4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 5.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2008

4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

4.2.1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgifts­opplegget

4.2.1.1.1 Innledning

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av innføring av utbytteskatt, økt minstefradrag og gjennom mer rettferdig og høyere formuesskatt.

Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2008:

• – Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

• – Systemendringene i skattereformen bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

• – Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig adferd. Det legges stor vekt på miljø- og energiavgifter.

• – Overprisede gebyrer reduseres slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.

Mer rettferdig fordeling

Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skattesystemet. Blant annet fjernes dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med 10 pst. En slik økning er nødvendig for å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten til 350 000 kroner for enslige og 700 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. 180 000 færre personer vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister.

I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Regjeringen foreslår å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget anslås å øke provenyet med 40 mill. kroner påløpt i 2008.

Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser som tilfaller brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke fradraget for fagforeningskontingent og foreldrefradraget. Videre reduseres passgebyret for voksne.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesskatt vil gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 1 mill. kroner. Skjerpelsene er størst for personer med bruttoinntekt over 3 mill. kroner, som i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 27 000 kroner. Skatteøkningen skyldes i all hovedsak fjerningen av aksjerabatten. Personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner vil i gjennomsnitt få uendret eller redusert skatt. I tillegg kommer fordelingsvirkningene av å kreve inn skatteforpliktelser fra rederiene og stramme inn 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten, som det ikke har vært mulig å innarbeide i fordelingsberegningene.

Klima- og miljøsatsing

Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen legger vekt på å benytte sektorovergripende og kostnadseffektive virkemidler som avgifter og kvoter. Det er derfor viktig at disse virkemidlene omfatter flest mulige utslippskilder. Over tid ønsker Regjeringen et bredest mulig kvotesystem. Regjeringen vurderer derfor også å inkludere andre virksomheter som ikke har obligatorisk kvoteplikt i EU-landene. I Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter og motsvare dette med tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. Budsjettforslaget inneholder flere forslag i denne retning:

• – CO2-avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart økes med 10 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke nettoprovenyet med 50 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Grunnavgiften på fyringsolje mv. økes med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften. Forslaget anslås å øke provenyet med 550 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Bilavgiftene endres ved å miljødifferensiere årsavgiften, øke vrakpanten midlertidig for eldre kjøretøy med høye lokale utslipp og øke autodieselavgiften. Endringene vil samlet innebære en lettelse på 155 mill. kroner påløpt i 2008.

Nærmere om bilavgifter

Som varslet i 2007-budsjettet foreslås det å miljødifferensiere årsavgiften for 2008. Dette gjennomføres ved å redusere årsavgiften med 330 kroner etter prisjustering for alle biler unntatt dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse kjøretøyene får en avgiftsøkning på 100 kroner utover prisjustering. En slik differensiering motiverer til å anskaffe biler med relativt lave lokale utslipp, som f.eks. dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. Det foreslås også en midlertidig økt vrakpant for kjøretøy med høye lokale utslipp. Samlet innebærer dette en lettelse på 590 mill. kroner påløpt i 2008.

Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke begrunnes ut fra forskjeller i miljøkostnader knyttet til disse drivstofftypene. Regjeringen foreslår derfor å redusere denne forskjellen ved å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås å øke provenyet med 415 mill. kroner påløpt i 2008.

Endringene av bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.

Særavgiftsutvalget

Utvalget som vurderte særavgiftene, avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter og korrigere for eksterne kostnader på en best mulig måte. NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene er sendt på høring med frist 20. oktober 2007.

Reduksjon i overprisede gebyrer

Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. De nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.

Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254 mill. kroner. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå. Dette innebærer en lettelse på 207 mill. kroner i 2008. I tillegg reduseres gebyrene for registrering i Brønnøysundregistrene med 50 mill. kroner, og gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer reduseres med 10 mill. kroner. Sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 13 mill. kroner.

Regjeringen vil fortsette å redusere overprisede gebyrer i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for de aktuelle fagdepartementene.

Endringer i næringsbeskatningen

Dagens rederiskatteordning medfører at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår å erstatte dagens rederiskatteordning med en ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med ordninger som gjelder i andre EU-land. Dette vil gjøre det mer attraktivt å investere i norsk skipsfart.

Det foreslås samtidig at selskaper innenfor rederiskatteordningen som går over i ny norsk rederiskatteordning, skal innbetale to tredeler av opparbeidede skatteforpliktelser pr. 1. januar 2007 over ti år fra og med inntektsåret 2007, med like stort beløp hvert år. Den resterende tredelen av skatteforpliktelsene foreslås videreført i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen utgangen av 2016. Eventuelle ubrukte midler vil måtte innbetales til staten. Endringene er anslått å øke bokført proveny med om lag 1,4 mrd. kroner i 2008.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte­reglene for vannkraftproduksjon. Målet er å stimulere til samfunnsmessig lønnsomme investeringer i sektoren samt å sikre fellesskapet en rimelig andel av avkastningen fra kraftforetak med høy lønnsomhet. Det legges derfor bl.a. opp til at ny, negativ grunn­renteinntekt skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom kraftforetak innen samme konsern. Dette åpner for å fjerne risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår videre å øke grunnrenteskattesatsen med 3 prosent­poeng, til 30 pst. Det foreslås at endringene innføres fra og med inntektsåret 2007. Forslagene øker bokført proveny i 2008 med 280 mill. kroner. Samtidig foreslås det å redusere nedre grense for å betale grunnrenteskatt for kraftverk og å inkludere driftsstøtte i grunnrenteinntekten. Disse endringene foreslås innført fra 2008, og øker provenyet med 38 mill. kroner påløpt i 2008.

Regjeringen foreslår også å endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskattegrunnlaget for nye kraftverk. På usikkert grunnlag anslås inntektene fra eiendomsskatten i de berørte kommunene å øke med 25 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

• – Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget. Forslaget innebærer en påløpt lettelse i 2008 på 500 mill. kroner.

• – Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner til 3 150 kroner. Det innebærer en lettelse på 95 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 8 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes til hhv. 450 000 kroner (grense for samlede lønnskostnader) og 45 000 kroner (grense pr. medarbeider). Regjeringen foreslår også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Forslagene innebærer en lettelse på 40 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing i BSU. Samlet provenyøkning anslås til 255 mill. kroner påløpt i 2008 inkludert samspillsvirkninger.

• – Det innføres fritak for skatt på formue i forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som forskningsstiftelser. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Den skjermede delen av aksjeinntektene inkluderes i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten og skattebegrensningsregelen. Forslaget retter opp en utilsiktet virkning av skattereformen, og antas å ha begrenset provenyvirkning.

• – Den nedre grensen for jordbruksfradrag økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Forslaget er en kompensasjon for den foreslåtte økningen i grunnavgiften på fyringsolje. Grenser og sats i det særskilte fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som for jordbruksfradraget. Forslagene innebærer samlet sett en lettelse på om lag 32 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges bare som alminnelig inntekt og inngår ikke i beregnet personinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 10 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Skogfaktoren som benyttes ved fastsettelse av ligningsverdier av skog, reduseres fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og økes til 5 fra 2008. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007 og å øke provenyet med om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter på tjenestereiser, og nattillegg utover de dokumenterte utgiftene skattlegges. Det vil fortsatt lønne seg for arbeidstaker å velge hotell som koster mindre enn nattillegget. Forslaget anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Skattefritaket for inntekter fra utleie av mer enn halvparten av boligen mindre enn halve kalenderåret fjernes. Lave utleieinntekter skjermes ved at det innføres en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner. Forslaget innebærer en innstramming på 55 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris fra og med inntektsåret 2007. Forslaget innebærer en påløpt lettelse i 2007 på 11 mill. kroner.

• – Offentlig ansatte skattlegges for fordelen av fri bolig i utlandet. Forslaget vil sikre skattemessig likebehandling av privat ansatte og offentlig ansatte, og innebærer en provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres nye skatteregler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fri bruk av kårbolig. Forslaget innebærer en innstramming på 20 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Forslaget innebærer en lettelse på 7 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det gjennomføres enkelte endringer i skattleggingen på Svalbard fra 2008. Skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard reduseres fra 12 pst. til 8 pst. for inntekter under 12 G og økes til 22 pst. for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres ikke. Enkeltpersonforetak på Svalbard skal ikke lenger beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattlegges som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes fra 10 pst. til 16 pst., og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes fra 10 000 kroner til 20 000 kroner. Forslagene anslås samlet å redusere provenyet med 3 mill. kroner påløpt i 2008.

• – For skattytere som hører hjemme i EØS-land, innføres det saldoavskrivninger for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører særlig rigger og skip. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte tjenester til mottakere i andre EØS-stater. Forslaget anslås å innebære et provenytap på 50 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. Forslaget anslås å øke provenyet med 120 mill. kroner påløpt i 2008, og må ses i sammenheng med bedrede foreldrerettigheter for næringsdrivende.

• – CO2-avgiften for kvotepliktig industri avvikles. Forslaget innebærer en lettelse på 90 mill. kroner påløpt i 2008.

• – CO2-avgiften for petroleumssektoren reduseres tilsvarende antatt kvotepris. Dette føres som en endring av nettokontantstrømmen for petroleumsvirksomheten.

• – Det innføres lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien. Departementet legger til grunn at dette, som følge av EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, vil være nødvendig når CO2-avgiften for kvotepliktige virksomheter fjernes. Forslaget anslås å øke provenyet med 20 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst. utover prisjustering. Forslaget vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det gjennomføres endringer i det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences, GSP) overfor u-landene som innebærer et provenytap på 5 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Næringsmessig utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Forslaget innebærer en lettelse på 15 mill. kroner påløpt i 2008.

• – På grunn av nye EØS-regler for bagatellmessig støtte må næringsvirksomhet i tiltakssonen, som tidligere har vært fritatt for el-avgift, betale el-avgift med redusert sats fra 1. januar 2008. Forslaget innebærer en innstramming på 4 mill. kroner påløpt i 2008.

Arbeid for å bedre skatte- og avgiftssystemet

Regjeringen arbeider med å forbedre skatte- og avgiftssystemet på flere viktige områder:

• – Pensjonsreformen innebærer en betydelig endring i pensjonssystemet. Blant annet legger reformen vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det legges vekt på at dette skal gjennomføres med akseptable proveny- og fordelingsvirkninger. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjonsregler trer i kraft fra 2010.

• – I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet gjennomgår regelverket for å vurdere om en slik likestilling bør gjennomføres. Departementet vil komme tilbake med forslag til områder hvor det eventuelt bør foretas likestilling.

• – Regjeringen vil endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og å øke arveavgiftens legitimitet. Det arbeides nå med å forbedre statistikken på arveavgiftsområdet. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere endringer i arveavgiften.

• – Skattereformen hadde som mål å stoppe den omfattende skattetilpasningen under delingsmodellen. Under delingsmodellen lot mange personer reelle arbeidsinntekter framstå som kapitalinntekter, slik at de fikk lavere skatt. Gjennom innføring av en utbytteskatt med skjerming er skatten på utbytter til personlige eiere økt. Regjeringen legger vekt på å gjennomføre uavhengige utredninger som grunnlag for å evaluere skattereformen. Det vil gi kunnskap om reformen har virket etter hensikten.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2008.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2008. Referansesystemet for skatt er basert på 2007-regler, der alle inntektsgrenser er justert til 2008-nivå med anslått lønnsvekst på 5 pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2008 som i 2007. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2007 til 2008 på 2,6 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2007 til 2008.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2008 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2008, fordelt på kapittel og post.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i proposisjonen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 962 mrd. kroner i 2007, hvorav om lag 87 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.

Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder er det imidlertid innført gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere statlige myndighetshandlinger.

Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Et hovedmål med de nye retningslinjene er å etablere et tydelig skille mellom gebyrer og sektoravgifter. Gebyrer er betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre denne handlingen. Sektoravgifter er øremerket til å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Retningslinjene påpeker at departementene bør være tilbakeholdne med å foreslå nye sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter. Det kan imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor sektoravgifter finansierer fellestiltak overfor en næring, og der avgiftene betales av næringen selv.

De aller fleste departementer forvalter gebyr- eller sektoravgiftsordninger. Justisdepartementet er det departementet som har størst inntekter fra gebyrordninger. Også Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet har betydelige inntekter. Ordningene er nærmere omtalt i de enkelte departementers fagproposisjoner. Fra og med budsjettåret 2007 ble sektoravgifter plassert i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. I budsjettforslaget for 2008 er ytterligere noen inntekter klassifisert som sektoravgifter. Tabell 1.5 i proposisjonen viser bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kap. og post i 2008.

Forslag til endringer

Regjeringen har startet et arbeid for å tilpasse de eksisterende gebyrordningene til de nye retningslinjene. Flere av gebyrordningene gir staten inntekter som langt overstiger statens kostnader ved å produsere de enkelte tjenestene. I 2007-budsjettet tok Regjeringen de første stegene for å redusere slike gebyrer.

Det foreslås nå å redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner med virkning fra 1. januar 2008. Dette gir et provenytap på om lag 207 mill. kroner påløpt og bokført i 2008. Reduksjonen medfører at nivået på gebyret vil tilsvare om lag kostnadsdekkende pris for pass med biometriske kjennetegn. Biometriske kjennetegn skal innføres i pass innen 28. juni 2009 i henhold til internasjonale krav som Norge er forpliktet til å følge. Forslaget krever endring i passloven.

Det foreslås også at gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene reduseres tilsvarende et provenytap på 50 mill. kroner. Gebyrene knyttet til Foretaksregisteret vil bli justert ned slik at de tilsvarer kostnadsdekkende nivå og dermed er i tråd med Regjeringens retningslinjer. Gebyrene for informasjon fra flere av registrene vil bli redusert, i tillegg til noe reduksjon av gebyret knyttet til Løsøreregisteret.

Gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer reduseres med om lag 10 mill. kroner slik at inntektene ikke overstiger utgiftene knyttet til registeret. Samtidig omgjøres årsgebyret til en sektoravgift fra og med 2008, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.

Videre foreslås det at sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 13 mill. kroner påløpt og bokført. De økte inntektene fra tilsynsenhetene skal finansiere økt aktivitet og nye oppgaver.

Samlet reduksjon i overprisede gebyrer og endring i sektoravgifter utgjør dermed om lag 254 mill. kroner i 2008. Endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. tabell 1.1 i proposisjonen.

Det vises videre til omtale i St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2008

Regjeringen ønsker å motvirke store forskjeller i inntekt og forbruksmuligheter. De med høye inntekter og store formuer bør bidra mer til fellesskapet gjennom skattesystemet.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til omfordeling av inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et progressivt element i formuesskatten, som både har bunnfradrag og en progressiv satsstruktur. Formuesskatten virker også inntektsomfordelende i den forstand at det er sterk samvariasjon mellom formue, herunder boligformue, og inntekt.

Fordelingspolitikk via avgiftssystemet vil normalt være mindre treffsikkert enn via direkte skatter. Det er vanligvis bedre å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I avsnitt 5.3 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2008. I avsnitt 5.4 i proposisjonen gjøres det rede for hvordan forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2008 slår ut i levekår og forbruksmuligheter.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Det gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet. Gjennomføringen av den nye skattereformen har utviklet seg slik disse medlemmer fryktet og advarte mot. Skatteskjerpelsene i reformen blir gjennomført mens flere av de bebudede skattelettelsene blir utsatt på ubestemt tid. Dette betyr at norsk næringsliv blir pålagt utbytteskatt mens formuesskatten blir stående. Reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere ser heller ikke ut til å bli vedtatt. Fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler for mye i skatt. Disse medlemmer mener at en tilnærming mellom skatt på lønn og skatt på kapital kan skje gjennom å innføre et flatere skattesystem. Men disse medlemmer vil også understreke at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å påpeke at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider seg pensjonspoeng.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke akterut i forhold til konkurrentlandene. Bedre avskrivningssatser og fjerning av den særnorske formuesskatten er viktig for å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer har i sitt alternative statsbudsjett valgt å prioritere skattelette for de med lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer mener at det prinsipielt er riktig at den enkelte får beholde mer av sin lønn. Slike skattereduksjoner vil også styrke arbeidstilbudet fordi lavere skatt vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Disse medlemmer viser videre til de enkelte forslag og konkrete endringsforslag både i denne innstilling og i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at Norge er på verdenstoppen når det gjelder å kreve inn avgifter. Dette til tross for den skyhøye formuen Norge har, som nærmer seg 2 500 mrd. kroner. Vårt naboland, Sverige, som har ca. 1 100 mrd. kroner i statsgjeld, senker skatter og avgifter for landets næringsliv og innbyggere. Likevel øker vi i Norge avgiftstrykket, og har et utall mer eller mindre godt begrunnende avgifter. Noen er historiske, noen blir begrunnet ut ifra miljøhensyn, og andre rent fiskale. Disse medlemmer ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Disse medlemmer mener at avgiftstrykket er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Disse medlemmer er kjent med at erfaringer fra andre land som viser at lavere avgiftstrykk resulterer i vekst i næringslivet. I resten av Europa ser vi at man senker skatter og avgifter, nettopp for å tiltrekke seg utenlandsk kapital, nyinvesteringer og vekst i det eksisterende næringsliv. Blant annet har Statistisk sentralbyrå konkludert med at avgiftslette er det beste virkemiddel for å bedre rammevilkårene for industrien i Norge. Disse medlemmer mener en økning i Norges avgifter også vil medvirke at det blir utfordrende å få til et moderat lønnsoppgjør. Disse medlemmer går imot alle skatte- og avgiftsøkninger som Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er god vekst i norsk økonomi, noe som gir en sterk vekst i skatteinntekter til stat og kommuner. Høyre bidro i regjering til vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser på 24 mrd. kroner, noe som sammen med en ansvarlig økonomisk politikk la grunnlaget for den vekst vi fortsatt har. Denne veksten la grunnlaget for å øke velferden. Den største utfordring nå er å få de gode tider til å vare, og tilgangen på arbeidskraft er nå det mest sentrale problem for å opprettholde veksten i norsk økonomi.

Disse medlemmer har følgende sentrale mål for skattepolitikken:

• – Det skal lønne seg å jobbe og flere må komme i arbeid - derfor øker vi i budsjettet minstefradragene for vanlige lønnsinntekter og premierer eldre arbeidstakere for å stå i jobb.

• – Det skal lønne seg å spare - derfor fremmer vi flere forslag som premierer sparing og motvirker Regjeringens nedbygging av private spareordninger.

• – Det skal lønne seg å investere - derfor senker vi skatten på investeringer i norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer skattelettelser på om lag 3,5 mrd. kroner påløpt og 2,5 mrd. kroner bokført i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil peke på at skatte- og avgiftsreduksjonene har som mål å bidra til å øke tilgangen på arbeidskraft gjennom lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter, samt øke spareviljen ved å øke sparebeløpet i den nye IPA-ordningen til 40 000 kroner og gjøre den gunstigere skattemessig. Høyre vil også gjeninnføre ordningen med livrente og øke grensene for Boligsparing for ungdom (BSU).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går helt feil vei når de i sitt budsjettforslag straffer det private eierskapet og øker det statlige eierskapet. Nok en gang øker Regjeringen formuesskatten, den særnorske skatten på privat eierskap i norske arbeidsplasser, og dette gjør man samtidig som det opprettes et statlig fond for å bidra med kapital til næringslivet.

