I St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 2, viser
regjeringen Bondevik II til St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre
moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, jf. Innst. S.
nr. 234 (2003-2004) for en utførlig redegjørelse
for de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser. Det sikkerhetspolitiske
kapittelet i denne proposisjonen oppsummerer de sentrale punktene
i den sikkerhetspolitiske redegjørelsen i St.prp. nr. 42
(2003-2004), og oppdaterer disse i henhold til den utviklingen som
har funnet sted frem til høsten 2005.
Norge står overfor en rekke faktiske
og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer både lokalt
og globalt. Norsk sikkerhet ivaretas best ved å bidra til
fred, sikkerhet og stabilitet, i norske nærområder
og globalt. På kort og midlere sikt eksisterer det riktignok
ingen trussel om et konvensjonelt militært angrep mot Norge
fra en annen stat.
Norge må allikevel demonstrere vilje
og evne til å ta ansvar for vår egen sikkerhet,
samtidig som vi må legge forholdene til rette for politisk
støtte og, om nødvendig, militær assistanse
fra våre allierte, dersom situasjonen skulle kreve det.
Norge må også vise vilje og evne til å bidra
til det internasjonale samfunns arbeid for å hindre utvikling
og spredning av kriser, væpnede konflikter og kriger, innbefattet
internasjonal terrorisme. Terroraksjonene i London og Sharm el-Sheikh sommeren
2005 ga oss nok en påminnelse om trusselen fra internasjonal
terrorisme. I likhet med en rekke andre land fremstår også Norge
som et mulig mål for slik terrorisme.
For effektivt å ivareta våre
sikkerhetspolitiske interesser, må Norge kunne anvende
et bredt spekter av sikkerhetspolitiske virkemidler, inkludert politiske,
rettslige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige,
humanitære og militære. Forsvaret er i denne sammenheng
et sentralt redskap for norske myndigheter både i våre
nærområder og internasjonalt. Kystvaktens sentrale
rolle i nordområdene og den norske sanitetsenheten i Sudan
er eksempler på dette.
Hovedpilarene i norsk sikkerhetspolitikk er
FN og NATO. Norge legger avgjørende vekt på FN
som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt, som har
primæransvaret for å ivareta internasjonal fred
og sikkerhet. Innenfor den ramme FN legger, utgjør NATO
hovedpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. Det er i Norges interesse å styrke
FNs og NATOs evne til å møte de sikkerhetsutfordringene
det internasjonale samfunn står overfor i dag. Norge støtter
derfor aktivt det reformarbeidet som pågår i begge
organisasjoner.
Samholdet i NATO har i senere tid vært
preget av uenighet mellom sentrale allierte. Det er klart i Norges interesse
at de transatlantiske bånd forblir sterke og at NATOs rolle
som konsultasjonsorgan styrkes. Norge arbeider derfor aktivt for
at alliansen skal beholde sin sikkerhetspolitiske relevans for medlemslandene
på begge sider av Atlanteren. Etter norsk syn bør
NATO være et sentralt konsultasjonsorgan i alle spørsmål
som berører medlemslandenes sikkerhet.
Samtidig er det viktig for Norge å ta
del i det europeiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet, som tross utfordringer
har utviklet seg raskt i de siste årene. Beslutningen om
at Norge, sammen med Sverige, Finland og Estland skal opprette en
nordisk militær innsatsstyrke for EU, er et viktig skritt
i så henseende. Norge vil fortsette sin innsats for at
NATOs og EUs militære kapasiteter videreutvikles i gjensidig
harmoni, slik at organisasjonene utfyller hverandre gjennom et nært
samarbeid.
Den politiske utviklingen i Russland er viktig
for utviklingen i våre nærområder - både
i østersjøområdet og nordområdene.
Selv om utviklingen i landet har vist mange positive trekk, er det
enkelte tendenser som gir grunnlag for bekymring. Det er derfor
nødvendig at Norge følger den politiske, økonomiske
og militære utviklingen i Russland generelt, og nordområdene
spesielt. Samtidig er det viktig for Norge å bidra til
det internasjonale arbeidet for å engasjere Russland i
et nært og omfattende samarbeid gjennom NATO-Russland-rådet.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 3, gir
Regjeringen en detaljert redegjørelse for sine hovedmål
og prioriteringer. Forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 er
fastlagt gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen 2005-2008,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Hovedformålet med den pågående omstillingen
er å forbedre Forsvarets operative evne, der utviklingen
av Forsvaret til et mer moderne, fleksibelt og alliansetilpasset
sikkerhetspolitisk virkemiddel skal fortsette. Forsvarets styrkestruktur
bygges opp med kapasiteter og personell som vil kunne løse
oppgaver både hjemme og ute, gjensidig forsterkende. Forsvarsvirksomheten
skal baseres på et nært samarbeid med relevante
sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres
i tråd med Forsvarets behov.
Balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur
og ressurstilgang er nødvendige forutsetninger. Gjennom driftsinnsparingstiltak
- først og fremst i logistikk- og støtteapparatet
- skal ressurser frigjøres til prioriterte operative virksomheter
og materiellinvesteringer.
2006 utgjør andre året i planperioden
2005-2008, og Regjeringen følger opp viktige deler av forsvarsplanen i
budsjettforslaget for 2006. I den vedtatte langtidsplanen for 2005-2008
ble det lagt til grunn en budsjettramme for perioden 2005-2008 på 118
mrd. 2004-kroner for å finansiere forsvarsplanen for 2005-2008,
noe som tilsvarer en årlig budsjettramme som i gjennomsnitt
er reelt om lag 0,5 mrd. kroner høyere enn Regjeringens
forslag til budsjettramme for 2006. Regjeringen foreslår
en forsvarsramme på 28,7 mrd. kroner (30,6 mrd. kroner
inklusiv mva.). Innføring av netto budsjettering for 2006
betyr at årets budsjettramme tilsvarer 30,6 mrd. kroner
i forhold til fjorårets budsjettnivå. Dette understreker
ytterligere behovet for rask omstilling og effektivisering i Forsvaret.
Jf. også føringer gitt av Stortinget ved behandlingen
av bl.a. Innst. S. nr. 234 (2003-2004).
Gjennomføringen av langtidsplanen for
perioden 2005-2008 bygger på forutsetningen om at de planlagte økonomiske
og administrative målene fra foregående planperiode
realiseres. Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden
2002-2005 på minimum 2 mrd. kroner innen utgangen av 2005
sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger an til å bli
nådd. Vedtatt budsjett for 2005 på drift eksklusiv
kap. 1792 er på 19 639 mill. kroner, og vil en
gi en innsparing i forhold til et alternativ uten omlegging på 2
1/4 mrd. kroner, dvs. en 1/4 mrd. kroner bedre
enn målkravet. Denne positive utviklingen vil bli videreført
i 2006. Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk
innen utgangen av 2005 i forhold til nivået i september
2000, ble nådd medio 2005. Målet om en reduksjon
av eiendoms- og bygningsmassen i bruk med minimum 2 mill. kvm -
fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm - innen utgangen av 2005, ble nådd
i april 2005. Alle struktur- og organisasjonsendringstiltak som
skulle gjennomføres i 2002-2005, er gjennomført,
de fleste før fastsatt tidsfrist. Dette har vært
nødvendig for å nå Stortingets fastsatte
mål. Nivået på avsetningene til investeringer
er blitt løftet fra 7,5 mrd. kroner i 2000 til 9,2 mrd.
kroner i 2005, og Regjeringen opprettholder dette høye
nivået i 2006.
I langtidsplanen for 2005-2008 er det lagt til
grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål
skal nås. Disse målene er viktige forutsetninger
for å kunne finansiere omstillingen og kvalitetshevingen
i Forsvaret som det er lagt opp til i langtidsplanen 2005-2008.
Innen 2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves fra logistikk-
og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer,
sammenlignet med 2004-nivået. Dette krever et fortsatt
høyt tempo på effektivisering av støttevirksomheten.
Hvis ikke, vil den operative evne svekkes.
Så langt er Forsvaret godt i gang med å realisere vesentlige
deler av den strukturendring, effektivisering og rasjonalisering
som ligger til grunn for langtidsperioden 2005-2008. I 2006 styrkes
materiellinvesteringsbudsjettet med en reell økning på 1,9
pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005.
Fremdriften i 2006 er i stor grad avhengig av
utviklingen i 2005. Betydelige ressurser settes inn for å sikre at
omstillingens tempo opprettholdes og at budsjettrammen holdes. I
2006 vil det overordnede fokus rettes mot å komme i bedre
balanse på driftssiden og å realisere gevinstmålene
så langt som mulig.
