Sosial-
og helsedepartementet | 45,0 |
Diverse driftsposter
og 21-23-poster | 31,5 |
Diverse NFR | 3,0 |
701/21 | Forskning og forsøksvirksomhet | 7,0 |
739/21 | Forsøk og utv.
Sykehussektoren | 3,5 |
Justisdepartementet | 47,3 |
Diverse driftsposter
og 21-23 poster | 17,5 |
481/45 | Dir. for sivilt beredskap | 5,8 |
Økt
passgebyr, 360 kr til ca. 490 kr. | 24,0 |
Fiskeridepartementet | 6,0 |
Diverse driftsposter | 6,0 |
Annet | 394,0 |
Effektivisering
av offentlige innkjøp | 75,0 |
Nedsatt ymse | 269,0 |
Uførepensjon,
bedre oppfølging | 50,0 |
Totalt | 1 172,0 |
4. Avtalepartene er enige om følgende
endringer på inntektssiden som til sammen øker
de bokførte inntektene med 328 mill. kroner:
| Bokført | Påløpt |
Red. momssatsen på mat
til 12 pst. fra 1/7-01 | -2 150 | -3 250 |
Momskompensasjon på kjøtt
fjernes | 250 | 250 |
Persontransporten unntas
fra momssystemet | -145 | -213 |
Overnatting unntas | -133 | -200 |
Reisebyråer unntas
| -33 | -50 |
Fornøyelsesparker
og alpinanlegg unntas | -30 | -45 |
Sirkus unntas | -2 | -3 |
Null-sats for ferging av
kjøretøy opprettholdes | -23 | -35 |
Null-sats for omsetning
av el-biler fra 1.7.01 | -8 | -10 |
Reversere kompensasjon
til busser | 50 | 50 |
Reversere kompensasjon
til jernbane | 50 | 50 |
Reversere kompensasjon
til ferger | 35 | 35 |
Reversere kompensasjon
til syketransport | 40 | 40 |
Ikke redusere avgiften
på brennevin | 50 | 60 |
Reversere kompensatoriske
tiltak - forebygging og kontroll, jf. foregående punkt
| 40 | 40 |
Økt mva. fra 23
til 24 pst. fra 1/1-01 | 4 300 | 5 200 |
Ikke innføre Regj.
forslag til konjunkturavgift | -5 450 | -7 030 |
Innføre konjunkturavgift på næringsbygg
10 pst. | 0 | 1 600 |
Redusere satsene for saldoavskr.
fra 1/1-00 | 2 630 | 2 630 |
11 pst. skatt på aksjeutbytte m/bunnfradrag
| -280 | -350 |
Endringer i Regj. Forslag
til delingsmodellen | -320 | -575 |
Ingen reduksjon i formuesskatten | 0 | 0 |
Øke el-avg. 1 øre
og tilsv. økn. i avg. på fyringsolje | 590 | 750 |
Frita fjernvarmeprodusenter
for el-avgift | -8 | -11 |
Ikke øke el-avgiften for
industrien | -360 | -480 |
Innføre el-avgift for
adm.bygg i industrien | 100 | 135 |
Halvere lav sats på svovelavgiften | -50 | - 55 |
Endret fordeling av gjeldsrentefradrag
mellom Norge og utlandet | 750 | 750 |
Øke utbytte fra
statsselskapene | 200 | 200 |
Øke
ligningstakstene på fast eiendom med 5 pst. | 235 | 295 |
SUM | 328 | -222 |
5. Avtalepartene er
enige om å foreta en fornyelse av merverdiavgiftsystemet,
med følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:
a) Moms-satsen
på matvarer reduseres til 12 pst. med virkning fra 1. juli
2001. Den foreslåtte kompensasjonsordning for kjøttvarer
faller bort.
b) Persontransport, med unntak av lufttfart,
og reiseliv unntas fra merverdiavgiftssystemet fra 1. juli 2001.
Dette inkluderer adgangsbilletter til alpinanlegg og fornøyelsesparker.
c) Luftfart (persontransport med luftfartøy)
skal ha null-sats i tråd med Regjeringens forslag.
d) Ferging av kjøretøy
skal fortsatt ha null-sats.
e) Sirkus faller inn under momsfritaket
for kultursektoren
f) Omsetning av el-biler skal ha null-sats
fra 1. juli 2001.
g) Unntaket for lotterier m.v. og agenter/formidlere
av lotterier skal også omfatte lotterientreprenører
h) Den generelle merverdiavgiftsatsen heves
til 24 pst. fra 1. januar 2001.
6. Partene ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2001 komme tilbake med en nærmere vurdering av momsreformens
virkning på forholdet mellom tjenester utført
av egne ansatte og kjøp av tjenester. Virkningen for de
frivillige organisasjoner må også vurderes i denne
sammenheng.
7. Avtalepartene er enige om å fjerne
investeringsavgiften med virkning fra 1. januar 2002. Investeringsavgiftsloven
vedtas opphevet samtidig med endringer i merverdiavgiftsloven med
virkning fra 1. januar 2002. Lovens oppkrevingsbestemmelser med
mer må imidlertid gjelde så lenge som det er nødvendig
for å få innbetaling av siste termin 2001.
8. Avtalepartene er enige om ikke nå å iverksette
forslaget om fritak for skatt på næringsformue.
Det foretas ikke endringer i aksjerabatten og 80 pst.-regelen i
2001.
9. Regjeringens forslag til konjunkturavgift innføres ikke.
Den foreslåtte kompensasjonen overfor stat og kommune som
følge av avgiften reverseres. Det innføres som
alternativ en konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg
som pålegges investeringer i næringsbygg (nybygg
eller påkostede bygg) knyttet til saldogruppe g og h i
skatteloven § 14-41, fra 1. januar 2001. Avgiften skal
ikke pålegges bygg som er kontrahert før 18. november
2000. Avgiften antas å ha en provenyvirkning på 1,6
mrd. kroner på påløpt basis og må sees
i sammenheng med fjerning av investeringsavgiften fra 1. januar
2002.
10. Avtalepartene er enige om følgende
endringer i avskrivningssatsene:
a) saldogruppe a)
(kontormaskiner og lignende) reduseres fra 30 pst. til 25 pst.
b) saldogruppe b) (ervervet forretningsverdi) reduseres
fra 30 pst. til 20 pst. i tråd med Regjeringens budsjettforslag
c) saldogruppe c) (vogntog, lastebiler,
busser m.v.) reduseres fra 25 pst. til 20 pst.
d) saldogruppe d) (personbiler, maskiner,
inventar m.v.) reduseres fra 20 pst. til 15 pst.
e) saldogruppe e) (skip, rigger m.v.) reduseres
fra 20 pst. til 14 pst.
f) saldogruppe f) (fly, helikopter m.v.)
endres ikke.
g) saldogruppe g) (bygg og anlegg, hoteller
m.v.) reduseres fra 4(8) pst. til 2(6) pst.
h) saldogruppe h) (forretningsbygg) reduseres
fra 1(2) pst. til 0(1) pst.
11. Avtalepartene er enige om at det innføres
en midlertidig skatt på aksjeutbytte på mottakers
hånd utbetalt etter 5. september 2000 i tråd med
Regjeringens forslag. Skattesatsen settes til 11 pst., med et bunnfradrag
på kr 10 000 i begge skatteklasser.
12. Det legges fram forslag til et nytt
system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter med virkning
fra og med budsjettåret 2002. Reformen legges frem senest
sammen med statsbudsjettet fra 2002. Partene er enige om at denne
skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:
a) en
mer rettferdig fordeling
b) nøytralitet mellom ulike investerings-,
finansierings- og virksomhetsformer
c) en effektiv beskatning av kapitalinntekter
d) en tilnærming mellom beskatningen
av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed blir avviklet.
Den midlertidige utbytteskatten faller
bort ved overgangen til det nye skattesystemet for 2002.
13. Taket i delingsmodellen og identifikasjonsreglene for
ikke-liberale yrker endres ikke.
14. Avtalepartene er enige om endringer
i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge
og utlandet fra 2000 for etterskuddspliktige. Endringene forutsettes å stramme
inn fradragsretten for lånefinansiering av filial i utlandet,
når filialens overskudd er unntatt fra beskatning i Norge. Regjeringen
bes fremme forslag til lovendring.
15. Regjeringens forslag om el-avgift på 1 øre
pr. kWh på industrien m.m., frafalles. Det innføres
i stedet en ordinær el-avgift på industriens forbruk
av kraft til administrasjon og annen virksomhet. Avgiften skal ikke
pålegges elektrisitet brukt til produksjon. Videre fritas
fjernvarmeprodusenter for el-avgift. I tillegg er partene enige
om å halvere den lave satsen i SO2-avgiften.
16. Avtalepartene er enige om å avvikle
den ekstraordinære svovelavgiften på 26 øre
på mineralolje som er omfattet av autodieselavgiften fra
1. juli 2001. Reduksjonen i autodieselavgiften på 32 øre fra
samme dato gjøres kun gjeldende for diesel med opp til
50 ppm svovelinnhold.
17. Avtalepartene er enige om å øke
utbytte fra statsselskapene med 200 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Dette innebærer økt utbytte fra SND Invest
med 60 mill. kroner og fra Statnett på 140 mill. kroner.
18. Auksjon av oppdrettskonsesjoner erstattes
med et vederlag knyttet til tildeling og produksjon ved matfiskanlegg.
Det skal ved tildeling settes de vilkår som finnes nødvendige,
som for eksempel lokalisering på kommunenivå.
Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag ved årsskiftet
i en egen odelstingsproposisjon.
19. Avtalepartene viser til Regjeringens
utlysning av konsesjon til drift av riksdekkende reklamefjernsyn.
Avtalepartene er enige om at det skal kreves vederlag ved tildeling
av konsesjon. Avtalepartene vil utover dette stå fritt
ved behandlingen av saken i Stortinget.
20. Avtalepartene viser til Regjeringens
forslag om etablering av et felles statlig/privat investeringsselskap.
Avtalepartene vil stå fritt ved behandlingen av saken i
Stortinget. Forslaget har ikke konsekvenser for budsjettbalansen.
21. Det skal stimuleres til økt
innenlandsk bruk av naturgass i systemer med fjernbåren
varme og i transportsektoren der dette lar seg gjøre, herunder ferger.
22. Avtalepartene er enige om å be
Regjeringen om å øke taket for støtte
til fjernvarmeprosjekter i tråd med nivået på bevilgningene. Årsbegrensningen for
støtte til fjernvarmeprosjekter fjernes.
23. Regjeringen vil i statsbudsjettet for
2002 legge fram en vurdering av om det er mulig å tilpasse sluttbehandlingsavgiften
for avfall slik at den i større grad enn i dag stimulerer
til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene
forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg.
24. Avtalepartene er enige om at midler
til støtte til naturgass under kap. 1825 post 72 (ENØK-bevilgningene
under OED) skilles ut som egen budsjettpost.
25. Avtalepartene ber Regjeringen fremme
forslag til tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft
i Norge bl. a. gjennom etter- og videreutdanningsreformen, økt
arbeidsinnvandring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og tiltak for å skape
større fleksibilitet mellom arbeid og trygd.
26. Avtalepartene viser til at Sandman-utvalgets
innstilling ble lagt fram i september 2000 og at Regjeringen har
sendt innstillingen på høring. Partene ber Regjeringen
fremme konkrete forslag til hvordan veksten i sykefraværet og
uføretrygding kan reduseres.
27. Avtalepartene er enige om å kompensere
for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne-
og etterlattpensjoner for inntil 11/4 mrd. kroner. Det
legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge
opp slike pensjonsfond. Overføringene er således
en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet
ferie i 2000 og 2001.
28. Avtalepartene ber Regjeringen i forbindelse
med Kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 foreta en gjennomgang
og drøfting av gjeldssituasjonen i kommunesektoren.
29. Avtalepartene viser til Hervik-utvalgets
innstilling og Regjeringens oppfølging av denne i statsbudsjettet
for 2001 med forslag om etablering av en ny tilskuddsordning fra
1. juli 2001 med budsjettramme på 200 mill. kroner. Partene
er enige om å be Regjeringen komme tilbake i Langtidsprogrammet
og Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre
oppfølging for å sikre større forsknings-
og utviklingsinnsats i næringslivet.
30. Avtalepartene ber Regjeringen evaluere
erfaringene med tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og virkninger
av ulike tiltak.
31. Avtalepartene ber Regjeringen utrede
et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål
i fattige utviklingsland.
32. Avtalepartene forplikter seg til å sørge
for flertall for det justerte forslag til statsbudsjett - slik det fremgår
av denne avtalen - under behandlingen av fagbudsjettene. På de
punkter der det ikke er avtalt endringer, forplikter partene seg
til å stemme for Regjeringens forslag.
33. Det tas forbehold om mindre justering
av tallene.
34. Denne avtalen gjelder for budsjettet
2001. Eventuelle behov som noen av avtalepartene måtte
ha for endringer av økonomiske størrelser som
omfattes av denne avtalen, må drøftes med avtalepartene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under
kap. 2.1.2 og til øvrige merknader under de enkelte rammeområder og
til fraksjonsmerknader under avsnitt 9.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som i korte trekk
går ut på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter,
styrking av kjerneområder og reduksjon av offentlige utgifter
til ikke-prioriterte områder. Disse medlemmer går
mot alle Regjeringens næringsfiendtlige skatte- og avgiftsøkninger og
går også imot å prisjustere alle avgifter.
I tillegg foreslår disse medlemmer betydelige
skatte- og avgiftsreduksjoner, som fører til at folk får
beholde mer av sin egen inntekt og at næringslivet får
et bedre grunnlag for vekst. Disse medlemmer foreslår skatte-
og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 40,160
mrd. kroner. Fremskrittspartiets budsjett har en underliggende utgiftsvekst
på 2,13 pst. korrigert for prisstigning .
Disse medlemmer har tradisjonelt
ikke polemisert mot andre partifraksjoners merknader i budsjettinnstillingen,
da vi mener dette må tas i de debatter som følger
av budsjettet. I forbindelse med denne innstillingen må likevel disse
medlemmer forholde seg til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fordi det ikke lenger
er Regjeringens forslag som gjelder. I en slik sammenheng vil det
være uansvarlig å ikke gi uttrykk for synspunkter
knyttet til flertallsinnstillingen.
Disse medlemmer registrerer med
undring at budsjettpartnerne i sine respektive merknader argumenterer
for et mer velfungerende arbeidsmarked, men at det ikke foreslås
tiltak av betydning for å oppnå nettopp dette.
Et annet slagord er rettferdig fordeling. Disse medlemmer kan
ikke se at verken Regjeringens opprinnelige forslag eller budsjettforliket
fører til en mer rettferdig fordeling, og disse
medlemmer har heller ikke registrert hva avtalepartnerne
mener med rettferdig fordeling. I det minste burde dette kunne tolkes
til at det i større grad skal være mulig å leve
av lønnet inntekt, og at overføringer fra det
offentlige som skyldes en vanskelig livssituasjon, er til å leve
av. Gjennom en årrekke har eksempelvis reguleringen av grunnbeløpet
i forbindelse med trygdeoppgjørene ikke vært i
takt med den øvrige kjøpekraftsutviklingen i Norge.
Da Fremskrittspartiet krevet, som en del av den subsidiære
budsjettenighet høsten 1997, at minstepensjonen skulle
heves med 1 000 kroner pr. måned ble det hevdet at dette
var uansvarlig og ikke ville virke etter intensjonene. I dag ser
vi at dette løftet var reelt og bidro til å redusere
gapet mellom minstepensjonister og andre inntektsgrupper. Det er
etter disse medlemmers oppfatning vanskelig å registrere
hvilke konkrete tiltak i budsjettavtalen som faktisk fører
til en reell rettferdig fordeling, særlig fordi forslag
til skatte- og avgiftsskjerpelser i seg selv bidrar til å ytterligere svekke
en presset familieøkonomi.
Disse medlemmer registrerer videre
at hovedinnvendingen mot å bruke mer av de såkalte
oljepengene, er at omfattende bruk av oljeinntekter ved høy oljepris
krever at velferdstilbudet blir redusert når oljeinntektene
synker. Etter disse medlemmers oppfatning er dette å misforstå den
handlefrihet som her ligger. Når det i tillegg hevdes at
oljefondet skal brukes til å møte fremtidens utfordring
med mange eldre, blir det hele enda verre. Disse medlemmer har
ikke registrert noen vilje til verken å etablere et fondsbasert
pensjonssystem eller til som det skrives av bl.a. Arbeiderpartiet; ”Styre bruken
av midler for mest mulig velferd.” Etter disse medlemmers oppfatning
dannes grunnlaget for fremtidig velferd bl.a. av omfattende investeringer
i eget land, og vi viser i så henseende til Fremskrittspartiets
forslag i denne innstilling. Når det hevdes at: "Den økonomiske
politikken må sikre et godt utdanningstilbud, pleie og
omsorg til de som trenger det og økonomisk trygghet ved
alderdom, uførhet, sykdom og arbeidsledighet", er det merkverdig
at dette ikke følges opp med konkrete tiltak. Videre registrerer disse medlemmer at
det for avtalepartnerne er viktig med stabile rammevilkår.
Det er en gåte at man da kan tillate seg å foreslå skatteskjerpelser
som i tillegg får tilbakevirkende kraft.
Det hevdes videre at budsjettavtalen gir en
bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser samt en styrket fordelingprofil.
Dette er etter disse medlemmers oppfatning en gal
beskrivelse av budsjettforliket, som verken bedrer bedriftenes situasjon
eller fører til en såkalt styrket fordelingsprofil.
Disse medlemmer konstaterer
at det er viktig for sentrum og Arbeiderpartiet å holde
fast ved budsjettbalansen. Innstramningseffekten av budsjettavtalen
ser ut til å være 328 mill. kroner på toppen
av Regjeringens forslag. En videreføring av budsjettavtalen
for 2002 innebærer imidlertid isolert sett en svekkelse
av balansen med flere milliarder. Budsjettavtalen henger således
tilfeldigvis sammen akkurat i 2001. Disse medlemmer etterlyser
en mer konsistent politikk som henger sammen over tid.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementets beregninger av budsjettavtalens virkninger
for inflasjonen i 2001 viser tilnærmet uendret resultat
i forhold til Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer håper
at disse beregninger ikke er beheftet med samme manglende logikk
som ligger til grunn for svaret av 18. november 2000 fra Finansdepartementet
til Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedrørende priseffekten
av å tilføre 1,25 mrd. kroner til kommunesektorens
drift, hvorfra siteres:
”Virkningen av å dekke opp de økte
pensjonsforpliktelsene antas i seg selv ikke å gi noen
prisstigningseffekter.”
Disse medlemmer vil understreke
at ekstrabevilgningen til kommunesektoren for å dekke opp
pensjonsforpliktelser frigjør et tilsvarende beløp
i kommunesektorens driftsbudsjetter som i Regjeringens budsjettforslag
var forutsatt knyttet opp til pensjonsforpliktelsene. Etter Finansdepartementets
keynesianske tankegang skulle denne etterspørselsimpulsen
ha en klar prisstigningseffekt.
Disse medlemmer merker seg med
undring at sentrumspartienes resultat av budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet
bl.a. innebærer;
– Skjerpet
inntekts- og formuesskatt: 2 975 mill. kroner
– Merinntekter fra moms og investeringsavgift:
1 800 mill. kroner
– Reduserte inntekter i kommunesektoren:
1 600 mill. kroner
– Reduksjon av bevilgningene til
SND
Disse medlemmer konstaterer at
valget mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene består
i valget mellom mer skatt og enda mer skatt, og mellom dårlig kommunalt
tilbud og enda dårligere kommunalt tilbud. Disse
medlemmer vil bemerke at sentrumspartiene ved å søke
en forsvarlig løsning uten Arbeiderpartiet ville ha kunnet
oppnå både skattelettelser og styrkede kommunale
tilbud.
Disse medlemmer mener at arkitektene
bak budsjettavtalene bør være svært varsomme
med å fremstille seg som noen slags moderne ”Robin
Hood”. Fordelingsvirkningene av budsjettavtalen er udiskutable.
De svakeste rammes hardest. Disse medlemmer viser
her til Finansdepartementets egne beregninger som viser at husholdningene
med de laveste inntektene rammes mer enn dobbelt så hardt
av økningene i el-avgift og fyringsoljeavgift enn husholdningene
med midlere inntekter.
Disse medlemmer viser også til
at det er de med dårligst råd som rammes hardest
av utvidelsen av momsgrunnlaget og økningen i momssatsen.
Det er også et merkverdig utslag av momsreformen slik den nå gjennomføres
at staten direkte går inn og styrer folks kulturpreferanser
i tillegg til de svært selektive ordninger som gjennomføres
over kulturbudsjettet. Det er vanskelig å se begrunnelsen
for et skarpt skille mellom sirkus og tivoli.
Disse medlemmer viser til at
kombinert med økt passgebyr og økt ligningsverdi
på boliger forverrer økt moms og økt
el-avgift samlet sett husholdningenes økonomiske situasjon.
Det er også i beste fall underholdende at konsekvensene
av enigheten om momsreformen nå blir at vann tappet fra
springen skal være fullt ut momsbelagt, mens vann kjøpt
på flasker i butikken, skal ha halvert momssats.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen i statsbudsjettforslaget skriver at elektrisk
kraft som benyttes i industri m.v. ikke betaler el-avgift. Fritaket
er avgrenset etter Statistisk Sentralbyrås standard for
næringsgruppering. Bedrifter som er fritatt fra avgift
får fritak for all elektrisk kraft som benyttes til den
angitte næringsproduksjon, herunder elektrisk kraft som
benyttes til administrasjon. Administrasjon m.v. skilles altså ikke
ut i strømforbruket. En slik avgrensning må i
så fall basere seg på en konkret vurdering av
hver enkelt bedrift for å skille mellom de egentlige produksjonslokalene
og lokaler av mer administrativ karakter. En effektiv kontroll med
ordningen vil forutsette at det installeres særskilte kurser/målere for
de ulike lokaler/formål. Etter departementets
oppfatning ville praktiseringen av et slikt skille mellom avgiftsfritt
og avgiftspliktig forbruk av elektrisk kraft komplisere avgiftssystemet
betydelig. En slik differensiering ville bli administrativt kostbart
og krevende og neppe stå i rimelig forhold til gevinstene.
Etter departementets oppfatning bør det derfor ikke oppkreves
en særskilt avgift på elektrisk kraft som benyttes
i administrasjonsbygg m.v. hvor virksomheten som sådan
er tilgodesett med fritak eller lavere avgiftssats.
Disse medlemmer konstaterer at
Finansdepartementet ikke blir helt enig med seg selv når
det gjelder differensiert el-avgift. ”Watt”-politiet
skal nå likevel innføres. Forskjellige avgiftssatser
for industriens produksjonsbygg og administrasjonsbygg gir disse medlemmer fornøyelige
Wesensteen-assosiasjoner. Departementet skriver:
”Dep. har ikke oversikt over andelen kombinasjonsbygg.
Det kan bli nødvendig å stille krav om at kraft som
benyttes i forbindelse med produksjonen skilles ut på egen
måler. Innføring av fritak og lettelser i avgiftsplikten
vil i utgangspunktet alltid medføre økt behov for
kontroll. Kostnadene for den enkelte bedrift vil variere og departementet
har ikke oversikt over dette. Kostnadene vil uansett være
lave i forhold til kostnadsbesparelsen ved å få fritak
for el-avgiften for kraft som benyttes i produksjonen.”
Disse medlemmer konstaterer dermed
at landets elektrikere blir fullt opptatt med å strekke
nye ledninger og montere nye målere i landets industribygg. Deretter
kommer ”Wattpolitiet” og sjekker at ikke ”administrative
kontorlamper” tjuvkobles i avgiftsfrie stikkontakter i
rommet ved siden av. Disse medlemmer konstaterer
videre at departementet er i bakvendtland. Det er ikke snakk om å innføre
et fritak, men å innføre en ny avgift. Dermed
får bedriftene først kostnadene ved nyinstallasjon
av elektrisk anlegg, og deretter utgiften til el-avgift for den
avgiftsbelagte delen av anlegget. Resultatet blir uansett at bedriftene taper
på alle kanter.
Disse medlemmer mener det ikke
er noen stor seier for sentrumspartiene at de har oppnådd å påføre nok
en ny skatt på kapitalinntekter. Hele forskjellen mellom
forliket og Regjeringens opprinnelige forslag er 3 prosentpoeng
og et minimalt bunnfradrag som ikke vil påvirke provenyanslagene
nevneverdig. Når man i budsjettforliket ikke har tatt tak
i også andre elementer knyttet til Regjeringens forslag,
betyr det i realiteten at man også omfavner regelendringer
som i realiteten fører til at særlig små og
mellomstore distriktsbedrifter blir tappet for egenkapital. Realiteten er
at det nå blir en reell forskjell mellom illikvide og likvide
aksjer knyttet til annenhåndsomsetning. For likvide aksjer
blir satsen 28 pst., mens det for andre aksjer blir 35,2 pst.
Mange små og mellomstore bedrifter
sliter for å få tilgang til egenkapital. Når
de nå må sannsynliggjøre en avkastning
på 7 pst. mer enn eksempelvis Orkla, Hydro og andre selskaper
med omsettelige aksjer må, forverrer dette rammebetingelsene.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også uheldig
at partier, som hele tiden hevder at det er viktig med forutsigbare
rammebetingelser, slutter seg til Regjeringens forslag til endring
av RISK-regler som skal ha tilbakevirkende kraft helt til 1992.
Skattevedtaket i denne saken betyr at de som
skaper verdiene i selskapene, må betale enn høyere
pris enn de som eventuelt kjøper opp selskaper og tar ut
verdiene av dem uten å bli tilsvarende skattlagt. I alle år
har man ønsket å motivere bedriftene til å beholde
verdier i selskapene, mens dette vedtaket betyr at de som har tømt selskaper
for fri egenkapital kan fortsette uforstyrret videre. Det å ha
investeringer i eget navn betyr ordinær beskatning på 28
pst., mens det å investere i eget selskap betyr økt
beskatning. Dette er forskjellsbehandling som ikke bidrar til å styrke
næringsgrunnlaget og tilgangen på risikovillig
egenkapital i bedriftsfloraen.
Disse medlemmer har hele tiden
vært motstander av å innføre en generell
konjunkturavgift, som i realiteten ikke er noe annet enn en ekstra
arbeidsgiveravgift. Således er det fornuftig at dette nå er
forkastet. Men det er derfor med betydelig undring disse medlemmer registrerer
at man i stedet har forhandlet seg frem til å innføre
konjunkturavgift på næringseiendommer. Dette betyr økt
skattebyrde med 1,6 mrd. kroner i henhold til departementets beregninger. Disse
medlemmer mener at innføring av konjunkturavgift
på alle investeringer i næringsbygg med 10 pst.
verken er nødvendig eller ønskelig, og viser her
til merknaden ovenfor om nødvendigheten av incitamenter
for å øke BNP i Norge. Disse medlemmer vil ytterligere
kommentere at inntektsprovenyet på 1,6 mrd. kroner som
følge av innføring av avgiften virker svært
optimistisk. Det synes å være lagt til grunn at omfanget
av investeringene i næringsbygg overhodet ikke påvirkes
av innføring av avgiften.
Disse medlemmer vil fremholde
at realiteten kan vise seg å være betydelig dystrere.
Ventelig presenteres ingen annen konsekvens av dette enn at statsregnskapet
for 2001 gjøres opp med et større underskudd enn
budsjettert, og dermed undergraves heldigvis tilliten til viktigheten
av budsjettbalansen ytterligere.
Disse medlemmer viser videre
til at endringene i RISK-reglene kombinert med forslag om reduserte avskrivningssatser
i alle saldogrupper ikke er et håndslag til næringslivet,
men en forverring av dagens rammebetingelser.
Reduserte saldoavskrivningsmuligheter øker
selskapenes resultat før skatt, og dermed deres skattebyrde
til staten med 2,6 mrd. kroner. Dette er nok en forverring av rammebetingelsene,
og også her foreslår avtalepartnerne tilbakevirkende
kraft. Med andre ord ser vi nok et eksempel på at det er
forskjell mellom retorikk og handling når man ikke lenger
er opptatt av stabile rammevilkår for næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
Norge allerede har betydelig høyere samlet beskatning av
næringsinvesteringer enn hva som er gjennomsnittet for
EU-landene. Disse medlemmer registrerer at avtalepartnerne forsøker å isolere
hver enkelt økning fra hverandre, men det er totalen som
er avgjørende og for Norges del må man altså inkludere
bedriftsskatten, utbytteskatten, aksjegevinstskatten og formuesskatten
sammen med forverringer av avskrivningssatser og dobbeltbeskatning
av utbytte blir altså skattebyrden urimelig høy sammenlignet
med et gjennomsnitt for EU. Da blir det, etter disse medlemmers oppfatning,
umulig for avtalepartnerne å forsvare at de ønsker å føre
en politikk som skal gjøre norske bedrifter konkurransedyktige
og bringe pris-, kostnads- og lønnsveksten ned i forhold
til de samme land.
Fremskrittspartiet har lenge ment at investeringsavgiften
er en foreldet avgift som burde avvikles. Disse medlemmer vil
derfor støtte avviklingen av investeringsavgiften, men
avventer det konkrete tiltaket fra Regjeringens side.
Disse medlemmer viser videre
til at budsjettavtalen innebærer et ytterligere kutt i
Luftforsvaret med 100 mill. kroner. Luftforsvaret er allerede i
Regjeringens forslag til budsjett skåret mer enn til beinet.
At ekstrakuttet på 100 mill. kroner ikke er reellt og dermed
et fiktivt forsøk på å holde avtalepartnernes
mystiske budsjettbalanse, fremkommer i Finansdepartementets brev
av 18. november 2000 Fremskrittspartiets stortingsgruppe:
”Det blir foreslått ifm nysalderingen
for 2000 at Forsvaret får dekket utgiftene til økte
drivstoffpriser. Tilleggsbevilgningen på 123 mill. kroner,
vil bli foreslått tilført Luftforsvaret….
…Når
regjeringen ifm budsjettforliket for 2001 har funnet å måtte
redusere Forsvarsbudsjettet med 100 mill. kroner, har FD bestemt
at det er naturlig at Luftforsvaret tar dette kuttet siden inngangsverdien
til 2001 er vesentlig bedret grunnet ovennevnte tiltak.”
Disse medlemmer konstaterer at
avtalepartnerne i godt kompaniskap med Regjeringen legger til grunn
at penger som bevilges til bruk i 2001 virker vesensforskjellig
på økonomien avhengig av i hvilken proposisjon
pengene foreslås bevilget. I prinsippet betyr dette at
budsjettbalansen er hellig i én proposisjon og helt uten
betydning i en annen som dreier seg om samme forhold.
Disse medlemmer ser at nullsats
for omsetning av el-biler kan ha en miljøpolitisk begrunnelse,
kanskje først og fremst knyttet til støy. Disse
medlemmer mener imidlertid at Fremskrittspartiets forslag
til statsbudsjett har det beste svaret på hvorledes både miljø-
og sikkerhetsproblemer skal tas på alvor med hensyn til
tiltak for fornyelse av personbilparken. Omsetningen av el-biler
i Norge er mikroskopisk og er av avtalepartnerne forutsatt fortsatt å være
mikroskopisk i 2001.
Disse medlemmer bemerker for øvrig
at omfanget og detaljeringsgraden av budsjettavtalen burde reise
en viss debatt om innflytelsen øvrige fagkomiteer har på budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Disse
medlemmer konstaterer med skuffelse at sentrumspartiene
opprettholder arbeiderpartiregjeringens kraftige forslag til økninger
i skatte- og avgiftsnivået. Forliket fører til
at folk flest rammes enda hardere enn Regjeringen la opp til: el-avgiften økes
ytterligere, boligskatten økes med til sammen 15 pst.,
den generelle merverdiavgiftssatsen økes til 24 pst. og
brennevinsavgiftene blir likevel ikke redusert. Sett i lys av dette
hjelper det lite at sentrumspartiene samtidig har fått
gjennomslag for lavere matmoms, som innebærer at den eneste
næringen som får skattelette i dette budsjettet
er landbruksnæringen, den mest skjermede og minst konkurranseutsatte
av alle næringer. Dette betyr i realiteten at man bruker
6,5 mrd. kroner i året på å unnlate å foreta
nødvendige omstillinger i jordbruket.
Disse medlemmer setter pris på at
sentrumspartiene fikk Arbeiderpartiet med på å fjerne
konjunkturavgift, forverringene av delingsmodellen og enkelte av de
andre bedriftsfiendtlige skatte- og avgiftsforslagene. Dette hjelper
imidlertid lite når sentrumspartiene innfører
andre skatteskjerpelser; - reduserte avskrivningssatser, økt
investeringsavgift på næringsbygg og økt
beskatning av selskaper som satser i utlandet.
Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene med dette forliket skyver betydelige
ubetalte regninger foran seg. Det er i forliket ikke sagt noe om
hvordan fjerningen av investeringsavgiften skal finansieres, og
det er heller ikke sagt noe om hvordan de resterende 3,25 mrd. kronene
i redusert matmoms skal dekkes inn. Dermed er realiteten at Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene har gitt løfter for 10 mrd. kroner,
uten at det er sagt noe om hvordan dette skal betales. Det vil være
av betydning å få klarlagt hvordan Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene vil finansiere dette i god tid før
neste budsjettbehandling.
Disse medlemmer er også skuffet
over at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har valgt å inngå avtale
om utarbeidelse av et nytt system for beskatning av nærings-
og kapitalinntekter. Dermed gjør forlikspartene det klart
at de ikke ønsker å legge opp til et bredt politisk
forlik om endringer i skattesystemet, slik det ble gjort på begynnelsen
av 90-tallet. Konsekvensen av dette blir økt uforutsigbarhet
og ustabilitet i rammevilkårene for næringslivet,
fordi systemendringene ikke vil overleve skiftende politiske flertall.
Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene hevder de beholder stramheten
i budsjettet. Dette er åpenbart ikke riktig. Ekstrabevilgningen
på inntil 1,25 mrd. kroner til kommunene, som forlikspartiene
holder utenom sine egne regnestykker, vil bidra til økt
aktivitet i norsk økonomi. Det er riktig at kommunenes
avsetning til barne- og etterlattepensjoner vil være en
form for sparing. Det er imidlertid klart at kommunene måtte
foretatt denne sparingen uansett. Dermed innebærer forliket
at kommunene kan bruke inntil 1,25 mrd. kroner mer enn de ville
gjort med Regjeringens forslag. Ved siden av dette kommer budsjettriks
som å redusere bevilgningene til Forsvaret i 2001, samtidig
som man varsler ekstraordinære bevilgningsøkninger
på budsjettet for 2000. På toppen av dette kommer
at en vesentlig del av inndekking på inntektssiden er knyttet
til investeringer i utlandet. Det er grunn til å tro at
dette i betydelig grad kun vil virke inn på norske bedrifters
investeringer i utlandet, og dermed ha liten virkning på det
innenlandske aktivitetsnivået. Samlet sett mener derfor disse medlemmer det
er grunn til bekymring for om dette forliket vil bidra til lavere
rente.
Disse medlemmer viser til merknader
under avsnitt 2.1 foran for en gjennomgang av Høyres alternative
statsbudsjett og økonomiske politikk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gir
et dårligere statsbudsjett for neste år enn Regjeringas
utgangspunkt. Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2001 inneholdt forslag om innstramming
i privat sektor gjennom konjunkturavgiften, innføring av
skatt på aksjeutbytte og endring av momssystemet ved at
tjenester som hovedregel skal momsbelegges.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
betyr at innstrammingene overfor privat sektor endres slik at vanlige
forbrukere må bidra mer bl.a. gjennom økt generell
momssats og økt el-avgift mens næringslivet og
kapitaleiere skal bidra mindre bl.a. ved at forslaget om konjunkturavgift
ikke får flertall og forslaget om lavere skatt på aksjeutbytte. Dette
medlem påpeker at denne endringen gir en dårligere
fordelingspolitikk.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
i betydelig grad binder opp midler i statsbudsjettet for 2002. Å fjerne
investeringsavgiften gir betydelig redusert proveny, og inndekning
av dette forslaget er ikke anvist. Også endringene i momssatsene
gir en innstramming på statsbudsjettet for 2001 som ikke
kan videreføres i 2002. Det betyr at forliket innebærer
en økning av statsbudsjettet for år 2002 på nærmere
9 mrd. kroner uten inndekninger. Dette vil innebære et betydelig
mindre økonomisk handlingsrom i framtidige budsjetter.
Dette medlem understreker at
budsjettforliket innebærer en svekkelse av budsjettbalansen.
Overføringene til kommunene som skal dekke økte
krav om avsetninger til framtidige pensjonsforpliktelser, frigjør midler
til andre formål i kommunal sektor. I tillegg vil flere
av de foreslåtte inndekningene ikke innebære reelle
utgiftskutt, men vil dreie seg om utgifter som utsettes, eller utgiftsanslag
som reduseres uten at det sannsynliggjøres at utgiftene
reelt vil bli mindre. Dette medlem påpeker
at Regjeringen med dette har bekreftet at en mindre svekkelse av
budsjettbalansen ikke vil bety en vesentlig svekkelse av norsk økonomi.
Dette medlem viser til at det
er usikkert om hele effekten av halvert matmoms vil komme forbrukerne til
gode. Det er en åpenbar risiko for at produsenter eller
mellomledd i omsetningskjeden vil benytte avgiftsreduksjonen til å øke
sin avanse – særlig på sikt. Lavere moms
på mat er et lite treffsikkert virkemiddel for mer rettferdig
fordeling. Dette medlem viser til at en mer sosial
boligpolitikk, nasjonale standarder for sosialhjelp og økte
overføringer til kommunene som skal føre til lavere
egenbetalinger i barnehage, skolefritidsordninger og fjerning av
egenandeler, slik Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
innebærer, vil være langt viktigere fordelingspolitiske
tiltak.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
endrer Regjeringas forslag til statsbudsjett i en mye større omfang
enn det som har vært vanlig ved tidligere forlik. Til tross
for dette vil budsjettforliket ikke gjøre Norge i stand
til å gå løs på de viktigste
oppgavene for framtida på en mer offensivt. Budsjettforliket
betyr bl.a. at en helt nødvendig satsing på skole-
og utdanning ikke vil skje neste år. Budsjettforliket gir
ingen offensiv for å styrke kollektivtrafikken og redusere
privatbilismen og dermed klimautslipp. Også etter budsjettforliket
vil det viktigste virkemidlet på transportsektoren være
reduserte avgifter på bensin og diesel – en oppskrift
for økte utslipp. Budsjettforliket viser heller ingen vilje
til å bekjempe fattigdomsproblemene som eksisterer i Norge. Dette
medlem mener derfor at stortingsflertallet misbruker de
mulighetene Norge har til å satse systematisk på de
viktigste utfordringene for framtida.
Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at forlikspartnerne nå åpner for innstramminger
i sykelønnsordningen, som beskrevet av Sandmannutvalget. Det
vil i så fall innebære at syke må betale
for skattelettelser til næringslivet. Fordelingspolitisk
er dette svært uheldig.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil
holde fast ved egne hovedprioriteringer – og ikke foreta
særlige endringer i skatte- og avgiftsopplegget på bakgrunn
av forliket. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til de
enkelte forslag under rammeområdene for departementene
i forbindelse med den videre behandling av statsbudsjettet i Stortinget.
Dette medlem viser også til
merknad under avsnitt 2.1 foran.
Tabell 3.1
Budsjettkapitler i rammeområde 1
(Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 4 |
| Utgifter
rammeområde 1 | |
1 | Det kongelige hus | 27 500 000 |
11 | Slottet, Bygdø kongsgård og
Oscarshall (jf. kap. 3011) | 65 995 000 |
20 | Statsministerens kontor (jf.
kap. 3020) | 45 800 000 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 78 000 000 |
24 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | 31 500 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 185 000 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 497 000 000 |
1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 199 782 000 |
1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid | 151 111 000 |
1510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | 762 729 000 |
1520 | Statskonsult - Direktoratet
for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) | 79 402 000 |
1521 | Statens informasjonstjeneste | 40 220 000 |
1522 | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 4522) | 301 715 000 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 230 899 000 |
1541 | Pensjoner av statskassen | 14 771 000 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse og
Pensjonsordningen for apoteketaten | 6 671 021 000 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 269 609 000 |
1545 | Ventelønn m.v. (jf.
kap. 4545) | 246 123 000 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 13 217 000 |
1547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | 66 883 000 |
1550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 4550) | 66 653 000 |
1560 | Pristilskudd | 147 000 000 |
1580 | Bygg utenfor husleieordningen | 734 480 000 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 109 900 000 |
1583 | Utvikling av Pilestredet
Park (jf. kap. 4583) | 63 000 000 |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | 852 900 000 |
2470 | Statens Pensjonskasse | -656 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 11
951 554 000 |
Inntekter
rammeområde 1 |
3011 | Slottet, Bygdø kongsgård og
Oscarshall (jf. kap. 11) | 1 334 000 |
3024 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | 2 800 000 |
4500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 1500) | 1 146 000 |
4510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 1510) | 40 000 000 |
4520 | Statskonsult - Direktoratet
for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520) | 28 789 000 |
4522 | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 1522) | 50 824 000 |
4545 | Ventelønn m.v. (jf.
kap. 1545) | 19 565 000 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 52 707 000 |
4547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | 22 364 000 |
4583 | Salg av eiendom i Pilestredet
Park (jf. kap. 1583) | 150 000 000 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | 710 000 000 |
5446 | Salg av eiendom,
Fornebu | 656 300 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
735 829 000 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 10 215
725 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive
opplegg for rammeområde 1 nedenfor og til at det i alle
opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier
under kap. 1530 med i alt 11 545 000 kroner. Det forutsettes at
hver post under kap. økes med om lag 5 pst. Økningen
dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 10 185 270 000 kroner under dette rammeområdet, som
er 30 455 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Flertallet viser for øvrig
til forslag om å spare inn 75 mill. kroner under de statlige
innkjøpsordningene i 2001 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001)
pkt. 8.1 kap. 2309.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartietvil legge vekt
på å videreføre en samordnet, helhetlig
og langsiktig politikk basert på målet
om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten
at dette går ut over rammene for en bærekraftig
utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal
bidra til at velferdsutviklingen og en fortsatt sterk offentlig
sektor som også gir fremtidige generasjoner handlefrihet
og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen
står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge
av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse,
endringer i befolkningssammensetningen, befolknings bosettingen
og en ventet reduksjon i oljeinntektene.
Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger
i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor,
for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for
alle. Disse medlemmer vil peke på at en
sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille
seg og fornye seg.
Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig
sektor. I dette arbeidet mener disse medlemmer at
man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig
i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige
tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende
utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress
til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være
viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til
det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. Disse
medlemmer mener derfor at man i lys av dette må overføre
ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester . Men her
fremhever disse medlemmer at det også er viktig
med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers
av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten
i antall uføretrygdede.
Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at en fornyelse ikke må gå på bekostning
av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det også at man må sikre en god og individuelt
tilpasset velferdsproduksjon i regi av det offentlige, både
sentralt, regionalt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske
og gode løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige
detaljstyringen reduseres. Disse medlemmer er enig
med Regjeringen i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen
mellom de ulike forvaltningsnivå, med et utgangspunkt
der brukeren står i sentrum, samt å sikre en sterk
og fornyet offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er opptatt av fornyelse og effektivisering
av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas på alvor
i hele forvaltningen. Sentrumsregjeringen satte i gang arbeidet
med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet både
regelendringer og organisatoriske endringer. Tre hovedområder
ble satt i forkus:
– Det skal
bli enklere for enkeltpersoner og næringsliv å ha
kontakt med det offentlige. Forvaltningen moderniseres.
– Forenkling av regel- og forskriftsverk
med særlig vekt på regler som berører
næringslivet. Fjerning av unødige detaljregler
og dobbeltreguleringer.
– Økt handlefrihet for
kommunene. Statlige styringsvirkemidler skal ikke føre
til unødvendig ressursbruk eller hindre effektive, lokale
løsninger.
Disse medlemmer legger vekt på at
arbeidet med et enklere Norge må føres videre.
Arbeidet er nødvendig for å sikre at en større
del av de offentlige ressursene brukes til å produsere
best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og
til organisasjoner. Gjennom forenkling kan det frigjøres
mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne.
Disse medlemmer viser at det
i avtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å effektivisere
og forbedre offentlige innkjøp. Det vil frigjøre
midler til andre viktige oppgaver.
Disse medlemmer viser videre
til at det pågår et arbeid knyttet til oppgavefordelingen
mellom de tre ulike forvaltningsnivåene. Det er viktig
at ansvaret for viktige velferdsfunksjoner organiseres til beste
for landets innbyggere.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 1 settes til 9 823 402 000 kroner som er en reduksjon i
forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 392
323 000 kroner. Innenfor ramme 1 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal
settes til 1 735 829 000 kroner som er det samme som Regjeringen
foreslår, og at utgiftene skal settes til 11 559 231 000
kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger
av Regjeringens forslag på 392 323 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet mener det er rom for rasjonaliserings og effektiviseringstiltak
innenfor store deler av statlig virksomhet. Videre viser disse
medlemmer til at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte
til de politiske partier ligger på et for høyt
nivå, og ønsker å redusere dette nivået.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 1 bevilges med 9 857 069 000 kroner, som er
359 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative budsjett legges vekt på effektivisering
av offentlig forvaltning. Det foreslås derfor lavere bevilgninger enn
i Regjeringens forslag til Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens informasjonstjeneste,
Statens forvaltningstjeneste, Statens pensjonskasse, Konkurransetil-synet og
Statsbygg på til sammen 250 mill. kroner.
Som et ledd i Høyres tiltakspakke for å bedre
tilgangen på arbeidskraft foreslås innstramminger
i AFP-ordningen, som gir en innsparing på 20 mill. kroner. Videre
foreslås å fjerne ordningen med frakttilskudd for
drivstoff, som må ses i sammenheng med Høyres forslag
om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene. Dette gir en innsparing
på 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en
sterk offentlig sektor kan sikre alle lik rett til deltakelse i
samfunnet, og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig
av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske
og sosiale ressurser. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening,
den beste måten å organisere samfunnet på.
For å styrke tilliten til offentlig sektor må den
fornyes og gjøres bedre. Omstillingen må komme fra
venstre og utvikles ut fra de grunnprinsippene som kjennetegner
velferdsstaten. Dette medlem understreker at offentlig
sektor må møte folk med respekt slik at alle kan
beholde verdigheten sin. Det skjer ikke alltid i dag. Det må legges
større vekt på helhet, samarbeid og samordning
mellom etater og forvaltningsnivå. departementene.
Etter dette medlems oppfatning
må fylkesmennene få tilført større
ressurser slik at embetene på en bedre måte enn
i dag kan føre tilsyn av barnevernstjenestene i kommuner
og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer
fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle
de pålagte oppgaver de faktisk har i forhold til tilsyn
med barnevernsinstitusjoner.
Dette medlem mener det må føres
en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn,
arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er
sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn
må økes. Dette medlem vil peke
på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for
statlig sektor, og mener at Staten som arbeidsgiver må tilby
en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år 2001.
Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i
forhandlinger.
Dette medlem vil peke på at
mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi,
for å få hverdagen til å henge sammen.
I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram
at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som
opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt
i 1997. Dette medlem understreker at daglig redusert
arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det
mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette
medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt
med 6- timersdag i statlig sektor.
Dette medlem vil fokusere på viktigheten
av å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik
gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt
fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor,
sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og
de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg
eller samlokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune
til kommune. Dette medlem har merket seg at Regjeringa
vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og
støtter dette.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 10 230 270 000 kroner som
er en økning på 14,5 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen foreslår at rammeområde 1 bevilges
med 10 215 725 000 kroner, som i Regjeringens forslag.
Tabell 3.2
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 10 215 725 | |
Ap, KrF, Sp, V | 10 185 270 | -30 455 |
FrP | 9 823 402 | -392 323 |
H | 9 857 069 | -358 656 |
SV | 10 230 270 | 14 545 |
SB | 10 215 725 | 0 |
Tabell 3.3
Budsjettkapitler i rammeområde 2
(Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med
forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) | |
800 | Barne- og familiedepartementet (jf.
kap. 3800) | 78 408 |
830 | Foreldreveiledning og samlivstiltak | 3 845 |
840 | Tilskudd til krisetiltak | 50 571 |
841 | Familievern og konfliktløsning | 10 613 |
844 | Kontantstøtte | 2 825 198 |
845 | Barnetrygd | 14 914 000 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid m.v. | 19 692 |
847 | Kompetansesenter for likestilling | 5 267 |
848 | Likestillingsombudet | 4 830 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 6 745 |
852 | Adopsjonsstøtte | 10 330 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 208 464 |
856 | Barnehager | 5 016 790 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 128 718 |
858 | Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf.
kap. 3858) | 13 641 |
859 | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | 4 630 |
860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 3860) | 69 995 |
862 | Positiv miljømerking | 2 386 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 9 807 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 17 406 |
867 | Forbrukertvistutvalget | 2 981 |
868 | Forbrukerombudet | 9 431 |
2530 | Fødselspenger og
adopsjonspenger | 8 077 736 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 31
491 484 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3859 | UNG i Europa (jf. kap.859) | 1 850 |
3860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 860) | 18 854 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 20
704 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 31 470
780 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1,
innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner
på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget
på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 31 465 780 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet har som hovedmål å legge
til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom,
en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene,
samt full likestilling mellom kvinner og menn.
Disse medlemmer mener at et full
barnehagedekning er helt nødvendig for å sikre
en reell valgfrihet for småbarnsforeldre. Disse
medlemmer er opptatt av at barnehagene er en viktig arena
for integrering av ulike etniske minoritet og barn fra ulike sosiale
lag. Disse medlemmer mener det er riktig
at Regjeringen i denne forbindelse starter en opptrapping av statstilskuddet
opp mot 50 pst. Dette muliggjør lavere foreldrebetaling,
inntektsgraderte satser og søskenmodera-sjonen.
Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å legge fram en melding med
evaluering av kontantstøtten og evt. forslag til omlegging
av denne våren 2001.
Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes
rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst
og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil ta initiativ til å legge fram et forslag
om en ny barnelov og støtter Regjeringens arbeid med å lage
nye regler for barnebidrag som stimulerer til økt samvær
mellom foreldre og barn. Disse medlemmer er opptatt
av å styrke arbeide for barn og unge. Dette bør
gjøres gjennom en styrket satsing på bl.a. barnevernet.
Det bør arbeides videre med å styrke samarbeidet
mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole-
og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging
av private barnevernsinstitusjoner gjennom f.eks. godkjenningsordning. Disse
medlemmer viser til satsing på lokalt frivillig
barne- og ungdomsarbeid, bl.a. gjennom FRIFOND. Dette arbeidet er
svært viktig for demokrati byggingen blant ungdom fra alle samfunnslag,
i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad
velger å engasjere seg i frivillig arbeid og ungdomsorganisasjoner,
vil dette kunne virke stimulerende for organisasjonene og nærmiljøene
over hele landet. Disse medlemmervil
i denne sammenheng også påpeke at i en tid der
ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de
frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.
I tillegg vil disse medlemmer understreke
sin støtte til Regjeringens innsats for å øke
toleransen og aksepten overfor lesbiske og homofile, og ser fram
til Regjeringens varslede stortingsmelding om de lesbiske og homofiles
levekår Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke at familien er
samfunnets grunnleggende sosiale enhet. I familien legges grunnlaget
for den enkeltes trygghet og personlighetsutvikling. En politikk som
satser på å styrke familienes situasjon, vil også bidra
til å gjøre storsamfunnet bedre å leve
i og vil medvirke til å sikre den oppvoksende generasjon
et trygt oppvekstmiljø. I de tilfeller hjemmet ikke makter å ivareta
omsorgsoppgavene, har samfunnet en særlig plikt til å tilrettelegge
ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige
omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.
Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk
som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og
gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik
linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken
må også ivareta de ensliges situasjon.
Disse medlemmer mener barnefamiliene
skal ha en reell valgmulighet når det gjelder omsorgsform for
barna. Valgfrihet forutsetter at barnefamiliene har økonomi
til å velge omsorgsform, at de som ønsker det kan
få barnehageplass og at det gis mulighet for fleksible
arbeidstidsordninger.
Disse medlemmer viser til at
kontantstøtten har gitt flere foreldre mulighet til å velge å arbeide
hjemme på hel- eller deltid mens barna er små.
Målet om barnehageplass til alle som ønsker det
står fast og er nødvendig for at valgfriheten
skal være reell.
Disse medlemmer vil understreke
det viktige arbeid som gjøres av ulike frivillige organisasjoner. Gjennom
budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har disse medlemmer fått
flertall for økte bevilgninger til barne- og ungdomsorganisasjonene
og til andre organisasjoner bl.a. innen kultur, likestilling og
familiesektoren. Bortfall av konjunkturavgiften betyr i tillegg
at organisasjonene får reduserte kostnader sammenlignet
med det opprinnelige budsjettforslaget fra Regjeringen.
Disse medlemmer vil fremheve
at budsjettforliket også har gitt rom for å øke
adopsjonsstøtten og bevilgningene til foreldreveiledning og
samlivstiltak.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 2 settes til 32 504 228 635 kroner som
er en økning i forhold til det som følger av Regjeringens
forslag på 1 033 448 635 kroner.
Innenfor ramme 2 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 20 704 000 kroner, som Regjeringens forslag,
og at utgiftene skal settes til 32 524 932 635 kroner, som er en økning
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 1 033 448 635 kroner. Disse medlemmer mener
at for at foreldre skal få reell valgfrihet må overføringene
til barnefamiliene være nøytrale. Derfor må kontantstøtten og
andre overføringer til barnefamiliene som barnetrygd, barnehagesubsidier
og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjon
fordeles likt til alle med små barn. Disse medlemmer vil
ikke redusere den økonomiske friheten for barnefamiliene
ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen foreslår.
Fremskrittspartiet foreslår også at
kontantstøtten trappes opp, slik at også 4-åringer
innlemmes i ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til
barnehagene, uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen
om likestilling mellom private og offentlige barnehager.
Disse medlemmer anser situasjonen
for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale,
og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene
i kontantstøtteavtalen er innfridd.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 2 bevilges med 31 969 952 000 kroner, som er
499 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyres budsjett innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi. Høyre
foreslår å prisjustere barnetrygden, som innebærer
en økning på 320 mill. kroner. Videre går
Høyre inn for å øke statstilskuddet til
barnehagene, med en netto påplussing på 200 mill.
kroner.
Samtidig foreslår Høyre enkelte
andre mindre bevilgningsendringer innenfor rammen, som samlet innebærer
en netto reduksjon på 21 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
det uverdige i at 70 000 barn lever i fattigdom i et av verdens
rikeste land. Folkehelsa offentliggjorde i mai 2000 en ny rapport
som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn fra 0 til 6 år,
hvor begge foreldre er arbeidsledige lever 68 pst. i fattigdom.
For samme gruppe med barn i aldersgruppen 7 til 17 år er
andelen 79 pst. I dagens Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp,
derav 20 pst. enslige forsørgerne og 12 pst. par med barn.
Dette medlem vil påpeke
at det derfor må vedtas et statsbudsjett med en profil
der utjamning prioriteres, og som bidrar til en mer rettferdig fordeling
av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner,
i tråd med utjamningsmeldinga som Stortinget behandlet
våren 2000.
For å løfte barn og deres
foreldre ut av fattigdom vil Sosialistisk Venstreparti iverksette
en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder.
Dette medlem vil ha et samfunn
hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom i verdens
rikeste land. Dette er situasjonen i dag, og det er en skam for Norge
at vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar
de svakeste. Framtida er å satse på barn og unge,
og da må muligheten til en god oppvekst gjelde alle barn
og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen
preget av en tilværelse i fattigdom.
Dette medlem vil ha et samfunn
hvor fordelingspolitikk skal bringe oss nærmere rettferdig
fordeling, både inntekts og levekårsmessig mellom
sosiale grupper og generasjoner. Dette innebærer at hjelperne innenfor
det offentlige må få de ressursene som skal til for å kunne
yte reell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig
del av dette.
Dette medlem vil påpeke
at så vel ulikt nivå på stønad
til livsopphold i forskjellige kommuner som lavt stønadsnivå bidrar
til inntektsforskjeller og en nedverdigende behandling av personer
med en vanskelig livssituasjon. Sosialhjelpsmottakerne tilhører
den gruppen i det norske samfunn med absolutt lavest disponibel
inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere er det også en
stor gruppe barnefamilier, og dagens system bidrar til at 70 000
barn og unge lever i fattigdom i det norske samfunnet.
For å oppnå rettferdig fordeling
mener dette medlem derfor at det må gjennomføres
en sosialreform for normerte satser til livsopphold, som fastsetter
dette som en rettighet i samsvar med velferdsstatens prinsipper.
Det vil løfte denne gruppen økonomisk og i stor grad
fjerne innslaget av vilkårlig behandling.
Dette medlem ønsker
en normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens
minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldinga
våren 2000 fremmet forslag om å øke boligtilskuddet
til Husbanken slik at det dekker finansiering av minst 3 000 flere
allmennyttige utleieboliger pr. år utover dagens tilskudd.
Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier
med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud
som gir stabilitet, forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større
del av familieøkonomien hver måned kan brukes til
andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige
boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve
folk ut av fattigdom. Barnefamilier i akutt bolignød risikerer å havne
på hospits. Dette er totalt uegnet for barn. Å sende
bostedsløse barnefamilier på hospits er et overgrep,
som straks må opphøre.
Dette medlem vil:
Dette medlem vil påpeke
at mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken før
var å skape flere jobber, består den nå i å finne
hender som kan ta de jobbene som trengs. Sosialistisk Venstreparti
fremmer en egen sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft.
Vi ønsker bl.a. å benytte dagens store behov for
arbeidskraft til å finne tiltak som kan få langtidsledige
inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom
utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt
virkemiddel i kampen mot fattigdom.
Dette medlem mener det er viktig å forbedre
stønadsordningene for enslige forsørgere, slik
at de både skal kunne sikre familiens økonomi
alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere
er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig
i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen
for barn. For kvinner som brått havner i en slik familiesituasjon,
er det i dag vanskelig å legge om fremtidsplanene for å sikre
nødvendig inntekt til å kunne forsørge
sin familie, noe som også gjør det vanskelig å ta
hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.