Disse medlemmer vil peke på at Høyre bedrer betingelsene for eierskap gjennom å reversere økningen av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond, etter at Regjeringen nå fullstendig har fjernet den såkalte "aksjerabatten". Disse medlemmer peker videre på at Høyre stimulerer norsk eierskap og næringsliv og sikrer arbeidsplasser gjennom bedre forslag til ny rederibeskatning, økt fiskerfradrag, ved å gå imot økt trygdeavgift for næringsinntekt, ved å øke avskrivningssatser for maskiner med forbedret miljøeffekt, ved å frita fiskeflåten og cruiseskip fra NOx-avgift, ved å øke mulighetene for aksjekjøp i egen bedrift og ved å redusere tollsatser.

Disse medlemmer vil særskilt understreke behovet for å stimulere til arbeid og at skattepolitikken har en viktig plass i dette arbeidet. Høyre øker derfor minstefradraget med 2 500 kroner for alle med lønnsinntekt for å øke tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer mener også at samfunnet trenger arbeidskraften og kompetansen hos de som har passert 62 år og hvor altfor mange går av med AFP. Derfor foreslår disse medlemmer et direkte skattefradrag på 6 000 kroner for alle mellom 62-67 år og som er i jobb, og foreslår videre at alle personer mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uansett hvor mye de vil arbeide i tillegg.

Disse medlemmer viser til at det nå er gode tider i norsk næringsliv, og at det da er viktig å stimulere til nye investeringer som særlig kan bidra til å gi bedrifter og samfunn miljøgevinster og bidra til energieffektiviseringsforbedringer.

Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en forbedret avskrivningsordning for saldogruppe d når investeringer innenfor denne avskrivningsgruppen gir påviste miljøeffekter og energieffektiviseringsforbedringer. Forslaget skal ha en ramme innenfor et skatteproveny på 200 mill. kroner."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine reverseringer av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger og sine nye skatte- og avgiftsforslag som følger bokførte verdier:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger fram forslag om et skatte- og avgiftsopplegg, som sammenlignet med Regjeringens forslag reduserer skatt og avgift på det vi trenger mer av, nemlig arbeid og sparing. Kristelig Folkeparti støtter den vektleggingen av grønne skatter og avgifter som Regjeringen selv legger opp til, men mener at Regjeringen ikke gjør nok i så henseende. Omleggingen fra skatt på arbeid og sparing til grønne skatter er langt sterkere i Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem øker også avgifter på konsumvarer som det er et mål å redusere forbruket av, som tobakk, alkohol og drikkevarer med høyt sukkerinnhold, men reduserer samtidig merverdiavgiften på frukt og grønnsaker. Næringslivet må belage seg på å betale høyere miljøavgifter med dette medlems forslag, men får samtidig betydelige skattelettelser blant annet på egenfinansiert forskning, på generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og på skattemessige avskrivningssatser. Både som ledd i en politikk om bedre rammevilkår for næringslivet og som ledd i en aktiv miljøpolitikk fremmer også dette medlem forslag om et nytt skattefradrag for arbeidsgivers dekning av arbeidsreiser med kollektivtrafikk når samlet reiseutgifter overstiger en viss terskel.

Dette medlems satsing på frivillighet vises tydelig i det skatte- og avgiftsopplegg som dette medlem legger fram. Gavefradraget økes, og beløpsgrensene for lønns- og arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner økes utover hva Regjeringen selv legger opp til.

Dette medlem viser til at etableringskostnadene har steget betydelig for førstegangsetablerere i boligmarkedet. Dette medlem vil derfor forbedre skattevilkårene for sparing til egen bolig gjennom økte BSU-grenser.

Dette medlem foreslår i dette opplegget lettelser i den samlede beskatning på formue, men gjennom økte bunnfradrag og en noe sterkere progressiv innretning av 80-prosentregelen vil denne lettelsen samtidig gis en god sosial profil.

Dette medlem følger også opp sitt engasjement for bedre vilkår for u-landshandelen med å foreslå en betydelig utvidelse av tollfrihet til lavinntektsland innenfor GSP-ordningen. Regjeringens forslag om tollfrihet for flere lavinntektsland er prisverdig, men - som provenyet av forslaget viser - gir det neppe utslag i betydelig økt handel. Derfor vil Kristelig Folkeparti gå videre, og inkludere flere nye - og store - lavinn­tekts­land i ordningen.

Samlet gir Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg et bokført merproveny i forhold til Regjeringen på 287,4 mill. kroner, mens det gir en påløpt skatte- og avgiftslettelse på 351,3 mill. kroner. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er påløpte størrelser som forteller noe om de permanente virkningene av skatteforslagene.

Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget sammenlignet med Regjeringens forslag:

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette medlems mål for skattesystemet er et enklere, mer effektivt og miljøvennlig skattesystem, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Tidspunktet for en slik omlegging er definitiv nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging innenfor en ramme på vel 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på vel 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 754,8 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formueskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre endringer i arveavgiften som medfører utsatt arveavgift ved arv av familieeiendommer og fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 3 000 for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

4.3.1 Sammendrag

I kapittel 2 i proposisjonen omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt og personfradrag trekkes fra ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 202 mrd. kroner i 2007, mens skatt på overskudd i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 53 mrd. kroner, jf. tabell 1.4 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Person­inntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2007 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2007 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til om lag 74 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 14 mrd. kroner i 2007.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over 220 000 kroner i 2007. Ektefeller betaler formuesskatt dersom deres samlede nettoformue overstiger 440 000 kroner. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 11 mrd. kroner for personlige skattytere i 2007.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2007 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 110 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 194 mrd. kroner i 2007.

Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 5,1 mrd. kroner i 2007.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 685 mrd. kroner i 2007, eller om lag 71 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 36 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 32 pst. er inntektsskatt på personer, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 27 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2008. Tabellen viser også reglene for 2007 og endring i prosent fra 2007 til 2008. Ved lønnsjustering fra 2007 til 2008 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 5 pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises det til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.1 nedenfor.

Tabell 4.1 Forslag til skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2008

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransporttilak i sone Ia er fribeløpet kroner. 265.000.

4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt

5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2

6 Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 67 000 kroner i 2008.

7 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom disse mottar overgangsstønad

9 Innslagspunktene er for enslige skatteytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

10 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder på under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

4.4 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

4.4.1 Skatt fra lønnstakere og pensjonister

4.4.1.1 Toppskatt mv.

4.4.1.1.1 Sammendrag

Toppskatten utgjør et viktig element i den progressive inntektsbeskatningen. I 2007 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 400 000-650 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 650 000 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 420 000 kroner i trinn 1 og 682 500 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

4.4.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 400 000 kroner til 420 000 kroner i klasse 1. Da dette bare er en lønnsvekstjustering foreslår disse medlemmer at innslagspunktet i trinn 1 økes til 450 000 kroner. Også for innslagspunktet i trinn II er det fra Regjeringen kun foretatt en lønnsjustering. Disse medlemmer går inn for at dette økes ytterligere fra 682 500 kroner til 750 000 kroner. En slik oppjustering vil medføre at overtidsskatten for svært mange vil bli redusert. Dette vil stimulere til at flere jobber mer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått lønnsjustert i år, men ble underregulert i 2006. Dette medlem viser til at dersom innslagspunktet skulle vært regulert i tråd med lønnsjusteringen både i 2006 og 2007 skulle innslagspunktet vært på kr 433 000 for toppskatt i trinn 1.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2."

4.4.1.2 Standardfradrag og særskilte ­skatteregler for trygdede

4.4.1.2.1 Sammendrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår at disse fradragene holdes reelt uendret i 2008, dvs. at de justeres med anslått lønnsvekst. Eventuelle endringer i disse fradragene vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med å utrede tilpasninger i skattesystemet i lys av pensjonsreformen. Pensjonsreformen legger vesentlig vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjons­regler trer i kraft i 2010.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 63 800 kroner i 2007. Den nedre grensen bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2007.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2007 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 53 400 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner i 2007.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst til 67 000 kroner for lønnsinntekt og 56 100 kroner for pensjonsinntekt.

Regjeringen foreslår videre å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2007 til 2008. Det vil da normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget for lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil 445 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 71 000-92 000 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt i avsnitt 2.2.13.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2005 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Særskilte skatteregler for trygdede mv.

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2007. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen når dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av første halvår 2007 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2007-regler innebærer skattebegrensningsregelen en skattefri nettoinntekt på 99 600 kroner for enslige og 163 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2007 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Regjeringen foreslår at inntektsgrunnlaget i skattebegrensningsregelen endres slik at det omfatter samlede aksjeinntekter. Fra og med 2006 er det kun den uskjermede delen av aksjeinntektene som inngår, ettersom skjermingsfradraget trekkes fra før alminnelig inntekt framkommer. Dette var en utilsiktet virkning av skattereformen, jf. omtalen av 80-prosentregelen i avsnitt 2.2.4. Forslaget vil berøre relativt få, anslagsvis 20 000 personer, ettersom lav formue er et kriterium for å bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Regjeringen foreslår også at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Forslaget innebærer at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 141 350 kroner i 2008 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 141 350 kroner i lønn betale nesten 25 500 kroner i skatt i 2008.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 231 800 kroner. Et ektepar med 231 800 kroner i samlet lønn vil betale om lag 37 900 kroner samlet i skatt med 2008-regler. Eksemplene forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.

Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2008. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 234 900 kroner.

Det anslås at om lag 58 pst. av alle enslige pensjonister og trygdemottakere vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 64 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 36 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 35 pst. av ektepar med sosio­økonomisk status trygdet vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2007 til 2008. Pensjonister med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag 270 kroner i 2008. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Den nominelle videreføringen av fradraget anslås isolert å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

4.4.1.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært misfornøyd med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmottakere med inntekt under 420 000 kroner. Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2008 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og middels inntekter. Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget blir ytterligere øket fra 38 850 kroner til 40 000 kroner i klasse I og fra 77 700 kroner til 80 000 kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 67 000 kroner til 73 000 kroner. Disse medlemmer mener at pensjonistene betaler altfor mye skatt og foreslår derfor at minstefradraget blir hevet til 65 000 kroner og at satsen økes til 30 pst. Disse grepene kan betraktes som et første skritt i retning av høyere bunnfradrag.

Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 73 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 65 000 kroner.

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Disse medlemmer viser til merknader og lovforslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) der disse medlemmer foreslår å øke særfradraget for alder og uførhet fra 19 368 kroner til 20 376 kroner. Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer foreslår å trappe ned avkortningen i pensjonen for gifte og samboende pensjonister med sikte på avvikling av avkortingen. Disse medlemmer foreslår å øke minstefradraget for pensjonister.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mangelen på arbeidskraft i Norge nå er den største faren for vekst og fortsatt økt velferd og at det derfor er viktig å redusere skattene for å stimulere flere til å arbeide og flere til å stå i arbeid.

Disse medlemmer vil derfor øke minstefradraget med 2 500 kroner for alle med lønnsinntekt for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, viser for øvrig til sine merknader under denne innstillingskapittel 4.2.2, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 69 500 kroner."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Derfor foreslår dette medlem at minstefradraget for lønnsinntekt økes fra 67 000 kroner til 69 000 kroner og minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 56 100 til 58 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 69 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 58 000 kroner."

4.4.1.3 Skatt på formue

4.4.1.3.1 Sammendrag

Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen. En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling. Det er skjevfordelingen av formue som gir opphav til de største inntektsforskjellene. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

Grunnlaget for formuesskatten er ligningsverdien (den skattemessige verdien) av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld, slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt er kjennetegnet ved at ligningsverdiene varierer mye mellom ulike formuesobjekter. Spesielt er ligningsverdiene av bolig betydelig lavere enn markedsverdiene. Dette skyldes for det første at boligens ligningsverdi fastsettes ved nybygg til om lag 30 pst. av kostpris for bygning og grunn, og en regel ("sikkerhetsventilen") som sier at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av boligens markedsverdi. For det andre justeres ikke ligningsverdiene automatisk i tråd med boligprisveksten, men kun ved generelle prosentvise justeringer. Manglende oppjusteringer av ligningsverdiene kombinert med høy boligprisvekst har ført til at mange boliger har en svært lav ligningsverdi, og at forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer mye fra bolig til bolig. Aksjer verdsettes også lavere enn markedsverdi som følge av aksjerabatten, mens rentebærende verdipapirer verdsettes til faktisk verdi. Den skjeve formuesverdsettelsen svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine i skattegunstige formuesobjekter.

Regjeringen mener at bunnfradraget i formuesskatten er for lavt til å sikre den ønskede fordelingsprofilen. Det er ikke bare de velstående som må betale formuesskatt. Regjeringen vil derfor bruke provenyet fra utvidelser i grunnlaget for formuesskatten til å bedre formuesskattens profil.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i formuesskatten, som samlet gir om lag uendret proveny:

• – Aksjerabatten fjernes.

• – Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med 10 pst. for å ta hensyn til prisstigningen.

• – Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 220 000 kroner til 350 000 kroner.

• – Det strammes inn i den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.

Formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes etter gjeldende regler til 85 pst. av markedsverdi for formuesskatteformål, dvs. at den såkalte aksjerabatten er 15 pst. Den lave verdsettelsen gir incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

Regjeringen foreslår å fjerne aksjerabatten med virkning fra 2008. Dette vil gi økt skattemessig likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner og bankinnskudd. Videre vil det ha svært gode fordelingsvirkninger, ettersom det først og fremst er de med høye inntekter som har store aksjeformuer, og fordi andelen av formuen som er plassert i aksjer, normalt er høyere jo større formuen er.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig m.m.

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom og 80 pst. for annen fast eiendom ("sikkerhetsventilen"). Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning i boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt har dyre boliger i sentrale strøk ofte en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi. Dette skyldes at oppjusteringen i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Figur 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier i perioden 1996-2007. I denne perioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 165 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 74 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utviklingen i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996.

For å opprettholde skattegrunnlaget er det viktig at formuesverdien av bolig mv. justeres i tråd med prisveksten det siste året. Ifølge SSB har boligprisveksten for hele landet vært om lag 14 pst. fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Som følge av den sterke boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene, til tross for at ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2007. Det finnes ikke tilsvarende prisstatistikk for fritidseiendom eller annen fast eiendom, men det er grunn til å tro at også slike eiendommer har hatt en betydelig prisvekst det siste året.

Regjeringen foreslår derfor at ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom unntatt landbrukseiendom og kraftverk, økes med 10 pst. fra 2007 til 2008. Samtidig videreføres "sikkerhetsventilen" som vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

Økt bunnfradrag

Fjerningen av aksjerabatten og de øvrige grunnlagsutvidelsene i formuesskatten innebærer at bunnfradraget i formuesskatten kan økes fra 220 000 kroner til 350 000 kroner for enslige og fra 440 000 kroner til 700 000 kroner for ektepar. Innslagspunktet i trinn 2 holdes nominelt uendret på 540 000 kroner. Samlet sett vil om lag 180 000 færre personer betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister. Pensjonistenes andel av samlet formuesskatt reduseres fra 32 til 30 pst. som følge av forslaget.

Det vises til forslag til § 2-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

80-prosentregelen

Noen skattytere kan ha forholdsvis høy skattepliktig formue, samtidig som den alminnelige inntekten er relativt lav. 80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt (eksklusiv særfradrag for alder mv.). Skattytere må likevel betale 0,6 pst. skatt av nettoformue over 1 mill. kroner.

Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget vil først og fremst berøre dem med størst formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger. Forslaget anslås å øke provenyet med 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2008.

Regjeringen foreslår også å justere 80-prosentregelen for å tilpasse den til endringer i forbindelse med skattereformen. Regelen er blitt utilsiktet gunstig som følge av at inntektsgrunnlaget som regelen bygger på, ble endret ved innføring av skjermingsmetoden. Mens alle aksjeinntekter (utbytte og gevinster) tidligere inngikk i alminnelig inntekt, er det bare den uskjermede delen av aksjeinntekten som inngår i alminnelig inntekt fra 2006. Det betyr at fra 2006 kan personer med høye aksjeinntekter få nedsatt formuesskatt etter 80-prosentregelen fordi den alminnelige inntekten blir relativt lav når skjermet aksjeinntekt ikke inngår. Dette har ikke vært intensjonen. Regjeringen foreslår derfor at aksjeinntekter i sin helhet skal inngå i inntektsgrunnlaget som 80-prosentregelen bygger på fra 2008.

Regjeringen foreslår en tilsvarende endring i inntektsgrunnlaget som ligger til grunn for skattebegrensningsregelen for pensjonister mv., jf. avsnitt 2.2.3 i proposisjonen.

Forslaget om å inkludere den skjermede delen av aksjeinntektene i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen og skattebegrensningsregelen har begrenset provenyvirkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2. Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag til vedtak i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital), som kan iverksettes fra og med 1. januar 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island, Sverige og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer er derfor skuffet over at den sittende regjering ikke følger opp kuttene i formuesskatt, men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk disse medlemmers egne stemmer, vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2008 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 450 000 kroner. Fremskrittspartiet vil også gå imot Regjeringens forslag om at eiendom får økt ligningsverdi og at aksjerabatten blir fjernet, samt gå imot innstrammingen av 80-prosentregelen. Disse medlemmer sitt langsiktige mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.

Det vises for øvrig til Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om fjerning av aksjerabatten på 15 pst., og innstramming i 80-prosentregelen.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke ligningsverdien på boliger med 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 450 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 450 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 900 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ikke støttet skattereformen med utbytteskatt. Disse medlemmer advarte dessuten mot at man innførte utbytteskatt uten først å fjerne formuesskatten. Disse medlemmer ønsker primært å trappe ned formuesskatten med sikte på full avvikling, men ser fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital som et skritt i riktig retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre reduserer formuesskatten med over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil trappe ned formuesskatten i tråd med forutsetningene i Skattereformen. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens årvisse angrep på folks boliger og fritidseiendommer gjennom økningene i ligningsverdiene. I tillegg har Regjeringen åpnet for økt bruk av eiendomsskatt. Etter å ha økt ligningsverdiene med 25 pst. i 2006 og 10 pst. i 2007 vris boligskatteskruen nå ytterligere til med nye 10 pst. for inntektsåret 2008. Kumulativt er likningsverdien på bolig økt av Regjeringen med over 50 pst. siden den tiltrådte.

Disse medlemmer vil stanse denne utviklingen og vil gå imot økningen for inntektsåret 2008.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem ønsker å redusere samlet omfang av formuesbeskatning, gjennom økte bunnfradrag og avvikling av formuesskatt på næringsformue. Dette medlem mener likevel at det er riktig å legge vekt på fordelingsprofil ved utforming av gjenværende formuesskatt, og kan akseptere en økning av ligningsverdier på fast eiendom når det kombineres med økte bunnfradrag. I Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag er bunnfradragene økt med 50 000 kroner utover Regjeringens forslag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det til dels er store forskjeller mellom hvilke ligningstakster som eiendommer med om lag samme markedsverdi kan ha, både innad i én kommune og mellom kommuner. Dette oppleves som urettferdig og urimelig av mange, og er egnet til å svekke tilliten til skattesystemet som et virkemiddel for god fordelingspolitikk.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke ligningsverdiene for fast eiendom i forbindelse med beregning av formuesskatt for inntektsåret 2008 med 5 pst. utover Regjeringens forslag."