En rekke utfordringer er knyttet til å gjennomføre den
samlede gevinstrealiseringen så raskt som planlagt. Det
arbeides kontinuerlig med å identifisere tiltak for å sikre
planlagte gevinstrealiseringer, og Forsvarsdepartementet legger
til grunn at de økonomiske og administrative målene
skal nås innen 2008. Forsvaret vil fortsatt aktivt nytte
ulike former for løsningsmodeller som involverer privat
virksomhet, der hensikten er å oppnå økt
fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring
av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner.
Regjeringen vil ha et særskilt fokus
på realiseringen av hovedmålene i perioden, og
vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle ytterligere tiltak
dersom dette skulle bli nødvendig for å sikre
helheten og fremdriften i den videre moderniseringen av Forsvaret.
I 2006 tas det sikte på en svak økning
av Forsvarets operative virksomhet. Budsjettreduksjonene i Revidert budsjett
for 2005 - som følge av overskridelsene i 2004 - førte
til at noen berørte avdelinger fikk lavere virksomhetsnivå.
Hærens aktivitet i 2006 øker
i forhold til justert aktivitet i 2005, dvs. etter at den fastsatte
andel av merforbruket i 2004 er inndekket i 2005 i tråd
med forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett. Aktiviteten knyttet
til grensevakt og HM Kongens Garde holdes på nåværende
nivå, mens aktiviteten ved Hærens jegerkommando
vil bli prioritert og øke iht. ambisjonene for Forsvarets
spesialstyrker og planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner.
Også Hærens hurtige reaksjonsstyrke vil øke
både omfanget av organisasjonen og aktivitetsnivået
i 2006, til en høyere reaksjonsevne enn noen gang tidligere.
Som en del av omstillingen vil Panserbataljonen kalles inn i januar
2006, og utgjøre en viktig rekrutteringsbasis for internasjonale
operasjoner fra våren 2007.
Sjøforsvarets aktivitet i 2006 videreføres
på samme nivå som i 2005. Operativ aktivitet knyttet
til operative seilingsdøgn, bl.a. med tilstedeværelse
i Nord-Norge, styrkes. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker
iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret
fortsetter med strukturutviklings- og effektiviseringstiltak innenfor
rammen av gjeldende langtidsplan.
Luftforsvarets aktivitet i 2006 videreføres
i forhold til 2005 innenfor de fleste områder. Luftforsvaret
fortsetter å gjennomføre struktur- og effektiviseringstiltak innenfor
rammen av gjeldende langtidsplan. Fokus i omstillingen ligger på produksjon
av operativ evne, bl.a. gjennom å opprettholde et høyt
aktivitetsnivå.
Inkludert forventet forbruk av investeringsmidler
på 200 mill. kroner vil Regjeringen legge stor vekt på at kvalitetsreformen
i Heimevernet (HV) skal gjennomføres i henhold til planen.
Det foreslås at HV vil få en totalramme på 1 249
mill. kroner i 2006 inklusiv materiellinvesteringer. Etter etablering
av ny distriktsstruktur og nye styrkekategorier, vil fokus i 2006
i HV være etablering av nytt treningsmønster og
trening av styrkene. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil derfor øke
noe i 2006.
For Kystvakten planlegges det med å seile
ti havgående fartøyer og syv fartøyer
for kystnære operasjoner i 2006. Det tas sikte på å opprettholde
antall seilingsdøgn og flytimer til kystvaktformål
i 2006. Den kystnære del av strukturen tilføres
medio 2006 de første nye fartøyene til erstatning
for eldre fartøy. Dette forventes å bidra til økt
kvalitet på kystvakttjenesten. Kystvakten vil videreføre
kjøp av sivile flytjenester iht. inngåtte kontrakter
for overvåking i Nordsjøen og nordområdene.
Forsvaret viderefører gjennom Kystvakten sin støtte
til den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge med to
fartøy i 2006.
For 2006 tas det sikte på å videreføre
Norges militære engasjement i utlandet på tilsvarende
nivå som i 2005. For perioden 2007-2010 planlegges en opptrapping
av budsjettet for deltakelse i internasjonale operasjoner fra 800
mill. kroner til 1,6 mrd. kroner, med endring på 200 mill.
kroner årlig. Også for 2006 vil hovedsatsningsområdet
være Afghanistan. Bidragene til NATOs og EUs operasjoner
på Balkan, samt NATOs overvåkingsoperasjon i Middelhavet,
opprettholdes. Bidraget til FNs operasjon i Sudan opprettholdes
på dagens nivå. Det samme gjelder bidragene til
ulike observatør- og monitoreringsoppdrag i Midtøsten
og Afrika.