Dette medlem mener det må gis
mulighet til utdanningsstønad som gir enslige forsørgere reell mulighet
til å forsørge familien. Slik ordningen nå er lagt
opp gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønnsyrker.
Utdanningsstønadsordningen må gi mulighet til
utdanning på inntil 5 år.
Dette medlem vil sette av 15
mill. kroner neste år til utvidelse av denne ordningen.
Dette medlem viser til at det
i dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel
mottar engangsstønad ved nedkomst og som i kortere eller
lengre tidsrom er avhengig av sosial stønad. En del kommuner
regner også denne engangsstønaden inn som del
av inntekt som legges til grunn for det beløp som gis i
stønad til livsopphold. Alle familier som får
barn har behov for en del utstyr og nyanskaffelser til barnet, og
disse utgiftene vil være spesielt tunge å bære
for de barnefamiliene som i utgangspunktet har svak økonomi.
Hvis man regner inn engangsstønaden ved utregning av livsopphold
gir man disse familiene liten mulighet til å gi barn det
utstyr de faktisk trenger etter fødsel.
Dette medlem vil ha en forpliktende
plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør
at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør
barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et
slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring.
Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være
55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette
gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe oss
på nivå med Sverige og Finland.
Dette medlem vil videreføre
arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for
alle barn. Innen 2008 vil vi ha innført et system på linje
med det man nå legger opp til i Sverige med foreldrebetaling
på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt.
Dette medlem vil fjerne ordningen
med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp i denne
ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.
Dette medlem styrker driftstilskuddet
til barnehagene med 179,7 mill. kroner som bl.a. skal gå til reduksjon
av foreldrebetalingen.
Dette medlem vil påpeke
at fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn
og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter
for å drive idrett og være med på idrettsturneringer,
gå på kino med kamerater eller reise på leirskole
sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot
barn og unge bidrar også etter dette medlems mening
til å ytterligere synliggjøre de økte
forskjellene, og det må settes større fokus på dette
presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes
for.
Det er viktig at offentlige myndigheter gir
de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de
kan fungere i mangfold og som en ressurs både for barn
og unge og for voksne. Når overføringene til kommunene er
så svake som de er i dag, må kommunene selv gjøre kutt
i sine tilbud, og meldinger fra kommunene viser at kutt skjer i
tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.
Dette medlem vil påpeke
at barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs-
og personellmessig, for å kunne drive et helhetlig arbeid.
Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden
og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet
skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig
i de større byene, sliter med mange problemer, både
i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer
inn under barnevernet er hjelpetrengende og må aldri bli
offer for ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har foreslått en egen nasjonal handlingsplan
for barnevernet.
Dette medlem vil øke
bevilgningen til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 30 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke
at fritidsaktiviteter, kultur og frivillige organisasjoner er viktige
for barn og ungdom. Det er viktig å legge til rette for
at ungdom kan få anledning til å utvikle ansvarlighet
og sjøltillit gjennom tiltak som de sjøl deltar
i og styrer, uten at dette nødvendigvis skal bidra til å løse
bestemte problemer. I tillegg til å styrke nettverk mellom
unge mennesker, kan dette bidra til at de unge i får være
med på å utforme sin egen hverdag og sitt nærmiljø,
og det er viktig i seg sjøl.
Men dette medlem understreker
at det også er viktig å ta på alvor de
problemer vi særlig tydelig ser i de større bysamfunnene,
knyttet til vold og rusbruk. Vi mener det bør settes i
gang målrettede tiltak i et samarbeid mellom barn og ungdom
og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk
i bydelene.
Dette medlem vil bevilge 10 mill.
kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn, styrke
barne- og ungdomsorganisasjonene med 15 mill. kroner, styrke frivillig
barne- og ungdomsarbeid på lokalplan med 18,5 mill. kroner
og styrke ungdomstiltak i distriktene med 5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 2 bevilges med 30 604 810 000 kroner som
er en reduksjon på 866 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen støtter i hovedsak Regjeringens rammeforslag.
Dette medlem ønsker
likevel en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen
fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare
kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse
fraflyttingen, men også satse på kulturelt og
holdningsskapende arbeide. Dette medlem vil derfor
senere foreslå at det avsettes 35,0 mill. kroner mer til
ungdomssatsing under kap. 857. Hvorav 5 mill. kroner til barne-
og ungdomstiltak i distriktene.
Dette medlem støtter
også Sosialistisk Venstrepartis forslag til økt
bevilgning til barnehager og barnevernet, med henholdsvis 179,7
mill. kroner over kap. 856 og 30 mill. kroner over kap. 854.
Dette medlem støtter
også påplussinger innenfor denne rammen som kom
som et resultat av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 31 745 684 000 kroner og en inntektsramme
på 20 704 000 kroner. Netto rammeforslag er 31 724 980
000 kroner, som er en økning på 254 200 000 kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Tabell 3.4
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto
rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1
(2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 31 470 780 | |
Ap, KrF, Sp, V | 31 465 780 | -5 000 |
FrP | 32 504 229 | 1 033 449 |
H | 31 969 952 | 499 172 |
SV | 30 604 810 | -865 970 |
SB | 31 724 980 | 254 200 |
Tabell 3.5
Budsjettkapitler i rammeområde 3
(Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med
forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 1 og 9 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 9 |
| Utgifter
rammeområde 3 | |
300 | Kulturdepartementet | 71 685 000 |
301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. kap. 3301) | 23 586 000 |
305 | Lotteritilsynet (jf. kap.
3305) | 50 531 000 |
320 | Allmenne kulturformål | 536 639 000 |
321 | Kunstnerformål | 248 963 000 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom (jf. kap. 3322) | 193 144 000 |
323 | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | 368 461 000 |
324 | Teater- og operaformål (jf.
kap. 3324) | 750 425 000 |
326 | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 303 255 000 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
kap. 3328) | 398 459 000 |
329 | Arkivformål (jf.
kap. 3329) | 156 234 000 |
334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | 359 266 000 |
335 | Pressestøtte | 234 559 000 |
336 | Informasjonsberedskap
- Norsk rikskringkasting | 4 416 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 3
699 623 000 |
Inntekter
rammeområde 3 |
3301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. kap. 301) | 4 546 000 |
3305 | Inntekter fra spill og
lotterier (jf. kap. 305) | 1 699 500 000 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom (jf. kap. 322) | 4 697 000 |
3323 | Musikkformål (jf.
kap. 323) | 14 935 000 |
3324 | Teater- og operaformål (jf.
kap. 324) | 8 240 000 |
3326 | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 326) | 11 601 000 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
kap. 328) | 14 453 000 |
3329 | Arkivformål (jf.
kap. 329) | 5 202 000 |
3334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 334) | 22 599 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
785 773 000 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 1 913
850 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive
opplegg for rammeområde 3 nedenfor og til at det i alle
opplegg er lagt inn økning under kap. 335 Pressestøtte post
7.6 Tilskudd til ymse publikasjoner økes med 3,4 mill. kroner. Økningen
dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 1 986 250 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en økning på 72 400 000 kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig
for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart
formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet
i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier
og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde
sammen. Disse medlemmer mener at i en
tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve
vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen
gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier
som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen
gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.
Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen satser riktig når man forbereder tiltaket
"kulturell skolesekk". Å gi barn i en tidlig alder kunnskap
om og kontakt med kulturens mangfold, vil kunne øke kulturens
posisjon i Norge på lang sikt. Dette vil igjen styrke identiteten
og fellesskapet.
Disse medlemmer mener at den
teknologiske utviklingen fordrer store utfordringer i det å gi
alle en reel mulighet på tilgang til bl.a. internett. Derfor
mener disse medlemmerat
Regjeringens satsing på bredbåndstilknytning til
bibliotekene vil være et viktig virkemiddel.
Disse medlemmer er opptatt av å understreke viktigheten
av å ha et sterkt og uavhengig filmmiljø i Norge,
som kan ivareta et kunstneriske mangfold og ikke bare rent kommersiellehensyn.
Det er derfor med glede at disse medlemmer registrerer
Regjeringens økning på filmbudsjettet.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å ha en mangfoldig presse. I denne sammenheng er pressestøtten
et viktig virkemiddel. Derfor er Regjeringens økning av
denne nødvendig for å opprettholde mangfoldet
og de målsetninger vi har om en fri og uavhengig presse.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at idretten er og skal være en viktig del av vår
kultur. En god livskvalitet er avhengig av en god helse, og i denne sammenheng
vil idretten være et viktig virkemiddel. Det viser seg
dessverre at mange i alt for tidlig alder faller utenfor den organiserte
idretten. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning
at man må satse spesielt på barn og ungdom, og
gi denne gruppen en spesiell oppmerksomhet. Disse medlemmer er
opptatt av at antidopingarbeidet fortsetter. Både bruk,
salg og produksjon av dopingpreparater bør forbys.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre innebærer flere konkrete økninger og
reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke kulturens betydning
for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet.
Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløser
kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor en investering
i et nyskapende samfunn. Det er en målsetning for disse
medlemmer å gi alle mulighet til sjøl å delta i
kulturelle aktiviteter og å oppleve kunst og kultur av høy
kvalitet. Det er derfor nødvendig å styrke de
nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene, samt sikre rammebetingelser
for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle
deler av landet.
Dette betinger, etter disse medlemmers oppfatning,
en fortsatt opptrapping av bevilgningene til kultursektoren slik
sentrumsregjeringen la opp til. Disse medlemmer viser
til at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud
er tilgjengelighet. En rekke kulturbruksundersøkelser fastslår
at kulturtilbudet i byene er langt større enn tilbudet
i distriktene. I tråd med sentrumsregjeringens bevisste
prioritering for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper,
og å stimulere til økt mangfold, foreslår disse
medlemmer en "Kulturpakke" som innebærer en økning
av kulturbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag.
Innenfor denne satsingen vil disse medlemmer spesielt
prioritere midler til kulturelle møteplasser, legge til
rette for økt formidling av kulturarven, styrke tiltak
som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke
bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge.
I et samfunn i stadig endring, gir møte
med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring
i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle
uttrykksformer. Disse medlemmer mener det er en viktig
oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole
mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Disse
medlemmer vil at alle elever gis anledning til selv å utforske
de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet
i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
Etter disse medlemmers oppfatning betinger dette
først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske
rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle
sine forpliktelser på dette området. En styrket
kommuneøkonomi vil sette både kommuner og fylkeskommuner i
stand til å realisere sine egne ideer og prosjekter for økt
kulturformidling. Samtidig ønsker disse medlemmer å styrke
det sentrale virkemiddelapparatet og tiltak som tilbyr formidling
av kultur til barn og unge.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag
og organisasjoner og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1997-1998)
og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der sentrumsregjeringen fikk gjennomslag
for en ny tilskuddsordning for lokalt medlemsbasert virke blant barn
og unge innen kultur og idrett. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor
det har blitt flertall for å øke bevilgningene
til frivillige organisasjoner innen kulturområdet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 3 settes til 1 094 780 000 kroner som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 819 070 000 kroner. Innenfor
ramme 3 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1
785 773 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene
skal settes til 2 880 553 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag på 819
070 000 kroner.
Disse i medlemmer ønsker
at kulturen i størst mulig grad skal være fri
for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet
og personlig engasjement, slik at enkeltmennesker med fantasi og
kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle bør være
begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets
egne valg.
Disse medlemmer ønsker
at en større del av den offentlige støtten skal
gå mer direkte til de som skal bruke pengene, og vil prioritere
barn og unge.
Disse medlemmer mener at frivillige
organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta fordeling av
de statlige kulturmidler til alles beste og slik at forskjellsbehandling
av forskjellige former for kulturelle ytringer blir redusert. Det
er ingen prinsipielle forskjeller mellom en rocke konsert, en operaforestilling
eller en countryfestival.
Disse medlemmer vil generelt
bruke kulturpenger på noen nasjonalt viktige bygg og tiltak,
og for øvrig prioritere breddekultur, særlig for
barn og unge, fremfor finkultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 3 bevilges med 1 547 291 000 kroner, som er
367 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre innenfor ramme 3 går inn for å fjerne
ordningen med pressestøtte, som gir en innsparing på 235
mill. kroner. Videre foreslår Høyre lavere bevilgninger
enn Regjeringen til film- og medieformål, kunstnerformål,
allmenne kulturformål, Lotteritilsynet og til Kulturdepartementet på til
sammen 132 mill. kroner, i tråd med Høyres mål
om en mer effektiv offentlig forvaltning og behovet for en klar
prioritering av det offentliges kjerneoppgaver.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 3.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser
og utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende
evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske
er et sentralt suksesskriterium for å kunne skape et samfunn
med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Kunst
og kultur må være en sentral del av morgendagens
grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt
er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre
barn og unge en "kulturell bagasje". Det er en utfordring å sikre
ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne
kulturuttrykk. Dette medlem mener det må gjøres
mulig for aldersgruppene å skape og oppleve kunst og kultur
sammen.
Dette medlemvil
peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss, og til å stille spørsmål
ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot
kommersiell enfold og forflatning. Det er derfor viktig å gi
bedre rom for nyskapende kunst og det frie kulturlivet, enn det
som ligger i budsjettforslaget fra Regjeringa. Trange budsjett og økende
krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet
i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger
arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere får større
armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har
et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag
Dette medlem mener det er viktig å styrke
det internasjonale kulturarbeidet og skape møteplasser mellom
ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra
til nye og verdifulle impulser, til å utvikle kulturlivet
i Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon
av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i
utlandet.
Dette medlem mener at kunst og
kultur gir muligheter til å delta i fellesskap som fremmer
livskvalitet. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd
og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for
bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen
med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet
bidra til kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over
hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Dette medlem vil
sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves
og skapes i hele landet. Dette medlem vil derfor
opprettholde statsstøtten til Den Norske Kulturbåten
A/S (Innvik) slik at Norges flytende kulturhus kan bevares
Dette medlem understreker at
kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til
et nødvendig løft mener dette medlem at
bevilgningene til kulturområdet må økes
til 1 pst. av statsbudsjettet.
Dette medlemvil
peke på lokalavisenes-, nr. 2-avisenes- og de riksdekkende
meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt,
som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere
om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem vil
sikre en uavhengig medieforskning . Dette medlem vil
foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.
Dette medlem foreslår
at ramme 3 settes til 2 217 250 000 kroner, som er en økning
på 303,4 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til at kultursektoren har vært lavt
prioritert i mange år. Dette medlem ønsker
en større satsing.
Dette medlem støtter
påplussingene som kom fremmes i forbindelse med forliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innenfor denne rammen.
Dette medlem viser til at Fiskeindustrimuseet ennå ikke
er tildelt status som nasjonalt anlegg. Dette medlem mener
at en av de største næringene i landet og en av
de næringsgrenene som har lengst tradisjoner å vise
til, bør få høyere anseelse. Dette
medlem vil senere foreslår at kap. 328 økes
med 5 mill. kroner til dette formålet, totalt fremmes økning
i dette kapittel med 14 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å opprettholde
statsstøtten til Den Norske Kulturbåten A/S
(Innvik).
Dette medlem foreslår
at utgiftsrammen settes til 3 779 630 000 kroner, som er 85 000
000 kroner høyere en Regjeringens forslag. Inntektsrammen
settes til 1 785 773 000 kroner, som er det samme som det som følger
av Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
derfor at rammeområde 3 bevilges med 1 993 857 000 kroner.
Tabell 3.6
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall
i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 1
913 850 | |
Ap, KrF, Sp, V | 1 986 250 | 72 400 |
FrP | 1 094 780 | -819 070 |
H | 1 547 291 | -366 559 |
SV | 2 217 250 | 303 400 |
SB | 1 993 857 | 80 007 |
Tabell 3.7
Budsjettkapitler i rammeområde 4
(Utenriks), under utenrikskomiteen med forslag til bevilgning i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001)
Kap | Formål: | St.
prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 |
| Utgifter
rammeområde 4 | |
100 | Utenriksdepartementet | 359 009 000 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | 790 425 000 |
102 | Særavtale i utenrikstjenesten | 137 547 000 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 5 300 000 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser i utlandet | 8 000 000 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål | 56 660 000 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 1 057 499 000 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 119 040 000 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | 158 060 000 |
142 | NORADs administrasjon av
utenriksstasjonene | 191 915 000 |
143 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utenriksstasjonene | 94 800 000 |
150 | Bistand til prioriterte
land og regioner | 2 187 000 000 |
154 | Opplysningsarbeid, organisasjonsliv
og mellomfolkelig samarbeid | 1 066 500 000 |
155 | Miljø og naturressursforvaltning | 310 000 000 |
156 | Tiltak for å bedre
kvinners situasjon og likestilling | 35 000 000 |
157 | Næringsutvikling og økonomisk
utvikling (jf. kap. 3157) | 550 250 000 |
158 | Utredning, forskning, evaluering og
kvalitetssikring | 142 500 000 |
159 | Tilskudd til ymse hjelpetiltak | 40 466 000 |
161 | Generelle bidrag - FN-organisasjoner | 2 249 500 000 |
163 | Generelle bidrag - finansinstitusjoner | 1 091 500 000 |
164 | Generelle bidrag - andre
organisasjoner | 74 500 000 |
165 | Bilateral bistand administrert
av internasjonale organisasjoner (multi-bi) | 352 100 000 |
166 | Gjeldslettetiltak | 350 000 000 |
190 | Humanitær bistand
ved naturkatastrofer | 190 000 000 |
191 | Menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak | 1 239 300 000 |
192 | Fred, forsoning og demokrati | 877 200 000 |
195 | Tiltak for flyktninger i
Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 857 119 000 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 418 700 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 61 230 000 |
972 | Internasjonale investeringstiltak | 4 084 000 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | 112 619 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 15
187 823 000 |
Inntekter
rammeområde 4 |
3101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | 14 682 000 |
3157 | Tilbakeføringer
samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) | 8 460 000 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | 29 373 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 52
515 000 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 15 135
308 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, hvor det går
frem at forskyvning i innbetalingene til låne- og tilskuddsordningen under
EØS-avtalen medfører en innsparing på 241 mill.
kroner i år 2001. Av denne grunn fremmer flertallet forslag
om å bevilge rammeområde 4 med 14 894 308 000
kroner, som er 241 000 000 kroner mindre enn det som følger
av Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at det er
flertall for en bevilgning på 5 000 000 kroner til opprettelse
av et Nasjonalt senter for menneskerettigheter. Dette er et viktig bidrag
til Norges arbeid med menneskerettigheter og vil styrke norsk kompetanse
på dette viktige område.
Flertallet går også inn
for å få utredet utviklingsfond som kan brukes
til nærmere bestemte bistandsformål i fattige
utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra Utenriksdepartementet. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen øker støtten
til Sentral- og Øst-Europa med 60 pst., til totalt 369,9
mill. kroner. Samtidig videreføres ekstrainnsatsen for
Balkan med 700 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen med dette forslaget holder løftene om
sterkere innsats, spesielt for Russland, gjennom bl.a. utvidet prosjektsamarbeid
i nordområdet og styrket arbeid for atomsikkerhet. Disse
medlemmer har merket seg at det prioriteres bekjempelse
av smittsomme sykdommer i våre nærområder
i Øst. Blant annet er 20 mill. kroner avsatt til en slik
handlingsplan i Østersjø-regionen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen tar et aktivt medansvar
for den stabilitetspolitikken utvidelsen av EU innebærer,
og at 9,5 mill. kroner er avsatt til tiltak overfor søkerlandene.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
satsing på utenrikskultur og til bevilgningen til internasjonale presse,
kultur- og informasjonsformål som øker med 5 mill.
kroner til 56 mill. kroner. Økningen utgjør 10
pst. i forhold til inneværende års budsjett, og
er den første vesentlige opptrapping på feltet
siden 1994.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen øker bistandsbudsjettet med vel 1,5 mrd. kroner,
eller 14,1 pst. Barna settes i sentrum og innsatsen øker
for å gi de aller fattigste håp for framtiden
og en tryggere oppvekst. Disse medlemmer viser særlig
til innsatsen mot hiv/aids samt det globale vaksineprogrammet
for barn, som eksempler på god, langsiktig støtte
til de fattigste. Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen skjerper kravene til mottakerlandene betraktelig,
for i enda større grad å sikre at bistanden faktisk kommer
de fattigste til gode.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre innebærer en bevilgning på 5 000 000
kroner til opprettelse av et nasjonalt senter for menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterparitet og Venstre vil framheve at budsjettet sikrer økt
innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeid for demokrati
og menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og miljøvern bidrar
Norge til å sikre menneskeverdet og en mer bærekraftig
utvikling. Ved siden av innsatsen for disse grunnleggende verdier
og mål, må utenrikstjenesten ivareta norske interesser
og ta hånd om de nye oppgaver som følger av Norges
medlemskap i FNs sikkerhetsråd.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til
1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer
ODA-godkjent bistand også neste år utgjør 0,89
pst. av forventet BNI.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettet for 2001 gis rom for økt engasjement i Norges
nærområder, f.eks. i Nordvest-Russland og Baltikum.
Gjennom et bedre miljø- og atomsikkerhetsarbeidet med Russland,
kan en redusere faren for ulykker som kan ramme befolkningen i våre
naboland så vel som i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 4 settes til 7 930 621 000 kroner som
er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens
forslag på 7 204 687 000 kroner. Innenfor ramme 4 mener
Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 52 515 000 kroner,
som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 7 983
136 000 som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens opplegg på 7 204 687 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår
betydelige reduksjoner i statens utgifter til utviklingshjelp, og
mener at bistand først og fremst bør være
en oppgave for hver enkelt, som kan bestemme hvor pengene skal gå i
henhold til egne prioriteringer, og tillit til den enkelte hjelpeorganisasjon.
Disse medlemmer er oppmerksom
på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom
og nød, men vil peke på at dette i første
rekke skyldes interne kultur og fordelingsproblemer. Det er særlig
i ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite,
støttet av det militære, politiet og et korrupt byråkrati,
og ofte, i hvert fall indirekte, finansiert av u-hjelpsmidler. Mange
utviklingsland har en sentralisert styringsmodell som er uforenlig
med markedsøkonomisk produksjonsprosesser som stimulerer
til innsats og gir vekst i nasjonen.
Disse medlemmer vil særlig
peke på at makteliten i u-land har presset prisene på landbruksprodukter til
et nivå som innebærer utbytting av bøndene,
og fører til stagnasjon i matvareproduksjonen. Vestlig bistand
har ofte ført til at tradisjonelt landbruk er erstattet
av en "moderne" landbruksproduksjon som ikke er i harmoni med miljøet.
Disse medlemmer mener at det
viktigste for å sikre en positiv utvikling i de fleste
u-land er å fjerne handelshindringer, særlig på landbruksvarer,
hvor mange u-land har konkurransemessige fortrinn.
Disse medlemmer mener at både
u-hjelpsmidler og store lån til u-land i første
rekke har gitt muligheter for autoritære og korrupte regimer
til å finansiere undertrykkelse av eget folk, og at lite
av pengene har kommet befolkningen til gode. Ellers har u-hjelpen stort
sett vært preget av store prestisjeprosjekter som landene
selv ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde,
eller av store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for
småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 4 bevilges med 12 321 724 000 kroner, som er
2 814 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til bevilgning for ramme 4 innebærer
et sterkere fokus på resultatoppnåelse fremfor
målsettinger om bevilgningssummer i prosent av brutto nasjonalinntekt. Høyre
går derfor inn for redusert direkte bistand, kombinert
med fjerning av importbarrierene som u-landene møter på bl.a.
tekstil og landbruksvarer.
Disse medlemmer støtter
samtidig forlikets reduksjon på 241 mill. kroner til låne-
og tilskuddsordninger under EØS-avtalen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre samtidig prioriterer handlingsprogrammet for Øst-Europa og atomsikkerhet
i nordområdene, samt støtte til Europaprogrammet og
støtte til frivillige organisasjoners informasjonsarbeid
innenfor EØS-samarbeidet.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge har råd til solidaritet. Det store flertallet
av økonomer, politikere og næringslivsledere er
enige om at Norge på den ene siden har enorme inntekter
men at vi på den andre siden ikke kan bruke så mye
av disse inntektene i Norge. Dette har ført til en debatt
om det "problemet" det medfører at vi ikke kan spytte mer
penger inn i norsk økonomi. For dette medlem innebærer
dette en mulighet - en mulighet til å investere penger
i de deler av verden som trenger dette mest sårt.
Dette medlem går inn
for å sette av 5 mrd. kroner fra oljefondet i et solidaritetsfond
som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene
av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til
investeringer i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de
minst utviklede landene i verden. Storparten av disse ligger i Afrika,
men også noen øystater og land i Asia er i denne
gruppen. Det er en hovedutfordring å øke strømmen
av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den
private kapitalstrømmen fra nord til sør 5 ganger
så stor som bistanden. Likevel er disse tallene ørsmå i
forhold til samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge
er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en betydelig
aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan
oljefondet blir investert er et politisk spørsmål,
av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Dette
medlem vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til
investeringer i de fattigste landene i verden gjennom et solidaritetsfond.
Dette medlem er positiv til den økningen
i bistandsbudsjettet som Regjeringen har lagt opp til. Det bør
likevel understrekes at det er viktig å følge
FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp. Dette
medlem foreslår derfor en økning på bistandsbudsjettet
for at vi skal nærme oss denne målsetningen.
Dette medlem er kritisk til at
utgifter til flyktningar sitt opphold i Norge og tilbakevending
til hjemlandet skal dekkes inn over bistandsbudsjettet. Disse bør dekkes
inn over kommunaldepartementet sitt budsjett. Denne posten er økt
kraftig i dette budsjettet, noe som er en oppfølging av
den politikken sentrumsregjeringa stod for. Dette medlem vil
nå begynne en utvikling i motsett retning. Vi overfører
250 mill. kroner av disse utgiftene til Kommunaldepartementet, penger
som dermed kan brukes direkte til bistand.
Dette medlem vil peke på at
u-landene sin gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene
er en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling
i disse landene. Bistand til utviklingsland mister noe av effekten
dersom den går til å nedbetale allerede eksisterende
gjeld. Det bør derfor settes fortgang i arbeidet med å slette
u-landene sin gjeld. Dette medlem mener at gjeldslettetiltak også bør
settes i verk overfor mange såkalte mellominntektsland,
og at bevilgningen til dette arbeidet bør økes
med 150 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Afrika
er det uten sammenligning minst utviklede kontinentet. Det er derfor kritikkverdig
at Regjeringen velger å kutte i den direkte bistanden til
Afrika. Dette medlem støtter avviklingen
av Zimbabwe som hovedsamarbeidsland, men mener at kuttet burde kommet
annen bistand til Afrika til gode. Det er store behov både
i andre hovedsamarbeidsland og innen humanitær nødhjelp.
Dette medlem vil peke på at
klimaendringene er en overordnet global utfordring som alle land
må bidra til å løse. Dette medlem foreslår
derfor en økning til tiltak som er rettet mot å hindre
utslipp av klimagasser. En bedre forvaltning av naturressursene
er også en prioritert miljøutfordring som det
er ønskelig å øke bevilgningene til.
Til sammen foreslår dette medlem å bruke
100 mill. kroner ekstra på internasjonalt miljøarbeid.
Dette medlem viser til at Regjeringen
legger opp til en endring av bistanden til Kosovo i form av redusert
støtte til humanitær hjelp og økt satsing
på institusjonsbygging. Dette medlem er
enig i støtten til institusjonsbygging for demokrati og
rettssikkerhet, men mener at Regjeringen trapper ned den humanitære bistanden
for raskt. Det er fortsatt stort behov for midler til bl.a. husbygging. Dette
medlem ønsker også at det skal gjøres
mer for kvinner i Kosovo som er rammet av systematisk voldtekt som
del av den serbiske krigføringen. Dette har rammet mange
kvinner og barna deres, og de har i liten grad fått hjelp.
Dette medlem foreslår
at bevilgningene til rammeområde 4 blir satt til 15 472
975 000 kroner, en økning på 338 mill. kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen støtter i all hovedsak rammeforslag som
fremmes av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, men slutter seg
til Høyres forslag når det gjelder nivået
på bevilgningene til bistanden og satsingen på omstillingstiltak
i Sentral- og Øst-Europa og bevilgningen til atomsikkerheten
i Nordvest-Russland.
Dette medlem vil videre peke
på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene
de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette
medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet
vedrørende kval- og selfangst er viktig for å få aksept
for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette
medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene
til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr
skulle økes. Dette medlem mener derfor det
er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer
på dette spørsmålet og foreslår
50 000 000 kroner i bevilgning til dette formål. Dette
medlem vil foreslå at det opprettes en egen post
under kap. 101 Utenriksstasjonene for utenlands informasjonsarbeid
og at det bevilges 50 000 000 kroner til denne posten.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 12 674 823 000 kroner, som er 2 513
000 kroner lavere enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme
på 52 515 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag.
Netto rammeforslag er etter dette på 12 629 308 000 kroner.
Tabell 3.8
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 4 (Utenriks) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 15
135 308 | |
Ap, KrF, Sp, V | 14 894 308 | -241 000 |
FrP | 7 930 621 | -7 204 687 |
H | 12 321 724 | -2 813 584 |
SV | 15 472 975 | 337 667 |
SB | 12 629 308 | -2 506 000 |
Tabell 3.9
Budsjettkapitler i rammeområde 5
(Justis), under justiskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp.
nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 2 |
| Utgifter
rammeområde 5 | |
61 | Høyesterett (jf.
kap. 3061) | 45 994 000 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 210 492 000 |
405 | Lagmannsrettene (jf. kap.
3405) | 138 301 000 |
410 | Herreds- og byrettene (jf.
kap. 3410) | 918 351 000 |
414 | Domsutgifter | 58 855 000 |
430 | Kriminalomsorg (jf. kap.
3430) | 1 455 009 000 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 93 915 000 |
440 | Politi- og lensmannsetaten (jf.
kap. 3440) | 5 062 900 000 |
441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | 1 029 500 000 |
442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 3442) | 158 196 000 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 9 156 000 |
445 | Den høyere påtalemyndighet (jf.
kap. 3445) | 65 465 000 |
446 | Kontrollen med den militære
påtale- og disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) | 3 948 000 |
447 | Politiberedskap | 4 992 000 |
448 | Grensekommissæren | 3 727 000 |
450 | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | 231 510 000 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 103 727 000 |
460 | De særskilte etterforskningsorganene | 6 703 000 |
466 | Advokatutgifter m.m. | 288 687 000 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 056 000 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 337 434 000 |
471 | Statens erstatningsansvar | 112 402 000 |
474 | Konfliktråd | 27 393 000 |
475 | Bobehandling | 54 730 000 |
1507 | Datatilsynet (jf.
kap. 4507) | 18 413 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 10
442 856 000 |
Inntekter
rammeområde 5 |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 921 000 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410
) | 821 500 000 |
3430 | Kriminalomsorg (jf. kap.
430) | 65 879 000 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 432) | 156 000 |
3440 | Politi- og lensmannsetaten (jf.
kap. 440) | 173 499 000 |
3441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | 3 014 000 |
3442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 442) | 4 891 000 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf.
kap. 450) | 57 313 000 |
3470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
470) | 17 469 000 |
4507 | Datatilsynet (jf.
kap. 1507) | 993 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 1
145 635 000 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 9 297
221 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
foreslår at rammeområde 5 bevilges med 9 305 721
000 kroner, som er 8 500 000 kroner høyere enn det som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta folks
trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra
frykt. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper
sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet.
Disse medlemmer mener til at
kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier; forebygging
av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger.
I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte
og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk
krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret
den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet
som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Kampen mot kriminalitet
kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren
råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like
muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og
små forskjeller mellom folk. I arbeidet for trygghet og
rettssikkerhet utgjør politi- og lensmannsetaten, domstoler
og kriminalomsorgen en kjede der alle ledd krever oppfølging.
Videre må samarbeidet med andre sektorer og frivillige
organisasjoner stå sentralt.
Disse medlemmer viser til at
samfunnet både har et ansvar for å søke å sikre
individet mot overgrep og et ansvar for å bidra til å reparere
skadene der overgrep har funnet sted. Det er et samfunnsansvar å hjelpe dem
som blir utsatt for kriminalitet. På denne bakgrunn har
regjeringen Stoltenberg fremmet forslag for Stortinget om å lovfeste
ordningen med voldsoffererstatning fra staten, jf. Ot.prp. nr. 4
(2000-2001), samt å øke den maksimale erstatningsutbetalingen
per skadetilfelle fra 200 000 kroner til 1 000 000 kroner. Disse medlemmer viser
videre til at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk
evne. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller bør
ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter
for å få juridisk bistand og informasjon om sine
rettigheter. På denne bakgrunn foreslår regjeringen
Stoltenberg i St.prp. nr. 1 (2000-2001) å heve inntektsgrensene
for å få fri rettshjelp fra dagens 150 000 kroner/170
000 kroner til 200 000 kroner/210 000 kroner.
Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra
samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Disse
medlemmer mener at den enkeltes behov for trygghet, lov
og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært
viktig oppgave, og har derfor de senere år blitt tilført
store ressurser. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda
bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere.
For å styrke rettssikkerheten legger disse
medlemmer vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig
tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre
tilbakefall er mest effektivt når det ikke går
for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse
og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig
for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og
en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
Disse medlemmer legger vekt på at
kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta
sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern.
Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede
har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette
arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i
soningen. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre innebærer flere konkrete økninger og
reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at en gjennom avtalen
med Arbeiderpartiet har fått flertall for viktige bevilgningsforslag
innenfor justissektoren. Det settes av 31 mill. kroner til advokatsalærer
for å holde en tidligere inngått avtale. Politi-
og lensmannsetaten styrkes med 17 mill. kroner, og det settes av
2 mill. kroner mer til studentdrevet fri rettshjelp.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
en raskere saksbehandling, inkludert domsavsigelse og soning. Det
gir også et bedre grunnlag for å rehabilitering og
hindring av tilbakefall. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av det forebyggende arbeidet. I den sammenheng er skolen
og frivillige lag og organisasjoner viktige.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 5 settes til 9 572 525 000 kroner som
er en økning i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 275 304 000 kroner. Innenfor
ramme 5 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1
095 635 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 50 000 000
kroner, og at utgiftene skal settes til 10 668 160 000 kroner som
er en økning i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 255 304 000 kroner.
Disse medlemmer mener det er
en prioritert oppgave å kjempe mot kriminalitet. Det er
et sterkt behov for å styrke politiets muligheter til å forebygge kriminelle
handlinger ved å være mer synlig i gatebildet,
og til å styrke etterforskningskapasiteten. Det er også nødvendig å redusere
den tiden som går fra et lovbrudd blir begått,
til den skyldige blir dømt og innkalt til soning.
Det er derfor nødvendig å tilføre økte
midler både til politiet, domstolene og kriminalomsorgen.
Regjeringens forslag er dårligere enn på mange år.
Til tross for at over 400 studenter blir ferdig
utdannet ved politihøyskolen våren 2001, er det
ikke foreslått en eneste ny stilling i politiet, og til
tross for at 1 300 straffedømte i dag må vente
i mer enn 2 måneder fra de får dom til de innkalles
til soning, foreslår Regjeringen å redusere bevilgningene
til kriminalomsorgen, samtidig som flere planlagte byggeprosjekt
av nye fengsler ikke blir satt i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 5 bevilges med 9 361 721 000 kroner, som er
65 mill. kroner høyere enn det beløp som følger av
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
det i første halvdel av 2000 var 4 pst. økning
i anmeldte lovbrudd sammenlignet med i fjor. Særlig har
det vært økning i tyveri, grove volds- og narkotikalovbrudd
samt flere anmeldte voldtekter. Dette til tross for at det i 1999
ble etterforsket og oppklart flere forbrytelser enn noe annet år
tidligere. Disse medlemmer viser til at en slik omfattende
kriminalitet gjør mange utrygge. Rettssikkerhet og trygghet
for liv, helse og eiendom er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Disse
medlemmer mener derfor at forebygging og bekjempelse av
kriminalitet er en av myndighetens viktigste oppgaver. Det er viktig
at alle kriminelle handlinger blir møtt med en rask og
kontant reaksjon. Økte ressurser er nødvendig
for å sikre økt oppklaring og raskere pådømmelse. Økt
satsning på politi, rettsvesen og kriminalomsorg er forebyggende,
men samtidig må det satses på styrking av barnefamilier
og skolen for å forebygge kriminalitet.
Disse medlemmer understreker
betydningen av å forhindre en kriminell løpebane
for barn og unge. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes
inn så tidlig som mulig overfor barn, unge og familier
i risikosonen. Dette må gjøres i samspill mellom
familie, skole, barnevern, helse- og sosialetat, frivillige organisasjoner
og politiet.
Disse medlemmer konstaterer at
kriminalitetsbildet i stadig større grad preges av internasjonale
miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig
at norsk lovverk og samarbeidsformer blir tilpasset til internasjonale
forhold.
Disse medlemmer viser til at
saksbehandlingstiden både i politiet og i domstolene fortsatt
er for høy, f.eks. er saksbehandlingstiden for oppklarte
saker på 173 dager, mens målsettingen er 90 dager. Disse medlemmer viser
til Jahre-rapporten om effektivisering i straffesakskjeden som kommer
til Stortingsbehandling før jul. Disse medlemmer understreker at
jo raskere reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større
forebyggende effekt vil reaksjonen ha. Derfor er fokus på økt
tempo i straffesakskjeden første prioritet. Særlig
er det nødvendig med økte ressurser for å fjerne flaskehalser,
som restansene hos politijuristene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår styrking av hele straffesakskjeden
for å fjerne flaskehalser, oppklare flere forbrytelser
og få ned saksbehandlingstiden. I tråd med dette
foreslår Høyre økte bevilgninger på til
sammen 110 mill. kroner til prioriterte områder innenfor
politi og kriminalomsorg. Samtidig foreslår Høyre
reduserte bevilgninger til Justisdepartementet, til oppfølging
av innsynsloven, til sivile vernepliktige, til fritt rettsråd og
gjennom omprioriteringer innenfor bevilgningen til politi- og lensmannsetaten på til
sammen 45 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 5.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kriminalomsorgen er i endring, ved at man har fått
en sammenslåing av kriminalomsorg i frihet og kriminalomsorg
i anstalt. Det man ikke har tatt hensyn til er behovet for å øke
innsatsen innen Kriminalomsorg i frihet med oppfølging
av innsatte som har sonet ferdig. Dette medlem mener det
er et sterkt behov for en opptrapping av denne delen av kriminalomsorgen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en egen handlingsplan
for Kriminalomsorg i frihet som i løpet av en femårsperiode
vil innebære en fordobling av personell i denne delen av
kriminalomsorgen fra 250 til 500.
Dette medlem vil øke
bevilgningen til Kriminalomsorg i frihet med 20 mill. kroner.
Dette medlem påpeker
at ordningen med fri rettshjelp er blitt stadig innsnevret siden
ordningen ble innført i 1981. Dette medfører at
en rekke saker hvor det kan være behov for fri rettshjelp
faller utenfor. Det gjelder for eksempel bistand i spørsmål
om sosiale ytelser, bistand til forbrukere i forbrukstvister, bistand til
samboere og bistand til innsatte i fengsler. Studentrettsorganisasjonene
gjør en viktig jobb for alle disse gruppene, og må styrkes
ytterligere grunnet stor sakspågang.
Dette medlem vil øke
bevilgningen til fri rettshjelpsordningen med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at ordningen
med konfliktråd er meget vellykket, og bør brukes
i mye større grad enn i dag. Politiet må i mye
større grad bevisstgjøres ordningen og dens betydning,
og oppfordres til i større grad å henvise saker
til konfliktrådene.
Også ordningen med skolemekling vært
vellykket, og bør over tid bygges ut fra å være
en prøveordningen til å bli en permanent ordningen
for alle skoler i hele landet.
Dette medlem vil øke
bevilgningen 15 mill. kroner til konfliktrådene og skolemeklingsordningen
med 3 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 5 bevilges med 9 281 221 000 kroner som
er en reduksjon på 16 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen slutter seg til Høyre og Fremskrittspartiets
merknader om større satsing innenfor politi- og justissektoren.
Dette medlem vil derfor senere
foreslå at rammen utvides med til sammen 281 mill. kroner.
Dette medlem vil senere foreslå at
det bevilges 20 000 000 kroner mer til domstolene og 160 000 000 kroner
mer til politi- og lensmannsetaten.
Dette medlem støtter
også Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte
bevilgninger til kriminalomsorgen og konfliktrådene, med
henholdsvis 38 mill. kroner og 15 mill. kroner
Dette medlem støtter
også økningene til advokatutgifter med 31 mill.
kroner og fri rettshjelp med 2 mill. kroner.
Dette medlem har flere ganger
pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer
vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband
med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette
medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette
en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. Dette
medlem vil derfor foreslå at det bevilges 5 mill.
kroner til utredninger vedrørende dette forslaget.
Dette medlem mener at ressursene
til Redningstjenesten er alt for lave, og vil foreslå at
bevilgningene til Redningstjenesten økes med 10 mill. kroner
mer en Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 10 723 856 000 kroner, som er 281 000
000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 1 145
635 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag. Netto rammeforslag
9 578 221 000 kroner.
Tabell 3.10
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 5 (Justis) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 9
297 221 | |
Ap, KrF, Sp, V | 9 305 721 | 8 500 |
FrP | 9 572 525 | 275 304 |
H | 9 361 721 | 64 500 |
SV | 9 281 221 | 16 000 |
SB | 9 578 221 | 281 000 |
Tabell 3.11
Budsjettkapitler i rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen med
forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 og 6 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 4 og 6 |
| Utgifter
rammeområde 6 | |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet (jf.
kap. 3500) | 199 000 000 |
502 | Valgutgifter | 108 900 000 |
520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 3520) | 1 462 633 000 |
521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 2 106 458 000 |
522 | Senter mot etnisk diskriminering (jf.
kap. 3522) | 5 600 000 |
523 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene | 3 350 000 |
524 | Klagenemnd for utlendingssaker | 100 109 000 |
526 | Nasjonale minoriteter | 2 600 000 |
530 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
3530) | 250 700 000 |
531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 3531) | 65 300 000 |
532 | Produktregisteret (jf.
kap. 3532) | 10 300 000 |
533 | Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) | 63 750 000 |
534 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | 9 500 000 |
535 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf.
kap. 3535) | 25 400 000 |
536 | Arbeidsmiljøtiltak | 21 400 000 |
537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf.
kap. 3537) | 52 600 000 |
538 | Tilskudd til Norsk Elektroteknisk
Komité | 2 600 000 |
540 | Sametinget | 106 900 000 |
541 | Tilskudd til samiske formål | 3 430 000 |
550 | Lokal næringsutvikling | 265 140 000 |
551 | Regional næringsutvikling i
fylker og kommuner | 507 500 000 |
552 | Nasjonale programmer og
tiltak for regional utvikling | 278 000 000 |
580 | Bostøtte | 1 577 000 000 |
581 | Bolig- og
bomiljøtiltak | 794 300 000 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | 2 290 000 000 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 27 600 000 |
1590 | Aetat (jf. kap. 4590) | 1 777 930 000 |
1591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 4591) | 1 187 021 000 |
1592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | 2 556 521 000 |
1593 | Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester
(jf. kap. 4593) | 278 400 000 |
2412 | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 301 550 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 16
441 492 000 |
Inntekter
rammeområde 6 |
3520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 520) | 674 274 000 |
3521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 101 500 000 |
3530 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
530) | 19 000 000 |
3531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 531) | 8 700 000 |
3533 | Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) | 43 700 000 |
3535 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf.
kap. 535) | 16 500 000 |
3537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf.
kap. 537) | 46 400 000 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 11 275 000 |
4590 | Aetat (jf. kap. 1590) | 40 333 000 |
4591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 1591) | 1 660 000 |
4593 | Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester
(jf. kap. 1593) | 290 400 000 |
5312 | Den Norske Stats Husbank (jf.
kap. 2412) | 30 384 000 |
5326 | SIVA (jf. kap. 2426) | 2 150 000 |
5613 | Renter fra SIVA | 54 925 000 |
5615 | Renter fra
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 5 995 000
000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 7
336 201 000 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 9 105
291 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 9 212 291 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en økning på 107 000 000 kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Arbeiderpartiets mål
for flyktning-, innvandring- og integreringspolitikken er en regulert innvandring,
beskyttelse av kvoteflyktninger, samt likestilling, deltakelse og
integrering. Disse medlemmerviser
til at Regjeringen foreslår en vesentlig økning
av integreringstilskuddet til kommunene. Dette er i overensstemmelse
med kommunenes uttalte behov. Det vil, sammen med forslag til ny
bosettingsordning, bidra til en hurtigere og økt bosetting
i kommunene. Disse medlemmerviser
i den forbindelse til målet om at oppholdstiden i statlige
mottak må reduseres. Disse medlemmerlegger videre vekt på en hurtigere
behandling av saker etter utlendingsloven, og viser til en ny bevilgning
i forbindelse med opprettelse og iverksettelse av Utlendingsnemnda
fra 1. januar 2001.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til økning av bevilgningene til arbeidsmiljø-
og sikkerhetsområdet. For å nå målet
om trygge og gode arbeidsforhold, forsvarlig sikkerhet, samt demokrati
i arbeidslivet er økningene nødvendige.
Disse medlemmer er enige i Regjeringens
forslag som innebærer en økning av bevilgningene
til regional- og distriktspolitikken.Disse
medlemmerviser til at hovedmålet
med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre
likeverdige levekår i alle deler av landet.Disse
medlemmermener at et konkurransedyktig-
og nyskapende regionalt næringsliv er avgjørende
for at bosettingen i distriktene kan opprettholdes.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag i budsjettet der det legges opp til en vesentlig økt
satsing i boligpolitikken, bl.a. gjennom en økning i husbankens
utlånsramme med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at boligtilskuddet er økt med 67 mill. kroner,
og at aktivitetsnivået er økt med 152 mill. kroner.
Dette er oppfølgingen av behandlingen i Stortinget av St.meld.
nr. 49 (1997-1998) om boliger for vanskeligstilte. Disse
medlemmer viser til at vi ser en kritisk situasjon på boligmarkedet for
mange grupper av befolkningen. Disse medlemmer mener
det er behov for å føre en solidarisk boligpolitikk
og støtter økningen i budsjettet på dette punkt.
Det er et stort behov for å få opp takten i byggingen
av boliger. Spesielt gjelder dette husbankhus, utleieboliger for
unge og vanskeligstilte og for studenter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å endre regelverket for bostøtte slik
at ordningen med sjablon til lys og varme faller bort.
Disse medlemmer viser til at
etter budsjettforliket er Arbeiderpartiet og sentrumspartiene blitt
enige om å opprettholde ordningen med bostøtte for
lys og varme etter sjablon i tillegg til økningen av bostøttetaket
på 5 000 kroner som Regjeringen foreslo.
Disse medlemmer viser til at
arbeid for alle er til det beste både for den enkelte og
for samfunnet. Høy sysselsetting er etter disse
medlemmersvurdering det beste
fordelingsmessige tiltaket vi har for å utjevne forskjeller
mellom folk. Disse medlemmervil
peker på at det nå er tendenser til at arbeidsledigheten stiger. Disse
medlemmerviser i den forbindelse
til at det i budsjettet legges opp til 9 000 tiltaksplasser i 2001,
samt at den sterke prioriteringen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede videreføres.
Sett i lys av knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet er
det av spesielt viktig å mobilisere alle ledige grupper
for å kunne motvirke denne knapphet på arbeidskraft
vi nå har på enkelte områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at den petroleumsrelaterte leverandørindustrien
gikk inn i en dyp krise etter oljeprisfallet i 1998. Denne krisen
er enda ikke over. Flertallet mener at behovet for
arbeidsmarkedstiltak fortsatt er stort, både for å sikre
kompetansen i en tid med lavt aktivitetsnivå og for å omstille grupper
av ansatte til nye oppgaver. Flertallet viser til
at for inneværende år ble en egen tiltakspakke tilsvarende
3 000 årsverk forbeholdt arbeidstakere fra denne bransjen. Flertallet ber
Regjeringen vurdere om forutsetningene som ble lagt til grunn for
opplegget for 2000 rettet mot leverandørindustrien kan
følges opp for 2001 på et nivå som er
tilpasset de utfordringer leverandørindustrien står
overfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringens forslag
til økning i bevilgningene til regional- og distriktspolitikk i
all hovedsak kan forklares med at 14 kommuner kompenseres for merkostnader
på næringslivssiden som følge av økt
arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2001 samt at aksjekapital IT-Fornebu
er lagt til programkategorien regional- og distriktspolitikk. Disse
medlemmer viser til at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet
på flere områder bedrer muligheten til å føre
en aktiv regional- og distriktspolitikk. Det gjelder bl.a., økte
bevilgninger til samferdsel, reduksjon av ferjetakstene, ingen moms
på reiseliv og avvisning av prinsippet om auksjon på oppdrettskonsesjoner,
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp den opptrappingen av Husbankrammen som
sentrumsregjeringen foretok. Disse medlemmer mener
også det bør utredes hvordan Husbankens virkemidler
kan brukes mer målrettet overfor prioriterte grupper.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp Stortingets behandling av St.meld.
nr. 49 (1997-1998) Om boliger for vanskeligstilte. Disse medlemmer ønsker
et forsterket engasjement knyttet til boliger for vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser til man
gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sikret flertall
for økte bevilgninger til bostøtte, slik at ordningen
med sjablon til lys og varme videreføres.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår en økning av integreringstilskuddet. Disse medlemmer mener
dette er en naturlig oppfølging av økningen inneværende år
og vil støtte forslaget.
Disse medlemmer viser til at
det for 2001 vil bli gitt tilsagn for 5 800 boenheter som oppfølging
av handlingsplanen for eldreomsorgen. Disse medlemmer viser
til den store avstand mellom behovet for slike boliger som kommunene
har dokumentert og det totale antall boliger som vil bli bygd i
henhold til eldreplanen. Disse medlemmer vil komme
tilbake til dette forholdet under behandlingen av St.meld. nr. 34
(1999-2000) om evaluering av handlingsplanen for eldreomsorgen etter
to år. Denne er til behandling i Stortingets sosialkomite.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 6 settes til 6 262 422 000 kroner som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 2 842 869 000 kroner. Innefor
rammeområde 6 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal
settes til 7 283 401 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag på 52
800 000 kroner, og at utgiftene settes til 13 545 823 000 kroner,
som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 2 895 669 000 kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
dagens måte å utøve den kommunale virksomhet
på er gammeldags og for lite preget av evne til nytenking
og reell omstilling. Modernisering både av drift og organisering
av kommunene blir sterkt hemmet av rådende ideologiske holdninger
hos det politiske flertallet.
I tillegg har den tjenesteytende delen av kommunal sektor
lenge vært fanget i et jerngrep av faglige og organisasjonsmessige
interesser som effektivt har forhindret høyst nødvendige
omstilling. Det er derfor et akkumulert og prekært behov
for vesentlig omstilling på de fleste områder
innen kommunal virksomhet.
Disse medlemmer mener at økt
effektivitet, kostnadsreduksjoner og kvalitetsøkning i
kommunesektoren forutsetter fri konkurranse om å utføre
de ulike tjenester som kommunene i dag stort sett har monopol på.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det innenfor de tradisjonelle kommunale oppgaver som kommunaltekniske
tjenester, helse, eldreomsorg og skole er et økonomisk
innsparingspotensiale som bl.a. kan realiseres gjennom utstrakt
bruk av konkurransestimulering. Det er derfor nødvendig
at momskompensasjonsordningen gjøres generell.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 6 bevilges med 7 687 542 000 kroner, som er
1 418 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre mener det er bedre å legge til rette for
næringsutvikling og distriktsbosetting gjennom generelt
gode rammevilkår i form av et konkurransedyktig skatte-
og avgiftsnivå og en oppdatert infrastruktur, enn gjennom
direkte tilskudd og "kunstig åndedrett" til utvalgte bedrifter.
Som et bidrag til finansieringen av Høyres forslag til
skatte- og avgiftslettelser foreslås derfor betydelige
kutt i bevilgningene til lokal og regional næringsutvikling mv,
på til sammen 520 mill. kroner.
Disse medlemmer visere videre
til at Høyre går inn for et lavere gjennomsnittlig
antall arbeidsmarkedstiltak, som gir en innsparing på 436
mill. kroner. Høyre er også mot opprettelsen av
en klagenemnd for utlendingssaker, og går derfor mot den
foreslåtte bevilgningen til dette formålet på 100
mill. kroner. I tråd med Høyres mål om
en mer effektiv offentlig forvaltning foreslås også reduserte
bevilgninger til offentlig administrasjon m.v. på til sammen
362 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre foreslår å øke bevilgningen
til bostøtte med 160 mill. kroner. I forhold til 2000-budsjettet
foreslår Regjeringen å redusere denne bevilgningen
med 160 mill. kroner ved at sjablonen for lys og varme fases ut.
Dette vil ramme 69 000 husstander som fra før har trange økonomiske
kår. En reduksjon i bostøtteordningen i samsvar
med Regjeringens forslag vil derfor ha en svært usosial virkning.
Situasjonen for personene i denne gruppen blir ytterligere forverret
av forslaget om økt el-avgift.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt budsjettforslag foreslår å øke
bevilgningen til av UDIs driftsbudsjett med 9 mill. kroner og vil øremerke
disse midlene til tiltak som vil bedre situasjonen for mindreårige
asylsøkere.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 6.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at Sosialistisk Venstreparti innenfor vårt
alternative budsjett for 2000, har prioritert boligsatsing og satsing
på kollektivtransporten, i tillegg til en kraftig økning
i innbyggertilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, innenfor Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett. Regjeringens opplegg er langt
fra godt nok til å løse boligproblemene for ungdom
og vanskeligstilte. Norge er blant Europas mest liberale på boligpolitikk,
med svært få sosiale utleieboliger og lite offentlig
boligbygging.
Dette medlem har som mål
at 10 pst. av boligmassen skal være billige utleieboliger.
For 1 mrd. kroner kan vi bygge 3 000 flere slike boliger hvert år. Dette
vil bidra til å lette presset på boligmarkedet,
særlig for ungdom som i stor grad er henvist til leiemarkedet,
eller ikke ønsker å etablere seg i eiet bolig.
Under rammeområde 6 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å bevilge
på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring
og utleieboliger med 591 mill. kroner, og kap. 581 post 79 Strakstiltak
med 50 mill. kroner. Dette vil, sammen med Regjeringens bevilgning,
gi 3 000 flere utleieboliger neste år. Strakstiltak på 50
mill. kroner er til å etablere "straksbo-ordninger" for
boligløse og mennesker med lav boevne, m.a. ved etablering av
offentlig støttet bokollektiv.
Dette medlem går ikke
inn for nedskjæring i bostøtten, slik Regjeringen
har foreslått. Tvert imot må bostøtten økes,
slik at flere kan nytte seg av ordningen. Dette medlem vil
foreslå å øke boutgiftstaket i bostøtteordningen
med 2 000 kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen på kap. 580 post 70 Bostøtte med
60 mill. kroner.
Dette medlem går inn
for å øke tilskuddet til byfornyelse og boligkvalitet
med 10 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at
samferdselsektoren i flere år har vært salderingspost
når kommuner og fylkeskommuner skal få budsjettene
sine til å gå i hop. I tillegg er samferdselssektoren
globalt den raskest voksende kilde til utslipp av drivhusgasser. Dette
medlem foreslår en 10-års plan for en
miljøvennlig og moderne transportsektor. Dette kan gjøres
gjennom en kraftig økning i satsingen på kollektivtrafikken
gjennom økt tilskudd. For at dette skal resultere i en
reell overgang fra privatbil til kollektivtrafikk, foreslår dette
medlem et system der deler av tilskuddene til kommunen frigjøres
først når en økning i passasjergrunnlaget
kan dokumenteres. Dette medlem vil be Regjeringen
utarbeide et system for slik resultatorientert kollektivtilskudd
til kommunene, og at det fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett
for 2001. Dette medlem vil også styrke fylkeskommunenes mulighet
til å forbedre veinettet, noe som også fører
til mindre drivstofforbruk, og en mer effektiv transport. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen
til kollektivtrafikk med 200 mill. kroner og til fylkesveier med
100 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at
arbeidsmarkedsetatens bedriftsundersøkelse i 2. kvartal
i år tyder på en betydelig knapphet på arbeidskraft
i mange sektorer. Å skaffe nok arbeidskraft blir en av
de viktigste utfordringene i de nærmeste åra.
Spesielt vil det være stort behov for nye arbeidstakere
i utdanning, helse og omsorg. Samtidig øker antall uføretrygdede,
sjukefraværet er høyt og ledigheten er stigende.
Det er viktig å merke seg at mange unge blir uføretrygdet
og at ledigheten blant funksjonshemmede har vært stabilt
høg og økende selv i perioder der ledigheten i
alle andre grupper har gått ned.
Dette medlem vil peke på alvoret
i den omfattende overregistreringen av antall formidlinger i strid med
retningslinjene i Aetat, som er avdekket i rapporten fra Det norske
Veritas og til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil
behandle denne rapporten. Dagens fokus på høge
formidlingstall, avsløringene av den uakseptable juksekulturen
og manglende fokus på kvaliteten i formidlings- og opplæringsarbeidet,
kan være forklaringer på at mange personer med
stort bistandsbehov ikke har fått hjelp I et arbeidsmarked som
preges mer og mer av korte og løse tilsettingsforhold,
mer inn- og utleie og stort arbeidspress, blir mennesker med dårlig
helse eller funksjonshemming svært utsatt.
Dette medlem vil foreslå å øke
bevilgningen på kap. 1592 post 70 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med
10 mill. kroner. Dette vil gi 1 000 flere tiltaksplasser for denne
gruppen.
Dette medlem går imot å avvikle
ordningen med jobbskapingsprosjekt og foreslår dermed å bevilge
på kap. 1591 post 73 Jobbskapingsprosjekter med 13 mill. kroner.
Dette medlem mener distriktspolitiske hensyn må inn
i vurderingen av alle saker. Kommuneøkonomi og redusert
arbeidsgiveravgift er bærebjelkene i norsk distriktspolitikk.