"Stortinget ber Regjeringen forberede en sak for Stortinget hvor alternative modeller for en mer rettferdig og ensartet utforming av ligningstakster for fast eiendom presenteres."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 400 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å fjerne aksjerabatten og øke ligningsverdien på bolig mv. med 10 pst. Dette medlem foreslår videre å heve innslagspunktet i toppskatten til kr 500 000 i trinn 1 og kr 700 000 i trinn 2.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 200 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 400 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

4.4.1.4 Ny individuell pensjonsordning mv.

4.4.1.4.1 Sammendrag

Ny individuell pensjonsordning

Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, har Banklovkommisjonen fått i oppdrag å utarbeide forslag, herunder lovutkast, til en ny individuell pensjonsordning med skattefordeler. Det er nærmere redegjort for mandatet samt for bakgrunn og timeplan i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Banklovkommisjonen har frist til utgangen av februar 2008 for å avgi sin utredning.

Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner til den nye individuelle pensjonsordningen. Siden innestående midler er fritatt for formuesskatt, kan det heller ikke innbetales et høyere beløp enn et beløp som, sammen med kostnader, ligger innenfor fradragsrammen.

Avkastningen på innestående midler skattlegges ikke løpende, men først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt. Pensjonsytelsene inngår dermed i grunnlaget for trygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlaget for toppskatt. Det legges videre opp til at innestående midler i ordningen skal være unntatt fra formuesskatt.

Det framgår av det ovenstående at skattereglene for den nye ordningen, slik stortingsflertallet også har lagt til grunn, vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Provenyvirkningen av den nye inviduelle pensjonsordningen er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis, jf. Finansdepartementets brev til Stortingets arbeids- og sosialkomité 26. mars 2007.

Som beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vil det - når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser mv. er på plass i de offentlige tjenestepensjonslover - bli gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i (den nye) lovgivningen om individuell pensjonsordning.

Fradrag for innskudd og kostnader i innskudds­pensjonsordninger

Etter innskuddspensjonsloven kan det gis nærmere regler om at årlig innskudd til pensjonsordningen ikke kan overstige et fastsatt beløp for hvert medlem etter en fastsatt prosent av medlemmets lønn. I forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjons­loven er det gitt slike regler om maksimale innskuddsgrenser.

Innskuddsgrensene er fastsatt slik at kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen, skal dekkes innenfor disse rammene. Departementet vil foreslå en endring i forskrift slik at kostnader til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen, ikke skal regnes som innskudd. Dette betyr at foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen, og i tillegg kreve fradrag for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder kostnader for forvaltning av pensjonskapitalen. Hjemmelen for fradrag for kostnader følger allerede av skatteloven § 6-46 annet ledd bokstav a. Etter skatteloven faller kostnader som nevnt ovenfor inn i begrepet årets innskudd.

Regjeringen vil foreslå at forskriftsendringen kan tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2008. I visse tilfeller kan gjeldende innskuddsgrense virke som en effektiv skranke på pensjonsordningen. Forslaget kan da bidra til at innskuddene i disse ordningene øker. I så fall vil dette kunne ha en skattemessig virkning. På usikkert grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet med 8 mill. kroner påløpt. Det antas at forslaget ikke vil ha bokført virkning i 2008.

Skattemessig behandling av overføringsavtalens sikringsordning

Overføringsavtalen gjelder overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsinnretninger. Avtalen innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordning som en arbeidstaker var medlem av, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var tjent opp i denne ordningen.

Før 2004 var rettigheter opparbeidet under overføringsavtalen sikret fullt ut. Fellesordningen i den kommunale pensjonskasse sørget for å finansiere reguleringen dersom arbeidsgiver opphørte eller av annen grunn ikke betalte for regulering av opparbeidede rettigheter. Etter innføring av nye regler for kommunale pensjonsordninger i forsikringsvirksomhetsloven, kan regulering ikke lenger foretas over fellesordningen. Ved endring i overføringsavtalen ble det derfor bestemt at det skal opprettes en særskilt sikringsordning for å sikre rettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører eller ikke betaler premie ved forfall.

Arbeidsgivere med en kommunal pensjonsordning, og som er tilsluttet overføringsavtalen, skal betale et årlig tilskudd til sikringsordningen. Tilskuddet skal fastsettes ut fra hva som er nødvendig for å dekke sikringsordningens forventede forpliktelser, herunder til administrasjon av ordningen.

Regjeringen vil foreslå at overføringsavtalens sikringsordning skal være fritatt for skatteplikt på linje med bl.a. Bankenes sikringsfond. Videre vil Regjeringen foreslå at det lovfestes fradragsrett for innbetaling til sikringsordningen for foretak med tariffestet kommunal pensjonsordning, samt at det skal svares arbeidsgiveravgift av slike innbetalinger. Forslaget antas å ikke ha provenyvirkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar omtalen til orientering og viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2007 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente. Dette ville vært en langt bedre modell for pensjonssparerne enn Regjeringens modell. Forslaget fikk bare disse medlemmers stemmer.

4.4.1.5 Fradrag for fagforeningskontingent

4.4.1.5.1 Sammendrag

Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i 2005. Fradraget ble økt med én firedel av den varslede økningen, 450 kroner, både i 2006 og 2007. Regjeringen foreslår å øke fradraget med ytterligere 450 kroner i 2008, til 3 150 kroner. For en som betaler en kontingent på over 3 150 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 90 kroner regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Samlet anslås forslaget å gi et provenytap på om lag 95 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 2 700 kroner til 3 150 kroner. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Ordningen er dessuten diskriminerende ettersom medlemmene i de virkelige fagforeningene, faglige organisasjoner som har faget som hovedformål og ikke arbeid for medlemmenes arbeidsvilkår som primære oppgave, ikke får fradrag for kontingent. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2., hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om å halvere fradraget for fagforeningskontingent til kr 1 575. Dette medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.

4.4.1.6 Nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter

4.4.1.6.1 Sammendrag

Det kan i dag gis skattefri godtgjørelse for losji (nattillegg) på 700 kroner pr. døgn for reiser innenlands. For tjenestereiser til utlandet gjelder egne satser for det enkelte land eller by det reises til. Disse godtgjørelsene er i sin helhet skattefrie dersom arbeidstaker, gjennom reiseregning, dokumenterer å ha bodd på hotell. Uten slik dokumentasjon er satsen 400 kroner pr. døgn ved overnatting innenlands.

I utgangspunktet er det ingen nødvendig sammenheng mellom statens satser for godtgjørelse og sjablonene for skattefri utgiftsgodtgjørelse. Ligningsmyndighetene har imidlertid lagt til grunn at statens satser kun dekker de reelle merkostnadene, slik at godtgjørelsen ikke gir noe skattemessig overskudd. Dette vil ikke alltid være tilfelle fordi statens godtgjørelsessatser i stor utstrekning fastsettes gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

Regjeringen mener at den skattemessige behandlingen av losjiutgifter (nattillegg) ved tjenestereiser bør frikobles fra særavtalen i staten fordi satsene ved utenlandsreiser trolig i mange tilfeller overstiger de faktiske kostnadene. Dekning av losjiutgifter som gir et overskudd for arbeidstaker, må betraktes som avlønning og skattlegges som annen kontant lønn. Regjeringen foreslår derfor å innføre en plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter, slik at en eventuell forskjell mellom losjigodtgjørelsen og faktiske utgifter skattlegges. Skattefritaket for losjigodtgjørelse vil dermed være begrenset til faktisk pådratte utgifter til losji.

Arbeidsgiver kan fremdeles utbetale nattillegg etter sats (og få fradrag for dette), men arbeidstaker må betale skatt på differansen mellom nattillegget og de faktiske utgiftene. Det foreslås ikke å oppheve den udokumenterte satsen på 400 kroner ved reiser innenlands.

Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.4.1.7 Fradrag for pass og stell av barn

4.4.1.7.1 Sammendrag

Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn kan trekkes fra i alminnelig inntekt. Som godkjente utgifter regnes bl.a. barnehageutgifter, betaling til godkjent dagmamma og utgifter til skolefritidsordning. Øvre grense for fradraget er 25 000 kroner for første barn, deretter tillegges 5 000 kroner pr. barn utover det første.

Familier med to eller flere barn har i dag ofte høyere utgifter til barnehage, skolefritidsordning eller dagmamma enn øvre grense i foreldrefradraget. Tillegget i fradraget for hvert barn utover det første foreslås derfor økt fra 5 000 kroner til 15 000 kroner i 2008. Dette vil langt på vei bidra til at familier med to barn i barnehage kan trekke fra alle sine kostnader. Med tre barn i barnehage vil man komme svært nær fradragsgrensen. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til forslag til § 6-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

4.4.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen foreslår å heve fradraget for barn nummer to og flere. Disse medlemmer mener imidlertid fradragssatsen for barn nummer én burde vært lønnsjustert, og foreslår dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 26 250 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2., hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem er enig med Regjeringens forslag om å heve fradrag for barn nummer to eller flere, spesielt er dette riktig i en situasjon der de fleste barne­familier med flere barn har langt mer enn 5 000 kroner i utgifter til barn nummer to og flere. Det er imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved om fradragssatsen på første barn ikke skulle vært satt ned i tråd med at oppholdsbetalingen i barnehager stadig blir lavere i tråd med barnehageforliket. Dette medlem foreslår derfor at satsen for første barn reduseres til 20 000 kroner, mens satsen for øvrige barn økes til 15 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn."

4.4.1.8 Skattlegging av fri bolig i utlandet

4.4.1.8.1 Sammendrag

Det er fast og langvarig ligningspraksis for at offentlig ansatte ikke skattlegges for fordelen ved at arbeidsgiver betaler for den ansattes bolig på tjenestested i utlandet. Høyesterett har i en ny dom kommet til at privat ansatte har krav på å bli likebehandlet med offentlig ansatte i denne sammenheng.

Enhver fordel vunnet ved arbeid er i utgangspunktet skattepliktig. Arbeidsgivers dekning av arbeidstakerens private utgifter, for eksempel til bolig, er følgelig en skattepliktig fordel for arbeidstakeren. Når skattyter ville hatt fradrag for kostnadene om han hadde betalt selv, slik tilfellet er for pendlerboliger, er imidlertid ytelsen skattefri. Fordelen ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger er også unntatt fra skatteplikt, forutsatt at det betales leie som tilsvarer markedsleie. Den ulovfestede praksisen med skattefritak for fri bolig til offentlig ansatte som er stasjonert i utlandet, er også et unntak fra den alminnelige skatteplikten på fordel vunnet ved arbeid.

Det er etter Regjeringens syn ikke ønskelig å følge opp høyesterettsdommen ved å innføre et generelt skattefritak for arbeidsinntekt i form av fri bolig på tjenestested i utlandet. Fri bolig har en betydelig verdi for mottakeren, og bør skattlegges som lønn. Det foreslås derfor en lovendring som innebærer at offentlig og privat ansatte skal likebehandles, slik at begge grupper skal skattlegges av fordel av bolig i utlandet som er betalt av arbeidsgiver.

Privat ansattes fordel av fri bolig i utlandet har i liten grad vært innberettet selv om den er skattepliktig. Når skatteplikt innføres også for offentlig ansattes fordel av fri tjenestebolig i utlandet, vil det bli vurdert tiltak som sikrer reell skattlegging av tilsvarende boliger for privat ansatte.

Det vil også bli vurdert skjermingsordninger slik at skattytere som på grunn av sitt arbeid må bo i særlig dyre områder, ikke beskattes for mer enn kostnaden ved å leie tilsvarende bolig i Norge. Pendlerboliger i utlandet skal fortsatt ikke beskattes. Innkvartering i bolig som ikke kan karakteriseres som egen bolig, for eksempel feltmessig innkvartering for militært personell, skal heller ikke skattlegges.

Det anslås at forslaget vil øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag og foreslår at både privat ansatte og offentlig ansatte slipper å skatte av fri tjenestebolig i utlandet. Disse medlemmer legger vekt på prinsippet om likebehandling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til finansministerens svar på spørsmål nr. 211 fra Kristelig Folkeparti hvor han opplyser at fordelen av fri bolig trolig har vært innrapportert i liten grad, og at det som følge av Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) bør gjennomføres tiltak som endrer denne praksisen. Dette medlem viser til at dette også vil kunne få negative konsekvenser for norske frivillige organisasjoners engasjement i bistand og misjon. Dette burde etter dette medlems syn vært belyst bedre før en tar endelig stilling til lovforslaget. Dette medlem har også, i likhet med svært mange andre, ikke kunne unnlate å registrere at mange ansatte i utenrikstjenesten mener at dette forslaget kom svært overraskende, uten noe forvarsel. Det taler også for at forslaget bør utsettes for ny vurdering. Dette medlem konstaterer videre at også Forsvaret kan se ut til å bli rammet gjennom forslaget til skattlegging av boliger i utlandet, uten at konsekvensene ser ut til å være vurdert. Dette medlem merker seg for øvrig at utenriksministeren nå lover kompensasjon for de som rammes av forslaget i utenrikstjenesten. Frivillige organisasjoner kan ikke i samme grad bruke statskassen som intern saldering og dette underbygger ytterligere at forslaget bør trekkes og at ny samlet vurdering foretas.

På dette grunnlag vil dette medlem gå imot Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av spørsmålet om fordelsbeskatning av fri bolig i utlandet for offentlig ansatte, herunder også konsekvensene for frivillige organisasjoner ved en endret praktisering og oppfølging av innrapporteringsplikten."

4.4.1.9 Skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret

4.4.1.9.1 Sammendrag

Utleieinntekter fra bolig er i dag unntatt skatteplikt når eieren selv bor i minst halvparten av boligen. "Halvparten av boligen" viser til utleieverdien og ikke til størrelsen på boligen. Utleieinntekter er også skattefrie ved utleie av mer enn halvparten av boligen dersom den leies ut mindre enn halve inntektsåret. Denne såkalte halvårsregelen gjelder uavhengig av om utleien er sammenhengende eller ikke.

Halvårsregelen kan gi skattemessig forskjellsbehandling av utleie av identiske objekter over samme tidslengde. Regelen gir dermed mulighet for tilpasninger for å unngå skatt. Regjeringen foreslår derfor å fjerne halvårsregelen.

Av administrative hensyn foreslås det å skjerme lave utleieinntekter ved å innføre en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner. Utleie av minst halvparten av egen bolig med bruttoinntekter utover denne grensen foreslås beskattet fra første krone med fradrag for faktiske driftskostnader. Det foreslås imidlertid at vedlikeholdskostnader ikke skal kunne føres til fradrag når utleien varer mindre enn halve inntektsåret. Forslaget innebærer større grad av likebehandling av utleieinntekter fra bolig.

Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 55 mill. kroner påløpt og 44 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.4.1.10 Skattlegging på Svalbard

4.4.1.10.1 Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2006 vedtok Stortinget å legge om skattesystemet på Svalbard for å tilpasse det til skattereformen på fastlandet. Delingsmodellen ble avviklet, og det ble innført en metode som tar utgangspunkt i de samme hovedprinsippene som gjelder på fastlandet, men uten skjermingsfradrag for personlige selskapsdeltakere. Opphevelsen av delingsmodellen forutsatte at marginale skattesatser for lønn og eierinntekter ble harmonisert. For å sikre mest mulig lik skattlegging av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter etter at delingsmodellen var fjernet, ble satsen i lønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. Skatteøkningen reflekterte ikke et ønske om økt skattenivå på Svalbard, men ble ansett som en nødvendig konsekvens av tilpasningen til skattereformen.

For å unngå usikkerhet om skattenivået og sikre et stabilt og robust norsk samfunn på Svalbard, ble det i forbindelse med budsjettet for 2007 vedtatt å innføre et skattefradrag (f.o.m. 2006) og et eget tillegg i barnetrygden på Svalbard.

En arbeidsgruppe har nå vurdert en langsiktig løsning for skattesystemet på Svalbard. Rapporten har vært på høring. Basert på arbeidsgruppens forslag og høringsuttalelsene foreslår Regjeringen følgende endringer i skattleggingen på Svalbard:

• – Lønnstrekkordningen videreføres og skattesatsen reduseres fra 12 pst. til 8 pst., dvs. tilbake til 2005-nivå. For særskilt høye inntekter (over 12 G, dvs. 801 744 kroner pr. d.d.) trekkes det 22 pst. skatt. Skatten på lønnsinntekt blir da 15,8 pst. (8 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) for inntekter under 12 G og 29,8 pst. (22 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) over 12 G.

• – Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner som er vedtatt for inntektsårene 2006 og 2007, foreslås ikke videreført.

• – Det skal ikke lenger beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende, dvs. at skjermingsmetoden avvikles. Dette må ses i sammenheng med at det ikke gis skjerming for personlige aksjonærer eller deltakere på Svalbard. Forslaget innebærer at netto overskudd fra virksomheten skattlegges med samme satsstruktur som lønnsinntekt, dvs. 15,8 pst. opp til 12 G og 29,8 pst. utover dette. I dag beskattes skjermet del med 10 pst. og uskjermet del med 20,7 pst.

• – Skattesatsen for alminnelig inntekt på Svalbard økes fra 10 til 16 pst. Samlet skatt på selskapsoverskudd vil da bli 29,4 pst. dersom både selskap og aksjonær er hjemmehørende på Svalbard (16 pst. på selskapets hånd + 16 pst. av de resterende 84 pst. på eierens hånd). For eiere på Svalbard som arbeider i selskapet, vil det lønne seg å ta ut lønn opp til 12 G (som skattlegges med 15,8 pst.), i stedet for utbytte. Satsøkningen foreslås kombinert med økt bunnfradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere fra 10 000 kroner til 20 000 kroner.

Forslaget anslås samlet å gi en skattelette på om lag 3 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot deler av Regjeringens forslag.

4.4.1.11 Beløpsgrenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

4.4.1.11.1 Sammendrag

Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden de ble innført i 1998.

Lønnsoppgaveplikten i frivillige organisasjoner gjelder for lønnsutbetalinger over 2 000 kroner. Denne beløpsgrensen har vært uendret siden 1992.

Regjeringen vil legge til rette for at det fortsatt skal være en stor frivillig sektor i Norge. Frivillige organisasjoner bidrar positivt på mange samfunnsområder og i hele landet. Regjeringen legger derfor fram forslag til justeringer i skattesystemet som vil forbedre og for­enkle de økonomiske rammebetingelsene for frivillig sektor, jf. St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Målet er å gjøre det lettere for frivillige organisasjoner å rekruttere og beholde trenere, ledere, instruktører og andre som gjør en frivillig innsats.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 450 000 kroner og 45 000 kroner. Økningen tilsvarer om lag lønnsveksten siden disse grensene ble innført i 1998. Regjeringen foreslår også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Regjeringen viderefører samtidig ordningen med skattefradrag på inntil 12 000 kroner for gaver til frivillige organisasjoner.