Etter reduksjoner i øvingsvirksomheten
i 2005, bl.a. som følge av Hærens merforbruk i
2004, legges det opp til at denne økes i 2006. Dette er
nødvendig for å sikre produksjon av tilstrekkelig
operativ evne til å kunne møte nasjonale og internasjonale
forpliktelser. Øvingsvirksomheten er også et viktig
element i videreutviklingen av nasjonal og alliert styrkestruktur.
Verneplikten vil fortsatt være en del
av forsvarskonseptet og en bærebjelke i Forsvaret. Innkalling
av vernepliktige til førstegangstjeneste vil basere seg
på Forsvarets behov. Dimisjonsgodtgjørelsen for
dem som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, økes fra
1. januar 2006 til 20 000 kroner. Regjeringen
vil trappe videre opp til 25 000 kroner i løpet
av planperioden. Videre planlegges det å legge forholdene
til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten.
Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens
grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Fra 2006 vil
kvinner innkalles til frivillig sesjon, og endringer i vernepliktsloven
fremmes høsten 2005 for å kunne gjennomføre
dette. Denne ordningen gir Forsvaret en strukturert og ny måte å nå kvinner
på, også med informasjon om hva Forsvaret har å tilby
av utdannings- og karrieremuligheter.
Innenfor materiellinvesteringsbudsjettet er
fortsatt fregattprosjektet Forsvarets største enkeltinvestering, mens
Skjold-klasse MTB legger beslag på den nest største
andelen av investeringsmidlene i 2006. Satsningen innenfor luftforsvarsstyrker
videreføres med oppgradering av Norwegian Advanced Surface
to Air Missile System, nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter
for kampflyvåpenet. Investeringer i hærstyrker
omfatter bl.a. brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene
i Hæren omfatter hovedsakelig videreføring av
eksisterende prosjekter. En felles satsning mot et nettverksbasert
forsvar er representert med store investeringer i Link-16. Bevilgningen
til eiendommer, bygg- og anleggs (EBA)-prosjekter vil i hovedsak
gå til å videreføre og ferdigstille igangsatte arbeider.
De to største av de pågående prosjektene
er Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning.
Regjeringen foreslår at Forsvarets musikk får en
bevilgning i 2006 på et nivå tilnærmet
som i 2003 for å kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå,
med særlig vekt på Forsvarets eget behov og viktige
nasjonale høytidsdager.
Regjeringens budsjettforslag legger opp til
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 610,2
mill. kroner og en inntektsramme på 1 003,5 mill.
kroner. Av utgiftsrammen er det avsatt 1 908,6 mill. kroner
i forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering
og regnskapsføring av merverdiavgift (mva.) i statsforvaltningen,
som innføres i 2006. Netto utgiftsramme i 2006 er således
28 701,6 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med
264,7 mill. kroner (0,9 pst.) sammenlignet med saldert budsjett
2005. Det foreslås i budsjettproposisjonen å ikke
bygge tørrdokk for inntil 270 mill. kroner. Sammenlignet
med vedtatt forsvarsbudsjett etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2005 foreslår Regjeringen en reell økning
av forsvarsbudsjettet på 307 mill. kroner (1 pst.). Budsjettet
er fordelt med 6 933,2 mill. kroner (eksklusiv mva.) til
materiellinvesteringer, 1 730,1 mill. kroner (eksklusiv
mva.) til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer
og totalt 20 038 mill. kroner (eksklusiv mva.) til drift
av forsvarssektoren. Det er avsatt 792 mill. kroner (eksklusiv mva.)
til operasjoner i utlandet i 2006. I tråd med gjeldende praksis
er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.
I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2005-2006) gir
Regjeringen videre en detaljert oversikt over oppfølging
av forsvarsplanen for perioden 2005-2008 med hensyn på:
– felles
ledelse og kapasiteter, landstyrker, sjøstyrker og luftstyrker
- kap. 3.4
– operativ virksomhet - kap. 3.5
– verneplikt - kap. 3.6
– personell og kompetanse - kap
3.7
– eiendomsforvaltning og avhending
- kap. 3.8
– drift og vedlikehold - kap.
3.9
– investeringer - kap. 3.10
– program Golf - kap. 3.11
– ulike former for offentlig-private
løsninger - kap. 3.12
– forskning og utvikling - kap.
3.13
– miljøvern - kap. 3.14,
og
– komparativ analyse av det danske
og norske forsvar - kap. 3.15.
En detaljert rapport fra virksomheten i året
2004 er gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 4.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og
Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser
til at det er bred enighet om hovedlinjene i vår sikkerhetspolitikk.