En svekket kommuneøkonomi river grunnlaget vekk for annen
satsing. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å få til
ny næringsetablering. Reell desentralisering av makt og
beslutninger er nødvendig for å få dette
til. Samordning på statlig nivå vil aldri gi rom
for lokale valg og tilpasninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil peke på at
særlige distriktspolitiske virkemidler må settes
inn, både rettet mot personer, mot næringer og
geografiske områder. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag til kutt på en hel rekke
tiltak for næringsutvikling i kommunene. Disse medlemmer vil
opprettholde denne satsingen på dagens nivå, både
når det gjelder tilskudd til utkantkommuner, tilskudd til
kommunale næringsfond, programmer for næringsutvikling,
omstilling og nyskaping, og distriktsutviklingstilskuddet.
Når det gjelder program for vannforsyning,
er Regjeringens forslag langt fra nok for å følge
opp programmet for vannforsyning. Dette er særlig et problem
for deler av næringslivet, som næringsmiddelbedrifter
og reiselivsbedrifter. Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningen på kap. 552 post 54 Program for vannforsyning
med 26 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som statsstøtte
ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen (ESA) 20. mai 1999. Ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent ut 2003. Etter
dette må Norge fremme notifikasjon av ordningen til ESA,
før den eventuelt kan videreføres. ESA vil da
gjennomføre en ny vurdering av ordningen, og om de gjeldende
satsdifferenser kan videreføres. Finansministeren svarer
på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe 3. november i år at Regjeringen ennå ikke
har startet arbeidet med en notifisering. Disse medlemmer ber
Regjeringen om snarest å klargjøre de mer langsiktige
virkningene dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften
og norsk distriktspolitikk, og legge frem forslag til notifikasjon,
slik at ordningen og støttenivået kan opprettholdes
også utover 2003.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at ramme 6 bevilges med 10 191 791 000 kroner som er en økning
på 1 086,5 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten
Steinar Bastesen vil fremme forslag om å øke
bevilgningene innenfor denne rammen med samlet 276 mill. kroner for
hovedsakelig å styrke det lokale næringslivet.
Dette medlem ønsker
likevel at satsingen på næringsutvikling i
utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som
det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St. prp. nr. 1
(2000-2001) om en skal nå målene om fortsatt bosetting
i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten
av primærnæringene bør bli mindre og
den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner
har må bli supplert med innslag av andre næringer.
Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt
for svingningene som de ulike næringene opplever.
Dette medlem vil derfor senere
foreslå en utviding av rammen med 40 000 000 kroner til
kap. 550 Lokal næringsutvikling og 40 000 000 kroner mer
til kap. 551.
Dette medlem støtter
også forslaget om økt bevilgning til kap. 552
på 26 000 000 kroner og til kap. 1592 med 10 000 000 kroner.
Dette medlem foreslår
at bevilgningen til bostøtten økes med 160 000
000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 16 717 492 000 kroner, som er 276 000
000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 7 336
201 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag. Netto rammeforslag
9 381 291 000 kroner.
Tabell 3.12
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig
og arbeid) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 9 105 291 | |
Ap, KrF, Sp, V | 9 212 291 | 107 000 |
FrP | 6 262 422 | -2 842 869 |
H | 7 687 542 | -1 417 749 |
SV | 10 191 791 | 1 086 500 |
SB | 9 381 291 | 276 000 |
Tabell 3.13
Budsjettkapitler i rammeområde 7
(Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) | |
2540 | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og fangstmenn | 45 000 |
2541 | Dagpenger | 6 519 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) | 280 000 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 5 977 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 12
821 000 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) | 50 000 |
5705 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs, dagpenger | 18 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 68
000 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 12 753
000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer
flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden,
som også påvirker bevilgningsforslaget på denne
rammen.
Flertallet fører opp
netto 12 753 000 000 kroner under dette rammeområdet, som
er det samme som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at dagpengebevilgningen for 2001 er foreslått
til 6 519 mill. kroner. Dagpengebevilgningen for 2000 er 6 600 mill.
kroner. Den positive utviklingen på arbeidsmarkedet har
i perioden 1993-1998 bidratt til at antall dagpengemottakere og
utbetaling av dagpenger har blitt betydelig redusert. Dette innebærer
at bevilgningene er redusert med mange milliarder kroner i denne
perioden. En så lav ledighet vil ha en naturlig motpost
i økte utgifter til sykelønn og uføretrygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettsopplegg
foreslår at ramme 7 settes til 11 753 000 000 kroner som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på
1 000 000 000 kroner.
Innenfor ramme 7 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 68 000 000 kroner, som i Regjeringens
forslag, og at utgiftene skal settes til 11 753 000 000 kroner,
som er en reduksjon på 1 000 000 000 kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 7 bevilges med 12 753 000 000 kroner, som er
det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at arbeidsmarkedsetatens bedriftsundersøkelse
i 2. kvartal i år tyder på en betydelig knapphet
på arbeidskraft i mange sektorer. Å skaffe nok
arbeidskraft blir en av de viktigste utfordringene i de nærmeste åra.
Spesielt vil det være stort behov for nye arbeidstakere
i utdanning, helse og omsorg. Samtidig øker antall uføretrygdede,
sjukefraværet er høgt og ledigheten er stigende.
Det er viktig å merke seg at mange unge blir uføretrygdet
og at ledigheten blant funksjonshemmede har vært stabilt
høg og økende selv i perioder der ledigheten i
alle andre grupper har gått ned. Ledigheten er også høg
i innvandrerbefolkningen. Fokus må derfor rettes mot å skaffe
folk til de ledige jobbene og bedre opplæring, kvalifisering, tilrettelegging
og hjelpemidler slik at ingen hindres fra å bruke sine
ressurser og skyves ut av arbeidslivet.
Dette medlem vil peke på alvoret
i den omfattende overregistrering av antall formidlinger i strid med
retningslinjene som er avdekket i rapporten fra Det norske Veritas
og til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil behandle
denne rapporten. Dagens fokus på høge formidlingstall,
avsløringene av den uakseptable juksekulturen og manglende
fokus på kvaliteten i formidlings- og opplæringsarbeidet,
kan være forklaringer på at mange personer med
stort bistandsbehov ikke har fått hjelp. Den økte
formidlingen til jobber av kort varighet som det vises til i St.prp. nr.
1 (2000-2001) fra Kommunal- og regionaldepartementet, kan være
både et resultat av triksing med tall, men også et
resultat av at det blir lagt for liten vekt på å sikre
mer varige eller faste arbeidstilbud til mennesker med liten kompetanse
eller funksjonshemming. I et arbeidsmarked som preges mer og mer
av korte og løse tilsettingsforhold, mer inn- og utleie
og stort arbeidspress, blir mennesker med dårlig helse
eller funksjonshemming svært utsatt.
Dette medlem vil understreke
at det er behov for en total gjennomgang av politikken, virkemidlene
og organiseringen av dette. Dette medlem mener derfor
med bakgrunn i alle de nevnte forhold at det er behov for en stortingsmelding
om arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikk i det 21. århundret.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 7 bevilges med 12 753 000 000 kroner som
er det samme beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen foreslår at bevilgningen innenfor denne
rammen settes til 12 753 000 000 kroner, som er i samsvar med det
som følger av Regjeringens forslag.
Tabell 3.14
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 7 (Dagpenger m.v.) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 12 753 000 | |
Ap, KrF, Sp, V | 12 753 000 | 0 |
FrP | 11 753 000 | -1 000 000 |
H | 12 753 000 | 0 |
SV | 12 753 000 | 0 |
SB | 12 753 000 | 0 |
Tabell 3.15
Budsjettkapitler i rammeområde 8
(Forsvar), under forsvarskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp.
nr. 1 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) | |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | 3 400 |
451 | Sivilt beredskap (jf. kap.
3451) | 275 357 |
993 | Skipsfartsberedskap | 3 400 |
1700 | Forsvarsdepartementet | 148 157 |
1710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | 603 301 |
1719 | Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf.
kap. 4719) | 182 310 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 4720) | 1 175 528 |
1725 | Fellesinstitusjoner og –utgifter
under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | 1 737 983 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 4 500 386 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 791 532 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 707 579 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734) | 737 252 |
1735 | Forsvarets etterretningstjeneste | 547 390 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 8 280 984 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790) | 553 473 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 4791) | 189 122 |
1792 | Norske styrker i utlandet (jf.
kap. 4792) | 1 922 000 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 146 951 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 27
506 105 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Sivilt beredskap (jf. kap.
451) | 9 270 |
4710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | 50 943 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 1720) | 17 933 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | 36 063 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 72 308 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 46 485 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 97 411 |
4734 | Heimevernet (jf. kap. 1734) | 2 391 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 373 059 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790) | 317 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 1791) | 20 000 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 5 135 |
4799 | Militære
bøter | 1 109 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 732
424 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 26 773
681 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen. Flertallet foreslår
at det føres opp netto 26 667 881 000 kroner under dette
rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 105
800 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at den viktigste oppgaven for forsvaret de kommende år
er å rette opp det som er blitt kalt "den doble ubalansen".
For det første har det utviklet seg en ubalanse mellom
drift og investeringer, og for det andre en ubalanse mellom oppgaver
og ressurser. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at det i sommer kom to omfattende utredninger gjennom NOU 200:20
"Et nytt forsvar" og Forsvarssjefens forsvarsstudie 2000, og at
Forsvarsdepartementet med bakgrunn i disse skal legge frem en langtidsmelding neste
vår.
Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av at langtidsproposisjonen redegjør
for de behov for omstilling som forsvaret står foran, og
hvilke tiltak som må iverksettes som et resultat av dette. Disse medlemmer vil
peke på at årets budsjett er det siste som legger
langtidsmeldingen for perioden 1999-2002 til grunn. Disse
medlemmer mener det er viktig å understreke at
man etter årets budsjett vil ha et avvik på ca.
1,75 mrd. kroner i forhold til langtidsmeldingens forutsetninger. Disse
medlemmer viser til at årets budsett gir høyest
prioritet til avdelinger som skal delta i internasjonale operasjoner,
grensevaktordninger og HMK garde når det gjelder utstyr
og trening - deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6 divisjon
prioriteres. Disse medlemmer mener at de viktigste
investeringene i 2001 vil være fregatter og tilhørende
prosjekter, IT-infrastruktur og prosjekter som ansees som nødvendig
for å delta i internasjonale operasjoner for at investeringer
for perioden er 10 pst. lavere enn forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til merknad i Budsjett-innst.
S. I (2000-2001), kap. 9.3, og til omtale av budsjettavtalen med
Arbeiderpartiet i kap. 3.12.
Disse medlemmer viser til at
det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) står "Det søkes å begrense
investeringer i bygg og anlegg til de stedene hvor Forsvaret med
stor sannsynlighet skal være lokalisert i fremtiden".
Disse medlemmer viser til at
Forsvarets struktur og organisering er under vurdering. Det er i
denne sammenheng avgjørende at det ikke foretas investeringer
nå som i løpet av kort tid kan vise seg å være
feilslått som følge av de endringer Forsvaret
skal gjennom.
Disse medlemmer er opptatt av
at Forsvaret skal ha stabile og forutsigbare rammebetingelser, men mener
likevel det er riktig å redusere bevilgningen til Forsvaret
i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettsopplegg
foreslår at ramme 8 settes til 28 250 681 000 kroner som
er en økning i forhold til det som følger av Regjeringens
forslag på 1 477 000 000 kroner. Innenfor ramme 8 mener
Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 732 424 000 kroner,
som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 28 983
105 000 kroner som er en økning på 1 477 000 000 kroner
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener at et troverdig
forsvar er en betingelse for en fri og suveren nasjon, og mener at
forsvarets betydning etter bortfall av den kalde krigen har blitt
neglisjert av stortingsflertallet. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at forsvars- og sikkerhetspolitikk må bygge
på en plattform preget av langsiktighet. Det er derfor
viktig at de mål som settes for vår forsvarsstruktur
følges opp og ikke fravikes slik vekslende regjeringer
har hatt for vane.
Disse medlemmer erkjenner at
dagens og fremtidens forsvar vil måtte hvile på ny
teknologi og ny kompetanse hos befal og spesialister i forsvaret.
Disse medlemmer slår
fast at forsvaret har blitt satt i en meget vanskelig situasjon
der resultatet har blitt sterkt reduserte lagerbeholdninger av ammunisjonstyper,
reservedeler til våpen og annet materiell, noe som fører
til at fullt brukbart materiell må "kannibaliseres" for å frembringe
reservedeler.
Reduserte lagerbeholdninger av drivstoff sammen med
sviktende driftsbudsjetter fører til at fartøyer
må ligge ved kai, samt at fly må stå på bakken,
mens piloter og sjøoffiserer ikke kan gjøre den
jobben de er utdannet til, noe som igjen fører til tap
av nødvendig treningskompetanse og lav beredskapsmessig
status. Videre fører utviklingen til at vernepliktmassen
ikke utnyttes, samt at de som gjør tjeneste får
denne forkortet. Dette gjør at de mister opplæring
i samvirke mellom avdelinger. Soldatenes grunnlag for å være
kvalifisert i tjeneste i internasjonale operasjoner svekkes derved.
Disse medlemmer ønsker å bevare
et troverdig nasjonalt forsvar for derved å ha et bedre
grunnlag for å kunne tjenestegjøre internasjonalt
sammen med allierte.
Disse medlemmer vil stå ved
Stortingets beslutning om å tilleggsfinansiere operasjoner
i utlandet, og vil videre bruke midler til å anskaffe våpen,
ammunisjon, reservedeler og annet stridsmateriell fra utlandet for å bedre
egen beholdning, og legger til grunn at nye materiellanskaffelser
kan gjøres uten krav om kostbare gjenkjøpsordninger
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 8 bevilges med 27 698 681 000 kroner, som er
925 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Dette kommer i tillegg til en klar omprioritering
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i flere sammenhenger har påpekt det manglende
samsvar mellom vedtatte målsettinger og bevilgede ressurser
til Forsvaret, og at konsekvensen av dette er en alvorlig ubalanse mellom
drift og investeringer. Disse medlemmer viser til
at Høyre på grunnlag av Forsvarsstudien av 1996
(FS 96) anslo at en årlig vekst på 1,5 pst. var
nødvendig for oppfylle de forutsetninger som lå til
grunn i Langtidsmeldingen. Disse medlemmer må konstatere
at stortingsflertallet gjennom mange år har valgt å overse
denne ubalansen og at denne forverres betydelig med årets
forslag til budsjett.
Disse medlemmer vil påpeke
at Forsvaret står foran betydelige omstillinger på grunnlag
av innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg (NOU 2000:20) og Forsvarssjefens
forsvarstudie 2000 (FS 2000). Disse medlemmer mener
et fremtidig forsvar må ha høy teknologisk kompetanse
i tillegg til tilstrekkelig størrelse for å møte
fremtidige sikkerhetsutfordringer. Et redusert forsvarsbudsjett
kombinert med nye driftsøkende forhold innenfor forsvarsrammen
bidrar ikke til å gi Forsvaret gode forutsetninger og den
nødvendige fleksibilitet i en omstillingsperiode. Disse
medlemmer mener årets budsjett ytterligere understreker behovet
for en snarlig politisk avklaring av Forsvarets fremtidige oppgaver,
organisering og struktur. Langsiktighet og forutsigbarhet er nå absolutt
nødvendig for Forsvaret. Disse medlemmer vil
påpeke det alvorlige i at årets bevilgninger ligger
1,3 mrd. kroner under forutsetningene for FS 2000 og vil advare
mot en ny ubalanse i forsvarspolitikken.
På grunn av underbudsjettering har
Forsvaret vært nødt til å tære
på beredskapslagre av ammunisjon, reservedeler og drivstoff. Øvingsnivået
er sterkt redusert og man har gjort førstegangstjenestens
lengde til en salderingspost. Disse medlemmer vil
derfor bruke de økte ressursene blant annet til å opprettholde førstegangstjenestens
lengde på vedtatt nivå, fylle opp beredskapslagre,
gi Heimevernet mulighet til å opprettholde treningen på vedtatt
nivå og gi rom for tilstrekkelig trening i Luftforsvaret
og Marinen. Disse medlemmer vil holde fast ved Stortingets
forutsetning om å tilleggsfinansiere utgiftene til internasjonale operasjoner.
Samtidig vil Høyre styrke Forsvarets investeringsevne. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001)
for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 8.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti observerer
at Norge i dag ikke står overfor konvensjonelle militære
trusler på kort eller middels lang sikt. Russlands militære
kapasitet er imidlertid dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon
er liten. Trusselbildet er endret og Norge og Europa sin sikkerhet
blir i økende grad påvirket av globale miljøproblemer,
sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa, forskjellene
mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen
i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det
kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid,
felles miljøtiltak og overføring av kompetanse
og teknologi står sentralt. Mange av de nye sikkerhetsutfordringene
kan ikke løses med militære midler. Dette
medlem påpeker derfor at sikkerhetspolitikk innebærer å bruke
mindre på forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak
og internasjonalt samarbeid.
Dette medlem viser til at Forsvaret står
foran en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti imøteser.
Denne skal blant annet føre til en kraftig rasjonalisering
av driften, noe som vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter
til forsvaret på sikt.
Dette medlem mener det bør
innføres en investeringspause i forsvaret til man har behandlet
og vedtatt innrettingen på det nye forsvaret. Mange aktuelle investeringer
er farlig uavhengige av den nye strukturen. Dette medlem går
på denne bakgrunn imot bevilgningen til kjøp av
nye fregatter. Dette våpenet er i for stor grad knyttet
opp til et tradisjonelt forsvarskonsept og er en uklok investering
i en presset økonomisk situasjon. Dette medlem går
også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer, og
mot penger til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir.
Dette medlem vil peke på at
forsvarets trening- og øvingsvirksomhet er under press
på bakgrunn av stramme budsjetter. Det er på bakgrunn
av dette nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre
midler til operativ virksomhet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte i overføringene til forsvarets
sentrale ledelse, til etterretning og til investeringer i NATO.
Dette medlem går inn
for å øke overføringene til kystvakten
og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig
viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet
og ved sivile og militære ulykker.
Dette medlem foreslår å sette
bevilgningene til rammeområde 8 til 24 087 681 000 kroner,
en reduksjon på 2 686 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener det bør satses mer på Forsvaret enn
detlegges opp til i St. prp. nr. 1 (2000-2001). Dette
medlem mener at satsingen på Forsvaret må ha
et langsiktig perspektiv. De lave bevilgningene til Forsvaret som
det i Regjeringens forslag legges opp til, vil være å spille
hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære
utfordringer i framtida. Dette medlem viser også til
at Norge har store interesser i nordområdene og i farvann
som i store deler av året er islagt. Det bør derfor
etter dette medlems mening også avspeile
seg i løyvingene til bl.a. nyanskaffelser til Kystvakta.
Løyvingene til Heimevernet bør være såpass
høye at det gir rom for årlige øvelser
og et skikkelig luft- og panservern-utstyr til det personellet som
eventuelt skal møte en militær utfordring. Dette
medlem vil videre at Redningshelikoptertjenesten utvides
slik at det ikke er nødvendig å redusere tjenestetilbudet
i en landsdel for å styrke det i en annen.
Dette medlem vil senere foreslå at
løyvingen til kap. 1731 Hæren blir økt
med 50 000 000 kroner.
Dette medlem vil senere komme
med forslag om at løyvingen til kap. 1732 Sjøforsvaret blir økt
med 50 000 000 kroner.
Dette medlem vil etter hvert
foreslå at løyvingen til kap. 1733 Luftforsvaret blir økt
med 25 000 000 kroner.
Dette medlem kommer senere med
forslag om at løyvingen til kap. 1734 Heimevernet blir økt
med 75 000 000 kroner.
Dette medlem kommer tilbake med
forslag om at løyvingen til kap. 1760 Nyanskaffelser av
materiell m.m. post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes
med 100 000 000 kroner til 8 380 984 kroner for å gi rom
til startbevilgning til nye redningshelikopter av typen EH 101.
Dette medlem vil senere foreslå at
løyvingene til kap. 1790 Kystvakta økes med 25
000 000 kroner til 545 137 000 kroner.
Dette medlem vil etter hvert
foreslå at kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten økes
med 50 000 000 kroner til 239 303 000 kroner.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 27 881 105 000 kroner, som er 375 000
000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag,
og en inntektsramme på 732 424 000 kroner, som er lik Regjeringens
forslag. Netto rammeforslag er 27 148 681 000 kroner, som er en økning
på 375 000 000 kroner i forhold til det som følger
av Regjeringens forslag.
Tabell 3.16
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 8 (Forsvar) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 26 773 681 | |
Ap, KrF, Sp, V | 26 667 881 | -105 800 |
FrP | 28 250 681 | 1 477 000 |
H | 27 698 681 | 925 000 |
SV | 24 087 681 | -2 686 000 |
SB | 27 148 681 | 375 000 |
Tabell 3.17
Budsjettkapitler i rammeområde 9
(Næring), under næringskomiteen med forslag til
bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 7 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 7 |
| Utgifter
rammeområde 9 | |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 166 800 000 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 3901) | 154 000 000 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 74 550 000 |
903 | Standardisering | 26 000 000 |
904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap 3904) | 143 116 000 |
910 | Statens veiledningskontor
for oppfinnere | 15 050 000 |
911 | Bedriftsrettet kompetanseoverføring | 57 100 000 |
922 | Norsk Romsenter | 246 700 000 |
923 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 151 000 000 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 510 800 000 |
926 | Spesielle IT-tiltak | 42 900 000 |
928 | FoU-prosjekter i næringslivets
regi | 200 000 000 |
932 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 3932) | 132 000 000 |
933 | Bergvesenet (jf. kap. 3933) | 13 350 000 |
941 | Sjøfartsdirektoratet (jf.
kap. 3941) | 200 500 000 |
942 | Skipsregistrene (jf.
kap. 3942) | 6 850 000 |
943 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | 290 000 000 |
944 | Ventelønn | 800 000 |
951 | Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S | 61 000 000 |
952 | Svalbard Samfunnsdrift og
Næringsutvikling | 40 000 000 |
953 | Kings Bay AS | 11 000 000 |
961 | Reiselivstiltak | 94 000 000 |
966 | Støtte til skipsbygging | 1 200 000 |
970 | Internasjonaliseringstiltak | 202 500 000 |
990 | Industri- og forsyningsberedskap (jf.
kap. 3990) | 13 500 000 |
2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 504 000 000 |
2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 880 900 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
239 616 000 |
Inntekter
rammeområde 9 |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 1 900 000 |
3901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 901) | 153 000 000 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 51 400 000 |
3904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 390 100 000 |
3932 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 932) | 31 600 000 |
3933 | Bergvesenet (jf. kap. 933) | 700 000 |
3941 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 941) | 140 900 000 |
3942 | Skipsregistrene (jf. kap.
942) | 10 000 000 |
3990 | Industri- og forsyningsberedskap (jf.
kap. 990) | 6 800 000 |
5320 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 45 300 000 |
5327 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. | 105 000 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 936
700 000 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 3 302
916 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1,
innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner
på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget
på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 3 281 916 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en reduksjon på 21 mill. kroner i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at Norge
har et godt utgangspunkt for å møte framtidige
næringspolitiske utfordringer. Norge har en høyt
utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår
forskning, teknologi og kompetanse langt framme. Norsk økonomi
er sterk og det gode samspillet mellom partene i arbeidslivet og
myndigheter bidrar til stabilitet. Tunge deler av norsk næringsliv
har lang erfaring med internasjonal virksomhet.
Flertallet viser til at et velfungerende
og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping
i Norge og er med på trygge det økonomiske fundamentet
for det norske velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 for Nærings-
og handelsdepartementet. Disse medlemmer støtter
Regjeringens offensive og framtidsrettede næringspolitikk,
som bl.a. framkommer av budsjettforslaget.
Disse medlemmer mener i likhet
med Regjeringen at dagens næringspolitikk ikke er godt
nok tilpasset alle de utfordringer vi nå står
overfor. Derfor må næringspolitikken i enda sterkere
grad fokusere på nyskaping og kompetanse.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av nasjonalt eierskap og den betydning statlig kapital,
i samspill med privat, vil ha for å sikre det nasjonale eierskap.
Norsk næringslivet trenger tålmodige, langsiktige
eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at viktige funksjoner som hovedkontor,
forsknings- og utviklingsavdelinger og produksjonsenheter blir i
Norge.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å opprette et statlig/privat investeringsselskap
med investeringsbase på 5 mrd. kroner, hvor private skal
ha 51 pst. av aksjene. Det foreslåtte investeringsselskapet skal
bidra til å videreutvikle eksisterende dynamiske næringsmiljøer
og delta i større omstruktureringsprosesser, og det skal
gis i oppgave å tilby kapital til både små og
store bedrifter, på og utenfor børs og både hjemme
og utenlands.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil bygge opp langsiktig og strategisk kompetanse på områder
som vil være viktige for næringslivet i framtiden.
Den næringsrettede forskningen skal bidra til å øke
innovasjon og nyskaping i hele landet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens forslag til budsjett for 2001 vil medføre
en vesentlig styrking av disse virkemidlene, bl.a. økes
bevilgning til forskning og utvikling med nærmere 20 pst.
og det etableres et nærings- og distriktsprogram på 250
mill. kroner.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen foreslår etablert et offensivt program for
e-handel som skal få små og mellomstore bedrifter
til å ta i bruk elektronisk forretningsdrift og handel,
ved bl.a. bevisstgjøring, kompetanseutvikling og spredning
av erfaringer.
Disse medlemmer er positive til
at det i budsjettet for 2001 er foreslått bevilget om lag
60 mill. kroner som er direkte knyttet til styrking av bredbåndsutbygging
i Norge. I tillegg er det foreslått aktiviteter og tiltak
av ulik art i størrelsesorden 300-350 mill. kroner som
er relatert til bredbåndsutviklingen over ulike departementers
budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til merknad i Budsjett-innst.
S. I (2000-2001), kap. 9.3, og til omtale av budsjettavtalen med
Arbeiderpartiet i kap. 3.1.2.
Disse medlemmer vil fremheve
at en gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har styrket næringslivets rammevilkår
vesentlig gjennom viktige endringer i skatter og avgifter. Ikke
minst er det viktig at konjunkturavgiften ikke blir innført
og at investeringsavgiften skal fjernes fra 1. januar 2002. Disse
medlemmer vil også peke på at en gjennom
avtalen har funnet rom for å øke bevilgningene
til Teknologisk Institutt, Veiledningsinstituttet i Nord-Norge,
midlene til forskning og utvikling, til reiselivstiltak, til internasjonalisering og
eksportfremme og til distriktsutviklingstiltak i SND.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 9 settes til 2 400 216 000 kroner, som
er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens
forslag på 902 700 000 kroner. Innenfor ramme 9 mener Fremskrittspartiet
at inntektene skal settes til 936 700 000 kroner, som i Regjeringens
forslag, og at utgiftene skal settes til 3 336 916 000 kroner, som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 902 700 000 kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk
ved å prioritere gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser
for alle bransjer og bedrifter. Et hovedmål må være å utvikle
et sterkt næringsliv i fastlands-Norge som kan bidra til
at oljeavhengigheten reduseres.
Disse medlemmer mener at det
norske skatte- og avgiftstrykket er en bremsekloss for utviklingen
av et stabilt og lønnsomt næringsliv.
For høye skatter og avgifter, særlig
særavgifter, regulerer både forbrukeradferden
og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismer hindres
i å fungere, og gir resultater som verken er tilsiktet
eller samlet sett bedre enn friere markedsøkonomi.
Hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken må være å bedre økonomiens
virkemåte, med særlig vekt på å øke
verdiskapningen i næringslivet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å tilrettelegge for eksport og internasjonalisering
og vil derfor styrke innsatsen til eksportfremmende tiltak gjennom Norges
Eksportråd.
Det er særlig viktig å satse
på små og mellomstore bedrifter i internasjonaliseringsprosessen.
Disse medlemmer har registrert
at antallet gjestedøgn og antallet turister i Norge har
stagnert. Dette er bekymringsfullt, særlig for distriktene,
hvor mange reiselivsbedrifter sliter med lav lønnsomhet. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningene til internasjonal markedsføring. Disse
medlemmer har merket seg at antallet registrerte norske
sjøfolk er økende med dagens ordning som innebærer
at rederiene får refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter
dersom vilkårene ellers er oppfylt. Evalueringen av ordningen som
ble gjort i St.prp. nr. 51 (1997-1998), viste at ordningen generelt
vellykket og fungerer etter hensikten. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer øke dagens støttenivå til
20 pst., samt inkludere passasjerbetjeningen på NOR-ferger
og bøyelastere i råoljetransport i Nordsjøen.
Disse medlemmer har registrert
at etableringen av Brønnøysundregistrene ikke
har ført til den ønskede reduksjon i antall skjemaer
eller tidsbruk for næringsdrivende.
Samtidig har registrene gått med betydelige
overskudd og har vært en netto inntektskilde for staten,
og vil derfor foreslå å tilpasse gebyrinntektene
til driften av registrene ved å innarbeide nivåer
for gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet over
en 2 års periode.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 9 bevilges med 2 658 116 000 kroner, som er
645 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for økt satsing på Norges
Eksportråd og markedsføring av Norge som turistmål
med 21 mill. kroner og økte bevilgninger til Teknologisk
institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge på til
sammen 30 mill. kroner. Som ledd i en nyskapningspakke foreslår disse medlemmer også økt
satsing på såkornfond og Statens veiledningskontor
for oppfinnere.
Disse medlemmer viser til at
Høyre mener det er bedre å legge til rette for
næringsutvikling og distriktsbosetting gjennom generelt
gode rammevilkår i form av et konkurransedyktig skatte-
og avgiftsnivå og en oppdatert infrastruktur, enn gjennom
direkte tilskudd og til utvalgte bedrifter. Som et bidrag til finansieringen
av Høyres veisatsing og forslag til skatte- og avgiftslettelser
foreslås derfor betydelige kutt i bevilgningene til SND på til
sammen 675 mill. kroner. Videre foreslår Høyre
enkelte andre bevilgningsreduksjoner, i tråd med Høyres
mål om en mer effektiv forvaltning.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 9.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i den næringsstrate-gien som skal danne grunnlaget for
et livskraftig næringsliv i fremtiden må utdanning,
skole og forskning være sentralt. Innenfor denne må små innovative bedrifter
få nødvendig støtte i oppbyggingsfasen,
og hvor bedriftene bidrar mer til samfunnet i høstingsfasen.
Skal vi sikre og utvikle et næringsliv som gir grunnlag
for sysselsetting og velferd inn i neste årtusen, må vi
til enhver tid ha bedrifter som er nyskapende og utviklende.
Vår oppgave blir derfor å legge
til rette for at næringslivet, både det offentlige
og det private, har rammebetingelser som stimulerer til nyskaping. Dette
medlem er også opptatt av at Staten utvikler en
ny, fremtidsrettet eierstrategi med industriell kompetanse. Nasjonens
midler må forvaltes på en bedre organisert, mer
effektiv og langsiktig måte. Slik det er i dag, utøver
Staten et passivt eierskap uten langsiktige målsetninger.
Dette gjør store fellesverdier svært utsatt for
press. I tillegg er dette medlem opptatt av at fellesskapets
verdier forvaltes på en måte som ikke er i strid
med våre mål innen miljø og sosiale rettigheter.
Vi må videre utvikle en strategi der næringsvirksomheten forskyves
fra oljebasert til miljøvennlig virksomhet.
Dette medlem vil derfor styrke
SNDs evne til å støtte opp om næringsprosjekter
ved å utvide lånerammene med hhv. 40 mill. kroner
i utviklingstilskudd og 55 mill. kroner i distriktsutviklingstilskudd.
SND skal bidra til å realisere næringsprosjekter
som ellers ikke ville fått lånefinansiering. Dette
medlem vil derfor øke risikoeksponeringen i SND
ved å øke tapsfondet med 55 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem er videre opptatt
av at Norge skal fortsette å hevde sin suverenitet på Svalbard.
Til nå har dette vært gjennomført ved
en solid bosetning på øygruppa, tilknyttet kullvirksomheten.
Bruk av kull er imidlertid ikke forenlig med en bærekraftig
miljøpolitikk. Derfor vil dette medlem starte
omleggingen fra en virksomhet basert på kulldrift til en
virksomhet med en helt annen og miljøvennlig basis. Regjeringen har
fremmet forslag i Tilleggsproposisjon nr. 7 om en bevilgning til
Store Norske Spitsbergen Kulkompani, etter først å ha
foreslått å utsette bevilgningsspørsmålet til
våren. Dette medlem viser til at begrunnelsen for
tilleggsbevilgningen blant annet er økte kostnader i sammenheng
med anleggsvirksomhet og utredninger knyttet til eventuell kulldrift
i Svea Nord og går imot bevilgningen, men vil bevilge 5
mill. kroner til fortsatt utvikling av nye næringsområder
på Svalbard.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 9 bevilges med 3 146 916 000 kroner som
er en reduksjon på 156 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene
og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag
for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Dette medlem støtter
Høyres forslag til økte bevilgninger til Bedriftsrettet
kompetanseoverføring med til sammen 30 000 000 kroner.
Dette medlem støtter
forslagene om økte bevilgninger til kap. 920, kap. 961,
kap. 2425 og kap. 970, med til sammen 40 000 000 kroner.
Dette medlem støtter
også Sosialistisk Venstreparti forslag om økte
bevilgninger til SND, kap. 2420, og til næringsutvikling på Svalbard,
kap. 952, med til sammen 155 000 000 kroner.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 4 564 616 000 kroner, som er 225 000
000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 936
700 000 kroner. Netto rammeforslag er 3 527 916 000 kroner.
Tabell 3.18
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 9 (Næring) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 3 302 916 | |
Ap, KrF, Sp, V | 3 281 916 | -21 000 |
FrP | 2 400 216 | -902 700 |
H | 2 658 116 | -644 800 |
SV | 3 146 916 | -156 000 |
SB | 3 527 916 | 225 000 |
Tabell 3.19
Budsjettkapitler i rammeområde 10
(Fiskeri), under næringskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 9 |
| Utgifter
rammeområde 10 | |
1000 | Fiskeridepartementet (jf.
kap. 4000) | 64 500 000 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 6 250 000 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 261 800 000 |
1040 | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 120 000 000 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 23 400 000 |
2415 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 67 000 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 542
950 000 |
Inntekter
rammeområde 10 |
4000 | Fiskeridepartementet (jf.
kap. 1000) | 10 000 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 36 640 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 36
650 000 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 506 300
000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen. For enkeltsaker vises
til behandling i fagkomiteene.
Flertallet fører opp
netto 503 800 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Regjeringens forslag til budsjett for Fiskeridepartementet for
2001. I forhold til saldert budsjett for 2000 innebærer
forslaget en nominell økning på ca. 150 mill.
kroner eller 7,5 pst., korrigert for fiskeriavtalen.
Disse medlemmer viser til at
hovedårsaken til den foreslåtte økningen
i budsjettet er Regjeringens satsing for å fremme verdiskapingen
i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom marin forskning og
utvikling, samt satsing på næringsutvikling, trygg
sjømat, havne- og farledsutbygging og sikkerhet til sjøs. Disse
medlemmer støtter den foreslåtte satsingen
og mener at den vil bidra positivt for utvikling av sektoren.
Disse medlemmer viser til at
fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største
eksportnæring. Næringen utgjør en viktig
faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære
deler av landet og er viktig for landets verdiskaping og importinntekter. Som
eksportnæring, er næringen særlig avhengig
av at det føres en økonomisk politikk som sikrer
konkurranseevnen gjennom lav pris- og kostnadsvekst.
Disse medlemmer mener at fiskeri-
og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i
en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Forvaltningen
av fiskeressursene må skje på et vitenskapelig
fundert grunnlag. Disse medlemmer vil derfor peke
på behovet for satsing på marin forskning for å kunne
utnytte potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at det overordnede målet
for Fiskeridepartementet er å utvikle de marine næringene
som oppdrett, havbeite og tradisjonelle fiskerier ut i fra et perspektiv
om at Norges økonomiske utvikling i fremtiden vil være svært
avhengig av hvordan man lykkes nettopp i denne sektoren. Disse
medlemmer mener at de marine næringer må sikres
gode og stabile vilkår for vekst. Fiskeridepartementets
budsjett i de nærmeste årene må styrkes
for å kunne sikre tilstrekkelige midler til forskning,
utvikling og bistand til markedsføring for å nå dette
målet.
Disse medlemmer vil videre peke
på de marine næringers viktighet for bosetting
og sysselsetting langs kysten, og vil sikre at verdiskapningen langs
kysten kommer kystens befolkning til gode.
Disse medlemmer vil også understreke
at en stadig større aktivitet i og rundt de marine næringene, også vil
skape ulike problemstillinger i forhold til miljø og etikk. Disse
medlemmer mener at en best kan redusere slike problemstillinger
gjennom førevar-prinsippet. Disse medlemmer vil
her særlig understreke de problemstillinger som reiser
seg i forbindelse med de økende bestandene av sel og hval. Disse
medlemmer mener at denne ressursen må utnyttes
bedre, samtidig som en gjenoppbygger markeder som er gått
tapt. Disse medlemmer mener derfor at en må ha
en målsetning om større uttak av sjøpattedyr,
samtidig som miljø- og verneinteresser blir ivaretatt på en
hensiktsmessig måte slik at kostbare og unødvendige
konflikter kan unngås.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 10 settes til 330 300 000 kroner, som
er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens
forslag på 176 000 000 kroner. Innenfor ramme 10 vil Fremskrittspartiet
at inntektene settes til 36 650 000 kroner, som i Regjeringens opplegg,
og at utgiftene settes til 366 950 000 kroner som er en reduksjon
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 176 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil hevde at
dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går
for langsomt. Det som burde være en effektiv og frittstående næring
er fortsatt delvis subsidieavhengig på grunn av offentlige
tiltak, regulering og pålegg.
Det erkjennes imidlertid at næringen
må reguleres til en viss grad, bl.a. fordi ingen har naturlig
eiendomsrett til havets ressurser. Det er behov for omfattende endringer
for at rike fiskefelt skal kunne utnyttes på en måte
som gir bedre lønnsomhet
Disse medlemmer vil understreke
havbruksnæringens store vekstpotensiale i fremtiden. Norge
har pga. naturgitte forhold fortsatt stor ubenyttet produksjonskapasitet.
Markedet etterspør stadig mer fisk, og økt konkurranse
om viktige forvarer vil trolig favorisere fisk foran kjøtt
i internasjonal matvareproduksjon.
Disse medlemmer mener det er
for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett,
og at dette kan virke negativt for næringen. Konsesjonsordningen
bør fjernes, og begrensninger bør kun være de
som følger av forurensning og veterinære hensyn.
Disse medlemmer mener det er
behov for å likestille fiskerinæringen med andre
næringer, og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter
av fiskeritiltak.
Disse medlemmer mener også at
investeringer i fiskefartøyer skal baseres på bedriftsøkonomiske
kriterier uten offentlige tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 10 bevilges med 466 300 000 kroner, som er
40 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
fiskerinæringen er en av Norges mest vekstkraftige næringer.
Gjennom en oppdatert infrastruktur, konkurransedyktige skatt- og avgiftsbetingelser
og økt satsing på forskning og utvikling vil disse
medlemmer legge til rette for økt lønnsomhet
og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for reduserte bevilgninger til Fiskeridepartementet,
Fiskeridirektoratet og til kvinnerettede og kompetansehevende tiltak
på til sammen 40 mill. kroner. Samtidig foreslås
en betydelig satsing på utbygging av fiskerihavner og på Redningstjenesten under
rammeområde 18.
Økt satsing på gode fiskerihavner
og farleier vil ha betydning for verdiskapningen i en samlet fiskerinæring
og i mange lokalsamfunn langs kysten. Som et første skritt
foreslår Høyre en ekstra bevilgning på 25
mil. kroner til dette formålet. Sammen med Høyres
veisatsing gir dette en betydlig satsing på infrastruktur
knyttet til fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 10.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at fiske er Norges nest største og eldste eksportnæring.
Den har alltid spilt en helt avgjørende og sentral rolle
i norsk distriktspolitikk. For å sikre en god forvaltning
av våre marine ressurser, understreker dette medlem nødvendigheten
av at kystflåten styrkes. Kystflåten kan høste
på den mest effektive, økologiske og lønnsomme
måten. Dette medlem mener at fiskekvotene
må omfordeles fra fabrikktrålere til kystfiskerne,
og begrenses for den resterende trålerflåten. Dette
medlem vil også påpeke behovet for økt
kontroll, både med overholdelse av kvoteomfang
og minstemål.
Dette medlem går derfor
inn for å en tilskuddsordning under SND til fornying og
kapasitetstilpasning i kystfiskeflåten med 35 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 541 300 000 kroner som er
en økning på 35 mill. kroner i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at det til tross for fiskerinæringens
store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler
som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen
er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen.
Det satses for lite på å tilfredsstille kravene
til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner, farleder
og veitransport for ferskfiskindustrien.
Dette medlem mener også at
det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold som
kan være særlig tøffe. Redningsselskapet
er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs.
En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for
kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter
som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i
resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre
satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er
nå.
Dette medlem vil i forbindelse
med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet
peke på de store variasjonene som forskerne opererer med
i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er
skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning
gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at
et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemen,
all den tid det stadig fra forskerhold gis uttrykk for det er feil
landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene.
Dersom dette er tilfellet, må innsatsen i forskningen nå konsentreres
om denne problematikken. Dette medlem støtter
derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning
på 10 000 000 kroner over kap. 1023.
Dette medlem vil videre peke
på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene
de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse
av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser
ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer
til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som
moderninsering av industrien på land.
Dette medlem har flere ganger
pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende kval-
og selfangst er viktig for å få aksept for eksport
av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor
flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet
vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.
Dette medlem foreslå at
kap. 1050 post 79 Informasjon resursforvaltning økes med
1 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, disse midlene
forusettes bruk hovedsakelig innenlandsk i motsetning til de foreslåtte
midlene under kap. 1001.
Dette medlem foreslår
også at bevilgningene til sosiale tiltak og kvinnerettede
tiltak under kap. 1050 økes med henholdsvis 2 000 000 kroner
og 3 000 000 kroner.
Dette medlem støtter
også Sosialistisk Venstrepartisorslag om å øke
bevilgningen til kondemnering og kapasitetstilpassing med 35 000
000 kroner.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunnen at rammeområde 10 bevilges
593 950 000 kroner, som er 87 650 000 kroner mer enn Regjeringens
forslag.
Tabell 3.20
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 10 (Fiskeri) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 506 300 | |
Ap, KrF, Sp, V | 503 800 | -2 500 |
FrP | 330 300 | -176 000 |
H | 466 300 | -40 000 |
SV | 541 300 | 35 000 |
SB | 593 950 | 87 650 |
Tabell 3.21
Budsjettkapitler i rammeområde 11
(Landbruk), under næringskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 10 |
| Utgifter
rammeområde 11 | |
1100 | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100) | 117 570 000 |
1107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 4107) | 233 110 000 |
1110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
kap. 4110) | 91 567 000 |
1112 | Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
og kunnskapsutvikling m.m. | 143 852 000 |
1114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
kap. 4114) | 174 788 000 |
1140 | Miljø- og næringstiltak i
jordbruket | 51 180 000 |
1142 | Miljø- og næringstiltak i
skogbruket | 148 088 000 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 4143) | 165 159 000 |
1144 | Merverdiavgiftskompensasjon | 250 000 000 |
1145 | Jordskifteverket (jf. kap.
4145) | 132 777 000 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 58 001 000 |
1147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 4147) | 37 556 000 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 60 083 000 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 12 522 008 000 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 83 000 000 |
1161 | Statskog SF - forvaltningsdrift | 23 210 000 |
2411 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål
(jf. kap. 5311 og 5614) | 6 500 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 14
298 449 000 |
Inntekter
rammeområde 11 |
4100 | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 1100) | 375 000 |
4107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 1107) | 19 303 000 |
4110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
kap. 1110) | 78 946 000 |
4114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
kap. 1114) | 174 942 000 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 1143) | 24 088 000 |
4145 | Jordskifteverket (jf. kap.
1145) | 15 247 000 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 16 261 000 |
4147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 1147) | 1 586 000 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 121 000 000 |
5571 | Totalisatoravgift | 98 000 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 549
748 000 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 13 748
701 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 13 502 701 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en reduksjon på 246 mill. kroner i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at landbrukspolitikken er et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. Disse
medlemmer vil derfor videreføre et variert landbruk
der det må tas hensyn til heltidsbonden.
Disse medlemmer vil videre framheve
at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg.
En må unngå at det skapes usikkerhet hos forbrukerne
med hensyn til matens kvalitet. Disse medlemmer vil
understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende
regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden
fra jord til bord.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2001 og støtter
hovedlinjene i forslaget. Disse medlemmer støtter
forslagene om to verdiskapningsprogrammer; ett for norsk matproduksjon
og ett for bruk og foredling av trevirke.
Disse medlemmer er positive til
at tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer av god
kvalitet er høyt prioritert i forslaget til budsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at Landbruksdepartementet er i ferd med å utvikle et system
for dokumentasjon av prisdanning og prisutvikling i matvaremarkedet.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til fornying, omstilling og effektivisering
av etater og regelverk i landbrukssektoren.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre ønsker en landbrukspolitikk
som ivaretar de verdiene bonden og skogbrukeren produserer i Norge.
Dette innebærer både produksjon av matvarer, men
også andre verdier som opprettholdelse av kulturlandskapet og
historiske tradisjoner og dermed økt potensiale for turisme.
Dessuten er landbruket en viktig premissleverandør for
positive opplevelser gjennom tilrettelegging for jakt, fiske og
friluftsliv i utmarka. Disse medlemmer finner også grunn
til å understreke den store betydningen landbruket har
for bosetting og sysselsetting i distriktene.
Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken
må legges til rette slik at en sikrer rekruttering og nyskaping.
Landbrukspolitikken må sikre aktive utøvere i
jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje
med andre grupper i samfunnet. Disse medlemmer finner
grunn til å understreke at landbruket i Norge må sikres
på en slik måte at produksjonen av samfunnsgoder
ikke blir redusert eller faller bort.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 11 settes til 9 217 701 000 kroner, som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 4 531 000 000 kroner. Innenfor
ramme 11 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 544 748
000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 5 000 000
kroner, og at utgiftene settes til 9 762 449 000 kroner, som er
en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 4 536 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil føre
en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet,
som avvikler behovet for ressursødende subsidier og som sikrer
norske bønder forbrukernes tillit og støtte.
Disse medlemmer vil fremme en
rekke lovendringsforslag, herunder avvikling av konsesjonsgrenser,
statlig forkjøpsrett til landbrukseiendommer, bo- og driveplikten
og omsetningsloven. Disse medlemmer vil hevde at
de enorme overføringene til landbruket tilsier en sterk
omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket
mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens
konkurranseevne.
Disse medlemmer ønsker
en nedbygging av landbruksbyråkratiet og av støtte
og tilskuddsordninger til næringen, slik at primærprodusenter
på sikt og i større grad kan sammenlignes med
selvstendige næringsdrivende i andre bransjer og næringer
som eksponeres for konkurranse. Parallelt med subsidiereduksjoner
bør det gjennomføres radikale endringer i rammebetingelsene
for jordbrukets næringsliv. Bl.a. gjennom å liberalisere
lovverket.
Dersom overføringene reduseres i takt
med omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt
og effektivt, vil nødvendig vekstkraft utløses.
Disse medlemmer vil avvikle ordningen
med jordbruksavtale, en komplisert affære knyttet til over hundre
tilskudds- og støtteordninger, og som betinger saksbehandling
av flere tusen landbruksbyråkrater. Deregulering og konkurranseeksponering
vil være nøkkelord dersom norsk landbruk skal
ha livets rett i større utstrekning. Det vil bety færre
aktører i næringen, og derved frigjøring
av verdifull arbeidskraft.
Disse medlemmer erkjenner at
kraftige omlegginger av landbrukspolitikken nødvendigvis
vil få umiddelbare konsekvenser for enkelte bønder.
Derfor foreslår disse medlemmer å innføre
en kompensasjonsordning som gjør det mulig for berørte å få økonomisk
handlingsrom i en overgangsperiode.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 11 bevilges med 11 926 582 000 kroner, som
er 1 822 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår endringer i landbrukspolitikken
som vil bidra til flere økonomisk robuste driftsenheter.
Dette innebærer en sterkere prioritering av bønder
som henter en betydelig del av sin inntekt fra jordbruket. Innenfor
rammen av reduserte overføringer til jordbruket ønsker
Høyre en omlegging av tilskuddsordningene slik at det gis
mer lik støtte per dekar og per husdyr, uavhengig av gårdens
størrelse. Høyres mål er at tilskuddsordningene skal
stimulere til rasjonell drift enten bruket er stort eller lite.
Høyre mener tilskuddene til landbruket i større
grad bør utformes som vederlag for landbrukets produksjon
av kollektive goder som matvareberedskap, kulturlandskap og bosetting,
mens inntektene av den løpende produksjonen i størst
mulig grad bør komme fra markedet.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett innebærer en reduksjon
av bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen på 1
529 mill. kroner. Videre går Høyre mot forslaget
om å innføre en merverdiavgiftskompensasjonsordning
for kjøttvarer, som gir en innsparing på 250 mill.
kroner. Høyre foreslår for øvrig reduserte
bevilgninger på til sammen 70 mill. kroner innefor de fleste
deler av landbruksbyråkratiet, noe som blant annet må ses
i sammenheng med Høyres forslag om færre reguleringer.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil forbedre skogavgiftsordningen og styrke tilskuddene
til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket med
til sammen 20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 11.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
et jordbruk som produserer sunn mat på en miljøvennlig
måte, og som gir flest mulig arbeidsplasser og desentralisert
bosetning for pengene. Dette medlem skuffet over
at Regjeringen ikke benytter de mulighetene til å legge
om jordbrukspolitikken som selv WTO-avtalen gjør mulig. Hvert år
brukes det nå mer penger på gal utvikling. Det blir
mer på de store, og mindre på de små,
færre arbeidsplasser og større overføringer
til store bruk som kunne klare seg selv.
Dette er bakgrunnen for at dette medlem ønsker å bedre
vilkårene for økologisk jordbruk. Kun gjennom
aktiv politikk vil vi få den omleggingen av jordbruket
som mange forbrukere ønsker, og som miljøet krever. Dette
medlem foreslår derfor å øke
tilskuddet til økologisk jordbruk med 75 mill. kroner i
forhold til Regjeringens forslag. Dette finansieres i sin helhet ved å gjeninnføre
miljøavgiften på kunstgjødsel som ble
fjernet under sentrumsregjeringen. Ved slik å stimuleres
til å minimere bruken av kunstgjødelseavgiften
oppnås ytterligere miljøgevinster.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 11 bevilges med 13 993 701 000 kroner som
er en økning på 245 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen slutter seg til i hovedsak til rammeforslaget fra
Regjeringen. Dette medlem støtter også påplussingene
på 10 000 000 kroner som fremmes i forliket mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene.
Dette medlem har merket seg endringene
i Jordskifteverket, og dette medlem er imot den sammenslåingen
og sentraliseringen som foregår. Dette medlem mener
at alle impliserte parter er tjent med en rask og effektiv behandling
av jordskiftesakene. Dette medlem vil derfor foreslå at
bevilgningen til kap. 1145 Jordskifteverket økes med 5
000 000 kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem er imot endringene
av momssystemet, og ønsker derfor ikke å støtte
bevilgningen til momskompensasjon. Dette medlem viser
til at dette medlem har fremmet forslag om halvering
av matmomsen som vil gi et enda bedre resultat i høve til matvareprisene
enn Regjeringens opplegg vedr. momskompensasjon for kjøtt. Dette
medlem vil derfor gå imot forslaget om bevilgning
av 250 000 000 kroner under kap. 1144.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 11 bevilges 13 518 701 000 kroner, som er
230 000 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.
Tabell 3.22
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 11 (Landbruk) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 13 748 701 | |
Ap, KrF, Sp, V | 13 502 701 | -246 000 |
FrP | 9 217 701 | -4 531 000 |
H | 11 926 582 | -1 822 119 |
SV | 13 993 701 | 245 000 |
SB | 13 518 701 | -230 000 |
Tabell 3.23
Budsjettkapitler i rammeområde 12
(Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen med forslag
til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) | |
1800 | Olje- og energidepartementet | 152 175 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 306 500 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829) | 314 525 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 287 200 |
1830 | Energiforskning (jf. kap.
4829) | 202 700 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 870 000 |
2441 | Petroleumsrettet teknologiutvikling | 50 000 |
2442 | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 150 000 |
2490 | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490) | 9 210 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 18
342 310 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
1810) | 104 700 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 1820) | 66 100 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
kap. 1820 og 1830) | 116 900 |
4860 | Statsforetak under Olje-
og energidepartementet | 80 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 104 700 000 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490) | 5 410 |
5608 | Renter av
lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet | 261 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 105
334 110 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -86 991
800 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1
innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner
på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget
på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto -86 936 800 000 kroner under dette rammeområdet,
som er 55 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker
på at Norge er en stor nettoeksportør av energi,
i hovedsak olje og gass. I et normalår vil vi likevel være
avhengig av import av elektrisk kraft. Energiproduksjon står
for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Bruk av norsk
gass i kraftproduksjon kan erstatte mer forurensende kraft. Forskning på teknologi
som kan redusere CO2-utslippene fra gasskraftverk
er et ytterligere bidrag til en renere kraftproduksjon i Europa.
Bare en liten del av gassen vi produserer blir brukt i Norge. Målsettingen må være å øke
denne andelen. Gass er et miljøvennlig alternativ til andre
og mer forurensende energikilder.
Aktuelle bruksområder vil eksempelvis
være i transportsektoren til drivstoff på ferjer,
busser og andre kjøretøy, til oppvarming i fjernvarmeanlegg og
andre systemer for vannbåren varme.
En forutsetning for å øke
det innenlandske forbruket av gass er en utbygging av infrastruktur
for distribusjon. Statlig støtte kan i mange tilfeller
være nødvendig for å realisere slike
prosjekt, og disse medlemmer gir sin tilslutning
til dette, slik statsbudsjettet for 2001 legger opp til.
Disse medlemmer viser til energimeldingen
og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at det norske
forbruket av elektrisk kraft i et normalår vil være
større enn produksjonen. Og forbruket vil øke
i årene fremover. Det må derfor satses på tiltak
som reduserer veksten i kraftforbruket. El-avgift er et av flere
virkemidler. Det ligger også store potensiale i ulike ENØK-tiltak.
Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme
til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger
og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg.
Større nybygg bygges med systemer for vannbåren
varme. Utover å gi tilskudd til konkrete prosjekt må det
statlige ENØK-arbeidet organiseres på en bedre
måte, mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad
målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen foreslår å opprette
et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak
for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning
vil det være et viktig bidrag til å bedre arbeidet
med ENØK-arbeidet i framtiden. Disse medlemmer viser
for øvrig til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre legger stor vekt på en
langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge
er det også viktig å kombinere rollen som en stor
energiprodusent med å være foregangsland innen
miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer
fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de
kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil også påpeke
at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk
sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.
Disse medlemmer mener det bør
utredes et nytt prissystem på elektrisitet som ivaretar
miljødifferensiering. Avgift på produksjon må vurderes
som alternativ til forbruksavgift.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp
til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak
for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står
også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk.
Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 29 (1998-1999) fra regjeringen
Bondevik og Innst. S. nr. 122 (1999-2000) hvor flertallet på Stortinget legger
opp til økt satsing på ENØK og nye fornybare
energikilder. Disse medlemmer er tilfreds med at
sentrumspartiene gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet fikk økt
innsatsen på dette området.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 12 settes til 87 325 000 000
kroner, som medfører økte inntekter i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 333
200 000 kroner. Innenfor ramme 12 vil Fremskrittspartiet at inntektene
skal settes til 105 334 110 000 kroner, som i Regjeringens opplegg,
og at utgiftene skal settes til 18 009 110 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 333 200 000 kroner.
Disse medlemmer mener det skal
være fri konkurranse mellom forskjellige former for energibærere, uten
noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller
ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har til
formål å endre energiforbruket, og heller ikke
bruke økte avgifter som virkemiddel for å endre
eller redusere forbruket.
Rapporter fra Norges Vassdrags og Energidirektorat, Energiforsynings
Fellesorganisasjon og Norsk Elektroentrepenørforbund viser
klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdningene
enn andre land vi normalt sammenligner oss med.
Det er i dag ingen mangel på energi
i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utvikle
våre enorme energiressurser.
Disse medlemmer tar klar avstand
fra Regjeringens forslag om å innføre el-avgift på kraft
til industrien. Kraftkrevende industri trenger langsiktighet og forutsigbarhet,
da de operer i et internasjonalt marked. Resultatet vil være
at vi får færre investeringer i Norge og flere
i utlandet.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bredere utnyttelse
av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til
kraftproduksjon. Dagens oljepriser og høye dollarkurs i
tillegg til relativt høy oljeproduksjon medfører
at denne viktige næringen tilfører Norge store
inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på næringens
rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik
at vi står bedre rustet ved eventuelle kraftige fall i
oljeprisen.
Teknologiutviklingen innen oljebransjen har
vært og er meget bra, og vi må derfor legge forholdene
til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi og
kompetansemiljøer som det har tatt tre tiår å bygge
opp.
Disse medlemmer mener det må legges
til rette for et større mangfold på norsk sokkel,
og vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større
grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra
til å sikre aktiviteten også ved lavere oljepriser.
Disse medlemmer vil hevde at tiden er overmoden for en delprivatisering
og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og
viser til Dokument nr. 8:52 (1998-1999) fra representantene Vaksdal,
Korsberg og Jensen om Statoil, som ble nedstemt i Stortinget våren
2000, samt flere forslag fra Fremskrittspartiet om delprivatisering og
børsnotering av Statkraft som heller ikke har oppnådd
flertall i Stortinget. Disse medlemmer mener at det
i en tid med store internasjonale omstruktureringer og sammenslåinger
innen oljebransjen er svært uheldig at Norge som verdens
nest største oljeeksportør er politisk
handlingslammet i disse spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 12 bevilges med -87 081 000 000 kroner, som
innebærer reduserte bevilgninger til utgifter innenfor
rammeområdet på 89 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for å styrke satsingen
på energiforskning med 10 mill. kroner. For øvrig
går Høyre inn for reduserte bevilgninger til Olje-
og energidepartementet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og
til tilskudd til omlegging av energibruk og energiproduksjon med
til sammen 99 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 12.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at miljøproblemene krever at norsk olje- og energipolitikk
bør dreie seg mer om energi og mindre om olje. Det er et
faktum at bruk av fossile brennstoffer fører til store
miljøproblemer både lokalt, regionalt og globalt.
Det er videre et faktum at oljen på et tidsrom må erstattes
av alternative energiformer, og etter dette medlems mening
kan og bør slik teknologi utvikles også i Norge.
Dette vil gi de som i dag er ansatt i oljeindustrien alternative
bein å stå på når fossile brennstoffer
ikke lenger er like sentralt.
Dette medlem ønsker
en redusert satsing på leting etter mer olje og gass, og
en styrket satsing på alternative energiformer. Det innebærer
en betydelig styrking i arbeidet med omlegging av energiproduksjonen-
og bruken, slik at ENØK-arbeidet samt satsingen på bygging
av vindmøller får økte rammer. Det innebærer
også en kraftig økt satsing på forsking
på alternative energiformer.
Dette medlem ønsker
dessuten å redusere letevirksomheten etter mer olje og
gass. For det første er det allerede funnet mer fossile
brennstoffer enn det som kan brukes uten at det medfører
store klimaendringer, dessuten trenges disse midlene til den økte
satsingen på effektivisering, omlegging og ny energiteknologi.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 12 bevilges med -87 019 500 000 kroner,
som medfører økte inntekter på 28 mill.
kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen slutter seg til rammeforslaget fra Regjeringen
med en merbevilgning på 60 000 000 kroner under kap. 1825.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 12 bevilges med -86 931 800 000 kroner,
som er 60 000 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.
Tabell 3.24
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 12 (Olje og energi) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | -86 991 800 | |
Ap, KrF, Sp, V | -86 936 800 | 55 000 |
FrP | -87 325 000 | -333 200 |
H | -87 081 000 | -89 200 |
SV | -87 019 500 | -27 700 |
SB | -86 931 800 | 60 000 |
Tabell 3.25
Budsjettkapitler i rammeområde 13
(Miljø), under energi- og miljøkomiteen med forslag
til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) | |
1400 | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 4400) | 124 729 |
1401 | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 34 879 |
1410 | Miljøvernforskning og
miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 313 930 |
1422 | Biomangfold, friluftsliv og
kulturminner | 11 709 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 82 645 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 71 937 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427) | 408 738 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 194 151 |
1441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441) | 639 870 |
1442 | Miljødata, forurensning
og miljøeffektivitet | 71 910 |
1443 | Statens beredskapsansvar
mot akutt forurensning | 41 933 |
1463 | Regional og lokal planlegging | 28 852 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 318 030 |
1470 | Internasjonalt samarbeid,
tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 73 607 |
2422 | Statens miljøfond | 1 000 |
2465 | Statens kartverk (jf.
kap. 5491 og 5603) | 12 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
429 920 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4410 | Miljøvernforskning og
miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | 5 868 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet og
Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 82 645 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 206 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 1427) | 11 607 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 4 736 |
4441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 1441) | 57 671 |
4470 | Internasjonalt samarbeid,
tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 1470) | 1 285 |
5621 | Statens miljøfond, renteinntekter | 5 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 169
018 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 260
902 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 2 302 902 000 under dette rammeområdet, som innebærer
en økning på 42 mill. kroner i forhold til det
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg de prioriteringer som er foreslått på Miljøverndepartementets
budsjett. Disse medlemmer har også merket
seg at driftsutgiftene til fylkesmannens miljøvernavdeling
er overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett. Redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon
av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier
påvirker menneskenes helse og miljø negativt.
Miljøvernpolitikken må derfor gis nødvendig prioritet.
Den nasjonale og lokale miljøkvaliteten må ikke
bare sikres, også forbedres. Videre må forholdene legges
til rette for at alle får mulighet til friluftsliv og naturopplevelser.
Allemannsretten må styrkes. I strandsonen er behovet for
offentlige friluftsområder stort. Bruken av eksisterende
områder er høy. Forvaltningen av skjærgårdsparker
og friluftsområder må derfor holdes på et
høyt nivå. Kulturminner og kulturmiljøer
skaper identitet og er en viktig arv å ivareta. Kulturminnearven
vår er stor, og utfordringene mange. Det store engasjementet
viser at det er behov for mye ressurser til dette arbeidet i årene
fremover. Å sikre et biologisk mangfold er viktig i miljøvernarbeidet.
Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak må ha
høy prioritet. Villaksen i norske vassdrag er truet, blant
annet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fra sur nedbør.
Tilskudd til kalking av vassdrag og andre tiltak er viktige i arbeidet
med å styrke de ville laksebestandene. Arbeidet med å bevare
de ville laksebestandene våre vil bli omtalt i en egen
sak fra Regjeringen. Mange tiltak er allerede iverksatt, og det vil
være behov for en styrking slik Regjeringen legger opp
til.
En av de største miljøutfordringene
vi står overfor er drivhuseffekten. Utslippene av klimagasser må reduseres
i henhold til Kyotoprotokollen og i forhold til andre klimaavtaler
Norge har forpliktet seg til. Energiproduksjon står for
en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Norsk naturgass
kan bidra til å redusere utslippene. I en slik sammenheng
vil forskning på å redusere CO2-utslippene
fra gasskraftproduksjon kunne bidra vesentlig til reduksjon i klimagassutslippene.
Ved utgangen av 1999 var bare 20 pst. av norske
kysten dekket med elektroniske sjøkart etter internasjonal standard.
Selv om ny teknologi gjør kartleggingsarbeidet mer effektivt,
vil det årlig kreve store ressurser å få resten
av kysten dekket opp med elektroniske sjøkart innen et
tilfredsstillende tidspunkt.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen varsler en ny stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, og at denne vil gi en samlet oversikt
over miljøtilstand, miljømål og resultater.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på målet om en
bærekraftig utvikling. Et mål om en bærekraftig utvikling
stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene
og de økologiske kretsløpene. Det er i den forbindelse
viktig å være bevisst på at enkelte miljøskader
vil være uopprettelige. Et aktuelt eksempel på det
er reduksjon i det biologiske mangfoldet. Når en art eller
et økosystem er borte er det ikke mulig å gjenopprette
det som det tapt. Disse medlemmer legger derfor naturens
tålegrense og førevar-prinsippet til grunn for
miljøpolitikken. Videre baseres miljøpolitikken
på prinsippet om at forurenser skal betale for de skadene
som påføres miljøet. Dette gir viktige
incentiver i forhold til at det skal lønne se å opptre
miljøvennlig.
Disse medlemmer ser på klimautfordringen som
en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser må det satses på energiøkonomisering,
nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig
samferdsel og bedre kollektivtransport.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på at en i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har
sikret økt bevilgninger til viktige miljøtiltak
på rammeområdet 13. Det gjelder arbeidet med elektroniske
sjøkart, kalking, friluftsliv, Lokal Agenda 21, Aksjon
Jærvass-drag, kulturminner og miljøorganisasjonene.
Disse medlemmer vil understreke
at avtalen med Arbeiderparitet innebærer en styrket miljøprofil
i budsjettet også innenfor andre rammeområder.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 13 settes til 2 041 953 000 kroner, som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 218 949 000 kroner. Innenfor
ramme 13 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 169 018
000 kroner som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene settes til
2 210 971 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 218 949 000
kroner.
Disse medlemmer mener at miljølovgivningen må bygge
på prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv,
helse og eiendom mot krenkelser.
Disse medlemmer mener, utfra
et prinsipielt synspunkt, at det ikke bør være
en offentlig oppgave å gi miljøvernorganisasjonene økonomisk
støtte, og vil peke på at økonomien blant
befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene
bør hente en større del av sine inntekter fra
privat sektor.
Disse medlemmer vil peke på at
behovet for kalking av vassdrag er økende, spesielt i store
deler av Sør-Norge, og bevilgningene til dette formål
er en god samfunnsmessig investering. Videre er disse medlemmer bekymret
over signalene om nye statlige direktiver og lover når
det gjelder strandsoneproblematikken. En rekke kommuner langs kysten
har funnet frem til gode løsninger for å sikre
allemannsretten i et samarbeid med grunneiere. Disse medlemmer mener
at Regjeringens hovedmålsetting når det gjelder miljøfarlige
kjemikalier skal være at kriteriene og virkemidlene som
utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon gjennom
produktutvikling, miljøriktige forbruksvalg og en sikker
håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår
for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri
som konkurrerer på verdensmarkedet, blant annet med industri
fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav
i Norge skjer i takt med gjennomføringen av IPPC-direktivet
i EØS-området, og ikke gjennom forserte nasjonale
konsesjonsrunder.
Disse medlemmer har registrert at FNs klimapanel mener
at menneskeskapte CO2-utslipp har betydning for
global oppvarming og fører til klimaendringer.
Disse medlemmer er i likhet med
en rekke forskere skeptiske til dette, og registrerer at det er
stor uenighet blant forskere om omfanget de eventuelle betydninger
dette har for klimaet, og vil videre vise til at menneskelig virksomhet
bidrar med om lag 3 pst. av de totale globale CO2-utslipp.
Disse medlemmer er skeptiske
til Regjeringens klimatiltak, og de tiltak som foreslåes
iverksatt, og vil gå imot en ratifikasjon av Kyotoavtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 13 bevilges med 2 224 302 000 kroner, som er
37 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår en klar satsing på utvikling
av elektroniske sjøkart, for å nå målet
om ferdigstillelse innen 2006, og øker bevilgningene til
dette med 30 mill. kroner. Videre foreslår Høyre å øke
bevilgningene til opprydding av PCB, til miljøvernforsking,
til båndlegging av friluftsområder og til vern
og sikring av kulturminner med til sammen 18 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre samtidig foreslår reduserte bevilgninger
til Miljøverndepartementet, Statens naturoppsyn, Direktoratet
for naturforvaltning og Statens forurensingstilsyn, samt enkelte andre
tiltak, med til sammen 85 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 13.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at miljøpolitikken prioriteres i budsjettet,
og ser nødvendigheten av store omlegginger. Deler av denne
omleggingen må skje i budsjettet til Miljøverndepartementet,
slik at viktige områder som ligger innenfor departementets
ansvarsområde blir prioritert og styrket. Men det er også viktig med
omprioriteringer innen budsjettet til Olje- og energidepartementet,
Samferdselsdepartementet og Kommunaldepartementet.
Dette medlem peker på betydningen
av at Miljøverndepartementet opprettholder aktiviteten
på fjorårets nivå, og går derfor
imot de generelle reduksjoner som er foreslått i budsjettet.
Videre ønsker dette medlem å prioritere
og styrke noen konkrete områder.
Det gjelder for det første midler som
skal brukes til oppryddingen av miljøforurensing langs
kysten, i første omgang av miljøgiften PCB. Det
er en absurditet at det bevilges penger til å etablere
skjærgårdsparker i områder som er så forurenset
at man ikke kan spise fisken, samtidig som man nedprioriterer arbeidet
med opprensking og fjerning av farlige miljøgifter. Dette medlem foreslår
derfor en kraftig øking av midlene til dette formålet.
Videre ser dette medlem behovet
for å styrke miljøforskingen, særlig
i skjæringspunktet mellom miljø og næring.
Slik forskning vil sikre at forvaltningen av ressurser mange lever
av i distrikts-Norge skjer på en måte som ikke
truer det biologiske mangfoldet. Miljøforskning er også viktig
for spørsmål i tilknytning til klimaproblemet.
Blant annet har flere forskere uttrykt ønske om flere midler
til å forske på kostnadene som medfølger
forventede klimaendringer.
Dette medlem går også inn
for øking av midlene til kalking som mottiltak mot sur
nedbør. Sammen med andre økte bevilgninger fører
dette til en styrking av arbeidet med å bevare det biologiske
mangfoldet.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 13 bevilges med 2 420 882 000 kroner, som
er en øking på 160 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen slutter seg i all hovedsak til rammeforslaget fra
Regjeringen.
Dette medlem støtter
forslagene om påplussinger som fremmes i forliket mellom
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Dette medlem har
ved flere anledninger pekt på betydningen av riktige sjøkart
og ønsker at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering
av men også oppmålingene til, sjøkartene
får større bevilgninger. Dette medlem vil
derfor foreslå at bevilgningen under kap. 2465 økes
med 40 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.
Dette medlem har også pekt
på behovet for en større innsats for å bevare
historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at
avsettes midler til dette formålet på et eget
kapitel og at det bevilges 10 000 000 kroner til et nytt kap. 1428
Fartøyvern.
Dette medlem foreslår
også at bevilgningen til kap. 1429 økes med 6
000 000 kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 13 bevilges 2 346 902 000 kroner, som er
86 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.
Tabell 3.26
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 13 (Miljø) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 2 260 902 | |
Ap, KrF, Sp, V | 2 302 902 | 42 000 |
FrP | 2 041 953 | -218 949 |
H | 2 224 302 | -36 600 |
SV | 2 420 882 | 159 980 |
SB | 2 346 902 | 86 000 |
Tabell 3.27
Budsjettkapitler i rammeområde 14
(Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen med forslag
til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 11 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 11 |
| Utgifter
rammeområde 14 | |
41 | Stortinget (jf. kap. 3041) | 535 600 000 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 24 300 000 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 3 200 000 |
51 | Riksrevisjonen (jf.
kap. 3051) | 252 600 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 815
700 000 |
Inntekter
rammeområde 14 |
3041 | Stortinget (jf. kap. 41) | 5 910 000 |
3051 | Riksrevisjonen (jf.
kap. 51) | 500 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 6
410 000 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 809 290
000 |
Komiteen foreslår
at rammeområde 14 bevilges med 809 290 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Tabell 3.28
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 14 (Stortinget m.v.) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 809 290 | |
Ap, KrF, Sp, V | 809 290 | 0 |
FrP | 809 290 | 0 |
H | 809 290 | 0 |
SV | 809 290 | 0 |
SB | 809 290 | 0 |
Tabell 3.29
Budsjettkapitler i rammeområde 15
(Sosial og helse), under sosialkomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St. prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 8 |
| Utgifter
rammeområde 15 | |
600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 3600) | 166 800 000 |
604 | Etat for rådssekretariater og
enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.
(jf. kap. 3604) | 96 900 000 |
610 | Rusmiddeldirektoratet (jf.
kap. 3610) | 81 580 000 |
612 | Statens institutt for rusmiddelforskning
og dokumentasjon (jf. kap. 3612) | 21 200 000 |
614 | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. | 233 950 000 |
616 | Statens klinikk for narkomane (jf.
kap. 3616) | 23 630 000 |
660 | Krigspensjon | 1 003 000 000 |
670 | Tiltak for eldre | 3 505 700 000 |
673 | Tiltak for funksjonshemmede | 1 153 750 000 |
674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | 86 600 000 |
675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | 87 600 000 |
676 | Kompetansesentra for funksjonshemmede | 117 850 000 |
700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3700) | 233 550 000 |
701 | Forsknings- og forsøksvirksomhet | 169 800 000 |
702 | Nemnd for bioteknologi | 5 820 000 |
703 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel | 68 770 000 |
704 | Giftinformasjonssentralen (jf.
kap. 3704) | 12 000 000 |
705 | Kursvirksomhet og stipendier | 133 500 000 |
710 | Statens institutt for folkehelse (jf.
kap. 3710) | 320 100 000 |
711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 3711) | 52 160 000 |
712 | Statens helseundersøkelser (jf.
kap. 3712) | 47 920 000 |
713 | Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713) | 36 800 000 |
714 | Statens tobakksskaderåd
(jf. kap. 3714) | 42 700 000 |
715 | Statens strålevern (jf.
kap. 3715) | 80 850 000 |
716 | Kreftregisteret (jf. kap.
3716) | 32 800 000 |
718 | Rehabilitering | 11 400 000 |
719 | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | 116 050 000 |
730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste | 18 744 200 000 |
731 | Rikshospitalet | 1 068 600 000 |
733 | Nasjonalt råd
for spesialistutdanning av leger og legefordeling | 4 700 000 |
734 | Det norske Radiumhospital | 298 600 000 |
735 | Statens senter for epilepsi (jf.
kap. 3735) | 132 300 000 |
737 | Barnesykehus (jf. kap.
3737) | 44 200 000 |
738 | Helsetjenesten på Svalbard (jf.
kap. 3738) | 12 500 000 |
739 | Andre utgifter | 880 200 000 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 24 300 000 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helsevern | 2 033 600 000 |
750 | Statens legemiddelkontroll (jf.
kap. 3750 og 5578) | 104 850 000 |
751 | Apotekvesenet (jf. kap.
3751 og 5577) | 77 600 000 |
797 | Helse- og
sosialberedskap | 12 000 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 31
380 430 000 |
Inntekter
rammeområde 15 |
3600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 600) | 5 000 |
3610 | Rusmiddeldirektoratet (jf.
kap. 610) | 8 896 000 |
3612 | Statens institutt for rusmiddelforskning
og dokumentasjon (jf. kap. 612) | 330 000 |
3616 | Statens klinikk for narkomane (jf.
kap. 616) | 17 232 000 |
3700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 700) | 10 793 000 |
3710 | Statens institutt for folkehelse (jf.
kap. 710) | 67 609 000 |
3711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 711) | 752 000 |
3712 | Statens helseundersøkelser (jf.
kap. 712) | 2 631 000 |
3713 | Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713) | 67 000 |
3714 | Statens tobakksskaderåd
(jf. kap. 714) | 46 000 |
3715 | Statens strålevern (jf.
kap. 715) | 31 349 000 |
3716 | Kreftregisteret (jf. kap.
716) | 1 164 000 |
3735 | Statens senter for epilepsi (jf.
kap. 735) | 82 825 000 |
3737 | Barnesykehus (jf. kap.
737) | 5 057 000 |
3738 | Helsetjenesten
på Svalbard (jf. kap. 738) | 1 432 000 |
3750 | Statens legemiddelkontroll (jf.
kap. 750) | 159 000 |
3751 | Apotekvesenet (jf. kap.
751) | 212 000 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m. | 19 700 000 |
5577 | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. kap. 751) | 105 300 000 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | 90 950 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 446
509 000 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 30 933
921 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
foreslår at rammeområde 15 bevilges med 30 844
721 000 kroner, som er en reduksjon på 89,2 mill. kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag
Flertallet viser for øvrig
til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre innebærer flere konkrete økninger og
reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker bevilgningsforslaget
på denne rammen.
Flertallet viser til at Norge
bruker store summer på helse- og omsorgstjenester. Likevel
har vi helsekøer og mange eldre får ikke tilstrekkelig
hjelp i hjemmet eller sykehjemsplass. Det er derfor en viktig utfordring å sikre
en bedre organisering av helsetjenesten og en mer effektiv utnyttelse
av ressursene.
Flertallet mener det er viktig
at helseplanene innen psykiatri, kreftomsorg og utstyrssatsing,
følges opp. Psykiatrien har i en årrekke vært
et forsømt område i helsevesenet. Dette skal nå rettes
opp. Budsjettavtalen med Arbeiderpartiet bidrar til dette ved at bevilgningene
til psykiatriplanen økes med 70 mill. kroner.
Flertallet viser til at det ved
behandlingen av Utjamningsmeldingen ble vedtatt en utredning om garantert
minsteinntekt, og mener det er viktig at dette blir fulgt opp.
Flertallet vil understreke at
budsjettavtalen har sikret flertall for økte bevilgninger
til en rekke områder. Bevilgningene økes både
til AAN og til forebygging av uønskede svangerskap. Det
frivillige rusmiddelarbeidet får økte bevilgninger
både til organisasjonene og til arbeid som drives blant
annet av evangeliesentrene og Kraft. Vertskommunetilskuddet til
kommunener som hadde store HVPU- institusjoner økes.
Flertallet viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
målet om rettferdig fordeling og likeverdige tilbud. Disse
medlemmer legger vekt på det overordnede målet å holde
arbeidsstyrken høy og arbeidsledigheten lav. Velferdsordningene
skal gi flest mulig anledning til ut fra egne evner å delta
i arbeids- og samfunnsliv.
Disse medlemmer legger vekt på at
utjevning av levekår også bidrar til bedring av
folkehelsen og ser at det haster med å få lagt
fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet
basert på Stortingets behandling av utjevningsmeldinga. Disse
medlemmer ser alvorlig på at en mindre gruppe mennesker,
særlig familier med barn, har blitt hengende etter den
allmene velstandsutviklingen.
Disse medlemmer følger
også i budsjettet for 2001 opp satsingen på de
omfattende handlingsplanene for eldre, psykiatri, kreft og utstyr
til sykehusene. Disse medlemmer støtter
utvidelse av handlingsplanen for eldre med ytterligere 5 000 sykehjemsplasser/omsorgsboliger i
2002 og en noe forsert driftsoppbygging innen psykiatri i primærkommunene. Disse medlemmer har
registrert en samlet vekst på 6 060 nye årsverk
i løpet av 2 år til primærkommunenes pleie-
og omsorgstjenester og understreker fortsatt satsing på rekruttering
og utdanning av helsepersonell for å nå handlingsplanenes
mål for personellvekst.
Disse medlemmer vil påpeke
at de viktigste ressursene i helse- og sosialtjenesten er personellets
kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlige egenskaper. Disse
medlemmer understreker at fornyelse av norsk helse- og sosialvesen
må sikre rettferdig personelldekning og tilgang på kvalifisert
personell, klar ledelse og brukerrettet samarbeid på tvers
av sektorer og forvaltningsnivåer. Ved politisk styring
og bedre utnyttelse skal flere få nytte av tjenestene.
Disse medlemmer vil særlig
vise til at det tas sikte på statlig eierskap til sykehusene
og at disse skal styres etter foretaksmodellen. Disse medlemmer viser
til at det legges til grunn en vekst i pasientbehandlingen på 2
pst. Disse medlemmer mener det er nødvendig
at finansieringsordningene for sykehusene gjennomgås, herunder
håndtering av investeringsutgifter. Forskning innenfor
medisin og helse styrkes med om lag 45 mill. kroner. Disse
medlemmer mener en slik satsing er nødvendig for å styrke
kompetansen ved regionsykehusene og å sikre uavhengig forskning innen
feltet.
Disse medlemmer legger vekt på at
iverksetting av de fire helselovene og fastlegeordningen vil bedre koordinerte
tilbud av helsetjenester på tvers av forvaltningsnivåer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 15 settes til 34 636 281 000 kroner,
som er en økning i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 3 702 360 000 kroner. Innenfor
ramme 15 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 446
509 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal
settes til 35 082 790 000 kroner, som er en økning i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
på 3 702 360 000 kroner.
Disse medlemmer betrakter helse
og omsorgstjenester som de viktigste offentlige oppgaver som må prioriteres
fra samfunnets side.
I Regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring
ble det lovet sterk satsing på helse og omsorg. Disse løftene
er senere i ulike sammenhenger gjentatt både av statsminister
Jens Stoltenberg og helseminister Tore Tønne, og begge
har lovet at problemene i helsevesenet skulle løses i løpet
av en toårsperiode. Den satsningen som har blitt lovet
er totalt fraværende i stasbudsjettet. Det er i beste fall
triksing med tall når Regjeringen hevder at helse- og sosialbudsjettet
har en realvekst på 4,6 pst. I denne prosentregningen har Regjeringen
sett bort fra den tilleggsbevilgning som norske sykehus fikk i Revidert
nasjonalbudsjett for 2000, og som naturlig nok er videreført
i budsjettet.
Legger man så inn lønns- og
prisjusteringer og i tillegg det driftsunderskudd som de fleste
sykehus har pådratt seg i inneværende driftstermin,
vil resultatet måtte bli at sykehusene i 2001 vil få en
enda strammere og vanskeligere driftssituasjon enn i 2000. Manglende ressurser
i budsjettet vil i særlig grad få konsekvenser for
kreftomsorgen, psykiatrien og anskaffelse av medisinsk teknisk utstyr
til våre offentlige sykehus.
Det er i løpet av 2000 avdekket betydelige
mangler ved den kreftplanen som Stortinget vedtok for 1 1/2 år siden.
Det samme gjelder psykiatrien hvor vi har betydelig økende
ventelister.
Utstyrsplanen, med et spleiselag mellom staten
og fylkeskommunene når det gjelder medisinsk teknisk utstyr,
viser at fylkeskommunene ikke er i stand til å dekke sine
40 pst. av kostnadene, noe som har medført at de statlige
midlene ikke har blitt benyttet.
Disse medlemmer foreslår
derfor at staten skal bære 90 pst. av kostnaden ved utstyrsanskaffelsen
og at fylkeskommunene må dekke 10 pst.
Disse medlemmer viser til at
den innsatsbaserte finansieringen så langt har gitt som
resultat større behandlingskapasitet og flere behandlede
pasienter. Ordningen kan imidlertid forbedres vesentlig, og disse medlemmer
vil derfor foreslå at den innsatsbaserte prosentandelen økes
fra 50 til 60 pst., og at kryptaket fjernes.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen foreslår en økning av egenandelene
på alle områder, tilsvarende 250 mill. kroner,
eller 4,5 pst. i snitt.
Denne økningen vil disse medlemmer gå imot, og
vil i tillegg foreslå å redusere egenandelene
for medisiner på blå resept.
Disse medlemmer finner det svært
urovekkende at Sverige og Danmark bruker henholdsvis tre og to ganger
så mye pr. hode på medisinsk forskning som Norge
gjør, og vil fremme forslag om en generell økning
av medisinsk forskning på en rekke områder innen
helse og omsorg.
Det er viktig at det offentlige går
inn i et fruktbart samarbeid med den farmasøytiske industri
for å tiltrekke seg forskningsmidler, noe som er helt vanlig
i andre europeiske land, og særlig i de land hvor den farmasøytiske
industrien har etablert seg med store produksjonsenheter. Totalt
vil disse medlemmer foreslå å øke
bevilgningen til forskning på de ulike områder
med til sammen 167 mill. kroner.
Disse medlemmer sier seg tilfreds
med at Regjeringen foreslår å øke antall
boenheter i eldreomsorgen med 5 000, men vil advare mot at det blir
en overvekt av omsorgsboliger som prioriteres, og ikke sykehjemsplasser.
Disse medlemmer viser til at
det tidvis fremkommer rapporter, både offentlige og andre,
om uverdige forhold innen eldreomsorgen, og særlig i våre sykehjem.
Dette tilskrives lav bemanning. Disse medlemmer er
enig i denne vurderingen.
Vi har i dag en pleiefaktor i snitt på 065,
som er en ubetydelig økning i forhold til bemanningen på 1970-tallet
da snittalderen på pasienter lå på 70-75 år.
Snittet i dag i de offentlige sykehjem ligger
i alderen 85-87 år, noe som betinger en langt høyere
pleiefaktor.
Disse medlemmer vil derfor foreslå en
tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner for opprettelse
av 1 000 nye hjelpepleierstillinger.
Noen vil sikkert hevde at denne arbeidskraften
ikke finnes. Det er disse medlemmer uenig i. Vi vet
at 70 pst. av hjelpepleierne i dag går i brøkstillinger,
og til dels små brøkstillinger. Disse medlemmer mener at
det vil være mulig å få tilsatt tilstrekkelig
med hjelpepleiere hvis forholdene legges til rette for det, og kommunene
får tilstrekkelige bevilgninger til å tilsette nye
pleiere.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 15 bevilges med 33 467 921 000 kroner, som
er 2 534 mill. kroner høyere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil forbedre finansieringsordningen for sykehusene
og foreslår å øke stykkprisandelen av
sykehusenes inntekter fra 50 til 60 pst. Dette innebærer
en økning av de øremerkede bevilgningene til helse
på 2 500 mill. kroner. Videre foreslår Høyre å bevilge
150 mill. kroner ekstra til kreftplanen og å styrke satsingen
på kjøp av helsetjenester til sykmeldte. Høyre
foreslår også å øke bevilgningene
til rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre samtidig foreslår reduserte bevilgninger
til helsebyråkratiet på til sammen 116 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres
prioriteringer innenfor ramme 15.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at med en god helsepolitikk ønskes
det å sikre et helsetilbud til hele befolkningen, uavhengig
av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor er
det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med
særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene,
og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte
seg av tjenestene.
Dette medlem viser til at det
i årets budsjettforslag fra dette medlem videreføres
de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet
i hele denne stortingsperioden: Nedgang i egenandelene, styrking
av tiltak innen psykiatrien og rusvernet, og en bedret og mer forutsigbar
ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte
finansieringen fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt
tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (jf. dette
medlems alternative forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene
til en langt mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten
muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har i år fremmet
forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår som
et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 100
mill. kroner.
Dette medlem vektlegger en kraftig
styrking av kommunehelsetjenesten, og Sosialistisk Venstreparti har
i hele perioden vært en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen.
På alle sentrale helse- og sosialområder (tiltak
for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking
av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet etc., rusmiddelomsorgen)
vil dette medlem legge særlig vekt på styrking
av ressursene til kommunene slik at disse får større
muligheter til å utvikle differensierte tilbud utfra behovene
i den enkelte kommune.
Dette medlem vil:
– Styrke
kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle
differensierte helsetilbud.
– Bidra med virkemidler til at
fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene.
– Bedre mulighetene for rekruttering
av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.
Dette medlem mener at de langsiktige
tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at
det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned
antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode
og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmisbruk
oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever
en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet,
ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk.
Ved rusmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle.
Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke
det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne
sektoren.
Dette medlem vil:
Dette medlem mener at det psykiske
helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende
enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Dette
medlem ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene
overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende
helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk Pasientregister viser at
svært mange barn og unge venter lenge på behandling
eller helt mangler et behandlingstilbud, innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Dette medlem vil:
Dette medlem vil påpeke
at bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør påvirkes
av aktivitetsnivået. Dette medlem tror likevel
at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert på innsats,
bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter for
hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene til
disse. Dette medlem ønsker å redusere
den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 253
mill. kroner), mens dette medlem foreslår
en styrking av fylkenes frie inntekter langt utover dette kuttet
(se kap. 572 post 60 Rammetilskudd til fylkeskommunene). De midlene
som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen brukes
i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet,
inkludert rammene for driften av sykehusene, blant annet i form av
400 mill. kroner mer til utstyrsinnkjøp. Dette medlem ønsker
at 80 pst. av dette utstyret skal finansieres av staten, og ikke
60 pst. slik det er i dag.
Dette medlem vil:
– Redusere
den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1G mrd.
kroner.
– Øke statens andel til
ustyrsanskaffelser ved sykehus fra 60 til 80 pst.
– Øke regionsykehustilskuddet
med 200 mill.
kroner.
– Øke rammetilskuddet til øvrige
sykehus med 400 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har startet et arbeid med sikte på å etablere
offentlige servicekontorer i mange kommuner. Tanken er å samle
mange offentlige tjenester slik at disse skal bli lettere tilgjengelige
for befolkningen. Videre eksisterer det allerede noen få etablerte
offentlige servicekontor.
Dette medlem er positiv til dette,
og mener offentlige servicekontor over tid kan fylle mange av de tjenestebehov
befolkningen har. Dette medlem mener derfor det er
grunnlag for å sette i gang prøveprosjekt ved
allerede etablerte servicekontor med et utvidet tjenestetilbud. Dette
medlem mener bl.a. at et begrenset tilbud av vin og brennevin
vil være et slikt tilbud. Mange av servicekontorene ligger
langt unna etablerte Vinmonopol, og tilgjengeligheten i disse kommunene
til legal omsetting av alkohol kan være lang. Dette
medlem vil derfor understreke at en slik utvidelse av tjenestetilbudet
i servicekontorene kan virke positivt for å hindre illegal
omsetting av alkohol.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang forsøk ved etablerte offentlige servicekontor om å åpne
for begrenset salg av brennevin og vin."
Dette medlem foreslår
at ramme 15 bevilges med 30 767 421 000 kroner som er 166,5 mill.
kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen slutter seg til ønsket om bedre vilkår
for sykehusene og helsesektoren ellers.
Dette medlem støtter
påplussingene innenfor denne rammen som fremmes som et
resultat av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Dette medlem mener
at disse påplussingene ikke er tilstrekkelige til å få helsetilbudet
om på et tilfredsstillende nivå.
Dette medlem mener at alle skal
ha lik rett til helse og helsetilbudet, uavhengig av inntekt og
formue. Dette medlem går derfor imot økte
egenandeler og støtter også Fremskrittspartiets
forslaget om reduserte egenandeler på blå resept.
Dette medlem støtter
også Høyres forslag om økte bevilgninger
til kreftbehandling og rehabilitering og opplæring, på til
sammen 200 000 000 kroner.
Dette medlem støtter
også Høyres forslag om å øke
stykkprisandelen av sykehusenes inntekter fra 50 til 60 pst., som
innebærer en utgiftsøkning på 2 500 000
000 kroner.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 34 345 430 000 kroner, som er en økning
på 2 965 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag,
og en inntektsramme på 446 509 000 kroner, som er samme beløp
som følger av Regjeringens forslag. Netto rammeforslag
er 33 898 921 000 kroner.
Tabell 3.30
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 15 (Sosial og helse) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 30 933 921 | |
Ap, KrF, Sp, V | 30 844 721 | -89 200 |
FrP | 34 636 281 | 3 702 360 |
H | 33 467 921 | 2 534 000 |
SV | 30 767 421 | -166 500 |
SB | 33 898 921 | 2 965 000 |
Tabell 3.31
Budsjettkapitler i rammeområde 16
(Folketrygda, sosial og helse), under sosialkomiteen med forslag
til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 8 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 8 |
| Utgifter
rammeområde 16 | |
2600 | Trygdeetaten | 4 044 900 000 |
2603 | Trygderetten | 41 000 000 |
2650 | Sykepenger | 25 362 000 000 |
2660 | Uførhet | 35 297 000 000 |
2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning | 76 000 000 |
2663 | Medisinsk rehabilitering m.v. | 8 688 300 000 |
2670 | Alderdom | 66 606 000 000 |
2680 | Etterlatte | 2 156 000 000 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 449 500 000 |
2686 | Gravferdsstønad | 240 300 000 |
2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. | 2 580 900 000 |
2750 | Syketransport m.v. | 1 895 000 000 |
2751 | Medisiner m.v. | 7 407 000 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 1 795 000 000 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene | 2 979 000 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 431 000 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 164
048 900 000 |
Inntekter
rammeområde 16 |
5701 | Diverse inntekter | 3 100 000
000 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 3
100 000 000 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 160 948
900 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1,
innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner
på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget
på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 160 883 100 000 kroner under dette rammeområdet,
som innebærer en reduksjon på 65,8 mill. kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at utgiftene til folketrygd har økt med 8,5 pst. innen
sosiale formål og 12,2 pst. innen helsevern og ser det
som viktig at tiltak for å satse på å få mennesker
til å bli i arbeid eller til å vende tilbake til
arbeid videreutvikles og styrkes. Disse medlemmer legger
vekt på at arbeidslinjen følges opp i innstilling
om utvikling av ordningene for sykefravær og uførepensjonering.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for tverrfaglig samarbeid om individuelle planer for pasienten
i rehabiliterings- og attføringsarbeidet. Disse medlemmer legger
til grunn at forbedring av enkelttiltak som undervisningstolk for
døve, trygdeetatens kjøp av helsetjenester til
sykemeldte, tilskott til arbeidsreiser og aktive tiltak for å etterprøve
tilståtte ytelser samlet bedrer menneskers mulighet til
yrkesdeltakelse.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Folketrygden er slik innrettet at den sikrer alle økonomisk
grunntrygghet og at tjenestepensjonssystemet utformes som gode,
supplerende ordninger for alle. Disse medlemmer viser
til at pensjonistorganisasjonene og Regjeringen har fått
på plass et godt forhandlingssystem og i trygdeoppgjøret
gjennomføre en økning av gjennomsnittlig grunnbeløp
som da noe høyere enn forventet årslønnsvekst
for yrkesaktive.
Disse medlemmer understreker
målet om å sikre befolkningen i alle deler av
landet rimelig tilgang på effektiv medisinsk behandling
utenfor institusjon og medisiner. Disse medlemmer ser
at skjerming mot høye egenandeler for funksjonshemmede og
kronisk syke er noe bedret, men at et godt system for å skjerme
disse grupper med en frikortordning, som omfatter ulike tjenester
fra forskjellige offentlige tjenesteleverandører, er vanskelig å konstruere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke at folketrygden er
sikkerhetsnettet i velferdsstaten og ligger i bunn som en garanti
for vår velferd. Folketrygden må også i
fremtiden være en grunnpilar i velferdsordningene våre.
Disse medlemmer viser til at
folketrygdens utgifter øker med mange milliarder kroner
hvert år. En hovedårsak til dette er den sterke
veksten i utbetalinger av sykepenger og den store økningen
i antall uføretrygdede. Det er en utfordring å møte
den sterke veksten i folketrygdens utgifter med tiltak som bidrar
til å dempe veksten, samtidig som folketrygden som sikkerhetsnett
for befolkningen opprettholdes. Disse medlemmer regner
med at Regjeringen så snart som mulig vil legge fram konkrete
forslag til hvordan veksten i sykefraværet og uføretrygding
kan reduseres på bakgrunn av Sandmann-utvalgets innstilling.
Disse medlemmer vil peke på det
viktige arbeid som utføres i opptreningsinstitusjonene.
I budsjettavtalen økes bevilgningene med 35 mill. kroner
til de godkjente institusjonene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000)
gikk en samlet komite inn for at Glittreklinikken skulle sikres
full drift av nye plasser fra 1. januar 2001. Budsjettavtalen med
Arbeiderpartiet gir økte bevilgninger til Glittreklinikken
slik at de nye plassene kan komme i drift.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 16 settes til 158 428 500 000 kroner,
som er en reduksjon i forhold til det tall som følger av
Regjeringens forslag på 2 520 400 000 kroner. Innenfor
ramme 16 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 3
100 000 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene
settes til 161 528 500 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag på 2 520
400 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet og Regjeringen i en årrekke bevisst
har underregulert grunnbeløpet i folketrygden, slik at
pensjonistenes reelle kjøpekraft årlig har blitt
svekket, og vil påpeke viktigheten av at grunnbeløpet
blir regulert på linje med utviklingen for lønnsmottakere.
Disse medlemmer viser til Sandman-utvalgets innstilling
om sykefravær og uførepensjonering, og mener at
utvalgets utredning om uførepensjonsordningens utforming
bør legges til grunn for fremtidig uførepensjonering.
Disse medlemmer vil derfor foreslå en
ordning der bare de som er 100 pst. uføre i medisinsk og
yrkesmessig forstand skal tildeles varig pensjon. Samtidig vil
disse medlemmer beholde 50 pst.
uførhet som laveste inngangsnivå for å oppnå uføretrygd
fra Folketrygden. Arbeidstagere med restarbeidsevne bør
få en tidsbegrenset pensjon som skal revurderes og justeres
i takt med utviklingen i arbeidsevnen. Disse medlemmer vil
også fremme forslag om å fjerne dagens bestemmelse om
mulighet til opptjening av 1 G i tillegg til pensjonsytelsen 1 år
etter at pensjon er tilstått, og innføre en avkortingsmodell
der økt inntekt medfører avkorting i pensjon, på en
slik måte at det skal lønne seg å arbeide
mer.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 16 bevilges med 154 101 900 000 kroner, som
er 6 847 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å innføre egenandeler
i sykelønnsordningen og økt satsing på behandling
for trygd som til sammen gir innsparinger i Folketrygdens sykelønnsutgifter
på 5,9 mrd. kroner. Videre foreslår Høyre
innstramminger i reglene for uføretrygding som anslås å gi
innsparinger på om lag 500 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre går inn for å øke inntektsgrensen
for avkorting av trygd fra 1 til 2 G, og bevilger 60 mill. kroner
til dette.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre i tråd med målet om en mer effektiv
offentlig forvaltning foreslår reduserte bevilgninger til
Trygdeetaten, Trygderetten, anskaffelse av hjelpemidler og sykepleieartikler som
følge av mer effektive innkjøpsrutiner, stønad til
enslige foreldre og diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten på til
sammen 549 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres
prioriteringer innenfor ramme 16.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at egenandelene til helsetjenester økte
gjennom hele nittitallet. Også i Regjeringens budsjett
for 2001 øker egenandelene med 4,5 pst. og egenandelstaket
for frikort løftes ytterligere. Egenandeler er skatt på sykdom,
som rammer hardest de som har størst behov for å bli
skjermet, fordi de sykeste også ofte har den laveste inntekten.
Sosialistisk Venstreparti går derfor imot alle økninger
i egenandeler som foreslås i budsjettet for 2001.
Dette medlem vil:
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har lagt inn forslag i Stortinget om en tannhelsereform,
som både har som mål at forskjellene i utgifter til
tannhelse- og vanlig helsebehandling skal utjevnes, samt at den
generelle rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten skal
bedres. I budsjettet for 2001 foreslår Sosialistisk Venstreparti
at det bevilges 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag (270
mill. kroner), og at dette knyttes opp til en utvidet refusjonsordning til
hele befolkningen, men med størst refusjon for personer
under 18 og over 67 år. Midlene er også ment å dekke
særlig omfattende og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer).
Dette medlem foreslår
at ramme 16 bevilges med 160 948 900 000 kroner som er det samme
beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1. (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at man må øke innsatsen innen
helsesektoren og vil derfor foreslå økte bevilgninger
innenfor denne rammen.
Dette medlem mener at Regjeringens
forslag om å øke egenbetalingen for helsetjenester
vil føre til ytterligere belastning for grupper som alt
i dag har det vanskelig. Derfor vil dette medlem gå imot økningen
av egenbetalingene og senere komme med forslag om at dagens egenbetaling
for medisiner på blå resept reduseres.
Dette medlem støtter
forslaget fremmet i forbindelse med forliket mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene om søkte bevilgninger under kap. 2711 med
til sammen 45 000 000 kroner.
Dette medlem støtter
også Sosialistisk Venstrepartis forslag om utvidelse av
refusjonsordningen vedrørende tannhelsebehandling, og vil
derfor fremme forslag om 100 000 000 kroner i bevilgning til dette formålet.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 164 193 900 000 kroner, som er 145 000
000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 3 100
000 000 kroner. Netto rammeforslag 161 093 900 000 kroner.
Tabell 3.32
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 16 (Folketrygden, sosial og helse) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 160 948 900 | |
Ap, KrF, Sp, V | 160 883 100 | -65 800 |
FrP | 158 428 500 | -2 520 000 |
H | 154 101 900 | -6 847 000 |
SV | 160 948 900 | 0 |
SB | 161 093 900 | 145 000 |
Tabell 3.33
Budsjettkapitler i rammeområde 17
(Utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen med
forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 3 og 9 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 3 og 9 |
| Utgifter
rammeområde 17 | |
200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) | 149 862 000 |
202 | Læringssenteret
(jf. kap. 3202) | 111 609 000 |
203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 3203) | 115 601 000 |
204 | Foreldreutvalget for grunnskolen (jf.
kap. 3204) | 5 169 000 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon (jf.
kap. 3206) | 27 954 000 |
210 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
privateide skole- og kirkebygg | 107 767 000 |
221 | Tilskudd til grunnskolen (jf.
kap. 3221) | 1 305 956 000 |
222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 48 979 000 |
228 | Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf.
kap. 3228) | 291 873 000 |
229 | Andre formål i
grunnskolen | 603 342 000 |
231 | Tilskudd til videregående
opplæring | 288 526 000 |
232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 3232) | 156 154 000 |
234 | Tilskudd til lærebedrifter
m.m. | 330 522 000 |
238 | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring (jf. kap. 3238) | 94 163 000 |
239 | Andre formål i
videregående opplæring | 263 100 000 |
240 | Private skoler m.v. | 1 174 629 000 |
243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 3243) | 786 556 000 |
249 | Andre tiltak i utdanningen | 186 926 000 |
253 | Folkehøgskoler | 395 950 000 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 3254) | 719 700 000 |
256 | VOX – Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 3256) | 65 028 000 |
258 | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen | 91 646 000 |
259 | Kompetanseutviklingsprogrammet | 100 000 000 |
260 | Universitetet i Oslo | 2 196 746 000 |
261 | Universitetet i Bergen | 1 326 705 000 |
262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | 1 719 349 000 |
263 | Universitetet i Tromsø | 764 076 000 |
264 | Norges handelshøgskole (jf.
kap. 3264) | 185 206 000 |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 3265) | 60 207 000 |
268 | Norges idrettshøgskole (jf.
kap. 3268) | 90 660 000 |
269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 3269) | 92 202 000 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | 394 065 000 |
273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 3273) | 155 464 000 |
274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274) | 5 852 048 000 |
278 | Norges landbrukshøgskole (jf.
kap. 3278) | 507 381 000 |
279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 3279) | 212 318 000 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 697 216 000 |
282 | Privat høgskoleutdanning | 365 094 000 |
283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 3283) | 345 013 000 |
285 | Norges forskningsråd | 812 797 000 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | 203 500 000 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | 85 529 000 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 92 070 000 |
294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294) | 255 249 000 |
295 | Presteskapet (jf. kap.
3295) | 557 462 000 |
297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 3297) | 26 988 000 |
299 | Opplysningsvesenets fond (jf.
kap. 3299) | 41 500 000 |
920 | Norges forskningsråd | 907 500 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 4020) | 278 700 000 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 4021) | 119 900 000 |
1023 | Fiskeri- og havbruksforskning (jf.
kap. 4023) | 282 000 000 |
1137 | Forskning og utvikling | 266 351 000 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 7 811 453
000 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 | 34
125 761 000 |
Inntekter
rammeområde 17 |
3200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 200) | 721 000 |
3202 | Læringssenteret
(jf. kap. 202) | 18 935 000 |
3203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 203) | 11 351 000 |
3204 | Foreldreutvalget for grunnskolen (jf.
kap. 204) | 206 000 |
3221 | Tilskudd til grunnskolen (jf.
kap. 221) | 24 395 000 |
3222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 340 000 |
3232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 232) | 12 721 000 |
3238 | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring (jf. kap. 238) | 2 060 000 |
3243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 243) | 47 083 000 |
3254 | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 254) | 57 112 000 |
3256 | VOX – Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | 17 658 000 |
3264 | Norges handelshøgskole (jf.
kap. 264) | 19 609 000 |
3265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 265) | 4 666 000 |
3268 | Norges idrettshøgskole (jf.
kap. 268) | 13 760 000 |
3269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 269) | 1 491 000 |
3273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 273) | 4 665 000 |
3274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 274) | 419 991 000 |
3278 | Norges landbrukshøgskole (jf.
kap. 278) | 183 342 000 |
3279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 279) | 77 332 000 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | 277 000 |
3283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 283) | 142 928 000 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | 203 500 000 |
3294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 294) | 9 835 000 |
3295 | Presteskapet (jf. kap.
295) | 2 057 000 |
3297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 297) | 10 713 000 |
3299 | Opplysningsvesenets fond (jf.
kap. 299) | 41 500 000 |
4020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 1020) | 127 450 000 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 1021) | 32 000 000 |
4023 | Fiskeri- og havbruksforskning (jf.
kap. 1023) | 8 250 000 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 135 066 000 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 4 941 000
000 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 6
572 014 000 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 27 553
747 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 27 939 747 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en økning på 386 mill. kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at avtalepartene
er enige om å flytte 29 mill. kroner, jf. rammeområde 19,
til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket
tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at utdanning er viktig for utvikling av enkeltindividet
og som ny verdiskaping for å bygge velferdsstaten videre.
I et slikt samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere,
blir satsingen på utdanning helt sentral i å legge
det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. Disse
medlemmer bygger sin utdanningspolitikk på visjonen
om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, ut fra egne
forutsetninger, uavhengig av bosted, kjønn og sosial bakgrunn. En
rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen til et mer rettferdig
samfunn. Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til kompetanse
enn tidligere. Disse medlemmer mener derfor det er
viktig å styrke de ulike grunnskole, videregående
opplæring og universitet, høgskoler, samt forskning.
Disse medlemmer viser også til
at Regjeringens forslag til budsjett for kirke-, utdannings- og
forskningsformål har en økning på 12,1
pst. i forhold til saldert budsjett for 2000.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å satse på den offentlige skolen,
fellesskolen, som en møteplass for barn og unge med ulik
bakgrunn. Skolen har blitt mer flerkulturell, og mangfoldet vil øke. Målet
er en skole preget av likeverd, trygghet og kvalitet. Disse
medlemmer vil understreke at endringer i arbeidsavtalen
for lærerne er et ledd i prosess for å nå dette
målet.
Disse medlemmer vil presisere
at skolefritidsordningen er et særdeles viktig tilbud og
det har en sentral funksjon i forhold til tilrettelegging av en
helhetlig skolehverdag. Disse medlemmer fremhever
at kvalitet skal være styrende for utdanningspolitikken. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om satsning på grunnskolen,
og videregående opplæring, elever og lærlinger,
blant annet gjennom fortsatt satsning på informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT), og gjennom en styrking av innsatsen
for et positivt lærings- og oppvekstmiljø. IKT
er et viktig redskap og hjelpemiddel i undervisningen, og for å møte
behovene til den enkelte elev. Oppfølging av handlingsplanen
mot barne- og ungdomskriminalitet er et viktig ledd i arbeidet for
en bedre skole.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at alle elever i videregående opplæring
skal få gratis lærebøker. Disse
medlemmer viser til at utlånsordningen i videregående
skole blir ført videre. Utlånsordningen bidrar
også til å fremme pedagogisk nytenkning og kvalitetsutvikling
i skolen, der elev og lærer samarbeider. Disse medlemmer ser
på læremiddel på internett som et viktig
skritt i denne utviklingen.
Disse medlemmer vil understreke
at forskning er en viktig side av utdanningssektoren, og at det
er et ønske om å satse på forskning.
En investering i forskning, preget av langsiktighet, er
en investering i framtiden. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens forslag til utvidelse av kapitalen i Fondet for forsking
og nyskaping, er positivt. Satsning på forskning
krever menneskelige ressurser. Det er et stort behov for rekruttering
til forskning. Disse medlemmer hilser velkommen forslaget
om penger til 100 nye doktorgradsstipendiatstillinger.
Disse medlemmer vil presisere
at rettferdighet handler også om at alle må få ta
del i kunnskapsutviklingen og at Kompetansereformen er et ledd i
arbeidet for alles rett til utdanning . Disse medlemmer vil peke
på det har blitt gjennomslag for individuell rett for voksne
til grunnskoleopplæring og til videregående opplæring. Disse
medlemmer viser til at det er satt av penger til videreutvikling
av Kompetansereformen gjennom blant annet satsning på kompetanseutviklingsprogrammet
og på voksne med lese- og skrivevansker.
Disse medlemmer fremhever at
universitets- og høgskolesektoren står overfor
store utfordringer som vil kreve omfattende omstillinger. Disse
medlemmer vil styrke grunnforskningen, men ønsker
først og fremst å prioritere penger til omstilling
ved institusjonene. Disse medlemmer mener at forslaget
om å bygge ut et nytt bredbåndforskningsnett er
positivt for å forbedre kapasiteten i forskningsnettet
(UNINETT). Disse medlemmer mener også at
høgskolereformen har bidratt til at høgskolene
ansees som viktigere forskningsaktører regionalt, både
hos offentlige samarbeidspartnere og som samarbeidspartnere for
det lokale næringsliv.
Disse medlemmer ser på utdannings-
og forskningsinstitusjonene som viktige for likestillingsarbeidet.
De må fremstå som likestilte og attraktive for begge
kjønn. Det er en kjensgjerning at det er behov for flere
kvinner i universitets og forskningsverdenen. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag til øremerking av 40 postdoktorstillinger
og 20 nye professorat for kvinner.
Disse medlemmer vil understreke
at tilgang til studentboliger, er sentralt i forhold til lik rett
til utdanning, og at en videreføring av fjorårets
satsning på studentboliger er viktig. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag om å øke tildelingene
til studentboliger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at kunnskap er nøkkelen
for å videreutvikle det norske velferdssamfunnet, ikke
minst i en tid hvor samfunnet blir mer mangfoldig og den enkeltes
valgmuligheter større. Sentrumspartiene prioriterer utdanning
og forskning høyt.
Disse medlemmer vil fremheve
at en gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har sikret en betydelig styrking
av skole, høyere utdanning, forskning, private skoler og
høgskoler og kirken. Universitetene styrkes ved at studieplasskuttene
oppheves og forskningsopptrappingen og omstillingsarbeid ved universitetene
tilføres mer midler. Stipendene til utenlandsstudenter
og folkehøgskoleelever økes i forhold til Regjeringens forslag.
Regjeringens forslag om reduserte bevilgninger til kirken avvises,
og det blir ikke tatt midler fra opplysningsvesenets fond til formål
som tidligere har vært dekket av ordinære bevilgninger.
Forskningen styrkes også over Næringsdepartementets
og Fiskeridepartementets budsjetter.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
hvor Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
viser til Hervik-utvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging
av denne i statsbudsjettet for 2001 med forslag om etablering av
en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 med budsjettramme på 200
mill. kroner. Det er også enighet om å be Regjeringen
komme tilbake i Langtidsprogrammet og Revidert nasjonalbudsjett
2001 med en drøfting av videre oppfølging for å sikre
større forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
en gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sikret flertall
for 5 mill. kroner til et nasjonalt senter for menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 17 settes til 27 042 503 200 kroner,
som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 511 243 800 kroner. Innenfor
ramme 17 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 6
559 014 000 kroner, som er en reduksjon på 13 000 000 kroner
i forhold til Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes
til 33 601 517 200 kroner, som er en reduksjon på 524 243 800
kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer ser på en
kvalitetsmessig god opplæring som en forutsetning for videre
utvikling og økonomisk fremgang i Norge.
Den grunnleggende opplæringen må legges
til rette for alle barn ut fra den enkeltes forutsetninger og behov.
Det er denne grunnutdanningen som danner basis for videre utdanning
og spesialisering samt fremtidig arbeid.
Disse medlemmer vil arbeide for
en sterkere medvirkning og medinnflytelse i skolen. Dette er spesielt
viktig for å utvikle en helhetlig og kvalitetsmessig god
opplæring i samarbeid mellom hjem og skole.
Disse medlemmer vil hevde at
reform-94 ble initiert vesentlig på bakgrunn av et ønske
om å spare penger, ved å øke gjennomstrømningen.
Dette ble gjort ved å kutte antall grunnkurs og redusere
innholdet i den praktisk, faglige opplæringen, til skade
for den håndverksmessige kvaliteten. Erfaringen viser at mange
av de praktisk flinke elevene etter dette faller ut av den videregående
skolen på grunn av den økte vekten på det
teoretiske grunnkurset. Dette er til skade for den faglige kvalitative
utvikling.
Disse medlemmer vil arbeide for
strukturelle endringer i den høyere utdanningen.
En omorganisering av opplæringen i
Norge, vil måtte innebære autonomi for den enkelte
institusjon, direkte finansiering av opplæringen og valgfrihet
for den enkelte utdanningssøkende. Grunnforskning må utføres
der kompetansen er høyest i samarbeid med andre internasjonale
aktører. Dette for å opprettholde kvalitet og
bredde.
For å kunne oppnå en forskning i
Norge med høy internasjonal kvalitet er det en forutsetning
at forskningen blir finansiert direkte, og ikke koblet opp mot antall
studenter og store svingninger i årskull. Forskningsfondet
er et supplement, og en tilleggsfinansiering av forskning for å bringe
Norsk forskning opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå.
Det synes nå som om fondet nå blir tillagt hovedansvaret
for finansieringen norsk forskning, og således blir et
forskningsalibi for Regjeringen.
Disse medlemmer mener at studiefinansieringen
må legges om. Det betyr omlegging av lånekassens
funksjon og arbeidsoppgaver. Studenter ved private institusjoner
som blir belastet med betydelige kostnader til studieavgift, må få dette
kompensert gjennom stipend. Dersom all utdanning i Norge skal være tilgjengelig
for alle uten hensyn til den enkeltes økonomi, er det viktig
at staten behandler alle studenter likeverdig.
Den offentlige finansieringen av utenlandsstudier
må ta opp i seg den sterke variasjon i skolepenger, det enkelte
lands generelle kostnadsnivå, og ha en innebygget mekanisme
som ivaretar behovet for å holde den enkelte student skadesløs
ved store svingninger i valutakurser.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 17 bevilges med 28 092 747 000 kroner, som
er 539 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for en betydelig satsing på utdanning
og forskning, med en økning på vel 800 mill. kroner
til prioriterte formål. Høyre går inn
for å øke timetallet på 1. - 7. klassetrinn med én
uketime, og bevilger 125 mill. kroner til dette. Videre foreslår
Høyre å styrke etterutdanning av lærere i
grunnskolen og videregående skole med til sammen 60 mill.
kroner. Samtidig styrker Høyre satsingen på IT i
skolen, og øker Regjeringens satsing fra 60 til 100 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre styrker universiteter og høyskoler med
298 mill. kroner, blant annet for å gjøre det
mulig å videreføre det viktig omstillingsarbeidet
ved universitetene. Høyre går også inn
for å styrke studiefinansieringen med 195 mill. kroner,
bl.a. for å fjerne Regjeringens forslag til stipendkutt
for utenlandsstudenter og folkehøgskoleeleven.
Disse medlemmer peker samtidig
på at Høyre øker bevilgningene til private
skoler og høyskoler med vel 70 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre også styrker bevilgningene til kirkebudsjettet
bl.a. ved å gå imot Regjeringens forslag om å redusere
bevilgningen til kirkelig virksomhet i kommunene med 25 mill. kroner. Høyre
vil opprettholde tilskuddsordningen til privateide skole- og kirkebygg.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å redusere bevilgningene
til skolefritidsordningen med 150 mill. kroner. Dette må blant
annet ses i sammenheng med at Høyre øker timetallet
i grunnskolen. Høyre foreslår også å fjerne
bevilgningen til utlånsordning for skolebøker i
videregående opplæring, tilsvarende 100 mill.
kroner. Videre foreslår Høyre reduserte bevilgninger
til Statens utdanningskontorer, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
Lærings-senteret og til administrasjonen av Statens lånekasse
for utdanning med til sammen 41 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres
prioriteringer innenfor ramme 17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
utgangspunkt i at vi er på veg fra industrisamfunnet til
et kunnskapssamfunn. Sysselsettinga i industrien (og primærnæringene)
har vært på vei ned i flere tiår, mens
en stigende del er ansatt i tjenesteytende næringer. Handelen
med tjenester over landegrensene øker også langt
raskere enn handelen med varer. Hver enkelt kan også merke
overgangen i det daglige. Måten vi kommuniserer med hverandre på,
handler varer og får utført tjenester på er
forandret. Tilgangen på informasjon og kunnskap har vokst
kraftig etter hvert som nye medier har kommet til. De fleste kan
lære langt mer enn før, men det er også vanskeligere å orientere
seg i strømmen av informasjon. Denne samfunnsendringen
gjør at utdanning er viktigere enn noensinne, og er bakgrunnen
for at dette medlem vil satse på utdanning.