Endringene antas samlet å innebære en lettelse på om lag 40 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II på flere områder lettet betingelsene for frivillige organisasjoner og vil følge opp dette arbeidet med å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Tilsvarende vil disse medlemmer også øke beløpsgrensen for utbetalinger i tilknytning til arbeid i utbetalerens eget hjem eller fritidsbolig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 5 000 kroner for arbeid for småtjenester i tilknytning til betalerens hjem eller fritidsbolig."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også har foreslått å øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til henholdsvis 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon, jf. Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Venstre støtter på denne bakgrunn helhjertet opp om forslaget fra Regjeringen om økte grenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Forslaget er identisk med Dokument nr. 8:76 (2005-2006) fra Venstre fremmet i Stortinget 25. april 2006. Den gang mente imidlertid representantene fra regjeringspartiene, i Innst. S. nr. 208 (2005-2006), under henvisning til brev fra finansministeren datert 4. mai 2006 at

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen og regjeringspartiene har lagt denne teknokratiske begrunnelsen bak seg og nå helhjertet støtter dette medlems forslag om å gjøre hverdagen bedre for de frivillige organisasjonene.

4.4.1.12 Andre grenser og fradrag

4.4.1.12.1 Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år foreslår Regjeringen å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing i boligspareordningen for ungdom (BSU). Nominell videreføring av reisefradraget og særfradrag for store sykdomsutgifter innebærer en skattelettelse for skattyter.

Den nominelle videreføringen av beløpsgrensene, samt samspillsvirkninger i skattesystemet knyttet til enkelte skatteendringer, anslås å øke provenyet med 255 mill. kroner påløpt og 204 mill. kroner bokført i 2008.

4.4.1.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer foreslår å øke fisker- og sjømannsfradraget til 160 000 kroner, øke årlig sparebeløp for boligsparing for ungdom (BSU) til 20 000 kroner, samt øke øvre sparegrense i BSU til 200 000 kroner. Disse medlemmer foreslår også i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) å gjeninnføre ordningen valgfri ­sjablonregel for særfradrag for store sykdomsutgifter, noe som blant annet vil gjøre det lettere for mennesker med diabetes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor dette medlem foreslår å øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kroner, øke grensen for BSU til 20 000/200 000 kroner, øke fiskerfradraget til 150 000 kroner, og øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen.

Dette medlem viser videre til innspill i høringene i finanskomiteen hvor det kommer frem at personer med diabetes fortsatt opplever forskjellsbehandling fra ligningskontor til ligningskontor angående hvordan dokumentasjonskravet i forhold til fradrag for store sykdomsutgifter skal praktiseres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til en mer liberal og lik praktisering av dokumentasjonskravet for fradrag for store sykdomsutgifter overfor personer med diabetes."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der dette medlem bl.a. foreslår å øke fiskerfradraget til 160 000 kroner, øke det årlige sparebeløp for boligsparing for ungdom (BSU) til 20 000 kroner årlig og 200 000 totalt, heve ansattes fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 4 500 kroner, heve grenser for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner, øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen og innføre en rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende.

I tråd med Venstres ønske om å bruke skatte- og avgiftssystemet til å stimulere til mer miljøvennlig adferd, foreslår dette medlem at den del av statens satser for kjøregodtgjørelse som overstiger kr 2,50 inntil 9 000 km årlig og kr 2,00 over denne grense (9 000 km), skattlegges i tråd med det forslag regjeringen Stoltenberg I la fram i forbindelse med statsbudsjettet 2002.

4.4.1.13 Fastsettelse av brutto leieverdi ved skattlegging av fordel av fri bruk av kårbolig

4.4.1.13.1 Sammendrag

Skattedirektoratets takseringsregler om verdsettelse av husleieverdier var fram til 2005 først og fremst rettet mot eierne av våningshus på gårdsbruk. Fra 2005 er fordel ved bruk av egen bolig som hovedregel fritatt for skatt. Skattefritaket omfatter også kårbolig når føderådsmottakeren bærer alle driftskostnadene ved boligen, og dette framgår av føderådskontrakten. Dersom føderådsmottakeren ikke bærer alle driftskostnadene ved boligen, er fordelen ved fri bruk av kårboligen skattepliktig, og det må fastsettes en brutto leieverdi av boligen. Når retningslinjene nå bare skal gjelde fordel ved bruk av kårboliger, bør disse endres.

Regjeringen vil derfor oppheve en instruks fra 1997, slik at regulering av leieverdi for kårboliger kan skje uavhengig av de generelle justeringene av ligningsverdi for fast eiendom. Videre foreslår Regjeringen at Skattedirektoratet får fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette brutto leieverdier for kårboliger. For å oppnå større grad av likebehandling av kårmottakere legges det opp til å øke de laveste leiene. På usikkert grunnlag anslås de foreslåtte endringene å øke provenyet med 20 mill. kroner påløpt og 16 mill. kroner bokført i 2008.

4.4.1.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at Skattedirektoratet får fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette brutto leieverdi for kårboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag som innebærer en skatteskjerpelse. Disse medlemmer mener bolig ikke bør beskattes hardere.

4.4.1.14 Skattefritak for arbeidsgivers ­dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris

4.4.1.14.1 Sammendrag

I dag er arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass for ansattes barn skattefritt så fremt plassen kan anses som en bedriftsbarnehage. En bedriftsbarnehage er i henhold til skattelovforskriften en eller flere barnehageplass(er) som arbeidsgiver disponerer gjennom kapitalinnskudd eller eierandel, og arbeidsgiver gjennom barnehagens vedtekter er sikret gitte rettigheter. Arbeidsgiver kan i tillegg til eierandelen/kapitalinnskuddet yte løpende driftstilskudd til en bedriftsbarnehage uten at dette anses som skattepliktig inntekt for de ansatte. Skattefritaket omfatter også tilfeller der summen av arbeidsgivers tilskudd (kapitalinnskudd/eierandel og løpende driftstilskudd) gjør at plassen blir gratis for de ansatte.

Dersom arbeidsgiver derimot kun yter løpende driftstilskudd til barnehageplass, uten å ha eierandel/kapitalinnskudd i barnehagen, vil dette tilskuddet betraktes som en skattepliktig fordel for den ansatte og skattlegges som lønn.

Regjeringen vil innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter også for plasser som ikke oppfyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage. Dersom den ansatte på grunn av arbeidsgivers tilskudd betaler mindre enn maksimalpris i den aktuelle barnehagen, skal imidlertid differansen mellom maksimalprisen og det den ansatte betaler, regnes som skattepliktig inntekt. Det vil for øvrig ikke være andre vilkår knyttet til skattefritaket enn at utgiftene gjelder plasser til ansattes egne barn, og at det er arbeidsgiver som reelt sett bærer utgiftene. Utgiftene som dekkes skattefritt, kan følgelig ikke veltes over på den ansatte gjennom bruttolønnstrekk.

Skattefritaket bør avgrenses til kostnader til et ordinært barnehagetilbud, eksempelvis gjennom en øvre beløpsgrense. Dette sikrer at skattefritaket kun gjelder et ordinært barnehagetilbud og hindrer uheldige tilpasninger til regelverket. Departementet vil vurdere nærmere hva som kan være en hensiktsmessig begrensning. Av hensyn til kontrollvirksomheten og til å sikre oversikt over størrelsen på skatteutgiften som fritaket medfører, forutsettes arbeidsgiver å innberette slik dekning.

De konkrete forskriftsendringene legges fram høsten 2007. Forslaget gis virkning fra og med inntektsåret 2007. På usikkert grunnlag er det beregnet at forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 11 mill. kroner. Beløpet påløper i 2007 og bokføres i 2008.

4.4.1.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om utarbeidelse av skattefritak for arbeidsgivers tilskudd for barnehageplass der arbeidsgiver har eierandel/kapitalinnskudd. Det gis videre tilslutning til at det kan settes en øvre beløpsgrense.

Komiteens medlem fra Venstre har problemer med å se logikken i forslaget fra Regjeringen om skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris. Regjeringen har gjennom finansministeren lovet full barnehagedekning innen utgangen av 2007, og Regjeringen har varslet en lovendring som gir alle en lovmessig rett til barnehageplass fra 1. januar 2009. Problemstillingen med arbeidsgiverbetalte barnehageplasser som ikke er bedriftsbarnehager synes derfor som rimelig marginell. Dette medlem går på denne bakgrunn imot forslaget.

4.4.1.15 Skatte- og avgiftsmessig like- behandling av samboere og ektepar

4.4.1.15.1 Sammendrag

I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket for å vurdere om og eventuelt hvordan en slik likestilling bør gjennomføres. Departementet vil arbeide videre med problemstillingen og komme tilbake med eventuelle forslag.

4.4.1.15.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.1.16 Fordelsbeskatning av gratis parkering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til finansministerens svar på spørsmål 28 fra Kristelig Folkeparti hvor det pekes på at et system med fordelsbeskatning av gratis parkering vil måtte kreve mer utredning før et eventuelt forslag kan fremmes. Dette medlem mener prinsipielt at skatte- og avgiftssystemet må stimulere til miljøvennlig adferd. På et slikt grunnlag kan det vanskelig forsvares at arbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra jobb fordelsbeskattes, mens en arbeidstaker som mottar tilbud om gratis parkering i et sentrumsområde i en større by, hvor det er en reell markedspris for rett til parkering, slipper unna fordelsbeskatning. Dette medlem vil derfor foreslå at det prioriteres å utrede hvordan skattesystemet på dette området kan bidra til mer miljøriktig adferd. Det presiseres at en eventuell fordelsbeskatning bør begrenses til sentrumsområdene i de større byene, hvor alternativet til gratis parkering for en arbeidstaker som benytter bil til/fra arbeid, ville være avgiftsbelagt parkering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis."

Dette medlem viser videre til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 125 fra Kristelig Folkeparti, hvor departementet anslår at provenytapet av en ordning med skattefritak for kostnader til kollektivtransport til/fra jobb som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget, vil være 170 mill. kroner bokført og 210 mill. kroner påløpt i 2008. På dette grunnlag har Kristelig Folkeparti lagt inn slik skattelettelse i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge fram forslag, med virkning for hele inntektsåret 2008, om skattefritak for dokumenterte kostnader til kollektivtransport til/fra jobb, som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget for arbeidsreiser som arbeidstaker har krav på."

4.4.2 Næringsbeskatningen

4.4.2.1 Skattlegging av rederier

4.4.2.1.1 Sammendrag

Den gjeldende rederiskatteordningen ble innført i 1996 og er en skatteutsettende ordning for skipsfartsvirksomhet (drift og utleie av nærmere definerte fartøy). Ordningen har medført at næringen har opparbeidet en betydelig skatteforpliktelse, anslått til om lag 21 mrd. kroner. Skipsfartsnæringen har også tidligere hatt lempelige skatteregler, i form av gunstige avsetningsordninger og høye avskrivningssatser.

Rederiskatteutvalget leverte sin utredning 7. mars 2006 (NOU 2006:4). Flertallet i utvalget gikk inn for at rederivirksomhet bør beskattes på linje med andre næringer. Utvalgets flertall foreslo derfor å avvikle rederiskatteordningen, kreve den utestående skatteforpliktelsen innbetalt, samt å avvikle subsidieringen av rederienes lønnsutgifter. Flertallet mente at dette er nødvendig for å oppnå et samfunnsøkonomisk riktig investeringsnivå i næringen.

Den eksisterende rederiskatteordningen er etter departementets mening ikke lenger egnet til å sikre nyinvesteringer i norsk skipsfart. Nye skip plasseres i stor grad i utenlandske selskaper i regimer med tilnærmet null beskatning. Regjeringen er prinsipielt sett enig i at enkeltnæringer ikke bør ha særlig gunstige skatteregler. De realøkonomiske og fiskale konsekvensene av en særordning for skipsfarten er trolig likevel små, gitt skatteordningene i andre land.

Regjeringen foreslår derfor at gjeldende rederiskatteordning avvikles og erstattes av en ordning med varig fritak for skatt på overskudd av nærmere definert rederivirksomhet, med virkning fra og med inntektsåret 2007. Hensikten med en ny ordning er at nye investeringer i skipsfart i større grad skal foretas i norske selskaper. Dette vil kunne bidra til at Norge fortsatt vil være en betydelig aktør i internasjonal skipsfart. Utformingen av denne ordningen er beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Norske rederiselskaper har i løpet av den gjeldende ordningens levetid opparbeidet betydelige skatteforpliktelser. Disse skatteforpliktelsene består dels av ubeskattet kapital som ble tilført de skipseiende selskapene da ordningen ble innført i 1996, dels av tilbakeholdt overskudd fra rederidriften i selskapene og dels av verdistigning på selskapenes eiendeler (skip). En avvikling av gjeldende rederiskatteordning innebærer at opparbeidede skatteforpliktelser i gjeldende rederiskatteordning kommer til beskatning. Forslaget er i tråd med forutsetningen om at dagens ordning er skatteutsettende og ikke innebærer et fritak. Regjeringen foreslår at 2/3 av skatteforpliktelsene kommer til innbetaling lineært over en ti-års periode, dvs. med 10 pst. årlig inntektsføring av 2/3 av selskapenes ubeskattede kapital. Den resterende 1/3 av skatteforpliktelsene kan avsettes til miljøinvesteringer av selskapene. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen utgangen av 2016. Midler som ikke er brukt på godkjente tiltak innen 2016, skal innbetales til staten.

Forslaget anslås å gi om lag 1,4 mrd. kroner årlig i ekstra bokførte skatteinntekter til statsbudsjettet fra og med 2008. Utestående skatteforpliktelser i innbetalingsperioden vil ikke bli rentebelastet.

Departementet har vurdert de næringsmessige konsekvensene av å innkreve skatteforpliktelsene og anser at næringen generelt sett er godt i stand til å finansiere skatteinnbetalingene i tråd med forslaget. En stor del av den samlede skatteforpliktelsen er konsentrert om et mindre antall store selskaper. Disse selskapene er solide og har hatt meget høy inntjening. På generelt grunnlag er det dessuten slik at skatteforpliktelsens størrelse reflekterer det enkelte selskaps soliditet og evne til å bære skattebyrden.

Detaljene i ordningen vil bli regulert i egne forskrifter, som også sendes på høring før de fastlegges endelig.

Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt samarbeid mot skattekonkurranse og lønnssubsidiering i skipsfartsnæringen, og til at disse problemstillingene kommer på dagsordenen i fora som OECD, EØS og WTO. Det er spesielt EUs statsstøtteretningslinjer for sjøtransport som åpner for at rederinæringen ikke skattlegges på linje med andre næringer. Tiltak bør særlig rettes inn mot å søke å påvirke EUs politikk på dette området.

4.4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til den sterke kritikken mot Regjeringens forslag til overgangsordninger i den nye rederibeskatningen som der fremkommer og hvor disse medlemmer av den grunn gikk imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med et forbedret forslag utarbeidet i dialog med næringen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge frem et forbedret forslag til rederibeskatning når det gjelder overgangsreglene. Forslaget skal være bedre avklart i forhold til Grunnloven § 97, det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger må være å betrakte som egenkapital i selskapene og det må også inneholde ordninger som gjør at rederiene kan velge vanlig selskapsbeskatning for eventuelle etterligningsperioder om det skulle gi en gunstigere løsning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens grunnlovsstridige forslag om innkreving av skatt med tilbakevirkende kraft på 1,4 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer støtter for øvrig omleggingen til ny fremtidig rederibeskatning med redusert tonnasjeskatt og nullskattesats for rederiene som utgjør konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til andre skipsfartsnasjoner i Europa.

Disse medlemmer går derfor imot de foreslåtte overgangsregler i skatteloven X, men støtter forbedringene som er foreslått i skatteloven V. Dersom dette ikke får flertall, vil disse medlemmer subsidiært støtte forslaget i denne innstilling fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om at Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

I påvente av et slikt forslag fra Regjeringen, har komiteens medlemmer fra Høyre i sitt alternative budsjett innarbeidet 600 mill. kroner for 2008 til forbedring av Regjeringens rederibeskatningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kristelig Folkeparti i fellesmerknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 1 (2007-2008), pkt. 3.2, ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med et nytt forslag til rederiskatt, herunder spørsmålet om lovpålagte miljøfondsavsetninger og overgangsordninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen, på tross av den betydelige usikkerheten omkring hvorvidt forslaget den har fremmet står seg i forhold til Grunnlovens bestemmelse i § 97 om tilbakevirkende kraft, har valgt å inntektsføre en innbetaling på 1,4 mrd. kroner fra rederiene. Disse medlemmer mener at det, uten å gi føringer for hvordan et nytt forslag fra Regjeringen ville blitt utformet dersom forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) skulle bli vedtatt, bør være mulig å finne et kompromiss med næringen når det gjelder innbetaling i 2008. Disse medlemmer legger derfor til grunn i sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg at 200 mill. kroner av beløpet som er inntektsført i budsjettforslaget for 2008, i stedet blir avsatt til miljøfond.

4.4.2.2 Skattlegging av vannkraftverk

4.4.2.2.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved å øke tilgangen på vannkraft. Å legge til rette for investeringer i nye, mindre vannkraftverk og opprustning av eksisterende vannkraftverk er en viktig del av dette arbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Til sammenlikning er om lag 120 TWh allerede utbygd. Samtidig ønsker Regjeringen å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.

Produksjon av vannkraft gir potensielt en særskilt høy avkastning (grunnrente). Dette skyldes at produksjon av vannkraft er basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig utformet skatt på grunnrente vil i teorien ikke påvirke kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Dette tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente. For et gitt skattenivå vil det redusere behovet for vridende skatter.

Det foreslås at all ny, negativ grunnrenteinntekt skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom kraftforetak innen samme konsern. Dette sikrer, sammen med enkelte andre tiltak, at investor med full sikkerhet får fradrag for alle nye investeringskostnader. Denne sikkerheten tilsier at risikotillegget i normrentene for beregning av førinntekt og framføring av ny, negativ grunnrenteinntekt fjernes. Den risikofrie renten som ligger til grunn for normrenten, bør dessuten fastsettes på samme måte som i petroleumssektoren.

Regjeringen foreslår også at satsen for grunnrenteskatten økes fra 27 pst. til 30 pst.

Endringene foreslås innført fra og med inntektsåret 2007.

Alle inntekter knyttet til vannkraftproduksjon bør inngå i grunnrenteinntekten. Det foreslås derfor at driftsstøtten til kraftproduksjon, som innføres i 2008, skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget på lik linje med andre inntekter.

Grunnrenteskatt bør i prinsippet betales av alle kraftverk som genererer grunnrente, uavhengig av kraftverkets størrelse. Regjeringen foreslår å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVA til 1 500 kVA (påstemplet merkeytelse).

Regjeringen foreslår også å justere reglene for beregning av minimums- og maksimumsverdiene i eiendomsskattegrunnlaget for nye kraftverk med virkning fra eiendomsskatteåret 2008.

Gjeldende rett og vurderinger og forslag knyttet til lovendringene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for øvrig omtale.

4.4.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-4, og viser for øvrig til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det gjennom Stortingets høring om forslaget til statsbudsjett for 2008 har kommet tydelig fram at Regjeringens forslag til endringer i skattlegging av vannkraftverk har sterkt uheldige sider for småkraftverk som gjør at produksjon av vannkraft i disse i mange tilfeller blir ulønnsom.