Hovedpilarene er FN og NATO. Det er klart i norsk interesse å bidra
aktivt og konstruktivt både i FN og i NATO.
Komiteen viser til at norsk sikkerhet
ivaretas best ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet
både globalt og i norske nærområder.
Norge må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar
for egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte
sikkerhetsutfordringer.
Komiteen viser til at FN spiller
en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk og har merket
seg at FN nå deltar i større og flere operasjoner
enn tidligere. Komiteen har merket seg at et arbeid
er igangsatt for å styrke organisasjonens evne til å styre
og lede militære operasjoner. Dette arbeidet har Norges
støtte. Komiteen har også merket
seg at FN har bedt regionale organisasjoner som EU, NATO og Den
Afrikanske Union påta seg et større ansvar for
internasjonal fred og sikkerhet.
Komiteen slutter seg til den
vektlegging både Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen
gir norsk deltagelse i ISAF.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er klart i norsk interesse at
de transatlantiske bånd forblir sterke og at NATO styrkes
som sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan. Disse medlemmer ser
der som viktig at alle land bidrar til de operasjoner NATO kollektivt
har besluttet å engasjere seg i.
Disse medlemmer viser til at
også EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid har
utviklet seg raskt og at Norge vil yte et viktig bidrag ved å delta
i den nordiske militære innsatsstyrke.
Komiteens medlem fra Høyre understreker at
det er en forutsetning for norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner
at de er folkerettslig forankret i et FN-madat eller annet anerkjent
folkerettslig grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens sikkerhetsutfordringer
i mindre grad enn tidligere er knyttet til tradisjonelle militære
trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø-
og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet
er blitt større. Disse medlemmer ser det
som viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk,
for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom
militær og sivil beredskap.
Vår sikkerhet trygges best gjennom
et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom god samhandling med alle
våre naboland. Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO,
og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk
dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll
og konfliktforebygging. Deltakelse i internasjonale operasjoner
skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. FN
er den eneste internasjonale instans som kan legitimere bruk av
makt. Det skal være en høy terskel for bruk av
militærmakt. Norge skal ikke delta i forebyggende angrep
som ikke er autorisert av FN. Disse medlemmer mener
at det ved inngåelse av avtaler om å stille norske
styrker til rådighet i internasjonale operasjoner skal
etableres klare retningslinjer for ivaretakelse av Norges internasjonale
forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner.
Disse medlemmer ønsker å ha
et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og
mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt
forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver.
Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag,
og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking og
maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større
grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet
og sikre stabilitet i våre havområder, særlig
i nord.
Disse medlemmer vil be om at
Forsvaret er varsom med å sette ut og privatisere oppgaver
som har beredskapsmessig betydning, og som krever samfunnssikkerhet
i vid forstand. Disse medlemmer vil vise til merknader
i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
der det ble satt klare begrensninger for utsetting til private. Disse
medlemmer vil bl.a. vise til at bortsetting av transport-
og fraktoppgaver kan true sikkerheten.
Disse medlemmer vil advare mot å bli
avhengige av private aktører i en krisesituasjon. Disse medlemmer mener
at både beredskap, sikkerhet, kostnader og samfunnsøkonomiske
spørsmål må vurderes ved avgjørelser
om bosetting og privatisering av Forsvarets støttefunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil imidlertid også peke på de nødvendige
oppdrag som utføres i Operasjon Enduring Freedom (OEF)
og de bidrag Norge her har ytet. Disse medlemmer ser
ingen grunn til å utelukke at det også i fremtiden
kan vise seg riktig å bidra til OEF.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det nå ikke er noe alternativ til å støtte
den politiske prosessen i Irak. Det innebærer bl.a. at
også Norge bør bistå Iraks regjering
i dens meget vanskelige oppgave. Enhver regjering vil trenge visse
maktmidler og mener derfor NATO yter et viktig bidrag til å bygge
irakiske institusjoner gjennom sin treningsmisjon. Disse
medlemmer mener det er uheldig at Norge trekker seg ut av
det arbeidet NATO har påbegynt og merker seg med forbauselse
at Regjeringen unngår å begrunne dette standpunktet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til kapittel
3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til de hovedmål
som fremgår av proposisjonen. Dette er meget krevende mål. Flertallet har
derfor med tilfredshet merket seg at omstillingen i hovedsak har
gått etter planen og har bidratt til å snu utviklingen
i riktig retning.