Dette medlem vil peke på at
det både må skje store forbedringer i innholdet
i skolen og at det skal brukes mer penger på skolen. De
elevene som begynner på skolen i dag skal leve to-tre generasjoner
framover. De må få en grunnutdanning som gjør
dem egnet til å møte et samfunn i stor endring,
og som stiller store krav til oss. Arbeidslivet vil i framtida etterspørre
menneske som har initiativ og skapande evner. Samfunnet vil etterlyse
menneske som kan delta aktivt og spille på et bredt register.
Den gamle puggeskolen er ikke eignet til framtidas utfordringer.
Vi trenger en skole der elevene lærer å tenke
selv, samtidig som de kan samarbeide med andre. Elevene må ut
fra klasserommet mens samfunnet må inn i skolen. Det må utvikles
nye og bedre måter å evaluere elevene på og
alternative undervisningsformer må prøves ut.
Samtidig må vi få til en kraftig opprustning av
skolebygg og skolemateriell. En god skole må være
en moderne og velfungerende arbeidsplass både for elever
og lærere.
Dette medlem mener at det viktigste
enkelttiltaket for en bedre grunnskole er en satsing på elevene
sitt undervisningstilbud. Dette medlem vil bruke
nesten en halv milliard kroner på at elever og lærere
skal få mer tid til hverandre gjennom økt minstetimetall. Dette
vil vi sikre at gjelder alle skoler i landet. Dette oppnår
vi ved at hver klasse får et minste timetal som er lovfestet.
Dette medlem mener at ungdomsskolen
trenger et særlig løft, gjennom videreføring
av vår kampanje for opprusting av ungdomsskolen. Denne
kampanjen innebærer en satsing på 10 mill. kroner
over 4 år, det meste i form av investeringer. Dette
medlem var en sterk forkjemper for et lønnsløft
for lærerene, og dette var en nødvendig del av
en satsing på ungdomsskolen. De viktigste tiltakene for å få til
et løft for ungdomskulen er å redusere tallet
på elever i klassen, å ruste opp datautstyret
og IT-kompetansen, å forbedre det fysiske miljøet, å stimulere
til økt mangfold gjennom alternativ undervisning og å gi
mer etterutdanning slik at de blir bedre.
Dette medlem vil foreslå at
alle elever i videregående skole skal få et stipend
til læringsmateriell eller et "bokstipend". Dette stipendet
skal være nok til å dekke nettoutgiftene til læringsmateriell
for de elevene som har høyest utgifter, det vil si at det
skal dekke utgifter opp til 2 100 kroner pr. år. Dette
medlem ber også Regjeringen om å utarbeide
en ordning for å gradere stipendet i forhold til variasjoner
i utgiftene på ulike studieretninger.
Dette medlem ser på voksenopplæring som
et stadig mer aktuelt virkemiddel i utdanningspolitikken. Det er
derfor for få elevplasser som er satt av til denne ordningen
i forhold til behovet. Dette medlem vil øke
tallet på elevplasser med 3 000 til en kostnad av 150 mill.
kroner.
Dette medlem ser det som uheldig
at det ikke blir arbeidet bedre med å begrense tallet på private
skoler i Norge. Enkelte slike skoler er gode, pedagogiske alternativer
som ikke konkurrerer med det offentlige skuleverket. Det er imidlertid
også sterke kommersielle innslag i det private skoleverket. Dette
medlem ser det ikke som en prioritert offentlig oppgave å støtte
etablering av flere private tilbud.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen ikke har gitt folkehøgskolene kompensasjon
for lønnsoppgjøret. Dette vil svekke skolene sin økonomi
med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår
en økning i bevilgningene tilsvarende dette.
Dette medlem vil peke på at
de høyere utdanningsinstitusjonene vil spille en hovedrolle
i den viderekomne delen av utdanningssatsinga. Universiteter og høgskoler
er helt sentrale institusjoner for forskning, opplæring
og utvikling. Dette medlem har merket seg at budsjettet
innebærer en klar svekkelse av de høyere lærestedene. Dette
medlem går derfor inn for å øke
bevilgningene til Universitet og statlige høyskoler med
til sammen 300 mill. kroner. 100 mill. kroner går til å hindre
kutt i studieplasser som Regjeringen har lagt opp til, 50 mill.
kroner går til drift. De siste 150 mill. kronene går
til å fortsette arbeidet med utvikling og omstilling av
universitetet og statlige høyskoler.
Dette medlem vil peke på at
framtidas næringsliv og framtidas offentlig sektor blir
utviklet ved de valgene vi tar i dag. En av de viktigste tingene
vi kan gjøre er å bruke store midler på forskning.
Den forskningen som blir utført i dag legger grunnlaget
for etablering av nye produkter i framtida, for reorganisering av
institusjoner og for bedre kvalitet på varer og tjenester.
Norge ligger langt nede på rangstigen blant de vestlige
landene i OECD når det gjelder innsatsen til forskning;
Langt under snittet, og langt bak de andre nordiske landene. Det
trengs en stor økning i bevilgningene til forskning for
at vi skal komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå,
5 mrd. kroner av dette må komme fra offentlig sektor i
følge den siste forskningsmeldingen. Regjeringen har økt
satsingen på forskning i sitt forslag til statsbudsjett.
Denne satsingen er imidlertid for liten dersom vi skal nå den
ambisiøse - men helt nødvendige - målsetningen
fra forskningsmeldingen. Dette medlem ønsker
derfor å sette av 10 mrd. kroner av oljeformuen til et
forskningsfond. Den årlige avkastningen fra dette fondet skal
brukes til økt forskningsinnsats. For neste år
innebærer det at bevilgningene til grunnforskning blir økt
med over 600 mill. kroner neste år, i tillegg kommer forslag
om økning til forsking over andre budsjetter.
Dette medlem viser til at den
største innsatsen blir lagt i en økning i overføringene
til forskningsrådet med 500 mill. kroner. En slik økning
gir rom for en kraftig bedring av bevilgningene til grunnforskning
på en rekke felt. Dette medlem mener at
disse midlene best blir forvaltet gjennom den kompetansen og oversikten
over forskningsaktivitet og behov som forskningsrådet representerer.
Midlene må fordeles til en rekke felt, men miljørelatert
forskning og forskning innen havbruk og fiske må være
to hovedprioriteringer.
Dette medlem vil peke på at
de økonomiske vilkårene for studenter i Norge
har blitt bedret på 1990-tallet, men at det likevel er
store utfordringer på dette området. To områder
peker seg ut. For det første er kostnadsnormen for lav,
det vil si det en student får utbetalt i måneden
i stipend og lån. Dette medlem foreslår
at dette skal heves med 135 mill. kroner, til same nivå som
minstepensjonen pr. i dag. Videre foreslås det å bruke
450 mill. kroner til å redusere renta på studielån. Dette
medlem er skeptisk til markedsrente på studielån,
da de svingningene dette innebærer kan ramme mange som
har trang økonomi i etableringsfasen.
Dette medlem vil også peke
på at Regjeringen har foreslått å kutte
vekk flere fag fra gebyrstipendordningen for studenter i utlandet,
uten en helhetlig behandling. Dette medlem går
mot dette kuttet. Dette medlem går også mot
kutt i stipendordningen til 19-åringer som tar folkehøgskole som
del av videregående opplæring.
Dette medlem foreslår å sette
bevilgningen til rammeområde 17 til 29 695 747 000 kroner,
en økning på 2 142 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen ønsker å heve bevilgningene til utdannings-
og forskningsformål.
Dette medlem vil støtte
påplussingene som fremmes som et resultat av forliket mellom
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, med til sammen 430 000 000
kroner.
Dette medlem kommer tilbake med
forslag om at det bevilges 250 000 000 kroner mer til universitetene og
høgskolene enn Regjeringens forslag.
Dette medlem vil etter hvert
foreslå at bevilges 163 000 000 kroner mer til studiefinansiering
enn Regjeringens forslag.
Dette medlem mener det er et
stort problem for fiskerinæringen at det ikke finnes skolefartøy
ved alle fiskerifagskolene, som gir elevene mulighet til praktisk trening
i det yrket som elevene har valgt. Dette medlem vil
komme tilbake med forslag om bevilgning til kap. 231 Tilskudd til
videregående opplæring post 66 Øremerket
tilskudd til anskaffelse av skolefartøy på 7 500
000 kroner.
Dette medlem ønsker
også en ordning som sikrer distriktene og særskilt
Nord-Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at nesten
alle ordninger som skulle stimulere til bedre dekning av behovet
for leger og annet helsepersonell, har sviktet i forhold til de
målsetninger disse ordninger hadde. Det bør etter dette
medlems mening prøves ut en ordning som stimulerer
ungdom fra utkantstrøkene til å ta utdanning innen
fagområder som det er svak dekning av i utkantkommunene. Dette
medlem foreslår at det derfor opprettes en ekstrastipendordning
for å stimulere utkantungdom til å velge utdanning
innen enkelte helsefag. Dette medlem vil senere foreslå at
det settes av 5 000 000 kroner til en prøveordning med
ekstrastipend til ungdom fra utkantstrøk som velger særskilt etterspurte
yrker, og som forplikter seg til å bosette seg i områder
med mangel på yrkesutøvere med spesialutdanning.
Det bør også være et vilkår
at utdanningen tas så nært målområdet
som mulig.
Dette medlem vil senere komme
med forslag om at det under kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning opprettes en egen post 76 Ekstrastipend til studenter fra
utkantkommuner, og at det bevilges 5 000 000 kroner til denne posten.
Dette medlem vil etter hvert
foreslå at Regjeringen gis i oppgave å foreslå retningslinjer
for prøveordningen med ekstrastipend til den nevnte gruppe
studenter.
Dette medlem har i flere av sine
merknader pekt på behovet for større satsing for å opprettholde
bosetningsmønstret og ønsket om et bedre og mer
variert næringsmønster og tjenestetilbud. Dette
medlem mener at en i denne sammenheng også må stimulere
de kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. Dette
medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse sikres
tilfredsstillende vilkår.
Dette medlem vil, på dette
grunnlag, senere foreslå at bevilgningen under kap. 249
Andre tiltak i utdanningen, post 61 Tilskudd til Nordland kunst
og filmskole, økes med 2 000 000 kroner.
Dette medlem er misfornøyd
med Regjeringens forslag til bevilgninger til kirkeformål,
og viser i den forbindelse til flere signaler om manglende midler
til å hjelpe personer som søker kirken med sine
problemer og sorger, og støtter derfor budsjettforlikets
forslag om ekstra bevilgninger til kirkelige formål.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 34 983 261 000 kroner, som er 857 500
000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 6 572
014 000 kroner. Netto rammeforslag 28 411 247 000 kroner.
Tabell 3.34
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 17 (Utdanning og forskning) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 27 553 747 | |
Ap, KrF, Sp, V | 27 939 747 | 386 000 |
FrP | 27 042 503 | -511 244 |
H | 28 092 747 | 539 000 |
SV | 29 695 747 | 2 142 000 |
SB | 28 411 247 | 857 500 |
Tabell 3.35
Budsjettkapitler i rammeområde 18
(Samferdsel), under samferdselskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 og 9
(2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 5 og 9 |
| Utgifter
rammeområde 18 | |
1060 | Kystadministrasjon (jf.
kap. 4060) | 127 200 000 |
1064 | Havnetjenesten (jf. kap.
4064) | 254 700 000 |
1065 | Fyrtjenesten (jf. kap.
4065) | 232 700 000 |
1066 | Lostjenesten (jf. kap.
4066) | 365 350 000 |
1067 | Trafikksentraler (jf. kap.
4067) | 29 000 000 |
1070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
kap. 4070) | 34 100 000 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap 4300) | 113 200 000 |
1301 | Forskning og utvikling m.v. | 92 000 000 |
1310 | Flytransport | 387 800 000 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 104 000 000 |
1313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | 108 800 000 |
1314 | Havarikommisjonen for sivil
luftfart | 16 000 000 |
1320 | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 9 957 400 000 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 272 600 000 |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 3 904 700 000 |
1351 | Overføringer til
NSB BA | 987 000 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 12 000 000 |
1360 | Samferdselsberedskap | 41 909 000 |
1370 | Kjøp av posttjenester | 540 000 000 |
1380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | 161 300 000 |
2450 | Luftfartsverket (jf.
kap. 5450, 5491 og 5603) | 566 000 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 18
307 759 000 |
Inntekter
rammeområde 18 |
4060 | Kystadministrasjon (jf.
kap. 1060) | 55 000 |
4064 | Havnetjenesten (jf. kap.
1064) | 10 000 |
4065 | Fyrtjenesten (jf. kap.
1065) | 70 840 000 |
4066 | Lostjenesten (jf. kap.
1066) | 374 620 000 |
4067 | Trafikksentraler (jf. kap.
1067) | 22 750 000 |
4070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
kap. 1070) | 2 910 000 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 1 800 000 |
4313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | 34 900 000 |
4320 | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | 263 400 000 |
4350 | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 483 700 000 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | 151 300 000 |
5450 | Luftfartsverket (jf. kap.
2450) | 340 000 000 |
5611 | Renter av lån til
NSB BA med datterselskaper | 197 000 000 |
5612 | Renter av lån til
Posten Norge BA | 26 000 000 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 500 000 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
469 285 000 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 15 838
474 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 16 125 274 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en økning på 286,8 mill. kroner
i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av å øke sikkerheten og bedre framkommeligheten
til sjøs, og viser til regjeringen Jagland havneplan fra
1997 (St.meld. nr. 46 (1996-1997)). Disse medlemmer viser
til at Regjeringen med sitt budsjettforslag har fulgt opp den nominelle
rammen for denne planen. Disse medlemmer vil understreke
infrastrukturens viktige rolle i forhold til så vel næringsliv
som sikkerhet til sjøs, og vil derfor fremheve denne satsingen.
Disse medlemmer viser til samferdselens betydning
for næringslivet og distriktene. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i St.meld. nr. 46 (1999-2000) har lagt fram Nasjonal
Transportplan 2002-2011, som er en helhetlig strategi for utvikling
av alle samferdselssektorer i årene framover, og til Stortingets
behandling av denne.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen i sitt budsjettforslag vil øke satsingen
på drift og vedlikehold på vegsektoren. Disse
medlemmer viser til at det er et stort etterslep på vedlikeholdssiden på vegnettet,
og ser positivt på at Regjeringen med sitt forslag tar
tak i disse utfordringene.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og ser positivt på at
dette innebærer en styrking av veginvesteringer, av fergetrafikken
og av tilskuddet til kollektivtransport. Disse medlemmer viser
særskilt til behovet for å styrke satsingen på rassikring.
Disse medlemmer er kjent med
ESAs bestemmelser om at dagens tilskuddsordning til ekspressbusser
ikke kan fortsette i sin nåværende form. Disse medlemmer ønsker
ikke å svekke kollektivtilbudet, og vil understreke at
budsjettforliket medfører en styrking av den totale støtten
til kollektive transportmidler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke viktigheten av
et godt utbygd infrastrukturnett. Gode samferdselsløsninger
er viktig for økt verdiskaping, velfungerende lokalsamfunn
og bosettingen i distriktene. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen sitt framlegg ikke i tilstrekkelig grad løser de
utfordringene som samferdselssektoren står overfor i de
ulike deler av landet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
hvor 80 mill. kroner er avsatt til ferger. Samferdselsinvesteringene
er økt med 115 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en balansert samferdselspolitikk for hele landet hvor
det kreves ulike virkemiddel for å løse utfordringene. Disse
medlemmer viser til at det er behov for en ekstrasatsing
fra staten side for å styrke kollektivtrafikken. For å løse
miljøproblemene i byene er det helt avgjørende
at vi har gode kollektivtilbud. Disse medlemmer vil
prioritere dette området og viser til budsjettavtalen som
sikrer momsfritak på persontransport og 190 mill. kroner
til økt satsing på kollektivtrafikk.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av et postnett med godt utbygd servicetilbud i hele
landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 18 settes til 17 693 374 000 kroner,
som er en økning i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 1 854 900 000 kroner. Innenfor
ramme 18 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 2 474 285
000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 5 000 000
kroner, og at utgiftene settes til 20 167 659 000 kroner, som er
en økning i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på 1 859 900 000 kroner.
Disse medlemmer mener det bør
være fri konkurranse innen transportnæringen.
I praksis vil det si at den enkelte transportgren
kun skal belastes de eventuelle utgifter den påfører
samfunnet. Dersom en transportform påfører omgivelsene utgifter
eller ulemper, bør miljøavgifter kunne tas i bruk.
Samferdselsnettet må sees i helhet, der bil, båt, bane
og lufttransport utfyller hverandre.
Gjennom konkurranseeksponering av alle ledd
og alle deler av samferdselsnettet skapes sunne og rettferdige
konkurranseforhold som vil redusere de totale transportkostnader
i person og godstrafikken, og øke lønnsomheten
i næringslivet.
Staten, fylkeskommunene og kommunene bør
avvikle sitt eierskap i alle transportselskap.
Disse medlemmer vil gå inn
for at kollektivtransport i størst mulig grad skal skje
i privat regi. Disse tjenester må i større grad
utvikles i tråd med etterspørselen etter tjenestene.
Derfor vil disse medlemmer gå inn for å fjerne
konsesjonsordninger basert på behovsprøving, samt å redusere
subsidier og tilskudd.
Disse medlemmer mener det ikke
er en statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor gå inn
for å avvikle det statlige eierengasjement i de sivile
lufthavnene.
Kostnader til flykontroll, navigasjonshjelpemidler og
andre sikkerhetstjenester dekkes av avgifter. Imidlertid vil disse
medlemmer med bakgrunn i flyplassens store betydning for
infrastrukturen i regionen, gå imot at Sandefjord Lufthavn,
Torp, i en viktig utbygginsfase, belastes for lufttrafikktjeneste. Disse medlemmer vil
hevde at Norge har et for dårlig utbygget veinett sammenlignet
med andre europeiske land. En god veistandard er avhengig av at
utbyggingstakten økes. Bevilgningene til veiformål
har reellt sett gått ned de senere år, samtidig
som trafikkveksten har vært sterk og ulykkesfrekvensen
negativ. Stamveinettet må derfor prioriteres. Beregnet
etterslep for å bringe stamveinettet til ønsket
standard er av Vegdirektoratet anslått til ca. 8 mrd. kroner,
mens Regjeringens budsjettforslag fører til en ytterligere
svekkelse av veibevilgningene.
Disse medlemmer vil også satse
på privat utbygging og drift, og er positive til forsøk
med offentlig og privat samarbeid. Det forutsetter imidlertid at avgiftene
til staten reduseres slik at man ikke betaler flere ganger for samme
vei.
Disse medlemmer viser til anleggsbransjens egne
tall som viser at ca. 3 000 tusen ansatte i bransjen enten "går
på tomgang", eller er ledige. Dersom ikke samferdselsbudsjettet
får økte midler, vil en stor andel av anleggsbransjens
arbeidskraft og kompetanse forsvinne.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 18 bevilges med 16 510 774 000 kroner, som
er 672 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår en ekstra satsing på bygging
av veier med 1 000 mill. kroner, økning av tilskuddet til
Redningsselskapet med 8,7 mill. kroner og økt satsing på fiskerhavner
med 25 mill. kroner. Disse medlemmer styrker også satsingen
på kollektivtransport med 113 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å redusere bevilgningen
til betaling for persontransporttjenester til NSB med 467 mill.
kroner, under henvisning til at NSB ikke leverer de transporttjenestene
det er avtalt at staten skal kjøpe av selskapet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre samtidig foreslår reduserte bevilgninger
til Samferdselsdepartementet, Luftfartstilsynet, Kystadministrasjonen
og Post- og teletilsynet med til sammen 17 mill. kroner, i tråd
med Høyres mål om en mer effektiv offentlig forvaltning.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres
prioriteringer innenfor ramme 18.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å prioritere
to felter i samferdselspolitikken: Kollektivtrafikken i de store
byene og veibygging i distriktene. Bakgrunnen er det faktum at begge
områdene lider under manglende prioritering over mange år.
Resultatet av denne politikken er alvorlig og tydelig: I storbyene øker
den private bilbruken kraftig, med økt forurensing og press
på veiene som resultat. Mange veistrekninger i distriktene
har veikvalitet av så dårlig karakter at det er
umulig for to vogntog å passere hverandre. Dette kan Norge
som nasjon ikke kan være bekjent av.
Dette medlem ønsker
en kraftig økt satsing på kollektivtrafikken gjennom økte
tilskudd. Men det er viktig at økte tilskudd resulterer
i økt antall passasjerer. For at økte tilskudd
skal resultere i en reell overgang fra privatbil til kollektivtrafikk,
vil dette medlem ha et system der deler av tilskuddene
til kommunene frigjøres først når en øking
i passasjergrunnlaget kan dokumenteres.
Dette medlem peker på det
store behovet for utbedring av mange av veiene i distriktene, og ønsker å bruke økte
midler til å gjøre noe med dette. Ikke minst er
behovet for rassikring og tiltak som gjør veiene tilgjengelige
hele året, stort. Videre ønsker dette medlem å sette
de nødvendige midler til side for å løse
problemet med veien til det unike Tautra-reservatet for ender, vadefugl
og våtmarksnatur i Frosta i Nord-Trøndelag. Her
trenges det midler til bygging av en bro til erstatning for den
nåværende moloen.
Dette medlem mener at en kraftig
satsing på jernbanene er nødvendig. Dette kreves
for at mer gods skal kunne transporteres på bane, en overgang
et flertall på Stortinget går inn for. Det er
viktig at jernbanen kan fremstå som et konkurransedyktig
og effektivt transportmiddel for folk flest. Dette er viktig ikke minst
i og omkring de store byene. Dessuten vil en kraftig satsing på jernbanene
muliggjøre overføring av gods fra vei til bane.
Dette vil redusere det forurensingsproblemet veitrafikken utgjør
betraktelig.
Videre er det viktig for dette medlem at
folk i de store byene kan anvende alternative transportmidler som
sykkel, og går derfor inn for en kraftig satsing på sykkelveier.
Rapporter fra Transportøkonomisk Institutt viser at antall
ulykker øker med antall personer som anvender sykkel som
transportmiddel i byene, og en hovedårsak til denne utviklingen
er manglende sykkelveier.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 17 017 174 000 kroner, som
er en økning på 1 178,7 mill. kroner i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at det til tross for fiskerinæringens
store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler
som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er,
utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen.
Det satses for lite på å tilfredsstille kravene
til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette
medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig
tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av
operere på havet og under værforhold som kan være
særlig tøffe. Dette medlem mener
derfor at bevilgningene til redningstjenestene bør heves.
Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten
til sjøs, og den økonomiske evnen til Redningsselskapet
er helt avgjørende for å opprettholde og helst
utvikle redningstjenestetilbudet til kystnæringene og brukerne
av kystfarvannene.
Dette medlem mener det er bedre å investere
i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet,
i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette
medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger
av løyvingene til riksveg- og fylkesvegformål.
Dette medlem mener at neglisjeringen
transportsektoren er en av de største ulempene det norske
samfunnet har i forhold til våre konkurrentland. Dette
gjelder spesielt sjøtransportnæringen og fiskerinæringen. Det
satses for lite på å tilfredsstille kravene til
nødvendig infrastruktur som for eksempel havner og farleder. Dette
medlem mener det er bedre å investere i infrastruktur
her i landet enn å plassere statens overskudd i utlandet,
i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette
medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger
av løyvingene til havner og farleder og til veisektoren.
Dette medlem har flere ganger
pekt på særskilte farleder som har vært
under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i
praksis. Dette medlem viser til at det i forbindelse
med Revidert budsjett for 2000 ble omtalt initiativet til tidligere
stortingsrepresentant Harald Warholms vedrørende bedre
oppmerkingen av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled
sør vest av Vega. Dette medlem viser til
at det er nå foretatt nye beregninger av kostnadene og
tekniske løsninger, og det er lagt nye planer for å bedre
oppmerkingen langs denne strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene
beløper seg til om lag 5 mill. kroner. Dette medlem mener
dette er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende. Noe
som forsterker behovet for bedre oppmerking med Blink på Høgbraken
med Racon samt lys på Kollsett-grunnene, er det faktum
at det 1996 var en brann i Bremstein Fyr som gjorde at rekkevidden
til dette sentrale fyret er redusert fra 18 nautiske mil til 13
nautiske mil. Fyret dekker ikke lengre innseilingen ved Høgbraken
i tilstrekkelig grad. Dette medlem viser videre til
Nord-Norges losforening alt i 1983 uttale seg positiv til en bedre
oppmerking av dette farvatnet. For øvrig er det bred støtte fra
andre kompetente instanser. Kystverkets 4. distrikt sier i skriv
av 15. juli 1998 at oppføringen av blink på Høgbraken
vil lang på vei kompensere tapt lysstyrke på Bremstein
Fyr, og vil således i vesentlig grad imøtekomme
behovet for bedre oppmerking. Dette medlem viser
til Regjeringens omtale av dette prosjektet i St.prp. nr. 1 (2000-2001),
og ber om at Regjeringen følger opp den omtalen og iverksetter
den omtalte konsekvensutredningen og fremmer fremdriftsplan vedr.
dette prosjektet.
Dette medlem har også gjennom
sitt forslag om økt bevilgning til farleder inndekning
for en konsekvensutredning samt anleggsstartbevilgning vedrørende
Stadt-tunnelen.
Dette medlem vil derfor foreslå at
bevilgningene til farledene under kap. 1064 økes med 30
000 000 kroner, i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem støtter
de påplussinger som fremmes i forliket mellom DNA og sentrumspartiene
på til sammen 400 000 000 kroner, av disse er 125 000 000 kroner
inkludert i egne forslag i denne rammen vedrørende kap.
1060 og kap. 1320. Dette medlem mener at disse økningene
ikke er tilfredsstillende.
Dette medlem mener også at
det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold som
kan være særlig tøffe. Dette medlem mener derfor
at bevilgningene til redningstjenestene bør heves. Redningsselskapet
er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs,
og den økonomiske evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende
for å opprettholde og helst utvikle redningstjenestetilbudet til
kystnæringene og brukerne av kystfarvannene. Dette
medlem vil derfor foreslå at bevilgningene til
Redningsselskapet økes med 21 700 000 kroner i forhold
til Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2001.
Dette medlem har tidligere fremhevet
betydningen av tilfredsstillende navigasjonshjelpemidler, og mener
at situasjonen tilsier at man må få avklart situasjonen
til Loran C-stasjonen i Bø. Dette medlem viser
til at komiteen har behandlet denne saken i Revidert statsbudsjett
for 1999 og i Revidert statsbudsjett for 2000. Flertallet i komiteen
har ved begge anledningene gått inn for å sikre
en varig løsning for dette midlertidige kontrollsenteret
for Loran C i Bø. Komiteen uttalte:
"Flertallet i komiteen formoder at denne utredningen blir
lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2001."
Utredningen er ferdig for lengst, men den ble
ikke lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Dette
medlem vil derfor foreslå at bevilgningen til Loran
C under kap. 1070 økes med 11 400 000 kroner i forhold
til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001. Dette med tanke
på å få Loran C-stasjonen gjort permanent.
Dette medlem mener at rassikringen
av veiene må tilføres flere ressurser, og foreslår
at bevilgningene under kap. 1320 post 30 settes til 125 000 000
kroner.
Dette medlem mener at utbyggingen
av Lofast ikke kan utsettes lenger. Ferskfiskindustrien har lenge etterlyst
en tilfredsstillende veistandard på E6 i Nordland. Dette
medlem vil derfor foreslår at bevilgningene til
nyinvesteringer under kap. 1320 økes med 500 000 000 kroner
til disse to formålene.
Dette medlem foreslår
at ramme 18 bevilges 19 270 859 000 kroner, som er 3 432 385 000
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Tabell 3.36
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 18 (Samferdsel) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 15 838 474 | |
Ap, KrF, Sp, V | 16 125 274 | 286 800 |
FrP | 17 693 374 | 1 854 900 |
H | 16 510 774 | 559 300 |
SV | 17 017 174 | 1 178 700 |
SB | 19 270 859 | 3 432 385 |
Tabell 3.37
Budsjettkapitler i rammeområde 19
(Rammetilskudd til kommunesektoren), under finanskomiteen med forslag
til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) | |
571 | Rammetilskudd til kommuner (jf.
kap. 3571) | 35 491 000 |
572 | Rammetilskudd til
fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 18 586 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 19 | 54
077 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 54 077
000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 52 398 000 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en reduksjon på 1,7 mill. kroner i
forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Flertallet viser til merknader
under avsnitt 2.2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon
for økte kostander til barne- og etterlattepensjoner på inntil
1,25 mrd. kroner".
Flertallet viser til at avtalepartene
er enige om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra
rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket tilskudd
over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter på 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået
i 2000. Videre foreslår Regjeringen å kompensere
kommunenes merutgifter til utvidelse til ferie og den nye arbeidstidsavtalen
for lærere med til sammen 3,4 mrd. kroner. I tillegg vil disse medlemmer vise
til at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i budsjettavtalen er
enige om å kompensere for kommunenes merutgifter til pensjonsutgifter med
inntil 1 G mrd. kroner, jf. forslag ovenfor.
Disse medlemmer mener at kommunalt
selvstyre og likeverdige velferdstilbud til alle, uansett bosted,
er viktige målsettinger. Gjennom en styrking av kommuneøkonomien legges
det opp til en videreutvikling og styrking av det offentlige velferdstilbudet, også i
distriktene.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen gjennom framlegget øker kommunesektorens handlingsrom
ved at 1,6 mrd. kroner av merinntektene kommer som frie inntekter. Disse
medlemmerstøtter Regjeringens
fremlegg om å innlemme øremerkede tilskudd med
omlag 1,1 mrd. kroner i kommunesektorens inntektssystem, dette vil
være et viktig bidrag for å styrke det kommunale
selvstyret samt å redusere den statlige detaljstyringen
av kommunesektoren.
Disse medlemmer understreker
at Regjeringen har foreslått en kompensasjon på 3,4
mrd. kroner i 2001 knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale
for lærere og støtter dette framlegget, som bidrar
positivt til å styrke offentlige velferdstjenester.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen innebærer at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen
for 2002 vil foreta en drøfting av gjeldssituasjonen i
kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen foreslår
at den reelle inntektsveksten neste år vil være
4 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å kompensere
kommunenes merutgifter til utvidelse til ferie og den nye arbeidstidsavtalen
for lærere med til sammen 3,4 mrd. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
denne inntektsveksten ikke er tilstrekkelig for å unngå at
mange kommuner og fylkeskommuner må foreta nedskjæringer
i tjenestetilbudet neste år.
Disse medlemmer peker på at
Kommunenes Sentralforbund i møte i finanskomiteen la fram
dokumentasjon på at det er nødvendig å styrke
kommuneøkonomien med langt utover Regjeringen forslag. Disse
medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer
en styrking av kommunenes rammer med 1 250 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektorens nettogjeld anslås til å være
om lag 95 mrd. kroner ved utgangen av 2001. Da er fordringer knyttet
til aksjer og andeler i kommuneforetak og utlån til kommuneforetak
holdt utenom. Tar en hensyn til disse fordringene, er nettogjelden
67 mrd. kroner. Av denne totale gjelden tilhører ca. 80
pst. primærkommunene og ca. 20 pst. fylkeskommunene. Av
de 95 mrd. kronene knytter knapt 4 mrd. kroner seg til grunnskolereformen og
8-9 mrd. kroner seg til eldrereformen.
Disse medlemmer viser til at
gjeldsbelastningen for mange kommuner er tyngende, og den legger beslag
på driftsmidler som trengs til å opprettholde
et godt tjenestetilbud. Dette taler iverksettes tiltak som kan redusere
gjeldsbelastningen for kommunesektoren. En gjeldslette må skje
på en måte som kommunene og fylkene opplever som
rettferdig. Det innebærer blant annet at ordningen ikke
må premiere kommuner som har hatt en dårlig økonomistyring.
En ordning med gjeldslette må også avgrenses i
forhold til at midlene ikke må gå til å sanere
gjeld som ellers ville bli betjent gjennom avgifter/gebyrer,
kapitalrefusjon fra staten, leieinntekter eller tilbakebetaling
av egenkapitallån i Husbanken.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen innebærer at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen
for 2002 vil legge fram en gjennomgang og drøfting av gjeldssituasjonen
i kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 19 settes til 49 158 652 000 kroner,
som en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 4
918 348 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
opplegg som overfører finansieringsansvaret for primæroppgavene
skole, helse og omsorg til staten gjennom stykkprisfinansiering.
Et slikt system vil endre overføringene fra staten til
kommunene med sikte på å få en jevnere
standard på primæroppgavene i alle landets kommuner,
uavhengig av kommunens økonomi og lokale politiske prioriteringer,
og vil skjerme primæroppgaven mot svingninger i kommunens
inntekter.
Disse medlemmer vil peke på at
inntektssystemet bygger på prinsipper som vi er uenige
i, men at disse medlemmer legger dagens system til
grunn.
Disse medlemmer viser til at
reduksjonen på 4 918 348 000 kroner delvis skyldes overføring
til IFS systemet på 2 857 200 000 kroner, og forslag om
endring av kostnadsnøkkelen ved kjøp av sykehusutstyr fra
60-40 til 90-10, som vil bety en innsparing for fylkeskommunene på 375
000 000 kroner. Netto kutt for kommunesektoren blir altså 1
686 148 000 kroner, eller uttrykt i prosent, ca. 0,75 pst. av sektorens
samlede inntekter. Ser en dette i sammenheng med effekten for kommunesektoren
av Fremskrittspartiets samlede økonomiske opplegg, vil
det bety en betydelig styrking av kommunesektoren. I tillegg foreslår
Fremskrittspartiet at staten skal bruke 1 250 000 000 kroner til
kjøp av sykehusutstyr på et eget utenlandsbudsjett.
Fremskrittspartiets opplegg innebærer en reduksjon i innbyggertilskuddet
til kommunene på 1 000 000 000 kroner. Dette kuttet fordeles
på alle landets kommuner, og må sees i sammenheng
med effekten av Fremskrittspartiets samlede opplegg som vil bety
redusert prisstigning og lavere lønnskostnader for kommunene.
Nord-Norge tilskuddet har sin bakgrunn i en
politisk målsetting om at kommunene i Nord-Norge skal kunne gi
sine innbyggere et bedre kommunalt tilbud enn kommunene i resten
av landet. Dette er Fremskrittspartiet uenig i, og mener tvert imot
at tilbudet av de viktigste kommunale tjenestene bør være
tilnærmet likt over hele landet. Som ledd i en nedtrapping
av dette tilskuddet, bør Nord-Norge tilskuddet til kommunene reduseres
med 200 000 000 kroner.
Skjønnstilskuddet inneholder to elementer.
Ordinært skjønnstilskudd som fordeles av departementet
til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn, og ekstraordinært
skjønnstilskudd som er en kompensasjon til de kommuner
og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i
1997, og som ikke har fått dette tapet dekket gjennom regionaltilskuddet. Dette
er et tilskudd til de kommuner som gjennom mange år har
fått for mye på bekostning av de kommuner som
gjennom mange år har fått for lite. Fremskrittspartiet
vil redusere det ekstraordinære skjønnstilskuddet
til kommunene med 800 000 000 kroner.
Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget
i innbyggertilskuddet med på å sementere kommunestrukturen
i Norge. Disse tilskuddene fordeles på en slik måte
at sammenslåinger av små kommuner vil gi betydelig
reduserte overføringer fra staten, og på den måten
bli ulønnsomme for kommunene.
Disse medlemmer mener at kommunesammenslåinger bør
skje ved frivillighet, men overføringene fra staten må ikke
være innrettet slik at kommuner som ønsker å slå seg
sammen oppfatter det slik at de blir straffet økonomisk.
Regionaltilskuddet til kommunene bør derfor reduseres med
150 000 000 kroner. Disse medlemmer vil peke på de
store byenes spesielle problemer, og mener at de bør tillegges
stor vekt. Hovedstadstilskuddet bør derfor endres til et
storbytilskudd og økes med 317 752 000 kroner, til 500
000 000 kroner som fordeles skjønnsmessig mellom de store byene.
Disse medlemmer ønsker å øke
den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene fra 50 til 60 pst.,
og å fjerne kryptaket. Dette utgjør 2 857 200
000 kroner, som tas fra overføringene til fylkeskommunene og øremerkes.
I tillegg vil fylkeskommunene få en innsparing på 375
000 000 kroner som følge av forslaget om endring av finansieringsnøkkelen
for innkjøp av sykehusutstyr. Til sammen 3 232 200 000
kroner.
Disse medlemmer foreslår
kutt i innbyggertilskuddet for fylkeskommunene på 2 686
100 000 kroner, Nord-Norge tilskuddet 200 000 000 og skjønnstilskuddet 200
000 000 kroner. Til sammen 3 086 100 000 kroner. Dette gir en økning
i overføringene til fylkeskommunene på 146 100
000 kroner. Denne økningen, i tillegg virkningen av Fremskrittspartiets
samlede opplegg, vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å følge
opp sitt ansvar overfor sykehusene. At Regjeringen følger
opp Stortingets vedtak om at en større del av kommunenes inntekter
skal komme som skatteinntekter er positivt, og vil få Fremskrittspartiets
støtte. Den foreslåtte økningen i skattøret
på 1 for kommunene og 0,45 for fylkeskommunene utgjør
5 000 000 000 kroner, og fører til at skatteandelen øker
fra 44 til 46 pst. i 2001. Målet er en andel på 50
pst. innen 2006, men disse medlemmer mener at ambisjonsnivået
er for lavt, og at økningen burde vært større
og kommet raskere.
Kommunesektorens samlede inntekter er i 2001 beregnet å komme
oppå i totalt ca. 225 000 000 000 kroner, og de foreslåtte
kutt vil da utgjøre ca. 0,75 pst. Dette er godt innenfor
alle anslag på det innsparingspotensialet som er til stedet
i kommunesektoren gjennom effektiviseringstiltak og konkurranseutsetting. Sannsynligvis
er innsparingspotensialet mange ganger så stort, men omstillinger
må ta en viss tid, og effekten taes ut over flere år.
Krav om effektivisering av virksomheten må kunne stilles
til kommunesektoren, på samme måte som til resten
av samfunnet. Det må ikke bli slik at kommunesektoren skal
være en skjermet næring uten krav til rasjonell
og effektiv drift, i konkurranse med privat virksomhet.
Erfaringer fra flere land viser at det i store
deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er mulig å oppnå innsparinger
på mellom 10 og 20 pst. ved å konkurranseutsette
tjenestene.
I mange kommuner er det en ideologisk motstand mot å konkurranseutsette
tjenester, men det kan ikke være til hinder for at Stortinget stiller
krav til at tjenesteproduksjonen skal foregå på en
mest mulig effektiv og rimelig måte.
Dessverre er det fra Stortingets side ikke lagt
til rette for en slik effektivisering gjennom konkurranseutsetting.
Momskompensasjonsordningen gjelder bare på svært
begrensede områder, og fører til en uheldig konkurransevridning
mellom private og offentlig produserte tjenester på en
lang rekke områder. Med Regjeringens forslag om en utvidelse
av momsgrunnlaget vil denne situasjonen bli betydelig forverret,
og Fremskrittspartiet vil fremme forslag om en generell momskompensasjonsordning,
slik at offentlige og private tjenesteprodusenter kan konkurrere
på like vilkår.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunalt ansatte skal
føre til dyrere eller dårligere kommunal service
på viktige områder som f.eks. helse og omsorg,
og at skatter og avgifter av den grunn blir høyere enn
de ellers behøvde å være.
Disse medlemmer viser til at
sammen med de påviste innsparingsmulighetene,vil Fremskrittspartiets samlede
opplegg gi kommunesektoren reduserte utgifter gjennom lavere prisstigning og
reduserte lønnsøkninger som i sum vil bety vesentlig
mer enn den foreslåtte nedskjæring på 0,75
pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 19 bevilges med 51 297 000 000 kroner, som
er 2 780 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for samme økonomiske rammer
for kommunesektoren som Regjeringen foreslår, og at endringen
skyldes omposteringer av mer teknisk karakter. I forbindelse med økningen
av sykehusenes stykkprisandel til 60 pst. overføres, slik
det er vanlig ved slike endringer, bevilgninger fra rammetilskuddet til
fylkeskommunene til posten for direkte tilskudd til sykehusene.
På tilsvarende måte overføres 200 mill.
kroner fra rammetilskuddet til kommunene for å øke
den statlige andelen av tilskuddet til barnehagene. Videre er til
sammen 80 mill. kroner trukket ut av rammetilskuddet som følge
av at Høyre går mot forslaget om økt
el-avgift. Dette beløpet tilsvarer kommunenes og fylkeskommunenes økte
utgifter som følge av økt el-avgift.
Disse medlemmer viser til avsnitt
2.2.2 og til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) for en nærmere
gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 19.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under avsnitt 2.2.2. Dette medlem vil
peke på at alle mennesker skal ha lik tilgang til viktige
velferdstjenester uavhengig av inntekt, sosial status eller bosted.
Et godt og likeverdig velferdstilbud forutsetter en sterk offentlig
sektor og en sterk kommuneøkonomi.
Kommuneøkonomien er viktigst for de
som har minst, og skal disse få det bedre, må kommuneøkonomien
være god og sikre at skolen er gratis, at barnehageplassen
og skolefritidsordninger er trygg og billig, at fritidstilbud er
gratis, og at kommunene kan yte en sosialhjelp som gjør
det mulig å leve et normalt liv. Med stor statlig og privat
rikdom blir den kommunale fattigdommen mer og mer synlig. Dette
undergraver tilliten til det arbeidet kommunene utfører.
Dette medlem viser til at kommunene
de siste årene har vært nødt til å legge
ned velferdstilbud som skoler, fritidsaktiviteter, redusere bemanning
i helse- og omsorgssektoren, øke foreldrebetalingen i barnehager og
skolefritidsordninger osv., for å saldere budsjettene sine.
Dette vil også være virkeligheten i 2001 om ikke
overføringene økes. Det er derfor en prioritert oppgave
for dette medlem å bedre kommuneøkonomien,
slik at disse viktige velferdstjenestene blir opprettholdt og styrket.
En økning i de frie midlene vil også sette kommunene
i stand til å løse behovet for økt boligsatsing.
Dette medlem går inn
for et opplegg for kommuneøkonomien som skal sikre:
– En fremtidsrettet
satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur.
– Reduksjon av skatt på sjukdom
og behov, lavere egenandel i helsevesenet og på foreldrebetalingen i
skolefritidsordninger og barnehagene.
– Bedre inntektsfordeling og mindre
forskjeller mellom folk, ved å tilby kvalitet og økt
tilgang på kommunale tjenester.
– En økning i de frie
inntektene i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine
tjenester mer i tråd med lokale behov og tilpasninger.
– At kommunen er i stand til å bidra
til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.
– At kommunene får dekket
sine utgifter til særlig ressurskrevende brukere.
Dette medlem vil understreke
at situasjonen i norsk økonomi er sterk, og likevel øker
skeivfordelingen mellom folk, og mellom offentlig og privat forbruk.
Mange viktige samfunnsoppgaver går på sparebluss,
mens flere av de tingene vi kunne ha klart oss med mindre av, båter,
biler, luksushytter osv., har fått en sterk vekst. Vi ser
også det private næringsliv er i stand til å tilby
noen av sine tilsette adskillig mer i lønn enn kommuner
og stat er. Forskjellen mellom folk øker i et stadig større
tempo. Dette medlem er glad for at Regjeringen i
sitt forslag til statsbudsjett har tatt opp flere forslag fremmet
av Sosialistisk Venstreparti tidligere, som vil bidra til bedre
fordeling.
Dette medlem vil hevde at det
ikke er grunnlag for å omtale en vekst i overføringene
til kommunene neste år, men at det tvert imot er en inndraging
av frie, disponible inntekter fra kommunesektoren, gjennom oppgaver
som det ligger til grunn at kommunesektoren skal løse gjennom
inntektsrammene gitt i statsbudsjettet.
Dette medlem vil vise til at
det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de frie inntektene,
noe som vil gi kommunene rom til å opprettholde og styrke
tjenestetilbudet, og vil gi kommunene i langt større grad
anledning til selv å satse ut fra lokale prioriteringer
av tjenestetilbud. En viser til omtale under de enkelte rammeområdene. Økte
rammer vil også medføre en reell desentralisering
av makt, og reell mulighet for kommunene å ta selvstendige
politiske valg. Lokaldemokratiet må tas på alvor,
og lokalpolitikerne våre vet best hvor skoen trykker.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 57 640 500 000 kroner som
er en økning på 3 563,5 mill. kroner i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at en god økonomi i kommunene og
fylkeskommunene er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver
skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag
for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene har ikke bare i
oppgave å være et instrument for å løse
oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse
oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner
finner nødvendige for sin velferd og funksjon.
Dette medlem vil derfor legge
vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske
rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt
nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for
lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er
viktig løses.
Dette medlem vil derfor senere
foreslå at bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner økes følgende:
– Post 60
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes med 400
mill.
– Post 62 Nord-Norgetilskudd økes
med 100 mill.
– Post 63 Regionaltilskudd økes
med 100 mill.
– Post 64 Skjønnstilskudd økes
med 100 mill.
Dette medlem vil senere foreslå av
bevilgningene under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommune økes
følgende:
– Post 60
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes med 300
mill
– Post 62 Nord-Norgetilskudd økes
med 100 mill.
– Post 64 Skjønnstilskudd økes
med 100 mill.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 55 277 000 000 kroner, som er 1 200
000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme
på 0 kroner. Netto rammeforslag 55 277 000 000 kroner.
Tabell 3.38
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 54 077 000 | |
Ap, KrF, Sp, V | 52 398 000 | -1 679 000 |
FrP | 49 158 652 | -4 918 348 |
H | 51 297 000 | -2 780 000 |
SV | 57 640 500 | 3 563 500 |
SB | 55 277 000 | 1 200 000 |
Tabell 3.39
Budsjettkapitler i rammeområde 20
(Ymse utgifter og inntekter), under finanskomiteen med forslag til
bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 11 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med Tillegg nr. 11 |
| Utgifter
rammeområde 20 | |
2309 | Tilfeldige
utgifter (jf. kap. 5309) | 9 225 298
000 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 9
225 298 000 |
Inntekter
rammeområde 20 |
5309 | Tilfeldige
inntekter (jf. kap. 2309) | 2 055 166
000 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 2
055 166 000 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 7 170
132 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til økte
utgifter på rammeområde 1 og 3, kap. 1530 Støtte
til politiske partier og kap. 335 post 76, og ønsker å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 14 945 000 kroner.
Flertallet viser til sine respektive
opplegg nedenfor hvor det er tatt hensyn til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1 innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen. Flertallet fører
opp netto 6 206 187 000 kroner under dette rammeområdet,
som innebærer lavere utgifter på 963,9 mill. kroner
enn etter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 3 953 132 000 kroner, som
er 3 217 000 000 kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til
at reduksjonen i bevilgningen skyldes at Fremskrittspartiet går
mot forslaget om konjunkturavgift og utvidet merverdiavgift, og
dermed går mot forslagene til utgiftsøkninger
som kompensasjon for disse avgiftsøkningene. Disse medlemmer viser
til at departementet ikke har oversikt over den komplette postering
av kompensasjonene som er gitt på ulike poster i forbindelse
med momsreformen. Disse medlemmer har derfor postert dette
over ramme 20, men vil be Regjeringen ved behov komme tilbake med
forslag om endringer i budsjettet, der kuttene legges inn på de
riktige poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 20 bevilges med 3 676 632 000 kroner, som er
3 493 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
reduksjonen i bevilgning skyldes at Høyre går
mot forslaget om konjunkturavgift og utvidet merverdiavgift, og
dermed går mot forslagene til utgiftsøkninger
som kompensasjon for disse avgiftsøkningene. Det har ikke
vært mulig å få svar fra departementet
om den komplette postering av kompensasjonene som er gitt på ulike
poster i forbindelse med denne reformen. Disse medlemmer ber
Regjeringen ved behov komme tilbake med forslag om endringer i budsjettet,
der kuttene legges inn på de riktige poster. Disse
medlemmer støtter samtidig reduksjonen i ymseposten
som følger av forliket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), avsnitt
8.2.1.2. Dette medlem går imot Regjeringens
forslag til auksjon av laks- og ørretkonsesjoner og konsesjon
for landsdekkende reklamefjernsyn. Dette medlemgår også imot Regjeringens
forslag til moms på kollektivtransport.
Dette medlem viser til at det
ikke har vært mulig å få anslag på fordelingen
innenfor rammen knyttet til disse standpunktene. Dette medlem vil
likevel anslå at rammene må settes slik:
Dette medlem foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 8 760 187 000 kroner, som
er 1 590 mill. kroner mer enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til at Kystpartiet er imot konjunkturavgift,
utvidet merverdiavgift, auksjon av lakse- og aureoppdrettskonsesjoner
og konsesjoner for landsdekkende reklamefjernsyn.
Dette medlem viser til at reduksjonen
skyldes at Kystpartiet er imot konjunkturavgiften og utvidet merverdiavgift,
og dermed går imot forslagene til utgiftsøkninger
som kompensasjon for disse avgiftsøkningene. Denne kompensasjonen
er beregnet til 3 217 000 000 kroner. Det har ikke vært
mulig å få svar fra departementet om den komplette
posteringene av kompensasjonene som er gitt på ulike poster
i forbindelse med denne reformen. Dette medlem ber
Regjeringen ved behov komme tilbake med forslag om endringer i budsjettet,
der kuttene legges inn på de riktige postene.
Dette medlem viser til at Kystpartiet
går imot forslagene om auksjon av lakse- og aurekonsesjonene og
konsesjonene for landsdekkende reklamefjernsyn, dette medfører
reduserte inntekter for statskassen.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 3 876 632 000 kroner, som
er 3 293 500 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.
Tabell 3.40
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter)(alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 7 170 132 | |
Ap, KrF, Sp, V | 6 206 187 | -963 945 |
FrP | 3 953 132 | -3 217 000 |
H | 3 676 632 | -3 394 500 |
SV | 8 760 187 | 1 590 055 |
SB | 3 876 632 | - 3 293 500 |
Tabell 3.41
Budsjettkapitler i rammeområde 21
(Eksportgarantier m.m.), under finanskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1.
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) | |
971 | Eksportfinans ASA | 20 100 |
2460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | 45 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 21 | 65
100 |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 326 300 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 326
300 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -261
200 |
Komiteen foreslår
at rammeområde 21 bevilges med 261 200 000, som er det
samme som Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at det bør satses mer på Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt. Dette medlem mener at det er
viktig for næringslivet i Nord-Norge at det finnes en eksportgarantiordning
som sikrer en fortsatt satsing på å utvikle og
utvide samhandelen mellom Norge og Russland og særskilt
områdene i Nord-Norge og Nordvest-Russland.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 65 100 000 kroner og en inntektsramme
på 326 300 000 kroner. Netto rammeforslag er 261 200 000
kroner, som er det samme som etter Regjeringens forslag.
Tabell 3.42
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 21 (Eksportgaranti m.v.)(alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | -261 200 | |
Ap, KrF, Sp, V | -261 200 | 0 |
FrP | -261 200 | 0 |
H | -261 200 | 0 |
SV | -261 200 | 0 |
SB | -261 200 | 0 |
Tabell 3.43
Budsjettkapitler i rammeområde 22
(Finansadministrasjon), under finanskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) | |
1600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | 210 300 |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | 108 400 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | 821 300 |
1618 | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | 3 351 800 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | 459 500 |
1630 | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | 8 000 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner | 1 117 200 |
1634 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 4634) | 163 400 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 |
1650 | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | 17 177 000 |
1670 | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 2 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 23
420 900 |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | 108 400 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | 134 400 |
4618 | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | 48 600 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | 98 800 |
4634 | Statens innkrevingssentral (jf.kap.1634) | 751 500 |
5350 | Tilbakeføring
av midler fra Statens Banksikringsfond | 4 284 800 |
5351 | Overføring fra
Norges Bank | 10 685 127 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | 693 630 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | 151 144 |
5605 | Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 5 126 100 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 22
082 501 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 1 338
399 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto 1 328 399 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 1 158 999 000 kroner, som
er 179 400 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor
ramme 22 foreslås inntektene satt til 22 069 001 000 kroner,
som er en reduksjon av Regjeringens forslag med 13 500 000 kroner.
Utgiftene settes til 23 228 000 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 192 900 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til momsreform m.v. innebærer økt
ressursbruk for blant annet skatteetaten, og at dette behovet bortfaller når
Fremskrittspartiet går mot forslagene. Fremskrittspartiet
går også inn for å avvikle Småbåtregisteret,
og fjerner derfor også bevilgningsforslaget til dette. Disse
medlemmer går derfor også mot å innføre båtavgift
og reduserer således også inntektssiden. Videre
mener disse medlemmer det er nødvendig med
en mer effektiv offentlig forvaltning og fremmer forslag om reduksjoner
med sikte på innsparinger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innenfor rammeområde 22.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 22 bevilges med 1 097 194 000 kroner, som er
241 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til mva-reform m.v. innebærer økt
ressursbehov for blant annet skatteetaten, og at dette ressursbehovet forsvinner
når Høyre går mot forslagene. Høyre
går også inn for å avvikle Småbåtregisteret,
og fjerner følgelig bevilgningen til dette. Videre viser disse
medlemmer til Høyres mål om en mer effektiv
offentlig forvaltning, og fremmer forslag om innsparinger i Finansdepartementet,
Toll- og avgiftsetaten, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og
Statens innkrevingssentral på til sammen 254 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i forbindelse med avviklingen av Småbåtregisteret
selvfølgelig også går mot forslaget om å innføre
en båtavgift, og reduserer derfor inntektssiden med 13,5
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 22.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at bevilgningene til skatteetaten må økes
dersom arbeidet mot svart økonomi skal få tyngde.
Skatteetaten vil også få en rekke utfordringer
i årene som kommer, bl.a. knyttet til økende internasjonalisering
og næringsvirksomhet over Internett. Det antas at skatteytere
blir mer mobile, og at skatteplanleggere får mer kompetanse.
Regjeringens forslag innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde
nivået på kontrollene. Svart økonomi
svekker finansieringen av velferdsstaten, undergraver skattemoralen
og er urettferdig overfor de næringsdrivende som overholder
sine forpliktelser. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningene til drift i Skattedirektoratet/skatteetaten
med 50 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 1 388 399 000 kroner, som
er en økning på 50 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at det er viktig å desentralisere
statsadministrasjonen. Dette medlem går imot
den sentraliseringen som skjer innenfor skattevesenet. Dette
medlem viser til at Kystpartiet går inn for at
det må være et likningskontor i hver kommune. Dette
medlem ønsker også at skatteetaten tilføres nødvendige
midler til å gjennomføre en tilfredsstillende
kontroll ut fra lokalkjennskap. Dette medlem vil
derfor foreslår bevilgningen til skatteetaten økes med
25 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kystpartiet
er imot Småbåtregisteret, og at Kystpartiet dermed
også er imot å innføre båtavgift. Dette
medlem har derfor redusert inntektene innenfor denne rammen
med 13 500 000 kroner.
Dette medlem mener at tilskuddet
til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være
med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet
som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Dette
medlem mener at bevilgningen bør dobles.
Dette medlem vil senere foreslå at
bevilgningene under kap.1637 EU-opplysning post 70 Tilskudd til
frivillige organisasjoner økes med 2 000 000 kroner til
4 000 000 kroner.
Dette medlem foreslår
netto 1 378 899 000 kroner under dette rammeområdet, som
er 40,5 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Tabell 3.44
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 22 (Finansadministrasjon) (alle tall
i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | 1 338 399 | |
Ap, KrF, Sp, V | 1 328 399 | -10 000 |
FrP | 1 158 999 | -179 400 |
H | 1 097 194 | -241 205 |
SV | 1 388 399 | 50 000 |
SB | 1 378 899 | 40 500 |
Tabell 3.45
Budsjettkapitler i rammeområde 23
(Skatter og avgifter), under finanskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Kap. | Formål: | St.prp.
nr. 1 |
| Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) | |
5501 | Skatter på formue og
inntekt | 90 150 000 |
5502 | Konjunkturavgift | 7 730 000 |
5506 | Avgift av
arv og gaver | 1 120 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 94 200 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 100 000 |
5511 | Tollinntekter | 2 380 000 |
5521 | Merverdiavgift og avgift
på investeringer m.v. | 124 500 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 8 736 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer | 7 775 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 30 904 000 |
5537 | Avgifter på båter m.v. | 97 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 348 000 |
5542 | Avgift på mineralolje m.v. | 652 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter m.v. | 4 126 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 60 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 491 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 38 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift | 868 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 962 000 |
5557 | Avgift på sukker | 252 000 |
5558 | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | 27 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 479 000 |
5565 | Dokumentavgift | 2 500 000 |
5580 | Avgift på flyging
av passasjerer | 1 490 000 |
5581 | Avgift på utstyr
for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v. | 26 000 |
5583 | Særskilte avgifter
m.v. i bruk av frekvenser | 118 000 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 127 100 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 516
229 000 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -516
229 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto -513 527 000 000 kroner under dette rammeområdet,
som innebærer lavere bokførte skatte- og avgiftsinntekter
enn det som følger av Regjeringens forslag på 2
702 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
foreslår at rammeområde 23 bevilges med -476
069 000 000 kroner, som innebærer en reduksjon i skatte-
og avgiftsnivået i forhold til Regjeringens forslag på 40
160 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets
prioriteringer innenfor ramme 23.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 23 bevilges med -500 312 000 000 kroner, som
innebærer 15,9 mrd. kroner lavere bokførte skatte-
og avgiftsinntekter enn det Regjeringen foreslår for 2001.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 23.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at rammeområde 23 bevilges med -521 475 000 000 kroner,
som innebærer 5 246 mill. kroner høyere skatte-
og avgiftsinntekter enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 med tillegg.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Sosialistisk
Venstrepartis prioriteringer innenfor ramme 23.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at nivået på skatte- og avgiftene
er for høyt og at det med dagens overskudd i statsbudsjettet
er rom for både å opprettholde dagens tjenestetilbud
og å senke nivået på skatter og avgifter.
Dette medlem mener at nivået
på avgiftene på alkohol og tobakk nå er
så høye at forskjellen mellom Norge og Sverige/Danmark
vil stimulere til en omfattende smugling og en uheldig framvekst
av svart økonomi. Denne vil ved reinvestering kunne virke
enda mer uheldig for det norske samfunnet, trolig vil denne utviklingen
være mer uheldig enn en eventuell vekst i alkohol og tobakksforbruket.
Dette medlem slutter seg hovedsakelig
til Høyre forslag angående skatte- og avgiftsopplegget,
men støtter Fremskrittspartiet vedrørende merverdiavgiften og
investeringsavgiften og båtmotoravgiften.
Dette medlem slutter seg til
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om ikke å øke
avgiftene på elektrisk kraft og innføringen av
avgift på mineralolje.
Dette medlem ønsker å redusere
skatte- og avgiftsnivået og støtter derfor Arbeiderpartiets
og sentrumspartienes forslag vedrørende jordbruksfradrag.
Dette medlem foreslår
en utgiftsramme på 0 kroner og en inntektsramme på 495
843 000 000 kroner, som er 20 386 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Tabell 3.46
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 23 (Skatter og avgifter)(alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | -516 229 000 | |
Ap, KrF, Sp, V | -513 527 000 | 2 702 000 |
FrP | -476 069 000 | 40 160 000 |
H | -500 312 000 | 15 917 000 |
SV | -521 475 000 | -5 246 000 |
SB | -495 843 000 | 20 386 000 |
Tabell 3.47
Budsjettkapitler i rammeområde 24
(Utbytte m.m.), under finanskomiteen med forslag til bevilgning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 og 10
(2000-2001)
Kap. | Formål: | St.
prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 5 og 10 |
| Inntekter
rammeområde 24 | |
5316 | Kommunalbanken AS | 27 000 000 |
5616 | Renter og utbytte i Kommunalbanken AS | 16 560 000 |
5620 | Renter og utbytte fra Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 955 000 000 |
5623 | Aksjer i SAS Norge ASA | 50 000 000 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 19 000 000 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet | 42 202 000 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruksdepartementet | 21 500 000 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog SF | 8 500 000 |
5656 | Aksjer i selskaper under
Nærings- og handelsdepartementets forvaltning | 1 377 000 000 |
5670 | Renter og utbytte fra Entra
Eiendom AS | 95 000 000 |
5680 | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 812 500 000 |
5685 | Aksjer i Den norske stats
oljeselskap a.s | 4 000 000 000 |
5691 | Avkastning på bevilget
kapital i Statens Bankinvesteringsfond | 1 217 276 000 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 52 000 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 24 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 8
693 538 000 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -8 693
538 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger
og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker
bevilgningsforslaget på denne rammen.
Flertallet fører opp
netto -8 893 538 000 kroner under dette rammeområdet, som
innebærer økte inntekter på 200 mill.
kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at rammeområde 24 bevilges med
-8 666 538 000 kroner, som er en inntektsreduksjon på 27
000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette skyldes
at Fremskrittspartiet ikke er enig i Regjeringens forslag til renter
og utbytte fra Entra Eiendom AS.
Disse medlemmer mener at styrets
vurderinger bør legges til grunn, og går også inn
for å begrense utbyttet fra Norsk Eiendomsinformasjon AS til
10 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
rammeområde 24 bevilges med -8 893 538 000 kroner, som
er 200 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Disse medlemmer støtter
forslaget om økt utbytte fra statsselskaper som ligger
i forliket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at rammeområde 24 bevilges med -8 733 538 000 kroner, som
er 40 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen foreslår at rammeområde 24 bevilges
-8 693 538 000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag
til bevilgning.
Tabell 3.48
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 24 (Utbytte m.v.)
(alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St.prp. nr. 1 (2000-2001) med Tillegg nr. 4 |
St.prp. nr. 1 (2000-2001)
med Tillegg nr. 4 | -8 693 538 | |
Ap, KrF, Sp, V | -8 893 538 | -200 000 |
FrP | -8 666 538 | 27 000 |
H | -8 893 538 | -200 000 |
SV | -8 733 538 | -40 000 |
SB | -8 693 538 | 0 |
Komiteen viser når
det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområde til
avsnitt 3.2 i denne innstillingen.
Komiteen viser til tabell 3.49
når det gjelder samlet oversikt over forslagene til rammevedtak.
Komiteen viser til at forslaget
fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 11 Komiteens
tilråding. De fire andre forslagene i tabell 3.49 er ført
opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.
Tabell 3.49
Oversikt over forslagene
til rammesummer for rammeområde 1-24 (alle tall i 1 000
kroner)
Nr. | Navn | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 | Ap,
KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1 | Statsforvaltning | 10 215 725 | 10 185 270 | 9 823 402 | 9 857 069 | 10 230 270 | 10 215 725 |
2 | Familie og forbruker | 31 470 780 | 31 465 780 | 32 504 229 | 31 969 952 | 30 604 810 | 31 724 980 |
3 | Kultur | 1 913 850 | 1 986 250 | 1 094 780 | 1 547 291 | 2 217 250 | 1 993 857 |
4 | Utenriks | 15 135 308 | 14 894 308 | 7 930 621 | 12 321 724 | 15 472 975 | 12 629 308 |
5 | Justis | 9 297 221 | 9 305 721 | 9 572 525 | 9 361 721 | 9 281 221 | 9 578 221 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 9 105 291 | 9 212 291 | 6 262 422 | 7 687 542 | 10 191 791 | 9 381 291 |
7 | Dagpenger m.v. | 12 753 000 | 12 753 000 | 11 753 000 | 12 753 000 | 12 753 000 | 12 753 000 |
8 | Forsvar | 26 773 681 | 26 667 881 | 28 250 681 | 27 698 681 | 24 087 681 | 27 148 681 |
9 | Næring | 3 302 916 | 3 281 916 | 2 400 216 | 2 658 116 | 3 146 916 | 3 527 916 |
10 | Fiskeri | 506 300 | 503 800 | 330 300 | 466 300 | 541 300 | 593 950 |
11 | Landbruk | 13 748 701 | 13 502 701 | 9 217 701 | 11 926 582 | 13 993 701 | 13 518 701 |
12 | Olje og energi | -86 991 800 | -86 936 800 | -87 325 000 | -87 081 000 | -87 019 500 | -86 931 800 |
13 | Miljø | 2 260 902 | 2 302 902 | 2 041 953 | 2 224 302 | 2 420 882 | 2 346 902 |
14 | Stortinget m.v. | 809 290 | 809 290 | 809 290 | 809 290 | 809 290 | 809 290 |
15 | Sosial og helse | 30 933 921 | 30 844 721 | 34 636 281 | 33 467 921 | 30 767 421 | 33 898 921 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 160 948 900 | 160 883 100 | 158 428 500 | 154 101 900 | 160 948 900 | 161 093 900 |
17 | Utdanning og forskning | 27 553 747 | 27 939 747 | 27 042 503 | 28 092 747 | 29 695 747 | 28 411 247 |
18 | Samferdsel | 15 838 474 | 16 125 274 | 17 693 374 | 16 510 774 | 17 017 174 | 19 270 859 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 54 077 000 | 52 398 000 | 49 158 652 | 51 297 000 | 57 640 500 | 55 277 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 7 170 132 | 6 206 187 | 3 953 132 | 3 676 632 | 8 760 187 | 3 876 632 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -261 200 | -261 200 | -261 200 | -261 200 | -261 200 | -261 200 |
22 | Finansadministrasjon | 1 338 399 | 1 328 399 | 1 158 999 | 1 097 194 | 1 388 399 | 1 378 899 |
23 | Skatter og avgifter | -516 229 000 | -513 527 000 | -476 069 000 | -500 312 000 | -521 475 000 | -495 843 000 |
24 | Utbytte m.v. | -8 693 538 | -8 893 538 | -8 666 538 | -8 893 538 | -8 733 538 | -8 693 538 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens
Petroleumsfond | -177 022 000 | -177 022 000 | -158 259 177 | -177 022 000 | -175 519 823 | -174 594 300 |
For 2001 legges det til grunn en total innvilgningsramme
for statsbankene på 22 782 mill. kroner.
Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av lån i
1999, rammene for 2000, samt forslag til innvilgningsrammer for
2001 for statsbanker med utlånsramme.
Tabell 5.1 Statsbankenes
innvilgninger 1999. Innvilgningsrammer for 2000. Forslag til innvilgningsrammer
for 2001. Mill. kroner.
Statsbank | 1999 | 2000 | 2001 |
Lånekassen for
utdanning | 6 645 | 6 924 | 7 142 |
Husbanken | 9 000 | 11 000 | 13 000 |
Landbruksbanken (Lån til
landbruksformål) | 377 | | |
SND | 2 221 | 2 580 | 2 640 |
- Grunnfinansieringsordningen (fiskeriformål)
| 800 | 800 | 800 |
-Lavrisikoordningen | 800 | 800 | 800 |
- Lån til landbruksformål
| | 400 | 400 |
Risikolåneordningene | | | |
- Distriktsrettede | 461 | 400 | 400 |
- Landsdekkende
| 160 | 180 | 240 |
Sum | 18 243 | 20 504 | 22 782 |
Kilde: Finansdepartementet
Som det framgår av tabellen foreslås
det i 2001 en samlet innvilgningsramme på 22 782 mill.
kroner. Dette innebærer en økning på 2
278 mill. kroner fra 2000, eller om lag 11 pst. Økningen
skyldes i hovedsak økt innvilgningsramme for Husbanken og
endrede anslag for innvilgninger av lån i Lånekassen for
utdanning.
Innvilgningsrammen for Husbanken foreslås økt med
2 mrd. kroner til 13 mrd. kroner i 2001. Dette er en økning
på 4 mrd. kroner i forhold til 1999, dvs. nærmere
45 pst. Økningen må ses i sammenheng med utfordringer
ved boligetablering for unge og vanskeligstilte, jf. bruken av etableringslån,
og at det er viktig å følge opp den økte
etterspørselen etter oppføringslån på utbyggersiden.
Det vises til nærmere omtale i fagproposisjonen til Kommunal-
og regionaldepartementet.
Regjeringen legger til grunn at SND får
en innvilgningsramme på 800 mill. kroner til grunnfinansieringslån
knyttet til fiskeriformål og 800 mill. kroner til lavrisikolån
i 2001. Dette innebærer en videreføring av rammene
fra inneværende år. Det legges videre til grunn
en innvilgningsramme på 400 mill. kroner i 2001 for SND,
Lån til landbruksformål (tidligere Landbruksbanken),
dvs. en videreføring av rammen i 2000. Innvilgningsrammene
for SNDs risikolåneordninger fastsettes ved bevilgning
til tapsfond. Tapsfondprosenten angir tapsfondets størrelse
som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND
i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten foreslås
satt til 25 pst. i år 2001, som er en videreføring
av tapsprosenten fra 2000. Regjeringen foreslår en bevilgning
på 100 mill. kroner til tapsfond for den distriktsrettede
risikolåneordningen, og en tapsfondsbevilgning på 60
mill. kroner for den landsdekkende risikolåneordningen.
Dette gir en innvilgningsramme på 400 mill. kroner for
den distriktsrettede ordningen og på 240 mill. kroner for
den landsdekkende ordningen i 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens opplegg for statsbankene i proposisjonen og
fremmer følgende forslag:
"Statsbankenes innvilgningsrammer
for 2001 fastsettes i tråd med flertallets merknader i
Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det over tid er nødvendig å bygge ned Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond og samtidig legge forholdene
til rette for et mer velfungerende egenkapitalmarked gjennom reduksjoner
skattetrykket. Særlig formuesskatten bidrar til å inndra
likvide midler. Regjeringens forslag om økt utbyttebeskatning vil
i tillegg føre til at den kapital som i dag er tilgjengelig
i mindre grad, blir investert i næringsvirksomhet og i
større grad plassert i andre formuesplasseringer. Etter disse
medlemmers oppfatning er det ønskelig at en større
del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom
det ordinære kredittmarkedet, fremfor gjennom statlige
særordninger.
Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere Husbankens lånerammer med 2
mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med 200
mill. kroner og rammen for SNDs grunnfinansierings- og lavrisikoordning med
800 mill. kroner.
Disse medlemmer går
også imot forslaget om å opprette et nytt statlig
investeringsselskap, og går dermed også imot bevilgningsforslaget
på 2,45 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Statsbankenes innvilgningsrammer
og rammer for netto utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd
med Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for
bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarkedet,
fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger
bør ikke være en generell finansieringskilde for
store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete
områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand
til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å redusere Husbankens lånerammer
med 2 mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med
120 mill. kroner og rammen for SNDs grunnfinansierings og lavrisikolåneordning
med 800 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til at Høyre går inn for å øke
bevilgningen til Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner,
går mot den foreslåtte bevilgningen på 2,45
mrd. kroner til et statlig investeringsselskap, går mot
forslaget om å bevilge 165 mill. kroner til aksjekapital
i IT Fornebu og mot forslaget om å bevilge 10 mill. kroner
til innskuddskapital i SIVA.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Statsbankenes innvilgningsrammer
og rammer for netto utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd
med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil understreke at en
sterk, helhetlig og offensiv boligpolitikk er et sentralt virkemiddel
i velferdspolitikken. Skal alle kunne disponere en god og rimelig
bolig i et godt bomiljø, trengs en offensiv boligpolitikk
og der en allmenn og sterk Husbanken er av de mest sentrale virkemidlene. Disse
medlemmer mener at økningen i Husbankens lånerammer
for år 2001 er positivt. Sett på bakgrunn av at
lånerammen har vært utsatt for kraftige kutt i
andre halvdel av 1990-tallet og det store antall unge og vanskeligstilte
som nå har problemer med å skaffe seg bolig, er økningen
likevel liten. Fra 1991 til 1994 var lånerammen over 12 mrd.
kroner. Når en tar hensyn til økte byggekostnader de
siste åra er en økning i låneramma opp
til 13 mrd. kroner i 2001 et minimum. Økning i låneramma
koster ikke staten penger i form av subsidier. Det er også lave tapstall
knyttet til disse lånene.
Disse medlemmer vil vise til
at Husbankens rentemargin til alle lånekunder er 0,5 prosentpoeng. Inntektene
fra rentemargin synliggjøres ikke i boligbudsjettet. Dette
påslaget gir inntekter til statskassa som er betydelig
større enn statens utgifter knyttet til tildeling, forvaltning
og andre kostnader knyttet til utlånene. På grunn
av at borettslag er medlemmer i Stiftelsen Boligsamvirkets Fond
mot Husleietap, er lån til borettslag i praksis risikofrie.
Skal målet om at Husbanken i framtiden også skal
påvirke boligbygging og boligstandard i størst
mulig utstrekning nås, bør rentemarginen til borettslag
reduseres. Disse medlemmer vil peke på at
Husbanken må kunne opptre med fleksibilitet i sin rentemargin
og at borettslag og andre som er medlemmer i fondet mot husleietap
eller tilsvarende ordninger, bør få en rentemargin
ned mot 0,2 prosentpoeng.
Disse medlemmer vil fastholde
sin motstand mot markedsstyrt rente i Statens lånekasse
for utdanning. Lav rente i lånekassen er viktig for å stimulere alle
til å ta utdanning, og for å kunne gi nyetablerte akademikere
en bedre levestandard.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre
styrt rente i Statens lånekasse for Utdanning."
Videre vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at renta i Statens Lånekasse settes til 6,5 pst. fra årsskiftet."
Disse medlemmer ønsker å styrke
risikoprofilen i SND. Etter disse medlemmers syn
skal ikke SND konkurrere med det øvrige kommersielle bankvesen,
men ha som hovedoppgave å gi næringslivet høyrisikolån
til gunstigere betingelser enn det øvrige bankvesen. Derfor
foreslår disse medlemmer en vesentlig økning
i risikolåneordningen. Som en konsekvens av øket
risikoprofil bevilges 55 mill. kroner ekstra til SNDs tapsfond under
kap. 2420.
Disse medlemmer går
imot forslaget om å bevilge 165 mill. kroner til aksjekapital
i IT-Fornebu.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Statsbankenes innvilgningsramme
og rammer for netto utlånsvekst settes i tråd
med Sosialistisk Venstrepartis og representanten Steinar Bastesens
merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."
I sammenheng med budsjettforslaget for 2001
er det foreslått innhentet bestillings- og tilsagnsfullmakter for
i alt 33 513 mill. kroner mot 39 389 mill. kroner i 2000.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 26 686 mill. kroner mot 32 625 mill. kroner i 2000. Under Forsvarsdepartementet er
det foreslått bestillingsfullmakter på 25 693
mill. kroner mot 31 673 mill. kroner i 2000.
Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakter på i
alt 6 827 mill. kroner mot 6 764 mill. kroner i 2000. Det fremmes
også enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsgrense,
f.eks. en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse for
Utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret
2002 etter de samme satser som for høsthalvåret
2001.
For 2001 bes det om fullmakt til å gi
nye garantier innenfor følgende totale garantirammer under
disse ordningene:
Utenriksdepartementet Import fra u-land . | 50
mill. kroner |
Sosial- og helsedepartementet Opprettelse av apotek | 400
mill. kroner |
Nærings- og handelsdepartementet Svensk-norsk Industrifond | 80
mill. SEK |
GIEK - samfunnsdelen, inkl.
gammel alminnelig ordning | 30 000 mill. kroner |
- SUS7Baltikum | 3 000 mill. kroner |
- eksport/investering
i uy-land | 1 500 mill. kroner |
Samferdselsdepartementet Ferger i riksvegsamband | 1
150 mill. kroner |
Finansdepartementet Den nordiske investeringsbank - prosjektinvesteringslån | 341 mill. euro |
- miljølån
| 19,5 mill. euro |
- grunnkapital til Den
nordiske investeringsbank | 716 mill. euro |
Det legges opp til at enkelte garantiordninger ikke videreføres
i 2001, jf. omtale i departementenes fagproposisjoner.
Det vises for øvrig til spesifisert
oversikt over statens garantiansvar og utbetalinger i 1999 i St.meld.
nr. 3 (1999-2000) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 1999,
vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende
funksjonelle krav fastsetter normalvilkår for statlige
garantier. Normalvilkårene er basert på tidligere
generelle behandlinger i Stortinget av garantisaker, senest på grunnlag
av Dokument nr. 3:6 (1995-1996) Riksrevisjonens undersøkelse
om forvaltningen av statlige garantiordninger, jf. Innst. S. nr.
218 (1995-1996). Stortinget har imidlertid akseptert unntak fra
normalvilkårene for flere av de eksisterende ordningene,
fordi de ellers ville blitt uinteressante for låntakerne
og derved heller ikke kunne tjene som virkemidler for å nå vitale
mål. Dette gjelder særlig de bistandspregede ordningene.
Det forutsettes at eksisterende garantiordninger som blir fornyet
for 2001, kan fortsette med de tidligere godtatte unntakene fra
normalvilkårene. De nærmere vilkårene
for de enkelte garantiordningene er for øvrig omtalt i
departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tar dette
til orientering og viser når det gjelder bestillings-,
tilsagns- og garantifullmakter også til merknader i de
respektive fagkomiteinnstillingene.
Det er i meldingen redegjort for status for økonomistyringen
i staten, tiltak for å styrke økonomistyringen, videre
arbeid med ny systemløsning for føringen av det sentrale
statsregnskap og for styring av statlige investeringsprosjekter.
Komiteen tar Regjeringens
omtale til orientering.
De samlede inntektene i statsbudsjettet for
2000, saldert høsten 1999, utgjør 544,8 mrd. kroner.
Utgiftene er på i alt 472,9 mrd. kroner. Overføring
til og fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner
er ikke inkludert i disse beløpene. Saldert budsjett for
2000 viste et oljekorrigert underskudd på 13,3 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra oljevirksomhet på i alt 85,1 mrd. kroner ble i sin
helhet foreslått overført til Statens petroleumsfond.
Etter at 13,3 mrd. kroner ble tilbakeført til statsbudsjettet
for å dekke det oljekorrigerte underskuddet, ble det foreslått
at det netto settes av 71,8 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Inkludert
7,4 mrd. kroner i renter og utbytte ble Petroleumsfondets overskudd
anslått til 79,2 mrd. kroner.
Anslag på regnskap for 2000 viser nå et
oljekorrigert underskudd på 17,8 mrd. kroner, som er 4,5
mrd. kroner høyere enn da budsjettet ble saldert. Samtidig anslås
statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet å bli
75,0 mrd. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett.
Inklusive renter og utbytte forventes nå overskuddet i
Statens petroleumsfond å bli 152,7 mrd. kroner i 2000.
Brutto finansieringsbehov ble i saldert budsjett anslått
til 9,9 mrd. kroner. Økte tilbakebetalinger forutsettes
nå å redusere statsbudsjettets finansieringsbehov med
9,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Bruttofinansieringsbehovet
anslås nå til 2,7 mrd. kroner.
I det salderte budsjettet er folketrygdens finansieringsbehov
ført opp med 49,3 mrd. kroner. Tilleggsbevilgninger som
er vedtatt tidligere i år, øker utgiftene under
folketrygden netto med 4,4 mrd. kroner. Inntekter under folketrygden
er ikke økt vesentlig i 1. halvår. For 2. halvår
legges det til grunn at det vil bli fremmet forslag om økte
bevilgninger under folketrygden på om lag 1,6 mrd. kroner.
Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli
3,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Folketrygdens
finansieringsbehov anslås derfor nå til 51,9 mrd.
kroner.
Anslaget for netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomhet ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 økt
med 53,0 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, i hovedsak
som følge av at en la til grunn høyere anslag
for oljepriser enn i saldert budsjett. Oppdaterte anslag medfører
at overføringen til Statens petroleumsfond på kap.
2800 må økes med ytterligere 22,0 mrd. kroner.
Forslaget om økt overføring til Petroleumsfondet vil
bli fremmet i nysalderingsproposisjonen.
I henhold til retningslinjene for Petroleumsfondet,
jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-1996), skal det ved framleggelsen
av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme
egen proposisjon med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring
fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap. 5800
skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen f.eks.
gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen for
tilleggsbevilgninger under kap. 2309. Samlet overføring
fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 13,3 mrd. kroner.
Redegjørelsen for dette kapitlet viser at det oljekorrigerte
underskuddet for 2000 nå anslås til 17,8 mrd.
kroner eller 4,5 mrd. kroner høyere enn i bevilget beløp.
Det er da bl.a. lagt til grunn at salg av DnB-aksjer fra Statens
bankinvesteringsfond først gjennomføres i 2001.
Det er i anslag på regnskap for 2000 lagt til grunn et
anslag på tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2.
halvår på 3,5 mrd. kroner som ikke dekkes ved
reduserte avsetninger for ymse utgifter. Det er imidlertid fortsatt
betydelig usikkerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger
i 2. halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte
underskuddet i 2000. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
anslag for og eventuelle forslag om endrede overføringer
fra fondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 2000
.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for statsbudsjettets inntekter og utgifter for inneværende år
og for statsregnskapet medregnet folketrygden for 1.
halvår 2000.
Komiteen tar Regjeringens
omtale til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet nedenfor
og til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om å opprette
et eget utenlandsbudsjett i Dokument nr. 8:54 (1999-2000).
Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
174 (1999-2000) ble forslaget avvist.
Disse medlemmer viser til komiteflertallets merknader
i Innst. S. nr. 174 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den norske stat er i en økonomisk svært
gunstig situasjon og har over tid bygget opp en enorm petroleumsformue
som er saltet ned i utlandet. Samtidig er det mange områder
i Norge som bør styrkes og forbedres, men fordi Regjeringen
og Finansdepartementet har en fastlåst holdning til hvordan
penger kan brukes i Norge, og til enhver tid skaper et feilaktig skremmebilde
om økt prisstigning og rente hvis vi bruker mer av vår
formue til å forbedre og effektivisere ulike deler av norsk økonomi,
kan det være hensiktsmessig å vise at økt
statlig pengebruk ikke nødvendigvis betyr økt
statlig pengebruk i Norge.
Etter disse medlemmers oppfatning
vil en vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselssiden
og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet
legge en klar begrensning på offentlige utgifter, og dermed
på hvor mye penger staten tilsynelatende kan bruke.
I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger
regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag
til budsjett å ha tilnærmet nøyaktig
samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon.
Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig
pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet
i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer
og tjenester fra utlandet og kjøp av varer og tjenester
innenlands. For Norge er dette nå en betydelig hindring
for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand
i et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer foreslår
derfor å etablere et eget budsjett for kjøp av
varer og tjenester i utlandet som så ikke inngår
i de tabeller og beregninger som foretas i budsjettet for å beregne
"stramhet og slakkhet" i finanspolitikken. Dette budsjettet vil
selvsagt måtte få inntekter på samme
måte som gjennom det øvrige systemet, altså teknisk
overført fra Petroleumsfondet til utenlandsbudsjettet.
For at et slikt budsjett skal kunne virke etter
hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer
utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.
Etter disse medlemmers vurdering
bør utenlandsbudsjettet ikke omfatte:
– varige
faste og langsiktige utgifter
– områder der det dreier
seg om løpende driftsutgifter, hvis disse ikke er av en
karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt
3 år
– kjøp av utstyr som
inngår i et vedvarende anskaffelsesprogram
Disse medlemmer mener at utenlandsbudsjettet eller
"Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet"
skal inneholde de utgifter som påløper i utlandet
for kjøp av varer og tjenester i tillegg til den ordinære
statlige virksomheten og som i sin natur er av ekstraordinær
art og som kan avvikles uten problemer i løpet av en tid
på maksimalt 3 år. På sikt bør
det imidlertid være et mål å sørge
for en mer gjennomarbeidet endring av bevilgningsreglementet som
medfører at også ordinære utgifter som
ikke medfører noen virkning for innenlandsøkonomien,
blir holdt utenom alle de makroøkonomiske beregninger for
virkningen på norsk innenlandsøkonomi. Foreløpig
kan imidlertid kun utgifter som betales til leverandører
i andre land for kjøp av varer og tjenester belastes utenlandsbudsjettet
som tillegg til det mer ordinære statsbudsjett. Det forutsettes
også at Riksrevisjonen sørger for den ordinære
kontroll med at disse retningslinjer følges.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag til tillegg i bevilgningsreglementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
" Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester
fra utlandet."
Disse medlemmer forutsetter også at
det opprettes et eget rammeområde for utenlandsbudsjettet som
gis et eget kapittel, men da det i budsjettforslaget fra Regjeringen
ikke eksisterer et slikt rammeområde med forhåndsbestemte
kapitler kan Stortingets vedtak om rammer og kapitler kun gis en
tilføyelse med et nytt rammeområde. Det fremmes
derfor også forslag til endring av vedtaket om rammer:
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I Stortingets vedtak av 19. oktober
2000 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres
følgende endring/tillegg under finanskomiteen:
Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett)."
Disse medlemmer foreslår
at utenlandsbudsjettet for 2001 skal omfatte følgende områder:
Politiet
Politiet har mange gamle biler som følge
av at regelen for utskiftning ble strammet inn for noen år
siden. Tidligere kunne en bil byttes ut når den hadde gått
i to år eller 200 000 km, men nå er det først
etter tre år eller 300 000 km. Årsaken var en
vanskelig økonomisk situasjon og resultatet er mange trafikkfarlige
politibiler, eller så store reparasjonskostnader at politiet
må la biler stå ubrukt som følge av mangel
på driftsmidler til nødvendig reparasjon. Politiet
trenger også sambandsutstyr, verneutstyr og lignende som
kan kjøpes fra utlandet uten inflasjonsvirkning for norsk
innenlandsøkonomi.
Forskning
Norges forskningsråd påpeker
at utstyr til nødvendig og ønskelig forskning kan
anskaffes fra utlandet uten inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.
Man trenger heller ikke nytt personell for å utnytte utstyret. Tvert
imot er fagfolkene på plass, men de får ikke gjort jobben
sin på grunn av utstyrsmangel. I følge Forskningsrådet
er situasjonen nå den at mange kvalifiserte personer i
forskningsmiljøene bruker tid på å reparere foreldet
utstyr fremfor å forske. Investering i nytt utstyr vil
raskt gi et løft i norsk forskning.
Forskning er etter Fremskrittspartiets oppfatning
en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen
har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er
derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge
sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive,
og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.
Det er nødvendig med en kraftig økning
i forskningsbudsjettene de neste årene hvis man skal nå målsetningen
bare å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå.
I denne omgang vil Fremskrittspartiet først
og fremst gi et betydelig løft ved å investere
i vitenskapelig utstyr.
Helikopter
Både redningstjenesten og politiet har
behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid med å redde
liv og forebygge og etterforske kriminalitet, samt pågripe forbrytere
på flukt. Politiet bør disponere eget helikopter
i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. For å styrke
redningsberedskapen bør redningstjenesten anskaffe ytterligere
to helikoptre. Helikoptre produseres ikke i Norge, og må følgelig
kjøpes i utlandet. Dermed medfører ikke dette
inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.
Sykehusutstyr
Mye moderne og høyteknologisk utstyr
til sykehusene må kjøpes fra leverandører
i andre land da det ikke produseres i Norge. Derfor er det mulig å forsere programmet
for anskaffelse av sykehusutstyr slik at pasientbehandlingen kan
bli sikrere og bedre, samt gi en økning i produktiviteten
ved våre sykehus. Når det er en viss mangel på personell
ved mange sykehus, er det fornuftig å sørge for
at de som arbeider der kan tildeles det mest moderne utstyr, slik
at personellressursene gir størst mulig nytte.
IKT-utstyr til utdanningssektoren
IKT er et viktig virkemiddel til å fornye
og effektivisere offentlig sektor med sikte på å styrke
tilbudet av tjenester til befolkningen. Men da må man bort
fra industrisamfunnets hierarkiske tenkemåter og forstå hvordan
de nye teknologiene kan utnyttes til å organisere helt
nye og langt mer kostnadseffektive løsninger. Allerede
i dag er det mulig å få tilgang på nettbaserte undervisningstilbud
i form av web-basert undervisning, nesten uansett hvor man bor i
landet. Men dette krever lang studieerfaring og trening. For å kunne
yte tilbud til folk flest må det derfor legges til rette
for mer organiserte undervisningsformer gjennom forelesninger, veiledning,
gruppediskusjoner og samvær med andre elever. Dette kan
oppnås gjennom en landsomfattende utbygging av elektroniske
klasserom.
Nettbasert undervisning gjennomført
som en kombinasjon av undervisning gjennom elektroniske klasserom
og web-basert undervisning innebærer både en effektivisering
av offentlig sektor, og et styrket og rimeligere undervisningstilbud
til alle. Det forutsetter imidlertid at det bygges ut et nett av
elektroniske klasserom over hele landet. Hvert slik klasserom har
en kostnad på 1-3 mill. kroner. På større
steder kan det være mulig å bygge slike klasserom
på kommersielt grunnlag i samarbeid mellom kommunen og
næringslivet. På mindre steder er dette ikke mulig.
Norske ungdomsskoler og videregående
skoler, samt høyskoler og universiteter bør være
i verdenstoppen når det gjelder tilgang til, og bruk av
IKT-utstyr for å sikre den best mulige kvalitet i utdanningstilbudet.
Satsning på utdanning vil være å investere
i landets fremtid.
Forsvarsutstyr
Forsvaret har betydelige mangler innen utstyr,
sambandsmidler, ammunisjon og drivstoff. I tillegg mangler reservedeler
til fly, helikoptre, kjøretøy og fartøy. Manglene
er oppstått fordi det over tid er bevilget for lite penger
til formålene, slik at lagerbeholdningene er sterkt redusert.
Stridsvogner, kampfly og transportfly kjøpes
fra utenlandske leverandører. Behovet for fornyelse er ikke
omstridt. Det er meningsløst at nødvendig utstyr ikke
er anskaffet.
Skal Forsvaret være operativt er det
nødvendig at lagrene har optimal størrelse og
at utstyret er egnet til forsvar av landet i en krisesituasjon.
Det foreslås derfor bevilget 2 mrd.
kroner til anskaffelse av nødvendig utstyr, reservedeler,
ammunisjon og drivstoff.
Av dette avsettes 200 mill. kroner til ammunisjon
og 400 mill. kroner til sambandsmidler og reservedeler. Videre avsettes
1,4 mrd. kroner til startbevilgninger til anskaffelse av kampfly,
transportfly og stridsvogner.
Støtte til hjemsendelse av flyktninger
Det hevdes at mange flyktninger fra Bosnia,
Kosovo, Sri Lanka, Somalia og andre land nå kan reise hjem fordi
det er trygt, men at dette hindres som følge av store problemer
med reetablering med tilgang til bolig, arbeid og utgifter til livsopphold
i en overgangsperiode. Utgifter til hjelp av flyktninger med slike
forbehold berører ikke norsk innenlandsøkonomi,
og det bør derfor igangsettes et program med assistanse
for flyktninger som returnerer til sine hjemland.
Omsorgsboliger og sykehjem
Fremskrittspartiet viser til forslaget om å etablere "Den
Norske stats omsorgsselskap" (Statomsorg) for å etablere
et tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i varme land rundt
Middelhavet og på Kanariøyene (Dokument nr. 8:74
(1999-2000)). Hvis en del norske pensjonister med rehabiliteringsbehov
og pleietrengende eldre kunne gjøre bruk av et tilbud om
opphold i omsorgsboliger og sykehjem i andre land i kortere eller
lengre perioder, vil det virke etterspørselsdempende for
norsk innenlandsøkonomi, og i tillegg være helsebringende
og bedre livskvaliteten for de berørte. Det er voksende
etterspørsel etter sykehjemsplasser ved sykehjem i varmere
land fra mange kommuner. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at
det igangsettes et program hvor omsorgsboliger og sykehjemsplasser
i utlandet tilbys til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende
eldre.
Veibygging utført av utenlandske entreprenører
Behovet for veibygging og veivedlikehold i Norge
er meget stort, og langt større enn det norske entreprenører
har kapasitet til å påta seg neste år.
En betydelig bedring av infrastrukturen i form av et langt bedre
veinett vil være en fornuftig langsiktig investering for Norge,
og det bør derfor, i tillegg til de ordinære veibevilgninger
også bevilges midler over utenlandsbudsjettet som kan benyttes
til kjøp av tjenester fra utenlandske entreprenører
som må benytte medbrakt arbeidskraft og utstyr. Dette kan
særlig benyttes ved kjøp av tjenester fra svenske,
danske og finske entreprenørbedrifter til bygging av veianlegg
i nærheten av grensen. Konstruksjon av en firefelts motorvei
fra Oslo til Gøteborg vil særlig være
en fordel for norsk næringsliv og for nordmenn, og hvis
pengemangel på de ordinære svenske og norske budsjetter
er hindringen, kan dette betales over utenlandsbudsjettet til svenske
entreprenører for å få frem en radikal
fremskynding av planene. Danske eller tyske entreprenører
kan muligens påbegynne byggingen av en firefelts motorvei
fra Kristiansand til Oslo, fordi det ikke er uvanlig at anleggsarbeidere
også arbeider som ukependlere med lange skiftordninger
på lik linje med det som skjer på sokkelen i Nordsjøen.
Bruk av midler over utenlandsbudsjettet til veibygging utført
av utenlandske entreprenører åpner muligheten
for en vesentlig forsering av den nødvendige utbygging
av det norske veinettet.
Lufthavnutstyr
Det er hevdet at norske lufthavner er dårlig
utstyrt når det gjelder elektronisk sikkerhetsutstyr og
flyledningsutstyr som kan kjøpes fra andre land. Anskaffelse av
slikt utstyr til norske flyplasser vil både bedre sikkerheten
og regulariteten, og når de ordinære budsjetter
ikke gir rom for dette bør det benyttes midler over utenlandsbudsjettet
til slik anskaffelse fordi det ikke vil medføre press i
innenlandsøkonomien.
Reklame for Norge som turistland
Kapasiteten for turister i Norge er langt fra
utnyttet da det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen.
Det er mangel på kunder som er problemet, og derfor vil
det i enhver henseende være fornuftig å bedre
kapasitetsutnyttelsen av det eksisterende næringsliv. Mange
slike små og mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene,
og dette vil derfor også være god distriktspolitikk.
Staten bør derfor kunne iverksette en omfattende reklamekampanje
for Norge som turistland i utlandet. Kjøp av reklametjenester
og TV-kampanjer i andre land vil således bare medføre
fordeler.
Studieplasser i utlandet
Høyere utdannelse i Norge legger beslag
på innenlandske ressurser i form av arbeidskraft, bygninger
og utstyr, og studentene på boliger. Denne etterspørsel
vil kunne reduseres noe hvis noen flere norske studenter studerte
i andre land. Norsk næringsliv og det norske samfunn vil
også få en fordel hvis et noe høyere
antall studenter i tillegg til den rent faglige kompetansen, også fikk
nære kunnskaper om andre lands språk, kultur,
rettssystem, forvaltningssystem m.m. i den nye tid med omfattende
globalisering. Det bør derfor innføres en vesentlig
forbedring av mulighetene for norske studenter til å studere
i andre land ved forbedringer av de økonomiske vilkårene
som tilbys. Samtidig bør man langt mer aktivt hjelpe, stimulere
og tilrettelegge forholdene for studenter som vil studere i utlandet.
Behandlingsreiser
Mange norske pasienter eller personer som lider
av kroniske sykdommer får god hjelp ved behandlingstilbud
i varme land og på det ordinære statsbudsjett
bevilges det støtte til slike nødvendige behandlingsreiser.
Kriterier for å få slik støtte er imidlertid,
av økonomiske grunner, meget strenge, og det er mange som
vil kunne forlenge sitt arbeidsliv, sin arbeidsinnsats eller bedret
sin livskvalitet hvis tilgangen til behandlingsreiser ble forbedret.
Utgifter til behandlingsreiser bør derfor forbedres og
gjøres mer tilgjengelig ved blant annet reduksjon i egenandeler
og ved anskaffelse av langt større kapasitet ved bevilgninger
over utenlandsbudsjettet.
Høykommisæren for flyktninger
Mange barn lider unødvendig mye som
følge av ulike katastrofer og nødsituasjoner rundt
om i verden. FNs høykommisær for flyktninger er
98 pst. finansiert av frivillige bidrag og sliter med manglende
finansiering til flere av sine programmer. Fremskrittspartiet er opptatt
av barns situasjon og fremmer forslag om øke bevilgningene
til høykommisæren.
Sel- og hvalfangst
Behovet for sel- og hvalfangst, for å redusere
disse dyrs beskatning av fiskeriressurser, er stort og voksende.
For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte
både sel og hval for å holde bestanden på et forsvarlig
nivå. Den største hindring for en fornuftig beskatning
er den internasjonale opinion og holdningene i den internasjonale
hvalfangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjoner.
Det er således et behov for en omfattende kampanje for å endre
holdningene til en fornuftig og bærekraftig sel- og hvalfangst internasjonalt.
Når Norge kunne lansere en kostbar og omfattende kampanje
for prestisjeprosjektet om å få Norge inn i FNs
sikkerhetsråd, bør det kunne organiseres en kampanje
for økt forståelse for sel- og hvalfangst ved
bruk av norske utenriksstasjoner og profesjonelle informasjonsfirmaer
i flere land.
Fremskrittspartiet foreslår at det
avsettes 50 mill. kroner til en slik kampanje.
Disse medlemmer viser til forslag
foran om å opprette et nytt rammeområde 25 Utenlandsbudsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2001 i henhold til oppstillingen nedenfor:
Inntekter |
(Overført fra
Petroleumsfondet) | 10 450 000 000 |
Utgifter |
Ekstraordinært
kjøp av utstyr til sykehus | 1 000 000 000 |
Kjøp av rednings-
og politihelikoptre | 1 000 000 000 |
Forskningsutstyr | 700 000 000 |
Politibiler o.a. utstyr
| 300 000 000 |
IKT-utstyr til utdanningssektoren
| 1 000 000 000 |
Forsvarsutstyr Støtte til hjemsendelse av flyktninger
Omsorgsboliger og sykehjem Veibygging Lufthavnsutstyr
Turistreklame i utlandet Studieplasser i utlandet Behandlingsreiser
FNs høykommisær for flyktninger
Markedsføring sel- og hvalfangst
| 2 000 000 000 500 000 000 1 000 000
000 1 500 000 000 300
000 000 200 000 000 500
000 000 300 000 000 100
000 000 50 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"a.
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å omdanne
Statkraft SF til aksjeselskap, med påfølgende delprivatisering
og børsnotering av selskapet.
b.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om omdannelse av
Posten BA, produksjonsavdelingene i Statens Vegvesen, Jernbaneverket og
NSB BA til aksjeselskap.
c.
Stortinget ber Regjeringen legge frem et reguleringsregnskap for
eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen
kan måles opp mot formålet samt en vurdering av å innføre
offentlig betaling til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun
har statistisk verdi for det offentlige.
d.
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
for å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner generell.
e.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
konkurranse på jernbanenettet og anbud ved kjøp
av persontransporttjenester.
f.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om liberalisering av råfiskloven og deltagerloven.
g.
Stortinget ber Regjeringen omorganisere standardiseringsvirksomheten
med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon,
og slik at det overordnede ansvaret for alt standardiseringsarbeid legges
til Nærings- og handelsdepartementet.
h.
Stortinget ber Regjeringen skjerpe regler og
praksis for dagpengeutbetaling slik at det stilles strengere krav for
å ta tilvist arbeid.
i.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
gradvis avvikling av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond.
j.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
at statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA, AS Olivin, Kongsberggruppen
ASA og Raufoss ASA selges eller overføres til Folketrygdfondet.
k.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve
omsetningsloven.
l.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve
lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom og dermed gjeldende
bestemmelser vedrørende bo- og driveplikten.
m.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om omorganisering av Aetat i sin nåværende form,
slik at etaten frigjøres for oppgaver knyttet til ordinær arbeidsformidling,
for fullt arbeidsføre personer og forslag om adgang for
private bedrifter til å drive ordinær arbeidsformidling.
n.
Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt system
for hel- eller delfinansiering av pensjoner basert på avkastning
fra folketrygdfondet og petroleumsfondet og, ved delfinansiering,
forslag om innføring av øremerkede pensjons- og
helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere.
o.
Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full
kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser."
Komiteen viser til
kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel (Loran C Eurofix)
og viser til at komiteen har behandlet denne saken i Revidert nasjonalbudsjett
både for 1999 og 2000. Komiteen har ved
begge anledninger gått inn for å sikre en varig
løsning for det midlertidige kontrollsenteret for Loran
C i Bø. Ved behandlingen i Revidert nasjonalbudsjett for 2000
uttales det:
"Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele- og datatjeneste
utrede denne mulighet nærmere".
Komiteen uttalte:
"Flertallet i komiteen formoder at denne utredningen blir
lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2001".
Komiteen har merket
seg at arbeidet med en videreutvikling av Loran C, Eurofix fortsetter,
og ber derfor departementet legge fram en statusrapport i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at hovedmålet for Arbeiderpartiets økonomiske
politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling.
Disse medlemmer vil videre framheve
at Arbeiderpartiet bygger sin økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet,
som er en helhetlig strategi for den økonomiske politikken. Disse
medlemmer mener at Solidaritetsalternativet på store
deler av 1990-tallet har gitt avgjørende bidrag til den
gode økonomiske utviklingen.
For å ta sin del av ansvaret for Solidaritetsalternativet
skal Regjeringen og Stortinget gjennom budsjettpolitikken bidra
til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. For disse
medlemmer er det derfor viktig at Regjeringen la fram et
budsjettforslag som ikke ville øke presset i norsk økonomi,
noe som kunne føre til økte renter og mer utrygge
arbeidsplasser. For å bidra til en stabil økonomisk
utvikling foreslo Regjeringen et nøytralt finanspolitisk
opplegg. Disse medlemmer vil vise til at i budsjettavtalen
med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er utgiftsøkningene
dekket inn, og at budsjettet for 2001 med denne avtalen derfor vil
virke nøytralt på økonomien.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen la fram et budsjettforslag for økt velferd
og mer rettferdig fordeling. I sitt forslag til budsjettet gjorde
Regjeringen et klart veivalg. Den foreslo en konjunkturavgift som
ville dempe presset i privat sektor. På den måten ble
det laget rom for større satsning på fellesgodene, uten å øke
presset i økonomien.
Disse medlemmer vil understreke
at gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre blir hovedmålene for budsjettet nådd.
Gjennom budsjettavtalen med sentrumspartiene er det gjort store
endringer på inntektssiden, blant annet vil ikke konjunkturavgiften
bli gjennomført. Disse inntektene er erstattet av andre
inntekter. Dermed er profilen i budsjettet opprettholdt; det er
skapt rom for økt satsing på velferden ved at
næringslivet etter mange gode år må bidra
mer til fellesskapet.
Disse medlemmer vil vise til
at for å få mer rettferdig fordeling foreslo Regjeringen å legge
14 pst. skatt på aksjeutbytte. Det er en skatt som betales
av de aller rikeste. I 1998 mottok de fem prosentene av befolkningen
som hadde de høyeste inntektene, hele 90 pst. av aksjeutbytte
som ble delt ut til husholdningene.
I budsjettavtalen er satsen for utbytteskatten
satt til 11 pst. og det innføres et bunnfradrag på 10
000 kroner. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens viktigste
enkeltforslag for å få mer rettferdig fordeling neste år
blir gjennomført.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til styrking av kommunesektorens økonomien innebar
et viktig bidrag til å styrke den offentlige tjenesteproduksjonen,
som i hovedsak skjer i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen foreslo å øke
kommunesektorens inntekter med reelt sett 5 mrd. kroner i forhold
til utgangspunktet i Kommuneøkonomiproposisjonen, og det
er 1 til 1,5 mrd. kroner mer enn det ble lagt opp til i proposisjonen.
Disse medlemmer vil poengtere
at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer
at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for denne styrkingen
av kommunesektoren. I tillegg vil kommunesektoren bli kompensert
for økte utgifter til barne- og etterlattepensjoner med
inntil 1,25 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen i sitt budsjettforslag gjorde viktige prioriteringer. Disse
medlemmer konstaterer med at Arbeiderpartiet gjennom budsjettavtalen
med sentrumspartiene har fått gjennomslag for alle disse
prioriteringene. Blant dem er:
– Et bedre
helsevesen ved at bevilgningene til helsevesenet blir forhøyet
med om lag 2,6 mrd. kroner. Sammen med økningen i de frie
inntektene til kommunesektoren vil helsesektoren bli styrket med
mer enn 3 mrd. kroner. Med en slik utvidelse kan flere enn noen
gang tidligere bli behandlet ved sykehusene. I styringen av helsevesenet
ligger det også økte midler til psykiatri.
– Stor satsning på kvaliteten
i grunnskolen ved at lærerlønningene er økt
og det er laget en ny arbeidsavtale med lærerne som vil
koste 950 mill. kroner i 2001.
– En betydningsfull satsning på forskning
ved at kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping forhøyes
med 3,5 mrd. kroner til 7,5 mrd. kroner.
– Et stadig bedre botilbud til
de eldre ved at det i 2001 vil bli gitt tilsagn til å bygge
5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
– En hjelp i hverdagen til flere
barnefamilier ved at det blir bygget 6 000 nye barnehageplasser
i 2001. Arbeiderpartiets mål er at alle som ønsker
det skal få tilbud om barnehageplasser i løpet
av 2003.
– En utvidet støtte til
ungdom i etableringsfasen ved at det blir bygget 1 000 nye studentboliger,
at boligtilskuddet blir hevet og at rammene til etableringslån
og lån i Husbanken utvides. Rammene til Husbanken blir økt
med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at budsjettavtalen innebærer økte tilskudd
på områder Arbeiderpartiet prioriterer som universiteter,
bostøtte, psykiatri, kollektivtransport og kommunesektor.
Disse medlemmer vil også framheve
at etter 10 års diskusjon får vi nå gjennomført
en modernisering av momssystemet, som innebærer en nødvendig
utvidelse av momsgrunnlaget. Det er et viktig bidra til å finansiere
velferdsstaten på sikt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener samfunnets verdifundamentet
må være solid forankret i vår kristne
og humanistiske kulturarv. Disse medlemmer vil understreke
at det er mennesket og de menneskelige behov som skal stå i
sentrum for en god samfunnsbygging. Mange av de største utfordringene
gjelder ikke-materielle behov. Den materielle velferden må hele
tiden styres i forhold til de mål og verdier som skal legges
til grunn for samfunnsutviklingen.
For disse medlemmer er det viktig å sikre hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Dette er en viktig forutsetning
for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet
til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Derfor
må den økonomiske politikken bidra til å motvirke
den økende sentraliseringen og gradvis snu flyttestrømmen.
Velferdssamfunnet skal videreutvikles og bidra
til trygghet for både familier og enkeltmennesker. Derfor må den økonomiske
politikken sikre et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de
som trenger det og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet,
sykdom og arbeidsledighet.
Det er i dag kapasitetsproblemer i norsk økonomi. Disse
medlemmer mener det derfor må settes i gang et
arbeid med sikte på å øke tilgangen
på arbeidskraft gjennom blant annet omskolering / etterutdanning,
større fleksibilitet mellom arbeid og trygd, samt økt
arbeidsinnvandring.
Videre mener disse medlemmer det
er et mål i den økonomiske politikken at det legges
opp til stabilitet og forutsigbare rammevilkår. En av utfordringene i
framtida blir å investere deler av statens finansformue i
framtidig verdiskaping, uten å skape inflasjon. En overgang
fra kontantprinsippet til regnskapsprinsippet og bruk av ressursregnskap
bør utredes.
Disse medlemmers grunnleggende
målsetting i den økonomiske politikken er å legge
til rette for verdiskapning, arbeid til alle, og forsvarlig og langsiktig forvaltning
av naturressurser og miljø. Formuen fra petroleumsvirksomheten
må forvaltes slik at vi sikrer langsiktige og bærekraftige
løsninger på de sentrale velferdsoppgavene samtidig
som vi unngår å skape press i økonomien
på kort sikt. Petroleumsressursene må forvaltes
slik at de også kommer de neste generasjoner til gode.
For disse medlemmer har det vært avgjørende å utarbeide
budsjettendringer som bidrar til å løse sentrale
velferdsoppgaver samtidig som det gir bedre vilkår for
verdiskapning og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet.
Regjeringens budsjettforslag var basert på store skatte-
og avgiftsøkninger, hovedsakelig for næringslivet.
For å trygge bedriftene og arbeidsplassene har disse
medlemmer derfor prioritert å fjerne Regjeringens
forslag til konjunkturavgift, og forslag om innstramminger i delingsmodellen
når det gjelder "tak" og identifikasjonsreglene, fjerning
av aksjerabatten og 80-prosentregelen. Disse medlemmer mener
også investeringsavgiften er uheldig og lite tidsriktig,
derfor se vi positivt på at budsjettavtalen medfører
at investeringsavgiften blir avviklet fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener det justerte
opplegget på en bedre måte enn forslaget fra Regjeringen
ivaretar målene i den økonomiske politikken. Sentrumspartiene
har fått stort gjennomslag for sin politikk. Det er foretatt
omprioriteringer på nærmere 22 mrd. kroner. Flere
store og viktige prioriteringer fra sentrumspartiene er sikret flertall.
Budsjettavtalen gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser
samt en god fordelingsprofil. Disse medlemmer mener
dette gir et bedre grunnlag for verdiskapning, og øker
muligheten for å nå de målsettinger som
er lagt til grunn i finanspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
det blir flertall for en momsreform som har vært et av
sentrumspartienes mål. Matmomsen blir halvert. Dette er
et viktig utjevningsgrep, som blant annet vil bidra til å styrke
lavinntektshusholdninger og barnefamilienes økonomi, slik det
framkommer av beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå.
Det ble også flertall for at reiseliv ikke skal med i momssystemet,
reiselivet er spesielt viktig for distriktsarbeidsplasser. Moms
på reiseliv ville gått hardt ut over denne næringen.
Det samme gjelder for persontransport. Kollektivtransporten trenger
en skikkelig satsing.
Disse medlemmer mener også det
er positivt at det skal være en utredning av hvordan utvidet
momsgrunnlag vil påvirke konkurransevridningen mellom privat
og offentlig sektor og hvilke konsekvenser det vil får
for frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer viser videre
til at sentrumspartiene videre har fått flertall for å fjerne
investeringsavgiften fra 1. januar 2002. Fjerning av investeringsavgiften
på 7 pst. vil være viktig for arbeids-plasser
og nyskapning i næringslivet. Reformen innebærer
lettelser på ca. 6,5 mrd. kroner. Investeringsavgiften
er fragmentert, rammer tilfeldig og har store innkrevingskostnader.
Fjerning av investeringsavgiften vil også være
et viktig skritt i retning av "Et enklere Norge".
Disse medlemmer vil også påpeke
at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å endre Regjeringens
forslag til midlertidig utbytteskatt slik at satsen settes til 11
pst. og det innføres et bunnfradrag på 10 000
kroner. Disse medlemmer viser til at utbytteskatten
kun skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem fra
og med 2002. Det nye skattesystemet skal bygge på følgende
prinsipper:
– tilnærming
mellom skatt på arbeid og skatt på kapital slik
at delingsmodellen oppheves
– effektiv beskatning av kapitalinntekt
– mer rettferdig fordeling
– nøytralitet mellom
ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer
Endringene i skattesystemet fra 2002 innebærer
etter disse medlemmers syn at tilnærming
av skattesatsene på arbeid og kapital vil gi et enklere
og mer rettferdig skattesystem med mulighet for å fjerne delingsmodellen.
Disse medlemmer viser videre
til at det er enighet om at det ikke skal strammes inn i takene
for ikke- liberale yrker og identifikasjonsreglene i delingsmodellen.
Disse medlemmer viser til at
delingsmodellen allerede i dag gir uheldige for en del aktive eiere.
Innstramming i delingsmodellen gjennom å heve taket for ikke-
liberale yrker og å endre identifikasjonsreglene ville
forverret vilkårene for mange av de som arbeider i egen
bedrift.
Disse medlemmer viser til omtalen
av pengepolitikken, og er enig i at en balansert økonomisk
utvikling med lav pris- og kostnadsvekst er en forutsetning for å oppnå stabilitet
i valutakursen over tid. Disse medlemmer er også enig
i at en bør være varsom med å legge for
store byrder på pengepolitikken da dette over tid vil kunne
føre til en styrket norsk krone som igjen vil svekke konkurranseutsatt
sektor. En nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet
er en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting.
For å opprettholde konkurranseevnen må den økonomiske
politikken innrettes slik at pris- og kostnadsveksten kommer ned
på samme nivå som hos våre handelspartnere. Dette
er også viktig for å unngå en særnorsk
høy rente i årene framover som rammer ulike grupper
tilfeldig.
Disse medlemmer er enig i at
struktur- og næringspolitikken må innrettes for å styrke
vekstevnen i økonomien, samt å holde arbeidsstyrken
høy og arbeidsledigheten lav.
Disse medlemmer legger til grunn
en langsiktig målsetting ved forvaltningen av petroleumsformuen. En
betydelig del av oljeinntektene må derfor avsettes i Statens
petroleumsfond slik at de også kommer de kommende generasjoner
til gode.
Som følge av endringer i pensjonsrettighetene
for de ansatte har kommunene og fylkeskommunene fått en ekstra
pensjonsforpliktelse. Dette ble ikke kompensert slik det burde i
budsjettforslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at det i følge budsjettavtalen avsettes
1,25 mrd. kroner på fond til dette i 2001. Disse
medlemmer mener at en slik avsetning kan sammenlignes med
ekstrautgiften kommunene fikk til økte feriepenger som
en følge av lønnsoppgjøret i vår.
I likhet med feriepengeinnbetalingen vil heller ikke de midlene
som avsettes til pensjonsfondet bli brukt i 2001. Det var Stortinget
som åpnet for å endre reglene vedrørende
etterlattepensjon. Disse medlemmer mener
derfor det er rimelig at kommunene får kompensert denne
nødvendige engangsavstningen. Det vil hindre at kommuner
blir tvunget til tilsvarende kutt og prisøkninger i det
kommunenes tjenestetilbudet.
For å stimulere til større
grad av energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikilder
mener disse medlemmer at det er riktig med en økning
i el-avgiften med 1 øre ut over Regjeringens forslag. Som
en konsekvens av dette økes også bevilgningene til
ENØK og alternative fornybare energikilder med 60 mill.
kroner fra 223 mill. kroner til 283 mill. kroner. For å unngå uheldige
fordelingsvirkninger av økt el-avgift gjennomføres
det bedringer i bostøtten og heving av bunnfradragene i
personskatten.
Disse medlemmer konstaterer at
sentrumspartiene har oppnådd betydelig gjennomslag i arbeidet
for mer miljøvennlige transportløsninger og bedre
kollektivtransport. Bevilgningene til kollektivtrafikken styrkes
med 190 mill. kroner. Det er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig
og bedre kollektivtransport. Like viktig er det at persontransport
blir unntatt fra merverdiavgift. Redusert dieselpris vil også bidra
til å hindre de økninger i prisen på kollektivtrafikken.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en styrking av helsesatsingen. Psykiatrien tilføres
etter budsjettavtalen 70 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslo.
Det settes av mer midler til ideelle institusjoner i rusomsorgen
til ettervern i kommunene samt til opptreningsinstitusjoner.
Disse medlemmer tar på alvor
målet om et kraftig løft i satsingen på forskning
og høyere utdanning i Norge. Regjeringens forslag rammer
grunnforskningen, svekker undervisningstilbudet på universiteter
og høyskoler og gir heller ikke nødvendig satsing
på næringsrettet forskning for framtidig verdiskaping. Gjennom
budsjettavtalen er økonomien til universitetene og høyskolene
styrket, og kapitalen i forskningsfondet økt med 500 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil gi ny giv i forsknings-Norge,
og et kvalitetsløft for høyere utdanning.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag til kutt i støtten til frivillige organisasjoner
ville ført til en uønsket svekkelse av 3. sektor. Disse
medlemmer har derfor prioritert å styrke frivillig
sektor og kultur. Dette skjer ikke bare ved den direkte økningen i
bevilgninger. Fjerningen av konjunkturavgiften innebærer
at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning
om lag på 100 mill. kroner.
Disse medlemmer vil ta hele landet
i bruk. Distriktsprofilen i budsjettet styrkes gjennom økte
samferdselsinvesteringer som skal rettes inn mot prosjekter og tiltak
i distriktene. I tillegg styrkes fergesektoren.
For disse medlemmer er det viktig
at budsjettavtalen sikrer flertall for blant annet:
– Fjerning
av konjunkturavgift og andre forslag som er negative for næringslivet
– Endret momsreform med halvert
matmoms og fjerning av investeringsavgift
– Økt satsing på viktige
miljøtiltak
– Mer til helse og velferd
– Økt satsing på frivillig
sektor og kultur
– Mer til utdanning og forskning
– Økt distrikts- og samferdselssatsing
Etter disse medlemmers vurdering
gir dette samlet et betydelig forbedret budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001
og regjeringen Stoltenbergs fremlagte statsbudsjett som grunnlag
for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2001. Her viser Fremskrittspartiet en alternativ måte å løse
de utfordringer Norge står overfor. I Fremskrittspartiets
alternative budsjett redegjøres det først for
viktige samfunnsøkonomiske sammenhenger som ligger til
grunn for Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse samfunnsøkonomiske
sammenhenger tar utgangspunkt i anerkjent økonomisk forskning.
Disse medlemmer henviser med
dette til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett samt øvrige merknader
og forslag som er omtalt og fremmet i denne innstilling (Budsjett-innst.
S. I (2000-2001)), Budsjett-innst. S. 1 (2000-2001), Innst. O nr.
23 (2000-2001), Innst. O nr. 24 (2000-2001), samt til de påfølgende
budsjettinnstillinger fra de ulike fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres budsjettforslag for 2001 angir et klart alternativ
til de øvrige partienes politikk. Høyre har inntatt et
krystallklart standpunkt om å bevare og videreutvikle konkurranseutsatt
næringsliv - over hele landet. Et sterkt næringsliv
er grunnlaget for de offentlige velferdstjenestene. Når
landene rundt oss senker skattene for å styrke næringslivet,
kan ikke vi gå i motsatt retning. Derfor foreslår
Høyre i statsbudsjettet for 2001 skatte- og avgiftslettelser
på 20,1 mrd. kroner, sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens
forslag. Høyre går mot alle Regjeringens næringsfiendtlige
forslag om skatte- og avgiftsøkninger. Samtidig forsterker Høyre
lettelsene i drivstoffavgiftene og alkoholavgiftene, og foreslår
betydelige skatte- og avgiftslettelser på andre områder.
Med Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil alle få beholde
mer av egen inntekt.
Disse medlemmer foreslår
samtidig å styrke den offentlige satsingen på sentrale
områder. Høyre foreslår mer til veiinvesteringer,
mer til utdanning og forskning, et ekstraordinært løft
for å oppfylle behandlingsgarantien ved å kjøpe
sykehusoperasjoner i utlandet, samt mer til Forsvaret. Videre går
Høyre inn for en styrking av barnefamilienes økonomi,
blant annet gjennom barnetrygden og tilskuddet til barnehagene.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett har samme stramhet som
Regjeringens forslag, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren. Innenfor denne rammen innebærer Høyres
budsjettforslag en reell, underliggende utgiftsvekst på -1
pst., mot Regjeringens forslag på +2,5 pst. Dette
oppnås ved at Høyre foreslår å redusere
de offentlige utgiftene i 2001 med 16 mrd. kroner, som brukes til å gi
skattelettelser med bokført virkning for 2001 av samme
omfang. Den samlete skattelettelsen i Høyres alternativ
er 20,1 mrd. kroner. Statistisk Sentralbyrå har beregnet
virkningene av Høyres budsjettalternativ. Beregningene
viser at Høyres budsjettforslag som kombinerer avgiftslettelser
med et nøytralt finanspolitisk opplegg, gir lavere prisvekst
enn Regjeringens budsjettforslag. Redusert inflasjonstakt bidrar samtidig
til å redusere rentenivået. Industriens konkurranseevne
styrkes som følge av lavere nominell lønnsvekst.
Til tross for redusert nominell lønnsvekst sørger prisnedgangen
for at reallønnen øker sammenlignet med Regjeringens
opplegg. Både sysselsetting og arbeidstilbud øker
noe, mens ledigheten holder seg om lag uendret. Høyres
budsjettforslag gir om lag uendret aktivitetsnivå i norsk økonomi
i 2001, men høyere vekst i årene etter.
Disse medlemmer legger stor vekt
på endringer som vil gi en mer velfungerende økonomi,
og som dermed vil legge grunnlag for økt velferd og verdiskaping. Arbeidskraft
er den største knapphetsfaktoren i Norge i dag. Høyres
tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft
er derfor særlig viktig. Sammen med omorganisering, konkurranseutsetting,
privatisering og deregulering vil dette føre til økt
velferd i det norske samfunnet i årene som kommer.
Samtidig legger disse medlemmer vekt
på at det er viktig å føre en finanspolitikk
som kan bidra til lavere rente. I dag er det unge i etableringsfasen
og andre med store lån som betaler regningen for manglende
evne eller vilje til prioritering i finanspolitikken. Høyre
går inn for lavere bevilgninger til offentlig tiltak som
ikke har høy prioritet, reduserte bevilgninger til offentlig
forvaltning som en konsekvens av, og som en spore til, effektivisering.
Samtidig foreslår Høyre å innføre
egenandel i sykelønnsordningen og å stramme inn
regelverket for uføretrygding og AFP. Disse tiltakene er
helt nødvendige for å bedre tilgangen på arbeidskraft
og dermed legge til rette for høyere vekst i norsk økonomi.
Samtidig innebærer den kraftige veksten i sykefravær
og uføretrygding en stor belastning for statens utgifter,
som det er nødvendig å få kontroll over.
Disse medlemmer mener arbeiderpartiregjeringens
forslag til statsbudsjett representerer et alvorlig feilgrep i den økonomiske
politikken. Regjeringens forslag går i feil retning i nærings-
og skattepolitikken og mangler helt nødvendige grep for å øke
produktiviteten i Norge, både i privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens forslag til statsbudsjett setter en endelig sluttstrek
for den brede politiske enighet det har vært om hovedretningen
for næringspolitikken; å ta vare på og
videreutvikle næringslivet. Forslaget om konjunkturavgift
vil bidra til å redusere konkurranseutsatt næringsliv,
og begrunnes med at det skal gis rom for vekst i offentlig sektor.
Forslaget om utbytteskatt bryter med forliket om skattereformen
fra 1992, og innebærer at de som satser sine penger på næringsvirksomhet
skal ha høyere skatt enn de som passivt plasserer pengene
i banken. Forslagene om innstramminger i delingsmodellen vil særlig
ramme de aktive eierne i små og mellomstore bedrifter,
og dermed hindre fremveksten av ny næringsvirksomhet. Arbeiderpartiet
og Stoltenberg-regjeringen har tatt et klart valg; fortsette den
kraftige ekspansjonen av offentlig sektor, og et like klart valg om å bygge
ned næringslivet.
Disse medlemmer er bekymret over
at Stoltenberg-regjeringen ikke evner å ta tak i den utfordringen det
er å reformere offentlig sektor, for å gjøre
den mer effektiv, brukerorientert og rettet inn mot å levere
tjenester av høy kvalitet til rett tid. Spede tilløp
til endringer er møtt med massive protester i eget parti.
Det konkrete resultatet så langt er et statsbudsjett som
skal overbevise fornyelsesmotstanderne i Arbeiderpartiet om at 70-talls-sosialismen
fortsatt lever. Dette har Stoltenberg-regjeringen lykkes med!
Disse medlemmer avviser at den
eneste løsningen på problemene i offentlig sektor
er å pøse ut enda mer penger og fortsette den
kraftige veksten. Det hevdes at vi står overfor offentlig
fattigdom. Dette er en feilaktig oppfatning. Problemet er snarere
manglende vilje til effektivisering, avbyråkratisering
og konkurranseutsetting i offentlig sektor. Det fører til
at det blir mindre ressurser til vedlikehold av skoler, veier, helse og
eldreomsorg. Norge har flest leger pr. innbygger i Europa, men likevel
legemangel. Ingen land i OECD-området bruker så mye
penger pr. elev som Norge. Likevel har vi en skole som ikke er god
nok. Da er det ikke bare mangelen på ressurser det står
på, men vilje til omstilling og nytenkning. Det er et åpenbart
potensiale for å få langt flere og bedre tjenester
ut av hver skattekrone som brukes til offentlig virksomhet. Derfor
kombinerer Høyre økt satsing på offentlige
kjerneoppgaver med reduserte bevilgninger til andre deler av offentlig
sektor. Dette vil bidra til økt fokus på effektivisering
i det offentlige.
Disse medlemmer vil forvalte
petroleumsformuen slik at velstanden i Norge blir størst
mulig - på kort og lang sikt. For disse medlemmer er
det avgjørende å bruke oljemilliardene på en
best mulig måte og på riktig tidspunkt. Variasjon
i oljeprisene gir store utslag på statens samlede inntekter
fra år til år. Dersom man lar kortsiktige svingninger
i oljeprisen virke inn på offentlige utgifter og inntekter
vil det føre til dramatiske og uholdbare svingninger i
det offentlige velferdstilbudet og i rammevilkårene for
den enkelte og næringslivet. En slik politikk vil også føre
til økt ustabilitet i priser, lønninger, valutakurs
og renter. Resultatet blir større uforutsigbarhet for den
enkelte. For disse medlemmer er det derfor viktig
at bruken av oljepengene ikke styres av kortsiktige svingninger
i oljeprisen, enten oljeprisen går opp eller ned. Selv om
oljeprisen nå er høy, og ligger over 30 $ pr.
fat, er det mindre enn 2 år siden oljeprisen ble notert
til under 10 $ pr. fat. Dette viser den grunnleggende usikkerheten
som er knyttet til oljeinntektene.
Samtidig er det et faktum at produksjonen av
olje og gass nå er på, eller svært nær,
toppen. I tillegg er dollarkursen sterk. I årene og tiårene
som kommer vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. Også dette
tilsier at de rekordhøye oljeinntektene vi nå ser
ikke kan være styrende for hva som er riktig bruk av oljepengene
i et langsiktig perspektiv.
Det er bred enighet om at vesentlig økt
bruk av oljepenger i dag vil føre til en nedbygging av
konkurranseutsatt sektor, gjennom enda høyere rente, styrket
kronekurs og/eller økt inflasjon. Disse
medlemmer vil sterkt advare mot å bygge ned konkurranseutsatt næringsliv
basert på mer eller mindre fromme ønsker om fremtidig
oljepris. Her er det ikke rom for å feile. Det er langt
vanskeligere å la internasjonalt konkurransedyktige bedrifter
bygge seg opp enn det er å rive dem bort. Selv om utviklingen
innenfor næringslivet uansett krever omstilling, og mange
av fremtidens vinnerbedrifter sannsynligvis ikke finnes i dag, er
det avgjørende å ta vare på den kompetansen
som finnes i dagens konkurranseutsatte næringsliv. Det
er denne kompetansen fremtidens næringsliv skal bygge videre på.
Høyere rente som følge av økt
bruk av oljepenger i norsk økonomi vil ramme unge i etableringsfasen
og bedrifter svært hardt. Disse medlemmer kan
ikke slutte seg til en politikk der de som tåler det minst
skal betale regningen for manglende evne til prioritering i finanspolitikken.
Disse medlemmer mener også at økte
offentlige utgifter vil forhindre en helt nødvendig omstilling
og effektivisering av offentlig sektor. På svært
mange områder i det offentlige er ikke mangel på penger
det grunnleggende problemet, men at ressursene ikke brukes på den
beste og mest effektive måten. Disse medlemmer mener
at utfordringene vi står overfor i helsesektoren og på andre
områder kan løses uten at vi bygger ned konkurranseutsatt
sektor gjennom høyere skatter eller økt bruk av
oljepenger innenlands.
Samtidig er det bred enighet om at mangel på arbeidskraft
er et av de største problemene i norsk økonomi
i dag. Det hjelper ikke å bevilge mer penger til gode formål,
hvis det ikke er mulig å ansette flere folk for pengene.
Dette er situasjonen innenfor mange sektorer i dag. Økte
bevilgninger vil i mange tilfeller derfor kun bidra til økt
kostnadsvekst, uten nevneverdig effekt på tjenestetilbudet.
Tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft,
sammen med øvrige tiltak for å øke produktiviteten
i samfunnet, vil dermed være en langt bedre måte å styrke
også det offentlige tjenestetilbudet på.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på at petroleumsformuen forvaltes på vegne
av fremtidige generasjoner. Dagens generasjoner har ingen rett til å bruke
opp ressurser som også tilhører dem som kommer
etter oss. Ifølge beregninger i Nasjonalbudsjettet 2001
har vi siden begynnelsen av oljealderen brukt til sammen 800 mrd.
kroner av petroleumsinntektene, mens det ved utgangen av 2000 vil
være avsatt om lag 385 mrd. kroner i Petroleumsfondet.
Vi har dermed brukt langt mer av oljeinntektene enn vi har spart.
Beregninger viser også at generasjonsregnskapet
for 2001 vil være omtrent i balanse. Dette innebærer
grovt sett at en kan videreføre dagens offentlige sektor
og tjenestetilbud uten å øke skattene for fremtidige
generasjoner. Selv om slike beregninger åpenbart er usikre, trekker
også dette i retning av at det ikke er riktig å bruke
mer av petroleumsinntektene i budsjettet for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
framholde:
Innledning
Norge er i en unik situasjon i verden - svært
høy oljepris og lav arbeidsledighet gir oss mulighet til å løse viktige
politiske utfordringer. Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk tar sikte på å gjøre Norge til
et foregangsland i forhold til rettferdig fordeling og miljø,
samtidig som vi legger til rette for bærekraftig verdiskapning
og fortsatt høy sysselsetting.
Sosialistisk Venstreparti vil først
og fremst bruke disse mulighetene til fem hovedsaker:
Menneskelig kapital er vårt næringslivs
største konkurransefortrinn. Sosialistisk Venstreparti
vil gi skole- og utdanningssystemet ressurser som gjør
dem i stand til å utvikle våre barn og ungdommer
til å bli kreative og produktive bidragsytere i morgendagens
kunnskapssamfunn. Dette er en plassering av oljeformuen som vil
gi langt større avkastning enn verdens børser.
Regjeringa trenger hjelp i miljøpolitikken.
Sosialistisk Venstreparti har utformet et alternativ som betyr reinere
luft, reinere vann og fortsatt troverdighet for miljønasjonen
Norge. Vi bytter ut reduserte drivstoffavgifter og gasskraftverk
med styrket kollektivtransport og satsing på alternativ
energi.
Mangel på arbeidskraft truer med å kvele
velferd og økonomisk utvikling. Sosialistisk Venstrepartis
sysselsettingspakke gjør det lettere for trygdede å gå over
i arbeid, samtidig som vi tør å si at enkelte
formål er viktigere enn andre. Halvert verneplikt og byggestopp
for kjøpesentre skal frigjøre hender for oppgaver
for eksempel i velferdsstaten.
Når vårt største
problem er å unngå å bruke for mye oljepenger,
har vi råd til å la en del av vår rikdom komme
verdens fattige til gode. Sosialistisk Venstreparti foreslår å investere
5 mrd. kroner av oljefondet i verdens fattigste land, for å gi
disse en sjanse til å bygge opp et eget næringsliv.
Vi foreslår også en generell styrking av norsk
bistandspolitikk.
Sosialistisk Venstreparti presenterer en tiltaksplan som
tar tak i de grunnleggende forhold som gjør at 70 000 barn
lever i fattigdom i verdens rikeste land. Dette handler om å benytte
de gode tidene til å få folk over fra trygd til
arbeid, om å gi hjelperne innenfor det offentlige de ressursene
som skal til for å gi reell hjelp, og om bolig, barnehager
og en fungerende velferdsstat.
Bruk mulighetene
Ved inngangen til det nye tusenåret
er vi i realiteten på veg frå industrisamfunnet
til eit kunnskapssamfunn. Sysselsettinga i industrien og primærnæringane
har vore på veg ned i fleire tiår, medan ein stigande
del av oss er tilsette i tenesteytande næringar. Handelen
med tenester over landegrensene aukar òg langt raskare
enn handelen med varer. Kvar einskild av oss kan òg merke overgongen
i det daglege. Midlar vi kommuniserer med, handlar varer og utfører
tenester på er endra. Tilgongen på informasjon
og kunnskap har vakse kraftig etter kvart som nye medium har kome
til. Dei fleste av oss kan lære langt meir enn før,
men det er òg vanskelegare å orientere seg i straumen
av informasjon.
Figur: Nasjonalformue pr.
innbygger. Mill. 1997-kroner.
Kilde: Langtidsprogrammet 1998-2001, Fakta og
analyser, figur 3.22.
Eit område vert særleg viktig
i kunnskapssamfunnet: Utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil bruke
meir enn 3 mrd. kroner meir til utdanning og forsking i 2001 enn det
Regjeringa foreslår. Det gjer utdanning til eit av dei viktigaste
satsingsområda for Sosialistisk Venstreparti. Utdanning
er viktig av tre grunnar:
1. Satsing på utdanning er god næringspolitikk. Noreg
sin viktigaste ressurs er den menneskelege kapitalen - kunnskapen
og kompetansen til kvar enkelt av oss. Verdien av den menneskelege
kapitalen utgjer 2/3 av nasjonalformuen. Ein framtidsretta
næringspolitikk tek omsyn til korleis vi skal skaffe oss
inntekter fleire tiår fram i tid. Det er kunnskapen - ikkje
oljen - vi skal leve av i framtida. Noreg sin formue vil få minska
verdi utan ei planmessig satsing på utdanning.
2. Satsing
på utdanning gjer oss eit meir demokratisk samfunn. Evna
til å bruke, sortere og forstå informasjon vil
bli viktigare både i arbeidsliv og fritid. Det er difor
uhyre viktig at flest mogeleg kan fungere best mogeleg i informasjonssamfunnet.
Gjennom å gje alle ei god og framtidsretta utdanning reduserer
vi skilja mellom dei som har mest og dei som har minst, og vi gjer
det mogeleg for fleire å delta aktivt i samfunnet.
3. Satsing
på utdanningspolitikk er også god miljøpolitikk.Norsk økonomi
er i dag særs avhengig av ei råvare. Sosialistisk
Venstreparti har gjennom heile nittiåra tatt til orde for å gjere
oss mindre avhengig av petroleumssektoren. Ved å satse aktivt
på å etablere nye næringar basert på kompetanse,
gjer vi norsk næringsliv meir miljøvennleg. Satsing
på kunnskap inneber også å utvikle ny
og betre teknologi som kan erstatte forureinande teknologi på ei
rekke område.
Sosialistisk Venstreparti har to hovudsatsingar
i utdanningspolitikken. Ei storstilt opprusting av grunnskulen -
særleg ungdomsskulen - og eit program for å gjere
Noreg til ein leiande forskingsnasjon.
Sosialistisk Venstreparti vil både
at det må skje store forbetringar i innhaldet i skulen
og at det skal brukast meir pengar på skulen. Dei elevane
som byrjar på skulen i dag skal leve to-tre generasjonar
framover. Dei må få ei grunnutdanning som gjer
dei eigna til å møte eit samfunn i stor endring,
og som stiller store krav til oss. Arbeidslivet vil i framtida krevje
menneske som har initiativ og med skapande evner. Samfunnet vil
etterlyse menneske som kan delta aktivt og spele på eit breitt
register. Den gamle puggeskulen er ikkje eigna for framtidas utfordringar.
Vi treng ein skule der elevane lærer å tenke sjølv,
samtidig som dei kan samarbeide med andre. Elevane må ut
frå klasserommet medan samfunnet må inn i skulen.
Det må utviklast nye og betre måtar å evaluere
elevane på og alternative undervisningsformer må prøvast
ut. Samtidig må vi få til ei kraftig opprusting
av skulebygg og skulemateriell. Ein god skule må være
ein moderne og velfungerande arbeidsplass både for elevar
og lærarar.
Det viktigaste enkelttiltaket for ein betre
grunnskule er ei satsing på elevane sitt undervisningstilbod.
Sosialistisk Venstreparti vil bruke ein 500 mill. kroner på at elevar
og lærarar skal få meir tid til kvarandre. Dette vil
vi sikre at gjeld alle skular i landet. Dette oppnår vi ved
at kvar klasse får eit minste timetal som er lovfesta. Ved
dette oppnår vi tre ting på ein gong:
– Vi reduserer
skilnadene mellom dei elevane som får minst pengar til
sin skulegong og dei som får mest. I dag er kvaliteten
på skulen for avhengig av i kva kommune ein bur i.
– Vi gjer det mogeleg å ha
færre elevar i klassen på ein gong, slik at læraren
får meir tid til kvar elev.
– Vi får sett av fleire
timar til arbeid i mindre grupper og til støtteundervisning
for svake elevar.
Sosialistisk Venstreparti vil vidareføre
vår kampanje for ei opprusting av ungdomsskulen. Denne
kampanjen inneber ei satsing på 10 mrd. kroner over 4 år
for å ruste opp skulen, mesteparten i form av investeringar. Sosialistisk
Venstreparti var ein sterk forkjempar for ein lønsauke
for lærarane, og dette var ein naudsynt del av ei satsing
på ungdomsskulen. Sosialistisk Venstreparti vil utover
dette bruke 1,2 mrd. kroner på ungdomsskulen, det meste
i form av investeringar. Dette er dei viktigaste forslaga i denne
satsinga:
For å skape ein skule med mangfald
er det viktig at lærarane har tid til kvar enkelt elev.
Alle elever må få utfordringar og oppgåver
som dei kan strekke seg etter. Sosialistisk Venstreparti vil bruke
240 mill. kroner til dette i år, noko som vil gje oss eit
maksimumstal på 25 elevar i klassen i løpet av
fire år. Forslaget vil også føre til
at talet på elevar pr. klasse vil gå tilsvarande
ned.
Sosialistisk Venstreparti satsar 205 mill. kroner
på eit utviklingstilskot som skal gå til forsøksverksemd
med alternative læringsmåtar og ein meir fleksibel
skuledag. Skulene kan søke om midlar til ulike prosjekt
som å endre vekeplanen, styrke kontakten med arbeidsplassar
omkring skulen eller ei rekke andre tenkjelege prosjekt som kvar
enkelt skule ønskjer å prøve ut. Sosialistisk
Venstreparti set også av 1 000 kroner pr. elev (155 mill.
kroner) som klassane kan disponere til dømes ekskursjonar
eller leirskuleturar. Dette er ein sum pengar som vert delt ut av
departementet på bakgrunn av talet på elever ved
kvar skule.
Ein motivert og engasjert lærer er
eleven sin viktigaste ressurs for læring og trivsel i skulen.
Eit samfunn i stadig raskare endring stiller større krav
til lærarane om fagleg oppdatering. Etter- og vidareutdanning
er særs viktig som motiveringsfaktor og for at lærarane skal
få påfyll og utvikle eigen kunnskap. Sosialistisk Venstreparti
vil starte neste år med ei løyving på 178 mill.
kroner til lærarane i ungdomsskulen.
Dei fleste ungdomsskulene vart bygd på slutten
av 1960-tallet og byrjinga av 1970-tallet, og det er difor naudsynt
med opprusting av bygningsmassen. Dette inkluderer betre inneklima,
meir fleksible skulebygg og fleire klasserom som konsekvens av eit
seinka elevtall i kvar klasse. Sosialistisk Venstreparti set av
222 mill. kroner neste år som del av eit fireårig
investeringsprogram.
Informasjonsteknologi er eit viktig verktøy
for å tileigne seg kunnskap og for innhenting av informasjon. Sosialistisk
Venstreparti vil difor ha ei storsatsing på IT i skulen.
Alle lærarar bør ha eigen PC og opplæring i
korleis IT kan brukast i undervisninga. Sosialistisk Venstreparti
set av midlar til eit investeringsprogram der det skal kjøpas
inn PC til alle lærarar i grunnskulen i løpet
av 4 år. Klasserom må også utstyrast
med PC til elevane. Det bør finnast ei datamaskin til kvar
3. elev og maskiner med internettilknytning i alle klasserom. Til
saman set Sosialistisk Venstreparti av 400 mill. kroner til dette
neste år. Vi foreslår også ei prøveordning med
gratis PC til alle lærarar i ungdomskulen i eit fylke -
Sogn og Fjordane.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Framtidas næringsliv og framtidas offentlege
sektor vert utvikla ved dei vala vi tek i dag. Ein av dei viktigaste
tinga vi kan gjere er å bruke store midlar på forsking.
Noreg ligg langt nede på rangstigen blant dei vestlege
landa i OECD når det gjeld innsatsen til forsking. Langt
under gjennomsnittet, og langt bak dei andre nordiske landa. Det
krevst ein stor auke i løyvingane til forsking for at vi
skal kome opp på gjennomsnittleg OECD nivå, 5
mrd. kroner av dette må kome frå offentleg sektor
i følgje den siste stortingsmeldinga om forsking. Regjeringa
har auka satsinga på forskinga i sitt forslag til statsbudsjett.
Denne satsinga er likevel for liten dersom vi skal nå den
ambisiøse - men heilt naudsynte - målsetjinga.
Sosialistisk Venstreparti ønskjer difor å sette
av 10 mrd. kroner av oljeformuen til eit forskingsfond. Den årlege
avkastinga frå dette fondet skal brukast til auka forskingsinnsats.
For neste år inneber det at løyvingane til grunnforsking
vert auka med over 600 mill. kroner neste år.
Inkludert løyvinga til forsking på miljø og
energi aukar Sosialistisk Venstreparti forskingsmidlane med 770
mill. kroner.
Fleirtalet av dei som i dag går på skulen
kjem til å arbeide i verksemder som enno ikkje er skipa.
Det må skapast hundretusenvis av nye arbeidsplassar i tiåra som
kjem for å halde velferd og sysselsetting oppe. Utvikling
av kompetanse og forsking på nye produkt og produksjonsmåtar
er heilt avgjerande for eit framtidsretta næringsliv. Forsking
og utvikling er og naudsynt for å sikre at miljø-
og helsekrav er på eit høgt nivå og vert
tekne omsyn til i næringslivet.
Ein velfungerande offentleg sektor vil i framtida krevje
stendige endringar. Folk krev meir av dei tenestene dei skal nytte,
det stiller krav til både produktet, organiseringa og kompetansen
til dei som leverer tenestene. Det tyder at vi må bruke
store midlar på å utvikle det offentlege for å sikre
oppslutning om ein sterk offentleg sektor. Det er også naudsynt å sikre
eit høgt utdanningsnivå til offentleg sektor.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å auke
løyvingane til universitet og statlege høgskular
med til saman 300 mill. kroner. 100 mill. kroner går til å hindre
kutt i studieplassar som Regjeringa har lagt opp til, 50 mill. kroner
går til drift. Dei siste 150 mill. kroner går
til å fortsette arbeidet med utvikling og omstilling av
universitet og statlege høgskular. Til saman vil desse
løyvingane også generere auka forskingsaktivitet
ved norske universitet og høgskular.
Den største innsatsen legg vi i ein
auke i overføringa til forskingsrådet med 500
mill. kroner. Ein slik auke gjev rom for ei kraftig betring av løyvingane
til grunnforsking på ei rekke felt. Desse midlane vert
best forvalta gjennom den kompetansen og oversikta over forskingsaktivitet
og behov som forskingsrådet repre-senterer. Midlane
må fordelast til ei rekke felt, men miljørelatert
forsking og forsking innan havbruk og fiske må vere to
hovudprioriteringar.
Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane
til forskingsrådet med 500 mill. kroner.
Havbruksnæringa har potensiale til å bli
like viktig som oljen for norsk økonomi. For Sosialistisk
Venstreparti er ein av dei viktigaste faktorane for å få til
ein berekraftig vekst i næringa, ei sterk offentleg og
privat satsing på forsking og utvikling. Marin forsking
er eit felt der Noreg har dei aller beste høve for å lukkast. Havbruksnæringa
er i dag leiande i verda, vi har naturlege føremoner, mykje
kunnskap og lønsame verksemder. Skal vi vere verdsleiande
om 10 år, må vi oppretthalde kunnskapsnivået.
Det er i Noreg ting skal skje først, både når
det gjeld nyvinningar, forsking og konkurranseføremoner.
Marin forsking er òg eit område der Noreg kan
medverke til den internasjonale kunnskapsutviklinga. Forskinga skal
bidra til at næringa er i front når det gjeld
miljø og ressursar: Ingen bruk av kjemikaliar eller antibiotika
og inga ureining er målsettinga. Ein skal vidare utvikle
nye fôrtypar og betre utnyttinga av fôret. Fisk
er også eit produkt som skal ivareta etiske omsyn, m.a.
dyrevelferd, helse, miljø og matvaretryggleik.
Sosialistisk Venstreparti vil gjere Noreg til
ein leiande nasjon innan forsking på havbruk.
Kunnskap er avgjerande for ein riktig miljøpolitikk, og
ikkje minst gjeld dette forsking på ny næringsverksemd.
Danmark er i dag ein av verdas leiande produsentar av vindmøller
- men det har kome som resultat av ei langvarig og systematisk satsing
på forsking, utvikling og produksjon. BP og Shell er marknadsleiande
på solceller. Det har også kome som følgje
av ei målretta forsking. Noreg må kjempe til seg
ein plass i denne marknaden. Det vil vere god miljø- og
energi politikk, og det vil vere god næringspolitikk for
ei framtidsretta næring. Også innan klimaforskinga
er det store utfordringar, mellom anna er det behov for å sjå nærare
på dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av regionale
klimaendringar. Eit anna døme på viktig miljøforsking
er forsking på korleis intensivt utmarksbeite kan øydeleggje
det biologiske mangfaldet.
Sosialistisk Venstreparti vil satse 170 mill.
kroner på forsking innan miljø og energi.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
at alle elevar i vidaregåande skule skal få eit
stipend til læringsmateriell eller eit "bokstipend". Dette
stipendet skal vere nok til å dekke nettoutgiftene til
læringsmateriell for alle elevar i vidaregåande
skule. Det skal gjennomsnittleg dekke utgifter opp til 2 400 kroner
pr. år. Sosialistisk Venstreparti ber også Regjeringa
om å utarbeide ei ordning for å gradere stipendet
i forhold til variasjonar i utgiftene på ulike studieretningar.
Sosialistisk Venstreparti vil innføre
eit bokstipend til alle elevar i vidaregåande skule som
gjere læringsmateriell gratis for alle elevar
i vidaregåande skule.
Dei økonomiske vilkåra for
studentar i Noreg har blitt betra på 1990-talet, men det
er enno store utfordringar på dette området. To
område peikar seg ut. For det første er kostnadsnormen
for låg, det vil seie det ein student får utbetalt
i månaden i stipend og lån. Sosialistisk Venstreparti
foreslår at dette skal hevast med 135 mill. kroner, til
same nivå som minstepensjon. Vidare foreslår Sosialistisk
Venstreparti å bruke 450 mill. kroner til å redusere
renta på studielån. Sosialistisk Venstreparti
er skeptisk til marknadsrente på studielån, då det
rammar mange som har trang økonomi i etableringsfasen.
Sosialistisk Venstreparti har gått mot kuttet i gebyrstipendordninga
for utanlandsstudentar som Regjeringa foreslo, vi har likeeins gått
i mot kutt i stipendordninga til 19-åringar som tek folkehøgskule som
del av vidaregåande opplæring.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Heve kostnadsnormen
til nivået for minstepensjon.
– Redusere renta på studielån
til 6,5 pst.
– Gå mot kutt i gebyrstipendordninga.
"Dersom utviklingen innen energiområdet
fortsetter med samme hastighet som i dag, vil det være
vann, ikke olje, som blir energikilden neste århundre."
BPs forskningssjef Sir John Cadogan
Behovet for omleggingen Sir Cadogan beskrev
er større enn noensinne, tydeliggjort gjennom utallige rapporter
som beskriver en stadig varmere klode. Det virkelig sjokkerende
med rapporter om at isen på Nordpolen er i ferd med å smelte
er at rapportene ikke lenger sjokkerer. De når ikke lenger
avisenes førstesider.
Samtidig er våre muligheter til å gjøre
noe med de store og globale miljøproblemene større
enn noensinne. Vi står ved et veiskille når det
gjelder vår miljø- og energipolitikk. Vi kan velge å bygge
gasskraftverk og andre forurensende energiprosjekter - eller vi
kan velge å satse på forskning og utvikling av
ny og fornybar energiteknologi. Vi kan velge privatbilisme, flere og
større veier og mer forurensing - eller vi kan legge om
transportpolitikken fra privatbilisme til mer kollektivtrafikk.
For Sosialistisk Venstreparti er valget klart:
Miljøpolitikk er det aller viktigste i det nye århundret.
Trafikkveksten truer med å kvele våre
storbyer. Luftkvaliteten er elendig, samfunnskostnadene knytta til køproblemer
vokser kraftig, og til og med bilorganisasjonene går inn
for økt satsing på kollektivtrafikken. I denne
situasjonen velger Regjeringen å redusere drivstoffavgiftene,
noe som vil øke problemene ytterligere. Sosialistisk Venstreparti
foreslår i stedet en kraftig satsing på kollektivtransporten,
der vi går inn for å opprette en ny finansieringsordning
basert på utbetaling pr. ekstra passasjer som fraktes utover
dagens nivå.
På lang sikt er den eneste løsningen
på klimaproblemene at vi kan utvikle alternative, ikke
forurensende energiformer. I stedet for en fortsatt satsing på letevirksomhet
som vil føre til økt fokus på olje i
norsk økonomi, vil Sosialistisk Venstreparti satse betydelige midler
på forskning på alternativ energi.
Energipolitikken må gå fra
en avhengighet av olje og gass, til en satsing på alternative
energikilder. Behovet springer ut fra sammenhengen mellom fossile
brennstoffer og store, globale miljøproblemer - samt det
faktum at norsk industri må skaffe seg nye ben å stå på når oljealderen
går mot slutten.
Verftsnæringen trenger å utvide
sin kompetanse og sine arbeidsområder. Tiden for de store,
arbeidskrevende oppdragene innen oljeindustrien er over, og omstilling
er nødvendig. Men verftsnæringen har gått gjennom
vanskelige tider før, med stor suksess, og kan gjøre
det igjen. Da Norges hegemoni innen skipsbygging var over på 70-tallet,
maktet verftsindustrien å tilpasse seg det nye markedet
som vokste fram: Oljeindustrien. Norsk verftsindustri ble en modell
for tilsvarende industrier verden over, med leveranser av komplisert
teknologi innenfor budsjett og krevende tidsrammer. På samme
måte bør det være et mål at norsk
verftsindustri spiller en sentral rolle når den nye energiindustrien
skal utvikles.
Danmark er i dag en av verdens ledende produsenter av
vindmøller - men det har kommet som resultat av en langvarig
og systematisk satsing på forskning, utvikling og produksjon.
Det har kommet som følge av en ønsket politikk.
BP og Shell er markedsledere på solceller. Det har kommet
som følge av en målrettet forskning. Norge må tilkjempe
seg sin plass i dette voksende markedet.
Sosialistisk Venstreparti vil øke energiforskning
med en øking på 150 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti er positiv til det
grepet Regjeringen har gjort ved å legge ansvaret for dette arbeidet
til et eget organ lokalisert i Trondheim, og dermed gjøre
det uavhengig av el-produsentene. Imidlertid er det et problem at
bevilgningene til dette arbeidet ligger langt under det identifiserte
behovet. Som eksempel kan det nevnes at i budsjettet for 2000 ble situasjonen
beskrevet med at:
"pr. august 1999 ligger totalt 200 MW vindkraftanlegg
til konsesjonsbehandling i NVE. Dette tilsvarer investeringer på i
størrelsesorden 1,6-2 mrd. kroner. Anleggene vil kunne
gi en kraftproduksjon på om lag 0,6-0,7 TWh/år.
Det totale støttebehovet anslås til 300-500 mill.
kroner."
Sosialistisk Venstreparti går derfor
inn for å øke bevilgningene til dette arbeidet
med 200 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å dempe
utvinningstakten i olje- og gassektoren. Man har allerede funnet mer
fossile brennstoffer enn det vi kan tillate oss å brenne
uten at den globale oppvarmingen når et farlig nivå.
Den største kilden til utslipp av olje til havs er gjennom
vann brukt i oljeutvinningen som bare delvis renses. Problemet er
allerede stort, og alle prognoser peker oppover. Bore- og letevirksomhet
er den største kilden til utslipp av kjemikalier, og petroleumssektoren
står allerede for en stor og raskt voksende andel av utslippene
av drivhusgasser.
Med bakgrunn i dette vil Sosialistisk Venstreparti redusere
investeringene til leting og utvinning med 419 mill. kroner.
Samferdelssektoren er globalt den raskest voksende kilden
til utslipp av drivhusgasser. Dette er også situasjonen
i Norge, og i særdeleshet gjelder dette biltrafikken i
de store byene. Det er en utstrakt myte at det kjøres mye
bil i Norge på grunn av landets langstrakte karakter. Realiteten
er at størst antall kjørte kilometer pr. bil ikke
er i Finmark eller Sogn og Fjordane - men i Oslo og Akershus.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha en 10-års
plan for en miljøvennlig og moderne transportsektor. Hensikten
er å legge til rette for en transportsektor der bruken
av privatbil i de store byene er redusert og kollektivtrafikken
tilsvarende styrket, og et realistisk alternativ for folk flest.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
kraftig økt satsing på kollektivtrafikken gjennom økte
tilskudd. Men for at dette skal resultere i en reell overgang fra
privatbil til kollektivtrafikk, vil Sosialistisk Venstreparti ha
et system der deler av tilskuddene til fylkeskommunene frigjøres
først når en øking i passasjergrunnlaget
kan dokumenteres. Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen utarbeide
et system for slik resultatorientert kollektivtilskudd til fylkeskommunene,
og at det fremlegges i det Reviderte statsbudsjettet for 2001.
Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget
om moms på kollektivtrafikk er ett skritt i gal retning. Regjeringen
foreslår å innføre moms på kollektivtrafikk,
med lav takst på 12 pst. For at momsen ikke skal føre
til redusert tilbud, foreslår Regjeringen å kompensere
for de ekstra kostnadene dette fører til gjennom rammetilskuddene
til kommunen. Sosialistisk Venstreparti mener dette er et uheldig
forslag som rammer både urettferdig og upresist. For det
første gis det kompensasjon kun til buss og NSB, noe som
medfører at Oslo Sporveier, som i tillegg driver trikk
og t-bane, vil få en ekstrakostnad på 45 mill.
kroner. For det andre er det langt fra sikkert at kompensasjonen
vil være tilstrekkelig. For det tredje er ikke dette et
svar på behovet for en kraftig opprustning av norsk kollektivtrafikk.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
i stedet at det innføres en null-momssats for kollektivtrafikk,
slik luftfartsselskapene har i dag. Dette innebærer at
kollektivselskapene blir spart for økte kostnader samtidig
som de får rett til fradrag for inngående moms.
Dette innebærer en betydelig økonomisk styrking
av selskapene.
En kraftig satsing på jernbanene er
nødvendig. Dette kreves for at mer gods skal kunne transporteres
på bane, en overgang et flertall på Stortinget
går inn for. Det er viktig at jernbanen kan fremstå som
et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel for folk flest. Dette
er viktig ikke minst i de store byene. Dessuten vil en kraftig satsing
på jernbanene muliggjøre overføring av
gods fra vei til bane. Dette vil redusere det forurensingsproblemet
veitrafikken utgjør betraktelig.
Videre er det viktig for Sosialistisk Venstreparti
at folk i de store byene kan anvende alternative transportmidler
som sykkel, og går derfor inn for en kraftig satsing på sykkelveier.
Rapporter fra Transportøkonomisk Institutt viser at antall
ulykker øker med antall personer som anvender sykkel som
transportmiddel i byene, og en hovedårsak til denne utviklingen
er manglende sykkelveier.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Gi all
kollektivtrafikk 0-sats med fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Dette innebærer en styrking av kollektivtrafikken
med ca. 400 mill. kroner i 2001 og 1 200 mill. kroner i årene
etter.
– Øke tilskudd til kollektivtrafikken
med 200 mill. kroner.
– Øke tilskudd til bygging
av gang- og sykkelstier med 100 mill. kroner.
– Øke tilskudd til investeringer
på jernbanesida med 900 mill. kroner.
– Øke bygging av veier
i Nord-Norge med 150 mill. kroner.
– Øke tilskudd til fylkesveier
med 100 mill. kroner.
Slik budsjettet for Miljøverndepartementet
fremstår er det redusert med rundt 5 pst. i forhold til
i år. Dette er uakseptabelt for Sosialistisk Venstreparti.
I tillegg å tilbakeføre de generelle reduksjonene
er det særlig fire områder Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke.
Flere havner er så forurenset at det
er helseskadelig å spise fisk som er fisket i disse områdene.
Det er meningsløst at det brukes store midler til å etablere skjærgårdsparker
langs kysten, uten at det bevilges midler til å rydde opp
i de forurensede områdene.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke dette arbeidet
med 33 mill. kroner.
Kunnskap er helt avgjørende for en
riktig miljøpolitikk, og ikke minst gjelder dette forskning
på ny næringsvirksomhet. Den store satsingen på havbruk
og oppdrett av skjell er et eksempel på slik virksomhet
- det er viktig å vite følgene av satsingen før
problemene oppstår. Andre eksempler er forskning på hvordan intensivt
utmarksbeite kan ødelegge det biologiske mangfoldet. Også innen
klimaforskningen er det store utfordringer, blant annet er det stort
behov for å se nærmere på de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av regionale klimaendringer.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke miljøforskningen med
20 mill. kroner.
Økologisk landbruk har en vesentlig
mindre markedsandel i Norge enn i mange andre vesteuropeiske land.
For å stimulere alle ledd innenfor matproduksjon til økt
satsing på dette, ønsker Sosialistisk Venstreparti å støtte økologisk
mat.
Sosialistisk Venstreparti vil støtte økologisk
landbruk og omsetning av økologisk mat med 75 mill. kroner.
Det biologiske mangfoldet er truet fra ulike
retninger. Som eksempel kan nevnes utbygginger og redusert avstand
mellom offentlig tilgjengelige veier.Videre bidrar
forurensing som sur nedbør til redusert biologisk mangfold
i elver og vassdrag og ødeleggelse av verdifull skog. Sosialistisk
Venstreparti går inn for øking av midlene til
kalking som et mottiltak mot sur nedbør. Sammen med andre økte
bevilgninger fører dette til en styrking av arbeidet med å bevare
det biologiske mangfoldet.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke arbeidet
med det biologiske mangfoldet med 30 mill. kroner.
Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Bedriftene melder
om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings-
og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre
utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere.
Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender som
kan brukes til nyttigere ting. Hovedutfordringen er å kvalifisere
de som vil og kan jobbe mer til de jobber som står ledige.
Sosialistisk Venstreparti legger for første
gang fram en sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft.
Mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken historisk har
bestått i å skape flere jobber, består
den nå i å finne folk som kan fylle de ledige
jobbene.
Pakka består både av tiltak
som kan gjennomføres umiddelbart, og av tiltak som trenger
grundigere behandling. Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa om å legge
fram en helhetlig pakke på dette området med basis
i disse tiltakene.
Sosialistisk Venstreparti sysselsettingspakke:
Det skal lønne seg for småbarnsmødre å være
yrkesaktive. Innsparingene brukes til å styrke barnehagene. Sosialistisk
Venstrepartis mål er å innføre gratis
kjernetid i barnehagen - 4 timers gratis tilbud for alle førskolebarn.
Alle uføretrygdede under 50 år
innkalles til intervju for å gå igjennom mulighetene
for å ta seg lettere arbeid på hel- eller deltid.
Arbeidsgivere som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys
et lønnstilskudd for å dekke deler av den nyansattes
lønn.
Funksjonshemmede må lettere få jobb,
utdanning og transport. Aetat må utvikle kompetanse for å skreddersy
opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles
for funksjonshemmede i høyere utdanning.
6 måneders militær og sivil
førstegangstjeneste. Ca. 15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste
hvert år, følgelig kan 7 500 årsverk
frigjøres på sikt hvis verneplikttida effektiviseres.
Alle ledige skal få tilbud om jobb,
utdanning eller tiltaksplass innen 4 uker. Det innføres
en ordning med lønnstilskudd, jf. Innst. nr. 222 (1999-2000)
- utjamningsmeldinga.
Innvandrere og flyktninger må lettere
få godkjent kompetanse og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti
vil etablere en Green card-ordning - der det åpnes for
arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Reglene for å søke
arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres
smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres
kraftig.
Sette av en pott hvor kommunene kan søke
om midler til rekrutteringstiltak for helse-, omsorg- og undervisningspersonell.
Kommunene vurderer selv hvilke tiltak som vil fungere best i sin
kommune: Bedre lønn, bedre arbeidsmiljø, kortere
arbeidstid, etc. eller kombinasjoner av disse.
Norge trenger ikke flere kjøpesentre.
Bygging av nye kjøpepalass vil skape unødig press
i økonomien, og bør forbys i en periode på 3 år.
Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk situasjon
pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke
inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten,
kan arbeidskraft frigjøres.
Økning av øvre grense i særskilt
fradrag i arbeidsinntekt kombinert med 26 pst. fradrag reduserer
marginalskatten for lavlønte, og gjør overgang
fra trygd til arbeid lønnsomt.
Mange eldre kan bidra lenge i arbeidslivet.
Vi vil stimulere til dette gjennom å heve grensa som fører
til avkorting i pensjonen.
Det er uverdig at 70 000 barn lever i fattigdom
i et av verdens rikeste land. Men Folkehelsa offentliggjorde i mai
2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn
fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige er
andelen som lever i fattigdom 68 pst. For samme gruppe med barn
i aldersgruppen 7 til 17 år er tallet 79 pst. I dagens
Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. av de
enslige forsørgerne og 12 pst. av par med barn.
Det må derfor vedtas et statsbudsjett
med en profil der utjamning prioriteres, og som bidrar til en mer
rettferdig fordeling av inntekt og levekår mellom sosiale grupper
og generasjoner, i tråd med Utjamningsmeldinga som Stortinget
behandlet våren 2000.
For å løfte barn og deres
foreldre ut av fattigdom vil Sosialistisk Venstreparti iverksette
en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder.
Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn
hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom i verdens rikeste
land. Dette er situasjonen i dag, og det er en skam for Norge at
vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar
de svakeste.
Framtida er å satse på barn
og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde
alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen
preget av en tilværelse i fattigdom.
Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn
hvor fordelingspolitikken betyr at vi har en rettferdig fordeling, både
inntekts og levekårsmessig mellom sosiale grupper og generasjoner.
Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de
ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking
av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.
Så vel ulike normer som praktiseres
og lave stønadsnivåer bidrar til inntektsforskjeller
og en nedverdigende behandling av personer med en vanskelig livssituasjon.
Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske
samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere
er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens system
bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i det norske samfunnet.
For å oppnå rettferdig fordeling
må det derfor gjennomføres en sosialreform for
normerte satser til livsopphold, som fastsetter dette som en rettighet
i samsvar med velferdsstatens prinsipper. Det vil løfte
denne gruppen økonomisk og i stor grad fjerne innslaget
av vilkårlig behandling.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens
minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp.
Vi ber Regjeringen fremme et slikt forslag for Stortinget ved første
anledning.
Sosialistisk Venstreparti fremmet i forbindelse
med behandlingen av utjamningsmeldinga våren 2000 forslag
om å øke boligtilskuddet til Husbanken slik at
det dekker finansiering av minst 3 000 flere allmennyttige utleieboliger
pr. år utover dagens tilskudd.
Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier
med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud
som gir stabilitet, forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større
del av familieøkonomien hver måned kan brukes til
andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige
boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve
folk ut av fattigdom.
Alle trenger et hjem, og særlig for
barn er dette viktig. Familier med dårlig råd
må flytte ofte. Dette rammer barn sterkest fordi de er
mest sårbare for skadene ved til stadighet å måtte
bryte opp og bytte skole eller barnehage. Det å finne nye
venner og sosiale fellesskap er krevende. Hyppig flytting kan medføre
at barna ikke får noe sosialt nettverk.
Barnefamilier i akutt bolignød risikerer å havne
på hospits. Dette er totalt uegnet for barn. Å sende bostedsløse
barnefamilier på hospits er et overgrep, som straks må opphøre.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken før
var å skape flere jobber, består den nå i å finne
hender som kan ta de jobbene som trengs. Sosialistisk Venstreparti
fremmer en egen sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft.
Vi ønsker blant annet å benytte dagens store behov
for arbeidskraft til å finne tiltak som kan få langtidsledige
inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom
utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt
virkemiddel i kampen mot fattigdom.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å forbedre
stønadsordningene for enslige forsørgere, slik
at de både skal kunne sikre familiens økonomi
alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere
er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig
i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen
for barn. For kvinner som brått havner i en slik familiesituasjon,
er det i dag vanskelig å legge om fremtidsplanene for å sikre
nødvendig inntekt til å kunne forsørge
sin familie, noe som også gjør det vanskelig å ta
hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.
Sosialistisk Venstreparti mener det må gis
mulighet til utdanningsstønad som gir enslige forsørgere
reell mulighet til å forsørge familien. Slik ordningen
nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne
seg til lavtlønsyrker. Utdanningsstønadsordningen
må gi mulighet til utdanning på inntil 5 år.
Sosialistisk Venstreparti setter av 15 mill.
kroner neste år til utvidelse av denne ordningen.
Sosialistisk Venstreparti viser til at det i
dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad
ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av
sosial stønad. En del kommuner regner også denne
engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn
for det beløp som gis i stønad til livsopphold.
Alle familier som får barn har behov for en del utstyr
og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være
spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som
i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn
engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse
familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk
trenger etter fødsel.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en forpliktende
plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør
at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør
barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et
slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring.
Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være
55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette
gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe
oss på nivå med Sverige og Finland.
Sosialistisk Venstreparti vil videreføre
arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for
alle barn. Innen 2008 vil vi ha innført et system på linje
med det man nå legger opp til i Sverige med foreldrebetaling
på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt.
Sosialistisk Venstreparti vil fjerne ordningen
med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp til denne
ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.
Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet
med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter
for å drive idrett og være med på idrettsturneringer,
gå på kino med kamerater eller reise på leirskole
sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot
barn og unge bidrar også etter Sosialistisk Venstrepartis
mening til å ytterligere synliggjøre de økte
forskjellene, og det må settes større fokus på dette
presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes
for.
Det er viktig at offentlige myndigheter gir
de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de
kan fungere i mangfold og som en ressurs både for barn
og unge og for voksne. Når overføringene til kommunene er
så svake som de er i dag, må kommunene selv gjøre kutt
i sine tilbud, og meldinger fra kommunene viser at kutt skjer i
tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.
Det store fleirtalet av økonomar, politikarar
og næringslivsleiarar er samde om at Noreg på den
eine sida har enorme inntekter men at vi på den andre sida ikkje
kan bruke så mykje av desse inntektene i Noreg. Dette har
ført til ein debatt om det "problemet" det medfører
at vi ikkje kan spytte meir pengar inn i norsk økonomi.
For Sosialistisk Venstreparti inneber dette ein mogelegheit - ein
mogelegheit til å investere pengar i dei delar av verda
som treng dette mest sårt.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å sette
5 mrd. kroner av oljefondets kapital i eit solidaritetsfond som
skal investere i næringsverksemd i dei fattigaste delane
av verda. Dette fondet skal først og fremst gå til
investeringar i dei 48 såkalla MUL-landa; det vil seie
dei minst utvikla landa i verda. Storparten av desse ligg i Afrika, men
også nokre øystatar og land i Asia er i denne
gruppa.
Historisk sett har ei av dei viktigaste kjeldene
til økonomisk utvikling vore tilgangen på kapital.
For dei fleste små og fattige land må denne kapitalen
kome frå utlandet. Noreg baserte vår industrielle
vekst på byrjinga av dette hundreåret på utanlandsk
kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gjekk
frå å vere u-land til moderne industrinasjonar
på nokre tiår, baserte seg i stor grad på utanlandske
investeringar. Dei seinare åra har India og Kina motteke
store mengder utanlandske investeringar; resultatet har vore stabilt
høg økonomisk vekst og auka levestandard for millioner
av menneske. Det finst likevel ei rekke land - særleg i
Afrika - som knapt får investeringar. Dei står på sida
av den globale økonomien.
Det er ei hovudutfordring å auke straumen
av privat kapital til dei fattigaste landa i verda. I dag er den
private kapitalstraumen frå nord til sør 5 gonger
så stor som bistanden. Likevel er desse tala ørsmå i
høve til samla kapitalrørysler over landegrensene.
Noreg er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli ein monaleg
aktør på den internasjonale finansmarknaden. Korleis
oljefondet vert investert er eit politisk spørsmål,
av interesse for alle i Noreg som har del i denne formuen. Sosialistisk
Venstreparti vil at Noreg skal bruke ein del av denne formuen til
investeringar i dei fattigaste landa i verda gjennom eit solidaritetsfond.
Utanlandske investeringar skapar ikkje velferd
og økonomisk framgong åleine. Skal investeringar
bli allokert der dei gjev avkastning må ein ha ein vel
fungerande marknad. I mange fattige land i dag er imidlertid marknaden
prega av store feil. Informasjon er ofte vanskeleg tilgjengeleg,
infrastruktur er særs dårleg utbygd, konkurransen
er ikkje fri grunna ulovleg samarbeid i marknaden, og korrupsjon
er utbreidd i både statleg og privat sektor. Konsekvensen
av dette er at få private investorar vil plassere pengane
sine i desse landa fordi risikoen er for stor.
Den viktigaste årsaka til at marknaden
fungerer dårleg er at staten fungerer dårleg.
Ofte vert stat og marknad sett på som motsetnader, men
faktum er at ein ikkje kan ha ein vel fungerande marknad utan ein
vel fungerande stat. Det er lærdomen frå både
Noreg sin vekstperiode og frå veksten i Asia.
Det trengst ein stat som kan regulere prissamarbeid
i marknaden, syte for at infrastruktur vert bygd og heldt vedlike
og som ikkje er gjennom korrupt. Sosialistisk Venstreparti ønskjer
difor å vri bistanden mot ei sterkare satsing på å bygge
opp ein autonom stat som har kapasitet til å regulere marknaden.
Dette er også i tråd med UNCTAD si anbefaling
i deira ferske rapport om dei 48 minst utvikla landa. Noreg bør
arbeide internasjonalt for at fleire land vrir sin bistand i denne
retninga. Dette er særs viktig for at investeringar skal
få den naudsynte verknaden.
Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om solidaritetsfond:
– Opprette
eit solidaritetsfond der 5 mrd. kroner av kapitalen i oljefondet
vert brukt til å investere i MUL-landa, med ein opning
for at delar av pengane kan investerast i mellominntektsland.
– Pengane skal forvaltast av finansinstitusjonar
etter vanlege forretningsmessige prinsipp, men det må tillatast
ein høgare risiko enn det som er vanleg t.d. i Noreg for
desse investeringane.
– Investeringane skal følgje
alminnelege krav til miljø, helse og menneskerettar som
norske myndigheiter forventar av norsk næringsliv sitt
engasjement i utlandet.
– Regjeringa rapporterer årleg
om fondet si verksemd til Stortinget.
Dagens Norge er mulighetens samfunn. Den økonomiske
situasjonen er svært god. Sammenhengende økonomisk
vekst siden tidlig på 1990-tallet, svært høy oljepris
og lav arbeidsledighet innebærer at det store flertallet
av Norges befolkning har en svært god levestandard. Nordmenn
har det bedre i dag enn noen har hatt det før dem gjennom
historien, og langt bedre enn de fleste av klodens øvrige
innbyggere.
Samtidig ser vi at forskjellene øker.
I Norge finnes det 70 000 barn som lever i fattigdom. Dette kan
ikke aksepteres i et av verdens rikeste land. I den fattigste delen
av verden er utfordringene enorme.
Spørsmålet om en mer rettferdig
fordeling av godene, både internt i Norge og globalt, er
derfor den sentrale utfordringen i norsk politikk, og det styrende prinsippet
for Sosialistisk Venstrepartis finanspolitikk.
Vi understreker at et annet fokus i pengepolitikken kunne
gjort det mulig å føre en mer ekspansiv finanspolitikk,
med en raskere oppnåelse av for eksempel viktige fordelingspolitiske
mål. Med dagens pengepolitikk som styres ut fra målet
om å holde inflasjonen lav, vil en ekspansiv finanspolitikk
skape press mot økt rente. Sosialistisk Venstreparti tar
derfor sikte på et i hovedsak nøytralt budsjett,
der vi tar sikte på en omfordeling av samfunnets ressurser
fra de som tar del i overflodssamfunnet, til dem som virkelig trenger
det - i Norge og i verden rundt oss.
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har
i hovedtrekk samme budsjettbalanse som Regjeringens opplegg. Driften
av den norske velferdsstaten går i balanse med vårt
opplegg. I tillegg foreslår vi noen investeringer for framtida
som bare i begrenset grad bidrar til press i norsk økonomi,
men som vil gi langt høyere avkastning enn investeringer
i verdipapirer på verdens børser. Norges Bank
påpeker at Stortinget ikke bare må fokusere på budsjettbalansen,
men også på hvordan pengene brukes. Sosialistisk
Venstreparti økninger kommer i stor grad på bistand
og investeringer som gjøres utenlands, og som i liten grad
fører til press i norsk økonomi.
Totalt bruker vi 2,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen fra
oljefondet, 1 mrd. kroner til investeringer i infrastruktur i kollektivtrafikken
- for en stor del i utlandet, i underkant av en mrd til investering
i utvikling av grunnskolen og 600 mill. kroner til forskning. Med dette
lar vi forventet avkastning av oljefondet gå inn i statsbudsjettet.
Vi foreslår i tillegg omplasseringer
av fondskapitalen slik at vi gjennom oljefondet kan bidra til at
i hvert fall deler av verden utvikler seg i riktig retning. Som
en del av en offensiv bistandssatsing foreslår vi å plassere
5 mrd. kroner i et utviklingsfond som skal investere i næringsliv
i verdens fattigste land. Kapitalen i det etablerte miljøfondet
bør økes med 4 mrd. kroner til 5 mrd. kroner.
Endelig foreslår vi å etablere et grunnforskningsfond
på 10 mrd. kroner der avkastningen går til forskningsrådet
og universitetene.
Sosialistisk Venstreparti har utarbeidet et
forslag til etiske retningslinjer for oljefondet som Stortinget stemte
ned. I år utfordrer vi de øvrige partiene til å bli med
på et vedtak om at fondet som et minimum ikke skal investere
i våpen-, tobakks- og alkoholindustrien.
Tabell 1: Økt
bruk av oljepenger, mill. kroner:
Investeringer i kollektivtrafikk
| 1 000 |
Investeringer i grunnskolen
| 850 |
Forskning
| 600 |
Sum | 2 450 |
Tabell 2: Omplassering
av oljefondets kapital, mrd. kroner:
Utviklingsfond, nytt | 5 |
Miljøfond, økt
kapital | 4 |
Grunnforskningsfond,
nytt | 10 |
Sum | 19 |
Sosialistisk Venstreparti ønsker politisk
styring av pengepolitikken. Vi ser med bekymring på den
nye og mer uavhengige rollen som Norges Bank har fått lov
til å utvikle under sin nåværende sentralbanksjef.
Den økte vektleggingen av målet om å holde
inflasjonen lav medfører at rentenivået i Norge
blir høyere enn det trenger å være.
Det er sannsynligvis riktig at man i en situasjon
med sterkt press i økonomien til en viss grad må velge
mellom økt rente eller økt inflasjon. Samtidig
som vi ser at høyere inflasjon enn våre handelspartnere
kan være uheldig for konkurranseutsatt sektor, kan vi ikke glemme
de uheldige effektene av en høy rente. Dette rammer unge
i etableringsfasen hardest, og vil ha en dårlig fordelingsprofil.
Men det vil også gjøre lånefinansiering
dyrere med uheldige konsekvenser for den ekspanderende delen av
næringslivet. Økt fokus på lav inflasjon
som styringsmål for pengepolitikken vil gi større
variasjoner i valutakursen, noe som gir konkurranseutsatt sektor
mer uforutsigbare rammevilkår.
I dagens situasjon der Norge har gigantiske
overskudd i utenriksøkonomien, har vi et større
behov for arbeidskraft for å ta vare på syke og
gamle, enn for å skaffe enda mer utenlandsk kapital gjennom
konkurranseutsatt sektor. En noe høyere inflasjon enn våre handelspartnere
er en pris man kan godta for å nå dette målet.
Forutsetningen for å få til dette er kontroll
med pengepolitikken. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn
for en presisering av valutaforskriften, der det presiseres at pengepolitikken
skal innrettes med sikte på stabil valutakurs overfor våre
viktigste handelspartneres valuta, ikke en lavest mulig inflasjon.
Vi understreker at dette skal gjøres
for å skape rom for vekst i offentlig sektor, men at det
ikke betyr at det skal føres en løssluppen finanspolitikk.
Siden 1990 har det offentliges andel av samfunnsøkonomien
sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5 pst.
i 1990 til 46,5 pst. i 1998. Offentlig sektor vil si alle offentlige
utgifter inkludert overføringer til private samt netto
kapitalutgifter. Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6
pst. i Vest-Europa og hele 62,3 pst. i Sverige i 1997.
Tabellen nedenfor viser at når oljeutgiftene
holdes utenfor bruker Norge en mindre andel av BNP til utgifter
i offentlig forvaltning enn EU-gjennomsnittet, og en større
andel enn gjennomsnittet for industrilandene:
Figur 2: Utgifter til offentlig
forvaltning som andel av BNP:
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2000
I samme periode har det private forbruket økt
betydelig. Tabellen nedenfor viser dette tydelig. Målt
i faste priser økte det private forbruket med 32,5 pst.
fra 1989 til 1999.
Figur 3: Utvikling av privat
og offentlig forbruk 1990- 2000, årlig prosentvis endring.
Disse tallene illustrerer en paradoksal samfunnsutvikling.
Mange viktige samfunnsoppgaver som skoler og omsorgstjenester går
på sparebluss. Mens mange av de tingene vi kunne ha klart
oss med mindre av, som båter, biler og hytter i luksusklassen,
har fått en sterk vekst. Vi ser også at når
det private næringsliv vil ansette folk er de alltid i
stand til å tilby mer i lønn enn det kommune og
stat kan.
Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder
grep som kan gjøre denne situasjonen bedre. Vi er glade
for at gode Sosialistisk Venstreparti-forslag som skatt på aksjeutbytte,
fjerning av aksjerabatten og innstramminger i delingsmodellen nå har
fått Arbeiderpartiets støtte. Vi synes også andre
grep Regjeringen gjør for å inndra ressurser fra
privat sektor for å overføre til offentlig sektor
er riktige, særlig gjelder dette forslaget om merverdiavgift
på tjenester.
Alle menneske skal ha lik tilgang til viktige
velferdstenester uavhengig av inntekt, sosial status eller bustad.
Eit godt og likeverdig velferdstilbod føreset ein sterk
offentleg sektor og ein sterk kommuneøkonomi.
Kommuneøkonomien er viktigast for dei
som har minst. Skal desse få det betre, må kommuneøkonomien vere
god nok til å sikre at skulen er gratis, at barnehageplassen
og SFO er trygg og billig, at fritidstilbod er gratis, og at kommunene
kan yte ei sosialhjelp som gjer det mogleg å leve eit normalt
liv.
Dei siste åra har kommunesektoren hatt
både svake driftsresultat og høge underskott før
lån. Dei høge underskotta medfører at
kommunesektoren vil få auka gjeldsbyrde i åra
som kjem. Samtidig har låge driftsresultat ført
til ein reduksjon i finansielle reservar, og dette vil gjere det
meir krevjande for kommunen å dekke auka finanskostnader.
For å saldere budsjetta sine har kommunane
dei siste åra vore nøydde til å legge
ned velferdstilbod som skular og fritidsaktivitetar, redusere bemanning
i helse- og omsorgssektoren, auke foreldrebetalinga i barnehagar og
SFO, osb. Dette vil òg vere stoda i 2001 med Regjeringa
sitt forslag til statsbudsjett.
Den dårlege kommune- og fylkesøkonomien
gjer at Framstegspartiet og Høgre sine forslag om konkurranseutsetjing
og privatisering får gjenklang. Ut frå trugsmålet
om nedleggingar og reduserte tilbod kan ein del kommunar hoppe på forslag
som vert fremja under fana "effektivisering".
Sosialistisk Venstreparti sitt svar er at kommunane skal
omstillast og utviklast, ikkje avviklast og privatiserast. Ein monaleg
styrka kommuneøkonomi må til for å oppretthalde
og styrke Noreg som eit av dei beste velferdssamfunn i verda, òg
for dei som ikkje har millioner i formue og aksjeutbytte.
Sosialistisk Venstreparti har funne rom for
ei løyving til dei særleg ressurskrevjande brukarane
av kommunale tenester. Dette tilskottet er no lagt inn i skjønnspotten,
men desse menneska er fullstendig ueigna for utøving av
skjønn. Dette er menneske som er heilt avhengig av døgnkontinuerleg
hjelp og pleie, og som ofte krev spesialisert personale. Verken
trongen til brukarane eller trongen for stabilt og kvalifisert personell,
kan sikrast ved finansieringa slik ho er i dag.
Det samla opplegget i vårt budsjettforslag
vil gi kommunesektoren ei monaleg auke i dei frie inntektene, noko
som vil gi kommunane rom til å oppretthalde og styrke tenestetilbodet. Øyremerka
midlar til eldre og helse har kravd eigenandelar frå kommunen
si side. I ein situasjon der ein ikkje har blitt tilført
tilstrekkeleg frie midlar, er barnehage og skule ofte blitt salderingspostar.
Sosialistisk Venstreparti priskompenserer alle øyremerka
tilbod, slik at alle kommunar får høve å nytte
seg av statlege satsing på desse områda, samstundes
som dei kan prioritere andre naudsynte tiltak i sin kommune. Med
Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjettforslag, vil
kommunane i langt større grad ha høve til sjølv å satse
ut frå lokale prioriteringar av tenestetilbod. Lokaldemokratiet
må takast på alvor, og lokalpolitikarane veit
best kor skoen trykker.
Sosialistisk Venstreparti sitt opplegg for kommunesektoren
i 2001 skal sikre:
– Ein framtidsretta
satsing på barn og unge, gjennom skule, barnehage og kultur.
– All fattigdom skal fjernast.
– Reduksjon av skatt på sjukdom
og behov, lågare eigenandel i helsevesenet og på foreldrebetalinga
i skulefritidsordningar og barnehagane.
– Betre inntektsfordeling og minske
forskjellane mellom folk ved å tilby kvalitet og auka tilgang
på kommunale tenester.
– Auke dei frie inntektene i kommunesektoren
slik at kommunen kan innrette sine tenester meir i tråd med
lokale behov.
– Sette kommunen i stand til å medverke
til auka bustadbygging for unge og vanskelegstilte.
– At kommunane får dekka
sine utgifter til særleg ressurskrevjande brukarar.
– Priskompensasjon av øyremerka
midlar.
– Full kompensasjon for undervisning
av flyktningar.
Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for å betre økonomien
i kommunesektoren med 4 642 mill. kroner. Auken fordelar seg på følgjande
område:
Oversikt over endra rammetilskott til den enkelte kommune
og fylkeskommune vil følgje som eit særskilt vedlegg
til dette dokumentet
Sosialistisk Venstreparti vil bedre fordelingen
av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner.
Selv om det private forbruket har økt sterkt på 1990-tallet
har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. De er de
som har hatt mest fra før som har fått mest av
forbruksveksten.
Statistisk sentralbyrås undersøkelser
av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at
forskjellene å øke i et stadig større
tempo:
Figur 4: Fordeling av disponibel
inntekt for
husholdninger
Kilde: SSB-Rapport 98/17 & Inntekts-
og formuesstatistikk for husholdninger 1998.
Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt,
kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste
tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de
siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst. har altså den
rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Den samme SSB-rapporten
viser også at:
– Bare den
rikeste tidelen av oss har økt sin andel av "inntektskaka"
de siste 10 år.
– Den fattigste tidelen har ikke
bare fått redusert sin andel, men har også som
eneste gruppe fått en reell nedgang i disponibel inntekt
siste 10 år.
Det har blitt hevdet at denne utviklingen kan
forklares med at skattereformen fra 1992 har synliggjort flere inntekter
enn før. Men denne tabellen viser at utviklingen i retning
større ulikhet har økt i hastighet etter at skattereformen
trådde i kraft.
Årsakene til inntektsforskjellene oppsummerer
Statistisk sentralbyrås rapport slik:
"Det er særlig fordelingen av aksjeutbytte
som har blitt dramatisk skjevere fordelt. Mens desilgruppe 10 mottok
50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde denne andelen økt
til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i aksjeutbytte den
viktigste enkeltforklaringen på hvorfor inntektsulikhetene økte
på 1990-tallet. Også renteinntektene, realisasjonsgevinstene
og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt mellom 1986 og 1996."
Figur 5: Utviklingen i
utdeling av aksjeutbytte fra aksjeselskaper, mrd. kroner:
Kilde: SSB, Dun & Bradstreet/Finansavisen.
Også topplederlønningene drar
kraftig i fra. Hvert år på 1990-tallet har de økt
mer enn for andre lønnstakere. I 1998 økte lønna
til toppsjefer med mer enn 250 ansatte med 16,8 pst., mens vanlige
lønnsmottakere fikk en lønnsøkning på 6,25
pst. I 1997 økte de 20 best betalte toppsjefene i Norge
lønna med 22 pst. Etter dette ble årslønna
for disse fra 3,5 til 21 mill. kroner.
Tabell 3: Skattesatsene
på kapitalinntekter/selskapsoverskudd
i enkelte OECD-land, 1997
Norge | 28 | Danmark | 34 |
Sverige | 28 | Østerrike | 34 |
Finland | 28 | Nederland | 35 |
Tyskland | 30/45 | Japan | 37,5 |
Storbritannia | 33 | USA | 39,5 |
Frankrike | 33 | Belgia | 40,17 |
New Zealand | 33 | Italia | 52,2 |
Kilde: NOU 1999:7, tabell 7.5
Tabellen viser at Norge har lavere skatt på kapital enn
de fleste andre land.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett
tatt opp flere gode Sosialistisk Venstreparti-forslag som vil bidra
til bedre fordeling. Skatt på aksjeutbytte, fjerning av
rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, innstramminger i
delingsmodellen og heving av minstefradraget er alle forslag som
vil gi en svært god fordelingsprofil. Sosialistisk Venstrepartis
forslag om å øke den alminnelige skattesatsen
med ett prosentpoeng til 29 pst. sammen med ytterligere økning
av minstefradraget og økning av det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt, vil redusere skillet mellom skatt på arbeid
og kapital. En heving av skattesatsen på alminnelig inntekt
vil dermed innebære at bedriftene må betale 1
prosentpoeng mer i skatt av sitt overskudd. Det innebærer
en overføring fra bedriftene til det offentlige.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
skatten på kapitalinntekter ved å øke
den alminnelige skattesatsen til 29 pst. kombinert med en økning
i det særskilte fradraget for arbeidsinntekt og i minstefradraget
slik at de med lave og midlere inntekter får skattelette.
Særskilt fradrag i arbeid får ny øvre
grense på kr 41 300, med sats 26 pst. og nedre grense 31
800. Minstefradraget får øvre grense 42 300 og
nedre grense 6 000.
– Støtte Regjeringens
støtte til vårt forslag om skatt på aksjeutbytte
til husholdninger.
– Heve innslagspunktet for første
trinn i toppskatten til med litt mer enn lønnsstigning
(301 860 kroner) slik at færre må betale toppskatt,
og en senking av trinn to i toppskatten til 503 100 kroner.
Dette vil gi skattereduksjoner for de fleste
med inntekter under 300 000 kroner, relativt stabil skatt for dem
med inntekt opp til 500 000 kroner, og skatteskjerpelser for dem
med inntekt over 500 000 kroner.
Når den alminnelige skattesatsen øker
til 29 pst. settes også rentefradraget til 29 pst. Det
gir skattelette for alle med gjeld. For eksempel får en
person med renteutgifter på 50 000 kroner i året
500 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor. En familie
med 100 000 kroner i renteutgifter vil få 1 000 kroner
i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor.
Det er også en klar sammenheng mellom
høy formue og høy inntekt. Det går fram
av SSBs selvmeldingsstatistikk, 1997 offentliggjort i Ukens statistikk
12/99. Der går det blant annet frem at den firedelen
personer her i landet med høyest bruttoinntekt eier over
80 pst. av den totale aksjeformuen. Videre eier bare den rikeste
5-prosenten av oss hele 63 pst. av aksjeformuen.
Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt. Siste
oppdaterte tall gjelder 1998, og kan tydeliggjøres gjennom
følgende figur:
Figur 6: Andelen av all
brutto finanskapital for husholdninger som eies av de rikeste 10
pst. av befolkningen:
Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga
for hushald, 1998
Vi ser at den tidelen av
husholdningene med høyest finansformue disponerer to tredeler
av all finansformue, og at deres andel er sterkt økende
på bekostning av andre grupper. Til sammenligning eide
den fattigste halvparten av husholdningene
kun eide 3,8 pst. av finanskapitalen i 1998 - ned fra 5,8 pst. i
1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre
verdipapirer.
Det er i dag en rekke huller i skattesystemet
som i tillegg til å gi skeiv fordeling oppmuntrer til skatteplanlegging
og en uhensiktsmessig bruk av ressursene. Ulike eksempler på slike
er:
– Det spesielle
skatteregimet for rederinæringen fører isolert
sett til økt skattepress på andre næringer.
– Delingsmodellen har en rekke
bestemmelser som kan gi næringsdrivende og aktive eiere
lavere beskatning enn lønnstakere. Mange av disse bruker mye
ressurser for å komme inn under disse bestemmelsene.
– Rabatt ved formueverdsettingen
av aksjer som ikke er børsnotert og de som er notert på SMB-listen
fører til at denne typen sparing favoriseres framfor sparing
i børsnoterte aksjer.
– 80-prosentregelen gir betydelige
skattelettelser til de som har store formuer. Regelen oppmuntrer
til å omplassere inntekt som formue.
Også på dette området
fremmer Regjeringen gode Sosialistisk Venstreparti forslag om å oppheve
de to sistnevnte punktene samt å stramme inn delingsmodellen.
Dette er vi sjølsagt glade for. Samtidig foreslås
det, riktignok på ordre fra Stortingsflertallet, å innføre
et nytt stort hull i formuesbeskatningen, gjennom å frita næringsformue
fra formuesskatt. Dette vil bidra til fortsatte økninger
i forskjellene mellom folk i Norge.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
et nytt trinn i formueskatten på 0,5 pst. for formuer over
1 mill. kroner, samtidig som det gis lettelser i bunnen ved å heve
bunnfradraget fra 120 000 kroner til 200 000 kroner.
– Innføre ordinær
selskapsskatt for rederier.
– Oppheve alle tak i delingsmodellen.
Slik blir fordelingsvirkningene av Sosialistisk
Venstrepartis formuesskattopplegg:
Tabell 4: Endring
i formuesskatt til stat og kommune sammenlignet med Regjeringens
forslag og referanseopplegget. Bunnfradrag i formuesskatten til
stat og kommune 200 000 kroner i klasse 1 og 2. Nytt trinn med sats
0,5 pst. og grense 1 mill. kroner. Negative tall betyr skattelettelser.
Inntekt | Endring i
forhold til
referansesystemet | Endring i
forhold til
Regjeringens forslag |
0 - 149 999 | 100 | -100 |
150 000 - 299 999 | 0 | 100 |
300 000 - 449 999 | -100 | 300 |
450 000 - 599 999 | 1 000 | 1 100 |
600 000 og over | 9 400 | 8 300 |
Med Sosialistisk Venstreparti forslag vil ingen
med netto ligningsformue under 200 000 kroner betale formueskatt,
mens de store formuene beskattes kraftigere. Tabellen viser den
sterke sammenhengen mellom høy inntekt og høy
formue i det norske samfunnet.
Ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak
til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. I SSBs arveavgiftsstatistikk
går det frem at gjennomsnittsalderen for dem som mottar
arv er 51 år. Altså i den alderen hvor de fleste
befinner seg på toppunktet i sin disponible inntekt i løpet
av livet. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper,
slik at de som allerede har høy inntekt mottar høyest
arv. Arvemottakere med bruttoinntekt over 500 000 kroner fikk gjennomsnittlig
464 000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150 000
kroner arvet 283 000 kroner i gjennomsnitt.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
ingen endring i arveavgiften i dette statsbudsjettet. Vi støtter
prinsippene i arveavgiftutvalgets innstilling om å utvide grunnlaget
for arveavgiften. Dette vil redusere behovet for å øke
arveavgiften. Sosialistisk Venstreparti vil bruke økte
inntekter fra arveavgiften til å satse på barn og
unge, slik at det blir en mer rettferdig fordeling mellom generasjonene,
men vi avventer Regjeringens forslag til nytt opplegg for arveavgiften.
Sosialistisk Venstreparti skatte- og avgiftsopplegg inneholder
flere skatteskjerpelser for næringslivet. Men norsk næringsliv
går gjennomgående relativt godt, og dette er nødvendig
for å få til en god fordelingsprofil. Vårt
budsjett inneholder imidlertid også en rekke gode nyheter
for næringslivet - særlig de som driver innenfor
framtidsrettede kunnskapsintensive bransjer.
– Tiltakspakke
for å få flere i arbeid. Kan redusere noe av presset
i arbeidsmarkedet, og vil redusere lønnspresset.
– Skattelettelser for inntekter
under 300 000 kroner.
– 0-sats for merverdiavgift for
kollektivtransport, overnatting og reisebyråer, med fradragsmulighet for
inngående merverdiavgift. Sammen med Sosialistisk Venstreparti øvrige
satsing på kollektivtransporten og geografisk differensiert årsavgift
på bil betyr dette reduserte transportkostnader gjennom
billigere persontransport og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig
lettelse for viktige distriktsnæringer.
– Satsing på forskning
på alternativ energi og et fond for energiøkonomisering
i industrien kan bidra til å holde energiutgiftene til
næringslivet lave.
– Satsing på forskning,
skole og utdanning er investeringer i menneskelig kapital som på sikt
vil gi norsk næringsliv betydelig tilførsler i
form av grunnlag for økt produktivitet og kreativitet.
– Økt risikoeksponering
i SND.
– Kraftig styrking av kommuneøkonomien
som vil øke kommunenes etterspørsel over hele
landet.
– Avvisning av auksjon av fiskeoppdrettskonsesjoner
gir mulighet for i stedet å bruke penger på forskning
og utvikling i havbruksnæringen.
– Oppheve ordningen med at fraktefartøyene
må forskuttere CO2-avgiften.
– Oppheving av sjokoladeavgiften.
I 1993 ble det bevilget 4 023 mill. kroner til
"tiltak for barn og unge" over Barne- og familiedepartementets budsjett.
Det var 0,92 pst. av statsbudsjettet. I 2000 blir det bevilget 5
389 mill. kroner til de samme postene på statsbudsjettet.
Det er 0,79 pst. av statsbudsjettet.
En OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har
barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av
velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten
forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet
må prisen på barnehageplasser reduseres.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en forpliktende
plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør
at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør
barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et
slikt mål må det skisseres en tidfestet plan for
gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass
være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst
30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til maks 15 pst.,
og et norsk nivå som i 2005 vil nå den standard man
i dag har i Sverige og Finland.
Sosialistisk Venstreparti vil videre arbeide
for å gjøre barnehageplasser tilgjengelige for
alle barn ved å innføre et system med foreldrebetaling
på 1 150 kroner eller maks 3 pst. av brutto husholdningsinntekt,
slik man nå legger opp til i Sverige, innen 2008.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Barnevernet har sterkt behov for en styrking,
både ressurs- og personellmessig, både på forebyggingsiden og
i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet
skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig
i de større byene, sliter med mange problemer i forhold
til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet
er hjelpetrengende og må ikke lide under ressursmangel
eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Fritidsaktiviteter, kultur og frivillige organisasjoner er
viktige for barn og ungdom. Sosialistisk Venstreparti mener det
er viktig å legge til rette for at ungdom kan få anledning
til å utvikle ansvarlighet og sjøltillit gjennom
tiltak som de sjøl deltar i og styrer, uten at dette nødvendigvis
skal bidra til å løse bestemte problemer. I tillegg
til å styrke nettverk mellom unge mennesker, kan dette
bidra til at de unge i får være med på å utforme
sin egen hverdag og sitt nærmiljø, og det er viktig
i seg sjøl.
Men Sosialistisk Venstreparti mener også det
er viktig å ta på alvor de problemer vi særlig
tydelig ser i de større bysamfunnene, knyttet til vold
og rusbruk. Vi mener det bør settes i gang målrettede
tiltak i et samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere
og annet nettverk i bydelene.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Bevilge
10 mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn.
– Styrke barne- og ungdomsorganisasjonene
med 15 mill. kroner.
– Styrke frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalplan 18,5 mill. kroner.
– Styrke ungdomstiltak i distriktene
med 5 mill. kroner.
Noreg manglar det som er viktigast for at folk
med dårleg råd skal kunne skaffe seg ein stad å bu:
billige utleigebustader. Tilskotta til sosial bustadbygging er redusert
med 70 pst. berre dei siste fem åra, og både kommunar
og stat sel tomtane sine til marknadspris. Slik politikk blir det
bustadkrise av. Vi veit at 6 000 er heilt utan bustad. Det er både
opprørande og fullstendig uakseptabelt.
Regjeringa legg opp til ein altfor liten satsing
på tiltak som kan legge til rette for at ungdom og vanskelegstilte,
blant anna dei bustadlause, kan etablere seg i bustadmarknaden.
Berre 4 pst. av norske bustader er sosiale utleigebustader, dvs.
at dei er subsidiert og tildelt etter trong. I våre naboland
er leigemarknaden mykje større, Sverige 22 pst., Danmark
18 pst. og EU 18 pst.
Hovudansvaret for bustadtiltak for vanskelegstilte ligg
i kommunane, men staten må gjere det mogleg for kommunane å drive
ein sosial bustadpolitikk og føreta naudsynte investeringar.
For Sosialistisk Venstreparti er målet at 10 pst. av bustadmassen
skal vere billige utleigebustader. For 1 mrd. kroner pr. år
kan vi bygge 3 000 fleire slike bustader til halv pris.
I vårt alternative budsjett løyver
vi 641 mill. kroner, noko som saman med Regjeringa sitt forslag,
vil kunne gi 3 000 fleire utleigebustader neste år. Ein
del av løyvingane vil vi bruke på å etablere
"straksbu-ordningar" for bustadlause og menneske med låg
bu-evne, m.a. ved etablering av offentleg støtta bukollektiv.
Vi finn òg rom for å auke
løyvingane til bustøtte med 60 mill. kroner, fordelt
slik at taket for bu-utgifter vert auka med 2 000 kroner for alle
målgrupper i bustøtteordninga.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti er positiv til den
auken i bistandsbudsjettet Regjeringa har lagt opp til, sjølv
om denne først og fremst kjem som følgje av ein
sterk auke i BNI (som bistanden vert rekna ut frå). Sosialistisk Venstreparti
foreslår difor i år mindre endringar i det ordinære
bistandsbudsjettet enn det vi har gjort tidlegare år. Vi
gjer derimot andre grep som vil bidra sterkt til eit løft
for internasjonal solidaritet.
U-landa si gjeld til vestlege land og dei internasjonale
finansinstitusjonane er ei hindring for å skape ei betre økonomisk
utvikling i desse landa. Bistand til utviklingsland mistar noko
av effekten dersom han går til å nedbetale allereie
eksisterande gjeld. Det er internasjonal semje om at dei fattigaste
landa bør få sletta gjeld. Men forsøka
på å få gjort dette i praksis går
særs langsomt, og omfatter få land. Sosialistisk
Venstreparti meiner Noreg må erkjenne at det er fleire
enn dei aller fattigaste av dei fattige landa som har behov for
gjeldslette. Sosialistisk Venstreparti vil difor foreslå at "Gjeldsplan
mot år 2000" frå 1998 vert revidert, og at det
mellom annet vert fremma tiltak som kan lette gjeld for såkalla
mellominntektsland som har gjeld til Norge. Ecuador er døme
på eit slikt land.
Sosialistisk Venstreparti gjer og framlegg om
at det vert sett av 150 mill. kroner til ulike gjeldstiltak som kan
settast i verk uavhengig av dei langsame og tungdrivne internasjonale
prosessane. Slike tiltak kan til dømes vere stønadar
til heil eller delvis nedbetaling av utviklingsland si gjeld til
andre utviklingsland, øyremerka budsjettstønad
til gjeldslette eller til strategisk viktige sektorar som elles
risikerer reduserte bidrag frå statsbudsjettet på grunn
av høg gjeldsbyrde, og faglig bistand til enkeltland si
administrering av gjeld.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å følgje FN
si anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp.
Vi foreslår difor ein auke av bistanden med nesten 400
mill. kroner. Dette vil bringe oss i tråd med målsettinga
i løpet av fire år.
Sosialistisk Venstreparti er mot at utgifter
til flyktningar sitt opphald i Noreg og tilbakevendinga til heimlandet
skal dekkast inn over bistandsbudsjettet. Desse bør dekkast
inn over Kommunaldepartementet sitt budsjett. Denne posten er auka
kraftig i dette budsjettet, noko som er ei oppfølging av
den politikken sentrumsregjeringa stod for. Sosialistisk Venstreparti vil
no byrje ei utvikling i motsatt retning.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Afrika, særleg sør for Sahara,
er det utan samanlikning minst utvikla kontinentet. Sosialistisk
Venstreparti er difor kritisk til at Regjeringa vel å kutte
i den direkte bistanden til Afrika. Vi stør avviklinga
av Zimbabwe som hovudsamarbeidsland, men meiner at kuttet burde
kome anna bistand til Afrika til gode. Sosialistisk Venstreparti
foreslår difor at desse 110 mill. kroner går til
andre hovudsamarbeidsland i Afrika. I tillegg foreslår
vi å auke løyvingane til humanitær hjelp
og katastrofehjelp med 80 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Regjeringa legg opp til ei endring av bistanden
til Kosovo i form av redusert støtte til humanitær
hjelp og auka satsing på institusjonsbygging. Sosialistisk
Venstreparti er samd i stønaden til institusjonsbygging
for demokrati og rettstryggleik, men meiner at Regjeringa trappar
ned den humanitære bistanden for raskt. Det er framleis
stort behov for midlar til mellom anna husbygging. Sosialistisk
Venstreparti ønskjer også at det skal gjerast
meir for kvinner i Kosovo som er ramma av systematisk voldtekt som
ein del av den serbiske krigføringa. Dette har ramma særs
mange kvinner og barna deira, og dei har i liten grad fått
hjelp.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Klimaendringane er ei overordna global utfordring som
alle land må bidra til å løyse. Sosialistisk
Venstreparti foreslår ein auke til tiltak som er retta
mot å hindre utslipp av klimagassar. Ei betre forvaltning
av naturressursane er også ei prioritert miljøutfordring som
Sosialistisk Venstreparti ønskjer å auke løyvingane
til. Til saman foreslår vi å bruke 100 mill. kroner ekstra
på internasjonalt miljøarbeid.
Sosialistisk Venstreparti ønsker med
sin helsepolitikk å sikre et helsetilbud til hele befolkningen,
uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor
er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med
særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene,
og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte
seg av tjenestene. I årets budsjettforslag videreføres
de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet
i hele denne Stortingsperioden: Nedgang i egenandelene, styrking
av tiltak innen psykiatrien og rusvernet, og en bedret og mer forutsigbar
ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte
finansieringen fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt
tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner
(se forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene til en langt
mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten
muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har i år fremmet
forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår som
et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 100
mill. kroner.
Gjennom hele nittitallet økte egenandelene
til helsetjenester. Også i Regjeringens budsjett for 2001 øker egenandelene
med 4,5 pst., og egenandelstaket for frikort løftes ytterligere.
Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest de som
har størst behov for å bli skjermet, fordi de
sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk
Venstreparti går derfor mot alle økninger i egenandeler
som foreslås i budsjettet for 2001.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti vektlegger en kraftig
styrking av kommunehelsetjenesten, og har i hele perioden vært
en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen. På alle
sentrale helse- og sosialområder (tiltak for barn og unge,
boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking av tannhelsetjenesten,
helsestasjonsarbeidet etc., rusmiddelomsorgen) vil Sosialistisk
Venstreparti legge særlig vekt på styrking av
ressursene til kommunene slik at disse får større
muligheter til å utvikle differensierte tilbud utfra behovene
i den enkelte kommune.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Styrke
kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle
differensierte helsetilbud.
– Bidra med virkemidler til at
fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene.
– Bedre mulighetene for rekruttering
av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker
Sosialistisk Venstreparti mener at de langsiktige
tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at
det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned
antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode
og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmisbruk
oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever
en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet,
ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk.
Ved rusmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle.
Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke
det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne sektoren.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag
i Stortinget om en tannhelsereform, som både har som mål
at forskjellene i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling
skal utjevnes, samt at den generelle rekrutteringen til den offentlige
tannhelsetjenesten skal bedres. I budsjettet for 2001 foreslår
Sosialistisk Venstreparti at det bevilges 100 mill. kroner utover
Regjeringens forslag (270 mill. kroner), og at dette knyttes opp
til en utvidet refusjonsordning til hele befolkningen, men med størst
refusjon for personer under 18 og over 67 år. Midlene er
også ment å dekke særlig omfattende og kostnadskrevende
tannbehandling (proteser/broer).
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti mener at det psykiske
helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn
det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosialistisk
Venstreparti ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene
overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende
helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk Pasientregister viser at
svært mange barn og unge venter lenge på behandling
eller helt mangler et behandlingstilbud, innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør
også etter Sosialistisk Venstrepartis syn påvirkes
av aktivitetsnivået. Sosialistisk Venstreparti tror likevel
at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert på innsats,
så bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter
for hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene
til disse. Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere
den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 253
mill. kroner), mens vi foreslår en styrking av fylkenes
frie inntekter langt utover dette kuttet (se kap. 572 post 60 Rammetilskudd
til fylkeskommunene). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte
reduksjonen brukes i sin helhet til å styrke andre deler
av helsebudsjettet, inkludert rammene for driften av sykehusene,
blant annet i form av 400 mill. kroner mer til utstyrsinnkjøp.
Sosialistisk Venstreparti ønsker at 80 pst. av dette utstyret skal
finansieres av staten, og ikke 60 pst., slik det er i dag.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Redusere
den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1
1/4 mrd. kroner.
– Øke statens andel til
ustyrsanskaffelser ved sykehus fra 60 til 80 pst.
– Øke regionsykehustilskuddet
med 200 mill. kroner.
– Øke rammetilskuddet
til øvrige sykehus med 400 mill. kroner.
Det er et sterkt behov for opptrapping av innsatsen med
oppfølging av innsatte som har sonet ferdig. Sosialistisk
Venstreparti ønsker en egen handlingsplan for kriminalomsorg
i frihet som i løpet av en femårsperiode vil innebære
en fordobling av personell i denne delen av kriminalomsorgen fra
250 til 500.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Ordningen med fri rettshjelp har blitt stadig
innsnevret siden ordningens opprinnelse i 1981, og en rekke saker
hvor det kan være behov for fri rettshjelp faller utenfor.
Det gjelder for eksempel bistand i spørsmål om
sosiale ytelser, bistand til forbrukere i forbrukstvister, bistand
til samboere og bistand til innsatte i fengsler. Studentrettsorganisasjonene
gjør en viktig jobb for alle disse gruppene, og må styrkes
ytterligere grunnet stor sakspågang.
Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til fri rettshjelpsordningen.
Ordningen med konfliktråd er vellykket,
og bør brukes i mye større grad enn i dag. Politiet
må bevisstgjøres om fordelene ved denne ordningen,
og oppfordres til i større grad å henvise saker
til konfliktrådene.
Også ordningen med skolemekling har
vært vellykket, og bør over tid bygges ut fra å være
en prøveordningen til å bli en permanent ordning
for alle skoler i landet.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og
kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og
utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende
evner og identitet. Dette må være en sentral del
av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Det er særlig
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt
er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn
og unge en "kulturell bagasje". Det er en utfordring å sikre
ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne
kulturuttrykk. Det må lages rammer for at aldersgruppene
skal kunne skape og oppleve kunst og kultur sammen.
Det er viktig å gi bedre rom for nyskapende
kunst og det frie kulturlivet enn det som ligger i budsjettforslaget
fra Regjeringa. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter
og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre
nyskaping. Gjennom økte bevilgninger vil vi gi kunstnere
og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig
sektor, stat, kommuner og fylkeskommuner har et særskilt
ansvar for å gi kunstnere oppdrag.
Det er viktig å styrke det internasjonale
kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom
ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra
til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke
fremmedfrykt og rasisme. Sosialistisk Venstreparti vil satse mer
offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur
i Norge, og norsk kunst og kultur i utlandet.
Kunst og kultur gir oss muligheter til å delta
i et fellesskap, som fremmer livskvalitet. Det gir grobunn for arbeidsplasser
i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig
for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø.
Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer
på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping. Levende
kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning
for levedyktige distrikter.
Lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende
avisene er av stor betydning for en levende samfunnsdebatt, som
lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere
om lokalt og nasjonalt kulturliv. Sosialistisk Venstreparti vil
foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Norsk forsvarspolitikk har tradisjonelt vært
ensidig innrettet mot trusselen om et angrep fra Russland (Sovjet).
Russlands militære kapasitet er imidlertid dramatisk svekket
og viljen til militær aggresjon er liten. Norge står
i dag ikke overfor konvensjonelle militære trusler på kort
eller middels lang sikt. Trusselbildet er endret og Norge og Europa
sin sikkerhet blir i økende grad påvirket av globale
miljøproblemer, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa,
forskjellene mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og
atomtrusselen i nordområdene. Dette er utviklingstrekk
som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk
samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av
kompetanse og teknologi står sentralt. Mange av de nye
sikkerhetsutfordringene kan ikke løses med militære
midler. Sosialistisk Venstreparti sin sikkerhetspolitikk innebærer
derfor å bruke mindre på forsvaret og mer på bistand,
miljøtiltak og internasjonalt samarbeid.
Forsvaret står foran en stor omstillingsprosess
som Sosialistisk Venstreparti ser i møte. Denne skal blant annet
føre til ei kraftig rasjonalisering av driften, noe som
vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter til forsvaret på sikt.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
forsvarsbudsjettet med 2,7 mrd. kroner, det vil si omtrent 10 pst.
De største kuttene blir gjort i investeringer. Sosialistisk
Venstreparti går i mot bevilgningen til kjøp av nye
fregatter. Dette våpenet er i for stor grad knyttet opp
til et tradisjonelt forsvarskonsept og er en uklok investering i
en presset økonomisk situasjon. Sosialistisk Venstreparti
går også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer,
og mot penger til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir. Vi
kutter overføringene til forsvarets sentrale ledelse og
til investeringer i NATO.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke
overføringene til kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse
enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser
i havet og ved sivile og militære ulykker.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Redusere
de samlede utgiftene til Forsvaret med omtrent 2,7 mrd. kroner.
– Øke overføringene
til Kystvakten og Redningshelikoptertjensten med 50 mill. kroner.
Alternativt budsjettforslag med endringer på rammeområder
i forhold til Regjeringens forslag. Alle summer er oppgitt i mill.
kroner.
Tabell: Hovedtall fordelt
på rammer
| Økning | Inndekning |
Statsforvaltning | 3 | |
Familie og forbruker | 514 | 1 380 |
Kultur | 300 | |
Utenriks | 583 | 250 |
Justis | 83 | 99 |
Kommunal inkl. rammetilskudd | 4 642 | 413 |
Forsvar | 61 | 2 747 |
Næring | 145 | 330 |
Fiske | 44 | |
Landbruk | 370 | 370 |
Olje og energi | 391 | 419 |
Miljø | 163 | |
Sosial og helse | 1 253 | 1253 |
Folketrygden | 268 | 268 |
Utdanning og forskning | 2 642 | 500 |
Samferdsel | 1 530 | 180 |
Ymse utgifter
og inntekter | 400 | -1 800 |
Sum | 13
392 | 6
409 |
Skatter og avgifter | | 4 534 |
Overføring
fra oljefondet | | 2 449 |
Balanse | 13 392 | 13 392 |
Netto økte utgifter utenom skatter
og avgifter: 6 983
Tabell: Skatte- og avgiftsopplegget,
endringer i forhold til Regjeringens forslag, mill. kroner.
| Påløpt | Bokført |
Heve sats alm skatt 29
pst. | 6 870 | 4 410 |
Økt verdi av rentefradrag
ved ovenstående | -550 | -440 |
Økt minstefradrag
43 000 sats 25 pst. | -2 575 | -2 060 |
Særskilt fradrag
i arb.innt. Øvre grense 41 300, sats 26 pst. | -695 | -555 |
2. trinn i toppskatten
ved 10 G, sats 19,5 pst. | 1 300 | 1 000 |
Nytt trinn i formuesskatten
- 1 mill. kroner, sats 0,5 pst. | 380 | 305 |
Heve bunnfradraget formuesskatt
20 0000 | -600 | -480 |
Forkaste fritak for formuesskatt
for næringsformue | 1 090 | 870 |
Oppheve særordninger
for rederiene | 570 | 570 |
Oppheve resterende tak
i delingsmodellen | 310 | 250 |
Forkaste reduksjon i drivstoffavgiftene | 2 464 | 2 222 |
1999-nivå på CO2-avgift
på sokkelen | 155 | 75 |
Mva 0-sats for kollektivtransp,
romutleie og reisebyrå,
netto fratrukket foreslått kompensasjon. | -3 180 | -925 |
Geografisk differensiering
av årsavgift for bil, fra 01.07.01 | | -783 |
Sjokoladeavgift oppheving,
fra 01.07.01 | -434 | -325 |
Konsesjonsavgift
fiskeoppdrett og allmennfjernsyn | 400 | 400 |
Sum | 5 505 | 4 534 |
Sosialistisk Venstrepartis mest omfattende forslag
til inndekning utover skatte- og avgiftsopplegget er å oppheve
kontantstøtten fra 1. juli 2000, vi avviser en rekke store
investeringer til forsvarsformål, vi reduserer letevirksomheten,
kutter tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk. I tillegg
har vi en del mindre kutt.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Norges Banks forvaltning av Statens Petroleumsfond
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjettet
for 2001 vurdere spørsmålet om Norges Banks forvaltning
av Statens petroleumsfond bør skje ved egen aktiv aksjeforvaltning,
eller om forvaltningen fortsatt bør baseres på å sette
oppdrag ut på anbud.
Forslag 2
Endring av reglementet for Folketrygdfondet
Stortinget samtykker i at § 5 i reglement
for Folketrygdfondet endres til følgende (endring i kursiv skrift):
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med
sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende
sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse
at det er etablert et betryggende risikostyringssystem
for fondets forvaltning.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner
og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd
i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20
pst. Av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert
på norsk børs eller på børs
i Danmark, Finland eller Sverige og, etter godkjenning fra
Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene
er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis
i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs
i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige
20 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer.
Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer
i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon,
dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle
aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan
beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp,
fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen
på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd
i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet
står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer
i obligasjoner. Dette må i så fall være
ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene
deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge
fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil
15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt
selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler
for inntil 15 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i
Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsiktige
lån dersom dette finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere
retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs-
og gjenkjøpsavtaler knyttet egenkapitalinstrumenter og
rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter
avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til
selger.
Forslag 3
Innstramninger i AFP-ordningen
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag
til innstramninger i AFP-ordningen.
Forslag 4
Konkurransetiltak
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å:
– endre
klageordningen etter konkurranseloven ved at det opprettes en uavhengig
klageinstans, og
– gi Konkurransetilsynet anledning
til å gripe inn overfor offentlig konkurransehemmende virksomhet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november
2000.
Rammenr. | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 9 823 402 000 |
2 | Familie og forbruker | 32 504 228 635 |
3 | Kultur | 1 094 780 000 |
4 | Utenriks | 7 930 621 000 |
5 | Justis | 9 572 525 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 6 262 422 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 11 753 000 000 |
8 | Forsvar | 28 250 681 000 |
9 | Næring | 2 400 216 000 |
10 | Fiskeri | 330 300 000 |
11 | Landbruk | 9 217 701 000 |
12 | Olje og energi | -87 325 000 000 |
13 | Miljø | 2 041 953 000 |
14 | Stortinget m.v. | 809 290 000 |
15 | Sosial og helse | 34 636 281 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 158 428 500 000 |
17 | Utdanning og forskning | 27 042 503 000 |
18 | Samferdsel | 17 693 374 000 |
19 | Rammetilskudd til kommunesektoren | 49 158 652 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 3 953 132 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -261 200 000 |
22 | Finansadministrasjon | 1 158 999 000 |
23 | Skatter og avgifter | -476 069 000 000 |
24 | Utbytte m.v. | -8 666 538
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -158 259 177 165 |
Forslag 6
Norges Bank
Stortinget ber Regjeringen gjøre de
nødvendige forskriftsmessige endringer slik at Norges Bank skal
styre pengepolitikken etter et inflasjonsmål, samt fremme
de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig
for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold
til Finansdepartementet.
Forslag 7
Innvilgningsrammer og rammer
for netto utlånsvekst
Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto
utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd med Fremskrittspartiets
merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).
Forslag 8
Andre forslag
a.
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å om-danne
Statkraft SF til aksjeselskap, med påfølgende delprivatisering
og børsnotering av selskapet.
b.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om omdannelse av
Posten BA, produksjonsavdelingene i Statens Veivesen, Jernbaneverket og
NSB BA til aksjeselskap.
c.
Stortinget ber Regjeringen legge frem et reguleringsregnskap for
eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen
kan måles opp mot formålet samt en vurdering av å innføre
offentlig betaling til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun
har statistisk verdi for det offentlige.
d.
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
for å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner generell.
e.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
konkurranse på jernbanenettet og anbud ved kjøp
av persontransporttjenester.
f.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om liberalisering av råfiskloven og deltagerloven.
g.
Stortinget ber Regjeringen omorganisere standardiseringsvirksomheten
med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon,
og slik at det overordnede ansvaret for alt standardiseringsarbeid legges
til Nærings- og handelsdepartementet.
h.
Stortinget ber Regjeringen skjerpe regler og
praksis for dagpengeutbetaling slik at det stilles strengere krav for
å ta tilvist arbeid.
i.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
gradvis avvikling av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond.
j.
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
at statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA, AS Olivin, Kongsberggruppen
ASA og Raufoss ASA selges eller overføres til Folketrygdfondet.
k.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve
omsetningsloven.
l.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve
lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom og dermed gjeldende
bestemmelser vedrørende bo- og driveplikten.
m.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om omorganisering av Aetat i sin nåværende form,
slik at etaten frigjøres for oppgaver knyttet til ordinær arbeidsformidling,
for fullt arbeidsføre personer og forslag om adgang for
private bedrifter til å drive ordinær arbeidsformidling.
n.
Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt system
for hel- eller delfinansiering av pensjoner basert på avkastning
fra Folketrygdfondet og Petroleumsfondet og, ved delfinansiering,
forslag om innføring av øremerkede pensjons- og
helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere.
o.
Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full
kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser.
Forslag 9
Utenlandsbudsjett
a.
I Stortingets vedtak av 19. oktober 2000 om
statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg
under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett).
b.
Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester
fra utlandet.
c.
Rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2001 i henhold til oppstillingen nedenfor:
Inntekter |
(Overført
fra Petroleumsfondet) | 10 450 000
000 |
Utgifter |
Ekstraordinært
kjøp av utstyr til sykehus | 1 000 000 000 |
Kjøp av rednings-
og politihelikoptre | 1 000 000 000 |
Forskningsutstyr | 700 000 000 |
Politibiler o.a. utstyr
| 300 000 000 |
IKT-utstyr til utdanningssektoren
| 1 000 000 000 |
Forsvarsutstyr Støtte til hjemsendelse av flyktninger
Omsorgsboliger og sykehjem Veibygging Lufthavnsutstyr
Turistreklame i utlandet Studieplasser i utlandet Behandlingsreiser
FNs høykommisær for flyktninger
Markedsføring sel- og hvalfangst
| 2 000 000 000 500 000 000 1 000 000
000 1 500 000 000 300
000 000 200 000 000 500
000 000 300 000 000 100
000 000 50 000 000 |
Forslag fra Høyre:
Forslag 10
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november
2000.
Rammenr. | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 9 857 069 000 |
2 | Familie og forbruker | 31 969 952 000 |
3 | Kultur | 1 547 291 000 |
4 | Utenriks | 12 321 724 000 |
5 | Justis | 9 361 721 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 7 687 542 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 12 753 000 000 |
8 | Forsvar | 27 698 681 000 |
9 | Næring | 2 658 116 000 |
10 | Fiskeri | 466 300 000 |
11 | Landbruk | 11 926 582 000 |
12 | Olje og energi | -87 081 000 000 |
13 | Miljø | 2 224 302 000 |
14 | Stortinget m.v. | 809 290 000 |
15 | Sosial og helse | 33 467 921 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 154 101 900 000 |
17 | Utdanning og forskning | 28 092 747 000 |
18 | Samferdsel | 16 510 774 000 |
19 | Rammetilskudd til kommunesektoren | 51 297 000 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 3 676 632 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -261 200 000 |
22 | Finansadministrasjon | 1 097 194 000 |
23 | Skatter og avgifter | -500 312 000 000 |
24 | Utbytte m.v. | -8 893 538
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -177 022 000 000 |
Forslag 11
Reform av Folketrygden
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om en reform av Folketrygden, slik at deler av trygde- og arbeidsgiveravgiften gjøres
om til innskudd i private pensjonsfond. Pensjonsytelsene fra disse
fondene skal komme i stedet for tilleggspensjonene fra Folketrygden.
Forslag 12
Innvilgningsrammer og rammer
for netto utlånsvekst
Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto
utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd med Høyres merknader
i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
representanten Steinar Bastesen:
Forslag 13
Innvilgningsrammer og rammer
for netto utlånsvekst
Statsbankenes innvilgningsramme og rammer for netto
utlånsvekst settes i tråd med disse medlemmers merknad
i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).
Forslag 14
Studielånsrenta
Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at renta i Statens Lånekasse settes til 6,5 pst. fra årsskiftet.
Forslag 15
Styrt studielånsrente
Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre
styrt rente i Statens lånekasse for utdanning.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 16
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november
2000.
Rammenr. | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 230 270 000 |
2 | Familie og forbruker | 30 604 810 000 |
3 | Kultur | 2 206 250 000 |
4 | Utenriks | 15 472 975 000 |
5 | Justis | 9 335 221 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 10 191 791 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 12 753 000 000 |
8 | Forsvar | 24 087 681 000 |
9 | Næring | 3 146 916 000 |
10 | Fiskeri | 541 300 000 |
11 | Landbruk | 13 823 701 000 |
12 | Olje og energi | -87 019 500 000 |
13 | Miljø | 2 420 882 000 |
14 | Stortinget m.v. | 809 290 000 |
15 | Sosial og helse | 30 767 421 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 160 948 900 000 |
17 | Utdanning og forskning | 29 695 747 000 |
18 | Samferdsel | 15 847 174 000 |
19 | Rammetilskudd til kommunesektoren | 57 474 000 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 7 160 187 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -261 200 000 |
22 | Finansadministrasjon | 1 388 399 000 |
23 | Skatter og avgifter | -521 475 000 000 |
24 | Utbytte m.v. | -8 733 538
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -178 583 323 000 |
Forslag 17
Miljøfondet
Stortinget ber Regjeringen øke miljøfondets
kapital med 4 mrd. kroner - til 5 mrd. kroner.
Forslag 18
Økt tilgang på arbeidskraft
Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan
for økt tilgang på arbeidskraft, tidlig i 2001.
Forslag 19
Salg av brennevin og vin
Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk
ved etablerte offentlige servicekontor om å åpne
for begrenset salg av brennevin og vin.
Forslag fra representanten Steinar Bastesen
Forslag 20
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november
2000.
Rammenr. | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 215 725 000 |
2 | Familie og forbruker | 31 724 980 000 |
3 | Kultur | 1 993 857 000 |
4 | Utenriks | 12 629 308 000 |
5 | Justis | 9 578 221 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 9 381 291 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 12 753 000 000 |
8 | Forsvar | 27 148 681 000 |
9 | Næring | 3 527 916 000 |
10 | Fiskeri | 593 950 000 |
11 | Landbruk | 13 518 701 000 |
12 | Olje og energi | -86 931 800 000 |
13 | Miljø | 2 346 902 000 |
14 | Stortinget m.v. | 809 290 000 |
15 | Sosial og helse | 33 898 921 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 161 093 900 000 |
17 | Utdanning og forskning | 28 411 247 000 |
18 | Samferdsel | 19 270 859 000 |
19 | Rammetilskudd til kommunesektoren | 55 277 000 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 3 876 632 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -261 200 000 |
22 | Finansadministrasjon | 1 378 899 000 |
23 | Skatter og avgifter | -495 843 000 000 |
24 | Utbytte m.v. | -8 693 538
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -174 594 300 000 |
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 1-11 (2000-2001) og til det som står i denne
innstillingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
a.
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt
av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november 2000.
Rammenr. | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 185 270 000 |
2 | Familie og forbruker | 31 465 780 000 |
3 | Kultur | 1 986 250 000 |
4 | Utenriks | 14 894 308 000 |
5 | Justis | 9 305 721 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 9 212 291 000 |
7 | Dagpenger
m.v. | 12 753 000
000 |
Rammenr. | Rammesum |
8 | Forsvar | 26 667 881 000 |
9 | Næring | 3 281 916 000 |
10 | Fiskeri | 503 800 000 |
11 | Landbruk | 13 502 701 000 |
12 | Olje og energi | -86 936 800 000 |
13 | Miljø | 2 302 902 000 |
14 | Stortinget m.v. | 809 290 000 |
15 | Sosial og helse | 30 844 721 000 |
16 | Folketrygden,
sosial og helse | 160 883 100 000 |
17 | Utdanning og forskning | 27 939 747 000 |
18 | Samferdsel | 16 125 274 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 52 398 000 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 206 187 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -261 200 000 |
22 | Finansadministrasjon | 1 328 399 000 |
23 | Skatter og avgifter | -513 527 000 000 |
24 | Utbytte m.v. | -8 893 538
000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til/fra
Statens Petroleumsfond | -177 022 000 000 |
b.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon for økte
kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25
mrd. kroner.
II
Statsbankenes innvilgningsrammer
Statsbankenes innvilgningsrammer for 2001 fastsettes
i tråd med flertallets merknader i Budsjett-innst. S. I
(2000-2001).
III
Endring av reglementet
for Folketrygdfondet
Stortinget samtykker i at § 5 i reglement
for Folketrygdfondet endres til følgende (endring i kursiv skrift):
"Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med
sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende
sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse
at det er etablert et betryggende risikostyringssystem
for fondets forvaltning.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner
og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd
i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20
pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert
på norsk børs eller på børs
i Danmark, Finland eller Sverige og, etter godkjenning fra
Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene
er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis
i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs
i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige
5 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Fondet kan
delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart
før børsintroduksjon, dersom det er klargjort
på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert
kort tid etter emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan
beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp,
fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen
på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd
i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet
står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer
i obligasjoner. Dette må i så fall være
ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene
deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge
fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil
15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt
selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler
for inntil 0,5 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i
Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsiktige
lån dersom dette finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere
retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs-
og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter
og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene
etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse
til selger."
IV
St.meld. nr. 1 (2000-2001) - Nasjonalbudsjettet
2001 - vedlegges protokollen.
(55) | (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 og 11 (2000-2001)) Budsjettkapitlene og
romertallene i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1-11, (2000-2001) foreslås
fordelt på rammeområder og sendt de respektive
komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene i Innst. S. nr. 2 (2000-2001). Nye kapitler og
romertall som ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 2 foreslås
fordelt til komiteene slik: St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2000-2001)) Romertallene II og III | Foreslås sendt finanskomiteen Sendes familie-, kultur-
og administrasjons- komiteen Rammeområde 3 |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 2 (2000-2001)) | Sendes justiskomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 3 (2000-2001)) Romertall II | Sendes kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen Rammeområde 17 |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 4 (2000-2001)) Romertall II | Sendes familie-, kultur- og administrasjons- komiteen, Rammeområde
1, unntatt kap. 1591, som sendes kommunalkomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 5 (2000-2001)) Romertall II | Sendes samferdselskomiteen, Rammeområde 18, unntatt
kap. 5618, som sendes finanskomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 6 (2000-2001)) Romertall II | Sendes kommunalkomiteen, Rammeområde
6, unntatt kap. 159 og 195 som foreslås
sendt utenrikskomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 7 (2000-2001)) Kap. 951 og romertall
II | Sendes næringskomiteen Rammeområde 9 |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 8 (2000-2001)) | Sendes sosialkomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 9 (2000-2001)) | Sendes næringskomiteen, unntatt kap. 336 som sendes familie-, kultur- og
administrasjons- komiteen, kap. 1064, sendes samferdselskomiteen, kap. 4020, som sendes kirke-, utdannings- og forskningskomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 10 (2000-2001)) Romertall II | Sendes næringskomiteen,
unntatt kap. 5620, som sendes finanskomiteen |
| (St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 11 (2000-2001)) Romertallene I - IV Produktavgift til folketrygden for fiskeri-,
hval- og selfangstnæringa | Sendes finanskomiteen,
unntatt kap. 3051, som sendes kontroll- og konstitusjons- komiteen Sendes finanskomiteen Rammeområde
23 |
Det opplyses om følgende trykkfeil
i St.meld. nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet 2001:
Kap. 2, side 14
I det andre strekpunktet står det:
" Etter en nedgang i petroleumsinvesteringene på 12,6 pst.
i fjor, anslås nå en ytterligere nedgang på hele
43 pst. over de to neste årene". Det riktige er "(…)
anslås nå en ytterligere nedgang på hele 35 pst. over de to neste årene".
Kap. 2, side 16, boks 2.1,
tabell 2.2
Tallene for anslag på veksten i offentlig
konsum og investeringer er gale for 2001. I kolonnen som viser anslagene
i Revidert nasjonalbudsjett 2000 (RNB00) for 2001 står
det 1,7 pst. Det riktige skal være 0,8
pst. I NB01-kolonnen står det 1,5 pst., mens det
riktige skal være 1,4 pst.
Kap. 2, side 53, figur
2.22
I figur 2.22D er benevningen utelatt. Benevningen
er mrd. kroner.
Kap. 3, side 91, boks 3.3,
tabell 3.9
På linjen for "Reell formuesendring
for offentlig forvaltning" skal ikke verdien være -43,2
som det står, men -43,8 mrd. kroner.
Kap. 4, side 129, boks
4.1, tabell 4.1
I fotnoten til tabell 4.1 står det
at tallene for skatt som andel av BNP for Norge er regnet utenom
sokkelvirksomheten. Det riktige er at sokkelvirksomheten
er inkludert.
Kap. 4, side 130, tabell
4.2
i) For personer med inntekt mellom 450 000 og
599 999 kroner er ikke skatteøkningen 2 400 kroner som det
står, men 2 500 kroner.
ii) For personer med inntekt over 600 000 kroner
er ikke skatteøkningen 25 100 kroner som det står,
men 26 600 kroner.
Kap. 4, side 143, tabell
4.7
I tabellens overskrift står det at
anslagene er for 2001. Det riktige er at anslagene
er for 2000.
Kap. 4, side 145, tabell
4.8
i) Anslaget på provenyvirkningen av
særfradraget for bønder og fiskere er ikke 595
millioner kroner som det står, men 555
millioner kroner.
ii) Anslaget på provenyvirkningen av
ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 16 G er ikke
-645 millioner kroner som det står, men -665
millioner kroner.
iii) Anslaget på provenyvirkningen
av inntektsfradraget for bønder er ikke 280 millioner kroner
som det står, men 320 millioner kroner.
Kap. 4, side 148, avsnitt
4.8.4
i) I første setning står det
"Fra 1999 til 2000 ble det foretatt reduksjoner i samlede skatteutgifter
på om lag 1 mrd. kroner." Det riktige er "(…)
reduksjoner i samlede skatteutgifter på om lag 1,5 mrd. kroner".
ii) Det skal inkluderes et nytt første
strekpunkt i første spalte:
"- Aksjesparing med skattefradrag
(AMS) ble opphevet. Dette reduserte skatteutgiftene med om lag 450 mill.
kroner."
Oslo, i finanskomiteen, den 23. november 2000
Dag Terje Andersen
leder og ordfører |
Siv Jensen
sekretær |