Disse medlemmer er derfor imot å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVa til 1 500 kVa slik Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-4 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3, svares grunnrenteskatt til staten med 33,5 pst."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot Regjeringens forslag til skjerpet kraftverkbeskatning. I sum er forslagene både dårlig miljøpolitikk og dårlig energipolitikk. Dette medlem vil likevel gi sin tilslutning til et delelement i den samlede skattepakken Regjeringen har gjort forslag om, nemlig å øke grunnrentesatsen for kraftverkene fra 27 pst. til 30 pst., jf. forslaget til skattevedtak § 3-4.

4.4.2.3 Avskrivning av driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk ­beskatningsområde

4.4.2.3.1 Sammendrag

Driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, har lineære avskrivninger til forskjell fra ordinære saldoavskrivninger. Saldoavskrivninger innebærer at det gis størst avskrivninger de første årene og dermed mindre avskrivninger senere, mens lineære avskrivninger innebærer like store nominelle avskrivninger hvert år. For driftsmidler som har vært saldoavskrevet, og som tas ut av norsk beskatningsområde innen 4 år etter at saldoavskrivninger ble påbegynt (8 år for skip, fartøy og rigger mv.), skal det dessuten foretas et inntektsoppgjør. Selskapet lignes da for en eventuell positiv differanse mellom foretatte saldoavskrivninger og beregnede avskrivninger etter de særskilte lineære avskrivningsreglene.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte tjenester til mottakere i andre EØS-stater. For å unngå en mulig konflikt med EØS-reglene foreslår Regjeringen å innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. Med bakgrunn i denne endringen foreslås det også å fjerne regelen om inntektsoppgjør ved uttak av driftsmidler tilhørende disse skattyterne.

Forslagene berører alle driftsmidler som midlertidig tas inn i norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. De største verdiene knytter seg til rigger og skip. Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil redusere provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt i 2008. Forslaget har ingen bokført provenyvirkning i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.2.4 Jordbruksfradrag

4.4.2.4.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje, jf. avsnitt 3.8. For landbruket anslås den isolerte avgiftsøkningen etter skatt å utgjøre om lag 42 mill. kroner påløpt i 2008. Regjeringen foreslår at denne avgiftsøkningen for landbruket kompenseres ved at det generelle jordbruksfradraget økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det er vanlig praksis å videreføre beløpsgrensene i jordbruksfradraget nominelt. Regnet i forhold til en slik videreføring av dagens grenser er kompensasjonen 42 mill. kroner påløpt, mens den er 32 mill. kroner påløpt regnet i forhold til referansesystemet.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter, ikke å innføre flere. Dette medlem er derfor imot at landbruket skal kompenseres for økningen i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget kan pris- og lønnsjusteres og foreslår derfor en økning i fradraget på kr 45 000 til kr 47 250 eller tilsvarende en økning på 5 pst.

4.4.2.5 Fradrag i inntekt fra skifer­produksjon

4.4.2.5.1 Sammendrag

Etter gjeldende regler gis det et særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon. Fradraget utgjør inntil 36 000 kroner tillagt 19 pst. av eventuell næringsinntekt som overstiger 36 000 kroner. Maksimalt fradrag er 61 500 kroner.

Regjeringen foreslår å øke det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget i 2008, jf. avsnitt 2.3.4. Det innebærer at det generelle skiferfradraget økes fra 36 000 kroner til 54 200 kroner. Det prosentvise fradraget på 19 pst. for næringsinntekt utover det generelle fradraget, økes til 32 pst. Det maksimale fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000 kroner.

Provenytapet av å øke det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget anslås til om lag 0,5 mill. kroner påløpt og 0,4 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.2.6 Skattlegging av gevinst ved salg av grunnareal i landbruket

4.4.2.6.1 Sammendrag

Innføringen av skjermingsmetoden fra 2006 innebærer et nytt beskatningsprinsipp sammenliknet med den tidligere delingsmodellen. Mens delingsmodellen skulle dele avkastningen i arbeids- og kapitalavkastning, skal skjermingsmetoden sørge for at den risikofrie avkastningen på investert kapital skjermes for ekstra beskatning. Hensikten med skjermingsmetoden er å unngå at sammensetningen av investeringene og finansieringen av disse påvirkes av skattereglene. I tillegg binder skjermingsmetoden sammen de ulike organisasjonsformene på en slik måte at aksjonærer, deltakere i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak langt på vei likebehandles.

Innføringen av skjermingsmetoden har bl.a. medført en viss skjerpet beskatning ved grunneiers salg av grunnareal som anses som driftsmiddel i næring. Det skyldes at gevinst på slikt salg nå ikke bare inngår i alminnelig inntekt, men også i personinntekten, som ilegges trygdeavgift og eventuell toppskatt. Gevinsten vil imidlertid kunne inntektsføres over gevinst- og tapskonto, slik at inntekten kommer til beskatning over flere år.

Målet med skattereformen, herunder innføringen av skjermingsmetoden, var å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Reformen innebærer dermed nødvendigvis at enkelte som tidligere ble lempelig skattlagt sammenliknet med andre med tilsvarende inntekt, får en viss skatteskjerpelse. Innføringen av skjermingsmetoden må også ses i sammenheng med de øvrige skatte- og avgiftslettelsene de senere årene, herunder reduksjonen i toppskatt.

Regjeringen mener at reglene for gevinstbeskatning fungerer godt og er i tråd med prinsippene i skattereformen. For å redusere skattleggingen av moderate gevinster fra salg av grunnareal i landbruket foreslår imidlertid Regjeringen å unnta slike gevinster fra skattlegging etter skjermingsmetoden. Regjeringen foreslår derfor at gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges som kapitalinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner. Dette vil blant annet komme små virksomheter i landbruket til gode. Etter Regjeringens syn bør gevinster fra salg av grunnareal i landbruket utover dette fortsatt skattlegges i sin helhet etter prinsippene i skjermingsmetoden.

Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt i 2008. Provenytapet bokføres i 2009.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.2.7 Taksering av skog

4.4.2.7.1 Sammendrag

I samarbeid med Finansdepartementet har Skattedirektoratet gitt nye regler for verdsettelse av skog. Disse trådte i kraft fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 2.3.6 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. De nye reglene innebærer at den samlede nettotilveksten av skog på hver eiendom beregnes med utgangspunkt i sjablonverdier for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels og lav skogproduksjonsevne). Nettoverdien av den sjablonmessige tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner og tre kostnadssoner, som innebærer ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnader. De enkelte kommunene er plassert i en slik sone, og skogeieren vil ved å registrere sin egen kommunes soneplassering enkelt kunne beregne verdien av eiendommens årlige nettoavkastning. Formuesverdien av skogen framkommer ved å multiplisere den årlige nettoverdien med skogfaktoren, som ble fastsatt til 8.

Regjeringen mener at den nye metoden for å fastsette formuesverdier av skog er vesentlig mer treffsikker enn den gamle metoden. Basert på en ny gjennomgang av virkningen av de vedtatte reglene for formuesverdsettelsen av skog, antar Regjeringen at en skogfaktor på 5 vil gi en samlet skatteøkning som er i tråd med anslag gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det er imidlertid for sent å redusere skogfaktoren med virkning for det endelige ligningsoppgjøret for 2006, som sendes ut i løpet av september måned. For å motvirke skatteøkningen i 2006 utover Regjeringens anslag i proposisjonen vil Regjeringen redusere skogfaktoren fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og fastsette skogfaktoren til 5 først fra og med inntektsåret 2008. Dersom tallene for skatteligningen for 2007 avviker fra Regjeringens forutsetninger, vil en imidlertid vurdere skogfaktoren og komme tilbake med eventuelle forslag til justeringer. Endringene innebærer en lettelse på om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007 og en innstramming på om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008. Samlet bokført provenytap i 2008 er om lag 5 mill. kroner.

4.4.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å fastsette skogfaktoren til 5 først fra inntektsåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor takserings­reglene for skogeiendom ble endret ved at ligningsverdiene for slik eiendom i gjennomsnitt ble økt med en tredjedel og at dette var forutsatt fra Regjeringen å ha en provenyeffekt på 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at sluttprovenyet av takseringsreglene ble betydelig høyere og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) varsler at den såkalte faktoren vil bli redusert både for inntektsåret 2007 og 2008. Disse medlemmer vil understreke at mye tyder på at heller ikke disse reduksjoner vil være tilstrekkelig til å endre på det totalproveny som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og at næringen dermed får en utilsiktet høy skattebelastning. Disse medlemmer vil derfor på det sterkeste understreke det Regjeringen selv sier i St.prp. nr. 1 (2007-2008), nemlig at skogfaktoren vil bli vurdert på nytt dersom ligningstallene for 2007 avviker fra forutsetningene, og disse medlemmer forventer på bakgrunn av dette at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av utviklingen i forbindelse med budsjettet for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en nærmere vurdering av om skogfaktoren bør settes ned ytterligere for inntektsåret 2007 for å kompensere for utilsiktet høy skattebelastning for næringen i 2006."

4.4.2.8 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

4.4.2.8.1 Sammendrag

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk­ning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. SkatteFUNN er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for SkatteFUNN og samlet støtte til prosjektet ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

EU/EØS-regelverket for statsstøtte setter maksimalgrenser for subsidiering av ulike næringsformål og kostnadstyper. 31. desember 2006 vedtok EFTAs overvåkningsorgan, ESA, nye retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, som samsvarer med tilsvarende retningslinjer fastsatt av Europakommisjonen. Det har ikke vært nødvendig med tilpasninger i regelverket for SkatteFUNN etter at de nye retningslinjene ble innført.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1 211 mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for inntektsåret 2005, noe som er en reduksjon på 12,5 pst. fra 2004. Tabell 2.5 viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra SkatteFUNN, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente søknader i Norges forskningsråd, og beløpene som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Dessuten framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling utover utlignet skatt. For 2006 viser tabellen anslag for skatteutgiften basert på budsjetterte utgifter i godkjente prosjektsøknader.

Erfaringene med SkatteFUNN har vist at det er en del godkjente prosjekter som reduseres i omfang, ikke fullføres eller blir utsatt. Gjennomføringsgraden har gått ned for hvert år. I 2005 var det bare 74 pst. av den budsjetterte støtten som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at ordningen har eksistert i flere år burde bidra til at urealistiske prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene trekker også i retning av at færre prosjekter blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkninger. Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert personell.

En stor del av støtten gjennom SkatteFUNN er utbetaling utover utlignet skatt. Andelen av samlet støtte som kommer til utbetaling, har gått svakt ned fra år til år. Dette skyldes trolig generelt bedre lønnsomhet i næringslivet, og at en større andel av foretakene dermed er i skatteposisjon. For inntektsåret 2005 er 75 pst. av det totale støttebeløpet utbetaling utover utlignet skatt. Det viser at ordningen fortsatt i hovedsak benyttes av foretak som ikke er i skatteposisjon. SkatteFUNN fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 4 100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2006 dersom de ble gjennomført med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har budsjettert disse prosjektene til totalt 8,4 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag for vel 1,4 mrd. kroner. Budsjetterte kostnader og fradrag er dermed om lag 15 pst. lavere enn året før. Dersom gjennomføringsgraden er stabil fra året før (74 pst.), vil faktiske fradrag være om lag 1,05 mrd. kroner i 2006. Søknader til Norges forsk­ningsråd så langt i 2007 indikerer at bruken av SkatteFUNN fortsetter på om lag samme nivå som i 2006. Pr. 1. september var det innkommet en del færre søknader enn til samme tidspunkt året før, men prosjektene er gjennomgående noe større enn tidligere. Fra 1. januar 2007 er kostnadsberegningen av prosjekter i SkatteFUNN endret. Endringen i kostnadsberegningen og andre tiltak for å bedre økonomistyringen, ble anslått å gi en provenyøkning på om lag 150 mill. kroner. Forutsatt at bruken av SkatteFUNN ellers fortsetter på 2006-nivået, kan skatteutgiften anslås til om lag 900 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført i 2008).

Evaluering av resultater og brukertilfredshet

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en bred evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002 - 2006, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten inngår et delprosjekt om administrativ gjennomføring, der det gis en vurdering av ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil også forsøke å avdekke om det skjer uønsket skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og endelige resultater fra evalueringen skal legges fram innen utgangen av 2007, men enkelte delrapporter og foreløpige resultater foreligger allerede.

En analyse viser at effektene på produktiviteten i foretakene er om lag de samme for SkatteFUNN-prosjekter som for FoU-prosjekter i sin alminnelighet. Selv om foretakene mottar subsidier gjennom SkatteFUNN, og således kunne tenkes å ha lavere krav til avkastning av slike prosjekter sammenliknet med andre FoU-prosjekter, synes dette ikke å være tilfellet. Avkastningen av selve SkatteFUNN-subsidien er moderat positiv. SSB påpeker imidlertid at resultatene må tolkes med varsomhet da ordningen har virket i få år og det ofte tar lang tid før effekter av satsing på FoU gir seg særlig utslag i foretakenes økonomiske resultater.

SSB har også lagt fram en rapport om skattebaserte ordninger i andre land som skal stimulere næringslivets FoU-innsats. Rapporten viser at skattebasert FoU-støtte har blitt mer vanlig i OECD-land, men også at det er land som ikke har skatteincentiver for FoU (bl.a. Sverige, Finland og Tyskland). Ifølge SSB må den norske ordningen isolert sett kunne sies å være ganske sjenerøs i et internasjonalt perspektiv i den forstand at SkatteFUNN omfatter relativt mange foretak, og den samlede skatteutgiften er relativt høy sammenliknet med skattebaserte ordninger i andre land.

Økonomistyringen i SkatteFUNN

Tiltak for bedre økonomistyring i SkatteFUNN er gjennomført i statsbudsjettet for 2007. Fradragsgrunnlaget for personellkostnader og indirekte kostnader er nå begrenset til 500 kroner pr. time og maksimalt 1 850 timer årlig pr. person, mens det tidligere ikke var noen beløps- eller timegrense pr. person. Bakgrunn for tiltakene var bl.a. en evaluering av økonomistyringen og administreringen av SkatteFUNN som ble utført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) på oppdrag fra Finansdepartementet. SSØ foreslo også andre tiltak enn de som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2007, og det ble varslet en vurdering av ytterligere forskriftsendringer. Forslagene fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10.

Finansdepartementet har etter en nærmere vurdering kommet til at eventuelle ytterligere tiltak som krever forskriftsendring, bør ses i sammenheng med den brede evalueringen fra SSB. Det foreslås derfor ikke endringer i forskriften til skatteloven § 16-40 i statsbudsjettet for 2008. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet har imidlertid flere tiltak som vil styrke økonomistyringen innenfor gjeldende forskrift.

Et særtrekk ved SkatteFUNN som støtteordning er at en annen etat enn den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet (Norges forskningsråd), har ansvar for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). En slik todelt forvaltning krever samordning av rutiner og retningslinjer samt en løpende utveksling av informasjon. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med flere tiltak som kan bedre informasjonsflyten mellom etatene.

I utgangspunktet er økonomistyringen basert på at foretaket oppgir nødvendige og riktige opplysninger i søknaden til Norges forskningsråd og i vedlegg til selvangivelsen (RF-1053). Både Norges forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med presiseringer og klargjøringer i sine skjema med veiledningsmateriell. Videre skal foretaket føre eget regnskap for prosjektet, som på oppfordring framlegges for ligningsmyndighetene. Ved kontroller har det vist seg at oppsett og kvalitet av prosjektregnskapene varierer mye. Skattedirektoratet utarbeider derfor en nettbasert mal for prosjektregnskap som blir tilgjengelig fra inntektsåret 2007.

Søknadsbehandlingen i SkatteFUNN vil bli styrket ved at Norges forskningsråd innfører en rimelighetsvurdering av forventet timeforbruk. Hensikten er gjennom dialog med søkeren å bidra til en mer realistisk budsjettering, og innebærer ingen forhåndsgodkjenning av timeforbruket. Dessuten har Norges forsk­ningsråd i samarbeid med SSB utarbeidet et opplegg for å sjekke kvaliteten av søknadsbehandlingen bl.a. for likebehandling.

Det har vært godkjent opptil femårige prosjekter i SkatteFUNN. I prosjekter som løper over flere år, kan det etter hvert oppstå et betydelig avvik mellom det opprinnelige budsjettet og de faktiske kostnadene. Norges forskningsråd har gradvis lagt om til en praksis med å godkjenne maksimalt tre år for de aller fleste prosjekter.

4.4.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 å fremme forslag til endringer i regelverket for SkatteFUNN-ordningen slik at beløpsgrenser økes med 25 pst. og at begrensningsreglene for fradragsgrunnlagene for lønn og indirekte kostnader oppheves."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at SkatteFUNN-ordningen ble innført av regjeringen Bondevik II og har vært en stor suksess som skattestimulering av bedriftenes egen forskning og utvikling. Disse medlemmer var imot kuttet i beløpsgrenser og begrensningene i personell- og indirekte kostnader til 500 kroner pr. time og maksimalt 1850 timer årlig som Regjeringen gjennomførte i forrige budsjett, og mener at dette reduserer verdien av ordningen for bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på SkatteFUNN som en viktig og lite byråkratisk ordning for å fremme forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer har derfor konsekvent gått imot Regjeringens forslag til innstramminger i SkatteFUNN-ordningen.

4.4.3 Formuesskatt for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger

4.4.3.1 Sammendrag

Selskaper, innretninger mv. som driver virksomhet, er skattepliktige. Innretninger mv. som ikke har erverv til formål, er fritatt for skatteplikt. Hvorvidt fritaksbestemmelsen kommer til anvendelse på forskningsinstitutter beror på en individuell vurdering av det enkelte institutt. Det er i dag 61 institutter som omfattes av retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, og som mottar basisbevilgninger. Institutter organisert som aksjeselskaper er generelt fritatt fra formuesskatteplikt, slik også andre aksjeselskaper er. Selskapsformuen skattlegges i stedet hos aksjonærene i form av formuesskatt på aksjene. Når aksjene eies av stat, kommune eller universitet/høyskole (UoH-sektoren), skattlegges heller ikke eierne fordi disse subjektene generelt er fritatt fra skatteplikt. Stiftelser har ingen eier, og formuen beskattes derfor hos stiftelsen. Skattepliktige forskningsinstitutter organisert som stiftelser er derfor skattepliktige for sin formue. Satsen for formuesskatt er for tiden 0,3 prosent av nettoformuen.

Regjeringen foreslår å innføre fritak fra formuesskatteplikt fra 2008 for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som stiftelser. Forslaget innebærer at disse instituttene likestilles med statlige forskningsinstitutter og institutter i UoH-sektoren når det gjelder den skattemessige behandlingen av formue. Skattefritaket gjelder bare den delen av stiftelsesformuen som kan relateres til forskningsaktivitet.

Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008 og bokført i 2009.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om fritak fra formuesskatteplikt for forskningsinstitutter, men mener at dette er langt fra nok. Disse medlemmer viser til at flere av de norske forskningsinstituttene har mottatt krav om å legge fram selvangivelse. Som kjent har også SINTEF blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett i desember 2006.

Disse medlemmer er bekymret for den negative effekten et generelt skattekrav kan få for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Ikke bare har dette økonomiske konsekvenser, men det innebærer også svært omfattende og arbeidskrevende administrative prosesser for det enkelte institutt. Noe som igjen vil resultere i mindre forskning og dermed et tempotap i forhold til Norges politiske ambisjoner på området.

Disse medlemmer mener at det derfor er helt nødvendig å slå fast i loven at forskningsinstituttene (fortsatt) skal ha skattefrihet og viser til sine forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.4 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2008

4.4.4.1 Sammendrag

Fastleggingen av de kommunale skattørene må ses i sammenheng med skattereglene, skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten på rammeoverføringer og skatter. I Kommuneproposisjonen 2008 ble det signalisert at skattøren fastsettes slik at det reelle nivået på skatteinntektene i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, videreføres til 2008. Veksten i frie inntekter vil dermed i sin helhet komme som økt rammetilskudd.

De kommunale skattørene fra personlig skattytere foreslås redusert fra 12,25 pst. i 2007 til 12,05 pst. i 2008, dvs. med 0,20 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås redusert fra 2,70 pst. i 2007 til 2,65 pst. i 2008, dvs. med 0,05 prosentpoeng.

Dette opplegget innebærer at det reelle nivået på skatteinntektene i kommuneforvaltningen i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, videreføres til 2008, samt at realveksten i de frie inntektene i sin helhet kommer som økt rammetilskudd både for kommunene og fylkeskommunene.

Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 13,05 pst. i 2007 til 13,30 pst. i 2008, dvs. en økning på 0,25 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra og med 2005. Selskapsskatten har blitt utbetalt som en del av rammetilskuddet, og denne praksisen vil bli videreført i 2008.

Tabell 2.6 i proposisjonen oppsummerer forslaget til endring i skattørene for personlige og etterskuddspliktige skattytere.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2 og 3-9.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor det foreslås å øke det kommunale skattøre til 12,5 pst. og øke kommunenes andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr dette at kommunene får beholde 3,9 mrd. kroner mer av sine skatteinntekter lokalt. Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng mellom den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer viser til at i 2000 utgjorde egne skatteinntekter kun 44 pst. av kommunenes samlede inntekter. Kommunene mente gjennom KS at målsettingen måtte være å få dette tallet opp i 50 pst. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000), ble dette målet stadfestet av Stortinget. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne målsettingen, og ved denne regjeringens siste forslag til statsbudsjett innebar kommuneopplegget for 2006 at skatteandelen ville øke fra 49 pst. til 50 pst. Regjeringen Stoltenberg II startet imidlertid umiddelbart med å redusere denne andelen. Kommuneopplegget for 2008 vil innebære at skatteandelen nå er nede igjen på 47,2 pst. Disse medlemmer viser til at vårt alternative opplegg ville ha snudd denne utviklingen slik at vi igjen kunne ha kommet opp på det nivået som er KS sitt krav.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatt til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,35 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,85 pst.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskatteøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,5 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser."

4.5 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

4.5.1 Sammendrag

Regjeringen mener det er behov for å forbedre arveavgiften. Arveavgiftsutvalget fremmet en rekke forslag i NOU 2000:8 Arveavgift, men bare et fåtall av disse forslagene har så langt blitt gjennomført. Det arbeides nå med å ajourføre statistikken på arveavgiftsområdet, slik at beslutningsgrunnlaget for mulige endringer skal bli bedre. Arbeidet med arveavgiften vil bli lagt opp slik at det kan være mulig å vurdere forslag om for­bedringer i budsjettet for 2009. Regjeringen foreslår likevel en endring i arveavgiften i 2008-budsjettet når det gjelder såkalte leilighetsgaver, dvs. gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Avgiftsfriheten for denne typen gaver foreslås erstattet med et årlig fri­beløp for gaver.

4.5.1.1 Årlig fribeløp for gaver i ­ arve­avgiftsloven

Regjeringen foreslår å innføre et årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp ved inngangen til kalenderåret, dvs. 33 406 kroner i 2008. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for leilighetsgaver.

Arveavgiftslovens bestemmelse om leilighetsgaver inneholder en rekke skjønnsmessige momenter som gjør fritaket vanskelig å praktisere for avgiftsmyndighetene. Spesielt kan det være uklart hvor store leilighetsgavene kan være før de utløser avgiftsplikt, og i hvilken utstrekning gavenes størrelse kan variere med giverens økonomi. Et årlig fribeløp for gaver vil øke forutsigbarheten for de avgiftspliktige og gi en enklere saksbehandling for arveavgiftsmyndighetene. En fast beløpsgrense vil også redusere faren for at arveavgiftsmyndighetene praktiserer regelverket forskjellig i ulike deler av landet.

Den foreslåtte fritaksregelen omfatter ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen vil heller ikke omfatte overføring av fast eiendom. Ubrukt fribeløp vil ikke kunne overføres til senere år. Eksisterende fribeløp for arv og gaver på 250 000 kroner videreføres, og kommer i tillegg til det årlige fribeløpet.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 7 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og slutter seg til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskattning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på arv med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

4.6 Kap. 5700 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden

4.6.1 Post 71 Trygdeavgift

4.6.1.1 Sammendrag

Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 10,7 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 10,7 pst. også her, som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen".

Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene med 0,3 prosentpoeng i 2008. Dette må ses i sammenheng med at fødsels- og adopsjonsrettighetene til denne gruppen forbedres fra og med 1. juli 2008. Forslaget gir en provenyøkning på om lag 120 mill. kroner påløpt og 95 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises for øvrig til forslag til § 2 i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008. Her framgår det at trygdeavgift som overstiger 7,8 pst. av næringsinntekt i jord- og skogbruk samt reindrift, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Dermed holdes landbruket uberørt av trygdeavgiftsøkningen på næringsinntekt.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med forslaget for 2008 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 19. september 2007 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,7 pst. i 2008. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:

Mill. kroner

4.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2 i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden med følgende endringer:

§ 2 punkt c) skal lyde:

§ 2 Trygdeavgift

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til bedrede rettigheter for selvstendig næringsdrivende, men mener det er galt å beskatte næringsdrivende hardere. Disse medlemmer viser dessuten til at statens økte inntekter av økningen på 0,3 prosentpoeng i trygdeavgiften for næringsdrivende overstiger det ordningen er beregnet å koste.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens budsjettforslag går i feil retning når det gjelder privat eierskap og selvstendige næringsdrivende og at Høyre i sitt alternative forslag har fremmet en rekke forslag for å motvirke denne utviklingen. Disse medlemmer vil derfor også gå imot forslaget om å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende og mener at begrunnelsen om at denne gruppen har fått forbedringer i fødsels- og adopsjonsrettigheter ikke er relevant, da denne for­bedringen var begrunnet i en total forbedring av de næringsdrivendes situasjon og ikke i en byttehandel med trygdeavgiften.

Disse medlemmer viser til at mangelen på arbeidskraft nå er den største trusselen mot fortsatt vekst og økt velferd i Norge og at det derfor er viktig med et regelverk som bidrar til at færre arbeidstakere går av med AFP. Disse medlemmer mener derfor at trygdeavgiften for AFP-pensjonister bør økes fra 3 pst. til 5,4 pst., samtidig som skatten reduseres for de som står i arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning: 5,4 pst."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å forbedre trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette medlem viser til sitt forslag i statsbudsjettet for 2008 om å likestille trygderettighetene også når det gjelder rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie - og opplæringspenger. Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått å dekke inn dette ved å øke trygdeavgiften for alle selvstendig næringsdrivende fra 1. januar 2008, mens retten til 100 pst. dekning av fødselspenger og svangerskapspenger foreslås innført fra 1. juli 2008. Dette medfører en netto inndragning fra selvstendig næringsdrivende i 2008, og gir en om lag provenynøytral effekt på helårsbasis.

Dette medlem mener at likestilling av trygderettigheter mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere bør gjennomføres uten en økning av trygdepremien.

Komiteens medlem fra Venstre mener det må være en målsetting i seg selv å redusere antallet AFP-pensjonister og få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette medlem foreslår derfor et eget skattefradrag på 3000 kroner for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener disse medlemmer at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning: 7,8 pst."

4.6.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift. Overgang til terminvis beregning av femtiprosentregelen i unntaket for ambulerende virksomhet

4.6.2.1 Sammendrag

Etter gjeldende § 1 bokstav i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden, er stedet hvor arbeidsgiver er registrert i Enhetsregisteret avgjørende for hvilken sonesats som skal legges til grunn ved beregningen av arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene tilknyttet virksomheten. Et foretak som er regi­strert ett sted, skal i utgangspunktet registreres med underenhet et annet sted hvis foretaket også driver virksomhet på dette andre stedet, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10. Da vil en slik underenhet utgjøre en egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, og det er satsen i sonen hvor underenheten er registrert, som skal anvendes på lønnskostnadene, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i annet ledd.

Satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert, skal anvendes uavhengig av hvor arbeidet utføres. Et unntak fra utgangspunktet om registreringsstedet som avgjørende for sonesatsen, ble med virkning fra 1. januar 2007 innført for enkelte tilfeller av såkalt ambulerende virksomhet, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd. Bakgrunnen for unntaket var at slike foretak har begrenset adgang eller plikt til å registrere oppdrag i andre soner som egne underenheter. Dette vil typisk gjelde transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen. Hvis et foretak innen ambulerende virksomhet har arbeidstakere som utfører arbeid i en annen sone enn der foretaket er registrert, skal satsen i arbeidssonen benyttes dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i denne andre enkeltsonen. Med "hoveddelen" menes mer enn 50 pst. av det samlede antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret.

Vurderingen av hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid er utført i disse tilfellene, skal altså etter gjeldende regler gjøres på årsbasis. Dette har imidlertid vist seg å innebære store praktiske problemer for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. Arbeidsgiverne kan ofte ikke forutsi hvor stor del av arbeidstakerens arbeid som i løpet av inntektsåret skal utføres i en annen sone enn virksomhetens registreringssone. Dersom arbeidsgiveren ikke har truffet riktig i sine antagelser, må det gjennomføres korreksjonsoppgjør for tidligere terminer.

Dette kan unngås ved at man i stedet knytter vurderingen av "hoveddelen" til den enkelte avgiftstermin. Da vil avgiftssatsen kunne fastsettes ved innbetalingene av arbeidsgiveravgift for den enkelte termin. Dette vil være arbeidsbesparende for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. En annen fordel er at særlig foretak innenfor bygge- og anleggsbransjen i større grad vil kunne forutberegne sine lønnskostnader og kunne presentere mer presise kostnadsoverslag til potensielle byggherrer.

Endringen er av rent teknisk art og notifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anses unødvendig. Det antas videre at endringen ikke vil ha provenyvirkninger av betydning. Administrativt vil ordningen innebære en forenkling.

Departementet foreslår på dette grunnlag at Stortingets vedtak for 2008 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav i tredje ledd utformes slik at det for arbeidstakere i ambulerende virksomhet som arbeider mer enn halvparten av tiden i løpet av en termin i én annen enkeltsone enn registreringssonen, skal svares arbeidsgiveravgift med den sats som gjelder i arbeidssonen på de aktuelle lønnskostnader. Departementet foreslår at endringene får virkning fra 1. januar 2008.

4.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008 § 1 bokstav i tredje ledd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1.7.2008:

• – sone V: 0 pst.

• – sone IV: 2,55 pst.

• – sone IVa: 3,95 pst.

• – sone III: 3,2 pst.

• – sone II: 5,3 pst.

• – sone Ia: 7,05 pst.

• – sone I: 7,05 pst. "

4.7 Skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2

4.7.1 Sammendrag

Skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivingen og for ligningen. Bestemmelsene må bl.a. ses i sammenheng med at skatteloven av 1911 ikke omfattet statsskatt. I skattevedtaket for inntektsåret 2000 ble henvisningene til skatteloven oppdatert, slik at det henvises til den nye skatteloven, jf. s. 36 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det ble ikke gjort materielle endringer i bestemmelsene.

Skattevedtaket § 6-1 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivningen. Det som er regulert i bestemmelsen, er også regulert i skattebetalingsloven §§ 8 og 18. Disse bestemmelsene er endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Etter endringene, som trer i kraft 1. januar 2008, foretas forskuddsutskrivingen av skattekontoret. Departementet foreslår at § 6-1 i skattevedtaket ikke videreføres.

Bestemmelsene i skattevedtaket § 6-2 om skattested for ligningen er også regulert i ligningsloven § 8-6 om stedet for ligning. Bestemmelsen i ligningsloven § 8-6 er endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Endringene trer i kraft 1. januar 2008. Det følger av ligningsloven ny § 8-6 at ligningen foretas ved det skattekontor som departementet bestemmer. Denne myndigheten vil bli delegert Skattedirektoratet. Departementet foreslår at § 6-2 ikke videreføres.

Når begge de tidligere bestemmelsene i skattevedtaket kapittel 6 på denne måten ikke videreføres, vil de tidligere kapitlene 7 og 8 videreføres som nye kapitler 6 og 7.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2 ikke videreføres.

4.8 Indirekte skatter

4.8.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget omtales i kapittel 1 i proposisjonen, mens kapittel 3 gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet. Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk. Forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for 2008 er omtalt i avsnitt 3.2 i proposisjonen.

Særavgiftene legges på bestemte varer og tjenester. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende forskrifter.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2008. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 2,6 pst. fra 2007 til 2008 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.2 nedenfor.

Tabell 4.2 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2008

1 Gruppe a: Personbiler, varebiler i klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

2 Gruppe b: Varebiler klasse 2.

3 Gruppe c: Campingbiler

4 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede

5 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen

6 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere

7 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm

8 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere

9 Diesel som ha et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm

4.8.2.1 Særavgiftsutvalget

4.8.2.1.1 Sammendrag

Finansdepartementet oppnevnte 1. desember 2006 et utvalg som skulle vurdere særavgiftene.

Utvalget avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter på en best mulig måte og korrigere for eksterne kostnader. Utvalget har fokusert på miljøavgifter og helserelaterte avgifter, og har lagt arbeid i å avdekke marginale skadekostnader knyttet til miljø og helse. NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene ble sendt på høring 27. juni, og høringsfristen er 20. oktober 2007.

På miljøsiden har utvalget lagt vekt på om miljøavgiftene bidrar til en kostnadseffektiv oppfyllelse av miljømålene. En kostnadseffektiv virkemiddelbruk innebærer at alle utslipp skal stå overfor den marginale skadekostnaden, enten i form av en avgift eller en kvotepris. På bakgrunn av dette har utvalget bl.a. foreslått endringer i CO2-avgiften, avgiften på sluttbehandling av avfall og i drivstoffavgiftene.

I omtalen av helse- og sosialrelaterte avgifter har utvalget spesielt lagt vekt på hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som knytter seg til bruk av alkohol og tobakk. Et flertall i utvalget foreslår å øke alkoholavgiftene og endre reglene for avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Et samlet utvalg foreslår å utrede en gradert sukkeravgift når det foreligger et nytt merkedirektiv i EU.

Finansdepartementet vil vurdere oppfølging av utvalgets innstilling på bakgrunn av høringen.

4.8.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser at Særavgiftsutvalget la frem sin innstilling i juni i år. Disse medlemmer mener at det samlede skatte- og avgiftstrykket er for høyt. Det er positivt at utvalget har gjennomgått hele avgiftssiden med tanke på effektiviseringer og endringer. Disse medlemmer mener utvalgets innstilling ville vært et langt bedre dokument dersom Regjeringen ikke hadde insistert på at deres innstilling skulle være provenynøytral. Innstillingen burde også ha slått fast hvilke kriterier som må møtes for at en vare eller tjeneste skal avgiftsbelegges og til hvilken sats.

4.8.3 Kap. 5521 Merverdiavgift mv.

4.8.3.1 Merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren

4.8.3.1.1 Sammendrag

I St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget dersom man som følge av prosessen med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anser det riktig å foreta endringer i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren.

ESA fattet 3. mai 2007 vedtak om at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Regjeringen besluttet å ikke reise sak mot ESAs vedtak fordi det ikke retter seg mot kompensasjonsordningen i sin helhet. Vedtaket retter seg kun mot en liten del av dagens kompensasjonsordning. Dette er den delen av kompensasjonsordningen som ESA mener gir opphav til forskjellbehandling. Dette gjelder mellom kommunale og private selskap på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder, hvor kommunene mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private.

Så langt departementet kjenner til er omfanget av slik kommunal aktivitet i dag svært begrenset. Gjennom klagen som ligger til grunn for ESAs vedtak, er departementet imidlertid kjent med at enkelte fylkeskommunale skoler mot markedsmessig vederlag tilbyr kurs i maritim sikkerhetsopplæring i konkurranse med private aktører. I henhold til begrensningene i dagens kompensasjonsordning er private aktører som tilbyr slike undervisningstjenester, ikke kompensasjonsberettiget. Kommunale og fylkeskommunale aktører er derimot i utgangspunktet kompensasjonsberettiget på alle virksomhetsområder.

Departementet har i brev til ESA 29. juni 2007 orientert om at det vil bli iverksatt tiltak for å motvirke forskjellsbehandlingen som ordningen gir opphav til. En endring kan da tre i kraft fra 1. januar 2008. I brevet er det videre opplyst at Finansdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), har iverksatt en prosess med sikte på å få ulovlig støtte tilbakebetalt. Krav om tilbakebetaling vil rettes mot de aktuelle fylkeskommunale skolene. Samtidig vil det bli undersøkt om det finnes andre mottakere av ulovlig støtte.

Etter departementets syn kan forskjellsbehandlingen som kompensasjonsordningen gir opphav til, mest hensiktsmessig motvirkes ved å innføre en begrensning i kommunesektorens rett til kompensasjon. Begrensningen foreslås utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens foretaksbegrep. Statsstøtteforbudet i EØS-avtalen kommer til anvendelse på enhver enhet som driver økonomisk aktivitet. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. For å bedømme hvorvidt den foreslåtte begrensningen kommer til anvendelse eller ikke, blir det dermed avgjørende om den aktuelle mottakeren av merverdiavgiftskompensasjon driver økonomisk aktivitet. Grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet og hvordan lovforslaget er nærmere avgrenset, er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Som omtalt ovenfor kan et eksempel på virksomhet som omfattes av den foreslåtte begrensningen, være en fylkeskommunal skole som mot vederlag tilbyr maritim sikkerhetsopplæring i markedet. Dette dreier seg om en undervisningstjeneste som ikke er merverdiavgiftspliktig. En kommune som tilbyr lån til unge i etableringsfasen, og en kommune som bruker sin fast ansatte lege til å tilby bedriftshelsetjenester i markedet, er andre eksempler på kommunal aktivitet som ikke er merverdiavgiftspliktig, og vil kunne omfattes av begrensningen. Det samme gjelder en kommune som tilbyr formidling av helse- og sosialtjenester i markedet.

KRD antar at det er fylkeskommunenes kursvirksomhet som i første rekke vil berøres av begrensningen. Aktiviteter i kommunene antas bare å bli berørt i meget beskjedent omfang. Som følge av begrensningen i ordningen vil det også bli foretatt endring av forskrift 6. juni 2001 nr. 573 (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer. KRD har beregnet at den foreslåtte begrensningen vil redusere berettiget kompensasjon for kommunesektoren samlet med opp mot 10 mill. kroner årlig.

Samtidig må kommuner og fylkeskommuner som har mottatt ulovlig støtte starte tilbakebetaling av utbetalt kompensasjon. Basert på beregninger fra KRD, kan omfanget av ulovlig støtte i perioden fra ordningen ble innført 1. januar 2004 til begrensningen innføres 1. januar 2008, anslås til opp mot 20 mill. kroner samlet. Beløpet motsvares av en tilsvarende økning i kommunenes rammetilskudd for 2008.

4.8.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget Dokument nr. 8:84 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jørund H. Rytman om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av de ordinære merverdiavgiftsregelverket, som behandles parallelt med statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dagens ordning har uheldige konsekvenser for private aktører som tilbyr samme tjenester som kommunene, som dermed blir utsatt for forskjellsbehandling som ordningen gir opphav til.

4.8.3.2 Bestemmelsene om fradrag for inn­gående merverdiavgift

4.8.3.2.1 Sammendrag

Som omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., arbeider departementet med å foreslå endringer i merverdiavgiftslovens bestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift. Departementet tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Etter merverdiavgiftsloven § 21 kan en registrert næringsdrivende trekke fra inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Næringsdrivende som ikke driver avgiftspliktig virksomhet, har ikke en slik fradragsrett.

Fradragsretten står sentralt i merverdiavgiftssystemet og innebærer at merverdiavgiften ikke skal være en kostnad for de enkelte omsetningsledd, men kun belastes ved endelig forbruk. Særlige spørsmål oppstår imidlertid i de tilfeller en næringsdrivende driver virksomhet som delvis er avgiftspliktig og delvis ikke-avgiftspliktig (såkalt delt virksomhet). Anskaffelse av varer og tjenester til bruk i slik virksomhet vil naturlig falle i tre kategorier. Noen anskaffelser vil være til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten og være fradragsberettiget, mens andre anskaffelser vil være til bruk i den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten og ikke være fradragsberettiget. I de tilfeller det ikke er mulig å henføre anskaffelsen verken til den avgiftspliktige eller ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten (det foreligger en fellesanskaffelse), skal inngående merverdiavgift fordeles forholdsmessig, jf. merverdiavgiftsloven § 23.

Arbeidet med fradragbestemmelsene er omfattende og reiser flere problemstillinger i forhold til gjeldende regelverk, herunder de nye bestemmelsene om uttak og justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer, som trer i kraft 1. januar 2008. Endring av fradragsbestemmelsene vil også ha provenyvirkninger som vil avhenge av de endringene som foretas. Det er også ønskelig å sørge for at eventuelle nye fradragsbestemmelser passer inn i forslaget til teknisk revidert merverdiavgiftslov, som nylig har vært på høring. De ovennevnte forholdene medfører at det, etter departementets syn, er nødvendig å bruke noe mer tid på arbeidet med nye fradragsbestemmelser.

4.8.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8.3.3 Fradrag for inngående merverdi­avgift ved eksport av finansielle tjenester

4.8.3.3.1 Sammendrag

Departementet har i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 sett nærmere på gjeldende merverdiavgiftsregelverk for eksport av finansielle tjenester. Det har vært vurdert om, og eventuelt i hvilken grad, virksomheter som omsetter finansielle tjenester til kunder som har forretningssted eller hjemsted i utlandet, bør gis fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester anskaffet til bruk for eksport.

Etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 er omsetning av finansielle tjenester unntatt fra merverdiavgift. Bestemmelsen omfatter et vidt spekter av tjenester, hovedsakelig innen bank, forsikring og verdipapirhandel. Som en følge av at finansielle tjenester ikke er avgiftspliktige, foreligger det heller ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til slik virksomhet.

I EU er det en særskilt bestemmelse i direktiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet) artikkel 169 som gir virksomhetene fradragsrett for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som brukes i tilknytning til nærmere bestemte finansielle transaksjoner. Dette gjelder imidlertid bare når kunden er etablert utenfor EU, eller når transaksjonene har en direkte tilknytning til varer som skal eksporteres ut av EU. Dersom slike tjenester omsettes til kunder etablert i et annet EU-land, gis det ikke fradragsrett. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i det norske merverdiavgiftsregelverket.

Departementet mener det er argumenter som taler for at Norge på dette området bør få et regelverk som er i samsvar med regelverket i EU. Fordi Norge ikke er et EU-land, må det imidlertid vurderes om en slik bestemmelse skal gjelde omsetning av tjenester til kunder i utlandet generelt. Merverdiavgiftsbestemmelsene bør være mest mulig nøytrale og ikke medføre konkurransevridning. Dette gjelder ikke minst ved omsetning av finansielle tjenester, som omsettes i et internasjonalt marked. Departementet mener det er viktig å sikre at norske finansinstitusjoner får like konkurransevilkår som selskaper etablert i EU.

Som tidligere varslet, arbeider departementet med å foreslå endringer av de generelle fradragsbestemmelsene for inngående merverdiavgift. Departementet anser at det er hensiktsmessig at arbeidet med de generelle bestemmelsene om fradragsrett for inngående merverdiavgift sluttføres før det foretas endringer i særlige fradragsbestemmelsene som gjelder enkelte næringer. På bakgrunn av dette ønsker departementet å vurdere endringer i bestemmelsene om fradrag ved eksport av finansielle tjenester når nye, generelle bestemmelser om fradragsrett for merverdiavgift er vedtatt.

4.8.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8.3.4 Redusert merverdiavgift på frisk frukt og grønnsaker

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sterke ernæringsmessige argumenter taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker. En avgiftsmessig stimulanse av forbruk av disse matvarene kan vanskelig gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift. Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en slik reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme er et voksende problem blant barn og unge. Dette medlem viser samtidig til at det later til å være en sammenheng mellom sosiale faktorer som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre sammensetning av kosthold har således en gunstig utjevnende effekt av levekårsforskjeller i befolkningen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende endringer:

§ 2 ny bokstav e skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

e) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff

§ 3 ny bokstav g skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

g) frisk frukt og grønnsaker."

Komiteens medlem fra Venstre vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår disse medlemmer at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende endring:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer,

• e) frisk frukt og grønnsaker."

4.8.3.5 Post 70 Avgift

4.8.3.5.1 Næringsmessig utleie av fritidseiendom

Sammendrag

Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt fra merverdiavgift. Fra 1. september 2006 ble likevel romutleie i hotellvirksomhet mv. og formidling av slike tjenester merverdiavgiftsbelagt med lav sats.

Samtidig med forslaget om å innføre avgiftsplikt ved omsetning av romutleie i hotellvirksomhet, ble det av nøytralitetshensyn foreslått avgiftsplikt for liknende virksomheter som driver i konkurranse med hotellene, herunder utleie av campingplasser samt hytter, ferieleiligheter og liknende fritidseiendommer. Før loven trådte i kraft, ble likevel bestemmelsen foreslått endret slik at det kun var utleie av fritidseiendommer drevet i tilknytning til hotellvirksomhet mv., som ble avgiftsbelagt. Stortinget vedtok endringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Begrunnelsen for forslaget om at all utleie av fritidseiendommer likevel ikke ble avgiftsbelagt fra 1. september 2006, var at avgiftspliktige næringsdrivende etter gjeldende bestemmelser kan ta bygget ut av avgiftspliktig virksomhet tre år etter byggets ferdigstillelse, uten å tilbakeføre noe av den tidligere fradragsførte merverdiavgiften. Normalt vil det ta betydelig lenger tid enn tre år før staten har tjent inn verdien av det som er fradragsført i forbindelse med oppføring av en fritidseiendom. Den korte bindingstiden på tre år ville derfor kunne gi uheldige avgiftstilpasninger og virke konkurransevridende. Fritidseiendommer er dessuten egnet til både private og kommersielle formål, noe som gjør at bruksendring vil kunne være særlig aktuelt.

Stortinget har med virkning fra 1. januar 2008 vedtatt nye uttaks- og justeringsbestemmelser i merverdiavgiftsloven. Dette innebærer blant annet at merverdiavgift som er fradragsført i forbindelse med oppføring av fast eiendom, skal justeres dersom eiendommen omdisponeres innen ti år fra eiendommen er fullført. Justeringsbestemmelsene erstatter dagens treårsregel, og gjør tilpasninger mindre lønnsomt. Dette åpner for at all næringsmessig utleie av fritidseiendommer kan omfattes av merverdiavgiftsloven.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at det innføres merverdiavgift på næringsmessig utleie av fritidseiendom med lav merverdiavgiftssats på 8 pst. fra 1. januar 2008.

På grunn av den nære sammenhengen mellom næringsmessig utleie av fritidseiendommer og formidling av slike tjenester, foreslås det også å innføre avgiftsplikt for formidlingstjenestene, på lik linje med formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer for en nærmere redegjørelse for forslaget. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av området med redusert sats og de nødvendige endringene i merverdiavgiftsloven. For øvrig vises det til § 3 bokstavene c og f i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2007), og slutter seg til forslag til vedtak om merverdiavgift § 3 bokstavene c og f.

4.8.3.6 Utsatt avregning ved innførsel

4.8.3.6.1 Sammendrag

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai 2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med snudd (utsatt) avregning ved innførsel kan for­enkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene. En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet for å vurdere spørsmålet. Arbeidsgruppen avga sin rapport 22. desember 2006. Det vises til proposisjonen for omtale av arbeidsgruppens vurderinger og høringsinstansenes syn.

Merverdiavgiften oppkreves både ved innenlands omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk må alle betale merverdiavgift til toll- og avgiftsetaten ved innførsel av varer til Norge. Dette gjelder også for næringsdrivende som har fradragsrett for denne innførselsmerverdiavgiften. Et system med utsatt avregning av merverdiavgift ved innførsel vil innebære at merverdiavgift som er påløpt ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles. I stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens utgående avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er denne avgiften fradragsberettiget i importørens innenlandske merverdiavgiftsoppgjør. Systemet vil innebære at merverdiavgift ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten ved innførsel av merverdiavgiftspliktige næringsdrivende. Slike importører vil, sammenlignet med dagens ordning, unngå delbetalingen av merverdiavgift ved innførsel og kan betale merverdiavgiften på et senere tidspunkt.

Departementet viser til at det i dag oppkreves anslagsvis 81 mrd. kroner i merverdiavgift ved innførsel av varer. Departementet vil understreke at denne varestrømmen må underlegges minst samme kontroll som i dagens system. Vanlig grensekontroll og tollprosedyrer, herunder tolldeklarering, må følges ved innførsel, uavhengig av om man legger om til et system med utsatt avregning eller ikke. Merverdiavgiftsberegningen ved innførsel er i dag integrert i toll- og avgiftsetatens øvrige prosedyrer knyttet til grensekontroll og deklarasjon av varer ved innførsel. Merverdiavgiften beregnes eksempelvis automatisk i TVINN (toll- og avgiftsetatens elektroniske fortollingssystem) basert på opplysninger som uansett skal deklareres ved innførsel. I tillegg til innførselsmerverdiavgiften blir det ved innførselen også oppkrevd toll og særavgifter. Et system med utsatt avregning for merverdiavgiften innebærer at merverdiavgiften behandles på en annen måte enn de øvrige indirekte skattene.

Merverdiavgiften er et flerleddet system der hvert ledd i omsetningskjeden beregner og betaler merverdiavgift. Den oppdelte betalingsfunksjonen er svært sentral i merverdiavgiftssystemet. Betaling av merverdiavgift ved innførselen må på samme måte som når det betales merverdiavgift ved innenlands kjøp av varer, anses som en delbetaling av merverdiavgift. En slik oppdelt betalingsfunksjon reduserer risikoen for tap av avgiftsinntekter for staten, og var en av begrunnelsene for å gå over fra det tidligere sisteleddssystemet (der statens inntekter innbetales av ett (siste) ledd, normalt ved salg til forbruker). Et system med utsatt avregning ved innførsel innebærer at delbetalingen ved innførsel faller bort. Dette vil innebære en likviditetsbesparelse for de næringsdrivende. Motstykket er at likviditets­ulempen på 190 mill. kroner blir overført til staten.

Omlegging til et system med utsatt avregning kan innebære administrative forenklinger og kostnads­besparelser for de næringsdrivende. Finansdepartementet viser imidlertid til arbeidsgruppens vurderinger om at næringslivets anslag over sparte administrative kostnader er for høyt. Dette skyldes særlig at alle rutiner knyttet til tolldeklarering og grensekontroll må videreføres selv om man legger om til et system med utsatt avregning. De forenklinger og besparelser som kan oppnås, blir dermed mer begrensede. Departementet legger til grunn at det kun er rutinene knyttet til selve innbetalingen av merverdiavgift til toll- og avgiftsetaten som ville falle bort. For myndighetene vil en omlegging ikke medføre ressursmessige besparelser, men derimot utgjøre en svak økning i ressursbehovet.

Etter Finansdepartementets oppfatning taler også faren for økt svindel for at man ikke går over til et system med utsatt avregning. Det vises til de over 80 mrd. kroner som i dag oppkreves ved innførsel. Dersom endringer i systemet medfører at mulighetene for svindel øker, kan tapene bli store. Selv om en omlegging teknisk sett ikke vil øke mulighetene for svindel, vil lønnsomheten ved slik svindel kunne øke siden utsatt avregning innebærer at det ikke lenger skal innbetales merverdiavgift ved innførselen. Økt lønnsomhet, herunder større utestående beløp, kan være et økonomisk motiv til økt svindel. I denne sammenheng kan det også nevnes at det etter dagens system er svært lite utestående restanser for merverdiavgift ved innførsel. Dette skyldes blant annet meget små restanser gjennom systemet for tollkreditt. I 2005 utgjorde restansene 0,08 pst. Det vises også til at Storbritannia fjernet sin ordning med utsatt avregning og gikk tilbake til vanlig importmerverdiavgift ved innførsel av varer, bl.a. fordi systemet medførte økt fare for svindel.

Finansdepartementet viser også til at det for tiden foregår en omfattende og grunnleggende diskusjon i EU om merverdiavgiftssystemet med sikte på å bekjempe organisert merverdiavgiftssvindel. Disse pågående drøftelsene tilsier at Norge ikke bør foreta store endringer, men avvente EUs vurderinger. Departementet understreker for øvrig at de endringene som vurderes innen EU, skjer med tanke på å bekjempe organisert merverdiavgiftskriminalitet og ikke for å forenkle systemet for næringsdrivende. Et mål med endringsforslagene er imidlertid at de ikke skal innebære for store administrative forpliktelser for næringslivet.

Oppsummering

Samlet sett ser Finansdepartementet at et system med utsatt avregning vil ha likviditetsmessige fordeler for de næringsdrivende samt at det kan gi enkelte administrative forenklinger og kostnadsbesparelser. Finansdepartementet mener imidlertid at de administrative forenklingene og kostnadsbesparelsene for næringslivet vil være betydelig mindre enn næringslivet selv anslår. Det skyldes at ordinære innførselsprosedyrer må følges selv om det legges om til et system med utsatt avregning. En omlegging vil ikke medføre noen ressursmessig besparelse for myndighetene, og vil dessuten påføre staten et likviditetstap. Departementet viser også til at unndragelsesfaren kan øke ved en omlegging, med tapte avgiftsinntekter som resultat. Det vises i denne sammenheng til vurderingene som pågår om det framtidige merverdiavgiftssystemet innen EU med sikte på å redusere faren for avansert svindel knyttet til merverdiavgiften. I påvente av disse vurderingene anser Finansdepartementet det lite hensiktsmessig at Norge nå iverksetter større endringer i merverdiavgiftsregelverket.

På denne bakgrunn kan departementet ikke se at høringsuttalelsene gir grunnlag for andre vurderinger og konklusjoner enn de arbeidsgruppen har kommet til. Departementet vil arbeide videre med sikte på forbedringer av gjeldende regelverk ved import av varer, og vil herunder følge den internasjonale utviklingen på området nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

4.8.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et system med såkalt "snudd avregning" allerede burde vært gjennomført. Dagens system koster til sammenligning med et system med snudd avregning samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.

Pr. i dag betaler importører inn en beregnet merverdiavgift på de importerte varene, bare for å få det samme beløpet godskrevet på merverdiavgiftsoppgaven senere. De tvinges altså til å låne penger rentefritt til staten.

Disse medlemmer registrerer en betydelig, men uforståelig, uvilje i Finansdepartementet mot forbedringen "snudd avregning" innebærer, og som ville redusert den ufornuftige ressursbruken, som pr. i dag foregår i Toll- og avgiftsdirektoratet på bekostning av skattebetalerne og næringslivet. Disse medlemmer finner det uhørt at departementet bruker rentetap for det offentlige som et argument mot denne systemforbedringen. Dette er penger som er krevd inn som kreditt fra næringslivet og som gir anslagsvis 190 mill. kroner i ekstrainntekter for staten. Dagens ordning skaper dessuten rom for merverdiavgiftssvindel ettersom det er mulig å få refundert inngående avgift for fiktivt importerte varer. Denne muligheten vil opphøre ved innføring av snudd avregning.

Disse medlemmer stiller videre spørsmål ved utvalgets integritet, finner argumentasjonen til dels feilaktig, og konklusjonen uriktig. Disse medlemmer har mer tiltro til KPMG sin rapport om samme tema, utarbeidet i 2005, og mener på denne bakgrunn et system med "snudd avregning" burde innføres snarest.

4.8.3.7 Merverdiavgift for staten

4.8.3.7.1 Sammendrag

Finansdepartementet vedtok 23. mars 2006, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, at enkelte statlige forvaltningsorganer gis adgang til å utsette merverdiavgiftsplikten fram til 1. januar 2007. Begrunnelsen var usikkerhet knyttet til statlige virksomheters håndtering av merverdiavgiftsregelverket. Ved Finansdepartementets vedtak 31. august 2006 ble de aktuelle statlige virksomhetene gitt anledning til ytterligere å utsette merverdiavgiftsplikten fram til 1. januar 2008.

For å sikre at merverdiavgiftsregelverket ikke skal være til hinder for utviklingen av effektive fellesløsninger i staten, foreslår Finansdepartementet at det innføres et unntak i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester fra statlige enheter til andre deler av staten. Forslaget innebærer langt på vei en videreføring av departementets vedtak om utsettelse av avgiftsplikten.

Statlige virksomheter er i utgangspunktet pliktige til å beregne utgående merverdiavgift ved omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester på samme måte som private næringsdrivende. Store deler av statlig virksomhet er likevel utenfor merverdiavgiftssystemet. Dette skyldes bl.a. at statlige virksomheter normalt er finansiert gjennom bevilgninger, og at de driver virksomhet som ikke er omfattet av merverdiavgiftslovens virkeområde.

Gjennom de siste tiårene har en rekke statlige enheter gjennomgått endringer i organisering, drift og finansiering. Formålet med omorganiseringene er bl.a. forbedret ressursutnyttelse og økt kostnadseffektivitet. Statlig tjenesteproduksjon utsettes i økende grad for konkurranse fra andre tjenestetilbydere, og det skjer også endringer i finansieringsformene. Brukerbetaling og stykkprisfinansiering er for eksempel innført ved siden av bevilgningsfinansiering. Slike endringer av organisering og finansiering kan medføre at tjenesteproduksjonen blir merverdiavgiftspliktig.

Spørsmålet om merverdiavgiftsplikt for statlige enheter er også aktualisert som følge av at merverdiavgiftslovens virkeområde er blitt utvidet i de senere år. Fra 1. juli 2001 ble det innført generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester.

Ved utformingen av unntaket i merverdiavgiftsregelverket for statlige virksomheter ved omsetning av tjenester til andre deler av staten, vil kryssende hensyn gjøre seg gjeldende. Innenfor prinsippene som merverdiavgiftssystemet bygger på, for eksempel prinsippet om at merverdiavgiftsregelverket ikke skal føre til konkurransevridninger i valget mellom egenproduksjon og kjøp fra private, bør regelverket ikke være til hinder for kostnadseffektivitet og god ressursutnyttelse.

Virksomheter som ikke er avgiftspliktige, har ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene. Dette gir økonomisk motiv til å produsere avgiftspliktige varer og tjenester med egne ansatte. På denne måten oppstår det på den ene side en konkurransevridning i disfavør av private virksomheter som er avgiftspliktige, og på den annen side en konkurransevridning i disfavør av avgiftspliktige, offentlige virksomheter.

Fordi merverdiavgiften medfører vridning i retning av å utføre statlige oppgaver med egne ansatte, framfor å ha fellesløsninger som er mer rasjonelle, mener departementet at det bør foretas en endring av merverdiavgiftsregelverket. Departementet anser det som mest hensiktsmessig å innføre et unntak for omsetning av tjenester mellom forskjellige deler av staten. Denne endringen vil gjøre at merverdiavgiften ikke er til hinder for at rasjonelle fellesløsninger etableres i staten.

For å sikre at unntaket ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket, foreslås det at deler av unntaket utformes med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat. Departementet legger til grunn at unntaket som foreslås, ikke vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende støtte.

Hovedregelen vil etter forslaget være at omsetning av tjenester mellom enheter innenfor staten som én juridisk person, ikke utløser avgiftsplikt når selger ikke driver økonomisk aktivitet med ellers avgiftspliktige tjenester. Også varer som omsettes som ledd i omsetningen av tjenestene, omfattes av unntaket. Unntaket medfører at enhetene heller ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Bestemmelsen foreslås innarbeidet i et nytt tredje ledd i merverdiavgiftsloven § 11. I Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer er det gitt en nærmere redegjørelse for avgrensningene av forslaget og den nødvendige endringen i merverdiavgiftsloven.

Endringen innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende unntak og antas ikke å ha provenyvirkning av betydning.

4.8.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs forslag om å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen fra 1. januar 2008."

4.8.3.8 Nullsats for aviser

4.8.3.8.1 Sammendrag

Magasin- og Ukepresseforeningen har i klage 25. august 2006 til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hevdet at merverdiavgiftslovens forskjellsbehandling av aviser (som er fritatt fra merverdiavgift, såkalt nullsats) og magasiner (som ilegges 25 pst. merverdiavgift) utgjør brudd på statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Finansdepartementet ga sine merknader til saken ved brev 29. januar 2007 til ESA. Ved siden av å gi en redegjørelse for gjeldende rett, ble det påpekt at flere land i EU, f.eks. Danmark, Finland, Storbritannia og Belgia, anvender nullsats på aviser. Ved brev 17. juli 2007 har ESA gitt sin foreløpige vurdering av saken. ESAs foreløpige konklusjon er at nullsats på aviser ikke er forenlig med forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen art. 61 (1). Etter ESAs syn er det mye som taler for at aviser og ukeblader må sies å konkurrere i samme marked. Selv om det er forbrukerne som nyter godt av nullsatsen, legger ESA også vekt på at avisene, gjennom økt salg, nyter en indirekte fordel. Ved brev 18. september 2007 har departementet kommentert ESAs foreløpige vurdering. Departementet har i brevet fastholdt at nullsatsen for aviser ikke kan anses å være ulovlig statsstøtte. Departementet har i denne forbindelse bl.a. vist til sekundærlovgivningen i EU, som på visse vilkår tillater bruk av nullsats. Det er nå opp til ESA om de vil gå videre med saken.

4.8.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om å likestille dagspresse og ukepresse vedrørende merverdiavgift, jf. Dokument nr. 8:73 (2003-2004). Disse medlemmer betrakter fortsatt dagens nullsats for aviser til sammenligning med 25 pst. merverdiavgift for ukeblader som en urettferdig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandlingen kan neppe sies å være i tråd med begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, nemlig at nullsatsen for aviser skulle være en støtte til norsk kultur og språk. Her gir ukepresse også et verdifullt bidrag.

4.8.3.9 Kulturmomsutvalget

4.8.3.9.1 Sammendrag

Merverdiavgiftsreformen 2001 innførte en generell plikt til å beregne og betale merverdiavgift ved omsetning og uttak av tjenester. Reformen medførte at Norge fikk et regelverk som i oppbygning er likt det som praktiseres i andre land i EØS-området. Det er imidlertid flere unntak fra den generelle avgiftsplikten i Norge enn i EU-landene, og på kultur- og idrettsområdet har Norge omfattende unntak fra merverdiavgiftsplikten. De mange unntakene har resultert i et komplisert og lite forutsigbart regelverk. Unntakene kan også gi opphav til konkurransevridninger, skjult avgiftsbelastning og kumulasjon av merverdiavgift.

Ved kongelig resolusjon 1. desember 2006 oppnevnte Regjeringen et utvalg (Kulturmomsutvalget) som skal vurdere merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, herunder frivillig sektor. Utvalget skal utrede et enklere og mer forutsigbart merverdiavgiftsregelverk, og skal levere sin rapport innen utgangen av 2007.

4.8.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8.4 Kap. 5526 Avgift på alkohol

4.8.4.1 Post 70 Produktavgift på alkohol­holdige drikkevarer

4.8.4.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2007 til 2008.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

4.8.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse medlemmer er klar over at det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse medlemmer viser til at grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, rundt 10 mrd. kroner. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt industri. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige konsekvensene er ikke til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for industri, og spesielt landets bryggerier: at Norge snart ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser til tall fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen som viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge har nådd det formidable nivået 40 millioner liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aas og Mack! Tapt avgifts - og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Disse medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland innførte EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,301 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,456 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,367 pr. liter,

  • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 8,937 pr. liter,

  • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,48 pr. liter."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er allment anerkjent at en reduksjon av alkoholforbruket ville gi store helsegevinster, frigjøre betydelig kapasitet i helsetjenesten og politi som kunne benyttes til andre prioriterte formål, og gi tryggere oppvekstvilkår for barn og unge. Dette medlem ønsker å bruke avgiftssystemet som et - men ikke eneste - virkemiddel for å påvirke totalforbruket, og fremmer derfor forslag om 5 pst. reell økning i avgiftene på øl og vin, og 10 pst. på brennevin.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift og alkohol med følgende endringer:

§ 1 bokstav A og B skal lyde:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 6,78 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 4,22 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,76 pr. liter,

  • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 10,38 pr. liter,

  • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 18,06 pr. liter."

4.8.5 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

4.8.5.1 Post 70 Avgift

4.8.5.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår derfor å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst. utover normal prisjustering. Det anslås at forslaget vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2008. De øvrige tobakkavgiftene foreslås prisjustert fra 2007 til 2008.

4.8.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i pkt. 4.8.4.1.2 og vil av nevnte grunner gå imot økning avgiften på snus, og foreslå en avgiftsreduksjon på tobakk på 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• 1. Sigarer: kr 1,728 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• 2. Sigaretter: kr 1,728 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• 3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,728 pr. gram av pakningens nettovekt.

• 4. Skråtobakk: kr 0,5508 pr. gram av pakningens nettovekt.

• 5. Snus: kr 0,5508 pr. gram av pakningens nettovekt.

• 6. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02637 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den målrettede innsatsen for å få redusert antallet nye røykere, blant annet gjennom en suksessfull røykelov, har gitt resultater. Denne innsatsen bør føres videre og forsterkes, også gjennom aktiv bruk av avgiftssystemet. Det er vanskelig å peke på tiltak som vil ha mer gunstig effekt for folkehelsen generelt enn redusert tobakksforbruk. Dette medlem peker på at forbruket av snus har vært økende særlig blant unge, og at snusavgiften fortsatt er lavere enn øvrige tobakksavgifter, selv etter Regjeringens forslag om 10 pst. reell økning. Dette medlem ønsker derfor å øke alle tobakksavgifter reelt med 5 pst., og snusavgiften med ytterligere 5 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstillings punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at avgiftene på tobakk øker med om lag 7 pst. utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• 1. Sigarer: kr 2,05 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• 2. Sigaretter: kr 2,05 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• 3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,05 pr. gram av pakningens nettovekt."

4.8.6 Kap. 5536 Motorvognavgiftene

Sammendrag

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter. Disse avgiftene har til dels ulik begrunnelse og formål. Avgiftene kan deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene (engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift) er ikke-bruksavhengige og er primært fiskalt begrunnet.

Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om, ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftskomponent. Hensikten med endringene var å motivere til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Siden dieselbiler i gjennomsnitt har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, kom disse gunstig ut av omleggingen. Samtidig forårsaker de nyeste dieselbilene i gjennomsnitt noe mer lokal forurensing i form av høyere utslipp av partikler og NOX enn de nyeste bensinbilene. Blant annet for å begrense den lokale forurensningen som følger ved økt salg av dieselbiler varslet Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak at en tar sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyet.

En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert en miljødifferensiert årsavgift som er knyttet opp mot grenseverdiene for tillatte utslipp av NOX og partikler, slik de framgår av avgasskravene (EURO-krav). Det finnes imidlertid ikke opplysninger i vegmyndighetenes register om hvilken EURO-klasse det enkelte kjøretøy tilfredsstiller. Arbeidsgruppen foreslo derfor at differensieringen knyttes opp mot registreringsår. Siden EURO-klassene er innført over flere år, vil differensiering av avgiften etter registreringsår ikke reflektere avgasskrav for den enkelte bil. Arbeidsgruppens forslag er grundig vurdert, men Regjeringen er kommet til at differensiering etter registreringsår og EURO-krav ikke bør gjennomføres nå.

Det er særlig dieselkjøretøy uten partikkelfilter som gir store lokale utslipp. Regjeringen mener derfor at det er viktig å justere avgiftssatsene slik at dieselkjøretøy uten partikkelfilter får høyere årsavgift enn andre kjøretøy. Det foreslås derfor en miljødifferensiering av årsavgiften, slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en årsavgift som er 430 kroner høyere enn andre kjøretøy.

Sammen med omleggingen av engangsavgiften, gir forslaget om differensiering av årsavgiften gode incentiver til å anskaffe miljøvennlige biler. Endringen i årsavgiften gir imidlertid små incentiver til å vrake eldre, forurensende kjøretøy. Som et tiltak for å framskynde utrangeringen av de mest forurensende kjøretøyene, foreslås det at vrakpanten midlertidig økes til 5 000 kroner for de eldste og mest forurensende kjøretøyene. Ordningen gjelder bare de kjøretøy det ble betalt årsavgift for i 2007. En ekstraordinær forhøyet vrakpant er et målrettet tiltak for å få ned utslippene av partikler og NOX fra kjøretøy på kort sikt. Ordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Siden avgiftene på bensin er vesentlig høyere enn avgiftene på autodiesel, vil en vridning i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler føre til at det gjennomsnittlige avgiftsnivået på drivstoff går ned. Dette stimulerer til økt bruk av bil og er miljømessig uheldig. For å motvirke avgiftstilpasninger som er miljømessig uheldige og samtidig svekker statens inntekter, foreslås det å øke autodieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering.

Forslagene er nærmere omtalt under omtalen av hver enkelt avgift.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til de respektive merknader nedenfor.

4.8.6.1 Post 71 Engangsavgift på motor­vogner mv.

4.8.6.1.1 Sammendrag

Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest mulig objektive kriterier og skal ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn. Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 9 avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag. For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes avgift på grunnlag av slagvolum i stedet for CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om det dreier seg om en bensindreven motorvogn eller ikke. Også i avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. For kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler), ilegges det kun en stykkavgift. Avgiftsgruppe d (kombinerte biler) ble avviklet fra 1. januar 2007. Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 3.1 i proposisjonen.

Effekt av omleggingen av engangsavgiften

Med virkning fra 1. januar 2007 ble beregningen av engangsavgiften lagt om i mer miljøvennlig retning, ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftskomponent. CO2-komponenten i engangsavgiften er progressiv, dvs. at avgiften pr. gram CO2 som slippes ut, økes desto høyere CO2-utslipp et kjøretøy har. Dieselbiler har gjennomgående lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, og omleggingen medførte derfor at avgiften for dieselbiler ble redusert i gjennomsnitt.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) bekrefter at etterspørselen etter dieselbiler har økt så langt i år. Ifølge OFV utgjorde andelen nye personbiler med dieseldrift om lag 74 pst. i årets åtte første måneder, mot 49 pst. i samme periode i 2006. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig spesifisert CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert fra 170 g/km i august i fjor til 160 g/km i samme måned i år. Den langsiktige effekten av avgiftsomleggingen er det imidlertid for tidlig å si noe sikkert om. Dette skyldes at statistikken så langt i år er påvirket av at det ble registrert mange kjøretøy som ble dyrere etter omleggingen, før avgiftsomleggingen trådte i kraft 1. januar. Tilsvarende ble kjøp av kjøretøy som kom gunstig ut av omleggingen, f.eks. dieselbiler, utsatt til de nye reglene trådte i kraft.

Dieselbiler uten fabrikkmotert partikkelfilter har høyere lokale utslipp til luft av NOX og partikler enn bensinbiler. For å stimulere til at flere dieselbiler selges med fabrikkmontert partikkelfilter, foreslår derfor Regjeringen at årsavgiften differensieres slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får høyere årsavgift enn andre kjøretøy.

Vrakpantavgift

Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag bl.a. personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn biler til vraking.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften. Avgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2008. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500 kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Som et tiltak for å framskynde utrangeringen av de mest forurensende kjøretøyene, foreslår Regjeringen at vrakpanten økes i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008 fra dagens nivå på 1 500 kroner til 5 000 kroner for kjøretøyene med høyest utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av partikler og NOX. Kjøretøygruppene som foreslås omfattet av den forhøyede vrakpanten, fremgår av tabell 3.2 i proposisjonen. For utbetaling av forhøyet vrakpant forutsettes det at det er betalt årsavgift for kjøretøyet for 2007.

Tabell 3.2 Kriterier for utbetaling av forhøyet vrakpant

1 Tillatt totalvekt

2 Referansevekt = egenvekt + 100 kg

En ekstraordinær forhøyet vrakpant er et målrettet tiltak for raskere å få ned utslippene av partikler og NOX fra kjøretøy. Samlet omfatter forslaget om lag 30 000 kjøretøy. Faktisk kostnad ved ordningen vil avhenge av hvor mange av disse kjøretøyene som blir vraket. Legger en til grunn at halvparten av kjøretøyene vrakes, innebærer det at tiltaket vil koste om lag 50 mill. kroner i 2008. Økningen i vrakpanten er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer at produsenter og importører av kjøretøy fram mot 2007 gradvis har tatt over ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy. Det er fra 2007 innført fullt produsentansvar, og tilskuddet til oppsamlingssystemet er avviklet. Regjeringen tar også sikte på å avvikle dagens statlige avgifts-/panteordning. En avvikling forutsetter imidlertid en godkjenning av et bransjeorganisert system som ivaretar miljøvernmyndighetenes krav, bl.a. til innsamlingsgrad og miljømessig forsvarlig behandling. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Bruksfradrag

Ved førstegangsregistrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret skal det betales engangsavgift. Brukte kjøretøy som importeres gis et fradrag i avgiften basert på kjøretøyets alder. Fradragene skal avspeile det gjennomsnittlige verdifallet på det norske bruktbilmarkedet.

Reglene for fastsettelse av engangsavgift ved registrering av bruktimporterte kjøretøy ble endret med virkning fra 1. mai 2007. Som hovedmodell videreføres den tidligere ordningen med et prosentvis fradrag i engangsavgiften basert på kjøretøyets alder. Fra 1. mai 2007 ble denne ordningen supplert med en mulighet til å be om en alternativ avgiftsberegning basert på en mer individuell verdivurdering av det enkelte kjøretøy.

I forbindelse med at det ble åpnet for individuell verdivurdering, ble den aldersbaserte bruksfradragstabellen justert noe. Bruksfradragstabellen bør i størst mulig grad samsvare med hva som ville blitt resultatet etter en individuell avgiftsfastsettelse.

Bakgrunnen for regelendringen var en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) fra ESA, hvor det ble konkludert med at de norske bruksfradragene var i strid EØS-avtalen. ESA baserte sin argumentasjon på flere dommer fra EF-domstolen. De hevdet at måten avgiften ble fastsatt på, ikke var nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen derfor måtte legges om. Endringen av beregningsmetoden for engangsavgift ved registrering av bruktimporterte kjøretøy er en oppfølging av dette.

Endrede regler for avgiftsfri ombygging av motorvogner

Det skal betales ny engangsavgift dersom en tidligere registrert motorvogn gjennomgår en så stor utskifting at motorvognen må anses som oppbygget. På nærmere vilkår er det fritak ved oppbygging av skadet motorvogn. Bakgrunnen for fritaket er at det skal være mulig å sette i stand en skadet motorvogn uten å måtte betale engangsavgift på nytt, selv om det er nødvendig med store utskiftinger. Bestemmelsene om dette i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner, er skjønnspregede og har ført til et stort antall avgiftsfrie oppbygginger som etter departementets syn ligger utenfor de hensyn som regelverket er ment å ivareta. Departementet har derfor sett behov for å stramme inn vilkårene, og har hatt på høring et forslag som bl.a. innebærer krav til at bestemte deler skal videreføres fra den skadde motorvognen. Departementet tar sikte på at endringene kan iverksettes fra nyttår. Forslaget kan på usikkert grunnlag anslås å øke påløpte inntekter med 20 mill. kroner årlig.

Presisering av når det kan gis fritak for engangsavgift og vrakpantavgift

Departementet foreslår en presisering i vedtaket § 6, for å klargjøre i hvilke tilfeller det kan fritas for engangsavgift, og i hvilke tilfeller det kan fritas for både engangsavgift og vrakpantavgift, jf. vedtaket § 3. Vedtaket § 6 praktiseres i dag slik at for nr. 1-3 gis fritak både fra engangsavgiften og vrakpantavgiften, mens for nr. 4-14 gis fritak kun for engangsavgiften. Slik ordlyden er i dag går dette ikke klart fram av bestemmelsen. Presiseringen innebærer ingen realitetsendringer, og er en kodifisering av gjeldende praksis.

4.8.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt I.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre hensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre noe ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse medlemmer viser til at nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det i de siste årene har vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. som et første skritt for få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer er som nevnt bekymret for den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift vil derfor disse medlemmer foreslå økt vrakpant til 5 000 kroner for alle kjøretøy, slik også Senterpartiet for få år siden foreslo. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble økt, medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag. Disse medlemmer vil også gå imot å endre reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens omlegging av engangsavgiften var forutsatt å være provenynøytral. Beregninger indikerer imidlertid at gruppen Varebiler i snitt får vesentlig økt engangsavgift. Dette vil i så fall føre til økte kostnader for næringslivet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen umiddelbart reduserer engangsavgifter for varebiler dersom det viser seg at omleggingen ikke er provenynøytral.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: