Tabell 5.1 Oversikt over
kapitler og poster under rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter
på formue og inntekt | 170 500
000 000 |
| 70 | Toppskatt mv. | 21 000 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 148 100 000 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | 1 400 000 000 |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | 2 700
000 000 |
| 70 | Avgift | 2 700 000 000 |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | 180 000
000 000 |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 67 500 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 111 300 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 200 000 000 |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | 3 300
000 000 |
| 70 | Avgift | 3 300 000 000 |
5509 | | Avgift
på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 800 000
000 |
| 70 | Avgift | 800 000 000 |
5511 | | Tollinntekter
| 2 027
000 000 |
| 70 | Toll | 1 945 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| 82 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | 190 700
000 000 |
| 70 | Avgift | 190 700 000 000 |
5526 | | Avgift
på alkohol | 11 040
000 000 |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige
drikkevarer | 11 040 000 000 |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | 7 317
000 000 |
| 70 | Avgift | 7 317 000 000 |
5536 | | Avgift
på motorvogner mv. | 46 073
000 000 |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
mv. | 20 009 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 7 898 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift
| 369 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 267 000 000 |
| 76 | Avgift på bensin
| 8 065 000 000 |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)
| 7 465 000 000 |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 385 000
000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 385 000 000 |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | 6 187
000 000 |
| 70 | Forbruksavgift | 6 187 000 000 |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | 1 332
000 000 |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 224 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje
| 108 000 000 |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 4 863
000 000 |
| 70 | CO2-avgift
| 4 708 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 155 000 000 |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 787 000
000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 787 000 000 |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 5 000
000 |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 000 |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | 261 000
000 |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og Perfluorkarbon (PFK) | 261 000 000 |
5549 | | Avgift
på utslipp av NOx | 871 000
000 |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 871 000 000 |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | 1 137
000 000 |
| 70 | Avgift | 1 137 000 000 |
5556 | | Avgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 109
000 000 |
| 70 | Avgift | 1 109 000 000 |
5557 | | Avgift
på sukker | 210 000
000 |
| 70 | Avgift | 210 000 000 |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | 1 289
000 000 |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje
| 725 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong
| 319 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast
| 99 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall
| 94 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass
| 52 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | 5 817
000 000 |
| 70 | Avgift | 5 817 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter
under Kultur- og kirkedepartementet | 40 145
000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser
| 11 840 000 |
| 72 | Inntektsuavhengig vederlag
TV2 | 28 305 000 |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | 256 828
000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 156 025 000 |
| 71 | Vinmonopolavgift | 36 100 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom
apotek | 4 381 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter
under Nærings- og handelsdepartementet | 1 200
000 |
| 70 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard | 1 200 000 |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | 208 100
000 |
| 70 | Kredittilsynet, bidrag
fra tilsynsenhetene | 208 100 000 |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | 15 700
000 |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 15 700 000 |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | 167 700
000 |
| 70 | Inntekter fra telesektoren
| 167 700 000 |
|
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 194 300
000 000 |
| 71 | Trygdeavgift | 78 200 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 116 100 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 833
699 673 000 |
| | Netto
rammeområde 22 | -833
699 673 000 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig
fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede
skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen
skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene.
Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge
av innføring av utbytteskatt, økt minstefradrag
og gjennom mer rettferdig og høyere formuesskatt.
Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken
videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter
og avgifter for 2008:
– Samlede
skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.
– Fordelingsprofilen i skattesystemet
styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten
ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.
– Systemendringene i skattereformen
bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter
og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet
i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere
og drive næringsvirksomhet i Norge.
– Skatte- og avgiftssystemet skal
fremme miljøvennlig adferd. Det legges stor vekt på miljø-
og energiavgifter.
– Overprisede gebyrer reduseres
slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.
Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke
fordelingsprofilen i skattesystemet. Blant annet fjernes dagens
rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis
og andeler i aksjefond. Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom
og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med
10 pst. En slik økning er nødvendig for å motvirke at
den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene
i formuesskatten. Provenyet benyttes til å øke
bunnfradraget i formuesskatten til 350 000 kroner for enslige
og 700 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt
små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i
stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt.
180 000 færre personer vil betale formuesskatt
med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister.
I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte
80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis
høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Regjeringen
foreslår å øke satsen for hvor mye formuesskatt
som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue
over 1 mill. kroner. Forslaget anslås å øke
provenyet med 40 mill. kroner påløpt i 2008.
Mens innstrammingene er innrettet slik at de
med høye inntekter og formuer får økt
skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser som tilfaller
brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget
i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke
fradraget for fagforeningskontingent og foreldrefradraget. Videre
reduseres passgebyret for voksne.
De foreslåtte endringene i inntekts-
og formuesskatt vil gi økt skatt for dem med bruttoinntekt
over 1 mill. kroner. Skjerpelsene er størst for personer
med bruttoinntekt over 3 mill. kroner, som i gjennomsnitt får
en skatteskjerpelse på om lag 27 000 kroner. Skatteøkningen
skyldes i all hovedsak fjerningen av aksjerabatten. Personer med
bruttoinntekt under 1 mill. kroner vil i gjennomsnitt få uendret
eller redusert skatt. I tillegg kommer fordelingsvirkningene av å kreve
inn skatteforpliktelser fra rederiene og stramme inn 80-prosentregelen
om begrensning av formuesskatten, som det ikke har vært
mulig å innarbeide i fordelingsberegningene.
Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt
opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp
i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen
legger vekt på å benytte sektorovergripende og
kostnadseffektive virkemidler som avgifter og kvoter. Det er derfor
viktig at disse virkemidlene omfatter flest mulige utslippskilder.
Over tid ønsker Regjeringen et bredest mulig kvotesystem.
Regjeringen vurderer derfor også å inkludere andre
virksomheter som ikke har obligatorisk kvoteplikt i EU-landene. I
Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø-
og klimaavgifter og motsvare dette med tilsvarende reduksjoner av
andre skatter og avgifter. Budsjettforslaget inneholder flere forslag
i denne retning:
– CO2-avgiften
på mineralolje til bruk i innenriks luftfart økes
med 10 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås
på usikkert grunnlag å øke nettoprovenyet
med 50 mill. kroner påløpt i 2008.
– Grunnavgiften på fyringsolje
mv. økes med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering,
slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften.
Forslaget anslås å øke provenyet med
550 mill. kroner påløpt i 2008.
– Bilavgiftene endres ved å miljødifferensiere årsavgiften, øke
vrakpanten midlertidig for eldre kjøretøy med
høye lokale utslipp og øke autodieselavgiften.
Endringene vil samlet innebære en lettelse på 155
mill. kroner påløpt i 2008.
Som varslet i 2007-budsjettet foreslås
det å miljødifferensiere årsavgiften
for 2008. Dette gjennomføres ved å redusere årsavgiften
med 330 kroner etter prisjustering for alle biler unntatt dieselbiler
uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse kjøretøyene
får en avgiftsøkning på 100 kroner utover
prisjustering. En slik differensiering motiverer til å anskaffe
biler med relativt lave lokale utslipp, som f.eks. dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter. Det foreslås også en midlertidig økt
vrakpant for kjøretøy med høye lokale utslipp.
Samlet innebærer dette en lettelse på 590 mill. kroner
påløpt i 2008.
Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel
og bensin kan ikke begrunnes ut fra forskjeller i miljøkostnader
knyttet til disse drivstofftypene. Regjeringen foreslår
derfor å redusere denne forskjellen ved å øke
dieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering.
Forslaget anslås å øke provenyet med
415 mill. kroner påløpt i 2008.
Endringene av bilavgiftene vil samlet bidra
til å redusere lokale helse- og miljøskadelige
utslipp fra bilparken.
Utvalget som vurderte særavgiftene,
avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert
hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe
staten inntekter og korrigere for eksterne kostnader på en
best mulig måte. NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene
er sendt på høring med frist 20. oktober
2007.
Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige
myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Finansdepartementet
fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke
vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres
gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område.
Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger,
mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende
ordninger. De nye retningslinjene innebærer også et
tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.
Regjeringen foreslår endringer i gebyrer
og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254
mill. kroner. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå. Dette
innebærer en lettelse på 207 mill. kroner i 2008. I
tillegg reduseres gebyrene for registrering i Brønnøysundregistrene
med 50 mill. kroner, og gebyrene knyttet til Merkeregisteret for
fiskefartøyer reduseres med 10 mill. kroner. Sektoravgiften
for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes
med 13 mill. kroner.
Regjeringen vil fortsette å redusere
overprisede gebyrer i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale
av de enkelte forslagene i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for de aktuelle
fagdepartementene.
Dagens rederiskatteordning medfører
at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte
selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår å erstatte
dagens rederiskatteordning med en ordning hvor selskapene fritas
for selskapsskatt, på linje med ordninger som gjelder i
andre EU-land. Dette vil gjøre det mer attraktivt å investere
i norsk skipsfart.
Det foreslås samtidig at selskaper
innenfor rederiskatteordningen som går over i ny norsk
rederiskatteordning, skal innbetale to tredeler av opparbeidede skatteforpliktelser
pr. 1. januar 2007 over ti år fra og med inntektsåret
2007, med like stort beløp hvert år. Den resterende
tredelen av skatteforpliktelsene foreslås videreført
i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak
mv. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen
utgangen av 2016. Eventuelle ubrukte midler vil måtte innbetales
til staten. Endringene er anslått å øke
bokført proveny med om lag 1,4 mrd. kroner i 2008.
Regjeringen foreslår enkelte endringer
i skattereglene for vannkraftproduksjon. Målet
er å stimulere til samfunnsmessig lønnsomme investeringer
i sektoren samt å sikre fellesskapet en rimelig andel av avkastningen
fra kraftforetak med høy lønnsomhet. Det legges
derfor bl.a. opp til at ny, negativ grunnrenteinntekt
skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom
kraftforetak innen samme konsern. Dette åpner for å fjerne
risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av grunnrenteskatt.
Regjeringen foreslår videre å øke grunnrenteskattesatsen
med 3 prosentpoeng, til 30 pst. Det foreslås
at endringene innføres fra og med inntektsåret
2007. Forslagene øker bokført proveny i 2008 med
280 mill. kroner. Samtidig foreslås det å redusere
nedre grense for å betale grunnrenteskatt for kraftverk
og å inkludere driftsstøtte i grunnrenteinntekten.
Disse endringene foreslås innført fra 2008, og øker provenyet
med 38 mill. kroner påløpt i 2008.
Regjeringen foreslår også å endre
reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskattegrunnlaget
for nye kraftverk. På usikkert grunnlag anslås
inntektene fra eiendomsskatten i de berørte kommunene å øke
med 25 mill. kroner påløpt og bokført
i 2008.
Regjeringen foreslår også en
rekke andre skatte- og avgiftsendringer:
– Det innføres
en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig
fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd
med pensjonsforliket i Stortinget. Forslaget innebærer
en påløpt lettelse i 2008 på 500 mill.
kroner.
– Fradraget for fagforeningskontingent økes
med 450 kroner til 3 150 kroner. Det innebærer
en lettelse på 95 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Tillegget i foreldrefradraget
for hvert barn utover det første økes fra 5 000
kroner til 15 000 kroner. Forslaget anslås på usikkert
grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Kostnader til administrasjon
av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen.
Forslaget innebærer en lettelse på om lag 8 mill.
kroner påløpt i 2008.
– Beløpsgrensene som
gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes
til hhv. 450 000 kroner (grense for samlede lønnskostnader)
og 45 000 kroner (grense pr. medarbeider). Regjeringen
foreslår også å øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra
2 000 kroner til 4 000 kroner. Forslagene innebærer
en lettelse på 40 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Enkelte beløpsgrenser
videreføres nominelt, herunder det særskilte fradraget
i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift,
særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget,
reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner,
særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing
i BSU. Samlet provenyøkning anslås til 255 mill.
kroner påløpt i 2008 inkludert samspillsvirkninger.
– Det innføres fritak
for skatt på formue i forskningsinstitutter som mottar
basisbevilgninger, og som er organisert som forskningsstiftelser.
Forslaget innebærer en lettelse på om lag 5 mill.
kroner påløpt i 2008.
– Den skjermede delen av aksjeinntektene
inkluderes i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen om begrensning
av formuesskatten og skattebegrensningsregelen. Forslaget retter
opp en utilsiktet virkning av skattereformen, og antas å ha
begrenset provenyvirkning.
– Den nedre grensen for jordbruksfradrag økes
fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Forslaget
er en kompensasjon for den foreslåtte økningen
i grunnavgiften på fyringsolje. Grenser og sats i det særskilte
fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som
for jordbruksfradraget. Forslagene innebærer samlet sett
en lettelse på om lag 32 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Gevinst ved salg av grunnareal
i landbruket skattlegges bare som alminnelig inntekt og inngår
ikke i beregnet personinntekt dersom samlet årlig gevinst
er lavere enn 150 000 kroner. Forslaget innebærer
en lettelse på om lag 10 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Skogfaktoren som benyttes ved
fastsettelse av ligningsverdier av skog, reduseres fra 8 til 4 for
inntektsåret 2007, og økes til 5 fra 2008. Forslaget anslås å redusere
provenyet med om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007
og å øke provenyet med om lag 1 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Det innføres plikt
for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter
på tjenestereiser, og nattillegg utover de dokumenterte
utgiftene skattlegges. Det vil fortsatt lønne seg for arbeidstaker å velge
hotell som koster mindre enn nattillegget. Forslaget anslås å øke
provenyet med 100 mill. kroner påløpt i 2008.
– Skattefritaket for inntekter
fra utleie av mer enn halvparten av boligen mindre enn halve kalenderåret
fjernes. Lave utleieinntekter skjermes ved at det innføres
en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner.
Forslaget innebærer en innstramming på 55 mill.
kroner påløpt i 2008.
– Det innføres skattefritak
for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris
fra og med inntektsåret 2007. Forslaget innebærer
en påløpt lettelse i 2007 på 11 mill.
kroner.
– Offentlig ansatte skattlegges
for fordelen av fri bolig i utlandet. Forslaget vil sikre skattemessig likebehandling
av privat ansatte og offentlig ansatte, og innebærer en
provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Det innføres nye skatteregler
for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fri
bruk av kårbolig. Forslaget innebærer en innstramming
på 20 mill. kroner påløpt i 2008.
– Det innføres et årlig
avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende
et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet
skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte
leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager,
jul, bryllup mv. Forslaget innebærer en lettelse på 7
mill. kroner påløpt i 2008.
– Det gjennomføres enkelte
endringer i skattleggingen på Svalbard fra 2008. Skattesatsen
i lønnstrekkordningen på Svalbard reduseres fra
12 pst. til 8 pst. for inntekter under 12 G og økes til
22 pst. for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget på 7 200
kroner for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres
ikke. Enkeltpersonforetak på Svalbard skal ikke lenger
beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattlegges
som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes
fra 10 pst. til 16 pst., og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes
fra 10 000 kroner til 20 000 kroner. Forslagene
anslås samlet å redusere provenyet med 3 mill.
kroner påløpt i 2008.
– For skattytere som hører
hjemme i EØS-land, innføres det saldoavskrivninger
for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde,
i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører
særlig rigger og skip. EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være
i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte
tjenester til mottakere i andre EØS-stater. Forslaget anslås å innebære
et provenytap på 50 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Trygdeavgiften for næringsinntekt
utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng
til 11,0 pst. Forslaget anslås å øke
provenyet med 120 mill. kroner påløpt i 2008,
og må ses i sammenheng med bedrede foreldrerettigheter
for næringsdrivende.
– CO2-avgiften for kvotepliktig
industri avvikles. Forslaget innebærer en lettelse på 90
mill. kroner påløpt i 2008.
– CO2-avgiften for petroleumssektoren
reduseres tilsvarende antatt kvotepris. Dette føres som
en endring av nettokontantstrømmen for petroleumsvirksomheten.
– Det innføres lav sats
i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien. Departementet
legger til grunn at dette, som følge av EØS-avtalens
regelverk om offentlig støtte, vil være nødvendig
når CO2-avgiften for kvotepliktige virksomheter fjernes.
Forslaget anslås å øke provenyet med
20 mill. kroner påløpt i 2008.
– Avgiften på snus og
skrå økes med 10 pst. utover prisjustering. Forslaget
vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt
i 2008.
– Det gjennomføres endringer
i det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences,
GSP) overfor u-landene som innebærer et provenytap på 5
mill. kroner påløpt i 2008.
– Næringsmessig utleie
av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8
pst. Forslaget innebærer en lettelse på 15 mill.
kroner påløpt i 2008.
– På grunn av nye EØS-regler
for bagatellmessig støtte må næringsvirksomhet
i tiltakssonen, som tidligere har vært fritatt for el-avgift,
betale el-avgift med redusert sats fra 1. januar 2008.
Forslaget innebærer en innstramming på 4 mill.
kroner påløpt i 2008.
Regjeringen arbeider med å forbedre
skatte- og avgiftssystemet på flere viktige områder:
– Pensjonsreformen
innebærer en betydelig endring i pensjonssystemet. Blant
annet legger reformen vekt på at det skal lønne
seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere
pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem
for pensjonister. Det legges vekt på at dette skal gjennomføres
med akseptable proveny- og fordelingsvirkninger. Det tas sikte på at
justerte skatteregler skal være på plass i god
tid før nye pensjonsregler trer i kraft fra 2010.
– I Innst. O. nr. 10 (2006-2007)
kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor
skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles
med ektefeller. Finansdepartementet gjennomgår regelverket
for å vurdere om en slik likestilling bør gjennomføres.
Departementet vil komme tilbake med forslag til områder
hvor det eventuelt bør foretas likestilling.
– Regjeringen vil endre arveavgiften
med sikte på å gjøre den mer rettferdig
og å øke arveavgiftens legitimitet. Det arbeides
nå med å forbedre statistikken på arveavgiftsområdet.
Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere endringer
i arveavgiften.
– Skattereformen hadde som mål å stoppe
den omfattende skattetilpasningen under delingsmodellen. Under delingsmodellen
lot mange personer reelle arbeidsinntekter framstå som
kapitalinntekter, slik at de fikk lavere skatt. Gjennom innføring
av en utbytteskatt med skjerming er skatten på utbytter til
personlige eiere økt. Regjeringen legger vekt på å gjennomføre
uavhengige utredninger som grunnlag for å evaluere skattereformen.
Det vil gi kunnskap om reformen har virket etter hensikten.
Tabell 1.1 i proposisjonen viser de beregnede
provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer
for 2008.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til
et referansesystem for 2008. Referansesystemet for skatt er basert
på 2007-regler, der alle inntektsgrenser er justert til
2008-nivå med anslått lønnsvekst på 5
pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig
lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt
i referansesystemet for 2008 som i 2007. I referansesystemet for
avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst
fra 2007 til 2008 på 2,6 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet
blir dermed reelt sett uendret fra 2007 til 2008.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene på bokførte
skatte- og avgiftsinntekter for 2008 samt tall for de to foregående årene,
fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte
provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for
2008, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.4 i proposisjonen gir en samlet oversikt
over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig
sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte-
og avgiftsinntektene er anslått til 962 mrd. kroner i 2007,
hvorav om lag 87 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst.
fylkeskommunene.
Statlig myndighetsutøvelse finansieres
normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet.
På enkelte områder er det imidlertid innført
gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere statlige
myndighetshandlinger.
Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer som
klargjør hvilke vilkår som må oppfylles
dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering
på et område. Et hovedmål med de nye
retningslinjene er å etablere et tydelig skille mellom
gebyrer og sektoravgifter. Gebyrer er betaling for konkrete, statlige
myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter,
og gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens
kostnad ved å utføre denne handlingen. Sektoravgifter
er øremerket til å finansiere bestemte formål.
De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det
ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Sektoravgifter
er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes
av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav
a. Retningslinjene påpeker at departementene bør
være tilbakeholdne med å foreslå nye
sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter. Det
kan imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor sektoravgifter
finansierer fellestiltak overfor en næring, og der avgiftene betales
av næringen selv.
De aller fleste departementer forvalter gebyr-
eller sektoravgiftsordninger. Justisdepartementet er det departementet
som har størst inntekter fra gebyrordninger. Også Nærings-
og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri-
og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet
har betydelige inntekter. Ordningene er nærmere omtalt
i de enkelte departementers fagproposisjoner. Fra og med budsjettåret
2007 ble sektoravgifter plassert i egen kapittelserie under skatter og
avgifter i statsbudsjettet. I budsjettforslaget for 2008 er ytterligere
noen inntekter klassifisert som sektoravgifter. Tabell 1.5 i proposisjonen
viser bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter
kap. og post i 2008.
Regjeringen har startet et arbeid for å tilpasse
de eksisterende gebyrordningene til de nye retningslinjene. Flere
av gebyrordningene gir staten inntekter som langt overstiger statens
kostnader ved å produsere de enkelte tjenestene. I 2007-budsjettet
tok Regjeringen de første stegene for å redusere
slike gebyrer.
Det foreslås nå å redusere
passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner med virkning
fra 1. januar 2008. Dette gir et provenytap på om
lag 207 mill. kroner påløpt og bokført
i 2008. Reduksjonen medfører at nivået på gebyret
vil tilsvare om lag kostnadsdekkende pris for pass med biometriske
kjennetegn. Biometriske kjennetegn skal innføres i pass
innen 28. juni 2009 i henhold til internasjonale krav som
Norge er forpliktet til å følge. Forslaget krever
endring i passloven.
Det foreslås også at gebyrene
knyttet til Brønnøysundregistrene reduseres tilsvarende
et provenytap på 50 mill. kroner. Gebyrene knyttet til
Foretaksregisteret vil bli justert ned slik at de tilsvarer kostnadsdekkende nivå og
dermed er i tråd med Regjeringens retningslinjer. Gebyrene
for informasjon fra flere av registrene vil bli redusert, i tillegg
til noe reduksjon av gebyret knyttet til Løsøreregisteret.
Gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer
reduseres med om lag 10 mill. kroner slik at inntektene ikke overstiger
utgiftene knyttet til registeret. Samtidig omgjøres årsgebyret
til en sektoravgift fra og med 2008, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.
Videre foreslås det at sektoravgiften
for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes
med 13 mill. kroner påløpt og bokført.
De økte inntektene fra tilsynsenhetene skal finansiere økt
aktivitet og nye oppgaver.
Samlet reduksjon i overprisede gebyrer og endring
i sektoravgifter utgjør dermed om lag 254 mill. kroner
i 2008. Endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf.
tabell 1.1 i proposisjonen.
Det vises videre til omtale i St.meld. nr. 1
(2007-2008)
Regjeringen ønsker å motvirke
store forskjeller i inntekt og forbruksmuligheter. De med høye
inntekter og store formuer bør bidra mer til fellesskapet
gjennom skattesystemet.
Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne
inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter.
Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses
i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte
støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet
for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper,
uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger
som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier,
studenter, pensjonister mv.).
En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet
forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig
inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen
av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer.
Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag
vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.
Den progressive skattleggingen av arbeids- og
pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til omfordeling
av inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at
alle kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle
fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et progressivt element
i formuesskatten, som både har bunnfradrag og en progressiv
satsstruktur. Formuesskatten virker også inntektsomfordelende
i den forstand at det er sterk samvariasjon mellom formue, herunder
boligformue, og inntekt.
Fordelingspolitikk via avgiftssystemet vil normalt være
mindre treffsikkert enn via direkte skatter. Det er vanligvis bedre å rette
fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk
av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre
sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.
I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres statistikk over
inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem.
I avsnitt 5.3 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkninger av
Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2008. I avsnitt 5.4 i
proposisjonen gjøres det rede for hvordan forslaget til
skatte- og avgiftsendringer for 2008 slår ut i levekår
og forbruksmuligheter.
Komiteen viser til de respektive
merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør
særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil
helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Det gir verdighet
og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet
skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute
fra arbeidsmarkedet. Gjennomføringen av den nye skattereformen
har utviklet seg slik disse medlemmer fryktet og
advarte mot. Skatteskjerpelsene i reformen blir gjennomført
mens flere av de bebudede skattelettelsene blir utsatt på ubestemt
tid. Dette betyr at norsk næringsliv blir pålagt
utbytteskatt mens formuesskatten blir stående. Reduksjon
i marginalbeskatningen av lønnsmottagere ser heller ikke
ut til å bli vedtatt. Fortsatt har skattesystemet den effekt
at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler for
mye i skatt. Disse medlemmer mener at en tilnærming
mellom skatt på lønn og skatt på kapital
kan skje gjennom å innføre et flatere skattesystem.
Men disse medlemmer vil også understreke
at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten
er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse
medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe
kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten
tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere
i Norge. Det er også viktig å påpeke
at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke
betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider
seg pensjonspoeng.
Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde
for staten, men nivået er for høyt. Disse
medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi
et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av
dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked.
Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige
typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor
grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.
Hvis Norge over tid opprettholder et skatte-
og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn
konkurrentland, vil veksten i Norge sakke akterut i forhold til
konkurrentlandene. Bedre avskrivningssatser og fjerning av den særnorske
formuesskatten er viktig for å sikre norsk næringsliv
konkurransedyktige rammevilkår.
Disse medlemmer har i sitt alternative
statsbudsjett valgt å prioritere skattelette for de med
lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer mener
at det prinsipielt er riktig at den enkelte får beholde
mer av sin lønn. Slike skattereduksjoner vil også styrke arbeidstilbudet
fordi lavere skatt vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Disse
medlemmer viser videre til de enkelte forslag og konkrete
endringsforslag både i denne innstilling og i Innst. O.
nr. 1 (2007-2008).
Disse medlemmer viser til at
Norge er på verdenstoppen når det gjelder å kreve
inn avgifter. Dette til tross for den skyhøye formuen Norge
har, som nærmer seg 2 500 mrd. kroner. Vårt
naboland, Sverige, som har ca. 1 100 mrd. kroner i statsgjeld,
senker skatter og avgifter for landets næringsliv og innbyggere.
Likevel øker vi i Norge avgiftstrykket, og har et utall
mer eller mindre godt begrunnende avgifter. Noen er historiske, noen
blir begrunnet ut ifra miljøhensyn, og andre rent fiskale. Disse
medlemmer ønsker å foreta en opprydding
i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som
er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning,
skaper byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for
folk flest. Disse medlemmer mener at avgiftstrykket
er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse
medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene
på grensehandelsutsatte varer. Disse medlemmer er
kjent med at erfaringer fra andre land som viser at lavere avgiftstrykk
resulterer i vekst i næringslivet. I resten av Europa ser
vi at man senker skatter og avgifter, nettopp for å tiltrekke
seg utenlandsk kapital, nyinvesteringer og vekst i det eksisterende
næringsliv. Blant annet har Statistisk sentralbyrå konkludert
med at avgiftslette er det beste virkemiddel for å bedre
rammevilkårene for industrien i Norge. Disse medlemmer mener
en økning i Norges avgifter også vil medvirke
at det blir utfordrende å få til et moderat lønnsoppgjør. Disse
medlemmer går imot alle skatte- og avgiftsøkninger
som Regjeringen foreslår.
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2008 | | 2008 |
| | |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Gå imot grunnlovsstridig
skatteinnkreving av rederienes egenkapital | 1 400 | |
Ikke fjerne aksjerabatten
ved formuesverdsettelse av aksjer | 400 | |
Ikke øke ligningsverdiene
for bolig | 260 | |
Ikke stramme inn 80 pst.-regelen | 32 | |
Ikke skattlegge nattillegg
utover dokumenterte losjiutgifter | 80 | |
Ikke innføre skatt
på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret | 44 | |
Ikke innføre nye
regler for fastsettelse av brutto leieverdi for fri kårbolig | 16 | |
Ikke innføre skatt
på fordelen av fri bolig for offentlig ansatte i utlandet | 20 | |
Ikke øke kraftverksbeskatningen | 280 | |
Ikke øke formuesskatten
for nye kraftverk | 25 | |
Ikke øke trygdeavgiften
for næringsinntekt med 0,3 prosentpoeng | 95 | |
Ikke innføre CO2-avgift på innenriks luftfart
med 10 øre/ltr | 45 | |
Ikke øke satsen
på avgift på fyringsolje til samme nivå som
elavgift | 500 | |
Ikke innføre lav
sats for fyringsolje innen treforedling | 18 | |
Ikke oppheve bruk av bagatellmessig
støtte for næringsvirksomhet i tiltakssonen | 3 | |
Ikke øke avgiften
på snus med 10 pst. | 30 | |
Ikke endre reglene for
avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn | 20 | |
Ikke øke årsavgiften
på dieselbiler | 0 | |
Ikke øke sektoravgifter
bl.a. til Kredittilsynet. | 13 | |
Pris- og kostnadsjustering
av foreldrefradraget | 31 | |
| | 3 312 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -980 | |
Ikke øke jordbruksfradraget | -26 | |
| | -1 006 |
Ytterligere
lettelser | | |
Personfradrag økes
fra 38 850/77 700 til 40 000/80 000 | 750 | |
Minstefradrag økes
fra 67 000 til 73 000 (samme sats) | 2 676 | |
Minstefradraget for pensjonister
settes til 65 000 kr/30 pst. | 2 071 | |
Innslagspunkt for toppskatt
trinn 1 kr 450 000 | 1 880 | |
Innslagspunkt for toppskatt
trinn 2 kr 750 000 | 280 | |
Øke særfradraget
for alder og uførhet fra 19 368 kr til 20 376
kr | 80 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9 180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Skattefritak for personlig
treningskort betalt av arbeidsgiver inntil 3 000 kr | 160 | |
Sjømanns- og fiskerfradrag økes
fra 80 000 kr til 160 000 kr | 150 | |
Utvidet fradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | 15 | |
Frikortgrensen økes
til 70 000 | 450 | |
Øke årlig
innskuddsbeløp for BSU til 20 000 kr, sparebeløp
150 000 kr | 90 | |
Øke grensen for
fritak for oppgaveplikt fra 2000 kr til 15 000 kr | 52 | |
Ingen avkorting av alderspensjon
mot arbeidsinntekt (over 68 år), økt skatteinnt. | -92 | |
Innføre skattefri
bruk av tjenestebolig i utlandet også for private | 3 | |
Svalbardskatt, beholde
skattesatsen på selskap og kapital på 10 pst. | 0 | |
| | 8 705 |
KAPITALSKATTER | | |
Arveavgiften, innslagspunkt økes
til 500 000 kr | 80 | |
Bunnfradrag i formueskatten økes
fra 220 000 til 450 000 kr (Regj. 350 000
kr) | 585 | |
| | 665 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 450 | |
| | 450 |
AVGIFTER | | |
Bil | | |
Red. av avgift på bensin
inkl mva. fra 1. jan med 1 kr ift. Regjeringen | 1 313 | |
Red. av avgift på diesel
inkl mva. fra 1. jan med 1 kr ift. Regjeringen | 2 007 | |
Årsavgift på alle
kjøretøygrupper reduseres med 300 kr ift. Regjeringens
forslag | 1 015 | |
Vektårsavgift
reduseres med 10 pst. i alle satser | 40 | |
Omregistreringsavgift reduseres
med 10 pst. | 205 | |
Vrakpanten settes til 5 000
kr for alle biler (post under Miljøverndep.) | 0 | |
Engangsavgift reduseres
med 10 pst. | 1 300 | |
| | 5 880 |
Grensehandel | | |
Fjerne sjokoladeavgiften
fra 1. desember 2008 | 0 | |
Alkoholavgifter, øl
reduseres med 10 pst., vin og brennevin reduseres med 10 pst. | 841 | |
Tobakksavgifter reduseres
10 pst. | 430 | |
| | 1 271 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på varer
fra U-land (OECD-listen) | 550 | |
| | 550 |
Annet | | |
Redusere elavgiften med
2 øre per kWh | 860 | |
Dokumentavgift reduseres
med 10 som et første steg | 560 | |
Redusere gebyr for for
sent betalt årsavgift fra 250 kr til 50 kr | 48 | |
Diverse | 100 | |
| | 1 568 |
SUM SKATTELETTELSER
Ramme 22 | | 21 395 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det fortsatt er god vekst i norsk økonomi, noe som
gir en sterk vekst i skatteinntekter til stat og kommuner. Høyre
bidro i regjering til vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser
på 24 mrd. kroner, noe som sammen med en ansvarlig økonomisk
politikk la grunnlaget for den vekst vi fortsatt har. Denne veksten
la grunnlaget for å øke velferden. Den største
utfordring nå er å få de gode tider til å vare,
og tilgangen på arbeidskraft er nå det mest sentrale
problem for å opprettholde veksten i norsk økonomi.
Disse medlemmer har følgende
sentrale mål for skattepolitikken:
– Det skal
lønne seg å jobbe og flere må komme i arbeid
- derfor øker vi i budsjettet minstefradragene for vanlige
lønnsinntekter og premierer eldre arbeidstakere for å stå i
jobb.
– Det skal lønne seg å spare
- derfor fremmer vi flere forslag som premierer sparing og motvirker
Regjeringens nedbygging av private spareordninger.
– Det skal lønne seg å investere
- derfor senker vi skatten på investeringer i norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett innebærer skattelettelser
på om lag 3,5 mrd. kroner påløpt og 2,5
mrd. kroner bokført i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil peke på at skatte- og avgiftsreduksjonene
har som mål å bidra til å øke
tilgangen på arbeidskraft gjennom lavere inntektsbeskatning
på vanlige lønnsinntekter, samt øke spareviljen
ved å øke sparebeløpet i den nye IPA-ordningen
til 40 000 kroner og gjøre den gunstigere skattemessig.
Høyre vil også gjeninnføre ordningen
med livrente og øke grensene for Boligsparing for ungdom (BSU).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen går helt feil vei når de i sitt budsjettforslag
straffer det private eierskapet og øker det statlige eierskapet.
Nok en gang øker Regjeringen formuesskatten, den særnorske skatten
på privat eierskap i norske arbeidsplasser, og dette gjør
man samtidig som det opprettes et statlig fond for å bidra
med kapital til næringslivet.
Disse medlemmer vil peke på at
Høyre bedrer betingelsene for eierskap gjennom å reversere økningen
av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond, etter at Regjeringen
nå fullstendig har fjernet den såkalte "aksjerabatten". Disse
medlemmer peker videre på at Høyre stimulerer
norsk eierskap og næringsliv og sikrer arbeidsplasser gjennom
bedre forslag til ny rederibeskatning, økt fiskerfradrag,
ved å gå imot økt trygdeavgift for næringsinntekt,
ved å øke avskrivningssatser for maskiner med
forbedret miljøeffekt, ved å frita fiskeflåten
og cruiseskip fra NOx-avgift, ved å øke mulighetene
for aksjekjøp i egen bedrift og ved å redusere
tollsatser.
Disse medlemmer vil særskilt
understreke behovet for å stimulere til arbeid og at skattepolitikken har
en viktig plass i dette arbeidet. Høyre øker derfor minstefradraget
med 2 500 kroner for alle med lønnsinntekt for å øke
tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer mener
også at samfunnet trenger arbeidskraften og kompetansen
hos de som har passert 62 år og hvor altfor mange går
av med AFP. Derfor foreslår disse medlemmer et
direkte skattefradrag på 6 000 kroner for alle
mellom 62-67 år og som er i jobb, og foreslår
videre at alle personer mellom 67 og 70 år kan beholde
pensjonen uansett hvor mye de vil arbeide i tillegg.
Disse medlemmer viser til at
det nå er gode tider i norsk næringsliv, og at
det da er viktig å stimulere til nye investeringer som
særlig kan bidra til å gi bedrifter og samfunn
miljøgevinster og bidra til energieffektiviseringsforbedringer.
Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2008 utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
til en forbedret avskrivningsordning for saldogruppe d når
investeringer innenfor denne avskrivningsgruppen gir påviste
miljøeffekter og energieffektiviseringsforbedringer. Forslaget
skal ha en ramme innenfor et skatteproveny på 200 mill.
kroner."
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine reverseringer av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger
og sine nye skatte- og avgiftsforslag som følger bokførte verdier:
Høyres
forslag er: |
Reversering
av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger: |
- | Ikke fjerne 15 prosentrabatten
for aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis, som foreslått
av Regjeringen | 560 mill. kroner |
- | Ikke øke ligningsverdi
av boliger og fritidsboliger med 10 pst. i formuesskatten, som
foreslått av Regjeringen | 265 mill. kroner |
- | IPA - privat pensjonssparing øke
sparebeløpet til 40 000 | 0 mill. kroner |
- | Individuelle livrenteavtaler
gjeninnføre som før 2007 | 80 mill. kroner |
- | Gå imot økt
trygdeavgift næringsinntekt | 95 mill. kroner |
- | Gå imot endring
i 80-prosentregelen i formuesskatten | 32 mill. kroner |
- | Gå imot skatteøkning
for småkraftverk, provenynøytral alternativ | 0 mill. kroner |
| Fritak for NOX for fiskeflåten og cruisefart | 120 mill. kroner |
| Gå imot skatt
på fri bolig utland | 17 mill. kroner |
| Gå imot økt
skatt på utleiebolig | 44 mill. kroner |
| Fritak formues- og inntektsskatt
forskningsinstitutter | 30 mill. kroner |
- | Rederiskatt - forbedret
overgangsordning | 600 mill. kroner |
| | |
Nye
skatte- og avgiftsforslag fra Høyre: |
- | Øke minstefradraget
med 2 500 kroner for lønnsinntekt | 1 140 mill. kroner |
- | Direkte skattefradrag på 6
000 kroner for alle mellom 62-67 år som jobber | 275 mill. kroner |
- | Lettelser i arveavgiften
ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter | 55 mill. kroner |
- | Betinget skattefritak i
arveavgiften ved generasjonsskifte bolig/fritidsbolig | 260 mill. kroner |
- | Økt skattefradragsbeløp
ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner | 15 mill. kroner |
- | Øke avskrivingssats
for maskiner fra 20 til 25 pst., miljøbetinget | 200 mill. kroner |
- | Svalbardskatt, gjeninnføre
lønnstrekkordningen på 8 pst. fullt ut | 1 mill. kroner |
- | Triple fribeløp
ved aksjekjøp i egen bedrift, til 4 500 kroner | 32 mill. kroner |
- | Flexifuel stimulering ved
avgiftslettelser | 100 mill. kroner |
- | Fjerne tollsatser for U-land
på DAC-liste | 70 mill. kroner |
- | Heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner | 3,2 mill. kroner |
- | Utvide fribeløpet
for helt skattefritt arbeid i hjemmet til 5 000 kroner,
dvs. 3 000 kroner mer enn Regjeringen | 12 mill. kroner |
- | BSU: Maksimalt BSU-sparebeløp
dobles, fra 100 000 til 200 000 kroner og det årlige
sparebeløpet økes fra 15 000 til 20 000
kroner | 90 mill. kroner |
- | Gjeninnføre skattefritak
for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og
sykdomsutgifter | 20 mill. kroner |
- | Fiskerfradraget økes
til 150 000 kroner | 60 mill. kroner |
| SkatteFUNN, øke
timesatser og totalbeløp |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti legger fram forslag om et skatte- og avgiftsopplegg,
som sammenlignet med Regjeringens forslag reduserer skatt og avgift
på det vi trenger mer av, nemlig arbeid og sparing. Kristelig
Folkeparti støtter den vektleggingen av grønne
skatter og avgifter som Regjeringen selv legger opp til, men mener
at Regjeringen ikke gjør nok i så henseende. Omleggingen
fra skatt på arbeid og sparing til grønne skatter
er langt sterkere i Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem øker også avgifter på konsumvarer
som det er et mål å redusere forbruket av, som
tobakk, alkohol og drikkevarer med høyt sukkerinnhold,
men reduserer samtidig merverdiavgiften på frukt og grønnsaker.
Næringslivet må belage seg på å betale
høyere miljøavgifter med dette medlems forslag,
men får samtidig betydelige skattelettelser blant annet
på egenfinansiert forskning, på generasjonsskifte
i familieeide bedrifter, og på skattemessige avskrivningssatser.
Både som ledd i en politikk om bedre rammevilkår
for næringslivet og som ledd i en aktiv miljøpolitikk
fremmer også dette medlem forslag om et
nytt skattefradrag for arbeidsgivers dekning av arbeidsreiser med
kollektivtrafikk når samlet reiseutgifter overstiger en
viss terskel.
Dette medlems satsing på frivillighet
vises tydelig i det skatte- og avgiftsopplegg som dette medlem legger
fram. Gavefradraget økes, og beløpsgrensene for
lønns- og arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner økes
utover hva Regjeringen selv legger opp til.
Dette medlem viser til at etableringskostnadene har
steget betydelig for førstegangsetablerere i boligmarkedet. Dette
medlem vil derfor forbedre skattevilkårene for
sparing til egen bolig gjennom økte BSU-grenser.
Dette medlem foreslår
i dette opplegget lettelser i den samlede beskatning på formue,
men gjennom økte bunnfradrag og en noe sterkere progressiv
innretning av 80-prosentregelen vil denne lettelsen samtidig gis
en god sosial profil.
Dette medlem følger
også opp sitt engasjement for bedre vilkår for
u-landshandelen med å foreslå en betydelig utvidelse
av tollfrihet til lavinntektsland innenfor GSP-ordningen. Regjeringens
forslag om tollfrihet for flere lavinntektsland er prisverdig, men
- som provenyet av forslaget viser - gir det neppe utslag i betydelig økt
handel. Derfor vil Kristelig Folkeparti gå videre, og inkludere
flere nye - og store - lavinntektsland i ordningen.
Samlet gir Kristelig Folkepartis skatte- og
avgiftsopplegg et bokført merproveny i forhold til Regjeringen
på 287,4 mill. kroner, mens det gir en påløpt
skatte- og avgiftslettelse på 351,3 mill. kroner. Dette
medlem viser i den forbindelse til at det er påløpte
størrelser som forteller noe om de permanente virkningene
av skatteforslagene.
Kristelig Folkepartis forslag
til endringer i skatte- og avgiftsopplegget sammenlignet med Regjeringens
forslag:
Skatte-
og avgiftsøkninger | Bokført | Påløpt |
Økt CO2-avgift innenlands flytrafikk + 25 øre
pr. liter | 113 | 125 |
Økt årsavgift
alle biler | 100 | 100 |
Økt dieselavgift
10 øre | 190 | 209 |
Økt engangsavgift
biler med CO2 utslipp over 140 gram CO2 pr. km | 385 | 420 |
Økt elavgift 0,6 øre | 266 | 350 |
Økt grunnavgift
på fyringsolje 5 øre | 28 | 32 |
Lønnsvekstjustering
fagforeningsfradrag | 95 | 95 |
Justert 80-prosentregel
- 0,6 pst. 1-2 mill, 0,8 pst. 2-5 mill, 1 pst. over 5 mill. | 32 | 40 |
Økte ligningsverdier
eiendom 5 pst. | 135 | 170 |
Økt moms sukkerholdig
drikk/brus med søtstoff til 25 pst. | 675 | 810 |
Økte tobakksavgifter
5 pst., snus 10 pst. | 251 | 271 |
Økte
alkoholavgifter 5 pst., brennevin 10 pst. | 350 | 380 |
SUM | 2620 | 3002 |
| | |
Skatte-
og avgiftslettelser | Bokført | Påløpt |
Økt gavefradrag
frivillige org. til 18 000 kr | -30 | -35 |
Skattefradrag 62 - 67 år
3000 kr | -130 | -160 |
Økt grense for
lønnsplikt frivillige org.- 5 000 kr | -3 | -4 |
Økt grense for
arbeidsgiveravgiftplikt - frivillige org – 50 000 pr. ansatt / 500
000
pr. organisasjon | -8 | -10 |
Økt frikortgrense
til 50 000 kr | -130 | -160 |
Økt bunnfradrag
formuesskatt til 400 000 kr | -305 | -380 |
Redusere moms frisk frukt
og grønnsaker til 8 pst. | -580 | -690 |
Fritak/nedskrivning
arveavgift over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide
bedrifter dersom videre drift | -55 | -190 |
Økt fiskerfradrag
fra 80 - 150 000 | -60 | -75 |
Økt avgiftssubsidium
E 85 biler | -100 | -110 |
Ta ut leasing av bilbatterier
fra MVA | -1 | -1 |
Fritak hydrogenbiler fra årsavgift | 0 | 0 |
Toll lavinntektsland -
også land over 75 mill. | -70 | -75 |
Skattefradrag arbeidsgiver
for kollektivdekning over reisefradrag | -170 | -210 |
Øke grense for
pensjonssparing til 40 000 kr | 0 | -100 |
Økte beløpsgrenser
SkatteFUNN + 25 pst. | 0 | -120 |
Ikke fordelsbeskatte fri
bolig utlandet | -23 | -28 |
Ikke endre 50-prosentregel
utleie bolig | -44 | -55 |
BSU: 20 000 pr. år/ 200 000
samlet | -90 | -105 |
Ikke øke trygdeavgift
selvstendig næringsdrivende | -95 | -120 |
Skattefritak arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter/sykeforsikring | -20 | -25 |
Kun øke grunnrentesats
kraftverk - for øvrig uendret skatteregime | -38 | -90 |
Økt avskrivningssats
saldogruppe 2 - 22 pst. | -180 | -610 |
Rederibeskatning
- 200 mill. mer til miljøtiltak | -200 | 0 |
SUM | -2
332 | -3
353 |
SAMLET
PROVENY | 287 | -351 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til regjeringen Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere
skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for
arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige
delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som
belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til
eget forbruk. Dette medlems mål for skattesystemet
er et enklere, mer effektivt og miljøvennlig skattesystem, som
er internasjonalt konkurransedyktig.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere
omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning. Tidspunktet for en slik omlegging er definitiv nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største
politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte-
og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv
omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette
medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og
miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid,
og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
innenfor en ramme på vel 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår
endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme
på vel 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 754,8
mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt
bunnfradrag i formueskatten, styrking av BSU-ordningen, økte
avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen
og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det
foreslås videre endringer i arveavgiften som medfører
utsatt arveavgift ved arv av familieeiendommer og fritak for arveavgift
ved generasjonsskifte i bedrifter. På den annen side foreslås
det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en
mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte
særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere
fjernes.
Dette medlem foreslår
videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister
og for å få flere til å stå lenger
i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket.
Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et
eget skattefradrag på kr 3 000 for arbeidstakere
mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en
kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre
AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral
omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter.
Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt
og grønt (0-sats), mens det blir full mva.-sats (25 pst.)
på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Venstres forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget
(påløpte beløp i mill. kroner) |
Ikke støtte til
fjerning av aksjerabatt og økt ligningsverdi av bolig | -825,0 |
Hevet innslagspunkt
i formuesskatten | -970,0 |
Endringer i formuesskatten (skattelette) | -1 795,0 |
Heve minstefradraget i
lønns- og pensjonsinntekter | -1 040,0 |
Heve innslagspunktet i
toppskatten trinn 1 til kr 433 000 | -700,0 |
Skattefradrag for 62-67 åringer
(kr 3 000) | -130,0 |
Øke fribeløpet
ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift | -32,0 |
Heve fradragsgrensen for
gaver til frivillige org. til kr 15 000 | -15,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter | -20,0 |
Økt sparebeløp
i BSU-ordningen | -90,0 |
Heve frikortgrensen med
kr 2 400 til kr 42 000 | -30,0 |
Heve beløpsgrensen
i individuell pensjonsspareordning til kr 40 000 | 0,0 |
Halvere fradraget for fagforeningskontingent | 470,0 |
Skattlegge deler av kjøregodtgjørelsen
i staten | 340,0 |
Endringer i foreldrefradraget
(kr 20 000 for første barn, kr 15 000
for påfølgende barn) | 30,0 |
Ikke skattefritak for arbeidsgiverbetalt
barnehageplass | 11,0 |
Full trygdeavgift for AFP-pensjonister | 190,0 |
Økt
skatteinngang som følge av færre AFP-pensjonister | 180,0 |
Endringer i person- og pensjonistbeskatningen
(lette) | -836,0 |
Heve avskrivingssatsene
for maskiner mv. | -225,0 |
Økt avsetningsmulighet
til miljøtiltak for rederiene | -200,0 |
Ikke økt trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende | -95,0 |
Heve fiskerfradraget til
kr 150 000 | -60,0 |
Halv arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger fra 1.7. | -40,0 |
Rett til bunnfradrag for
selvstendig næringsdrivende | 0,0 |
Økte beløpsgrenser
i SkatteFUNN-ordningen | 0,0 |
Beholde dagens grense for
grunnrenteskatt for småkraftverk | 0,0 |
Endre Skogfondordningen
til 2006-regler | 50,0 |
Heve jordbruksfradraget
med 5 pst., men ikke kompensasjon for økt grunnavgift for
fyringsolje | 19,6 |
Endringer i næringsbeskatningen (skattelette) | -550,4 |
Unnta frukt og grønt
for mva. (0-sats) | -1 300,0 |
Matmomsen heves med 1 prosentpoeng
(til 15 pst.) | 500,0 |
Full mva. for brus og sukkerholdige
drikkevarer (25 pst.) | 470,0 |
Ingen mva. på div.
knyttet til elbil | -6,4 |
Økt tobakksavgift | 268,0 |
Gjennomgående
sukkeravgift i stedet for sjokoladeavgiften | 0,0 |
Endringer i mva., tobakks- og sukkeravgiftene | -68,4 |
Økte CO2-avgifter | 1 385,0 |
Økte CO2-avgifter på petroleumsaktiviteten | 1 030,0 |
Økt elavgift 0,5 øre
mv. | 270,0 |
Økte avgifter
på drikkevareemballasje | 105,0 |
Ikke mineroljeavgiftsfritak
for bruk som har kvoteplikt | 80,0 |
Innføre NOX-avgift på maskiner | 50,0 |
Heve støttebeløpet
for kjøp av E85-biler | -40,0 |
Endringer i miljøavgiftene (avgiftsskjerpelser) | 2 880,0 |
Utsatt arveavgift ved arv
av familieeiendommer | -290,0 |
Fritak for arveavgift ved
generasjonsskifte i bedrifter | -55,0 |
Økt
grense for tollfri import (kr 500) | -40,0 |
Endringer i arveavgift og toll | -385,0 |
SUM: | -754,8 |
I kapittel 2 i proposisjonen omtales Regjeringens
forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.
Alle skattepliktige, både personer
og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig
inntekt. Grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt for
personer består av alle typer skattepliktige inntekter
fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter
mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt
og personfradrag trekkes fra ved beregning av skatt på alminnelig
inntekt. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten
på alminnelig inntekt for personer anslås til
om lag 202 mrd. kroner i 2007, mens skatt på overskudd
i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 53
mrd. kroner, jf. tabell 1.4 i proposisjonen.
Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og
trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten
omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art.
Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges
etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som
personinntekt. Trygdeavgiften i 2007 er 3 pst. for pensjonsinntekter,
7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter
fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter.
Toppskatten i 2007 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene
fra trygdeavgiften anslås til om lag 74 mrd. kroner, mens
inntektene fra toppskatten anslås til om lag 14 mrd. kroner
i 2007.
Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom
bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt
og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere
med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i
inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.
Skattytere med forsørgeransvar for
ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse
2 og får dermed dobbelt personfradrag.
Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen
av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue
over 220 000 kroner i 2007. Ektefeller betaler formuesskatt
dersom deres samlede nettoformue overstiger 440 000 kroner.
Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 11 mrd.
kroner for personlige skattytere i 2007.
Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift
av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2007
anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 110
mrd. kroner.
Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte
regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås
til om lag 194 mrd. kroner i 2007.
Kommunene har anledning til å ilegge
eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg,
industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten
anslås til om lag 5,1 mrd. kroner i 2007.
Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis
685 mrd. kroner i 2007, eller om lag 71 pst. av de samlede skatte- og
avgiftsinntektene.
Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen
av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren
viser at om lag 36 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter
og petroleumsvirksomhet, 32 pst. er inntektsskatt på personer,
mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 27 pst.
Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede
direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3
pst. av de samlede direkte skattene.
Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene
til skattesatser og beløpsgrenser for 2008. Tabellen viser
også reglene for 2007 og endring i prosent fra 2007 til
2008. Ved lønnsjustering fra 2007 til 2008 blir de generelle fradragene
og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike
noe fra den anslåtte lønnsveksten på 5
pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises det
til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.
Komiteen viser til tabell 4.1
nedenfor.
Tabell 4.1 Forslag til
skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2008
| St.prp. nr.
1 (2007-2008) | A, SV,
Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | |
| | | | | | |
Skatt
på alminnelig inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Bedrifter
| 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt
| 420 000 kr | 420 000 kr | 450 000 kr | 420 000 kr | 420 000 kr | 433 000 kr |
Sats2 | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt
| 682 500 kr | 682 500 kr | 750 000 kr | 682 500 kr | 682 500 kr | 682 500 kr |
Sats | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense
for å betale trygdeavgift | 39 600 kr | 39 600 kr | 69 600 kr | 39 600 kr | 49 600 kr | 42 000 kr |
Opptrappingssats
| 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt
| 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Primærnæringsinntekt
| 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Annen næringsinntekt
| 11,0 pst. | 11,0 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 11,0 pst. |
Pensjonsinntekt
mv. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3.0 pst., men 5,4 pst. for
AFP-pensjonister | 3,0 pst. | 3,0 pst., men 7,8 pst. for
AFP-pensjonister |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
fra 1.7.2008 |
Sone Ia3 | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
fra 1.7.2008 |
Sone II | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
fra 1.7.2008 |
Sone III | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. Halv arbeidsgiveravgift for
nye lærlinger fra 1.7.2008 |
Sone IV | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift for
nye lærlinger fra 1.7.2008 |
Sone IVa | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. Halv arbeidsgiveravgift for
nye lærlinger fra 1.7.2008 |
Sone V | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
fra 1.7.2008 |
| | | | | | |
Maksimale
effektive marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt,
ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. |
Lønnsinntekt,
inkl. arbeidsgiveravgift | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. |
Pensjonsinntekt
| 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. |
Primærnæringsinntekt
| 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. |
Annen næringsinntekt
| 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. |
Utbytte og
uttak4 | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 38 850 kr | 38 850 kr | 40 000 kr | 38 850 kr | 38 850 kr | 38 850 kr |
Klasse 25 | 77 700 kr | 77 700 kr | 80 000 kr | 77 700 kr | 77 700 kr | 77 700 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag
i lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. |
Nedre grense
| 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Øvre
grense6 | 67 000 kr | 67 000 kr | 73 000 kr | 69 500 kr | 67 000 kr | 69 000 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag
i pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 30,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. |
Nedre grense
| 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Øvre
grense | 56 100 kr | 56 100 kr | 65 000 kr | 56 100 kr | 56 100 kr | 58 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i arbeidsinntekt7 | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr |
| | | | | | |
Særfradrag
for alder og uførhet mv. | 19 368 kr | 19 368 kr | 20 376 kr | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen
for pensjonister8 | | | | | | |
Avtrappingssats
| 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 104 600 kr | 104 600 kr | 104 600 kr | 104 600 kr | 104 600 kr | 104 600 kr |
Ektepar | 171 500 kr | 171 500 kr | 171 500 kr | 171 500 kr | 171 500 kr | 171 500 kr |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. |
Grense | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Klasse 2 | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
| | | | | | |
Fisker-
og sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre
grense | 80 000 kr | 80 000 kr | 160 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig
fradrag | 54 200 kr | 54 200 kr | 45 000 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 47 250 kr |
Sats utover
inntektsuavhengig fradrag | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. |
Maksimalt
samlet fradrag | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr |
| | | | | | |
Særfradrag
for store sykdomsutgifter | | | | | | |
Nedre grense
| 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr |
| | | | | | |
Maksimalt årlig
fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
| | | | | | |
Fradrag
for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats, kroner
pr. km | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr |
Nedre grense
for fradraget | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
fradrag for gaver til
frivillige organisasjoner | 12 000 kr | 12 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 18 000 kr | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 150 kr | 3 150 kr | 0 kr | 1 800 kr | 2 835 kr | 1 575 kr |
| | | | | | |
Boligsparing
for ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag
| 20,0 pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. |
Maksimalt årlig
sparebeløp | 15 000 kr | 15 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr |
Maksimalt
samlet sparebeløp i ordningen | 100 000 kr | 100 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | 26 250 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 20 000 kr |
Tillegg pr.
barn utover det første | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
| | | | | | |
Formuesskatt9 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt
| 350 000 kr | 350 000 kr | 450 000 kr | 350 000 kr | 400 000 kr | 500 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. |
Stat | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt
| 350 000 kr | 350 000 kr | 450 000 kr | 350 000 kr | 400 000 kr | 500 000 kr |
Sats | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt
| 540 000 kr | 540 000 kr | 640 000 kr | 540 000 kr | 540 000 kr | 700 000 kr |
Sats | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. |
| | | | | | |
Lønnsfradraget
i skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. |
| | | | | | |
Aksjerabatt
| Oppheves | Oppheves | 15 pst. | 15 pst. | Oppheves | 15 pst. |
| | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | |
Saldogruppe
a (kontormaskiner o.l.) | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. |
Saldogruppe
b (ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Saldogruppe
c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst | 20 pst. | 20 pst. |
Saldogruppe
d (personbiler, maskiner og inventar mv.) | 20 pst | 20 pst | 25 pst. | 25 pst. for miljøinvest./20
pst. | 22 pst | 25 pst. |
Saldogruppe
e (skip, fartøyer,
rigger mv.) | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. |
Saldogruppe
f (fly, helikopter) | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. |
Saldogruppe
g (anlegg for overføring og distribusjon av e.l. kraft
og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. |
Saldogruppe
h (bygg og anlegg, hoteller mv.)10 | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. |
Saldogruppe
i (forretningsbygg) | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. |
1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er
satsen 24,5 pst.
2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er
satsen 7 pst. i trinn 1.
3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med
sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket
faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt
i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet.
I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak.
For veitransporttilak i sone Ia er fribeløpet kroner. 265.000.
4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt
5 Skattytere med forsørgeransvar for
ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse
2
6 Summen av minstefradrag for lønns-
og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget
for lønnsinntekt, dvs. 67 000 kroner i 2008.
7 Skattyter med lønnsinntekt får
det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og
pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.
8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige
forsørgere, men kun dersom disse mottar overgangsstønad
9 Innslagspunktene er for enslige skatteytere.
For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene
det dobbelte av hva tabellen viser.
10 Bygninger med en enkel konstruksjon og som
antas å ha en kommersiell levealder på under 20 år,
kan avskrives med 8 pst.
Toppskatten utgjør et viktig element
i den progressive inntektsbeskatningen. I 2007 betales det 9 pst. toppskatt
på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet
400 000-650 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt
på personinntekter over 650 000 kroner (trinn
2).
Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som
et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en mer
lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at
det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning
med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt
som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden,
er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta
arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer
som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og
kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning,
foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene
i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene
justeres med anslått lønnsvekst til 420 000
kroner i trinn 1 og 682 500 kroner i trinn 2.
Det vises til forslag til § 3-1
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2008 § 3-1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt
fra 400 000 kroner til 420 000 kroner i klasse
1. Da dette bare er en lønnsvekstjustering foreslår disse
medlemmer at innslagspunktet i trinn 1 økes til
450 000 kroner. Også for innslagspunktet i trinn
II er det fra Regjeringen kun foretatt en lønnsjustering. Disse
medlemmer går inn for at dette økes ytterligere
fra 682 500 kroner til 750 000 kroner. En slik
oppjustering vil medføre at overtidsskatten for svært
mange vil bli redusert. Dette vil stimulere til at flere jobber
mer.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende
endringer:
§ 3-1 Toppskatt første og
annet ledd skal lyde:
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 450 000 kroner,
og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000
kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger
450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten
som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem viser til at innslagspunktet
for toppskatt i trinn 1 er foreslått lønnsjustert
i år, men ble underregulert i 2006. Dette medlem viser
til at dersom innslagspunktet skulle vært regulert i tråd
med lønnsjusteringen både i 2006 og 2007 skulle
innslagspunktet vært på kr 433 000
for toppskatt i trinn 1.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel
3 med følgende endringer:
§ 3-1 Toppskatt første
og annet ledd skal lyde:
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 433 000 kroner,
og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500
kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger
433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten
som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning
ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter
enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har
to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår
at disse fradragene holdes reelt uendret i 2008, dvs. at de justeres
med anslått lønnsvekst. Eventuelle endringer i
disse fradragene vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med å utrede
tilpasninger i skattesystemet i lys av pensjonsreformen. Pensjonsreformen legger
vesentlig vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger,
og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid.
Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister.
Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være
på plass i god tid før nye pensjonsregler
trer i kraft i 2010.
Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med
en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag
for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt.
For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense
63 800 kroner i 2007. Den nedre grensen bestemmes av det
såkalte lønnsfradraget, som er 31 800
kroner i 2007.
Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn
minstefradraget for lønnsinntekt. I 2007 er satsen 26 pst.,
nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 53 400
kroner.
Minstefradraget for lønnsinntekter
og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere
som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik
at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for
lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner i 2007.
Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget
holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres
med anslått lønnsvekst til 67 000 kroner for
lønnsinntekt og 56 100 kroner for pensjonsinntekt.
Regjeringen foreslår videre å holde
lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt
uendret fra 2007 til 2008. Det vil da normalt lønne seg
for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte
lønnsfradraget i stedet for minstefradraget for lønnsinntekter. Nominell
videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert
sett en skatteøkning på inntil 445 kroner for
personer med lønnsinntekt i intervallet 71 000-92 000
kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen
av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt i avsnitt
2.2.13.
Det vises til forslag til § 6-1
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i
alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-,
kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere
og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller
har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed
dobbelt personfradrag. I 2005 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere
lignet i klasse 2. Av disse var om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen
foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått
lønnsvekst til 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700
kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 6-3
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir
i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere.
Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre
skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første
er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er
7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får
alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig
inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2007. For
det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel
for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad
regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen
gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister.
Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke
som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.
Pensjonister med midlere og lave inntekter og
formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen,
jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige
forsørgere med overgangsstønad og personer med
alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen
når dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler.
Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom
ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av
første halvår 2007 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene
så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke
mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset
uførestønad.
Med 2007-regler innebærer skattebegrensningsregelen
en skattefri nettoinntekt på 99 600 kroner for
enslige og 163 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som
brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt
fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede
utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag,
som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et
formuestillegg lagt til inntekten. I 2007 er formuestillegget 1,5
pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen
avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges
med 55 pst.
Regjeringen foreslår at inntektsgrunnlaget
i skattebegrensningsregelen endres slik at det omfatter samlede aksjeinntekter.
Fra og med 2006 er det kun den uskjermede delen av aksjeinntektene
som inngår, ettersom skjermingsfradraget trekkes fra før
alminnelig inntekt framkommer. Dette var en utilsiktet virkning
av skattereformen, jf. omtalen av 80-prosentregelen i avsnitt 2.2.4.
Forslaget vil berøre relativt få, anslagsvis 20
000 personer, ettersom lav formue er et kriterium for å bli skattlagt
etter skattebegrensningsregelen.
Regjeringen foreslår også at
den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn
under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst
til 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for
ektepar.
Det vises for øvrig til forslag til § 6-4
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Forslaget innebærer at en enslig pensjonist
som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag
eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt
på om lag 141 350 kroner i 2008 uten å betale
skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 141 350
kroner i lønn betale nesten 25 500 kroner i skatt
i 2008.
Pensjonistektepar vil med de foreslåtte
grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt
er under om lag 231 800 kroner. Et ektepar med 231 800 kroner
i samlet lønn vil betale om lag 37 900 kroner samlet
i skatt med 2008-regler. Eksemplene forutsetter at inntekten er
likt fordelt mellom ektefellene.
Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt
på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt
for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til
skatteregler for 2008. Figuren illustrerer at pensjonister på alle
inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere.
Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville
betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister
(uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter
enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens
forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten
overstiger om lag 234 900 kroner.
Det anslås at om lag 58 pst. av alle
enslige pensjonister og trygdemottakere vil bli skattlagt etter
skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 64 pst.
betale inntektsskatt, mens anslagsvis 36 pst. ikke vil betale skatt.
Om lag 35 pst. av ektepar med sosioøkonomisk
status trygdet vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.
Det foreslås at særfradraget
for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes
nominelt uendret fra 2007 til 2008. Pensjonister med særfradrag
får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil
om lag 270 kroner i 2008. Å holde særfradraget
nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy
inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Den nominelle videreføringen av fradraget anslås
isolert å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner
påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2008 § 6-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for
inntektsåret 2008 § 6-3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært misfornøyd med de foreslåtte skattelettelsene
for lønnsmottakere med inntekt under 420 000 kroner.
Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg
for inntektsskatt i år 2008 er innføring av høyere
personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått.
Dette har størst effekt for lavere og middels inntekter.
Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget
blir ytterligere øket fra 38 850 kroner til 40 000
kroner i klasse I og fra 77 700 kroner til 80 000
kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår
videre at maks minstefradrag økes fra 67 000 kroner
til 73 000 kroner. Disse medlemmer mener
at pensjonistene betaler altfor mye skatt og foreslår derfor
at minstefradraget blir hevet til 65 000 kroner og at satsen økes
til 30 pst. Disse grepene kan betraktes som et første skritt
i retning av høyere bunnfradrag.
Disse medlemmer mener det er
rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større
del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere
til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får
mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til
at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte
kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge
grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel
6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1. Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter
skatteloven § 6-32 første ledd bokstav
a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes
høyere enn 73 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000
kroner, og ikke høyere enn 65 000 kroner.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4
er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i
klasse 2."
Disse medlemmer viser
til merknader og lovforslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) der disse
medlemmer foreslår å øke særfradraget
for alder og uførhet fra 19 368 kroner til 20 376
kroner. Disse medlemmer viser også til at disse
medlemmer foreslår å trappe ned avkortningen
i pensjonen for gifte og samboende pensjonister med sikte på avvikling
av avkortingen. Disse medlemmer foreslår å øke minstefradraget
for pensjonister.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at mangelen på arbeidskraft i Norge nå er
den største faren for vekst og fortsatt økt velferd
og at det derfor er viktig å redusere skattene for å stimulere
flere til å arbeide og flere til å stå i
arbeid.
Disse medlemmer vil derfor øke
minstefradraget med 2 500 kroner for alle med lønnsinntekt
for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide,
viser for øvrig til sine merknader under denne innstillingskapittel
4.2.2, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel
6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1. Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter
skatteloven § 6-32 første ledd bokstav
a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes
høyere enn 69 500 kroner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Derfor foreslår dette medlem at
minstefradraget for lønnsinntekt økes fra 67 000
kroner til 69 000 kroner og minstefradraget for pensjonsinntekt økes
fra 56 100 til 58 000 kroner.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende
endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1. Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter
skatteloven § 6-32 første ledd bokstav
a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes
høyere enn 69 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000
kroner, og ikke høyere enn 58 000 kroner."
Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen.
En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling.
Det er skjevfordelingen av formue som gir opphav til de største
inntektsforskjellene. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten
skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.
Grunnlaget for formuesskatten er ligningsverdien (den
skattemessige verdien) av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld,
slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt
er kjennetegnet ved at ligningsverdiene varierer mye mellom ulike
formuesobjekter. Spesielt er ligningsverdiene av bolig betydelig
lavere enn markedsverdiene. Dette skyldes for det første
at boligens ligningsverdi fastsettes ved nybygg til om lag 30 pst.
av kostpris for bygning og grunn, og en regel ("sikkerhetsventilen")
som sier at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av boligens markedsverdi.
For det andre justeres ikke ligningsverdiene automatisk i tråd
med boligprisveksten, men kun ved generelle prosentvise justeringer.
Manglende oppjusteringer av ligningsverdiene kombinert med høy boligprisvekst
har ført til at mange boliger har en svært lav
ligningsverdi, og at forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi
varierer mye fra bolig til bolig. Aksjer verdsettes også lavere
enn markedsverdi som følge av aksjerabatten, mens rentebærende
verdipapirer verdsettes til faktisk verdi. Den skjeve formuesverdsettelsen
svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten
avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine
i skattegunstige formuesobjekter.
Regjeringen mener at bunnfradraget i formuesskatten
er for lavt til å sikre den ønskede fordelingsprofilen. Det
er ikke bare de velstående som må betale formuesskatt.
Regjeringen vil derfor bruke provenyet fra utvidelser i grunnlaget
for formuesskatten til å bedre formuesskattens profil.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn følgende endringer i formuesskatten, som samlet
gir om lag uendret proveny:
– Aksjerabatten
fjernes.
– Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom
og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes
med 10 pst. for å ta hensyn til prisstigningen.
– Bunnfradraget i formuesskatten økes
fra 220 000 kroner til 350 000 kroner.
– Det strammes inn i den såkalte
80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis
høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.
Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes
etter gjeldende regler til 85 pst. av markedsverdi for formuesskatteformål,
dvs. at den såkalte aksjerabatten er 15 pst. Den lave verdsettelsen
gir incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for
eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten
innebærer den lave verdsettelsen tilpasningsmuligheter
ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter
gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.
Regjeringen foreslår å fjerne
aksjerabatten med virkning fra 2008. Dette vil gi økt skattemessig
likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner
og bankinnskudd. Videre vil det ha svært gode fordelingsvirkninger,
ettersom det først og fremst er de med høye inntekter
som har store aksjeformuer, og fordi andelen av formuen som er plassert
i aksjer, normalt er høyere jo større formuen
er.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom
fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om
lag 30 pst. av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel
om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien
for bolig- og fritidseiendom og 80 pst. for annen fast eiendom ("sikkerhetsventilen").
Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere
enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med
omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder
med prisstigning i boligmarkedet er det nødvendig å øke
ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen
på bolig bidrar til å øke skjevhetene
i formuesskatten.
Manglende oppjustering av ligningsverdiene,
kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år,
har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier
har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi
varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt har dyre boliger
i sentrale strøk ofte en ligningsverdi som er svært
lav i forhold til markedsverdi. Dette skyldes at oppjusteringen
i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.
Figur 2.3 i proposisjonen viser utviklingen
i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier
i perioden 1996-2007. I denne perioden har boligprisene i gjennomsnitt økt
med om lag 165 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun
blitt økt med 74 pst. Dette har ført til at det
gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller
mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge
statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde ligningsverdiene
i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004.
Dersom en følger utviklingen i boligpriser og justeringen
av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene
i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996.
For å opprettholde skattegrunnlaget
er det viktig at formuesverdien av bolig mv. justeres i tråd
med prisveksten det siste året. Ifølge SSB har
boligprisveksten for hele landet vært om lag 14 pst. fra
2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Som følge av den sterke
boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt
fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene, til tross for at
ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2007. Det finnes
ikke tilsvarende prisstatistikk for fritidseiendom eller annen fast
eiendom, men det er grunn til å tro at også slike
eiendommer har hatt en betydelig prisvekst det siste året.
Regjeringen foreslår derfor at ligningsverdiene
av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom unntatt landbrukseiendom
og kraftverk, økes med 10 pst. fra 2007 til 2008. Samtidig
videreføres "sikkerhetsventilen" som vil hindre urimelige
utslag i enkelttilfeller.
Fjerningen av aksjerabatten og de øvrige
grunnlagsutvidelsene i formuesskatten innebærer at bunnfradraget
i formuesskatten kan økes fra 220 000 kroner til 350 000
kroner for enslige og fra 440 000 kroner til 700 000
kroner for ektepar. Innslagspunktet i trinn 2 holdes nominelt uendret
på 540 000 kroner. Samlet sett vil om lag 180 000
færre personer betale formuesskatt med Regjeringens forslag.
Om lag halvparten av disse er pensjonister. Pensjonistenes andel
av samlet formuesskatt reduseres fra 32 til 30 pst. som følge
av forslaget.
Det vises til forslag til § 2-1
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Noen skattytere kan ha forholdsvis høy
skattepliktig formue, samtidig som den alminnelige inntekten er relativt
lav. 80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal
nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt
overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt (eksklusiv
særfradrag for alder mv.). Skattytere må likevel
betale 0,6 pst. skatt av nettoformue over 1 mill. kroner.
Det er i all hovedsak de mest velstående
som får redusert skatten som følge av denne særregelen.
Regjeringen foreslår derfor å øke satsen
for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6
pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget
vil først og fremst berøre dem med størst
formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger.
Forslaget anslås å øke provenyet med
40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført
i 2008.
Regjeringen foreslår også å justere
80-prosentregelen for å tilpasse den til endringer i forbindelse
med skattereformen. Regelen er blitt utilsiktet gunstig som følge
av at inntektsgrunnlaget som regelen bygger på, ble endret
ved innføring av skjermingsmetoden. Mens alle aksjeinntekter
(utbytte og gevinster) tidligere inngikk i alminnelig inntekt, er
det bare den uskjermede delen av aksjeinntekten som inngår
i alminnelig inntekt fra 2006. Det betyr at fra 2006 kan personer
med høye aksjeinntekter få nedsatt formuesskatt
etter 80-prosentregelen fordi den alminnelige inntekten blir relativt
lav når skjermet aksjeinntekt ikke inngår. Dette
har ikke vært intensjonen. Regjeringen foreslår
derfor at aksjeinntekter i sin helhet skal inngå i inntektsgrunnlaget som
80-prosentregelen bygger på fra 2008.
Regjeringen foreslår en tilsvarende
endring i inntektsgrunnlaget som ligger til grunn for skattebegrensningsregelen
for pensjonister mv., jf. avsnitt 2.2.3 i proposisjonen.
Forslaget om å inkludere den skjermede
delen av aksjeinntektene i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen
og skattebegrensningsregelen har begrenset provenyvirkning.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2008 kapittel 2. Flertallet viser
for øvrig til merknader og forslag til vedtak i Innst.
O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt
på næringsformue (arbeidende kapital), som kan
iverksettes fra og med 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av
formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av
utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen
av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene
nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene
har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg
og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike
har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island,
Sverige og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at den sittende regjering
ikke følger opp kuttene i formuesskatt, men tvert imot
skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser
til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn
for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006.
Da dette forslaget kun fikk disse medlemmers egne
stemmer, vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett
for 2008 fremme et mindre omfattende forslag som går ut
på at bunnfradraget blir hevet til 450 000 kroner.
Fremskrittspartiet vil også gå imot Regjeringens
forslag om at eiendom får økt ligningsverdi og
at aksjerabatten blir fjernet, samt gå imot innstrammingen
av 80-prosentregelen. Disse medlemmer sitt langsiktige
mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.
Det vises for øvrig til Innst. O. nr.
1 (2007-2008) hvor disse medlemmer går imot
Regjeringens forslag om fjerning av aksjerabatten på 15
pst., og innstramming i 80-prosentregelen.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å øke ligningsverdien
på boliger med 10 pst.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende
endringer:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt til staten
- personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 450 000 kroner. Satsen skal være 0,2
pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst.
av det overskytende beløp.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til
staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger
900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de
første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende
beløp.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 450 000 kroner.
For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 900 000 kroner. Når
skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter
reglene i skatteloven § 4-30 første og
annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."
Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer ikke støttet skattereformen
med utbytteskatt. Disse medlemmer advarte dessuten
mot at man innførte utbytteskatt uten først å fjerne
formuesskatten. Disse medlemmer ønsker primært å trappe
ned formuesskatten med sikte på full avvikling, men ser fjerning
av formuesskatt på arbeidende kapital som et skritt i riktig
retning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre reduserer formuesskatten med over 1 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil trappe ned formuesskatten i tråd
med forutsetningene i Skattereformen. Disse medlemmer viser
videre til Regjeringens årvisse angrep på folks
boliger og fritidseiendommer gjennom økningene i ligningsverdiene.
I tillegg har Regjeringen åpnet for økt bruk av
eiendomsskatt. Etter å ha økt ligningsverdiene
med 25 pst. i 2006 og 10 pst. i 2007 vris boligskatteskruen nå ytterligere
til med nye 10 pst. for inntektsåret 2008. Kumulativt er
likningsverdien på bolig økt av Regjeringen med
over 50 pst. siden den tiltrådte.
Disse medlemmer vil stanse denne
utviklingen og vil gå imot økningen for inntektsåret
2008.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at dette medlem ønsker å redusere samlet
omfang av formuesbeskatning, gjennom økte bunnfradrag og
avvikling av formuesskatt på næringsformue. Dette
medlem mener likevel at det er riktig å legge vekt
på fordelingsprofil ved utforming av gjenværende
formuesskatt, og kan akseptere en økning av ligningsverdier
på fast eiendom når det kombineres med økte
bunnfradrag. I Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag
er bunnfradragene økt med 50 000 kroner utover
Regjeringens forslag. Samtidig vil dette medlem påpeke
at det til dels er store forskjeller mellom hvilke ligningstakster
som eiendommer med om lag samme markedsverdi kan ha, både innad
i én kommune og mellom kommuner. Dette oppleves som urettferdig
og urimelig av mange, og er egnet til å svekke tilliten
til skattesystemet som et virkemiddel for god fordelingspolitikk.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
ligningsverdiene for fast eiendom i forbindelse med beregning av
formuesskatt for inntektsåret 2008 med 5 pst. utover Regjeringens
forslag."
"Stortinget ber Regjeringen forberede
en sak for Stortinget hvor alternative modeller for en mer rettferdig
og ensartet utforming av ligningstakster for fast eiendom presenteres."
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2
med følgende endringer:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt til staten
- personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2
pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst.
av det overskytende beløp.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til
staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger
800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de
første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende
beløp.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2. Formuesskatt til staten
- upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 400 000 kroner.
For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 800 000 kroner. Når
skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter
reglene i skatteloven § 4-30 første og
annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem går imot
Regjeringens forslag om å fjerne aksjerabatten og øke
ligningsverdien på bolig mv. med 10 pst. Dette medlem foreslår
videre å heve innslagspunktet i toppskatten til kr 500 000
i trinn 1 og kr 700 000 i trinn 2.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende
endringer:
§ 2-1. Formuesskatt til staten
- personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,2
pst. av de første 200 000 kroner, og 0,4 pst.
av det overskytende beløp.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til
staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger
1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av
de første 400 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende
beløp.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner.
For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 1 000 000 kroner.
Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget
etter reglene i skatteloven § 4-30 første
og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."
Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2007,
avsnitt 3.9, har Banklovkommisjonen fått i oppdrag å utarbeide
forslag, herunder lovutkast, til en ny individuell pensjonsordning
med skattefordeler. Det er nærmere redegjort for mandatet
samt for bakgrunn og timeplan i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Banklovkommisjonen har frist til utgangen av februar 2008 for å avgi
sin utredning.
Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig
inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader)
på inntil 15 000 kroner til den nye individuelle
pensjonsordningen. Siden innestående midler er fritatt
for formuesskatt, kan det heller ikke innbetales et høyere
beløp enn et beløp som, sammen med kostnader,
ligger innenfor fradragsrammen.
Avkastningen på innestående
midler skattlegges ikke løpende, men først ved
utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser
fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt
og som personinntekt. Pensjonsytelsene inngår dermed i
grunnlaget for trygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlaget for toppskatt.
Det legges videre opp til at innestående midler i ordningen
skal være unntatt fra formuesskatt.
Det framgår av det ovenstående
at skattereglene for den nye ordningen, slik stortingsflertallet
også har lagt til grunn, vil være de samme som
for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de
var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til
slike avtaler. Provenyvirkningen av den nye inviduelle pensjonsordningen
er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis,
jf. Finansdepartementets brev til Stortingets arbeids- og sosialkomité 26. mars
2007.
Som beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett 2007
vil det - når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspensjon,
fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt,
og regelverket om særaldersgrenser mv. er på plass
i de offentlige tjenestepensjonslover - bli gitt Banklovkommisjonen
i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon,
lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i
(den nye) lovgivningen om individuell pensjonsordning.
Etter innskuddspensjonsloven kan det gis nærmere regler
om at årlig innskudd til pensjonsordningen ikke kan overstige
et fastsatt beløp for hvert medlem etter en fastsatt prosent
av medlemmets lønn. I forskrift 22. desember 2000
nr. 1413 til innskuddspensjonsloven er det gitt slike
regler om maksimale innskuddsgrenser.
Innskuddsgrensene er fastsatt slik at kostnadene
til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av
pensjonskapitalen, skal dekkes innenfor disse rammene. Departementet
vil foreslå en endring i forskrift slik at kostnader til
administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen,
ikke skal regnes som innskudd. Dette betyr at foretaket kan innbetale
maksimale innskudd til pensjonsordningen, og i tillegg kreve fradrag
for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder
kostnader for forvaltning av pensjonskapitalen. Hjemmelen for fradrag
for kostnader følger allerede av skatteloven § 6-46
annet ledd bokstav a. Etter skatteloven faller kostnader som nevnt
ovenfor inn i begrepet årets innskudd.
Regjeringen vil foreslå at forskriftsendringen
kan tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2008.
I visse tilfeller kan gjeldende innskuddsgrense virke som en effektiv
skranke på pensjonsordningen. Forslaget kan da bidra til
at innskuddene i disse ordningene øker. I så fall
vil dette kunne ha en skattemessig virkning. På usikkert
grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet med
8 mill. kroner påløpt. Det antas at forslaget
ikke vil ha bokført virkning i 2008.
Overføringsavtalen gjelder overføring
av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsinnretninger.
Avtalen innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordning
som en arbeidstaker var medlem av, utbetaler pensjon som om all
pensjonsgivende tjenestetid var tjent opp i denne ordningen.
Før 2004 var rettigheter opparbeidet
under overføringsavtalen sikret fullt ut. Fellesordningen
i den kommunale pensjonskasse sørget for å finansiere
reguleringen dersom arbeidsgiver opphørte eller av annen
grunn ikke betalte for regulering av opparbeidede rettigheter. Etter
innføring av nye regler for kommunale pensjonsordninger
i forsikringsvirksomhetsloven, kan regulering ikke lenger foretas
over fellesordningen. Ved endring i overføringsavtalen
ble det derfor bestemt at det skal opprettes en særskilt
sikringsordning for å sikre rettigheter opparbeidet hos
arbeidsgivere som opphører eller ikke betaler premie ved
forfall.
Arbeidsgivere med en kommunal pensjonsordning, og
som er tilsluttet overføringsavtalen, skal betale et årlig
tilskudd til sikringsordningen. Tilskuddet skal fastsettes ut fra
hva som er nødvendig for å dekke sikringsordningens
forventede forpliktelser, herunder til administrasjon av ordningen.
Regjeringen vil foreslå at overføringsavtalens
sikringsordning skal være fritatt for skatteplikt på linje med
bl.a. Bankenes sikringsfond. Videre vil Regjeringen foreslå at
det lovfestes fradragsrett for innbetaling til sikringsordningen
for foretak med tariffestet kommunal pensjonsordning, samt at det
skal svares arbeidsgiveravgift av slike innbetalinger. Forslaget antas å ikke
ha provenyvirkning.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, tar omtalen til orientering og viser til merknader i
Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sin merknad i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og til sine merknader
og forslag i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2007 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing
med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige
innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000
kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning
av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre
en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS),
samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente.
Dette ville vært en langt bedre modell for pensjonssparerne
enn Regjeringens modell. Forslaget fikk bare disse medlemmers stemmer.
Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet
en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået
i 2005. Fradraget ble økt med én firedel av den
varslede økningen, 450 kroner, både i 2006 og 2007.
Regjeringen foreslår å øke fradraget
med ytterligere 450 kroner i 2008, til 3 150 kroner. For
en som betaler en kontingent på over 3 150 kroner,
innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt
90 kroner regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Samlet anslås
forslaget å gi et provenytap på om lag 95 mill. kroner
påløpt og bokført i 2008.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget
for betalt fagforeningskontingent fra 2 700 kroner til
3 150 kroner. Til tross for økningen utgjør
et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den
enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både
for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Ordningen
er dessuten diskriminerende ettersom medlemmene i de virkelige fagforeningene,
faglige organisasjoner som har faget som hovedformål og
ikke arbeid for medlemmenes arbeidsvilkår som primære
oppgave, ikke får fradrag for kontingent. Disse
medlemmer går derfor inn for at dette fradraget
fjernes. Disse medlemmer viser til forslag i Innst.
O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2., hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem viser til merknad
og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om å halvere fradraget
for fagforeningskontingent til kr 1 575. Dette
medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes
da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig
høy.
Det kan i dag gis skattefri godtgjørelse
for losji (nattillegg) på 700 kroner pr. døgn
for reiser innenlands. For tjenestereiser til utlandet gjelder egne
satser for det enkelte land eller by det reises til. Disse godtgjørelsene er
i sin helhet skattefrie dersom arbeidstaker, gjennom reiseregning,
dokumenterer å ha bodd på hotell. Uten slik dokumentasjon
er satsen 400 kroner pr. døgn ved overnatting innenlands.
I utgangspunktet er det ingen nødvendig
sammenheng mellom statens satser for godtgjørelse og sjablonene
for skattefri utgiftsgodtgjørelse. Ligningsmyndighetene
har imidlertid lagt til grunn at statens satser kun dekker de reelle
merkostnadene, slik at godtgjørelsen ikke gir noe skattemessig
overskudd. Dette vil ikke alltid være tilfelle fordi statens
godtgjørelsessatser i stor utstrekning fastsettes gjennom
forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.
Regjeringen mener at den skattemessige behandlingen
av losjiutgifter (nattillegg) ved tjenestereiser bør frikobles
fra særavtalen i staten fordi satsene ved utenlandsreiser
trolig i mange tilfeller overstiger de faktiske kostnadene. Dekning
av losjiutgifter som gir et overskudd for arbeidstaker, må betraktes
som avlønning og skattlegges som annen kontant lønn.
Regjeringen foreslår derfor å innføre
en plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter,
slik at en eventuell forskjell mellom losjigodtgjørelsen
og faktiske utgifter skattlegges. Skattefritaket for losjigodtgjørelse vil
dermed være begrenset til faktisk pådratte utgifter til
losji.
Arbeidsgiver kan fremdeles utbetale nattillegg
etter sats (og få fradrag for dette), men arbeidstaker
må betale skatt på differansen mellom nattillegget
og de faktiske utgiftene. Det foreslås ikke å oppheve
den udokumenterte satsen på 400 kroner ved reiser innenlands.
Forslaget anslås på usikkert
grunnlag å øke provenyet med 100 mill. kroner
påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn
kan trekkes fra i alminnelig inntekt. Som godkjente utgifter regnes
bl.a. barnehageutgifter, betaling til godkjent dagmamma og utgifter
til skolefritidsordning. Øvre grense for fradraget er 25 000
kroner for første barn, deretter tillegges 5 000
kroner pr. barn utover det første.
Familier med to eller flere barn har i dag ofte
høyere utgifter til barnehage, skolefritidsordning eller
dagmamma enn øvre grense i foreldrefradraget. Tillegget
i fradraget for hvert barn utover det første foreslås
derfor økt fra 5 000 kroner til 15 000
kroner i 2008. Dette vil langt på vei bidra til at familier
med to barn i barnehage kan trekke fra alle sine kostnader. Med
tre barn i barnehage vil man komme svært nær fradragsgrensen.
Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere
provenyet med 200 mill. kroner påløpt og 160 mill.
kroner bokført i 2008.
Det vises til forslag til § 6-2
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2008 § 6-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at Regjeringen foreslår å heve fradraget
for barn nummer to og flere. Disse medlemmer mener
imidlertid fradragssatsen for barn nummer én burde vært
lønnsjustert, og foreslår dette.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende
endringer:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 26 250 kroner for
ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000
kroner for hvert ytterligere barn."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2., hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem er enig med Regjeringens
forslag om å heve fradrag for barn nummer to eller flere,
spesielt er dette riktig i en situasjon der de fleste barnefamilier
med flere barn har langt mer enn 5 000 kroner i utgifter
til barn nummer to og flere. Det er imidlertid grunn til å sette
spørsmålstegn ved om fradragssatsen på første
barn ikke skulle vært satt ned i tråd med at oppholdsbetalingen
i barnehager stadig blir lavere i tråd med barnehageforliket. Dette
medlem foreslår derfor at satsen for første
barn reduseres til 20 000 kroner, mens satsen for øvrige
barn økes til 15 000 kroner.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende
endringer:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner for
ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000
kroner for hvert ytterligere barn."
Det er fast og langvarig ligningspraksis for
at offentlig ansatte ikke skattlegges for fordelen ved at arbeidsgiver
betaler for den ansattes bolig på tjenestested i utlandet.
Høyesterett har i en ny dom kommet til at privat ansatte
har krav på å bli likebehandlet med offentlig ansatte
i denne sammenheng.
Enhver fordel vunnet ved arbeid er i utgangspunktet skattepliktig.
Arbeidsgivers dekning av arbeidstakerens private utgifter, for eksempel
til bolig, er følgelig en skattepliktig fordel for arbeidstakeren.
Når skattyter ville hatt fradrag for kostnadene om han
hadde betalt selv, slik tilfellet er for pendlerboliger, er imidlertid ytelsen
skattefri. Fordelen ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger er også unntatt
fra skatteplikt, forutsatt at det betales leie som tilsvarer markedsleie.
Den ulovfestede praksisen med skattefritak for fri bolig til offentlig ansatte
som er stasjonert i utlandet, er også et unntak fra den
alminnelige skatteplikten på fordel vunnet ved arbeid.
Det er etter Regjeringens syn ikke ønskelig å følge opp
høyesterettsdommen ved å innføre et generelt
skattefritak for arbeidsinntekt i form av fri bolig på tjenestested
i utlandet. Fri bolig har en betydelig verdi for mottakeren, og
bør skattlegges som lønn. Det foreslås derfor
en lovendring som innebærer at offentlig og privat ansatte
skal likebehandles, slik at begge grupper skal skattlegges av fordel
av bolig i utlandet som er betalt av arbeidsgiver.
Privat ansattes fordel av fri bolig i utlandet
har i liten grad vært innberettet selv om den er skattepliktig.
Når skatteplikt innføres også for offentlig
ansattes fordel av fri tjenestebolig i utlandet, vil det bli vurdert
tiltak som sikrer reell skattlegging av tilsvarende boliger for
privat ansatte.
Det vil også bli vurdert skjermingsordninger
slik at skattytere som på grunn av sitt arbeid må bo
i særlig dyre områder, ikke beskattes for mer
enn kostnaden ved å leie tilsvarende bolig i Norge. Pendlerboliger
i utlandet skal fortsatt ikke beskattes. Innkvartering i bolig som
ikke kan karakteriseres som egen bolig, for eksempel feltmessig
innkvartering for militært personell, skal heller ikke
skattlegges.
Det anslås at forslaget vil øke
provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill.
kroner bokført i 2008.
Det vises til nærmere omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag og foreslår at både
privat ansatte og offentlig ansatte slipper å skatte av
fri tjenestebolig i utlandet. Disse medlemmer legger
vekt på prinsippet om likebehandling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til finansministerens svar på spørsmål
nr. 211 fra Kristelig Folkeparti hvor han opplyser at fordelen av
fri bolig trolig har vært innrapportert i liten grad, og
at det som følge av Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1
(2007-2008) bør gjennomføres tiltak som endrer denne
praksisen. Dette medlem viser til at dette også vil
kunne få negative konsekvenser for norske frivillige organisasjoners
engasjement i bistand og misjon. Dette burde etter dette
medlems syn vært belyst bedre før en tar
endelig stilling til lovforslaget. Dette medlem har
også, i likhet med svært mange andre, ikke kunne
unnlate å registrere at mange ansatte i utenrikstjenesten
mener at dette forslaget kom svært overraskende, uten noe
forvarsel. Det taler også for at forslaget bør
utsettes for ny vurdering. Dette medlem konstaterer
videre at også Forsvaret kan se ut til å bli rammet
gjennom forslaget til skattlegging av boliger i utlandet, uten at
konsekvensene ser ut til å være vurdert. Dette
medlem merker seg for øvrig at utenriksministeren
nå lover kompensasjon for de som rammes av forslaget i
utenrikstjenesten. Frivillige organisasjoner kan ikke i samme grad
bruke statskassen som intern saldering og dette underbygger ytterligere
at forslaget bør trekkes og at ny samlet vurdering foretas.
På dette grunnlag vil dette
medlem gå imot Regjeringens forslag og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere
vurdering av spørsmålet om fordelsbeskatning av
fri bolig i utlandet for offentlig ansatte, herunder også konsekvensene
for frivillige organisasjoner ved en endret praktisering og oppfølging
av innrapporteringsplikten."
Utleieinntekter fra bolig er i dag unntatt skatteplikt når
eieren selv bor i minst halvparten av boligen. "Halvparten av boligen"
viser til utleieverdien og ikke til størrelsen på boligen.
Utleieinntekter er også skattefrie ved utleie av mer enn
halvparten av boligen dersom den leies ut mindre enn halve inntektsåret.
Denne såkalte halvårsregelen gjelder uavhengig
av om utleien er sammenhengende eller ikke.
Halvårsregelen kan gi skattemessig
forskjellsbehandling av utleie av identiske objekter over samme tidslengde.
Regelen gir dermed mulighet for tilpasninger for å unngå skatt.
Regjeringen foreslår derfor å fjerne halvårsregelen.
Av administrative hensyn foreslås det å skjerme
lave utleieinntekter ved å innføre en nedre beløpsgrense
på 20 000 kroner. Utleie av minst halvparten av
egen bolig med bruttoinntekter utover denne grensen foreslås beskattet
fra første krone med fradrag for faktiske driftskostnader.
Det foreslås imidlertid at vedlikeholdskostnader ikke skal
kunne føres til fradrag når utleien varer mindre
enn halve inntektsåret. Forslaget innebærer større
grad av likebehandling av utleieinntekter fra bolig.
Forslaget anslås å øke
provenyet med om lag 55 mill. kroner påløpt og
44 mill. kroner bokført i 2008.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst.
O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
I forbindelse med budsjettet for 2006 vedtok
Stortinget å legge om skattesystemet på Svalbard
for å tilpasse det til skattereformen på fastlandet.
Delingsmodellen ble avviklet, og det ble innført en metode
som tar utgangspunkt i de samme hovedprinsippene som gjelder på fastlandet,
men uten skjermingsfradrag for personlige selskapsdeltakere. Opphevelsen
av delingsmodellen forutsatte at marginale skattesatser for lønn
og eierinntekter ble harmonisert. For å sikre mest mulig lik
skattlegging av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter etter at
delingsmodellen var fjernet, ble satsen i lønnstrekkordningen økt
fra 8 pst. til 12 pst. Skatteøkningen reflekterte ikke
et ønske om økt skattenivå på Svalbard,
men ble ansett som en nødvendig konsekvens av tilpasningen
til skattereformen.
For å unngå usikkerhet om
skattenivået og sikre et stabilt og robust norsk samfunn
på Svalbard, ble det i forbindelse med budsjettet for 2007
vedtatt å innføre et skattefradrag (f.o.m. 2006)
og et eget tillegg i barnetrygden på Svalbard.
En arbeidsgruppe har nå vurdert en
langsiktig løsning for skattesystemet på Svalbard.
Rapporten har vært på høring. Basert
på arbeidsgruppens forslag og høringsuttalelsene
foreslår Regjeringen følgende endringer i skattleggingen
på Svalbard:
– Lønnstrekkordningen
videreføres og skattesatsen reduseres fra 12 pst. til 8
pst., dvs. tilbake til 2005-nivå. For særskilt
høye inntekter (over 12 G, dvs. 801 744 kroner
pr. d.d.) trekkes det 22 pst. skatt. Skatten på lønnsinntekt
blir da 15,8 pst. (8 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) for
inntekter under 12 G og 29,8 pst. (22 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift)
over 12 G.
– Det særskilte skattefradraget
på 7 200 kroner som er vedtatt for inntektsårene
2006 og 2007, foreslås ikke videreført.
– Det skal ikke lenger beregnes
personinntekt for selvstendig næringsdrivende, dvs. at
skjermingsmetoden avvikles. Dette må ses i sammenheng med
at det ikke gis skjerming for personlige aksjonærer eller
deltakere på Svalbard. Forslaget innebærer at
netto overskudd fra virksomheten skattlegges med samme satsstruktur
som lønnsinntekt, dvs. 15,8 pst. opp til 12 G og 29,8 pst.
utover dette. I dag beskattes skjermet del med 10 pst. og uskjermet
del med 20,7 pst.
– Skattesatsen for alminnelig
inntekt på Svalbard økes fra 10 til 16 pst. Samlet
skatt på selskapsoverskudd vil da bli 29,4 pst. dersom
både selskap og aksjonær er hjemmehørende
på Svalbard (16 pst. på selskapets hånd + 16
pst. av de resterende 84 pst. på eierens hånd).
For eiere på Svalbard som arbeider i selskapet, vil det
lønne seg å ta ut lønn opp til 12 G (som
skattlegges med 15,8 pst.), i stedet for utbytte. Satsøkningen
foreslås kombinert med økt bunnfradrag i alminnelig
inntekt for personlige skattytere fra 10 000 kroner til
20 000 kroner.
Forslaget anslås samlet å gi
en skattelette på om lag 3 mill. kroner påløpt
og 14 mill. kroner bokført i 2008.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst.
O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går
imot deler av Regjeringens forslag.
Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når
organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000
kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter
som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene
har vært uendret siden de ble innført i 1998.
Lønnsoppgaveplikten i frivillige organisasjoner
gjelder for lønnsutbetalinger over 2 000 kroner.
Denne beløpsgrensen har vært uendret siden 1992.
Regjeringen vil legge til rette for at det fortsatt
skal være en stor frivillig sektor i Norge. Frivillige
organisasjoner bidrar positivt på mange samfunnsområder
og i hele landet. Regjeringen legger derfor fram forslag til justeringer
i skattesystemet som vil forbedre og forenkle de økonomiske
rammebetingelsene for frivillig sektor, jf. St.meld. nr. 39 (2006-2007)
Frivillighet for alle. Målet er å gjøre
det lettere for frivillige organisasjoner å rekruttere
og beholde trenere, ledere, instruktører og andre som gjør
en frivillig innsats.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen å øke beløpsgrensene for
betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 450 000 kroner
og 45 000 kroner. Økningen tilsvarer om lag lønnsveksten
siden disse grensene ble innført i 1998. Regjeringen foreslår
også å øke beløpsgrensen for
lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000
kroner til 4 000 kroner. Regjeringen viderefører
samtidig ordningen med skattefradrag på inntil 12 000
kroner for gaver til frivillige organisasjoner.
Endringene antas samlet å innebære
en lettelse på om lag 40 mill. kroner påløpt
og 30 mill. kroner bokført i 2008.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten,
slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for
frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Bondevik II på flere områder
lettet betingelsene for frivillige organisasjoner og vil følge
opp dette arbeidet med å øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Tilsvarende
vil disse medlemmer også øke beløpsgrensen
for utbetalinger i tilknytning til arbeid i utbetalerens eget hjem
eller fritidsbolig.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for
lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp
til 5 000 kroner for arbeid for småtjenester i
tilknytning til betalerens hjem eller fritidsbolig."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
også har foreslått å øke grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til henholdsvis
50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr.
organisasjon, jf. Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Venstre støtter
på denne bakgrunn helhjertet opp om forslaget fra Regjeringen
om økte grenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner. Forslaget er identisk med Dokument
nr. 8:76 (2005-2006) fra Venstre fremmet i Stortinget 25. april
2006. Den gang mente imidlertid representantene fra regjeringspartiene,
i Innst. S. nr. 208 (2005-2006), under henvisning til brev fra finansministeren
datert 4. mai 2006 at
"En utvidelse av eksisterende særordninger
for frivillige organisasjoner vil også være i
strid med ett av målene med skattereformen om brede skattegrunnlag og
likebehandling. Selv om enkeltendringer eller unntak isolert sett
kan virke små, vil slike endringer over tid skape et komplisert
skattesystem der de samlede virkningene av ulike særordninger
er vanskelig å gjennomskue".
Dette medlem er tilfreds med
at Regjeringen og regjeringspartiene har lagt denne teknokratiske begrunnelsen
bak seg og nå helhjertet støtter dette medlems forslag
om å gjøre hverdagen bedre for de frivillige organisasjonene.
I tråd med praksis fra tidligere år
foreslår Regjeringen å holde enkelte beløpsgrenser
nominelt uendret. Det gjelder blant annet det særskilte
fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av
trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms,
fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for
store sykdomsutgifter og maksimal sparing i boligspareordningen
for ungdom (BSU). Nominell videreføring av reisefradraget
og særfradrag for store sykdomsutgifter innebærer en
skattelettelse for skattyter.
Den nominelle videreføringen av beløpsgrensene, samt
samspillsvirkninger i skattesystemet knyttet til enkelte skatteendringer,
anslås å øke provenyet med 255 mill.
kroner påløpt og 204 mill. kroner bokført
i 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer foreslår å øke
fisker- og sjømannsfradraget til 160 000 kroner, øke årlig
sparebeløp for boligsparing for ungdom (BSU) til 20 000
kroner, samt øke øvre sparegrense i BSU til 200 000 kroner. Disse
medlemmer foreslår også i Innst. O. nr.
1 (2007-2008) å gjeninnføre ordningen valgfri sjablonregel
for særfradrag for store sykdomsutgifter, noe som blant
annet vil gjøre det lettere for mennesker med diabetes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor dette
medlem foreslår å øke fradragsgrensen for
gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kroner, øke
grensen for BSU til 20 000/200 000 kroner, øke fiskerfradraget
til 150 000 kroner, og øke beløpsgrensene
i SkatteFUNN-ordningen.
Dette medlem viser videre til
innspill i høringene i finanskomiteen hvor det kommer frem
at personer med diabetes fortsatt opplever forskjellsbehandling
fra ligningskontor til ligningskontor angående hvordan dokumentasjonskravet
i forhold til fradrag for store sykdomsutgifter skal praktiseres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
opp til en mer liberal og lik praktisering av dokumentasjonskravet
for fradrag for store sykdomsutgifter overfor personer med diabetes."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der dette medlem bl.a.
foreslår å øke fiskerfradraget til 160 000
kroner, øke det årlige sparebeløp for
boligsparing for ungdom (BSU) til 20 000 kroner årlig
og 200 000 totalt, heve ansattes fribeløp ved
kjøp av aksjer i egen bedrift til 4 500 kroner,
heve grenser for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner, øke
beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen og innføre
en rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende.
I tråd med Venstres ønske
om å bruke skatte- og avgiftssystemet til å stimulere
til mer miljøvennlig adferd, foreslår dette
medlem at den del av statens satser for kjøregodtgjørelse
som overstiger kr 2,50 inntil 9 000 km årlig
og kr 2,00 over denne grense (9 000 km), skattlegges
i tråd med det forslag regjeringen Stoltenberg I la fram
i forbindelse med statsbudsjettet 2002.
Skattedirektoratets takseringsregler om verdsettelse av
husleieverdier var fram til 2005 først og fremst rettet mot
eierne av våningshus på gårdsbruk. Fra
2005 er fordel ved bruk av egen bolig som hovedregel fritatt for skatt.
Skattefritaket omfatter også kårbolig når
føderådsmottakeren bærer alle driftskostnadene
ved boligen, og dette framgår av føderådskontrakten.
Dersom føderådsmottakeren ikke bærer
alle driftskostnadene ved boligen, er fordelen ved fri bruk av kårboligen skattepliktig,
og det må fastsettes en brutto leieverdi av boligen. Når
retningslinjene nå bare skal gjelde fordel ved bruk av
kårboliger, bør disse endres.
Regjeringen vil derfor oppheve en instruks fra
1997, slik at regulering av leieverdi for kårboliger kan
skje uavhengig av de generelle justeringene av ligningsverdi for
fast eiendom. Videre foreslår Regjeringen at Skattedirektoratet
får fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer
for å fastsette brutto leieverdier for kårboliger.
For å oppnå større grad av likebehandling
av kårmottakere legges det opp til å øke
de laveste leiene. På usikkert grunnlag anslås
de foreslåtte endringene å øke provenyet
med 20 mill. kroner påløpt og 16 mill. kroner
bokført i 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om at Skattedirektoratet får fullmakt
til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette
brutto leieverdi for kårboliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag som innebærer en skatteskjerpelse. Disse
medlemmer mener bolig ikke bør beskattes hardere.
I dag er arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass
for ansattes barn skattefritt så fremt plassen kan anses
som en bedriftsbarnehage. En bedriftsbarnehage er i henhold til
skattelovforskriften en eller flere barnehageplass(er) som arbeidsgiver
disponerer gjennom kapitalinnskudd eller eierandel, og arbeidsgiver
gjennom barnehagens vedtekter er sikret gitte rettigheter. Arbeidsgiver
kan i tillegg til eierandelen/kapitalinnskuddet yte løpende
driftstilskudd til en bedriftsbarnehage uten at dette anses som
skattepliktig inntekt for de ansatte. Skattefritaket omfatter også tilfeller
der summen av arbeidsgivers tilskudd (kapitalinnskudd/eierandel
og løpende driftstilskudd) gjør at plassen blir
gratis for de ansatte.
Dersom arbeidsgiver derimot kun yter løpende driftstilskudd
til barnehageplass, uten å ha eierandel/kapitalinnskudd
i barnehagen, vil dette tilskuddet betraktes som en skattepliktig
fordel for den ansatte og skattlegges som lønn.
Regjeringen vil innføre skattefritak
for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter også for
plasser som ikke oppfyller vilkårene for å være
bedriftsbarnehage. Dersom den ansatte på grunn av arbeidsgivers
tilskudd betaler mindre enn maksimalpris i den aktuelle barnehagen,
skal imidlertid differansen mellom maksimalprisen og det den ansatte
betaler, regnes som skattepliktig inntekt. Det vil for øvrig
ikke være andre vilkår knyttet til skattefritaket
enn at utgiftene gjelder plasser til ansattes egne barn, og at det
er arbeidsgiver som reelt sett bærer utgiftene. Utgiftene
som dekkes skattefritt, kan følgelig ikke veltes over på den
ansatte gjennom bruttolønnstrekk.
Skattefritaket bør avgrenses til kostnader
til et ordinært barnehagetilbud, eksempelvis gjennom en øvre beløpsgrense.
Dette sikrer at skattefritaket kun gjelder et ordinært
barnehagetilbud og hindrer uheldige tilpasninger til regelverket.
Departementet vil vurdere nærmere hva som kan være
en hensiktsmessig begrensning. Av hensyn til kontrollvirksomheten
og til å sikre oversikt over størrelsen på skatteutgiften
som fritaket medfører, forutsettes arbeidsgiver å innberette
slik dekning.
De konkrete forskriftsendringene legges fram
høsten 2007. Forslaget gis virkning fra og med inntektsåret 2007.
På usikkert grunnlag er det beregnet at forslaget innebærer
en skattelettelse på om lag 11 mill. kroner. Beløpet
påløper i 2007 og bokføres i 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag om utarbeidelse av skattefritak for arbeidsgivers tilskudd
for barnehageplass der arbeidsgiver har eierandel/kapitalinnskudd.
Det gis videre tilslutning til at det kan settes en øvre
beløpsgrense.
Komiteens medlem fra Venstre har
problemer med å se logikken i forslaget fra Regjeringen
om skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover
maksimalpris. Regjeringen har gjennom finansministeren lovet full
barnehagedekning innen utgangen av 2007, og Regjeringen har varslet
en lovendring som gir alle en lovmessig rett til barnehageplass
fra 1. januar 2009. Problemstillingen med arbeidsgiverbetalte
barnehageplasser som ikke er bedriftsbarnehager synes derfor som
rimelig marginell. Dette medlem går på denne
bakgrunn imot forslaget.
I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber
finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten
hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet
har satt i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket
for å vurdere om og eventuelt hvordan en slik likestilling
bør gjennomføres. Departementet vil arbeide videre
med problemstillingen og komme tilbake med eventuelle forslag.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til finansministerens svar på spørsmål
28 fra Kristelig Folkeparti hvor det pekes på at et system med
fordelsbeskatning av gratis parkering vil måtte kreve mer
utredning før et eventuelt forslag kan fremmes. Dette
medlem mener prinsipielt at skatte- og avgiftssystemet må stimulere
til miljøvennlig adferd. På et slikt grunnlag
kan det vanskelig forsvares at arbeidsgivers dekning av kollektivreiser
til/fra jobb fordelsbeskattes, mens en arbeidstaker som
mottar tilbud om gratis parkering i et sentrumsområde i
en større by, hvor det er en reell markedspris for rett
til parkering, slipper unna fordelsbeskatning. Dette medlem vil
derfor foreslå at det prioriteres å utrede hvordan
skattesystemet på dette området kan bidra til
mer miljøriktig adferd. Det presiseres at en eventuell
fordelsbeskatning bør begrenses til sentrumsområdene
i de større byene, hvor alternativet til gratis parkering
for en arbeidstaker som benytter bil til/fra arbeid, ville være
avgiftsbelagt parkering.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers
område i sentrum i de større byene kan gjennomføres
i praksis."
Dette medlem viser videre til
Finansdepartementets svar på spørsmål
nr. 125 fra Kristelig Folkeparti, hvor departementet anslår
at provenytapet av en ordning med skattefritak for kostnader til
kollektivtransport til/fra jobb som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget,
vil være 170 mill. kroner bokført og 210 mill.
kroner påløpt i 2008. På dette grunnlag
har Kristelig Folkeparti lagt inn slik skattelettelse i sitt alternative
statsbudsjett.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2008 legge fram forslag, med virkning for hele inntektsåret
2008, om skattefritak for dokumenterte kostnader til kollektivtransport
til/fra jobb, som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget
for arbeidsreiser som arbeidstaker har krav på."
Den gjeldende rederiskatteordningen ble innført
i 1996 og er en skatteutsettende ordning for skipsfartsvirksomhet
(drift og utleie av nærmere definerte fartøy).
Ordningen har medført at næringen har opparbeidet
en betydelig skatteforpliktelse, anslått til om lag 21 mrd.
kroner. Skipsfartsnæringen har også tidligere
hatt lempelige skatteregler, i form av gunstige avsetningsordninger
og høye avskrivningssatser.
Rederiskatteutvalget leverte sin utredning 7. mars 2006
(NOU 2006:4). Flertallet i utvalget gikk inn for at rederivirksomhet
bør beskattes på linje med andre næringer.
Utvalgets flertall foreslo derfor å avvikle rederiskatteordningen,
kreve den utestående skatteforpliktelsen innbetalt, samt å avvikle
subsidieringen av rederienes lønnsutgifter. Flertallet
mente at dette er nødvendig for å oppnå et
samfunnsøkonomisk riktig investeringsnivå i næringen.
Den eksisterende rederiskatteordningen er etter departementets
mening ikke lenger egnet til å sikre nyinvesteringer i
norsk skipsfart. Nye skip plasseres i stor grad i utenlandske selskaper
i regimer med tilnærmet null beskatning. Regjeringen er
prinsipielt sett enig i at enkeltnæringer ikke bør
ha særlig gunstige skatteregler. De realøkonomiske
og fiskale konsekvensene av en særordning for skipsfarten
er trolig likevel små, gitt skatteordningene i andre land.
Regjeringen foreslår derfor at gjeldende
rederiskatteordning avvikles og erstattes av en ordning med varig fritak
for skatt på overskudd av nærmere definert rederivirksomhet,
med virkning fra og med inntektsåret 2007. Hensikten med
en ny ordning er at nye investeringer i skipsfart i større
grad skal foretas i norske selskaper. Dette vil kunne bidra til
at Norge fortsatt vil være en betydelig aktør
i internasjonal skipsfart. Utformingen av denne ordningen er beskrevet
i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Norske rederiselskaper har i løpet
av den gjeldende ordningens levetid opparbeidet betydelige skatteforpliktelser.
Disse skatteforpliktelsene består dels av ubeskattet kapital
som ble tilført de skipseiende selskapene da ordningen
ble innført i 1996, dels av tilbakeholdt overskudd fra
rederidriften i selskapene og dels av verdistigning på selskapenes
eiendeler (skip). En avvikling av gjeldende rederiskatteordning
innebærer at opparbeidede skatteforpliktelser i gjeldende
rederiskatteordning kommer til beskatning. Forslaget er i tråd
med forutsetningen om at dagens ordning er skatteutsettende og ikke
innebærer et fritak. Regjeringen foreslår at 2/3
av skatteforpliktelsene kommer til innbetaling lineært
over en ti-års periode, dvs. med 10 pst. årlig
inntektsføring av 2/3 av selskapenes ubeskattede kapital.
Den resterende 1/3 av skatteforpliktelsene kan avsettes
til miljøinvesteringer av selskapene. Godkjente miljøinvesteringer
må foretas innen utgangen av 2016. Midler som ikke er brukt
på godkjente tiltak innen 2016, skal innbetales til staten.
Forslaget anslås å gi om lag
1,4 mrd. kroner årlig i ekstra bokførte skatteinntekter
til statsbudsjettet fra og med 2008. Utestående skatteforpliktelser
i innbetalingsperioden vil ikke bli rentebelastet.
Departementet har vurdert de næringsmessige
konsekvensene av å innkreve skatteforpliktelsene og anser
at næringen generelt sett er godt i stand til å finansiere skatteinnbetalingene
i tråd med forslaget. En stor del av den samlede skatteforpliktelsen
er konsentrert om et mindre antall store selskaper. Disse selskapene
er solide og har hatt meget høy inntjening. På generelt grunnlag
er det dessuten slik at skatteforpliktelsens størrelse
reflekterer det enkelte selskaps soliditet og evne til å bære
skattebyrden.
Detaljene i ordningen vil bli regulert i egne
forskrifter, som også sendes på høring
før de fastlegges endelig.
Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt
samarbeid mot skattekonkurranse og lønnssubsidiering i skipsfartsnæringen,
og til at disse problemstillingene kommer på dagsordenen
i fora som OECD, EØS og WTO. Det er spesielt EUs statsstøtteretningslinjer
for sjøtransport som åpner for at rederinæringen
ikke skattlegges på linje med andre næringer.
Tiltak bør særlig rettes inn mot å søke å påvirke
EUs politikk på dette området.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser
til den sterke kritikken mot Regjeringens forslag til overgangsordninger
i den nye rederibeskatningen som der fremkommer og hvor disse
medlemmer av den grunn gikk imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen bør
komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 med et forbedret forslag utarbeidet i dialog med næringen,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge frem et forbedret forslag
til rederibeskatning når det gjelder overgangsreglene.
Forslaget skal være bedre avklart i forhold til Grunnloven § 97,
det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger
må være å betrakte som egenkapital i
selskapene og det må også inneholde ordninger
som gjør at rederiene kan velge vanlig selskapsbeskatning
for eventuelle etterligningsperioder om det skulle gi en gunstigere
løsning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens grunnlovsstridige forslag om innkreving av skatt
med tilbakevirkende kraft på 1,4 mrd. kroner årlig. Disse
medlemmer støtter for øvrig omleggingen
til ny fremtidig rederibeskatning med redusert tonnasjeskatt og
nullskattesats for rederiene som utgjør konkurransedyktige
rammebetingelser i forhold til andre skipsfartsnasjoner i Europa.
Disse medlemmer går
derfor imot de foreslåtte overgangsregler i skatteloven
X, men støtter forbedringene som er foreslått
i skatteloven V. Dersom dette ikke får flertall, vil disse
medlemmer subsidiært støtte forslaget
i denne innstilling fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre om at Regjeringen blir bedt om å komme tilbake
til Stortinget med et nytt forslag senest i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2008.
I påvente av et slikt forslag
fra Regjeringen, har komiteens medlemmer fra Høyre i
sitt alternative budsjett innarbeidet 600 mill. kroner for 2008
til forbedring av Regjeringens rederibeskatningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Kristelig Folkeparti i fellesmerknad
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O.
nr. 1 (2007-2008), pkt. 3.2, ber Regjeringen komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett med et nytt forslag til rederiskatt, herunder spørsmålet om
lovpålagte miljøfondsavsetninger og overgangsordninger. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen, på tross av
den betydelige usikkerheten omkring hvorvidt forslaget den har fremmet
står seg i forhold til Grunnlovens bestemmelse i § 97
om tilbakevirkende kraft, har valgt å inntektsføre
en innbetaling på 1,4 mrd. kroner fra rederiene. Disse
medlemmer mener at det, uten å gi føringer
for hvordan et nytt forslag fra Regjeringen ville blitt utformet
dersom forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) skulle bli vedtatt, bør være
mulig å finne et kompromiss med næringen når
det gjelder innbetaling i 2008. Disse medlemmer legger
derfor til grunn i sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg at
200 mill. kroner av beløpet som er inntektsført
i budsjettforslaget for 2008, i stedet blir avsatt til miljøfond.
Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse
ved å øke tilgangen på vannkraft. Å legge
til rette for investeringer i nye, mindre vannkraftverk og opprustning
av eksisterende vannkraftverk er en viktig del av dette arbeidet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått
potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning
av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Til sammenlikning
er om lag 120 TWh allerede utbygd. Samtidig ønsker Regjeringen å sikre
fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy
lønnsomhet.
Produksjon av vannkraft gir potensielt en særskilt høy
avkastning (grunnrente). Dette skyldes at produksjon av vannkraft
er basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig
utformet skatt på grunnrente vil i teorien ikke påvirke
kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Dette tilsier at en i
størst mulig grad bør beskatte grunnrente. For
et gitt skattenivå vil det redusere behovet for vridende
skatter.
Det foreslås at all ny, negativ grunnrenteinntekt
skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom
kraftforetak innen samme konsern. Dette sikrer, sammen med enkelte
andre tiltak, at investor med full sikkerhet får fradrag
for alle nye investeringskostnader. Denne sikkerheten tilsier at
risikotillegget i normrentene for beregning av førinntekt
og framføring av ny, negativ grunnrenteinntekt fjernes.
Den risikofrie renten som ligger til grunn for normrenten, bør
dessuten fastsettes på samme måte som i petroleumssektoren.
Regjeringen foreslår også at
satsen for grunnrenteskatten økes fra 27 pst. til 30 pst.
Endringene foreslås innført
fra og med inntektsåret 2007.
Alle inntekter knyttet til vannkraftproduksjon
bør inngå i grunnrenteinntekten. Det foreslås
derfor at driftsstøtten til kraftproduksjon, som innføres
i 2008, skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget på lik
linje med andre inntekter.
Grunnrenteskatt bør i prinsippet betales
av alle kraftverk som genererer grunnrente, uavhengig av kraftverkets
størrelse. Regjeringen foreslår å senke
den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVA til
1 500 kVA (påstemplet merkeytelse).
Regjeringen foreslår også å justere
reglene for beregning av minimums- og maksimumsverdiene i eiendomsskattegrunnlaget
for nye kraftverk med virkning fra eiendomsskatteåret 2008.
Gjeldende rett og vurderinger og forslag knyttet
til lovendringene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008)
Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak for øvrig omtale.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret
2008 § 3-4, og viser for øvrig til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det gjennom
Stortingets høring om forslaget til statsbudsjett for 2008
har kommet tydelig fram at Regjeringens forslag til endringer i
skattlegging av vannkraftverk har sterkt uheldige sider for småkraftverk
som gjør at produksjon av vannkraft i disse i mange tilfeller
blir ulønnsom.
Disse medlemmer er derfor imot å senke
den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVa
til 1 500 kVa slik Regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende
endring:
§ 3-4 skal lyde:
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3, svares grunnrenteskatt
til staten med 33,5 pst."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti går imot Regjeringens forslag til skjerpet
kraftverkbeskatning. I sum er forslagene både dårlig
miljøpolitikk og dårlig energipolitikk. Dette
medlem vil likevel gi sin tilslutning til et delelement
i den samlede skattepakken Regjeringen har gjort forslag om, nemlig å øke
grunnrentesatsen for kraftverkene fra 27 pst. til 30 pst., jf. forslaget
til skattevedtak § 3-4.
Driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde,
har lineære avskrivninger til forskjell fra ordinære
saldoavskrivninger. Saldoavskrivninger innebærer at det
gis størst avskrivninger de første årene
og dermed mindre avskrivninger senere, mens lineære avskrivninger
innebærer like store nominelle avskrivninger hvert år.
For driftsmidler som har vært saldoavskrevet, og som tas
ut av norsk beskatningsområde innen 4 år etter
at saldoavskrivninger ble påbegynt (8 år for skip,
fartøy og rigger mv.), skal det dessuten foretas et inntektsoppgjør.
Selskapet lignes da for en eventuell positiv differanse mellom foretatte
saldoavskrivninger og beregnede avskrivninger etter de særskilte
lineære avskrivningsreglene.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har gitt
uttrykk for at gjeldende regler synes å være i
strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte
tjenester til mottakere i andre EØS-stater. For å unngå en
mulig konflikt med EØS-reglene foreslår Regjeringen å innføre
saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor
norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere
som hører hjemme innenfor EØS-området. Med
bakgrunn i denne endringen foreslås det også å fjerne
regelen om inntektsoppgjør ved uttak av driftsmidler tilhørende
disse skattyterne.
Forslagene berører alle driftsmidler
som midlertidig tas inn i norsk beskatningsområde, og som
tilhører skattytere som hører hjemme innenfor
EØS-området. De største verdiene knytter
seg til rigger og skip. Det anslås på usikkert
grunnlag at forslaget vil redusere provenyet med om lag 50 mill.
kroner påløpt i 2008. Forslaget har ingen bokført
provenyvirkning i 2008.
Det vises til nærmere omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Regjeringen foreslår å øke
grunnavgiften på fyringsolje, jf. avsnitt 3.8. For landbruket
anslås den isolerte avgiftsøkningen etter skatt å utgjøre
om lag 42 mill. kroner påløpt i 2008. Regjeringen
foreslår at denne avgiftsøkningen for landbruket
kompenseres ved at det generelle jordbruksfradraget økes
fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det er vanlig
praksis å videreføre beløpsgrensene i
jordbruksfradraget nominelt. Regnet i forhold til en slik videreføring
av dagens grenser er kompensasjonen 42 mill. kroner påløpt,
mens den er 32 mill. kroner påløpt regnet i forhold
til referansesystemet.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som
et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og
avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et
viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig
av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter,
ikke å innføre flere. Dette medlem er
derfor imot at landbruket skal kompenseres for økningen
i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om
produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette
medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget
kan pris- og lønnsjusteres og foreslår derfor
en økning i fradraget på kr 45 000
til kr 47 250 eller tilsvarende en økning
på 5 pst.
Etter gjeldende regler gis det et særskilt
fradrag i inntekt fra skiferproduksjon. Fradraget utgjør
inntil 36 000 kroner tillagt 19 pst. av eventuell næringsinntekt
som overstiger 36 000 kroner. Maksimalt fradrag er 61 500
kroner.
Regjeringen foreslår å øke
det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon
til samme nivå som jordbruksfradraget i 2008, jf. avsnitt
2.3.4. Det innebærer at det generelle skiferfradraget økes
fra 36 000 kroner til 54 200 kroner. Det prosentvise
fradraget på 19 pst. for næringsinntekt utover
det generelle fradraget, økes til 32 pst. Det maksimale
fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000
kroner.
Provenytapet av å øke det
særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til
samme nivå som jordbruksfradraget anslås til om
lag 0,5 mill. kroner påløpt og 0,4 mill. kroner
bokført i 2008.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Innføringen av skjermingsmetoden fra
2006 innebærer et nytt beskatningsprinsipp sammenliknet
med den tidligere delingsmodellen. Mens delingsmodellen skulle dele
avkastningen i arbeids- og kapitalavkastning, skal skjermingsmetoden
sørge for at den risikofrie avkastningen på investert
kapital skjermes for ekstra beskatning. Hensikten med skjermingsmetoden er å unngå at
sammensetningen av investeringene og finansieringen av disse påvirkes
av skattereglene. I tillegg binder skjermingsmetoden sammen de ulike
organisasjonsformene på en slik måte at aksjonærer,
deltakere i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak langt
på vei likebehandles.
Innføringen av skjermingsmetoden har
bl.a. medført en viss skjerpet beskatning ved grunneiers
salg av grunnareal som anses som driftsmiddel i næring.
Det skyldes at gevinst på slikt salg nå ikke bare
inngår i alminnelig inntekt, men også i personinntekten,
som ilegges trygdeavgift og eventuell toppskatt. Gevinsten vil imidlertid
kunne inntektsføres over gevinst- og tapskonto, slik at
inntekten kommer til beskatning over flere år.
Målet med skattereformen, herunder
innføringen av skjermingsmetoden, var å sikre
større grad av skattemessig likebehandling av personer
på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten
er opptjent. Reformen innebærer dermed nødvendigvis
at enkelte som tidligere ble lempelig skattlagt sammenliknet med andre
med tilsvarende inntekt, får en viss skatteskjerpelse.
Innføringen av skjermingsmetoden må også ses
i sammenheng med de øvrige skatte- og avgiftslettelsene
de senere årene, herunder reduksjonen i toppskatt.
Regjeringen mener at reglene for gevinstbeskatning fungerer
godt og er i tråd med prinsippene i skattereformen. For å redusere
skattleggingen av moderate gevinster fra salg av grunnareal i landbruket
foreslår imidlertid Regjeringen å unnta slike
gevinster fra skattlegging etter skjermingsmetoden. Regjeringen
foreslår derfor at gevinst ved salg av grunnareal i landbruket
skattlegges som kapitalinntekt dersom samlet årlig gevinst
er lavere enn 150 000 kroner. Dette vil blant annet komme
små virksomheter i landbruket til gode. Etter Regjeringens
syn bør gevinster fra salg av grunnareal i landbruket utover
dette fortsatt skattlegges i sin helhet etter prinsippene i skjermingsmetoden.
Forslaget anslås på usikkert
grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt
i 2008. Provenytapet bokføres i 2009.
Det vises til nærmere omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
I samarbeid med Finansdepartementet har Skattedirektoratet
gitt nye regler for verdsettelse av skog. Disse trådte
i kraft fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 2.3.6
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. De
nye reglene innebærer at den samlede nettotilveksten av
skog på hver eiendom beregnes med utgangspunkt i sjablonverdier
for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels
og lav skogproduksjonsevne). Nettoverdien av den sjablonmessige
tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og
sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner
og tre kostnadssoner, som innebærer ni forskjellige kombinasjoner
av pris og kostnader. De enkelte kommunene er plassert i en slik
sone, og skogeieren vil ved å registrere sin egen kommunes
soneplassering enkelt kunne beregne verdien av eiendommens årlige
nettoavkastning. Formuesverdien av skogen framkommer ved å multiplisere
den årlige nettoverdien med skogfaktoren, som ble fastsatt
til 8.
Regjeringen mener at den nye metoden for å fastsette formuesverdier
av skog er vesentlig mer treffsikker enn den gamle metoden. Basert
på en ny gjennomgang av virkningen av de vedtatte reglene
for formuesverdsettelsen av skog, antar Regjeringen at en skogfaktor
på 5 vil gi en samlet skatteøkning som er i tråd
med anslag gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak. Det er imidlertid for sent å redusere skogfaktoren
med virkning for det endelige ligningsoppgjøret for 2006,
som sendes ut i løpet av september måned. For å motvirke
skatteøkningen i 2006 utover Regjeringens anslag i proposisjonen
vil Regjeringen redusere skogfaktoren fra 8 til 4 for inntektsåret
2007, og fastsette skogfaktoren til 5 først fra og med
inntektsåret 2008. Dersom tallene for skatteligningen for
2007 avviker fra Regjeringens forutsetninger, vil en imidlertid
vurdere skogfaktoren og komme tilbake med eventuelle forslag til
justeringer. Endringene innebærer en lettelse på om lag
6 mill. kroner påløpt i 2007 og en innstramming
på om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008.
Samlet bokført provenytap i 2008 er om lag 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å fastsette skogfaktoren til 5 først
fra inntektsåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) hvor takseringsreglene for skogeiendom
ble endret ved at ligningsverdiene for slik eiendom i gjennomsnitt
ble økt med en tredjedel og at dette var forutsatt fra
Regjeringen å ha en provenyeffekt på 10 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til at sluttprovenyet
av takseringsreglene ble betydelig høyere og at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) varsler at den såkalte faktoren
vil bli redusert både for inntektsåret 2007 og
2008. Disse medlemmer vil understreke at mye tyder
på at heller ikke disse reduksjoner vil være tilstrekkelig
til å endre på det totalproveny som ble varslet
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og at næringen dermed får
en utilsiktet høy skattebelastning. Disse medlemmer vil
derfor på det sterkeste understreke det Regjeringen selv
sier i St.prp. nr. 1 (2007-2008), nemlig at skogfaktoren vil bli
vurdert på nytt dersom ligningstallene for 2007 avviker
fra forutsetningene, og disse medlemmer forventer på bakgrunn
av dette at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av utviklingen
i forbindelse med budsjettet for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en nærmere vurdering
av om skogfaktoren bør settes ned ytterligere for inntektsåret 2007
for å kompensere for utilsiktet høy skattebelastning
for næringen i 2006."
Skattefradrag for næringslivets kostnader
til forskning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført
for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002,
og for alle foretak fra 1. januar 2003. SkatteFUNN er et
regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede
prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og
forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene.
Formålet er å stimulere næringslivets
egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen
vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.
Skattefradragets størrelse beregnes
og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40
med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal
være godkjent av Norges forskningsråd. Videre
er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget
for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer
oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for SkatteFUNN og
samlet støtte til prosjektet ift. statsstøtteregelverket.
Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede
skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten
ifm. skatteoppgjøret.
EU/EØS-regelverket for statsstøtte
setter maksimalgrenser for subsidiering av ulike næringsformål
og kostnadstyper. 31. desember 2006 vedtok EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, nye retningslinjer for støtte til forskning, utvikling
og innovasjon, som samsvarer med tilsvarende retningslinjer fastsatt
av Europakommisjonen. Det har ikke vært nødvendig
med tilpasninger i regelverket for SkatteFUNN etter at de nye retningslinjene
ble innført.
Næringslivet mottok 1 211
mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for inntektsåret
2005, noe som er en reduksjon på 12,5 pst. fra 2004. Tabell
2.5 viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra
SkatteFUNN, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente
søknader i Norges forskningsråd, og beløpene
som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Dessuten
framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling utover
utlignet skatt. For 2006 viser tabellen anslag for skatteutgiften basert
på budsjetterte utgifter i godkjente prosjektsøknader.
Erfaringene med SkatteFUNN har vist at det er
en del godkjente prosjekter som reduseres i omfang, ikke fullføres
eller blir utsatt. Gjennomføringsgraden har gått ned
for hvert år. I 2005 var det bare 74 pst. av den budsjetterte
støtten som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret.
Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at
ordningen har eksistert i flere år burde bidra til at urealistiske
prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En
generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene
trekker også i retning av at færre prosjekter
blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkninger.
Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha
motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan
avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert
personell.
En stor del av støtten gjennom SkatteFUNN
er utbetaling utover utlignet skatt. Andelen av samlet støtte som
kommer til utbetaling, har gått svakt ned fra år
til år. Dette skyldes trolig generelt bedre lønnsomhet
i næringslivet, og at en større andel av foretakene
dermed er i skatteposisjon. For inntektsåret 2005 er 75
pst. av det totale støttebeløpet utbetaling utover
utlignet skatt. Det viser at ordningen fortsatt i hovedsak benyttes
av foretak som ikke er i skatteposisjon. SkatteFUNN fungerer dermed
i det vesentlige som en tilskuddsordning.
Norges forskningsråd har godkjent om
lag 4 100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved
skatteoppgjøret for 2006 dersom de ble gjennomført
med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har budsjettert disse
prosjektene til totalt 8,4 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag
for vel 1,4 mrd. kroner. Budsjetterte kostnader og fradrag er dermed
om lag 15 pst. lavere enn året før. Dersom gjennomføringsgraden
er stabil fra året før (74 pst.), vil faktiske
fradrag være om lag 1,05 mrd. kroner i 2006. Søknader
til Norges forskningsråd så langt i
2007 indikerer at bruken av SkatteFUNN fortsetter på om
lag samme nivå som i 2006. Pr. 1. september var
det innkommet en del færre søknader enn til samme
tidspunkt året før, men prosjektene er gjennomgående
noe større enn tidligere. Fra 1. januar 2007 er
kostnadsberegningen av prosjekter i SkatteFUNN endret. Endringen
i kostnadsberegningen og andre tiltak for å bedre økonomistyringen,
ble anslått å gi en provenyøkning på om
lag 150 mill. kroner. Forutsatt at bruken av SkatteFUNN ellers fortsetter
på 2006-nivået, kan skatteutgiften anslås
til om lag 900 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført
i 2008).
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører
en bred evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002 - 2006, med hovedvekt
på måloppnåelse og resultater. Dessuten
inngår et delprosjekt om administrativ gjennomføring,
der det gis en vurdering av ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet
samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil
også forsøke å avdekke om det skjer uønsket
skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter
eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og
endelige resultater fra evalueringen skal legges fram innen utgangen
av 2007, men enkelte delrapporter og foreløpige resultater
foreligger allerede.
En analyse viser at effektene på produktiviteten
i foretakene er om lag de samme for SkatteFUNN-prosjekter som for
FoU-prosjekter i sin alminnelighet. Selv om foretakene mottar subsidier
gjennom SkatteFUNN, og således kunne tenkes å ha
lavere krav til avkastning av slike prosjekter sammenliknet med andre
FoU-prosjekter, synes dette ikke å være tilfellet. Avkastningen
av selve SkatteFUNN-subsidien er moderat positiv. SSB påpeker
imidlertid at resultatene må tolkes med varsomhet da ordningen
har virket i få år og det ofte tar lang tid før
effekter av satsing på FoU gir seg særlig utslag
i foretakenes økonomiske resultater.
SSB har også lagt fram en rapport om
skattebaserte ordninger i andre land som skal stimulere næringslivets FoU-innsats.
Rapporten viser at skattebasert FoU-støtte har blitt mer
vanlig i OECD-land, men også at det er land som ikke har
skatteincentiver for FoU (bl.a. Sverige, Finland og Tyskland). Ifølge
SSB må den norske ordningen isolert sett kunne sies å være
ganske sjenerøs i et internasjonalt perspektiv i den forstand
at SkatteFUNN omfatter relativt mange foretak, og den samlede skatteutgiften
er relativt høy sammenliknet med skattebaserte ordninger
i andre land.
Tiltak for bedre økonomistyring i SkatteFUNN
er gjennomført i statsbudsjettet for 2007. Fradragsgrunnlaget
for personellkostnader og indirekte kostnader er nå begrenset
til 500 kroner pr. time og maksimalt 1 850 timer årlig
pr. person, mens det tidligere ikke var noen beløps- eller
timegrense pr. person. Bakgrunn for tiltakene var bl.a. en evaluering
av økonomistyringen og administreringen av SkatteFUNN som
ble utført av Senter for statlig økonomistyring
(SSØ) på oppdrag fra Finansdepartementet. SSØ foreslo
også andre tiltak enn de som ble fulgt opp i statsbudsjettet
for 2007, og det ble varslet en vurdering av ytterligere forskriftsendringer. Forslagene
fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10.
Finansdepartementet har etter en nærmere
vurdering kommet til at eventuelle ytterligere tiltak som krever forskriftsendring,
bør ses i sammenheng med den brede evalueringen fra SSB.
Det foreslås derfor ikke endringer i forskriften til skatteloven § 16-40
i statsbudsjettet for 2008. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet har
imidlertid flere tiltak som vil styrke økonomistyringen
innenfor gjeldende forskrift.
Et særtrekk ved SkatteFUNN som støtteordning
er at en annen etat enn den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet
(Norges forskningsråd), har ansvar for å kontrollere
kostnadene (Skatteetaten). En slik todelt forvaltning krever samordning
av rutiner og retningslinjer samt en løpende utveksling
av informasjon. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet
arbeider med flere tiltak som kan bedre informasjonsflyten mellom
etatene.
I utgangspunktet er økonomistyringen
basert på at foretaket oppgir nødvendige og riktige
opplysninger i søknaden til Norges forskningsråd
og i vedlegg til selvangivelsen (RF-1053). Både Norges
forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med presiseringer
og klargjøringer i sine skjema med veiledningsmateriell. Videre
skal foretaket føre eget regnskap for prosjektet, som på oppfordring
framlegges for ligningsmyndighetene. Ved kontroller har det vist
seg at oppsett og kvalitet av prosjektregnskapene varierer mye.
Skattedirektoratet utarbeider derfor en nettbasert mal for prosjektregnskap
som blir tilgjengelig fra inntektsåret 2007.
Søknadsbehandlingen i SkatteFUNN vil
bli styrket ved at Norges forskningsråd innfører
en rimelighetsvurdering av forventet timeforbruk. Hensikten er gjennom
dialog med søkeren å bidra til en mer realistisk budsjettering,
og innebærer ingen forhåndsgodkjenning av timeforbruket.
Dessuten har Norges forskningsråd i samarbeid
med SSB utarbeidet et opplegg for å sjekke kvaliteten av
søknadsbehandlingen bl.a. for likebehandling.
Det har vært godkjent opptil femårige
prosjekter i SkatteFUNN. I prosjekter som løper over flere år,
kan det etter hvert oppstå et betydelig avvik mellom det opprinnelige
budsjettet og de faktiske kostnadene. Norges forskningsråd
har gradvis lagt om til en praksis med å godkjenne maksimalt
tre år for de aller fleste prosjekter.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2008 å fremme forslag til endringer i
regelverket for SkatteFUNN-ordningen slik at beløpsgrenser økes med
25 pst. og at begrensningsreglene for fradragsgrunnlagene for lønn
og indirekte kostnader oppheves."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at SkatteFUNN-ordningen
ble innført av regjeringen Bondevik II og har vært
en stor suksess som skattestimulering av bedriftenes egen forskning
og utvikling. Disse medlemmer var imot kuttet i beløpsgrenser
og begrensningene i personell- og indirekte kostnader til 500 kroner
pr. time og maksimalt 1850 timer årlig som Regjeringen
gjennomførte i forrige budsjett, og mener at dette reduserer
verdien av ordningen for bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på SkatteFUNN som en viktig og lite byråkratisk
ordning for å fremme forskning og utvikling i næringslivet. Disse
medlemmer har derfor konsekvent gått imot Regjeringens
forslag til innstramminger i SkatteFUNN-ordningen.
Selskaper, innretninger mv. som driver virksomhet, er
skattepliktige. Innretninger mv. som ikke har erverv til formål,
er fritatt for skatteplikt. Hvorvidt fritaksbestemmelsen kommer
til anvendelse på forskningsinstitutter beror på en
individuell vurdering av det enkelte institutt. Det er i dag 61
institutter som omfattes av retningslinjer for statlig finansiering
av forskningsinstitutter, og som mottar basisbevilgninger. Institutter organisert
som aksjeselskaper er generelt fritatt fra formuesskatteplikt, slik
også andre aksjeselskaper er. Selskapsformuen skattlegges
i stedet hos aksjonærene i form av formuesskatt på aksjene.
Når aksjene eies av stat, kommune eller universitet/høyskole
(UoH-sektoren), skattlegges heller ikke eierne fordi disse subjektene
generelt er fritatt fra skatteplikt. Stiftelser har ingen eier,
og formuen beskattes derfor hos stiftelsen. Skattepliktige forskningsinstitutter
organisert som stiftelser er derfor skattepliktige for sin formue.
Satsen for formuesskatt er for tiden 0,3 prosent av nettoformuen.
Regjeringen foreslår å innføre
fritak fra formuesskatteplikt fra 2008 for forskningsinstitutter
som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som stiftelser. Forslaget
innebærer at disse instituttene likestilles med statlige
forskningsinstitutter og institutter i UoH-sektoren når
det gjelder den skattemessige behandlingen av formue. Skattefritaket
gjelder bare den delen av stiftelsesformuen som kan relateres til
forskningsaktivitet.
Forslaget innebærer en skattelettelse
på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008
og bokført i 2009.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter
Regjeringens forslag om fritak fra formuesskatteplikt for forskningsinstitutter,
men mener at dette er langt fra nok. Disse medlemmer viser
til at flere av de norske forskningsinstituttene har mottatt krav
om å legge fram selvangivelse. Som kjent har også SINTEF
blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett i desember
2006.
Disse medlemmer er bekymret for
den negative effekten et generelt skattekrav kan få for
det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Ikke bare har dette økonomiske
konsekvenser, men det innebærer også svært
omfattende og arbeidskrevende administrative prosesser for det enkelte
institutt. Noe som igjen vil resultere i mindre forskning og dermed
et tempotap i forhold til Norges politiske ambisjoner på området.
Disse medlemmer mener at det
derfor er helt nødvendig å slå fast i
loven at forskningsinstituttene (fortsatt) skal ha skattefrihet
og viser til sine forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Fastleggingen av de kommunale skattørene
må ses i sammenheng med skattereglene, skattegrunnlagene
og fordelingen av inntektsveksten på rammeoverføringer og
skatter. I Kommuneproposisjonen 2008 ble det signalisert at skattøren
fastsettes slik at det reelle nivået på skatteinntektene
i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett
2007, videreføres til 2008. Veksten i frie inntekter vil
dermed i sin helhet komme som økt rammetilskudd.
De kommunale skattørene fra personlig
skattytere foreslås redusert fra 12,25 pst. i 2007 til
12,05 pst. i 2008, dvs. med 0,20 prosentpoeng. De fylkeskommunale
skattørene foreslås redusert fra 2,70 pst. i 2007
til 2,65 pst. i 2008, dvs. med 0,05 prosentpoeng.
Dette opplegget innebærer at det reelle
nivået på skatteinntektene i kommuneforvaltningen
i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett
2007, videreføres til 2008, samt at realveksten i de frie
inntektene i sin helhet kommer som økt rammetilskudd både
for kommunene og fylkeskommunene.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt
fra 13,05 pst. i 2007 til 13,30 pst. i 2008, dvs. en økning
på 0,25 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig
inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 28 pst.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble
det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten
til kommunene fra og med 2005. Selskapsskatten har blitt utbetalt
som en del av rammetilskuddet, og denne praksisen vil bli videreført
i 2008.
Tabell 2.6 i proposisjonen oppsummerer forslaget
til endring i skattørene for personlige og etterskuddspliktige
skattytere.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2
og 3-9.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre
lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de
beste løsningene. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres
fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor det foreslås å øke
det kommunale skattøre til 12,5 pst. og øke kommunenes
andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr dette at
kommunene får beholde 3,9 mrd. kroner mer av sine skatteinntekter lokalt.
Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng
mellom den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter. Disse
medlemmer vil påpeke at Regjeringens kombinasjon
av økte statlige overføringer og reduksjon av
det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr
at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at
kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet,
må få beholde en større andel av merinntektene
de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging
betyr at penger omfordeles fra områder med høy
verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse
medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at
offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene.
Disse medlemmer viser til at i 2000 utgjorde egne
skatteinntekter kun 44 pst. av kommunenes samlede inntekter. Kommunene
mente gjennom KS at målsettingen måtte være å få dette
tallet opp i 50 pst. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001,
jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000), ble dette målet stadfestet
av Stortinget. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne målsettingen,
og ved denne regjeringens siste forslag til statsbudsjett innebar
kommuneopplegget for 2006 at skatteandelen ville øke fra
49 pst. til 50 pst. Regjeringen Stoltenberg II startet imidlertid umiddelbart
med å redusere denne andelen. Kommuneopplegget for 2008
vil innebære at skatteandelen nå er nede igjen
på 47,2 pst. Disse medlemmer viser til at
vårt alternative opplegg ville ha snudd denne utviklingen
slik at vi igjen kunne ha kommet opp på det nivået
som er KS sitt krav.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel
3 med følgende endringer:
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatt til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 9,35 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 12,85 pst.
§ 3-9 skal lyde:
§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene
og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskatteøren
for personlige skattytere og dødsboer skal være
maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for
personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum
12,5 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser."
Regjeringen mener det er behov for å forbedre
arveavgiften. Arveavgiftsutvalget fremmet en rekke forslag i NOU
2000:8 Arveavgift, men bare et fåtall av disse forslagene
har så langt blitt gjennomført. Det arbeides nå med å ajourføre
statistikken på arveavgiftsområdet, slik at beslutningsgrunnlaget
for mulige endringer skal bli bedre. Arbeidet med arveavgiften vil
bli lagt opp slik at det kan være mulig å vurdere
forslag om forbedringer i budsjettet for 2009. Regjeringen
foreslår likevel en endring i arveavgiften i 2008-budsjettet
når det gjelder såkalte leilighetsgaver, dvs.
gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Avgiftsfriheten
for denne typen gaver foreslås erstattet med et årlig
fribeløp for gaver.
Regjeringen foreslår å innføre
et årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten
av folketrygdens grunnbeløp ved inngangen til kalenderåret,
dvs. 33 406 kroner i 2008. Fribeløpet skal erstatte
arveavgiftslovens avgiftsfrihet for leilighetsgaver.
Arveavgiftslovens bestemmelse om leilighetsgaver inneholder
en rekke skjønnsmessige momenter som gjør fritaket
vanskelig å praktisere for avgiftsmyndighetene. Spesielt
kan det være uklart hvor store leilighetsgavene kan være
før de utløser avgiftsplikt, og i hvilken utstrekning
gavenes størrelse kan variere med giverens økonomi.
Et årlig fribeløp for gaver vil øke forutsigbarheten
for de avgiftspliktige og gi en enklere saksbehandling for arveavgiftsmyndighetene.
En fast beløpsgrense vil også redusere faren for
at arveavgiftsmyndighetene praktiserer regelverket forskjellig i
ulike deler av landet.
Den foreslåtte fritaksregelen omfatter
ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11
A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og
kommandittselskap). Fritaksregelen vil heller ikke omfatte overføring
av fast eiendom. Ubrukt fribeløp vil ikke kunne overføres
til senere år. Eksisterende fribeløp for arv og
gaver på 250 000 kroner videreføres,
og kommer i tillegg til det årlige fribeløpet.
Forslaget anslås å redusere
provenyet med 7 mill. kroner påløpt og 2 mill.
kroner bokført i 2008.
Det vises til nærmere omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader i Innst. O.
nr. 1 (2007-2008) og slutter seg til forslag til vedtak om avgift
til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble
innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse
medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskattning
og ønsker på sikt å fjerne den. Disse
medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør
staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere
ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv
av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas
opp lån for å betale statens andel. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes
til 500 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på arv med følgende
endringer:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 500 000
kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 20 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4,
svares:
Av de første 500 000
kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 10 pst. |
Av overskytende beløp | 30 pst." |
Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift
på 10,7 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt.
I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende
7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 10,7 pst. også her,
som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en
særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf.
nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen.
Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3
pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende
utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges
arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes
trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600
kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt
dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør
25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale
skatt i praksis 40 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen".
Regjeringen foreslår å øke
trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene med
0,3 prosentpoeng i 2008. Dette må ses i sammenheng med
at fødsels- og adopsjonsrettighetene til denne gruppen
forbedres fra og med 1. juli 2008. Forslaget gir en provenyøkning
på om lag 120 mill. kroner påløpt og
95 mill. kroner bokført i 2008.
Det vises for øvrig til forslag til § 2
i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008. Her framgår
det at trygdeavgift som overstiger 7,8 pst. av næringsinntekt
i jord- og skogbruk samt reindrift, skal dekkes med tilskudd knyttet
til næringsavtalene i landbruket. Dermed holdes landbruket
uberørt av trygdeavgiftsøkningen på næringsinntekt.
Produktavgiften i fiskerinæringen skal
dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften.
Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen,
i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene,
ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med
forslaget for 2008 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats
3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift
på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden
har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt
utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.
Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 19. september
2007 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,7 pst. i 2008. I brevet
fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:
"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose
på førstehåndsverdi og pensjonsgivende
inntekt fra Fiskeridirektoratet. NAV har kommet med opplysninger
om utviklingen i kostnadene ved kollektiv tilleggstrygd til sykepenger
for fiskere, samt oversikt på innbetalt produktavgift hittil
i 2007. Garantikassen for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene
av arbeidsledighetstrygd for fiskere så langt i år,
og gitt prognose for 2008.
Følgende størrelser
ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften
for 2008:
Mill. kroner
Førstehåndsverdi
som det skal betales
produktavgift av | 12 500,0 |
Dette gir en pensjonsgivende
inntekt på | 4 817,0 |
Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn
følgende prognoser som produktavgiften skal dekke i 2008.
Det vises for øvrig til vedlagt regneark som viser disse
beregningene.
Andel medlemsavgift (3,2
pst. av inntekt) | 154,1 |
Yrkesskadetrygd (0,2 pst.
av inntekt) | 9,6 |
Dagpenger ved arbeidsledighet | 25,0 |
Kollektiv
tilleggstrygd for syketrygd | 143,0 |
Totalt | 331,8 |
Beregning ut fra prognosene
for 2008 tilsier at riktig sats på produktavgiften vil
være 2,7 pst. for 2008."
Komiteen slutter seg til vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til § 2 i
fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden med følgende endringer:
§ 2 punkt c) skal lyde:
§ 2 Trygdeavgift
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 3: 10,7 pst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til bedrede rettigheter for selvstendig næringsdrivende,
men mener det er galt å beskatte næringsdrivende
hardere. Disse medlemmer viser dessuten til at statens økte
inntekter av økningen på 0,3 prosentpoeng i trygdeavgiften
for næringsdrivende overstiger det ordningen er beregnet å koste.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringens budsjettforslag går i feil retning
når det gjelder privat eierskap og selvstendige næringsdrivende
og at Høyre i sitt alternative forslag har fremmet en rekke
forslag for å motvirke denne utviklingen. Disse
medlemmer vil derfor også gå imot forslaget
om å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende
og mener at begrunnelsen om at denne gruppen har fått forbedringer
i fødsels- og adopsjonsrettigheter ikke er relevant, da
denne forbedringen var begrunnet i en total forbedring
av de næringsdrivendes situasjon og ikke i en byttehandel med
trygdeavgiften.
Disse medlemmer viser til at
mangelen på arbeidskraft nå er den største
trusselen mot fortsatt vekst og økt velferd i Norge og
at det derfor er viktig med et regelverk som bidrar til at færre
arbeidstakere går av med AFP. Disse medlemmer mener
derfor at trygdeavgiften for AFP-pensjonister bør økes
fra 3 pst. til 5,4 pst., samtidig som skatten reduseres for de som
står i arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008
med følgende endringer:
§ 2 Trygdeavgift skal lyde:
Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning:
5,4 pst."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter forslaget om å forbedre
trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med
graviditet og fødsel. Dette medlem viser
til sitt forslag i statsbudsjettet for 2008 om å likestille
trygderettighetene også når det gjelder rett til
sykepenger, omsorgspenger og pleie - og opplæringspenger. Dette medlem viser
til at Regjeringen har foreslått å dekke inn dette
ved å øke trygdeavgiften for alle selvstendig næringsdrivende
fra 1. januar 2008, mens retten til 100 pst. dekning av
fødselspenger og svangerskapspenger foreslås innført
fra 1. juli 2008. Dette medfører en netto inndragning
fra selvstendig næringsdrivende i 2008, og gir en om lag
provenynøytral effekt på helårsbasis.
Dette medlem mener at likestilling
av trygderettigheter mellom selvstendig næringsdrivende
og arbeidstakere bør gjennomføres uten en økning
av trygdepremien.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det må være en målsetting i seg selv å redusere
antallet AFP-pensjonister og få flere til å stå lenger
i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette medlem foreslår
derfor et eget skattefradrag på 3000 kroner for arbeidstakere
mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener disse medlemmer at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008
med følgende endringer:
§ 2 Trygdeavgift skal lyde:
Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning:
7,8 pst."
Etter gjeldende § 1 bokstav
i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden,
er stedet hvor arbeidsgiver er registrert i Enhetsregisteret avgjørende
for hvilken sonesats som skal legges til grunn ved beregningen av
arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene tilknyttet
virksomheten. Et foretak som er registrert ett sted, skal
i utgangspunktet registreres med underenhet et annet sted hvis foretaket
også driver virksomhet på dette andre stedet,
jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering
av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10.
Da vil en slik underenhet utgjøre en egen beregningsenhet
for arbeidsgiveravgift, og det er satsen i sonen hvor underenheten
er registrert, som skal anvendes på lønnskostnadene,
jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i annet ledd.
Satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert,
skal anvendes uavhengig av hvor arbeidet utføres. Et unntak
fra utgangspunktet om registreringsstedet som avgjørende
for sonesatsen, ble med virkning fra 1. januar 2007 innført
for enkelte tilfeller av såkalt ambulerende virksomhet,
jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd.
Bakgrunnen for unntaket var at slike foretak har begrenset adgang
eller plikt til å registrere oppdrag i andre soner som
egne underenheter. Dette vil typisk gjelde transportbransjen og
bygge- og anleggsbransjen. Hvis et foretak innen ambulerende virksomhet
har arbeidstakere som utfører arbeid i en annen sone enn
der foretaket er registrert, skal satsen i arbeidssonen benyttes
dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid
i denne andre enkeltsonen. Med "hoveddelen" menes mer enn 50 pst.
av det samlede antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført
for arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret.
Vurderingen av hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
er utført i disse tilfellene, skal altså etter
gjeldende regler gjøres på årsbasis.
Dette har imidlertid vist seg å innebære store
praktiske problemer for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere.
Arbeidsgiverne kan ofte ikke forutsi hvor stor del av arbeidstakerens arbeid
som i løpet av inntektsåret skal utføres
i en annen sone enn virksomhetens registreringssone. Dersom arbeidsgiveren
ikke har truffet riktig i sine antagelser, må det gjennomføres
korreksjonsoppgjør for tidligere terminer.
Dette kan unngås ved at man i stedet
knytter vurderingen av "hoveddelen" til den enkelte avgiftstermin. Da
vil avgiftssatsen kunne fastsettes ved innbetalingene av arbeidsgiveravgift
for den enkelte termin. Dette vil være arbeidsbesparende
for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. En annen fordel
er at særlig foretak innenfor bygge- og anleggsbransjen
i større grad vil kunne forutberegne sine lønnskostnader
og kunne presentere mer presise kostnadsoverslag til potensielle
byggherrer.
Endringen er av rent teknisk art og notifikasjon
til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anses unødvendig. Det
antas videre at endringen ikke vil ha provenyvirkninger av betydning.
Administrativt vil ordningen innebære en forenkling.
Departementet foreslår på dette
grunnlag at Stortingets vedtak for 2008 om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden § 1 bokstav i tredje ledd
utformes slik at det for arbeidstakere i ambulerende virksomhet
som arbeider mer enn halvparten av tiden i løpet av en
termin i én annen enkeltsone enn registreringssonen, skal svares
arbeidsgiveravgift med den sats som gjelder i arbeidssonen på de
aktuelle lønnskostnader. Departementet foreslår
at endringene får virkning fra 1. januar 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2008 § 1 bokstav i tredje ledd.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft
i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet
blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at
halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et
godt virkemiddel for å få flere unge inn på et
arbeidsmarked hvor de trengs.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2007 med følgende endring:
§ 1 ny bokstav n) skal lyde:
Denne bokstav gjelder for lønn og annen
godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som
arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som
er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse
skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1.7.2008:
– sone V:
0 pst.
– sone IV: 2,55 pst.
– sone IVa: 3,95 pst.
– sone III: 3,2 pst.
– sone II: 5,3 pst.
– sone Ia: 7,05 pst.
– sone I: 7,05 pst. "
Skattevedtaket §§ 6-1
og 6-2 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivingen
og for ligningen. Bestemmelsene må bl.a. ses i sammenheng
med at skatteloven av 1911 ikke omfattet statsskatt. I skattevedtaket
for inntektsåret 2000 ble henvisningene til skatteloven
oppdatert, slik at det henvises til den nye skatteloven, jf. s.
36 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det ble ikke gjort materielle endringer i bestemmelsene.
Skattevedtaket § 6-1 har bestemmelser
om skattested for forskuddsutskrivningen. Det som er regulert i bestemmelsen,
er også regulert i skattebetalingsloven §§ 8
og 18. Disse bestemmelsene er endret som følge av reorganiseringen
av skatteetaten. Etter endringene, som trer i kraft 1. januar
2008, foretas forskuddsutskrivingen av skattekontoret. Departementet
foreslår at § 6-1 i skattevedtaket ikke
videreføres.
Bestemmelsene i skattevedtaket § 6-2
om skattested for ligningen er også regulert i ligningsloven § 8-6
om stedet for ligning. Bestemmelsen i ligningsloven § 8-6 er
endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Endringene
trer i kraft 1. januar 2008. Det følger av ligningsloven
ny § 8-6 at ligningen foretas ved det skattekontor
som departementet bestemmer. Denne myndigheten vil bli delegert
Skattedirektoratet. Departementet foreslår at § 6-2
ikke videreføres.
Når begge de tidligere bestemmelsene
i skattevedtaket kapittel 6 på denne måten ikke
videreføres, vil de tidligere kapitlene 7 og 8 videreføres
som nye kapitler 6 og 7.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at skattevedtaket §§ 6-1 og
6-2 ikke videreføres.
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter
og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer
enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene
fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget omtales i
kapittel 1 i proposisjonen, mens kapittel 3 gir en nærmere
omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.
Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning
av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift
ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I
tillegg er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer
og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger,
overnatting og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder
er imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle
tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur-
og idrettsområdet. Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene
skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men
ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget
for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt
nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående
merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift
på omsetningen.
Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd.
Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift
ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke
belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften
er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk. Forslag til endringer
i merverdiavgiftsregelverket for 2008 er omtalt i avsnitt 3.2 i
proposisjonen.
Særavgiftene legges på bestemte
varer og tjenester. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes
i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene
på varer i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften
først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige
utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som
virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet
til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.
Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene
fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av
gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a.
Vurderingene av avgiftssatsene inngår i den årlige
budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene
framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser
om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel
i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften
framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv.
av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende
forskrifter.
Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser
for særavgifter og forslag til satser for 2008. Alle satsene er
i utgangspunktet justert opp med 2,6 pst. fra 2007 til 2008 for å ta
hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette
skyldes avrundinger.
Komiteen viser til tabell 4.2
nedenfor.
Tabell 4.2 Oversikt over
forslag til avgiftssatser for 2008
| St.prp.
nr. 1 (2007-2008) | A,
SV,
Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | | | | | | | |
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien | | | | | | |
Generell sats
| 25 | 25 | 25 | 25 | 25 | 25 |
Redusert sats
| 14 | 14 | 14 | 16 | 14 | 15 |
Lav sats | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte
drikkevarer over 0,7 vol pst., kr/vol.pst. og liter | 5,89 | 5,89 | 5,301 | 5,89 | 6,78 | 5,89 |
Annen alkoholholdig
drikk fra 4,7 til og med 22 vol pst., Kr/vol. post. og
liter | 3,84 | 3,84 | 3,456 | 3,84 | 4,22 | 3,84 |
Alkoholholdig
drikk til og med 4,7 vol pst.,
kr/liter | | | | | | |
a) 0,0-0,7
vol pst. | 1,68 | 1,68 | 1,512 | 1,68 | 1,68 | 1,68 |
b) 0,7-2,7
vol pst. | 2,63 | 2,63 | 2,367 | 2,63 | 2,76 | 2,63 |
c) 2,7-3,7
vol pst. | 9,93 | 9,93 | 8,937 | 9,93 | 10,38 | 9,93 |
d) 3,7-4,7
vol pst. | 17,20 | 17,20 | 15,48 | 17,20 | 18,06 | 17,20 |
| | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 192 | 192 | 172,8 | 192 | 201 | 205 |
Sigaretter,
kr/100 stk. | 192 | 192 | 172,8 | 192 | 201 | 205 |
Røyketobakk,
kr/100 gram | 192 | 192 | 172,8 | 192 | 201 | 205 |
Snus, kr/100
gram | 68 | 68 | 54 | 68 | 75 | 68 |
Skrå,
kr/100 gram | 68 | 68 | 54 | 68 | 75 | 68 |
Sigarettpapir,
kr/100 stk. | 2,93 | 2,93 | 2,637 | 2,93 | 2,93 | 2,93 |
| | | | | | |
Engangsavgift på kjøretøy | | | | | | |
Personbiler
mv. Avgiftsgruppe a1 | | | | | | |
Egenvekt ,
kr/kg | | | | | | |
første
1150 kg | 34,02 | 34,02 | 30,618 | 34,02 | 34,02 | 34,02 |
neste 250
kg | 74,15 | 74,15 | 66,735 | 74,15 | 74,15 | 74,15 |
neste 100
kg | 148,31 | 148,31 | 133,479 | 148,31 | 148,31 | 148,31 |
resten | 172,48 | 172,48 | 155,232 | 172,48 | 172,48 | 172,48 |
Motoreffektavgift,
kr/kW | | | | | | |
første
65 kW | 123,73 | 123,73 | 111,357 | 123,73 | 123,73 | 123,73 |
neste 25 kW
| 515,53 | 515,53 | 463,977 | 515,53 | 515,53 | 515,53 |
neste 40 kW
| 1 237,27 | 1 237,27 | 1 113,543 | 1 237,27 | 1 237,27 | 1 237,27 |
resten | 2 577,65 | 2 577,65 | 2 319,885 | 2 577,65 | 2 577,65 | 2 577,65 |
CO2-avgift, kr pr. g/km | | | | | | |
første
120 g/km | 41,25 | 41,25 | 37,125 | 41,25 | 41,25 | 41,25 |
neste 20 g/km
| 195,90 | 195,90 | 176,31 | 195,90 | 195,90 | 195,90 |
neste 40 g/km
| 515,53 | 515,53 | 463,977 | 515,53 | 618,52 | 515,53 |
resten | 1 443,48 | 1 443,48 | 1 299,132 | 1 443,48 | 1 732,18 | 1 443,48 |
Varebiler
klasse 2. Avgiftsgruppe b2, pst. av
personbilavgift | 22 | 22 | 19,8 | 22 | 22 | 22 |
Campingbiler.
Avgiftsgruppe c3, pst. av personbilavgift
| 22 | 22 | 19,8 | 22 | 22 | 22 |
Beltebiler.
Avgiftsgruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | 32,4 | 36 | 36 | 36 |
Motorsykler.
Avgiftsgruppe f, stykkavgift | 9 807 | 9 807 | 8 826,3 | 9 807 | 9 807 | 9 807 |
Slagvolumavgift,
kr/cm3 | | | | | | |
første
125 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775
cm3 | 33,68 | 33,68 | 30,312 | 33,68 | 33,68 | 33,68 |
resten | 73,86 | 73,86 | 66,474 | 73,86 | 73,86 | 73,86 |
Motoreffektavgift,
kr/kW | | | | | | |
første
11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten | 436,36 | 436,36 | 392,724 | 436,36 | 436,36 | 436,36 |
Snøscootere.
Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvektavgift,
kr pr. kg | | | | | | |
første
100 kg | 13,82 | 13,82 | 12,438 | 13,82 | 13,82 | 13,82 |
neste 100
kg | 27,65 | 27,65 | 24,885 | 27,65 | 27,65 | 27,65 |
resten | 55,27 | 55,27 | 49,743 | 55,27 | 55,27 | 55,27 |
Slagvolum,
kr pr. cm3 | | | | | | |
første
200 cm3 | 2,89 | 2,89 | 2,601 | 2,89 | 2,89 | 2,89 |
neste 200
cm3 | 5,76 | 5,76 | 5,184 | 5,76 | 5,76 | 5,76 |
resten | 11,51 | 11,51 | 10,359 | 11,51 | 11,51 | 11,51 |
Motoreffekt,
kr pr. kW | | | | | | |
første
20 kW | 36,86 | 36,86 | 33,174 | 36,86 | 36,86 | 36,86 |
neste 20 kW
| 73,69 | 73,69 | 66,321 | 73,69 | 73,69 | 73,69 |
resten | 147,38 | 147,38 | 132,642 | 147,38 | 147,38 | 147,38 |
Drosje. Avgiftsgruppe
h4, pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | 36 | 40 | 40 | 40 |
Veteranbiler.
Avgiftsgruppe i, kroner | 3 229 | 3 229 | 2 906,1 | 3 229 | 3 229 | 3 229 |
Minibusser.
Avgiftsgruppe j5, pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | 36 | 40 | 40 | 40 |
| | | | | | | | | | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | |
Alminnelig
sats | | | | | | |
Dieselbiler
| 3 090 | 3 090 | 2 360 | 2 360 | 3 129 | 3 090 |
Bensinbiler
og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter | 2 660 | 2 660 | 2 360 | 2 660 | 2 696 | 2 660 |
Motorsykler
| 1 690 | 1 690 | 1 300 | 1 690 | 1 711 | 1 690 |
Campingtilhengere
| 995 | 995 | 695 | 995 | 1 008 | 995 |
Traktorer,
mopeder mv. | 380 | 380 | 80 | 380 | 385 | 380 |
| | | | | | | | | | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år
| varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | Redusert 10
pst. ift. Regjeringen.
varierer | varierer | varierer | varierer |
| | | | | | |
Bensinavgift, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri6 | 4,28 | 4,28 | 3,48 | 4,28 | 4,28 | 4,28 |
Lavsvovlet7 | 4,32 | 4,32 | 3,52 | 4,32 | 4,32 | 4,32 |
| | | | | | |
Autodieselavgift, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri8 | 3,30 | 3,30 | 2,50 | 3,30 | 3,66 | 3,30 |
Lavsvovlet9 | 3,35 | 3,35 | 2,55 | 3,35 | 3,69 | 3,35 |
| | | | | | |
Avgift på båtmotorer, kr/HK
| 143,50 | 143,50 | 143,50 | 143,50 | 143,50 | 143,50 |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats
| 10,50 | 10,50 | 8,50 | 10,50 | 11,10 | 11,00 |
Redusert sats
| 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 |
| | | | | | |
Smøreoljeavgift, kr/liter
| 1,72 | 1,72 | 1,72 | 1,72 | 1,72 | 1,72 |
| | | | | | |
Avgift på mineralske produkter | | | | | | |
Grunnavgift
på fyringsolje mv. | | | | | | |
Mineralolje,
kr/liter | 0,845 | 0,845 | 0,44 | 0,947 | 0,895 | 0,845 |
Mineralolje
i treforedlingsindustrien, kr/liter | 0,120 | 0,120 | 0 | 0,120 | 0,120 | 0,320 |
| | | | | | | | | | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet,
kr/liter e.l. Sm3 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,89 |
Mineralolje,
kr/liter | 0,55 | 0,55 | 0,55 | 0,55 | 0,55 | 0,75 |
Mineralolje
i innenriks luftfart, kr/liter | 0,65 | 0,65 | 0,55 | 0,65 | 0,75 | 0,75 |
Mineralolje
i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter
| 0,28 | 0,28 | 0,28 | 0,28 | 0,28 | 0,48 |
Bensin, kr/liter
| 0,82 | 0,82 | 0,82 | 0,82 | 0,82 | 1,02 |
Naturgass,
kr/Sm3 | 0,48 | 0,48 | 0,48 | 0,48 | 0,48 | 0,48 |
LPG, kr/kg
| 0,62 | 0,62 | 0,62 | 0,62 | 0,62 | 0,62 |
Svovelavgift,
kr/liter | 0,072 | 0,072 | 0,072 | 0,072 | 0,072 | 0,072 |
| | | | | | |
Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | | | |
Opplagsplasser
for avfall, kr/tonn | | | | | | |
Opplagsplasser
med høy miljøstandard | 434 | 434 | 434 | 434 | 434 | 434 |
Opplagsplasser
med lav miljøstandard | 566 | 566 | 566 | 566 | 566 | 566 |
Anlegg for
forbrenning av avfall, kr/utslippsenhet | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
CO2-avgift på avfall til forbrenning,
kr/tonn | 60,53 | 60,53 | 60,53 | 60,53 | 60,53 | 60,53 |
| | | | | | |
Avgift på helse og miljøskadelige
kjemikalier | | | | | | |
Trikloreten,
kr/kg | 59,19 | 59,19 | 59,19 | 59,19 | 59,19 | 59,19 |
Tetrakloreten,
kr/kg | 59,19 | 59,19 | 59,19 | 59,19 | 59,19 | 59,19 |
| | | | | | |
Miljøavgift på klimagassene
HFK og PFK | | | | | | |
Kr/tonn
CO2-ekvivalenter | 199,02 | 199,02 | 199,02 | 199,02 | 199,02 | 199,02 |
Avgift på utslipp
av NOx kr/kg | 15,39 | 15,39 | 15,39 | 15,39 | 15,39 | 15,39 |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade mv., kr/kg
| 16,79 | 16,79 | 16,79
oppheves fra 1.12. | 16,79 | 16,79 | 16,79 |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare,
kr/liter | 1,68 | 1,68 | 1,68 | 1,68 | 1,68 | 1,68 |
Konsentrat
(sirup), kr/liter | 10,25 | 10,25 | 10,25 | 10,25 | 10,25 | 10,25 |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og
metall | 4,74 | 4,74 | 4,74 | 4,74 | 4,74 | 5,21 |
b) Plast | 2,86 | 2,86 | 2,86 | 2,86 | 2,86 | 3,14 |
c) Kartong
og papp | 1,18 | 1,18 | 1,18 | 1,18 | 1,18 | 1,30 |
Grunnavgift,
engangsemballasje, kr/stk. | 0,97 | 0,97 | 0,97 | 0,97 | 0,97 | 1,06 |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 6,50 | 6,50 | 6,50 | 6,50 | 6,50 | 6,50 |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 |
1 Gruppe a: Personbiler, varebiler i klasse
1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy
der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes
slagvolum som avgiftskomponent.
2 Gruppe b: Varebiler klasse 2.
3 Gruppe c: Campingbiler
4 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede
5 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil
17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen
6 Bensin som har et svovelinnhold på 10
ppm eller lavere
7 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10
ppm og 50 ppm
8 Diesel som har et svovelinnhold på 10
ppm eller lavere
9 Diesel som ha et svovelinnhold på mellom
10 ppm og 50 ppm
Finansdepartementet oppnevnte 1. desember
2006 et utvalg som skulle vurdere særavgiftene.
Utvalget avga sin innstilling 22. juni
2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar
målene om å skaffe staten inntekter på en
best mulig måte og korrigere for eksterne kostnader. Utvalget
har fokusert på miljøavgifter og helserelaterte
avgifter, og har lagt arbeid i å avdekke marginale skadekostnader
knyttet til miljø og helse. NOU 2007:8 En vurdering av
særavgiftene ble sendt på høring 27. juni,
og høringsfristen er 20. oktober 2007.
På miljøsiden har utvalget
lagt vekt på om miljøavgiftene bidrar til en kostnadseffektiv
oppfyllelse av miljømålene. En kostnadseffektiv
virkemiddelbruk innebærer at alle utslipp skal stå overfor
den marginale skadekostnaden, enten i form av en avgift eller en
kvotepris. På bakgrunn av dette har utvalget bl.a. foreslått endringer
i CO2-avgiften, avgiften på sluttbehandling av
avfall og i drivstoffavgiftene.
I omtalen av helse- og sosialrelaterte avgifter
har utvalget spesielt lagt vekt på hvilke samfunnsøkonomiske
kostnader som knytter seg til bruk av alkohol og tobakk. Et flertall
i utvalget foreslår å øke alkoholavgiftene
og endre reglene for avgiftsfri innførsel av alkohol og
tobakk. Et samlet utvalg foreslår å utrede en gradert
sukkeravgift når det foreligger et nytt merkedirektiv i
EU.
Finansdepartementet vil vurdere oppfølging
av utvalgets innstilling på bakgrunn av høringen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser at Særavgiftsutvalget la frem
sin innstilling i juni i år. Disse medlemmer mener
at det samlede skatte- og avgiftstrykket er for høyt. Det
er positivt at utvalget har gjennomgått hele avgiftssiden
med tanke på effektiviseringer og endringer. Disse
medlemmer mener utvalgets innstilling ville vært
et langt bedre dokument dersom Regjeringen ikke hadde insistert
på at deres innstilling skulle være provenynøytral.
Innstillingen burde også ha slått fast hvilke
kriterier som må møtes for at en vare eller tjeneste
skal avgiftsbelegges og til hvilken sats.
I St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett
2007 varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget
dersom man som følge av prosessen med EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) anser det riktig å foreta endringer i merverdiavgiftskompensasjonsordningen
for kommunesektoren.
ESA fattet 3. mai 2007 vedtak om at
kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket
i EØS-avtalen. Regjeringen besluttet å ikke reise
sak mot ESAs vedtak fordi det ikke retter seg mot kompensasjonsordningen
i sin helhet. Vedtaket retter seg kun mot en liten del av dagens
kompensasjonsordning. Dette er den delen av kompensasjonsordningen
som ESA mener gir opphav til forskjellbehandling. Dette gjelder
mellom kommunale og private selskap på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder,
hvor kommunene mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private.
Så langt departementet kjenner til
er omfanget av slik kommunal aktivitet i dag svært begrenset.
Gjennom klagen som ligger til grunn for ESAs vedtak, er departementet
imidlertid kjent med at enkelte fylkeskommunale skoler mot markedsmessig
vederlag tilbyr kurs i maritim sikkerhetsopplæring i konkurranse
med private aktører. I henhold til begrensningene i dagens kompensasjonsordning
er private aktører som tilbyr slike undervisningstjenester,
ikke kompensasjonsberettiget. Kommunale og fylkeskommunale aktører
er derimot i utgangspunktet kompensasjonsberettiget på alle
virksomhetsområder.
Departementet har i brev til ESA 29. juni
2007 orientert om at det vil bli iverksatt tiltak for å motvirke
forskjellsbehandlingen som ordningen gir opphav til. En endring
kan da tre i kraft fra 1. januar 2008. I brevet er det
videre opplyst at Finansdepartementet, i samarbeid med Kommunal-
og regionaldepartementet (KRD), har iverksatt en prosess med sikte
på å få ulovlig støtte tilbakebetalt.
Krav om tilbakebetaling vil rettes mot de aktuelle fylkeskommunale
skolene. Samtidig vil det bli undersøkt om det finnes andre
mottakere av ulovlig støtte.
Etter departementets syn kan forskjellsbehandlingen som
kompensasjonsordningen gir opphav til, mest hensiktsmessig motvirkes
ved å innføre en begrensning i kommunesektorens
rett til kompensasjon. Begrensningen foreslås utformet
med utgangspunkt i EØS-avtalens foretaksbegrep. Statsstøtteforbudet
i EØS-avtalen kommer til anvendelse på enhver
enhet som driver økonomisk aktivitet. Med økonomisk
aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby
varer og tjenester i et marked. For å bedømme
hvorvidt den foreslåtte begrensningen kommer til anvendelse
eller ikke, blir det dermed avgjørende om den aktuelle
mottakeren av merverdiavgiftskompensasjon driver økonomisk
aktivitet. Grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet
og hvordan lovforslaget er nærmere avgrenset, er omtalt
i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.
Som omtalt ovenfor kan et eksempel på virksomhet som
omfattes av den foreslåtte begrensningen, være
en fylkeskommunal skole som mot vederlag tilbyr maritim sikkerhetsopplæring
i markedet. Dette dreier seg om en undervisningstjeneste som ikke
er merverdiavgiftspliktig. En kommune som tilbyr lån til
unge i etableringsfasen, og en kommune som bruker sin fast ansatte
lege til å tilby bedriftshelsetjenester i markedet, er
andre eksempler på kommunal aktivitet som ikke er merverdiavgiftspliktig,
og vil kunne omfattes av begrensningen. Det samme gjelder en kommune
som tilbyr formidling av helse- og sosialtjenester i markedet.
KRD antar at det er fylkeskommunenes kursvirksomhet
som i første rekke vil berøres av begrensningen.
Aktiviteter i kommunene antas bare å bli berørt
i meget beskjedent omfang. Som følge av begrensningen i
ordningen vil det også bli foretatt endring av forskrift
6. juni 2001 nr. 573 (Nr. 117) om frivillig registrering
av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert
etter merverdiavgiftsloven, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008)
Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer. KRD har beregnet
at den foreslåtte begrensningen vil redusere berettiget
kompensasjon for kommunesektoren samlet med opp mot 10 mill. kroner årlig.
Samtidig må kommuner og fylkeskommuner
som har mottatt ulovlig støtte starte tilbakebetaling av
utbetalt kompensasjon. Basert på beregninger fra KRD, kan omfanget
av ulovlig støtte i perioden fra ordningen ble innført
1. januar 2004 til begrensningen innføres 1. januar
2008, anslås til opp mot 20 mill. kroner samlet. Beløpet
motsvares av en tilsvarende økning i kommunenes rammetilskudd
for 2008.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslaget Dokument nr. 8:84 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene
Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jørund
H. Rytman om å utrede konsekvensene av å la kommunale
virksomheter omfattes av de ordinære merverdiavgiftsregelverket,
som behandles parallelt med statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dagens
ordning har uheldige konsekvenser for private aktører som
tilbyr samme tjenester som kommunene, som dermed blir utsatt for
forskjellsbehandling som ordningen gir opphav til.
Som omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar
i skatte- og avgiftslovgivinga mv., arbeider departementet med å foreslå endringer
i merverdiavgiftslovens bestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift.
Departementet tok sikte på å komme tilbake til
saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.
Etter merverdiavgiftsloven § 21
kan en registrert næringsdrivende trekke fra inngående
merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i
avgiftspliktig virksomhet. Næringsdrivende som ikke driver
avgiftspliktig virksomhet, har ikke en slik fradragsrett.
Fradragsretten står sentralt i merverdiavgiftssystemet
og innebærer at merverdiavgiften ikke skal være en
kostnad for de enkelte omsetningsledd, men kun belastes ved endelig
forbruk. Særlige spørsmål oppstår imidlertid
i de tilfeller en næringsdrivende driver virksomhet som
delvis er avgiftspliktig og delvis ikke-avgiftspliktig (såkalt
delt virksomhet). Anskaffelse av varer og tjenester til bruk i slik
virksomhet vil naturlig falle i tre kategorier. Noen anskaffelser
vil være til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten
og være fradragsberettiget, mens andre anskaffelser vil
være til bruk i den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten og
ikke være fradragsberettiget. I de tilfeller det ikke er mulig å henføre
anskaffelsen verken til den avgiftspliktige eller ikke-avgiftspliktige
delen av virksomheten (det foreligger en fellesanskaffelse), skal
inngående merverdiavgift fordeles forholdsmessig, jf. merverdiavgiftsloven § 23.
Arbeidet med fradragbestemmelsene er omfattende og
reiser flere problemstillinger i forhold til gjeldende regelverk,
herunder de nye bestemmelsene om uttak og justering av inngående
merverdiavgift for kapitalvarer, som trer i kraft 1. januar
2008. Endring av fradragsbestemmelsene vil også ha provenyvirkninger
som vil avhenge av de endringene som foretas. Det er også ønskelig å sørge
for at eventuelle nye fradragsbestemmelser passer inn i forslaget
til teknisk revidert merverdiavgiftslov, som nylig har vært
på høring. De ovennevnte forholdene medfører
at det, etter departementets syn, er nødvendig å bruke
noe mer tid på arbeidet med nye fradragsbestemmelser.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Departementet har i forbindelse med statsbudsjettet for
2008 sett nærmere på gjeldende merverdiavgiftsregelverk
for eksport av finansielle tjenester. Det har vært vurdert
om, og eventuelt i hvilken grad, virksomheter som omsetter finansielle
tjenester til kunder som har forretningssted eller hjemsted i utlandet,
bør gis fradragsrett for merverdiavgift på varer
og tjenester anskaffet til bruk for eksport.
Etter merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 4 er omsetning av finansielle tjenester
unntatt fra merverdiavgift. Bestemmelsen omfatter et vidt spekter
av tjenester, hovedsakelig innen bank, forsikring og verdipapirhandel.
Som en følge av at finansielle tjenester ikke er avgiftspliktige,
foreligger det heller ikke rett til fradrag for inngående
merverdiavgift på anskaffelser knyttet til slik virksomhet.
I EU er det en særskilt bestemmelse
i direktiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet)
artikkel 169 som gir virksomhetene fradragsrett for inngående
merverdiavgift på varer og tjenester som brukes i tilknytning
til nærmere bestemte finansielle transaksjoner. Dette gjelder
imidlertid bare når kunden er etablert utenfor EU, eller
når transaksjonene har en direkte tilknytning til varer
som skal eksporteres ut av EU. Dersom slike tjenester omsettes til
kunder etablert i et annet EU-land, gis det ikke fradragsrett. Det
finnes ingen tilsvarende bestemmelse i det norske merverdiavgiftsregelverket.
Departementet mener det er argumenter som taler
for at Norge på dette området bør få et
regelverk som er i samsvar med regelverket i EU. Fordi Norge ikke
er et EU-land, må det imidlertid vurderes om en slik bestemmelse
skal gjelde omsetning av tjenester til kunder i utlandet generelt.
Merverdiavgiftsbestemmelsene bør være mest mulig
nøytrale og ikke medføre konkurransevridning.
Dette gjelder ikke minst ved omsetning av finansielle tjenester,
som omsettes i et internasjonalt marked. Departementet mener det
er viktig å sikre at norske finansinstitusjoner får
like konkurransevilkår som selskaper etablert i EU.
Som tidligere varslet, arbeider departementet
med å foreslå endringer av de generelle fradragsbestemmelsene
for inngående merverdiavgift. Departementet anser at det
er hensiktsmessig at arbeidet med de generelle bestemmelsene om
fradragsrett for inngående merverdiavgift sluttføres
før det foretas endringer i særlige fradragsbestemmelsene
som gjelder enkelte næringer. På bakgrunn av dette ønsker
departementet å vurdere endringer i bestemmelsene om fradrag
ved eksport av finansielle tjenester når nye, generelle bestemmelser
om fradragsrett for merverdiavgift er vedtatt.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sterke ernæringsmessige argumenter taler
for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker.
En avgiftsmessig stimulanse av forbruk av disse matvarene kan vanskelig
gjennomføres på andre måter enn gjennom
redusert merverdiavgift. Samtidig mener dette medlem at
provenytapet ved en slik reform kan dekkes inn gjennom å øke
merverdiavgiften på sukkerholdige drikkevarer og brus med
søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme
er et voksende problem blant barn og unge. Dette medlem viser
samtidig til at det later til å være en sammenheng
mellom sosiale faktorer som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse
til bedre sammensetning av kosthold har således en gunstig
utjevnende effekt av levekårsforskjeller i befolkningen.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende
endringer:
§ 2 ny bokstav e skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det betales
14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt
til å konsumeres av mennesker, unntatt:
e) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker
eller søtstoff
§ 3 ny bokstav g skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det betales
8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift for:
g) frisk frukt og grønnsaker."
Komiteens medlem fra Venstre vil
stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om
lag provenynøytral omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår disse
medlemmer at det ikke blir moms på frukt og grønt
(0-sats), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus
og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes
med ett prosentpoeng.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende
endring:
§ 2 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det betales
15 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt
til å konsumeres av mennesker unntatt:
Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt
fra merverdiavgift. Fra 1. september 2006 ble likevel romutleie
i hotellvirksomhet mv. og formidling av slike tjenester merverdiavgiftsbelagt
med lav sats.
Samtidig med forslaget om å innføre
avgiftsplikt ved omsetning av romutleie i hotellvirksomhet, ble
det av nøytralitetshensyn foreslått avgiftsplikt
for liknende virksomheter som driver i konkurranse med hotellene, herunder
utleie av campingplasser samt hytter, ferieleiligheter og liknende
fritidseiendommer. Før loven trådte i kraft, ble
likevel bestemmelsen foreslått endret slik at det kun var
utleie av fritidseiendommer drevet i tilknytning til hotellvirksomhet
mv., som ble avgiftsbelagt. Stortinget vedtok endringen ved behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Begrunnelsen for forslaget om at all utleie
av fritidseiendommer likevel ikke ble avgiftsbelagt fra 1. september
2006, var at avgiftspliktige næringsdrivende etter gjeldende
bestemmelser kan ta bygget ut av avgiftspliktig virksomhet tre år
etter byggets ferdigstillelse, uten å tilbakeføre
noe av den tidligere fradragsførte merverdiavgiften. Normalt
vil det ta betydelig lenger tid enn tre år før
staten har tjent inn verdien av det som er fradragsført
i forbindelse med oppføring av en fritidseiendom. Den korte
bindingstiden på tre år ville derfor kunne gi
uheldige avgiftstilpasninger og virke konkurransevridende. Fritidseiendommer
er dessuten egnet til både private og kommersielle formål, noe
som gjør at bruksendring vil kunne være særlig aktuelt.
Stortinget har med virkning fra 1. januar
2008 vedtatt nye uttaks- og justeringsbestemmelser i merverdiavgiftsloven.
Dette innebærer blant annet at merverdiavgift som er fradragsført
i forbindelse med oppføring av fast eiendom, skal justeres
dersom eiendommen omdisponeres innen ti år fra eiendommen
er fullført. Justeringsbestemmelsene erstatter dagens treårsregel, og
gjør tilpasninger mindre lønnsomt. Dette åpner
for at all næringsmessig utleie av fritidseiendommer kan omfattes
av merverdiavgiftsloven.
På bakgrunn av dette foreslår
Regjeringen at det innføres merverdiavgift på næringsmessig
utleie av fritidseiendom med lav merverdiavgiftssats på 8
pst. fra 1. januar 2008.
På grunn av den nære sammenhengen
mellom næringsmessig utleie av fritidseiendommer og formidling
av slike tjenester, foreslås det også å innføre avgiftsplikt
for formidlingstjenestene, på lik linje med formidling
av romutleie i hotellvirksomhet mv.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-
og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer for en nærmere redegjørelse
for forslaget. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale
av den nærmere avgrensningen av området med redusert
sats og de nødvendige endringene i merverdiavgiftsloven.
For øvrig vises det til § 3 bokstavene
c og f i forslag til vedtak om merverdiavgift.
Komiteen viser til merknader
og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2007), og slutter seg til forslag
til vedtak om merverdiavgift § 3 bokstavene c
og f.
Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av
26. mai 2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med
snudd (utsatt) avregning ved innførsel kan forenkle
merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene.
En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet for å vurdere
spørsmålet. Arbeidsgruppen avga sin rapport 22. desember
2006. Det vises til proposisjonen for omtale av arbeidsgruppens
vurderinger og høringsinstansenes syn.
Merverdiavgiften oppkreves både ved
innenlands omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk
må alle betale merverdiavgift til toll- og avgiftsetaten
ved innførsel av varer til Norge. Dette gjelder også for næringsdrivende
som har fradragsrett for denne innførselsmerverdiavgiften.
Et system med utsatt avregning av merverdiavgift ved innførsel
vil innebære at merverdiavgift som er påløpt
ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles.
I stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens
utgående avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er
denne avgiften fradragsberettiget i importørens innenlandske
merverdiavgiftsoppgjør. Systemet vil innebære
at merverdiavgift ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten
ved innførsel av merverdiavgiftspliktige næringsdrivende.
Slike importører vil, sammenlignet med dagens ordning,
unngå delbetalingen av merverdiavgift ved innførsel
og kan betale merverdiavgiften på et senere tidspunkt.
Departementet viser til at det i dag oppkreves anslagsvis
81 mrd. kroner i merverdiavgift ved innførsel av varer.
Departementet vil understreke at denne varestrømmen må underlegges
minst samme kontroll som i dagens system. Vanlig grensekontroll
og tollprosedyrer, herunder tolldeklarering, må følges
ved innførsel, uavhengig av om man legger om til et system med
utsatt avregning eller ikke. Merverdiavgiftsberegningen ved innførsel
er i dag integrert i toll- og avgiftsetatens øvrige prosedyrer
knyttet til grensekontroll og deklarasjon av varer ved innførsel.
Merverdiavgiften beregnes eksempelvis automatisk i TVINN (toll-
og avgiftsetatens elektroniske fortollingssystem) basert på opplysninger
som uansett skal deklareres ved innførsel. I tillegg til
innførselsmerverdiavgiften blir det ved innførselen
også oppkrevd toll og særavgifter. Et system med
utsatt avregning for merverdiavgiften innebærer at merverdiavgiften
behandles på en annen måte enn de øvrige
indirekte skattene.
Merverdiavgiften er et flerleddet system der
hvert ledd i omsetningskjeden beregner og betaler merverdiavgift.
Den oppdelte betalingsfunksjonen er svært sentral i merverdiavgiftssystemet.
Betaling av merverdiavgift ved innførselen må på samme
måte som når det betales merverdiavgift ved innenlands
kjøp av varer, anses som en delbetaling av merverdiavgift.
En slik oppdelt betalingsfunksjon reduserer risikoen for tap av avgiftsinntekter
for staten, og var en av begrunnelsene for å gå over
fra det tidligere sisteleddssystemet (der statens inntekter innbetales
av ett (siste) ledd, normalt ved salg til forbruker). Et system
med utsatt avregning ved innførsel innebærer at
delbetalingen ved innførsel faller bort. Dette vil innebære
en likviditetsbesparelse for de næringsdrivende. Motstykket
er at likviditetsulempen på 190 mill. kroner
blir overført til staten.
Omlegging til et system med utsatt avregning
kan innebære administrative forenklinger og kostnadsbesparelser
for de næringsdrivende. Finansdepartementet viser imidlertid
til arbeidsgruppens vurderinger om at næringslivets anslag
over sparte administrative kostnader er for høyt. Dette
skyldes særlig at alle rutiner knyttet til tolldeklarering
og grensekontroll må videreføres selv om man legger
om til et system med utsatt avregning. De forenklinger og besparelser
som kan oppnås, blir dermed mer begrensede. Departementet
legger til grunn at det kun er rutinene knyttet til selve innbetalingen
av merverdiavgift til toll- og avgiftsetaten som ville falle bort.
For myndighetene vil en omlegging ikke medføre ressursmessige
besparelser, men derimot utgjøre en svak økning
i ressursbehovet.
Etter Finansdepartementets oppfatning taler
også faren for økt svindel for at man ikke går
over til et system med utsatt avregning. Det vises til de over 80
mrd. kroner som i dag oppkreves ved innførsel. Dersom endringer
i systemet medfører at mulighetene for svindel øker,
kan tapene bli store. Selv om en omlegging teknisk sett ikke vil øke
mulighetene for svindel, vil lønnsomheten ved slik svindel
kunne øke siden utsatt avregning innebærer at
det ikke lenger skal innbetales merverdiavgift ved innførselen. Økt
lønnsomhet, herunder større utestående
beløp, kan være et økonomisk motiv til økt
svindel. I denne sammenheng kan det også nevnes at det
etter dagens system er svært lite utestående restanser
for merverdiavgift ved innførsel. Dette skyldes blant annet
meget små restanser gjennom systemet for tollkreditt. I
2005 utgjorde restansene 0,08 pst. Det vises også til at
Storbritannia fjernet sin ordning med utsatt avregning og gikk tilbake
til vanlig importmerverdiavgift ved innførsel av varer,
bl.a. fordi systemet medførte økt fare for svindel.
Finansdepartementet viser også til
at det for tiden foregår en omfattende og grunnleggende
diskusjon i EU om merverdiavgiftssystemet med sikte på å bekjempe
organisert merverdiavgiftssvindel. Disse pågående
drøftelsene tilsier at Norge ikke bør foreta store
endringer, men avvente EUs vurderinger. Departementet understreker
for øvrig at de endringene som vurderes innen EU, skjer
med tanke på å bekjempe organisert merverdiavgiftskriminalitet
og ikke for å forenkle systemet for næringsdrivende.
Et mål med endringsforslagene er imidlertid at de ikke
skal innebære for store administrative forpliktelser for
næringslivet.
Samlet sett ser Finansdepartementet at et system
med utsatt avregning vil ha likviditetsmessige fordeler for de næringsdrivende
samt at det kan gi enkelte administrative forenklinger og kostnadsbesparelser.
Finansdepartementet mener imidlertid at de administrative forenklingene
og kostnadsbesparelsene for næringslivet vil være
betydelig mindre enn næringslivet selv anslår.
Det skyldes at ordinære innførselsprosedyrer må følges
selv om det legges om til et system med utsatt avregning. En omlegging
vil ikke medføre noen ressursmessig besparelse for myndighetene,
og vil dessuten påføre staten et likviditetstap.
Departementet viser også til at unndragelsesfaren kan øke
ved en omlegging, med tapte avgiftsinntekter som resultat. Det vises
i denne sammenheng til vurderingene som pågår
om det framtidige merverdiavgiftssystemet innen EU med sikte på å redusere
faren for avansert svindel knyttet til merverdiavgiften. I påvente
av disse vurderingene anser Finansdepartementet det lite hensiktsmessig
at Norge nå iverksetter større endringer i merverdiavgiftsregelverket.
På denne bakgrunn kan departementet
ikke se at høringsuttalelsene gir grunnlag for andre vurderinger og
konklusjoner enn de arbeidsgruppen har kommet til. Departementet
vil arbeide videre med sikte på forbedringer av gjeldende
regelverk ved import av varer, og vil herunder følge den
internasjonale utviklingen på området nøye
og eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
et system med såkalt "snudd avregning" allerede burde vært
gjennomført. Dagens system koster til sammenligning med
et system med snudd avregning samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.
Pr. i dag betaler importører inn en
beregnet merverdiavgift på de importerte varene, bare for å få det samme
beløpet godskrevet på merverdiavgiftsoppgaven
senere. De tvinges altså til å låne penger
rentefritt til staten.
Disse medlemmer registrerer en
betydelig, men uforståelig, uvilje i Finansdepartementet
mot forbedringen "snudd avregning" innebærer, og som ville redusert
den ufornuftige ressursbruken, som pr. i dag foregår i
Toll- og avgiftsdirektoratet på bekostning av skattebetalerne
og næringslivet. Disse medlemmer finner
det uhørt at departementet bruker rentetap for det offentlige
som et argument mot denne systemforbedringen. Dette er penger som
er krevd inn som kreditt fra næringslivet og som gir anslagsvis
190 mill. kroner i ekstrainntekter for staten. Dagens ordning skaper
dessuten rom for merverdiavgiftssvindel ettersom det er mulig å få refundert
inngående avgift for fiktivt importerte varer. Denne muligheten
vil opphøre ved innføring av snudd avregning.
Disse medlemmer stiller videre
spørsmål ved utvalgets integritet, finner argumentasjonen
til dels feilaktig, og konklusjonen uriktig. Disse medlemmer har
mer tiltro til KPMG sin rapport om samme tema, utarbeidet i 2005,
og mener på denne bakgrunn et system med "snudd avregning"
burde innføres snarest.
Finansdepartementet vedtok 23. mars
2006, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70,
at enkelte statlige forvaltningsorganer gis adgang til å utsette
merverdiavgiftsplikten fram til 1. januar 2007. Begrunnelsen var
usikkerhet knyttet til statlige virksomheters håndtering
av merverdiavgiftsregelverket. Ved Finansdepartementets vedtak 31. august
2006 ble de aktuelle statlige virksomhetene gitt anledning til ytterligere å utsette
merverdiavgiftsplikten fram til 1. januar 2008.
For å sikre at merverdiavgiftsregelverket
ikke skal være til hinder for utviklingen av effektive
fellesløsninger i staten, foreslår Finansdepartementet
at det innføres et unntak i merverdiavgiftsloven for omsetning
av tjenester fra statlige enheter til andre deler av staten. Forslaget
innebærer langt på vei en videreføring
av departementets vedtak om utsettelse av avgiftsplikten.
Statlige virksomheter er i utgangspunktet pliktige
til å beregne utgående merverdiavgift ved omsetning
av avgiftspliktige varer og tjenester på samme måte
som private næringsdrivende. Store deler av statlig virksomhet
er likevel utenfor merverdiavgiftssystemet. Dette skyldes bl.a.
at statlige virksomheter normalt er finansiert gjennom bevilgninger,
og at de driver virksomhet som ikke er omfattet av merverdiavgiftslovens virkeområde.
Gjennom de siste tiårene har en rekke
statlige enheter gjennomgått endringer i organisering,
drift og finansiering. Formålet med omorganiseringene er
bl.a. forbedret ressursutnyttelse og økt kostnadseffektivitet.
Statlig tjenesteproduksjon utsettes i økende grad for konkurranse
fra andre tjenestetilbydere, og det skjer også endringer
i finansieringsformene. Brukerbetaling og stykkprisfinansiering
er for eksempel innført ved siden av bevilgningsfinansiering.
Slike endringer av organisering og finansiering kan medføre
at tjenesteproduksjonen blir merverdiavgiftspliktig.
Spørsmålet om merverdiavgiftsplikt
for statlige enheter er også aktualisert som følge
av at merverdiavgiftslovens virkeområde er blitt utvidet
i de senere år. Fra 1. juli 2001 ble det innført
generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester.
Ved utformingen av unntaket i merverdiavgiftsregelverket
for statlige virksomheter ved omsetning av tjenester til andre deler
av staten, vil kryssende hensyn gjøre seg gjeldende. Innenfor
prinsippene som merverdiavgiftssystemet bygger på, for
eksempel prinsippet om at merverdiavgiftsregelverket ikke skal føre
til konkurransevridninger i valget mellom egenproduksjon og kjøp
fra private, bør regelverket ikke være til hinder
for kostnadseffektivitet og god ressursutnyttelse.
Virksomheter som ikke er avgiftspliktige, har
ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene.
Dette gir økonomisk motiv til å produsere avgiftspliktige
varer og tjenester med egne ansatte. På denne måten
oppstår det på den ene side en konkurransevridning
i disfavør av private virksomheter som er avgiftspliktige,
og på den annen side en konkurransevridning i disfavør
av avgiftspliktige, offentlige virksomheter.
Fordi merverdiavgiften medfører vridning
i retning av å utføre statlige oppgaver med egne
ansatte, framfor å ha fellesløsninger som er mer
rasjonelle, mener departementet at det bør foretas en endring
av merverdiavgiftsregelverket. Departementet anser det som mest
hensiktsmessig å innføre et unntak for omsetning av
tjenester mellom forskjellige deler av staten. Denne endringen vil
gjøre at merverdiavgiften ikke er til hinder for at rasjonelle
fellesløsninger etableres i staten.
For å sikre at unntaket ikke kommer
i konflikt med statsstøtteregelverket, foreslås
det at deler av unntaket utformes med utgangspunkt i EØS-avtalens
begrepsapparat. Departementet legger til grunn at unntaket som foreslås,
ikke vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot
konkurransevridende støtte.
Hovedregelen vil etter forslaget være
at omsetning av tjenester mellom enheter innenfor staten som én juridisk
person, ikke utløser avgiftsplikt når selger ikke driver økonomisk
aktivitet med ellers avgiftspliktige tjenester. Også varer
som omsettes som ledd i omsetningen av tjenestene, omfattes av unntaket.
Unntaket medfører at enhetene heller ikke vil ha fradragsrett
for inngående merverdiavgift.
Bestemmelsen foreslås innarbeidet i
et nytt tredje ledd i merverdiavgiftsloven § 11.
I Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer er
det gitt en nærmere redegjørelse for avgrensningene av
forslaget og den nødvendige endringen i merverdiavgiftsloven.
Endringen innebærer i hovedsak en videreføring
av gjeldende unntak og antas ikke å ha provenyvirkning av
betydning.
Komiteen viser til merknader
og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs forslag om å innføre en ordning med nøytral
merverdiavgift for statsforvaltningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen fra 1. januar
2008."
Magasin- og Ukepresseforeningen har i klage 25. august
2006 til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hevdet at merverdiavgiftslovens
forskjellsbehandling av aviser (som er fritatt fra merverdiavgift,
såkalt nullsats) og magasiner (som ilegges 25 pst. merverdiavgift) utgjør
brudd på statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Finansdepartementet
ga sine merknader til saken ved brev 29. januar 2007 til
ESA. Ved siden av å gi en redegjørelse for gjeldende
rett, ble det påpekt at flere land i EU, f.eks. Danmark,
Finland, Storbritannia og Belgia, anvender nullsats på aviser.
Ved brev 17. juli 2007 har ESA gitt sin foreløpige
vurdering av saken. ESAs foreløpige konklusjon er at nullsats
på aviser ikke er forenlig med forbudet mot statsstøtte
i EØS-avtalen art. 61 (1). Etter ESAs syn er det mye som
taler for at aviser og ukeblader må sies å konkurrere
i samme marked. Selv om det er forbrukerne som nyter godt av nullsatsen,
legger ESA også vekt på at avisene, gjennom økt salg,
nyter en indirekte fordel. Ved brev 18. september 2007
har departementet kommentert ESAs foreløpige vurdering.
Departementet har i brevet fastholdt at nullsatsen for aviser ikke
kan anses å være ulovlig statsstøtte.
Departementet har i denne forbindelse bl.a. vist til sekundærlovgivningen
i EU, som på visse vilkår tillater bruk av nullsats.
Det er nå opp til ESA om de vil gå videre med
saken.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere har fremmet forslag
om å likestille dagspresse og ukepresse vedrørende
merverdiavgift, jf. Dokument nr. 8:73 (2003-2004). Disse
medlemmer betrakter fortsatt dagens nullsats for aviser
til sammenligning med 25 pst. merverdiavgift for ukeblader som en
urettferdig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandlingen kan neppe
sies å være i tråd med begrunnelsen for
forskjellsbehandlingen, nemlig at nullsatsen for aviser skulle være
en støtte til norsk kultur og språk. Her gir ukepresse
også et verdifullt bidrag.
Merverdiavgiftsreformen 2001 innførte
en generell plikt til å beregne og betale merverdiavgift
ved omsetning og uttak av tjenester. Reformen medførte
at Norge fikk et regelverk som i oppbygning er likt det som praktiseres
i andre land i EØS-området. Det er imidlertid
flere unntak fra den generelle avgiftsplikten i Norge enn i EU-landene,
og på kultur- og idrettsområdet har Norge omfattende
unntak fra merverdiavgiftsplikten. De mange unntakene har resultert
i et komplisert og lite forutsigbart regelverk. Unntakene kan også gi
opphav til konkurransevridninger, skjult avgiftsbelastning og kumulasjon
av merverdiavgift.
Ved kongelig resolusjon 1. desember
2006 oppnevnte Regjeringen et utvalg (Kulturmomsutvalget) som skal
vurdere merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet,
herunder frivillig sektor. Utvalget skal utrede et enklere og mer
forutsigbart merverdiavgiftsregelverk, og skal levere sin rapport
innen utgangen av 2007.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer
prisjusteres fra 2007 til 2008.
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse
medlemmer er klar over at det noe uenighet om omfanget av
grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse
medlemmer viser til at grensehandelen ligger allerede på et høyt
nivå, rundt 10 mrd. kroner. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter
til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser
i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt
industri. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige
konsekvensene er ikke til å komme utenom hvis man ikke
snur og bedrer rammevilkårene for industri, og spesielt
landets bryggerier: at Norge snart ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser
til tall fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen som viser at grensehandelen
og smuglingen inn i Norge har nådd det formidable nivået
40 millioner liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen
ved to norske bryggerier som Aas og Mack! Tapt avgifts - og skatteproveny
for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse
medlemmer mener det ikke bør være tvil
om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye
og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl,
vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken
til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Disse
medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer
enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige,
og har ført til at forretninger på norsk side
har måttet legge ned. Disse medlemmer vil
gjøre noe med denne utviklingen på den eneste
måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene
i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det
som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse
det norske avgiftsnivået til nivået i våre
naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark.
Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig
reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland innførte
EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at
praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig
helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke
at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse
sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke
i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakk skaper også andre og minst
like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften
på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere
tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende
endringer:
§ 1 første ledd punkt
A og B skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk
tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl
mv. med følgende beløp:
A) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,301
pr. volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent
alkohol: kr 2,367 pr. liter,
c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent
alkohol: kr 8,937 pr. liter,
d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent
alkohol: kr 15,48 pr. liter."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er allment anerkjent at en reduksjon
av alkoholforbruket ville gi store helsegevinster, frigjøre
betydelig kapasitet i helsetjenesten og politi som kunne benyttes
til andre prioriterte formål, og gi tryggere oppvekstvilkår
for barn og unge. Dette medlem ønsker å bruke
avgiftssystemet som et - men ikke eneste - virkemiddel for å påvirke
totalforbruket, og fremmer derfor forslag om 5 pst. reell økning
i avgiftene på øl og vin, og 10 pst. på brennevin.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift og alkohol med følgende endringer:
§ 1 bokstav A og B skal lyde:
A) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 6,78
pr. volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent
alkohol: kr 2,76 pr. liter,
c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent
alkohol: kr 10,38 pr. liter,
d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent
alkohol: kr 18,06 pr. liter."
Regjeringen foreslår derfor å øke
avgiften på snus og skrå med 10 pst. utover normal
prisjustering. Det anslås at forslaget vil gi et merproveny
på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill.
kroner bokført i 2008. De øvrige tobakkavgiftene
foreslås prisjustert fra 2007 til 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i pkt. 4.8.4.1.2 og vil av nevnte grunner gå imot økning
avgiften på snus, og foreslå en avgiftsreduksjon
på tobakk på 10 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende
endringer:
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen etter følgende satser av:
1. Sigarer: kr 1,728
pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal
tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
2. Sigaretter: kr 1,728 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90
mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
3. Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,728 pr. gram
av pakningens nettovekt.
4. Skråtobakk: kr 0,5508
pr. gram av pakningens nettovekt.
5. Snus: kr 0,5508 pr. gram av
pakningens nettovekt.
6. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02637
pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter
om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører
til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den målrettede innsatsen for å få redusert
antallet nye røykere, blant annet gjennom en suksessfull
røykelov, har gitt resultater. Denne innsatsen bør
føres videre og forsterkes, også gjennom aktiv
bruk av avgiftssystemet. Det er vanskelig å peke på tiltak som
vil ha mer gunstig effekt for folkehelsen generelt enn redusert
tobakksforbruk. Dette medlem peker på at
forbruket av snus har vært økende særlig
blant unge, og at snusavgiften fortsatt er lavere enn øvrige tobakksavgifter,
selv etter Regjeringens forslag om 10 pst. reell økning. Dette
medlem ønsker derfor å øke alle
tobakksavgifter reelt med 5 pst., og snusavgiften med ytterligere
5 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer, med følgende
endringer:
§ 1 bokstav a til e skal lyde:
a) Sigarer:
kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med
i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90
mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram
av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,75
pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens
nettovekt."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader
i denne innstillings punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral
omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter.
Konkret foreslår dette medlem at avgiftene
på tobakk øker med om lag 7 pst. utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende
endringer:
§ 1 bokstav a til e skal lyde:
1. Sigarer: kr 2,05
pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal
tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
2. Sigaretter: kr 2,05 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90
mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
3. Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,05 pr. gram
av pakningens nettovekt."
Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter. Disse avgiftene
har til dels ulik begrunnelse og formål. Avgiftene kan
deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige
avgifter. De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin
og diesel. Nivået på de bruksavhengige avgiftene
skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor
de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene
som bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene
(engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift)
er ikke-bruksavhengige og er primært fiskalt begrunnet.
Med virkning fra 1. januar 2007 ble
engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy
i Norge lagt om, ved at CO2-utslipp som
hovedregel erstattet slagvolum som avgiftskomponent. Hensikten med
endringene var å motivere til kjøp av biler med
lave CO2-utslipp. Siden dieselbiler i
gjennomsnitt har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler,
kom disse gunstig ut av omleggingen. Samtidig forårsaker
de nyeste dieselbilene i gjennomsnitt noe mer lokal forurensing
i form av høyere utslipp av partikler og NOX enn
de nyeste bensinbilene. Blant annet for å begrense den
lokale forurensningen som følger ved økt salg
av dieselbiler varslet Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak at en tar sikte på å differensiere årsavgiften
etter miljøegenskaper ved kjøretøyet.
En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert
en miljødifferensiert årsavgift som er knyttet
opp mot grenseverdiene for tillatte utslipp av NOX og
partikler, slik de framgår av avgasskravene (EURO-krav).
Det finnes imidlertid ikke opplysninger i vegmyndighetenes register
om hvilken EURO-klasse det enkelte kjøretøy tilfredsstiller.
Arbeidsgruppen foreslo derfor at differensieringen knyttes opp mot
registreringsår. Siden EURO-klassene er innført
over flere år, vil differensiering av avgiften etter registreringsår
ikke reflektere avgasskrav for den enkelte bil. Arbeidsgruppens forslag
er grundig vurdert, men Regjeringen er kommet til at differensiering
etter registreringsår og EURO-krav ikke bør gjennomføres
nå.
Det er særlig dieselkjøretøy
uten partikkelfilter som gir store lokale utslipp. Regjeringen mener
derfor at det er viktig å justere avgiftssatsene slik at
dieselkjøretøy uten partikkelfilter får
høyere årsavgift enn andre kjøretøy.
Det foreslås derfor en miljødifferensiering av årsavgiften,
slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
får en årsavgift som er 430 kroner høyere
enn andre kjøretøy.
Sammen med omleggingen av engangsavgiften, gir forslaget
om differensiering av årsavgiften gode incentiver til å anskaffe
miljøvennlige biler. Endringen i årsavgiften gir
imidlertid små incentiver til å vrake eldre, forurensende
kjøretøy. Som et tiltak for å framskynde utrangeringen
av de mest forurensende kjøretøyene, foreslås
det at vrakpanten midlertidig økes til 5 000 kroner
for de eldste og mest forurensende kjøretøyene. Ordningen
gjelder bare de kjøretøy det ble betalt årsavgift
for i 2007. En ekstraordinær forhøyet vrakpant
er et målrettet tiltak for å få ned utslippene
av partikler og NOX fra kjøretøy
på kort sikt. Ordningen er nærmere omtalt i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.
Siden avgiftene på bensin er vesentlig
høyere enn avgiftene på autodiesel, vil en vridning
i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler føre
til at det gjennomsnittlige avgiftsnivået på drivstoff
går ned. Dette stimulerer til økt bruk av bil
og er miljømessig uheldig. For å motvirke avgiftstilpasninger
som er miljømessig uheldige og samtidig svekker statens
inntekter, foreslås det å øke autodieselavgiften med
20 øre pr. liter utover prisjustering.
Forslagene er nærmere omtalt under
omtalen av hver enkelt avgift.
Komiteen tar omtalen til orientering,
og viser til de respektive merknader nedenfor.
Engangsavgiften har først og fremst
til hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes
på grunnlag av mest mulig objektive kriterier og skal ivareta
hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene
ved å administrere avgiften holdes på et lavest
mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt
på fordelingshensyn. Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler
unntatt lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer
enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene
er delt inn i 9 avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller
beregningsgrunnlag. For kjøretøy i avgiftsgruppe
a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel
på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For
kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten
til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp,
beregnes avgift på grunnlag av slagvolum i stedet for CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige
satser avhengig av om det dreier seg om en bensindreven motorvogn
eller ikke. Også i avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes
engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum,
motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i avgiftsgruppene
b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser)
beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag
av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f
(motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen
med en stykkavgift. For kjøretøy i avgiftsgruppe
i (veteranbiler), ilegges det kun en stykkavgift. Avgiftsgruppe
d (kombinerte biler) ble avviklet fra 1. januar 2007. Det
er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de
ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 3.1 i
proposisjonen.
Med virkning fra 1. januar 2007 ble
beregningen av engangsavgiften lagt om i mer miljøvennlig
retning, ved at CO2-utslipp som hovedregel
erstattet slagvolum som avgiftskomponent. CO2-komponenten
i engangsavgiften er progressiv, dvs. at avgiften pr. gram CO2 som slippes ut, økes desto
høyere CO2-utslipp et kjøretøy
har. Dieselbiler har gjennomgående lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, og omleggingen
medførte derfor at avgiften for dieselbiler ble redusert
i gjennomsnitt.
Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken
(OFV) bekrefter at etterspørselen etter dieselbiler har økt
så langt i år. Ifølge OFV utgjorde andelen
nye personbiler med dieseldrift om lag 74 pst. i årets åtte
første måneder, mot 49 pst. i samme periode i
2006. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig spesifisert CO2-utslipp fra nye kjøretøy
er redusert fra 170 g/km i august i fjor til 160 g/km
i samme måned i år. Den langsiktige effekten av
avgiftsomleggingen er det imidlertid for tidlig å si noe
sikkert om. Dette skyldes at statistikken så langt i år
er påvirket av at det ble registrert mange kjøretøy som
ble dyrere etter omleggingen, før avgiftsomleggingen trådte
i kraft 1. januar. Tilsvarende ble kjøp av kjøretøy
som kom gunstig ut av omleggingen, f.eks. dieselbiler, utsatt til
de nye reglene trådte i kraft.
Dieselbiler uten fabrikkmotert partikkelfilter
har høyere lokale utslipp til luft av NOX og
partikler enn bensinbiler. For å stimulere til at flere
dieselbiler selges med fabrikkmontert partikkelfilter, foreslår
derfor Regjeringen at årsavgiften differensieres slik at
dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
får høyere årsavgift enn andre kjøretøy.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge
for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen
ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag bl.a. personbiler og campingbiler,
snøscootere og minibusser. Oppsamlingssystemet skal gi
en økonomisk motivasjon til å levere inn biler
til vraking.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften.
Avgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt
i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften
for 2008. Ved levering av kjøretøy til vraking
utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500
kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.
Som et tiltak for å framskynde utrangeringen
av de mest forurensende kjøretøyene, foreslår
Regjeringen at vrakpanten økes i perioden 1. januar
2008 til 31. desember 2008 fra dagens nivå på 1 500
kroner til 5 000 kroner for kjøretøyene
med høyest utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av
partikler og NOX. Kjøretøygruppene
som foreslås omfattet av den forhøyede vrakpanten,
fremgår av tabell 3.2 i proposisjonen. For utbetaling av
forhøyet vrakpant forutsettes det at det er betalt årsavgift
for kjøretøyet for 2007.
Tabell 3.2 Kriterier for
utbetaling av forhøyet vrakpant
Biltype | | Inntil
årsmodell |
Personbiler | | |
| Diesel 2 500 < TTV1
< 3 500 kg | 1990 |
Varebiler | | |
| Klasse 2 Diesel 1 250 2
< 1 700 kg | 1991 |
| Klasse 3 Diesel 1 700 < RV | 1991 |
Busser | | |
| Diesel TTV < 2
500 kg | 1991 |
| Diesel 2 500 < TTV
< 3 500 kg | 1991 |
| Diesel 3 500 < TTV
< 7 500 kg | 1995 |
Lastebiler | | |
| Diesel 3 500 < TTV < 7
500 kg | 1995 |
1 Tillatt totalvekt
2 Referansevekt = egenvekt + 100
kg
En ekstraordinær forhøyet
vrakpant er et målrettet tiltak for raskere å få ned
utslippene av partikler og NOX fra kjøretøy.
Samlet omfatter forslaget om lag 30 000 kjøretøy.
Faktisk kostnad ved ordningen vil avhenge av hvor mange av disse
kjøretøyene som blir vraket. Legger en til grunn
at halvparten av kjøretøyene vrakes, innebærer
det at tiltaket vil koste om lag 50 mill. kroner i 2008. Økningen
i vrakpanten er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008)
Miljøverndepartementet.
Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning
og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer
at produsenter og importører av kjøretøy
fram mot 2007 gradvis har tatt over ansvaret for innsamling og håndtering
av kasserte kjøretøy. Det er fra 2007 innført
fullt produsentansvar, og tilskuddet til oppsamlingssystemet er
avviklet. Regjeringen tar også sikte på å avvikle dagens
statlige avgifts-/panteordning. En avvikling forutsetter
imidlertid en godkjenning av et bransjeorganisert system som ivaretar
miljøvernmyndighetenes krav, bl.a. til innsamlingsgrad
og miljømessig forsvarlig behandling. Dette er nærmere
beskrevet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.
Ved førstegangsregistrering av motorvogner
i det sentrale motorvognregisteret skal det betales engangsavgift.
Brukte kjøretøy som importeres gis et fradrag
i avgiften basert på kjøretøyets alder.
Fradragene skal avspeile det gjennomsnittlige verdifallet på det
norske bruktbilmarkedet.
Reglene for fastsettelse av engangsavgift ved
registrering av bruktimporterte kjøretøy ble endret
med virkning fra 1. mai 2007. Som hovedmodell videreføres
den tidligere ordningen med et prosentvis fradrag i engangsavgiften
basert på kjøretøyets alder. Fra 1. mai 2007
ble denne ordningen supplert med en mulighet til å be om
en alternativ avgiftsberegning basert på en mer individuell
verdivurdering av det enkelte kjøretøy.
I forbindelse med at det ble åpnet
for individuell verdivurdering, ble den aldersbaserte bruksfradragstabellen
justert noe. Bruksfradragstabellen bør i størst
mulig grad samsvare med hva som ville blitt resultatet etter en
individuell avgiftsfastsettelse.
Bakgrunnen for regelendringen var en grunngitt
uttalelse (reasoned opinion) fra ESA, hvor det ble konkludert med
at de norske bruksfradragene var i strid EØS-avtalen. ESA
baserte sin argumentasjon på flere dommer fra EF-domstolen.
De hevdet at måten avgiften ble fastsatt på, ikke
var nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen
derfor måtte legges om. Endringen av beregningsmetoden
for engangsavgift ved registrering av bruktimporterte kjøretøy
er en oppfølging av dette.
Det skal betales ny engangsavgift dersom en
tidligere registrert motorvogn gjennomgår en så stor
utskifting at motorvognen må anses som oppbygget. På nærmere
vilkår er det fritak ved oppbygging av skadet motorvogn. Bakgrunnen
for fritaket er at det skal være mulig å sette i
stand en skadet motorvogn uten å måtte betale engangsavgift
på nytt, selv om det er nødvendig med store utskiftinger.
Bestemmelsene om dette i Finansdepartementets forskrift 19. mars
2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner, er skjønnspregede
og har ført til et stort antall avgiftsfrie oppbygginger
som etter departementets syn ligger utenfor de hensyn som regelverket
er ment å ivareta. Departementet har derfor sett behov
for å stramme inn vilkårene, og har hatt på høring
et forslag som bl.a. innebærer krav til at bestemte deler
skal videreføres fra den skadde motorvognen. Departementet
tar sikte på at endringene kan iverksettes fra nyttår.
Forslaget kan på usikkert grunnlag anslås å øke
påløpte inntekter med 20 mill. kroner årlig.
Departementet foreslår en presisering
i vedtaket § 6, for å klargjøre
i hvilke tilfeller det kan fritas for engangsavgift, og i hvilke
tilfeller det kan fritas for både engangsavgift og vrakpantavgift,
jf. vedtaket § 3. Vedtaket § 6
praktiseres i dag slik at for nr. 1-3 gis fritak både fra
engangsavgiften og vrakpantavgiften, mens for nr. 4-14 gis fritak
kun for engangsavgiften. Slik ordlyden er i dag går dette
ikke klart fram av bestemmelsen. Presiseringen innebærer
ingen realitetsendringer, og er en kodifisering av gjeldende praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner
punkt I.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe
seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den
enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke
skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon
i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker
blir nødt til å kjøpe en mindre hensiktsmessig
bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har
en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener
bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av
de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten
vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid
og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er
bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte
det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i
distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være
mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener
det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette
for at folk flest får muligheten til å kjøpe den
bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser
til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige
bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre
noe ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke
inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe
som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse
medlemmer viser til at nyere biler er både "renere"
og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det
i de siste årene har vært en rivende utvikling
på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener
det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn
av høye avgifter, må kjøre rundt i mer
trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener
det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som
fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest
trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer vil
foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene
på 10 pst. som et første skritt for få et
avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.
Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse
medlemmer er som nevnt bekymret for den høye alderen
på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører
både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold
til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift
vil derfor disse medlemmer foreslå økt
vrakpant til 5 000 kroner for alle kjøretøy,
slik også Senterpartiet for få år siden
foreslo. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble økt,
medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken
gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes
at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag. Disse
medlemmer vil også gå imot å endre
reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens omlegging av engangsavgiften var forutsatt å være
provenynøytral. Beregninger indikerer imidlertid at gruppen
Varebiler i snitt får vesentlig økt engangsavgift. Dette
vil i så fall føre til økte kostnader
for næringslivet. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen umiddelbart reduserer engangsavgifter for
varebiler dersom det viser seg at omleggingen ikke er provenynøytral.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende
endringer:
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter betales avgift
til statskassen:
1. ved første
gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet
eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas
i bruk før ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp etter
forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning
av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
kapittel 49:
kr 30,618 | pr. kg av de første
1 150 kg av
egenvekten, |
kr 66,735 | pr. kg av de neste 250
kg av
egenvekten, |
kr 133,479 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 155,232 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 111,357 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 463,977 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 113,543 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 2 319,885 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
dessuten: | |
kr 37,125 | pr. g/km av de
første 120 g av CO2-utslippet, |
kr 176,31 | pr. g/km av de
neste 20 g av CO2-utslippet, |
kr 463,977 | pr. g/km av de
neste 40 g av CO2-utslippet, |
kr 1 299,132 | pr. g/km av resten
(utslippsavgift). |
B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes
av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober
1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy,
deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel
49:
kr 30,618 | pr. kg av de første
1 150 kg av
egenvekten, |
kr 66,735 | pr. kg av de neste 250
kg av
egenvekten, |
kr 133,479 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 155,232 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 111,357 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 463,977 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 113,543 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 2319,885 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
dessuten: | |
kr 11,889 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 31,131 | pr. cm3 av de neste 600
cm3 av
slagvolumet, |
kr 73,224 | pr. cm3 av de neste 400
cm3 av
slagvolumet, |
kr 91,467 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift). |
C. Motorvogner som benytter annet drivstoff
enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp etter
forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning
av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
kapittel 49:
kr 30,618 | pr. kg av de første
1 150 kg av
egenvekten, |
kr 66,735 | pr. kg av de neste 250
kg av
egenvekten, |
kr 133,479 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 155,232 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 111,357 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 463,977 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 113,543 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 2 319,885 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
dessuten: | |
kr 9,117 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 23,868 | pr. cm3 av de neste 600
cm3 av
slagvolumet, |
kr 56,142 | pr. cm3 av de neste 400
cm3 av
slagvolumet, |
kr 70,118 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift). |
Avgiftsgruppe b:
22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
...
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 8 826,3 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten: | |
kr 0,00 | pr. cm3 av
de første 125 cm3 av
slagvolumet, |
kr 30,312 | pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av
slagvolumet, |
kr 66,474 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0,00 | pr. kW av de første
11 kW av
motoreffekten, |
kr 392,778 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,438 | pr. kg av de første
100 kg av
egenvekten, |
kr 24,885 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 49,743 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,601 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 5,184 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 10,359 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 33,174 | pr. kW av de første
20 kW av
motoreffekten, |
kr 66,321 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 132,642 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 906,1 pr. stk."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener de
norske kjøpsavgiftene på bil er for høye.
Ved å redusere og legge om bilavgiftssystemet vil man få en
sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Disse medlemmer vil
også vise til at den norske bilparken er gammel sett i
forhold til gjennomsnittet i EU og USA, 10,3 år mot 7-8 år.
Den høye alderen går utover miljøet og
sikkerheten. Biler produsert i dag har utslipp som er om lag 95
pst. lavere enn biler produsert for 15 år siden. Den beste
måten å få gjennomsnittsalder på den
norske bilparken ned vil være en kraftig avgiftsreduksjon
på kjøp av bil.
Disse medlemmer viser til at
hovedandelen av de såkalte flexifuelbilene ble vesentlig
dyrere i forbindelse med avgiftsomleggingen i 2007. Disse
medlemmer har liten tro på at Regjeringens generelle avgiftslettelse
på 10 000 kroner for de såkalte flexifuelbilene
som Regjeringen foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2007 vil bidra til å øke salget av dem nevneverdig.
Tall disse medlemmer har hentet inn fra bilbransjen
tyder på at salget av flexifuelbiler i 2007 vil være
om lag det samme som i 2006. For å stimulere til økt
salg av mer miljøvennlige biler vil disse medlemmer,
som et første skritt, fremme forslag om en reduksjon på 20 000
kroner utover dagens nivå, for fabrikkbygde bioetanolbiler. Disse
medlemmer mener det er spesielt viktig at avgiftene på miljøvennlige
biler må ytterligere ned.
Disse medlemmer vil vise til
den usikkerheten som ligger til grunn for beregning av provenytap
for en avgiftsreduksjon på flexifuelbiler. Departementet
sier selv i korrespondanse med Stortinget at de; "ikke har oversikt
over hvor raskt etterspørselen vil øke," og at "beregningene
er svært usikre". Disse medlemmer har derfor
lagt til grunn 100 mill. kroner i provenytap for en reduksjon på 20 000
kroner. Bransjens anslag er lavere, mens departementet antar at
effekten blir større.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende
endringer:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres et fradrag i avgiften etter § 1
på 30 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng
konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere til å stimulere til
vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp
til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil
derfor øke engangsavgiften med 20 pst. på biler
som slipper ut mer enn 140 gram CO2 pr.
kilometer. Samtidig vil dette medlem øke avgiftsrabatten
på såkalte E-85 biler fra eksisterende 10 000
kroner. Dagens rabatt har i praksis ikke vist seg å være
sterk nok til å stimulere etterspørselen i stor
nok grad. Dette medlem viser til at det er svært
stor usikkerhet knyttet til hvilket provenytap som vil følge av
en ytterligere avgiftsrabatt, og at anslag fra bransjen selv og
fra Finansdepartementet fortsatt avviker sterkt. Dette medlem har
satt av 100 mill. kroner i sitt forslag til skatte og avgiftsopplegg,
og antar på et usikkert grunnlag at dette vil kunne finansiere
en avgiftsreduksjon fra 1. januar 2008 på 15 000
kroner, det vil si en total avgiftsrabatt på 25 000
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv.
med følgende endringer:
I
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp etter
forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning
av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
kapittel 49:
kr 34,02 | pr. kg av de første
1 150 kg av
egenvekten, |
kr 74,15 | pr. kg av de neste 250
kg av
egenvekten, |
kr 148,31 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 172,48 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 123,73 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 515,53 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 237,27 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 2 577,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
dessuten: | |
kr 41,25 | pr. g/km av de
første 120 g av CO2-utslippet, |
kr 195,90 | pr. g/km av de
neste 20 g av CO2-utslippet, |
kr 618,52 | pr. g/km av de
neste 40 g av CO2-utslippet, |
kr 1 732,18 | pr. g/km av resten
(utslippsavgift). |
B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes
av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober
1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy,
deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel
49:
kr 34,02 | pr. kg av de første
1 150 kg av
egenvekten, |
kr 74,15 | pr. kg av de neste 250
kg av
egenvekten, |
kr 148,31 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 172,48 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 123,73 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 515,53 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 237,27 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 2 577,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
dessuten: | |
kr 13,21 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 34,59 | pr. cm3 av de neste 600
cm3 av
slagvolumet, |
kr 81,36 | pr. cm3 av de neste 400
cm3 av
slagvolumet, |
kr 101,63 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift). |
C. Motorvogner som benytter annet drivstoff
enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp etter
forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning
av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
kapittel 49:
kr 34,02 | pr. kg av de første
1 150 kg av
egenvekten, |
kr 74,15 | pr. kg av de neste 250
kg av
egenvekten, |
kr 148,31 | pr. kg av de neste 100
kg av
egenvekten, |
kr 172,48 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 123,73 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 515,53 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 237,27 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 2 577,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
dessuten: | |
kr 10,13 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 26,52 | pr. cm3 av de neste 600
cm3 av
slagvolumet, |
kr 62,38 | pr. cm3 av de neste 400
cm3 av
slagvolumet, |
kr 77,91 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift). |
II
§ 6 nr. 14 fjerde punktum
skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres et fradrag etter § 2 på 25 000
kroner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader
i denne innstilling pkt. 4.2.2 hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem vil derfor foreslå å øke
avgiftsrabatten på såkalte E-85 biler fra eksisterende
10 000 kroner til 20 000 kroner. Dagens rabatt
har i praksis ikke vist seg å være sterk nok til å stimulere
etterspørselen i stor nok grad. Dette medlem viser
til at det er svært stor usikkerhet knyttet til hvilket
provenytap som vil følge av en ytterligere avgiftsrabatt,
og at anslag fra bransjen selv og fra Finansdepartementet fortsatt
avviker sterkt. Dette medlem har satt av 40 mill.
kroner i sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg, og antar på et
usikkert grunnlag at dette vil kunne finansiere en avgiftsreduksjon
fra 1. januar 2008 på 10 000 kroner,
det vil si en total avgiftsrabatt på 20 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende
endringer:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres et fradrag i avgiften etter § 1
på 20 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng
konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
§ 6 annet ledd blir nytt tredje
ledd."
Årsavgiften er en fiskal avgift som
pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt
totalvekt under 7 500 kg. De fleste kjøretøy
betaler den høyeste satsen, som i 2007 er på 2 915
kroner. Campingtilhengere og motorsykler betaler hhv. 970 kroner
og 1 645 kroner. En rekke kjøretøy, bl.a.
drosjer, ambulanser, el-biler, mopeder, traktorer og veteranbiler
betaler en lav årsavgift på 370 kroner. Se tabell
3.1 for en oversikt over avgiftssatsene.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak varslet Regjeringen at den tok sikte på å legge fram
forslag til en miljødifferensiering av årsavgiften
i budsjettet for 2008. I budsjettomtalen ble det vist til at det
særlig er de dieseldrevne bilene i dagens bilpark og bensinbiler
fra før kravet om katalysator kom i 1989, som forårsaker
de vesentligste lokale miljøproblemene. I budsjettet ble
det også varslet at Finansdepartementet, sammen med berørte
departementer, ville utrede hvordan en på best mulig måte
kan prise de samfunnsøkonomiske kostnadene som veitrafikken
forårsaker. For dette formålet ble det opprettet
en arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet og med medlemmer fra
Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
og Miljøverndepartementet og underliggende etater (Toll-
og avgiftsdirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Vegdirektoratet).
Arbeidsgruppen har også vurdert mulige endringer i årsavgiften.
Arbeidsgruppen har i sin rapport pekt på at
de eksterne kostnadene knyttet til veitrafikken varierer langs mange
dimensjoner. Det er derfor vanskelig å prise alle disse
kostnadene. Det varierer også i hvilken grad de ulike eksterne
kostnadene er egnet for prising. Med dette som utgangspunkt har
arbeidsgruppen pekt på endringer innenfor dagens bilavgiftssystem
som kan gjøre at en kommer nærmere målet
om å prise de eksterne kostnadene knyttet til veitrafikken.
Arbeidsgruppen har konkludert med at en miljødifferensiert årsavgift
kan være et supplement til drivstoffavgiftene, fordi en
gjennom en slik differensiering får tatt hensyn til at
ulike motorteknologier gir ulike lokale og regionale utslipp. Med
lokale og regionale utslipp menes i første rekke utslipp
av partikler og NOX. Ifølge arbeidsgruppen
bør miljødifferensieringen ta utgangspunkt i hvilke
avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller.
På grunn av tekniske problemer knyttet til å fastslå hvilke
avgasskrav det enkelte kjøretøy oppfyller, anbefaler
arbeidsgruppen som en praktisk tilnærming at tidspunkt
for førstegangsregistrering benyttes til å differensiere årsavgiften.
Årsavgiften er basert på maskinell
utkjøring av innbetalingskrav for alle avgiftpliktige kjøretøy
som er registrert pr. 1. januar (dvs. om lag 2,6 mill.
kjøretøy i 2007). Den maskinelle utkjøringen
forutsetter at de opplysningene som avgiften beregnes etter, ligger
inne i motorvognregisteret (AUTOSYS). Dette registeret håndteres
av vegmyndighetene. Motorvognregisteret inneholder ikke fullstendige
opplysninger om hvilke avgasskrav (EURO-krav) de enkelte kjøretøy
oppfyller. Det er heller ikke mulig å oppdatere registeret
med slike opplysninger på en tilfredsstillende måte
innen 2008. Dato for førstegangsregistrering ligger inne
i motorvognregisteret, og som en praktisk tilnærming foreslo
arbeidsgruppen derfor å knytte graderingen opp mot registreringsår.
EURO-kravene er faset inn over tid, og med stadig strengere krav
til avgassnivå. Ut fra registreringsår kan det
derfor slås fast hvilke minimumsnivåer for avgasser
det enkelte kjøretøy tilfredsstiller. En miljødifferensiert årsavgift
gradert etter registreringsår vil imidlertid ikke fullt
ut fange opp de lokale utslippene forbundet med det enkelte kjøretøy. Dette
henger for det første sammen med at enkelte bilmodeller
oppfyller utslippskrav før kravene er innført. For
det andre gis det normalt overgangsordninger når nye utslippskrav
innføres, slik at det også finnes en del bilmodeller
som ikke oppfyller det EURO-krav som registreringsåret
tilsier.
Den manglende presisjonen mellom beregnet avgift og
faktisk utslipp, som følger av en årsavgift differensiert
etter registreringsår, vil kunne oppfattes som urimelig.
Flere tiltak for å oppnå en mer treffsikker differensiering
har vært vurdert, uten at det har vært mulig å komme
fram til praktikable systemer som innefor en rimelig kostnadsramme
virker tilfredsstillende. Et av tiltakene som har vært
vurdert, er å supplere systemet med en mulighet for nedskriving
av avgift dersom det dokumenteres at kjøretøyet
oppfyller strengere utslippskrav en det registreringsåret
isolert sett tilsier. Av flere grunner er dette ikke å anbefale.
Først og fremst vil antallet potensielle omberegninger
bli så omfattende at det ikke vil være forenlig
med den maskinelle utskrivingen som årsavgiften er basert
på.
Det er særlig dieselkjøretøy
uten fabrikkmontert partikkelfilter som står for de største
lokale utslippene. Fra et miljøsynspunkt er det derfor ønskelig
at disse bilene ilegges høyere avgift. På dagens
marked finnes dieselkjøretøy både med
og uten fabrikkmontert partikkelfilter. En redusert avgiftssats
for dieselkjøretøy med fabrikkmontert partikkelfilter
vil derfor kunne gi kjøpere av nye biler et incentiv til å velge
dieselkjøretøy med partikkelfilter framfor kjøretøy
uten. Differensiering av årsavgiften for kjøretøy
med og uten fabrikkmontert partikkelfilter må imidlertid
antas å ha liten virkning på sammensetningen av
den eksisterende bilparken.
Dieselkjøretøy med fabrikkmontert
partikkelfilter lar seg identifisere i motorvognregisteret, og en
avgiftsgradering kan knyttes direkte opp mot dette kriteriet. På denne
bakgrunn foreslås det at den miljødifferensierte årsavgiften
deles inn i to satser, med en høy sats for dieselkjøretøy
uten fabrikkmontert partikkelfilter og en lavere sats for bensindrevne
kjøretøy og dieselkjøretøy med
fabrikkmontert partikkelfilter. Det foreslås samtidig en
lettelse i årsavgiften slik at alle kjøretøy
unntatt dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
får redusert avgiften med 330 kroner i forhold til prisjustert
2007-nivå. Dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
får en økning i årsavgiften på 100
kroner i forhold til et prisjustert 2007-nivå.
Størrelsen på differensieringen
av årsavgiften er basert på beregninger foretatt
av arbeidsgruppen som vurderte miljødifferensiert årsavgift.
Arbeidsgruppen fant at dieselkjøretøy med fabrikkmontert
partikkelfilter har vel 400 kroner lavere årlig miljøkostnad
enn dieselkjøretøy uten partikkelfilter.
Et fabrikkmontert partikkelfilter reduserer
partikkelutslippet med om lag 90 pst. Ved ettermontering av partikkelfiltre
reduseres partikkelutslippet med i størrelsesorden 30-50
pst., ifølge opplysninger fra Vegdirektoratet. Det faktiske
partikkelutslippet kan ikke måles ved f.eks. EU-kontroll,
men krever en mer omfattende avgasstest. Dersom den reduserte avgiftssatsen
også skulle omfatte kjøretøy med ettermonterte partikkelfiltre,
måtte det etableres rutiner for kontroll av at partikkelfilter
faktisk er montert og har tilstrekkelig virkningsgrad. De administrative
kostnadene ved slik kontroll kan etter departementets vurdering
ikke forsvares, og den reduserte avgiftssatsen foreslås
derfor ikke å omfatte ettermontering av partikkelfilter.
Bensinbiler produsert før katalysatoren
ble påbudt i 1989 har også store lokale utslipp.
I utgangspunktet kunne dette vært et argument for å differensiere
avgiften slik at også bensinbiler uten katalysator får
en høyere avgiftssats i den miljødifferensierte årsavgiften. Motorvognregisteret
inneholder imidlertid ikke opplysninger om hvilke kjøretøy
som er utstyrt med katalysator, og en eventuell særbehandling
av disse kjøretøyene i årsavgiften måtte
i så fall knyttes opp mot registreringsår. Siden
et betydelig antall biler ble utstyrt med katalysator før
katalysatorkravet ble obligatorisk, vil en differensiering etter
registreringsår ikke treffe presist for alle biler. Når
alle nye bensinbiler i dag har katalysator, vil en differensiering
heller ikke påvirke nybilkjøpene. Avgiftsdifferensiering
vil dermed ha mindre virkning for slike biler enn for dieselkjøretøy
uten fabrikkmontert partikkelfilter. Samtidig vil disse bilene fases
ut av markedet i løpet av få år. Departementet
har derfor valgt å begrense den høyere årsavgiftssatsen
til dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter.
Årsavgiften er i dag delt inn i fire
avgiftgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy.
Inndelingen er som følger:
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler
med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker
for kjøretøy (2 915 kroner pr. år
i 2007),
2. campingtilhengere med egenvekt over
350 kg (970 kroner pr. år i 2007),
3. motorsykler (1 645 kroner pr. år
i 2007),
4. traktorer, mopeder, veterankjøretøy
mv. (370 kroner pr. år i 2007).
Det er verken praktisk eller hensiktsmessig å innføre miljødifferensiering
for kjøretøyene i avgiftsgruppe 2 til 4. Miljødifferensieringen
foreslås derfor bare innført for de kjøretøyene
som i dag betaler årsavgift med ordinær sats (avgiftsgruppe
1). For de øvrige kjøretøygruppene videreføres
dagens satsstruktur. Avgiftsgruppe 1 deles inn i to satsgrupper.
Den første omfatter dieselkjøretøy uten
fabrikkmontert partikkelfilter og den andre dieselkjøretøy
med fabrikkmontert partikkelfilter samt kjøretøy
som bruker bensin.
Det finnes kjøretøy som benytter
andre typer drivstoff enn diesel og bensin. Hydrogendrevne biler
med forbrenningsmotor er et eksempel. For å unngå at
disse faller ut av årsavgiftsvedtaket, og for å fange
opp eventuelle nye drivstofftyper som måtte komme, gjøres
den lave satsen i avgiftgruppe 1 generell. Alle kjøretøy innenfor
avgiftsgruppe 1 som ikke benytter diesel til framdrift, vil derfor
få lav sats. Dette er en praktisk tilnærming basert
på en antakelse om at kjøretøy som benytter
alternative drivstoff, gjennomgående har bedre miljøegenskaper
enn dieselkjøretøy uten partikkelfilter.
I dag betales det full avgiftssats for årsprøvekjennemerker. Årsprøvekjennemerker
er ikke knyttet til et bestemt kjøretøy. Siden årsprøvekjennemerket
i større utstrekning brukes på nyere biler, foreslås
det at årsprøvekjennemerker ilegges årsavgift
etter lav sats tilsvarende som for bensinbiler og dieselkjøretøy
med partikkelfilter.
Innføringen av miljødifferensiert årsavgift
gir små incentiver til å skifte ut eldre kjøretøy.
For å stimulere til å skifte ut eldre forurensende
kjøretøy, foreslås vrakpanten øket
i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008
fra dagens nivå på 1 500 kroner til 5 000
kroner for de kjøretøyene med høyeste
utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av NOX og
partikler. Forslaget er nærmere omtalt under avsnitt 3.5.3
i proposisjonen.
I dag skrives årsavgiften ut etterskuddsvis
for alle avgiftspliktige kjøretøy som er registrert
pr. 1. januar i avgiftsåret. Avgiften må betales
innen 20. mars. For kjøretøy som registreres
i løpet av avgiftsåret, må avgiften forskuddsbetales
før registreringen kan gjennomføres. Kravet om
forskuddsbetaling skyldes i første rekke innfordringshensyn.
Forskuddsbetalingen har imidlertid også regnskapsmessige
og systemtekniske sider som kompliserer avgiftshåndteringen
betydelig. Systemene og rutinene for å inndrive statlige
krav er vesentlig styrket siden kravet om forskuddsbetaling ble innført.
Innfordringshensyn gjør seg derfor ikke gjeldende i samme
grad som tidligere. På denne bakgrunn foreslås årsavgiften
lagt om til etterskuddsvis utskrivning også ved registreringer
som skjer i løpet av avgiftsåret. Toll- og avgiftsdirektoratet
har i sine beregninger lagt til grunn at endringen ikke får
provenymessige konsekvenser. Endringen vil bli gjennomført
i forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner
punkt II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at årsavgiften for personbiler har økt
de senere årene.
Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
vei, da avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn
til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt
urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften
for biler med 300 kroner i forhold til 2007.
Disse medlemmer mener også tilleggsavgiften på 250
kroner for for sent betalt årsavgift er urimelig høy. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere denne
til 50 kroner, og viser i den forbindelse til representantforslag
om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer
når det gjelder gebyr for forsinket betaling (Dokument
nr. 8:95 (2006-2007)).
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kapittel 4, samt pkt. 4.8.4.1.2, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv.
med følgende endringer:
I
§ 1 skal lyde:
For 2008 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte
kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500
kg etter følgende satser:
1. kr 2 360
av:
2. kr 995 av campingtilhengere
med egenvekt over 350 kg.
3. kr 80 motorvogner som er 30 år
eller eldre.
4. kr 1 390 av motorsykler;
trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
5. kr 370 av:
a) motorvogn
som er registrert på innehaver av løyve etter § 9
i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
e.l. v funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller
som er utleid på kontrakt med varighet på ett år
eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år
eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt
ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy
på begravelsesbyrå og lignende,
d) kjøretøy som er registrert
på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under
nr. 1
i) mopeder,
j) traktorer,
II
§ 4 skal lyde:
Avgift som ikke er betalt innen forfall forhøyes
med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti prioriterer i likhet med Regjeringen å gi
en betydelig rabatt i årsavgift for biler med fabrikkmonterte partikkelfiltre,
men legger til grunn at partikkelfiltre som er montert i etterkant
og med dokumentert effekt behandles avgiftsmessig på likefot
med fabrikkmonterte filtre.
Dette medlem ønsker å redusere
samlet avgiftsreduksjon bevilget til årsavgift på biler
fra 590 mill. kroner til 490 mill. kroner. Dette medlem ønsker videre
at biler som benytter hydrogengass som drivstoff skal unntas årsavgift,
på samme måte som el-biler gjør.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at biler med partikkelfilter som er montert i etterkant
av levering av bil fra fabrikk, blir avgiftsmessig likestilt med biler
md fabrikkmonterte partikkelfiltre, når det er dokumentert
at den miljømessige effekten av ettermontering av partikkelfiltre
er like god."
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv.
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
For 2008 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte
kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500
kg etter følgende satser:
1. Miljødifferensiert
avgift
a) kr 2 696
for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler,
campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler
med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg.
b) kr 3 129 for dieseldrevne
kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert
partikkelfilter.
2. kr 2 694 for årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
3. kr 1008 av campingtilhengere
med egenvekt over 350 kg.
4. kr 1 711 av motorsykler;
trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
5. kr 385 av:
a) motorvogn
som er registrert på innehaver av løyve etter § 9
i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller
som er utleid på kontrakt med varighet på ett år
eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år
eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt
ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy
på begravelsesbyrå og lignende,
d) kjøretøy som er registrert
på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under
nr. 1,
i) mopeder,
j) traktorer,
k) motorvogner som er 30 år eller
eldre.
§ 1 nr. 5 ny bokstav f skal
lyde:
Motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Første
punktum omfatter også kjøretøy som til
fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor
(hybridbiler).
Nåværende § 1
nr. 5 bokstav f-k blir nye § 1 nr. 5 bokstav g-l."
Vektårsavgiften består av
en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.
Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner
av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12
tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet
til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner
av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500
kg og over.
1. Vektgradert årsavgift
Den vektgraderte årsavgiften er gradert
etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem
og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at den tar
hensyn til veislitasje.
2. Miljødifferensiert årsavgift
Den miljødifferensierte årsavgiften
graderes ut fra vekt og det utslippskrav kjøretøyene
oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens
EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av blant
annet nitrogendioksider og partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres
for 2008. Se avgiftsvedtaket for en oversikt over avgiftssatsene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt III.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere vektårsavgiften med 10 pst. i alle satser, som
er et avgiftskutt på 40 mill. kroner, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv.
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter betales årsavgift
til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy
på minst 7 500 kg etter følgende satser
(kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe | Luft- fjæring | Annet fjærings- system |
2
eller flere aksler | | |
7 500 - 11 999 kg | 342 | 342 |
| | |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 342 | 612,9 |
13 000 - 13 999 kg | 612,9 | 1 094,4 |
14 000 - 14 999 kg | 1 094,4 | 1 398,6 |
15 000 kg - og over | 1 398,6 | 2 736 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 342 | 342 |
15 000 - 16 999 kg | 612,9 | 814,5 |
17 000 - 18 999 kg | 814,5 | 1 312,2 |
19 000 - 20 999 kg | 1 312,2 | 1 600,2 |
21 000 - 22 999 kg | 1 600,2 | 2 280,6 |
23 000 kg - og over | 2 280,6 | 3 356,1 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 600,2 | 1 618,2 |
25 000 - 26 999 kg | 1 618,2 | 2 334,6 |
27 000 - 28 999 kg | 2 334,6 | 3 503,7 |
29 000 kg - og over | 3 503,7 | 5 031,8 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luft- fjæring | Annet fjærings- system |
2 + 1
aksler | | |
7 500 - 13 999 kg | 342 | 342 |
14 000 - 15 999 kg | 342 | 342 |
16 000 - 17 999 kg | 342 | 463,5 |
18 000 - 19 999 kg | 463,5 | 620,1 |
20 000 - 21 999 kg | 620,1 | 996,3 |
22 000 - 22 999 kg | 996,3 | 1 188,9 |
23 000 - 24 999 kg | 1 188,9 | 1 870,2 |
25 000 - 27 999 kg | 1 870,2 | 3 022,2 |
28 000 kg og over | 3 022,2 | 5 046,3 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 604,8 | 951,3 |
25 000 - 25 999 kg | 951,3 | 1 246,4 |
26 000 - 27 999 kg | 1 246,4 | 1 818,9 |
28 000 - 28 999 kg | 1 818,9 | 2
124 |
29 000 - 30 999 kg | 2
124 | 3 269,7 |
31 000 - 32 999 kg | 3 269,7 | 4 403,7 |
33 000 kg og over | 4 403,7 | 6 508,8 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3
573 | 4 841,1 |
38 000 - 40 000 kg | 4 841,1 | 6 456,6 |
Over 40 000 kg | 6 456,6 | 8
649 |
| | |
Minst
3 + 1 aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 604,8 | 951,3 |
25 000 - 25 999 kg | 951,3 | 1 346,4 |
26 000 - 27 999 kg | 1 346,4 | 1 818,9 |
28 000 - 28 999 kg | 1 818,9 | 2
124 |
29 000 - 30 999 kg | 2
124 | 3 269,7 |
31 000 - 32 999 kg | 3 269,7 | 4 403,7 |
33 000 kg og over | 4
403,7 | 6 508,8 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 198,6 | 4 309,2 |
38 000 - 40 000 kg | 4 309,2 | 5 828,4 |
Over 40 000 kg | 5 828,4 | 8 457,3 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 1 966,5 | 2 308,5 |
38 000 - 40 000 kg | 2 308,5 | 3 276,9 |
Over 40 000 kg | 3 276,9 | 5 016,6 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Vektklasser | Avgasskravnivå |
Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III | EURO IV | EURO V | 0-utslipp |
7 500 - 11 999 kg | 3 505,5 | 1 947,6 | 1 362,6 | 830,7 | 438,3 | 272,7 | 0 |
12 000 - 19 999 kg | 5 751,9 | 3 195,9 | 2 236,5 | 1 362,6 | 719,1 | 446,4 | 0 |
20 000 kg og over | 10227,6 | 5 859 | 4 155,3 | 2 498,4 | 1 318,5 | 819 | 0 |
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av
kjøretøy som tidligere har vært registrert
her i landet (brukte kjøretøy). Det betales imidlertid
en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy.
Kjøretøyene som omfattes av denne avgiftsplikten,
er delt i fire grupper:
a) Mopeder,
motorsykler mv.
b) Personbiler og busser
c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
d) Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder. Det
foreslås at satsene prisjusteres for 2008. Se avgiftsvedtaket
for en oversikt over avgiftssatsene.
Det har vært på høring
et forslag om å fjerne dagens omregistreringsavgift og
erstatte den med merverdiavgift på omsetning av brukte
kjøretøy. Dette vil innebære at omsetning
av brukte kjøretøy vil følge merverdiavgiftsreglene
på samme måte som ved omsetning av andre brukte
varer. For å motvirke provenybortfallet ved en slik omlegging,
ble det i høringsforslaget lagt opp til å innføre
en flat og lav eierskifteavgift.
Det har kommet mange motforestillinger til forslaget om
omlegging fra omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning
av brukte kjøretøy i Norge. Motforestillingene
knytter seg nesten utelukkende til omsetning av brukte personkjøretøy.
Man frykter at det vil skje en dreining over til avgiftsfri omsetning
i markedet for brukte personkjøretøy, da det bare
vil være næringsdrivende og ikke privatpersoner
som skal betale merverdiavgift. Det blir blant annet pekt på at dette
vil kunne medføre redusert forbrukerbeskyttelse, og at
salg som reelt sett skjer fra en næringsdrivende, blir
kamuflert som privatsalg. En annen motforestilling knytter seg til
fradragsreglene ved anskaffelse og drift av personkjøretøy.
Flere hevder at disse må endres ved en omlegging for å skape
et mer nøytralt regelverk i forholdet mellom å eie
eller leie/lease personkjøretøy. Dessuten
har flere høringsinstanser pekt på at en eventuelt
ny eierskifteavgift ikke bør overstige statens kostnader
ved omregistrering.
Departementet trenger tid til å vurdere
motforestillingene nærmere og vurdere alternative utforminger
av forslaget før en eventuelt presenterer det for Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn
punkt IV og tar for øvrig omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at omregistreringsavgiften i sin tid ble innført i
stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter
hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, blant annet ved at
avgiftene i flere år er blitt økt langt utover
pristigningen. Dette er altså i Norge blitt en ren fiskal
avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler
kostnadene ved selve omregistreringen. Disse medlemmer minner om
at det blant annet er avdekket at det reelt sett kostet Statens
vegvesen kun 300 kroner for jobben, mens man ved enkelte jobber
tar opptil 27 880 kroner. Høsten 2006 uttalte
finansministeren under spørretimen at det gir et mye bedre
utgangspunkt hvis folk flest har respekt for å betale skatter
og avgifter hvis man vet at når man sier at det skal betales
gebyr for noe, er det i forhold til den tjenesten man faktisk får,
men ingen snikskatter som ligger der, og som egentlig finansierer noe
annet. Det har disse medlemmer sagt og ment i årevis.
Finansministeren har tidligere lovet å kartlegge
kostnadene for tjenestene staten utfører, foreta en full
opprydding og kutt i de skjulte avgiftene, og legge det for Stortinget
høsten 2006. Det har ikke skjedd. Og til tross for at man
vet hva staten tjener om omregistreringsavgiften, foretar Regjeringen
ingen reduksjoner i denne posten.
Disse medlemmer mener avgiften
er urimelig høy og vil på sikt fjerne fortjenesten
staten tar, og foreslår en kutt på 205 mill. kroner,
noe som er en reduksjon på 10 pst. i omregistreringsavgiften
for alle typer kjøretøy.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om omregistreringsavgiften med følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter betales avgift
til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere
her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende
beløp:
| | Registreringsår |
2008 og 2007 kr | 2006 kr | 2005 kr | 2004 til 1997 kr | 1996 og eldre kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. | | | | | |
| 1. Mopeder
| 537,3 | 537,3 | 537,3 | 537,3 | 537,3 |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum,
samt elektrisk drevne motorsykler | 1 534,5 | 1 534,5 | 1 534,5 | 1 543,5 | 1 335,6 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3 slagvolum | 2 556,9 | 2 556,9 | 2 556,9 | 2 556,9 | 1 335,6 |
| | | | | | |
b. | Personbiler.
Busser. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 8 344 | 6 321 | 4 765 | 3 185 | 1 335,6 |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1
200 kg | 10 254,6 | 7 974 | 5 902,2 | 4 092,3 | 1 335,6 |
| 3. over 1 200 kg t.o.m.
1 600 kg | 14 745,6 | 11 453,4 | 8 372,7 | 5 688,9 | 1 335,6 |
| 4. over 1 600 kg | 19 096,2 | 14 745,6 | 10 781,1 | 7 359,3 | 1 335,6 |
| | | | | | |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 6 099,3 | 4 693,5 | 3 681 | 2 344,5 | 1 484 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 10 345 | 8 404 | 6 256 | 3 887,1 | 1 484 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 12 264,3 | 9 809,1 | 7281,9 | 4 981,5 | 1 484 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 16 884 | 13 500,9 | 10 125 | 6800,4 | 4 800,4 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 21 708 | 17 317,8 | 13 018,5 | 8680,5 | 8 680,5 |
| 6. over 5 000 kg | 26 208 | 21 008,7 | 15 702,3 | 10 560,6 | 10 560,6 |
| | | | | | |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350
kg. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | |
| 1. over 350 kg t.o.m. 1
000 kg | 6 093 | 4 692,6 | 3 681 | 2 344,5 | 2 344,5 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 7 036,2 | 5630,4 | 4 288,5 | 2 748,6 | 2 748,6 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 8 523 | 6 858 | 5 143,5 | 3 430,8 | 3 430,8 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 11 334,6 | 98001,8 | 6929,1 | 4503,6 | 4503,6 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 15 975,9 | 12 860,1 | 9 648 | 6 380,1 | 6 380,1 |
| 6. over 5 000 kg | 21 090,6 | 16 560 | 12 384,9 | 8 253,9 | 8 253,9" |
Særavgiften på bensin ble
innført i 1933 og har til hensikt å stille brukeren
overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk
av bil medfører. Særavgiften innbetales av innenlandske
produsenter og importører og ilegges pr. liter omsatt bensin.
Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger
dersom bensin er hovedbestanddelen, og blandingen kan benyttes som
motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved
uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes
i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk
territorialgrense samt i båter og snøscootere
i veiløse strøk.
Fra 2005 ble det innført et avgiftsincentiv
for svovelfritt drivstoff. Dette er drivstoff med maksimalt svovelinnhold
på 10 ppm (0,001 pst.). Avgiften er i 2007 4,17 kroner
pr. liter for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,21 kroner
pr. liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.
Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsene for 2008.
Etter Stortingets avgiftsvedtak § 2
bokstav f gis det fritak for avgift på bensin som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense. Tilsvarende fritak for smøreoljeavgift og
fyringsoljeavgift omfatter etter ordlyden også produkter
til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og
for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, jf. Stortingets
vedtak om avgift på smøreolje § 2
bokstav d og Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje § 3 nr.
6. Departementet foreslår at ordlyden i bensinavgiftsvedtaket
samordnes med ordlyden i smøreolje- og fyringsoljeavgiftsvedtaket.
Forslaget har ingen provenyvirkninger.
Særavgiften på bensin ble økt
flere ganger i midten av 1990-årene før den ble
redusert i 2001. Siden 2001 har særavgiftene på bensin
vært reelt uendret.
De siste årene har det kommet en rekke
alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant
bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL),
hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse
drivstoffene som blandingsprodukter. Omsetningen av alternative
drivstoff er foreløpig begrenset.
På prinsipielt grunnlag bør
alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører
samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp
til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil
er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader
som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at
det over tid vil være nødvendig å ilegge
alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og
dieselavgiften.
Regjeringen ønsker å stimulere
til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene
fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen legger derfor ikke
opp til å foreslå å avgiftslegge alternative
drivstoff fra 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn
punkt V.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at drivstoffavgiftene ved siden av å være
en ren fiskal avgift, skal bidra til å redusere de "samfunnsmessige
kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres
av brukerne. Dette mener disse medlemmer er et høyst
tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside
og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for.
Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske
utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes
ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten
grad kjørelengde og kjøremønster. Det
er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet
med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene.
De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte
trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke
kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået,
og er med på å svekke vår konkurranseevne.
Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt
for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene
i liten grad transportomfang og transportmønster
Disse medlemmer mener det vil
være fornuftig å stimulere til en mer miljøvennlig
bilpark gjennom tiltak som:
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at det skal være slik at Norge er nær verdenstoppen
når det gjelder bensinavgifter og høy bensinpris.
Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører,
med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris
enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe
som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning,
særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil
en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen
i spredt bebygde områder.
Disse medlemmer foreslår
derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 1,00
pr. liter. inkl. mva.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under pkt. 4.4.2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på bensin (kap. 5536 post
76) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel):
kr 3,48,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm
svovel):
kr 3,52,
c) for annen bensin: kr 3,52.
Avgiften kommer i tillegg til avgift
som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter
om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan
videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende
brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet
avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff."
Særavgiften på autodiesel
avløste kilometeravgiften i 1993 og har til hensikt å stille
brukeren overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene
som bruk av bil medfører.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje anses bl.a. parafin,
fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Som mineralolje
til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket
på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller
ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder
traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke
ilagt autodieselavgift, men grunnavgift på fyringsolje.
Innblandet biodiesel i mineralolje inngår
ikke i avgiftsgrunnlaget for autodieselavgiften.
Fra 2005 ble det innført et avgiftsincentiv
for svovelfritt drivstoff. Dette er drivstoff med maksimalt svovelinnhold
på 10 ppm (0,001 pst.). Avgiften er i 2007 3,02 kroner
pr. liter for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel) og 3,07
kroner pr. liter for lavsvovlet autodiesel (under 50 ppm svovel)
og annen autodiesel.
Omsetningen av avgiftspliktig autodiesel er
nå om lag 120 pst. høyere enn i 1995. Den sterke
overgangen fra bensin til autodiesel antas i stor grad å være
forårsaket av en betydelig økning i andelen dieseldrevne biler,
jf. omtale under avsnitt 3.5.3 og figur 3.8. Det er grunn til å tro
at denne utviklingen blant annet skyldes avgiftsforskjellene mellom
bensin og autodiesel.
Realprisen på autodiesel økte
moderat gjennom siste halvdel av 1990-årene før
prisveksten tiltok i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro
til at prisene falt tilbake til nivået fra midten av 1990-årene.
Fra 2004 har prisen på autodiesel igjen begynt å øke.
Realprisen på autodiesel var i juli 2007 3,0 pst. lavere
enn pristoppen i juli 2006.
Autodieselavgiften ble økt flere ganger
i midten av 1990-årene, før den ble redusert i
2001. Siden 2002 har autodieselavgiften vært reelt uendret.
Bensin- og autodieselavgiften har begge til
hensikt å prise de eksterne kostnadene ved bruk av motorvogn, herunder
ulykker, kø, støy, veislitasje og lokale utslipp til
luft. Avgiftsdifferansen mellom bensin og autodiesel, som i 2007
er 1,15 kroner pr. liter for drivstoffavgiftene og 0,26 kroner pr.
liter for CO2-avgiften, kan ikke begrunnes
ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene.
I tillegg er energiinnholdet i autodiesel høyere
enn i bensin, målt pr. liter drivstoff. Det betyr at en
dieseldrevet bil kan kjøre lengre enn en bensindrevet bil
på samme mengde drivstoff (volum). Korrigert for forskjellene
i energiinnhold, er bensinavgiften over 50 pst. høyere
enn autodieselavgiften.
Denne avgiftsforskjellen er årsaken
til at autodiesel er et vesentlig billigere drivstoff enn bensin.
Avgiftsforskjellen bidrar til en vridning i sammensetning av bilparken
fra bensin- til dieseldrevne biler.
I statsbudsjettet for 2007 ble engangsavgiften
lagt om for å oppmuntre til kjøp av biler med
lave CO2-utslipp. Omleggingen favoriserer
dieselbiler som jevnt over har lavere CO2-utslipp.
Siden avgiftene på bensin er vesentlig
høyere enn avgiftene på autodiesel, vil en vridning
i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler føre
til at det gjennomsnittlige avgiftsnivået på drivstoff
går ned. Dette stimulerer til økt bruk av bil
og er miljømessig uheldig.
Figur 3.13 i proposisjonen viser at de samlede
CO2-utslippene fra dieseldrevne personbiler
har økt med hele 465 pst. siden 1990. Til sammenlikning
har de samlede CO2-utslippene fra bensindrevne
personbiler i samme periode blitt redusert med mer enn 10 pst. For å bidra
til å redusere veksten i bruken av personbiler og utslippene
fra disse, er det derfor viktig at virkemidlene også rettes
inn mot å redusere veksten i bruken av autodiesel.
For å motvirke miljømessig
uheldige avgiftstilpasninger som svekker statens inntekter, bør
avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel utjevnes over tid.
Dette ble signalisert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak.
Det foreslås å øke
autodieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering
med virkning fra 1. januar 2008. Forslaget vil gi et merproveny
på om lag 415 mill. kroner påløpt og
om lag 380 mill. kroner bokført.
Nye personbiler har relativt lavt drivstofforbruk.
For en dieseldrevet personbil med et drivstofforbruk på 0,7 liter
pr. mil, vil merkostnaden knyttet til økningen i autodieselavgiften
være 330 kroner (inkludert merverdiavgift) ved en årlig
kjørelengde på 18 850 km. Dette er identisk
med den foreslåtte reduksjonen i årsavgiften for
dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. Gjennomsnittlig årlig
kjørelengde for nyere dieselbiler ligger mellom 15 000
og 20 000 km. Dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter
som brukes lite, vil tjene på omleggingen. Dette er i tråd
med god miljøpolitikk.
En økning i autodieselavgiften på 20 øre
pr. liter vil gi en lett, dieseldrevet lastebil med et drivstofforbruk på 2,0
liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 50 000
km en merkostnad på 2 000 kroner pr. år.
For en tung dieseldrevet lastebil med et drivstofforbruk på 4,0
liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 100 000
km, vil forslaget innebære en merkostnad på 8 000
kroner pr. år.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at det i 2005 var 2 365 aksjeselskap innenfor næringsgruppen
godstransport på vei. Disse hadde i gjennomsnitt driftsinntekter på om
lag 9,1 mill. kroner og et gjennomsnittlig driftsresultat på om
lag 430 000 kroner.
Det har vært en sterk prisstigning
på godstransport på vei i løpet av det
siste året. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at prisen på godstransport på vei har økt
med 7,2 pst. fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal
2007. Siden 1. kvartal 2007 har prisene økt med
1,2 pst. Dette indikerer at det er stor etterspørsel etter
transporttjenester, og at næringen bør ha gode
forutsetninger for å håndtere den foreslåtte
avgiftsøkningen.
Figur 3.14 viser avgiftene på autodiesel
i EU og Norge. Storbritannia har vesentlig høyere avgifter
på autodiesel enn Norge, mens Tyskland, Frankrike, Slovakia
og Italia har avgifter om lag på nivå med Norge. Det
vises også til at den svenske regjeringen nylig har foreslått å øke
avgiftene på autodiesel med om lag 0,37 SEK pr. liter utover
prisjustering. Avgiftsnivået i Sverige vil da komme opp
på om lag dagens nivå i Norge.
EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF)
fastsetter en rekke minimumssatser når det gjelder særavgifter
på energiprodukter. For kommersiell diesel er gjeldende minimumssats
302 euro pr. 1 000 liter. Fra 1. januar 2010 øker
minstesatsen til 330 euro pr. 1 000 liter. Kommisjonen
la 13. mars 2007 fram et direktivforslag som innebærer
ytterligere økninger i minstesatsen. Økningene
foreslås gjennomført i 2012 og i 2014. Forslaget
er begrunnet med at en ved å øke det generelle avgiftsnivået
vil bidra til mer effektiv bruk av drivstoff, at det vil jevne ut
avgiftsnivået mellom medlemsstatene slik at sjåførene
slutter å kjøre omveier for å tanke, samt
at det fjerner den økonomiske fordelen ved å bruke
diesel framfor bensin, noe som vil redusere utslippene av partikler
og NOx. En økning i minstesatsene
i EUs energiskattedirektiv vil bidra til en utjevning av avgiftsforskjellene
mellom Norge og EU.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg
til Regjeringens forslag til avgift på motorvogn punkt
VI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 4.8.6.5.2 hvor disse medlemmer ønsker
lavere avgift på drivstoff. Disse medlemmer vil
minne om at Regjeringen ved forrige statsbudsjett argumenterte med
at dieselbiler var mer miljøvennlige og derfor foreslo
avgiftslettelser på dieselbiler. At Regjeringen nå foreslår økning
i avgiften på diesel i tillegg til å øke årsavgiften
for dieselbiler er ikke annet enn å føre det norske
folk bak lyset. Noe som ikke bare går ut over de nordmenn
som har investert i en slik bil det siste året, men vil
helt klart gå ut over norsk næringsliv og bussselskaper
som i stor grad bruker dieseldrevne kjøretøy. Disse
medlemmer fremmer i tråd med dette forslag som
gjør prisen på diesel én krone billigere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på bensin (kap. 5536 post
77) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av
motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr.
liter:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,50,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr 2,55,
c) for annen mineralolje: kr 2,55.
Departementet kan gi forskrifter
om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i
tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om
CO2- og svovelavgift på mineralske produkter."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig i behovet for økning av dieselavgiften for å bidra
til redusert lokal forurensning, og viser til at Kristelig Folkeparti
og Venstre foreslo en reell økning i dieselavgiften på 5
pst. i statsbudsjettet for 2007. Dette ble gjort for å motvirke
utilsiktede konsekvenser av omlegging av engangsavgiften for biler
inntil en hadde på plass et system med miljødifferensiert årsavgift.
Sammensetningen av nybilsalget i 2007, med dominans av biler med
diesel som drivstoff, viser at Regjeringen og regjeringspartiene
burde fulgt forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener at drivstoffavgiftene
prinsipielt bør settes slik at det er drivstoffets miljøegenskaper
som bestemmer avgiften. Den eksisterende avgiftsforskjell mellom
bensin og diesel kan ikke begrunnes slik. Dette medlem vil
derfor foreslå en ytterligere 10 pst. økning i
dieselavgiften.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende
endring:
§ 1 bokstav a, b og c skal
lyde:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,66,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr 3,69,
c) for annen mineralolje: kr 3,69."
Særavgiften på båtmotorer
ble innført i 1978 og er hovedsakelig fiskalt begrunnet.
Avgiften skal også bidra til å redusere ulempene
knyttet til støy og stor fart ved at den skal vri etterspørselen
over mot mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer
(framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer
som er innmontert i båt. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak fra avgiften for bl.a. motorer
som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret,
fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt
Forsvarets marinefartøy.
Avgiften er i 2007 på 140,00 kroner
pr. hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for
2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til avgift på båtmotorer.
Forbruksavgiften på elektrisk kraft
omfatter elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert
innenlands eller importert. Den generelle satsen er 10,23 øre
pr. kWh i 2007 og omfatter kraft til husholdninger og all næringsvirksomhet
utenom industri og kraftkrevende industri. Avgiften omfatter også kraft
til administrasjonsbygg i industrien, jf. omtalen nedenfor.
Industrien ilegges el-avgift med redusert sats
på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen
etter EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF av
27. oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene
for beskatning av energiprodukter og elektrisitet (energiskattedirektivet).
I henhold til EFTAs overvåkningsorgans (ESA) godkjennelse
under retningslinjene for miljøstøtte kan den
reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro pr. MWh fastsatt
i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober i året
før budsjettåret.
På samme måte som i energiskattedirektivet,
er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet
av el-avgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe
26, andre ikke-metallholdige mineralprodukter, i Statistisk sentralbyrås
næringsgruppering). I praksis innebærer dette
at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og
deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.
I utgangspunktet unntar ikke energiskattedirektivet treforedlingsindustri
fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer
om miljøstøtte (miljøretningslinjene) åpner
imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter
dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer
effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram.
I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet
et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter.
Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og
energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter
som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter har
søkt om deltakelse og fått sin søknad
godkjent. Disse bedriftene står for nesten 95 pst. av forbruket
i treforedlingsindustrien.
Fra 2007 ble det innført fritak fra
el-avgift for skinnegående transport. Fritaket gjelder
elektrisk kraft som benyttes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel,
inkludert oppvarming og belysning i transportmiddelet.
Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms
og Finnmark, er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre
pr. kWh, men betaler i praksis ikke el-avgift. Dette skyldes at
statsstøttereglene for bagatellmessig støtte (200 000 euro
over en treårsperiode) utnyttes fullt ut i dette området,
jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.
Elektrisk kraft til husholdningsbruk og offentlig forvaltning i
tiltakssonen har fullt fritak fra el-avgiften. Ordningen med redusert
sats til næringsvirksomhet utenom industrien i tiltakssonen
ble godkjent av ESA i 2004 i medhold av miljøretningslinjene.
En notifikasjon om forlengelse av ordningen til og med 31. desember
2011 er sendt ESA bl.a. under henvisning til at Kommisjonen har
akseptert dette i tilsvarende sak for Nord-Sverige.
Nye EØS-regler forbyr at bagatellmessig
støtte kumuleres med full støtteintensitet under
en godkjent ordning, jf. Kommisjonens forordning om bagatellmessig
støtte (EF) 1998/2006, tatt inn i EØS-avtalen 27. april
2007. I tiltakssonen er full støtteintensitet benyttet
ved at redusert sats er gitt med hjemmel i miljøretningslinjene
med henvisning til minstesatsen etter energiskattedirektivet i EU.
De nye EØS-reglene tillater ikke lenger at bagatellmessig
støtte gis i tillegg (kumuleres) for ytterligere å redusere
avgiften. Slik støtte vil derfor være ulovlig.
Ordningen med fullt el-avgiftsfritak for næringslivet i
tiltakssonen kan derfor ikke videreføres. Avvikling av
ordningen innebærer at næringsvirksomhet må betale
forbruksavgift på elektrisk kraft med redusert sats på 0,45 øre
pr. kWh fra 1. januar 2008. Det anslås at forslaget
vil gi et merproveny på 4 mill. kroner påløpt
og 3 mill. kroner bokført i 2008. Forslaget forutsetter
at vedtaket om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2
første ledd bokstav l oppheves.
Foreløpige forbrukstall fra 2006 viser
at i underkant av 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk
kraft er fritatt fra el-avgiften etter dagens system. Figur 3.15 viser
totalt nettoforbruk av elektrisk kraft i perioden 1986 til 2006.
I løpet av perioden har forbruket økt med om lag
25 pst. Figur 3.15 viser at forbruket falt fra 2001 til 2003, mens
det i 2004 og 2005 igjen har steget. Foreløpige tall antyder
at forbruket i 2006 vil bli om lag like høyt som i 2005.
Det kraftige fallet i 2003 må ses i sammenheng med høye
strømpriser og økt bruk av andre energikilder,
som fyringsolje.
I perioden etter 1993 har kraftprisene til husholdningene
variert betydelig, og med pristopper i 2003 og 2006. Elektrisitetsprisen
var rekordhøy ved inngangen til 2003, blant annet som følge
av en tørr høst i 2002 med lite tilsig i vannmagasinene.
Prisen falt deretter kraftig fram til og med juli 2003. Gjennomsnittlig årlig kraftpris
har sunket videre fram til 2005. I 2006 steg imidlertid kraftprisen
betydelig, og særlig i fjerde kvartal 2006 var kraftprisen
høy. De to første kvartalene i 2007 har vist lavere
kraftpriser.
Det er flere grunner til at kraftprisen økte
i 2006. Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen
er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen. Prisen på kraft
blir i hovedsak bestemt av tilbud og etterspørsel i dette
markedet. Kull- og gasskraft har høyere marginale produksjonskostnader
enn vann- og kjernekraft. Med dagens etterspørselsnivå er
det ofte kullkraft som balanserer markedet og dermed avgjør
prisen. EUs system for handel med CO2-kvoter
har ført til økte priser i det nordiske kraftmarkedet
fordi det har blitt mer kostbart å produsere kullkraft.
Produksjonen av elektrisk kraft i Norge er i
all hovedsak basert på vannkraft. Nedbørsmengde
og tilsig i vannmagasinene setter rammer for hvor stor vannkraftproduksjonen
kan bli, og er derfor viktig for produksjonskapasitet og pris. Årets
vinter var snørik i vestlige fjellstrøk i Sør-Norge.
Samtidig har sommeren vært langt våtere enn normalt.
Dette innebærer at fyllingsgraden i magasinene i dette
området nå er svært høy, noe
som bidrar til en lav pris i spotmarkedet. Variasjonene er imidlertid
store innenfor de ulike prisområdene i Norge. I Nord-Norge
har det vært en tørr sommer, slik at fyllingsgraden
er relativt lav sammenliknet med Sør-Norge. Manglende overføringskapasitet
mellom de ulike prisområdene bidrar til dels betydelig prisforskjeller
mellom de ulike prisområdene. Prisutviklingen de nærmeste
månedene vil avhenge bl.a. av nedbøren i løpet
av høsten og når snøen kommer i fjellet.
Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk
kraft prisjusteres fra 2007 til 2008.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet
30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift
var å anse som ulovlig statsstøtte, jf. St.prp.
nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2004. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak brakte Regjeringen ESAs vedtak inn
for EFTA-domstolen 1. september 2004. I avgjørelse
21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens
tidligere fritak for el-avgift var statsstøtte. I tillegg
fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar
2002, som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å tilpasse
eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene.
Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien
har vært i såkalt god tro fram til 6. februar
2003. Det er derfor bare støtte mottatt etter dette tidspunktet
og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv
ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakebetales (med renter).
Ifølge ESAs vedtak skal industrien
etterbetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen
i EUs energiskattedirektiv. Toll- og avgiftsdirektoratet igangsatte i
siste halvdel av 2006 en kartlegging av støttemottakerne.
Dette arbeidet viste seg å være såpass
omfattende at det ikke var mulig å fatte etterbetalingsvedtak høsten
2006 slik det ble tatt sikte på, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.7. ESA er orientert om
dette og har blitt forelagt en ny tidsplan om at etterbetalingsvedtak
vil bli fattet i uke 38 i 2007 med betalingsfrist i uke 41 i 2007.
Innkrevingen skjer ved tollregionene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft. Flertallet tar omtalen av krav om tilbakebetaling
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den forventede økningen i strømpriser på 10-15 øre
som følge av innføring av klimakvoteloven. Disse
medlemmer mener Regjeringen har mulighet til å redusere
de negative effektene ved en økt strømpris, gjennom å redusere
el-avgiften. Disse medlemmer mener el-avgiften for
husholdningene er en usosial avgift som særlig rammer lavt
lønnede, trygdede, pensjonister og barnefamilier. Disse
medlemmer viser til at det vil være vanskelig å gjennomføre
tiltak på kort sikt og som dessuten vil føre til
store endringer i oppvarmingsbehov. Særlig gjelder dette
de 500 000 husstandene som ikke har annen oppvarming en
elektrisitet i sine boliger. Disse medlemmer viser
til at det på lang sikt er mulig å gjennomføre
endringer som vil redusere behovet for strøm til oppvarming,
men at det for dette bør innføres egnede virkemidler
som vil bidra til en vridning fra elektrisitet til andre oppvarmingskilder. Disse
medlemmer vil derfor redusere el-avgift med 2 øre
pr. kWh, noe som tilsvarer et avgiftskutt på ca. 860 mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541
post 70) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen med 8,50 øre pr. kWh på elektrisk
kraft som leveres her i landet."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres
til energiøkonomisering, både gjennom støtte
til ulike enøk-tiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette
medlem fremmer derfor forslag om å øke
el-avgiften med 0,6 øre pr. kwH, som vil motsvare en avgiftsøkning
på 10 kroner pr. måned for en husholdning med
et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kwH i året.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende
endring:
§ 1 første punktum
skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk
kraft som leveres her i landet."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader
i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre
omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Dette medlem foreslår
derfor å heve el-avgiften med 0,5 øre pr. kWh
samt å oppheve fritaket for el-avgift for næringsvirksomhet
i tiltakssonen. Dette medlem viser til egne forslag
om dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen med 11 øre pr. kWh på elektrisk
kraft som leveres her i landet.
Bokstav b) oppheves."
Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble
innført i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen
i el-avgiften i 2000 ikke skulle bidra til en miljømessig
uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje
til oppvarming.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel.
Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt
olje som pålegges autodieselavgift. Det gis fritak fra
avgiften for bl.a. mineralolje til bruk i skip i utenriks fart,
gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske
og fangst i nære og fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, supplyflåten,
treforedlingsindustrien samt sildemel- og fiskemelindustrien.
Avgiften er i 2007 på 42,9 øre
pr. liter olje. Med en virkningsgrad på 80 pst. tilsvarer
dette en avgiftssats på 5,3 øre pr. kWh for lett
fyringsolje. Til sammenlikning er den generelle avgiftssatsen på forbruk
av elektrisitet 10,23 øre pr. kWh. Hensynet til likebehandling
av ulike energibærere tilsier at elektrisitet og mineralolje
bør ilegges en energiavgift på samme nivå.
På denne bakgrunn foreslås det å øke
grunnavgiften på fyringsolje mv. med 40,5 øre
pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme
nivå som el-avgiften. Forslaget vil gi et merproveny på om
lag 550 mill. kroner påløpt og 500 mill. kroner
bokført.
For landbruket anslås avgiftsøkningen
etter skatt å utgjøre om lag 42 mill. kroner påløpt
i 2008. Det foreslås at dette kompenseres i sin helhet
ved at det generelle jordbruksfradraget øker, jf. avsnitt
2.3.4.
Basert på omsetningsstatistikk for
petroleumsprodukter kan det anslås at forbruket av lett
fyringsolje, tungdestillat og tungolje i industrien, eksklusive
treforedlingsindustrien, utgjør om lag 280 mill. liter
pr. år. Avgiftsøkningen vil gi en merkostnad knyttet
til dette forbruket på om lag 115 mill. kroner pr. år.
Det er særlig innen kjemisk industri og næringsmiddelindustrien at
forbruket av mineralolje er høyt. Enkelte bedrifter innen
disse sektorene vil kunne få en merkostnad på mellom én
og ti mill. kroner.
Fra 2007 ble det innført fritak fra
el-avgift for skinnegående transport, jf. omtale under
avsnitt 3.7. For å sikre likebehandling av mineralolje
og elektrisitet for skinnegående transport, foreslås
det å innføre fritak fra grunnavgift på fyringsolje
for skinnegående transport, jf. utkast til avgiftsvedtak § 3
ny nr. 15.
Det vises til avsnitt 3.10 om endringer i CO2-avgiften for kvotepliktig industri.
Det foreslås at CO2-avgiften for
landbasert industri fjernes for virksomheter som omfattes av kvotesystemet.
Treforedlingsindustrien er fritatt for fyringsoljeavgift. Departementet
legger til grunn at EØS-avtalens regelverk om offentlig
støtte innebærer at det må innføres
en avgift på nivå med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv.
Innføring av fyringsoljeavgift for treforedlingsindustrien
på nivå med EUs minstesatser gir et merproveny
på om lag 20 mill. kroner påløpt og 18
mill. kroner bokført. Som redegjort for i avsnitt 3.10
i proposisjonen, foreslås det at departementet gis fullmakt
til å fastsette tidspunktet for innføring av fyringsoljeavgift
for treforedlingsindustrien, jf. utkast til vedtak II.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en avgift på fyringsolje vil kunne bidra til en
overgang fra fyringsolje til elektrisitet til oppvarming, fordi
en større omlegging til energi fra nye fornybare kilder
vil ta tid. På kort og mellomlang sikt er det sannsynlig
at en forhøyet kostnad for fyringsolje, vil føre
til økt bruk av elektrisitet og disse medlemmer mener
dette er uheldig i en situasjon med en anstrengt kraftbalanse. Disse
medlemmer mener man heller bør vurdere andre virkemidler
for å redusere bruk av fyringsolje til oppvarmingsformål. Disse
medlemmer vil understreke at for industrien vil en slik
avgift kunne forverre den økonomiske situasjonen, da en
slik avgift kommer på toppen av kostnadene ved innføring
av loven om klimakvoter. Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen selv gjennom brev fra departementet viser til
at en avgift på fyringsolje kun vil ha marginale effekter
i forhold til forbruk. Disse medlemmer mener dette
da kun blir en unødvendig ekstrabeskatning for både næringsliv
og enkeltpersoner. Disse medlemmer går også imot
Regjeringens forslag om å innføre fyringsoljeavgift
i treforedlingsindustrien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,44
pr. liter.
Bokstav A og bokstav B strykes."
Komiteens medlemmer fra Høyre øker grunnavgiften
på fyringsolje mv. med 0,102 kroner pr. liter utover Regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til at endringen gir økt
bokført proveny i 2008 på 100 mill. kroner påløpt. Disse
medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke
støtten til ny fornybar energi med et tilsvarende beløp 100
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på mineralolje med kr. 0,947 pr. liter."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt forslag om å øke
el-avgiften med 0,6 øre, og foreslår ut fra prinsippet
om at fyringsolje skal ha samme avgiftsbelastning som elektrisitet
brukt til oppvarming at grunnavgiften på mineralolje økes
med 5 øre pr. liter utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,895
pr. liter."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader i denne innstilling i pkt. 4.2.2 hvor det framgår
at dette medlem vil vri skatte- og avgiftsopplegget
i en mer miljøvennlig retning. Det innebærer bl.a.
at dette medlem vil ta inn om lag 3 mrd. kroner i økte
miljøavgifter, som gis ut i tilsvarende målrettede
skatte- og avgiftslettelser for personer og næringsliv.
Samlet medfører Venstres alternative budsjett for 2008
en skatte- og avgiftslettelse på 754,8 mill. kroner bokført.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter selg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgende endring:
§ 1 nytt andre punktum skal
lyde:
For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,32
pr. liter.
§ 3 nr. 12 skal lyde:
12. sildemel- og fiskemelsindustrien."
Særavgiften på smøreolje
ble innført i 1988. Avgiften skal bidra til å redusere
forbruket av smøreolje og dermed redusere skadevirkningene
på helse og miljø. Avgiften skal dessuten bidra
til å finansiere en forsvarlig behandling av oljeavfallet.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer
samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller
ved innførsel.
Det gis fritak fra avgiften for bl.a. smøreolje
som anvendes i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann, anlegg
på kontinentalsokkelen, supplyflåten samt i fly.
Avgiften er i 2007 1,68 kroner pr. liter. Det
foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.
Miljøverndepartementet har etablert
en refusjonsordning for spillolje. Refusjonsordningen administreres
av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på smøreolje.
CO2-avgiften på mineralske
produkter ble innført i 1991 og ble fra 1999 skilt ut i
et eget avgiftsvedtak. Avgiftens formål er å bidra
til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje,
bensin, naturgass og LPG og oppstår som hovedregel ved
uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
ble innført i 1991. Avgiftens formål er å redusere
utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen.
CO2-avgiften på mineralolje,
bensin og gass er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift
på mineralske produkter, mens CO2-avgiften
på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene
oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om
avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen. De ulike elementene i CO2-avgiften er omtalt nedenfor.
Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje,
dieselolje og fyringsolje.
Det gis fritak fra avgiften bl.a. for mineralolje
som brukes i skip i utenriksfart, i fiske og fangst i fjerne og nære
farvann samt i fly i utenriksfart.
CO2-avgiften på mineralolje
er i 2007 0,54 kroner pr. liter. For mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien er satsen 0,27 kroner pr. liter. Det foreslås
at disse avgiftssatsene prisjusteres for 2008.
For å redusere klimagassutslippene
er det i tillegg til CO2-avgiften innført
et nasjonalt kvotesystem for handel med CO2-kvoter.
Fra 2008 vil det norske kvotesystemet omfatte utslipp av CO2 som får obligatorisk kvoteplikt
i henhold til EUs kvotedirektiv, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007)
Om lov om endringer i klimakvoteloven m.m. Det norske kvotehandelssystemet
blir dermed utvidet sammenlignet med kvotesystemet som gjelder for
perioden 2005-2007. Det utvidede kvotesystemet innebærer
at utslippskilder som i dag er ilagt CO2-avgift,
blir ilagt kvoteplikt. Det dreier seg om bruk av mineralolje i treforedlingsindustrien,
i energianlegg over 20 MW i bl.a. petrokjemi, kjemisk industri,
silde- og fiskemel og i fjernvarmeanlegg, samt utslipp av CO2 i olje- og gassektoren.
Regjeringen foreslår at CO2-avgiften fjernes for landbasert industri
som får kvoteplikt. Utviklingen i kvoteprisen vil dermed
være avgjørende for hvilke utslippsreduserende
tiltak det vil være lønnsomt for bedriftene å gjennomføre.
Det vises til omtalen nedenfor om utviklingen i kvoteprisen.
Departementet legger til grunn at fritak for
CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter,
kombinert med grunnavgift på fyringsolje, er i tråd
med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte
og at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ikke vil ha innvendinger
mot forslagene. Treforedlingsindustrien er fritatt for grunnavgift
på fyringsolje. Det foreslås at det innføres
en lav sats på fyringsolje for treforedlingsindustrien,
slik at også disse virksomhetene belastes avgift over minstesatsene i
EUs energiskattedirektiv, jf. avsnitt 3.8. Sildemel- og fiskemelindustrien
er ikke omfattet av EØS-avtalen, og det foreslås
at disse virksomhetene fritas både for CO2- og
fyringsoljeavgift.
Dersom ESA mot formodning ikke godtar forslagene innen
1. januar 2008, må iverksettelsen av forslagene utsettes,
og gjeldende regelverk må videreføres i en overgangsperiode.
På denne bakgrunn foreslås det at fritaket for
CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter og
innføringen av redusert grunnavgift på fyringsolje for
treforedlingsindustrien først trer i kraft fra det tidspunkt
departementet bestemmer, jf. utkast til vedtak III. Sildemel- og
fiskemelindustrien er som nevnt ikke omfattet av EØS-avtalen.
Det foreslås at fritaket for CO2-avgift
for denne sektoren gjennomføres fra 1. januar
2008. Dersom de øvrige forslagene først kan tre
i kraft etter 1. januar 2008, vil departementet vurdere
om disse endringsforslagene skal gis tilbakevirkende kraft.
Departementet legger til grunn at sektorer og
virksomheter som skal fritas for CO2-avgift
fordi de har kvotepliktige utslipp, også kan benytte CO2-avgiftsbelagte produkter som gir utslipp
som ikke er omfattet av kvoteloven. Dette utslippet skal avgiftsberegnes
på ordinær måte. På denne bakgrunn
foreslås at avgiftsfritaket for produkter som leveres til
bruk som gir kvotepliktige utslipp, gjennomføres som en
refusjonsordning. Nærmere krav til dokumentasjon mv. vil
bli vurdert fastsatt i forskrift.
På usikkert grunnlag er det anslått
at fjerning av CO2-avgiften for kvotepliktig
fastlandsindustri gir et redusert proveny på 90 mill. kroner
påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.
I 2005 ble den reduserte CO2-avgiftssatsen
på bl.a. innenriks luftfart opphevet. Bruk av drivstoff
i innenriks luftfart er ilagt den generelle satsen på 54 øre
pr. liter i 2007. En avgift på drivstoff til bruk i internasjonal
luftfart vil være i strid med avgiftsbestemmelsene i bilaterale
luftfartsavtaler som Norge har inngått med en rekke land.
Klimagassutslippene fra innenriks luftfart utgjorde i 2005 to prosent
av samlede klimagassutslipp. Utslippene fra innenriks luftfart økte
med 20 prosent fra 1990 til 2005.
Regjeringen foreslår å øke
CO2-avgiften på mineralolje
til bruk i innenriks luftfart med 10 øre pr. liter utover
prisjustering, slik at avgiften tilsvarer 255 kroner pr. tonn CO2 for 2008. Når det gjelder regionalrutenettet,
foreligger det en avtale om statlig kjøp av persontransporttjenester
på de fleste rutene. Flyselskapene opererer da rutene på grunnlag
av en kontrakt basert på gjeldende rammebetingelser ved
kontraktsinngåelse. Endringer i avgiftene gir grunnlag
for reforhandling av avtalen. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008)
Samferdselsdepartementet.
Forslaget er på usikkert grunnlag beregnet å gi
en netto provenyøkning på 50 mill. kroner påløpt
og 45 mill. kroner bokført for 2008.
Avgiftsplikten for CO2-utslipp
omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddel,
og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Det gis fritak fra avgiften for bl.a. bensin
brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
CO2-avgiften på bensin
er i 2007 0,80 kroner pr. liter. Det foreslås at avgiftssatsen
prisjusteres for 2008.
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det
fattet vedtak om at det skulle innføres CO2-avgift
på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007.
CO2-avgiften på naturgass er
i 2007 0,47 kroner pr. Sm3, mens CO2-avgiften på LPG er 0,60 kroner
pr. kg. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene
for 2008.
Det ble forutsatt at avgiften måtte
avklares med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før
avgiften kunne tre i kraft. I brev til ESA 8. mars 2007
la Finansdepartementet til grunn at avgiften er i overensstemmelse
med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte.
ESA ba i brev 26. april 2007 om nærmere begrunnelse
for dette. Henvendelsen ble besvart ved brev 24. mai 2007.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2007 ble det redegjort for saksgangen og muligheten for å innvilge
dispensasjon dersom ESA skulle komme til at avgiften er i strid
med EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, avsnitt 2.5. ESA fattet
ikke vedtak om å godkjenne avgiften før ikrafttredelsesdato 1. juli.
Finansdepartementet innvilget dermed dispensasjon fra avgiftsplikten
25. juni 2007. Dispensasjonen gjelder inntil videre.
ESA har stilt ytterligere spørsmål
i tilknytning til avgiften ved brev 11. juli 2007.
Departementet legger til grunn at ESA vil konkludere
med at avgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalens
regelverk for offentlig støtte, og at avgiften kan tre
i kraft i 2007. Den dispensasjonen som er gitt, vil i så fall
bli opphevet.
I likhet med alle skatte- og avgiftsvedtak krever
CO2-avgift på gass (naturgass
og LPG) fra 1. januar 2008 nytt vedtak av Stortinget. Regjeringen
foreslår et slik vedtak. Dersom ESA godkjenner avgiften
senere enn 1. januar 2008, vil det være behov
for ny utsettelse av avgiftsplikten. Slik utsettelse kan gjennomføres
ved at Finansdepartementet innvilger dispensasjon med hjemmel i
avgiftsvedtakets generelle dispensasjonsbestemmelse, slik det er
gjort til nå. Departementet anser det imidlertid som mer
hensiktsmessig om Finansdepartementet i avgiftsvedtaket gis uttrykkelig
fullmakt til å iverksette avgiften. Forutsetningen for
fullmakten er at avgiften skal iverksettes når ESAs godkjenning foreligger,
og så snart som mulig etter at nødvendig forskrift
er vedtatt.
På denne bakgrunn foreslår
departementet at Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter utformes med et romertall (II)
om CO2-avgift på gass og med
fullmakt for Finansdepartementet til å iverksette avgiften.
Det vises til utkast til avgiftsvedtak. Departementet vil komme
tilbake til Stortinget med saken dersom ESA mot formodning skulle
komme til at avgiften ikke er i tråd med statsstøtteregelverket.
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten
er i 2007 0,80 kroner pr. Sm3 gass og
0,80 kroner pr. liter for olje eller kondensat. For olje og kondensat
som er omfattet av CO2-avgiften på mineralske
produkter, er satsen 0,26 kroner pr. liter ved bruk i petroleumsvirksomhet.
I Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer
i klimakvoteloven varslet Regjeringen at CO2-avgiften skal
reduseres slik at de samlede utslippskostnadene for petroleumssektoren
videreføres på dagens nivå. Kvoteprisen
fastsettes i markedet og varierer fra dag til dag, jf. omtalen nedenfor.
For kvoter med levering i desember 2008 har kvoteprisene i EUs kvotemarked den
siste tiden ligget på om lag 160 kroner pr. tonn CO2. Det foreslås at CO2-avgiften reduseres tilsvarende denne
antatte kvoteprisen. Det innebærer at CO2-avgiften
på sokkelen reduseres fra 80 øre pr. liter/Sm3 i 2007 til 45 øre pr. liter/Sm3 i 2008.
For olje og kondensat som er omfattet av den
ordinære CO2-avgiften på mineralske
produkter, foreslås det at det ikke svares avgift når
disse benyttes i petroleumsvirksomhet. Utslipp fra slike mineralske
produkter vil imidlertid være omfattet av kvotesystemet,
slik at den samlede klimakostnaden for petroleumssektoren blir om
lag uendret. Forslaget anslås å redusere inntektene
fra CO2-avgiften med om lag 1 980
mill. kroner påløpt og 990 mill. kroner bokført
i 2008. Tabell 3.3 i proposisjonen oppsummerer forslagene til CO2-avgiftssatser for 2008.
Norge skal etter Kyotoprotokollen sørge
for at klimagassutslippene i perioden fra 2008 til 2012 i gjennomsnitt
ikke overskrider summen av de kvoter Norge ble tildelt i Kyotoprotokollen
og de kvoter Norge skaffer via de såkalte Kyoto-mekanismene,
herunder kjøp av utslippskvoter og utslippsreduksjoner
i andre land.
I Kyotoprotokollen fikk Norge tildelt en årlig
kvotemengde som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene
i 1990. Dette anslås til om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt pr. år.
Kvotene tildeles for 5-årsperioden under ett.
De samlede norske klimagassutslippene var 53,7 mill.
tonn CO2-ekvivalenter i 2006. Dette er
en nedgang på 0,8 prosent fra 2005. I perioden 1990 til
2006 har utslippene økt med om lag 8 pst. Det meste av
veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter
dette har vært relativt stabile. De to siste årene
har utslippene sunket igjen og ligger nå rett under 1999-nivå.
For nærmere omtale om utslippsframskrivinger vises det
til St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.
EUs kvotedirektiv (2003/87/EF)
etablerte fra og med 2005 et system for kvotehandel med klimagasser
i EU med formål å redusere EUs utslipp av klimagasser
på en kostnadseffektiv måte. Handel med CO2-kvoter startet opp i løpet
av første halvår 2005.
Prisen på kvoter med levering i første
handelsperiode (2005-2007) har variert betydelig. Kvoteprisen steg
til om lag 250 kroner pr. tonn CO2 i
april 2006. Både våren og høsten 2006
ble preget av store fall i kvoteprisen. Kvoter med levering i desember
2007 handles nå for under 1 krone pr. tonn CO2. Prisen på kvoter med levering
i andre handelsperiode (Kyotoperioden 2008-2012) har også variert
betydelig. Kvoteprisen steg til om lag 250 kroner pr. tonn CO2 i april 2006. Våren 2006 falt
kvoteprisen betydelig, men deretter har kvoteprisen stabilisert
seg. Kvoter med levering i desember 2008 er den siste tiden blitt
handlet for om lag 160 kroner pr. tonn CO2.
Kvoteprisen har i hele handelsperioden ligget
betydelig under avgiftene på bensin og på petroleumsvirksomheten.
Kvoteprisen for kvoter med levering i Kyoto-perioden har variert
mellom den generelle avgiftssatsen på mineralolje og den
reduserte avgiftssatsen som ilegges treforedlingsindustrien, sildemel- og
fiskemelindustrien.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på CO2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der det står:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
går imot Regjeringens forslag om CO2-avgift på innenlandsk
bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg.
Disse medlemmer mener bioenergi, fornybar energi og gass er alle
viktige supplement av kraft. Norge lider allerede i dag av kraftmangel,
og det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å få flere tilbud
av kraft inn i markedet utover vannkraft. Disse medlemmer finner
det derfor ikke riktig å straffe innenlandsk bruk av gass
til oppvarming."
Disse medlemmer mener at naturgass
til privat oppvarmingsformål kan være et viktig
supplement i en anstrengt kraftsituasjon, og er derfor negative
til en slik avgift.
Disse medlemmer er positive til
at man reduserer CO2-avgiften tilsvarende
kvoteprisen for industrien.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på innenriks luftfart
med 10 øre utover prisjustering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter etter følgende satser:
a) Mineralolje:
kr 0,55 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig med Regjeringen i at en intensivert innsats
for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser
for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse
mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst
i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener
at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris
på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar
sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke
CO2-avgiften på mineralolje
brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr.
liter utover prisjustering.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter, med følgende endringer:
§ 1 bokstav a skal lyde:
Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For
innenriks luftfart er satsen kr 0,75 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader i denne innstilling i punkt 4.2.2 hvor det framgår
at dette medlem forslår å heve CO2-avgiften
på mineralske produkter med 20 øre i alle klasser, øke CO2-avgiften på innenlands flytrafikk
med 10 øre utover Regjeringens forslag, innføre
CO2-avgift på oppvarming i veksthus
samt gå mot Regjeringens forslag om redusert CO2-avgift for petroleumsvirksomhet som
følge av kvoteplikt. Disse endringene må sees
i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele
skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir
skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir
skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige
endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en
netto skattelette på 754,8 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgiften på mineralske
produkter med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter etter følgende satser:
a) Mineralolje:
kr 0,75 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr
0,75 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr 0,48 pr. liter.
b) Bensin: kr 1,02 pr. liter.
§ 2 ny nr. 4 bokstav b) oppheves."
Dette medlem fremmer videre følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgiften i
petroleumsvirksomheten med følgende endring:
Fra 1. januar 2008 skal
det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift
til statskassen etter følgende satser:
Svovelavgiften på mineralske produkter
ble innført i 1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften
er miljømessig begrunnet og skal bidra til å redusere
utslippene av svovel.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak for bl.a. bruk av mineralolje
i skip i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann samt fly
i utenriksfart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes
dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn
svovelinnholdet i de benyttede produktene skulle tilsi.
Svovelavgiften er i 2007 7 øre pr.
liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.
Avgiftssatsen har vært nominelt uendret
siden 1991. Det foreslås at avgiftssatsen, i likhet med
de øvrige særavgiftene, prisjusteres for 2008.
Gjennom mange år har utslippene av
svoveldioksid (SO2) i Norge gått
ned som resultat av økt rensing av utslippene fra industrien,
overgang fra fossilt brensel til elektrisitet, bruk av lettere oljeprodukter
og lavsvovelholdige råmaterialer. Fra midten av 1980-tallet
og fram til 2002 ble utslippene av SO2 redusert
hvert eneste år. Fra 2002 til 2005 har utslippene imidlertid økt
med 1 100 tonn, eller 4,8 prosent, til 24 100
tonn. Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999
forpliktet til å redusere de årlige utslippene
av SO2 til maksimalt 22 000
tonn fra og med 2010. Utslippene av svovel må dermed reduseres
med 2 100 tonn, eller med om lag 8,7 pst., fra 2005 til
2010.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om svovelavgift.
Avgiften på utslipp av NOX ble innført i 2007. Avgiftens
formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i
utslippene av nitrogenoksider (NOX) og
sammen med andre virkemidler bidra til å oppfylle Norges
utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen. Avgiftsplikten omfatter
utslipp av NOX ved energiproduksjon fra
a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer
enn 750 kW, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert
innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og c) fakler på offshoreinstallasjoner
og anlegg på land. Avgiftsplikten oppstår ved
utslipp av NOX.
Det gis fritak fra avgiften for bl.a. utslipp
fra fartøy som går i direktefart mellom norsk
og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direktefart
mellom norsk og utenlandsk lufthavn, fartøy som brukes
til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder omfattet
av miljøavtale med staten om gjennomføring av
NOX-reduserende tiltak i samsvar med
et fastsatt miljømål.
NOX-avgiften er i
2007 15 kroner pr. kg utslipp av NOX.
Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen
av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene
av NOX til maksimalt 156 000 tonn innen
2010. Foreløpige utslippstall for 2006 viser at utslippene
av NOX er redusert til 194 500
tonn, jf. figur 3.20. Det er forventet en reduksjon i utslippene
av NOX i de kommende årene. Dette
må ses i sammenheng med stadig strengere avgasskrav til
kjøretøy og en økende andel kjøretøy med
katalysator. Også utslipp fra olje- og gassvirksomheten
ventes å avta som følge av lavere aktivitet. I
tillegg vil avgiften på utslipp av NOX bidra
til en ytterligere utslippsreduksjon. Det ble i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak anslått at en avgift på 15
kroner pr. kg NOX over tid kunne utløse
utslippsreduksjoner på opp mot 25 000 tonn.
Regjeringen legger stor vekt på å overholde
utslippsforpliktelsen etter Gøteborgprotokollen. Regjeringen varslet
derfor i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
at en i senere budsjetter ville vurdere både utvidelse
av avgiftsgrunnlaget og behovet for satsendringer for å sikre
best mulig oppnåelse av Norges forpliktelse.
Da avgiften ble innført ble det anslått
at marginalkostnaden ved oppfyllelse av Gøteborgprotokollen kunne
komme opp i 50 til 60 kroner pr. kg NOX.
Revisjonen av utslippsregnskapet i februar 2007 tyder imidlertid
på at marginalkostnaden kan bli noe lavere enn tidligere
antatt. Dagens avgiftsnivå på 15 kroner pr. kg NOX vil imidlertid ikke utløse
tilstrekkelige utslippsreduksjoner til at forpliktelsen etter Gøteborgprotokollen vil
kunne nås innen 2010. Dette kan isolert sett tilsi at det
kan bli nødvendig å øke avgiftssatsen.
Det er usikkerhet knyttet til både
hvor store utslippsreduksjoner avgiften vil utløse og hvilken
marginalkostnad som vil gi en kostnadseffektiv oppfyllelse av Gøteborgprotokollen.
Dette taler for at avgiftssatsen ikke bør endres for raskt.
I tillegg utgjør avgiften en betydelig kostnad for deler
av næringslivet. Det er særlig skipsfart, fiske
og fangst som har en høy avgiftsbelastning. Et høyt
avgiftsnivå vil bety redusert lønnsomhet for disse
næringene.
Etter en samlet vurdering foreslås
det derfor ikke å øke avgiften utover prisjustering
for 2008. Regjeringen vil i senere budsjetter vurdere nødvendige
endringer i avgiften for å sikre best mulig oppfyllelse
av Gøteborgprotokollen.
Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp
av NOX § 2 bokstav
d gis det avgiftsfritak for utslippskilder omfattet av miljøavtale
med staten om gjennomføring av NOX-reduserende
tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Avgiftsplikten
eksisterer så lenge det ikke er inngått noen miljøavtale.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) understreker finanskomiteens
flertall at dette kun er tale om en hjemmel som åpner muligheten for å inngå slike
miljøavtaler på et senere tidspunkt. Unntaket
innebærer ingen forpliktelse for staten til faktisk å inngå slike
avtaler.
I innstillingen stiller finanskomiteens flertall
en rekke krav til innholdet i en eventuell miljøavtale:
– Muligheten
til å inngå avtale må være åpen
for alle som er omfattet av avgiften.
– Muligheten til å inngå avtale
avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordningene
fra staten for NOX-reduserende tiltak.
– Gjennom en avtale må aktørene
forplikte seg til å gjennomføre en tallfestet
utslippsreduksjon innen en fastsatt tid.
– En avtale må gi minst
samme miljøeffekt som avgiften over tid.
– Fritaket som oppnås
kan kun anses som midlertidig og gjelder fram til avtaleforpliktelsen
er oppfylt til den fastsatte tid.
– Avtalen må inneholde
strenge reaksjoner ved mislighold, og må bl.a. ses i forhold
til det økonomiske omfanget av fritaket.
– En avtale må notifiseres
til ESA før den kan tre i kraft.
– Det legges til grunn at bransjene
har et selvstendig ansvar for å delta i utformingen av
og sikkerheten rundt gjennomføringen av avtalene.
– Dersom næringslivet ønsker å etablere
et fond for å finansiere utslippsreduserende tiltak, må dette gjøres
utenfor avgiftssystemet for å sikre at utbetalingene ikke
blir å anse som statsmidler i relasjon til EØS-regelverket
om offentlig støtte.
Det er foreløpig ikke inngått
noen miljøavtaler mellom myndighetene og de avgiftspliktige,
men Miljøverndepartementet er i dialog med interesserte næringsorganisasjoner
om innholdet i en mulig avtale.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp
av NOX.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om NOx-avgift i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil understreke
at det både i budsjettinnstillingen og i stortingsdebatten
ble gitt inntrykk av at man ønsket en ordning med et NOx-fond for næringslivet, fremfor en
avgift, men konstaterer at man fortsatt ikke har kommet til enighet
om en slik ordning. Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der disse
medlemmer ber Regjeringen sørge for at en fondsordning
som alternativ til NOx-avgift blir etablert
senest innen 1. februar.
Disse medlemmer viser til at
NOx-avgiften ikke har ført til
reduksjon av utslippene av NOx fra Norge
og at en fondsløsning ville vært et bedre virkemiddel. Disse
medlemmer forutsetter også at de midler som er
innbetalt i NOx-avgift fra kilder som
slutter seg til avtalen og ikke har blitt brukt til NOx-reduserende tiltak blir overført
til NOx-fondsstyrets kontroll ved avtaleinngåelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at deler av norsk industri og
næringsliv gjennom NOx-avgift
er påført tyngende merkostnader og dermed svekket
konkurranseevne uten at avgiften vil bidra til miljøforbedringer. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter
fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene
som er rammet av NOx-avgiften med tanke
på å få på plass miljøfond
eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften
kreves inn på i dag gir tilnærmet ingen miljøeffekt
og fører til lengre transport ved at råstoffet
leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet
og norske industribedrifter på.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til Norges utslippsforpliktelser
i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider
(NOx). Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 innførte
en egen avgift på NOx i første omgang
avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst.
av de samlede NOx-utslippene. Disse
medlemmer er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere
norske NOx-utslipp, og viktigheten av
at Norge ivaretar våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen
om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling
og ozondannelse.
Disse medlemmer viser til eget
forslag om å gi fritak til og med første halvår
for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens
symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass
en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett 2008 vil Høyre på nytt
vurdere å gi fritak videre.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til avgift på utslipp av NOx (kap.
5549 og 5509) med følgende endringer:
§ 2 bokstav b skal lyde:
b) fartøy som brukes til fiske og fangst.
§ 2 ny bokstav e:
e) fartøy som brukes til cruise-fart.
Nytt vedtak del II
Fra 1. juli 2008 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av
NOX:
§ 2 bokstav b skal lyde:
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann.
§ 2 bokstav e oppheves."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den utbredte misnøyen lags
hele kysten med Regjeringens håndtering av NOx-fond for næringslivet. Mange
påpeker at avgiften primært gir inntekter til
staten, og svekker næringslivets konkurransekraft, uten å gi
de ønskede miljømessige forbedringene. Dette
medlem mener at Regjeringen nå må få sluttført
diskusjonene om premisser for et slikt NOx-fond,
og legge fram et forslag om nødvendige lovendringer for
Stortinget. Dette medlem understreker at norske ambisjoner
om reduksjoner av NOx-utslipp iht. Gøteborgprotokollens
mål skal videreføres ved en innføring
av næringslivets NOx-fond, noe
som også næringslivet selv har understreket vil
være en nødvendig premiss for de tiltak som et
NOx-fond vil finansiere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme forslag om nødvendige lovendringer, som åpner
for at utslippskilder som inngår forpliktende
avtaler om innbetaling til NOx-fond får
fritak for NOx-avgift. Norske forpliktelser
om reduksjon av NOx-utslipp iht. Gøteborgprotokollen
skal være styrende for krav til utforming av NOx-fondene."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader i denne innstilling i punkt 4.2.2 hvor det framgår
at dette medlem forslår at NOx-avgiften også må gjelde
for maskiner i bygg og anlegg. Denne endringen må sees
i sammenheng med dette medlems ønske om å vri
hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt
blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd
blir skattlagt mer, og dette medlems forslag til øvrige
endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en
netto skattelette på 754,8 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx med følgende endring.
§ 1 ny bokstav d) skal lyde:
d) maskiner fra bygg og anlegg."
Særavgiften på sluttbehandling
av avfall ble innført i 1999. Avgiften består
av en avgift på deponering av avfall og en avgift på forbrenning
av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling
av avfall og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder.
Forbrenningsavgiften skal i tillegg stimulere til rensing av utslipp
og utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner.
Avgiften omfatter avfall innlevert til sluttbehandling ved
deponi, og avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfallet
til deponiet.
Det gis fritak fra deponiavgiften for farlig
avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning, avfall som består av uorganisk
materiale og som legges på særskilt opplagsplass,
avfall som er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,
samt avfall som består av forurensede jord- og løsmasser.
Deponiavgiften er differensiert ut fra deponiets
miljøstandard. Avgiftssatsen i 2007 er 423 kroner pr. tonn avfall
som innleveres til anlegg som oppfyller kravene til dobbelt bunn-
og sidetetting i avfallsforskriften, samt anlegg der det etter en
risikovurdering er lempet på disse kravene. For avfall
som innleveres til anlegg som ikke oppfyller kravene til dobbel
bunn og sidetetting, er avgiftssatsen i 2007 552 kroner pr. tonn
avfall.
Regjeringen foreslår at avgiftssatsene
prisjusteres for 2008.
I avgiftsvedtaket § 2 nr.
1 vises det til forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering
av avfall (deponiforskriften). I avgiftsvedtaket § 4
første ledd bokstav a vises det til forskrift 20. desember
2002 nr. 1817 om farlig avfall. Begge forskriftene er opphevet og
erstattet av forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning
og behandling av avfall (avfallsforskriften). Henvisningene i avgiftsvedtaket
foreslås rettet opp i samsvar med dette.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv,
gassene hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider
(NOX) og svoveldioksid (SO2), dioksider, tungmetallene kvikksølv
(Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As)
og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2)
ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg.
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige
stoffer ved forbrenning av avfall. For CO2-komponenten
i avgiften oppstår avgiftsplikten ved innlevering av avfall
til forbrenning. Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte
brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og omfattes
derfor ikke av avgiftsplikten. Anlegg som brenner avfall som inneholder
fossilt materiale, skal betale avgift for utslipp av CO2. Avfallsfraksjonene til forbrenning
skal være positivt utsortert, og det må dokumenteres
at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.
Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte
stoffene varierer og er fastsatt ut fra beregnet miljøskade.
Det vises til § 3 i avgiftsvedtaket. Det foreslås
at avgiftssatsene prisjusteres for 2008.
I budsjettet for 2007 ble det foretatt enkelte
presiseringer i Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av
avfall § 4, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, avsnitt 3.13. Endringene medførte imidlertid
at fritaket for forbrenningsanlegg som kun brenner avgiftsfritt
avfall, falt bort. Fritaket er praktisert som forutsatt, og departementet
foreslår å justere ordlyden slik at fritaket kommer
klart fram. Se utkast til vedtak § 4 annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til avgift på sluttbehandling av avfall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om avgift på forbrenning av avfall i
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer mener
avgift på forbrenning av avfall vil kunne virke mot sin
hensikt, da økte kostnader vil kunne hemme utvikling av
energianlegg basert på avfall. Disse medlemmer mener
avgiften vil virke som en bremsekloss i forhold til energiomlegging i
tråd med Regjeringens ønsker.
Avgiften på de helse- og miljøskadelige
kjemikaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER)
(post 71) ble innført i 2000. Avgiftens formål
er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder
gjenvunnet TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår
som bestanddel i andre produkter, dersom mengden av TRI og PER overstiger
henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak fra avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet
til eget bruk.
Avgiftssatsene er i 2007 på 57,69 kroner
pr. kg ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er
TRI eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene
avspeiler innholdet av TRI eller PER i produktene.
Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
for 2008.
Miljøverndepartementet har etablert
en refusjonsordning for TRI-holdig avfall som innleveres til godkjent mottak
eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres
av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartemetet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på miljøskadelige
kjemikalier.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens
formål er å redusere utslippene av HFK og PFK
gjennom å stimulere til bruk av alternative gasser og til
utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK
og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre
stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre
varer. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak
fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak
fra avgiften bl.a. for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene på HFK og PFK er gradert
ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP) og tilsvarer
i 2007 om lag 194 kroner pr. tonn CO2-ekvivalent. Dette
innebærer at de ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike
satser avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha.
Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
for 2008.
Miljøverndepartementet har etablert
en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres til godkjent destruksjonsanlegg
for destruksjon. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn
og er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på klimagasser.
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer
ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst
fiskalt begrunnet, men avgiften er også gitt en helsemessig
begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder
hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy
og drops. Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre
næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som
søte kjeks, småkaker, vafler og vaffelkjeks er
avgiftspliktig når de enten er helt overtrukket (eventuelt
unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig
masse, eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag
av sjokolade-, kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen
utgjør mer enn 50 pst. av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten
omfatter også drops, tyggegummi og andre godterier, herunder pastiller
mv., uten innhold av sukker. Avgiftsplikten oppstår som
hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak fra sjokolade- og sukkervareavgiften bl.a.
for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av
varer.
Sjokolade- og sukkervareavgiften er i 2007 16,36 kroner
pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås at
avgiftssatsen prisjusteres for 2008.
Sjokolade- og sukkervareavgiften byr på avgrensningsproblemer,
og den behandler ulike former for søtsaker og snacks forskjellig.
Hensynet til et enklere regelverk og likebehandling av avgiftspliktige
varer og nære substitutter taler for å avvikle
avgiften på sjokolade- og sukkervarer. Det vil imidlertid
være ernæringsmessig uheldig å avvikle
avgiften nå, og avgiften på sjokolade- og sukkervarer
bør derfor opprettholdes inntil den eventuelt kan erstattes
av en avgift gradert etter sukkerinnholdet i produktene. Dette er
i tråd med innstillingen fra Særavgiftsutvalgets
flertall (NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene).
En avgift gradert etter sukkerinnholdet i produktene forutsetter
endringer i merkeregelverket. Dagens merkeregelverk er EØS-basert,
jf. direktiv 2000/13/EF om harmonisering av medlemslandenes
regelverk om merking, presentasjon og markedsføring av
næringsmidler (merkedirektivet), og direktiv 90/496/EØF
om ernæringsmerking for næringsmidler (næringsdeklarasjonsdirektivet).
EU har igangsatt en større revisjon av dette regelverket.
Kommisjonen ventes å legge fram forslag til revidert merkeregelverk
innen utgangen av 2007.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning under kap. 5555 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade-
og sukkervarer og tar omtalen om en generell avgift på sukker
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen fortsatt ikke har foreslått å fjerne
de urettferdige og ulogiske avgiftene på sjokolade - og
sukkervarer. Disse medlemmer minner om at Regjeringen
tidligere har signalisert at man vil rydde opp i unødvendige
avgifter, og spesielt avgifter folk flest ikke forstår
hvorfor man har. Spesielt med tanke på den konkurranseutsatte
sjokoladeindustrien vi har i Norge vil disse medlemmer foreslå at
denne avgiften fjernes fra 1. desember 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap.
5555 post 70) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar til og med 30. november
2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan
gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade-
og sukkervarer."
Komiteens medlemmer fra Høyreer skuffet over at Regjeringen, heller
ikke i budsjettet for 2008, ikke fjerner særavgiften for
sjokolade- og sukkervarer, slik regjeringen Bondevik II foreslo
i sitt budsjett for 2006. Disse medlemmer vil vise
til at særavgiften rammer norske arbeidsplasser svært
hard. Særavgiften for sjokolade- og sukkervarer medført ekstrakostnader
på hele 400 000 kroner i gjennomsnitt for hver
produksjonsarbeidsplass. Disse medlemmer mener dette
virker sterkt konkurransevridende.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling
legge til grunn at særavgiften for sjokolade- og sukkervarer fjernes.
Det forutsettes at forslaget legges frem første halvår
2008."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at utformingen av dagens særavgift
for sjokolade- og sukkervarer fører til en rekke avgrensningsproblemer
og praktiske konsekvenser for avgiftsfrie og avgiftsbelagte varer
som er vanskelig å begrunne logisk. Dette medlem viser
til at særavgiftsutvalget har foreslått å avvikle
denne avgiften og erstatte den med en generell sukkeravgift hvor
særavgiften graderes etter sukkerinnhold i varen. Dette
synes både avgiftsmessig enklere og rettferdig, og har
en god helsemessig og ernæringsmessig begrunnelse.
Dette medlem mener at Regjeringen
bør prioritere arbeidet med dette, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen prioritere
arbeidet med å erstatte dagens særavgift for sjokolade-
og sukkervarer med en generell sukkeravgift, og legge fram forslag
om dette i forbindelse med framleggelsen av skatte- og avgiftsopplegget
for 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det gjennom lang tid har blitt dokumentert at dagens sjokolade-
og sukkervareavgift er uhensiktsmessig og behandler ulikeformer
for søtsaker mv. svær ulikt. Dette medlem er
enig i at det næringsmessig ikke er gunstig å avvikle
denne avgiften uten å erstatte den med en gjennomgående
sukkeravgift som avgiftsbelegger alle produkter med et vist sukkerinnhold
relativt sett likt. En slik endring er også i tråd
med den omlegging av mva.-systemet som dette medlem tar
til orde for i denne innstilling.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling,
erstatte dagens sjokolade- og sukkervareavgift med en gjennomgående
sukkeravgift som likebehandler ulike former for søtsaker
og snack."
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer
ble lagt om fra 1. januar 2007, se omtale i St.prp. nr.
1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dagens avgift omfatter drikkevarer
som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer
at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. avgiftslegges
dersom drikkevarene er tilsatt sukker. Drikkevarer som naturlig
inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice, avgiftslegges
ikke. Varene avgiftslegges med en avgift pr. liter salgsvare, og
satsen er 1,64 kroner for 2007. Sirup tilsatt sukker eller søtstoff
til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere
mv. omfattes også av avgiften. Melkeprodukter som kun er
tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker pr. liter),
og varer i pulverform er fritatt fra avgiften.
Avgiften på alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som f.eks. øl
i klasse a, vil derfor kun avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker
eller kunstig søtstoff.
Særavgiftsutvalget foreslår å erstatte
avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på sjokolade-
og sukkervarer og avgiften på sukker med en generell sukkeravgift
dersom dette blir administrativt mulig. Regjeringen vil vurdere
dette nærmere når EUs merkedirektiv kommer på plass,
jf. omtale i avsnitt 3.16 i proposisjonen. Det foreslås
at avgiftssatsen på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres
fra 2007 til 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer.
Avgiften på sukker ble innført
i 1981. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet,
men avgiften er også gitt en helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt
sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak fra avgiften bl.a. for sukker som nyttes til ervervsmessig
framstilling av varer.
Avgiften på sukker er i 2007 på 6,34
kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås
at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.
Det vises også til omtalen av en generell
avgift på sukker i avsnitt 3.16 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sukker.
Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om
igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje), blir ilagt en
grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført 1. januar 1994. I 2007 er avgiftssatsen
0,95 kroner pr. enhet.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet
fra 1. juli 2005. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle
grunnavgiften helt fra 1. januar 2006. I St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet
2006 reverserte Regjeringen dette forslaget og gjeninnførte
samtidig grunnavgiften på plastflasker.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har ved
brev av 13. juni 2007 åpnet formell sak mot Norge
om at grunnavgiften på engangsemballasje er i strid med EØS-avtalen
artikkel 14. Artikkel 14 forbyr diskriminerende avgiftsbehandling
mellom innenlandske og utenlandske produkter. ESAs begrunnelse er
at grunnavgiften i hovedsak rammer utenlandske drikkevarer så lenge
disse av praktiske årsaker er tappet på engangsemballasje.
Norske produsenter kan unngå avgiften ved å bruke
ombruksemballasje. ESA slår videre fast at grunnavgiften
ikke kan opprettholdes med en miljøbegrunnelse så lenge
det ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er mer miljøvennlig
enn engangsemballasje som kan gjenvinnes. Norge har i svarbrev av
13. september 2007 til ESA fastholdt at grunnavgiften kan
opprettholdes etter EØS-avtalen som en miljøavgift.
Det foreslås at avgiftssatsen for grunnavgift
på engangsemballasje prisjusteres fra 2007 til 2008.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje
skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel
i naturen. Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis
glass, metall og plast/kartong får ulike avgiftssatser.
Avgiftssatsene begrunnes i at ulik type emballasje gir ulik miljøskade
når de havner i naturen. Miljøavgiften er også gradert
etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente
retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter
returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller
høyere faller avgiften bort. Det er Statens forurensningstilsyn
(SFT) som godkjenner retursystemer og fastsetter returandel.
Miljøavgiften var tidligere differensiert
etter innhold. Produkter en antok at primært drikkes i
hjemmet (juice og melkeprodukter mv.), og dermed mindre sannsynlig
ender opp som søppel i naturen, var unntatt fra avgiften.
Fra 1. januar 2006 ble fritaket for juice og melkeprodukter
mv. opphevet fordi en har grunn til å tro at en større
andel av slike drikkevarer drikkes utenfor hjemmet nå enn
tidligere.
Det foreslås at miljøavgiftssatsene
for drikkevareemballasje prisjusteres fra 2007 til 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til
vedtak om avgift på drikkevareemballasje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere har foreslått å oppheve
grunnavgiften på engangsemballasje fordi avgiften ikke
har noen god begrunnelse, og dessuten er konkurransevridende. Disse
medlemmer konstaterer også at ESA slår
fast at grunnavgiften ikke kan opprettholdes med en miljøbegrunnelse så lenge
det ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er mer miljøvennelig
enn engangsemballasje. Engangsemballasje legger dessuten beslag
på mindre transportressurser ettersom emballasjen kan flatpresses,
og fører dermed til mindre utslipp, og disse medlemmer kan
derfor ikke skjønne hvorfor forbrukerne skal belastes med
denne avgiften.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader i denne innstilling i punkt 4.2.2 hvor det framgår
at dette medlem forslår å øke
avgiften på all drikkevareemballasje med 10 pst. Denne
endringen må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri
hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt
blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd
blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige
endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en
netto skattelette på 754,8 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
med følgende endringer:
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende
drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
| a) | Glass og metall | kr 5,21 |
| b) | Plast | kr 3,14 |
| c) | Kartong og papp | kr 1,30 |
| Engangsemballasje | kr 1,06" |
Dokumentavgiften avløste stempelavgiften
i 1976. Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten
inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke
statens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som
overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør
2,5 pst. av eiendommens salgsverdi, men minst 250 kroner. Ved tinglysing
av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon
eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning
av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en fast avgift på 1 000
kroner pr. hjemmelsoverføring.
Det foreslås ingen satsendringer i
avgiften for 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er
en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter
til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har
behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner og er derved med på å redusere
fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke
minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i
tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån
for å betale avgift til staten. Disse medlemmer vil
foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst.
(fra 2,5 pst. til 2,25 pst.), som ledd i en nedtrapping, noe som
er totalt avgiftskutt på 560 mill. kroner i 2008.
Disse medlemmer viser fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold
til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift
til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører
hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn
og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør
2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring."
Posten gjelder den årlige avgiften
alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale
i henhold til § 4 i forskrift 21. desember
2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås
til 11,8 mill. kroner. Inntektene fra årsavgiften skal
sammen med gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap. 3305
post 4 Gebyr-stiftelser, dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets
virksomhet etter stiftelsesloven, jf. kap. 305 post 1 Driftsutgifter.
Det har vært en kostnadsunderdekning
av oppgavene på stiftelsesområdet i Stiftelsestilsynets
oppstartsfase i 2005 og 2006. Denne underdekningen er blitt kompensert
gjennom refusjon fra lotterisektoren over kap. 3305 postene 2 og
3, jf. omtale av kap. 3305 post 4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Kostnadsunderdekningen
i 2005 og 2006 skulle kompenseres av gebyrinntektene fra stiftelser
i senere år. Departementet legger derfor opp til at resterende
kompensasjon av tidligere underdekning skjer av inntekter fra årsavgift
for stiftelser i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten gjelder det inntektsuavhengige vederlaget
fra TV2, som t.o.m. 2007 ble budsjettert under kap. 3334 post 71.
Som en del av konsesjonsvilkårene til
TV2 ble vederlaget fastsatt til 25 mill. kroner og skal betales
1. juli hvert år. Vederlaget skal justeres for
endringer i konsumprisindeksen. For 2006 er det i 2007 innbetalt
27,2 mill. kroner. Vederlaget for 2008 anslås til 28,3
mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I 2007 ble det budsjettert med 156,025 mill.
kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 1,3 prosent som
ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats
legges til grunn for avgiftsinngangen i 2008. Avgiften vil blant
annet dekke utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler,
drift av RELIS, stipendier og tilskudd til apotek mv. jf. omtale
under kap. 751 post 70, samt delfinansierer driften ved Statens
legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) og St.prp. nr. 1
(2000-2001).
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis
det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt
på bakgrunn av regnskapsåret 2006 og beregnes
som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften er beregnet til
36,1 mill. kroner for 2008. Avgiften skal innbetales til staten i
januar 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Disse inntektene er tidligere ført
under kap. 3750 post 3. Det ble i 2004 innført konsesjonsgebyr
og årlig avgift knyttet til omsetning av reseptfrie legemidler utenom
apotek. Fra 1. januar 2007 er søknadsgebyr og årsavgift
erstattet med en omsetningsbasert avgift for utsalgssteder som selger
legemidler i henhold til forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie
legemidler utenom apotek. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift
basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom
apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet
til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet
med tilsyn.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Disse inntektene er tidligere ført
under kap. 3750 post 5. Legemiddelkontrollavgiften legges på legemiddelprodusentenes
omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning,
informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992).
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur-
og kirkedepartementet
Inntektene kommer fra produksjonsavgifter. For 2008
budsjetteres det med 1,2 mill. kroner i avgifter, som kommer fra
Norcems uttak av kalkstein i Telemark og Hammerfall Dolomitt i Nordland.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de
institusjoner som er under tilsyn etter kredittilsynsloven § 1
eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Kredittilsynet og
godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er
hjemlet i § 9 i kredittilsynsloven. Det totale
bidrag fra tilsynsenhetene i 2008 er budsjettert til 208,1 mill.
kroner. Fordi beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets
bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene
for 2008 bli inntektsført før i 2009. Bakgrunnen
for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være
klart før på slutten av budsjettåret.
Oversikten over hvilke enheter som skal utliknes vil heller ikke
foreligge før året er omme. Fra og med 2005 utliknes
utgifter også på filialer av foretak hjemmehørende
i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene
er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Mange vassdragsreguleringer der konsesjoner
er gitt før 1960 er utbygd uten at det er gjennomført
kulturhistoriske undersøkelser. I tiden som kommer skal
flere konsesjoner fornyes og konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner
kan revideres, og vilkår knyttet til kulturminner kan være
aktuelle.
På bakgrunn av at det har vist seg
vanskelig å bestemme nivået for kraftprodusenters
bidrag til kulturminnevern har en arbeidsgruppe med medlemmer fra
NVE, Riksantikvaren, Oppland fylkeskommune og Numedalslaagens Brukseierforening
utarbeidet et forslag som innebærer at det innføres
et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon
og fornyelse av konsesjoner må innebetale et bidrag på henholdsvis
7 000 kroner og 12 000 kroner pr. GWh magasinkapasitet.
Regjeringen slutter seg til dette forslaget,
og foreslår innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering
av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Bidrag
fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med
reviderte eller fornyede tillatelser foreslås budsjettert
som en sektoravgift under OED. I forbindelse med planlagte revisjoner
av konsesjoner budsjetteres det med innbetalinger på 15,7 mill. kroner
i 2008. Når det blir aktuelt vil Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om hvordan midlene skal anvendes for
kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller fornyede
tillatelser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med skepsis på dette forslaget til ny avgift. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å ta
vare på et representativt utvalg av våre kulturminner
- også knyttet til kulturminner i vassdrag, men ser ikke
at en avgift knyttet til revisjon og fornyelse av konsesjoner, er
en riktig måte å finansiere det på.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsgruppen som foreslo standardvilkår om bidrag til
kulturminnevern i forbindelse med revisjon og fornyelse av konsesjoner,
foreslo at midlene som vassdragskonsesjonærene innbetaler
skulle gå inn i et fond. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har sluttet seg til arbeidsgruppens forslag,
men har ikke gått inn for en fondsløsning. Den
løsningen som er valgt med sektoravgift reiser særlige
spørsmål knyttet til hvordan det sikres at midlene
faktisk brukes til det de er forutsatt brukt til. Disse medlemmer forventer
at Olje- og energidepartementet (OED), slik det er lagt opp til, kommer
tilbake til Stortinget med en redegjørelse knyttet til
dette.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringens forslag er basert på at midlene som
konsesjonærene innbetaler skal disponeres fritt av kulturminnemyndighetene
til kulturminnetiltak i vassdrag. Disse medlemmer vil
peke på at det ikke ligger til grunn noen sammenheng mellom
behovet for kulturminnetiltak i de konkrete vassdrag der konsesjonene
blir revidert eller fornyet.
Disse medlemmer mener det kan
stilles spørsmål knyttet til hjemmelsgrunnlaget
for den avgift som pålegges. Disse medlemmer mener
Regjeringen burde ha presisert hjemmelsgrunnlaget i framlegget for Stortinget.
Når dette ikke er gjort forutsettes det at Olje- og energidepartementet
også redegjør for dette spørsmålet
i det forslaget som det er forutsatt at departementet skal komme
tilbake til Stortinget med.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn mot forslaget om en avgift på fornyet
og revidert vannkraftkonsesjon til bruk på kulturminnetiltak.
Prising av frekvenser for mobiltelefoni ble
foreslått i St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av
resterende eneretter i telesektoren, og fikk tilslutning i Stortinget, jf.
Innst. S. nr. 284 (1995-1996). Samferdselsdepartementet stilte krav
om en årlig frekvensavgift for første gang i 1998,
ved tildelingen av frekvenser i 1 800 MHz-båndet
(DCS/GSM 1 800). Det er senere blitt stilt vilkår
om årlig frekvensavgift ved nye tillatelser på mobilområdet.
For disponering av frekvenser i 450, 900 og
1 800 MHz-båndene bestemmes frekvensavgiften av
tildelt frekvensmengde. For disponering av frekvenser i 900 og 1
800 MHz-båndene har avgiften vært 200 000
kroner pr. duplex-kanal (2 x 200 kHz) fra den ble fastsatt for første
gang i 1998. For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet
har avgiften vært fastsatt til 1 mill. kroner pr. MHz (duplex)
fra den ble fastsatt første gang i 2005.
For disponering av frekvenser til etablering
og drift av tredjegenerasjons mobilsystemer (3G) ble det i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2000 bestemt å stille vilkår
om betaling av en årlig frekvensavgift på 20 mill.
kroner pr. konsesjon fra 2001. Opprinnelig ble det tildelt fire
konsesjoner for 3G i Norge, men to av konsesjonene er senere levert
tilbake til staten. I forbindelse med ny utlysing av de to ledige
konsesjonene sluttet Stortinget seg til forslaget om at frekvensavgiften
på 20 mill. kroner pr. konsesjon skulle videreføres i
nye konsesjoner, jf. St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen
i den norske mobilmarknaden, St.meld. nr. 18 (2002-2003) Tilleggsmelding
til St.meld. nr. 32 (2001-2002) om situasjonen i den norske mobilmarknaden
og Innst. S. nr. 192 (2002-2003) Innstilling fra samferdselskomiteen
om situasjonen i den norske mobilmarknaden. Totalt er det i dag
tildelt tre konsesjoner for 3G i Norge.
Frekvensavgiftene for mobiltelefoni har hittil
vært nominelt videreført fra tidligere år,
noe som har ført til en reell reduksjon i avgiftssatsene.
Andre særavgifter prisjusteres årlig i forbindelse
med budsjettene, med anslått utvikling i konsumprisindeksen.
Det foreslås at frekvensavgiftene fra 2008 inflasjonsjusteres
på linje med øvrige særavgifter. For
2008 foreslås det at frekvensavgiftene oppjusteres på grunnlag
av historisk og anslått konsumprisutvikling fra det tidspunkt
avgiften ble fastsatt første gang. Det foreslås
videre at frekvensavgiftene inflasjonsjusteres årlig, og
at avgiftssatsene fastsettes i plenarvedtaket på lik linje
med andre særavgifter.
For disponering av frekvenser i 900 og 1 800
MHz-båndene foreslås det dermed at frekvensavgiften
for 2008 økes fra 200 000 kroner til 240 000
kroner pr. duplex-kanal. For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet
foreslås det at frekvensavgiften for 2008 økes
fra 1 mill. kroner til 1,05 mill. kroner pr. MHz (duplex). For konsesjonene
til 3G foreslås det at frekvensavgiften for 2008 økes
fra 20 til 22 mill. kroner pr. konsesjon.
For 2007 utgjør totale frekvensavgifter
om lag 130 mill. kroner. Økningen i avgiftssatsene fra
2007 til 2008 vil øke de totale frekvensavgiftene med knapt
20 mill. kroner. For 2008 anslås totale frekvensavgifter etter
inflasjonsjustering til om lag 150 mill. kroner. Det vises til forslag
til vedtak om avgift på frekvenser.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer
for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får
tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede
numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer
varierer fra 25 000 kroner til 100 000 kroner pr. år. For
2007 er inntekten fra nummeravgifter anslått til drøyt
17 mill. kroner. Provenyet fra nummeravgifter anslås til
om lag 18 mill. kroner i 2008. Det vises til forslag til vedtak
om avgift på frekvenser.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på frekvenser.
Staten kan kreve betaling ved tildeling av konsesjoner
og frekvenstillatelser, f.eks. når tildelingen skjer ved
auksjon. Størrelsen på disse inntektene vil variere avhengig
av selskapenes betalingsvilje for de tillatelser som utlyses.
Den fjerde ledige 3G-frekvenstillatelsen ble
lyst ut i 2006, men det meldte det seg ingen budgivere til selve auksjonen.
Dersom Samferdselsdepartementet på ny mottar søknad
fra et selskap om tildeling av den fjerde ledige tillatelsen, vil
det bli gjennomført en ny auksjon i samsvar med ekomlovens
bestemmelser. Post- og teletilsynet planlegger en auksjon av frekvensene
i 2,6 GHz-båndet i løpet av 2007. Eventuelle inntekter
fra auksjonen forventes innbetalt i 2007. Samferdselsdepartementet
har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter for
2007 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.
Det foreligger på dette tidspunkt ikke
planer om å tildele konsesjoner og frekvenser mot betaling
i 2008. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne
posten. Det kan likevel oppstå situasjoner der det er hensiktsmessig å foreta
tildeling mot betaling for enkelte frekvenstillatelser. Det foreslås
derfor at vedtaket om inntekter ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser videreføres for 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner. Komiteen viser
for øvrig til merknader til kap. 5309 post 29 under rammeområde
19 Tilfeldige utgifter og inntekter.
Ved innførsel av varer skal det i utgangspunktet
svares toll etter tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger
av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av de vedtak
som forvaltningen treffer med hjemmel i Stortingets tollvedtak.
I praksis er det stor grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak
bare på viktige landbruksprodukter samt klær og
andre tekstiler. I tillegg til de ordinære tollsatsene
angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold
til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling
forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt og dokumentert.
Tolltariffen og dens innledende bestemmelser
er en del av Stortingets plenarvedtak om toll, og gjelder for ett år
av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Forslag
til vedtak er i likhet med tidligere år utformet slik at
bare endringene framgår. For øvrig foreslås
gjeldende tariff med innledende bestemmelser gitt forlenget gyldighet
for kommende budsjettermin.
Toll bidrar til å beskytte enkelte
norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske
markedet. Slik beskyttelse har ulike virkninger. Importtoll fører normalt
til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet
og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget
av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon
av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. I tillegg påføres
bedrifter og myndigheter kostnader forbundet med administrasjon
av tollregler.
Tolltariffen inneholder også tollsatser
som er historiske, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk
produksjon av tilsvarende varer.
Av industrivarene er for tiden bare enkelte
klær og tekstiler pålagt toll. Dette gjelder i
alt 299 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7
pst. av varens importverdi.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt,
avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels
verdibaserte. De høyeste vekttollsatsene er 144,26 kroner
pr. kg, og gjelder saltet, røykt eller tørket
kjøtt fra bl.a. hvaler og sau. Den høyeste verditollsatsen
er 555 pst. og gjelder bl.a. for visse levende kyllinger av kalkuner.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer er
et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske
landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen
er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og
utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten,
som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2006 er
på 8,5 mrd. kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte
som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
I landbrukssektoren gis det gjennom året
et stort antall administrative tollnedsettelser. Mange anvendte tollsatser
er derfor i praksis betydelig lavere enn de satsene som følger
av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative
tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 og omtale
i avsnitt 4.5.1 i proposisjonen.
Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale
avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT (forløperen
til Verdens handelsorganisasjon, WTO) forpliktet seg til å redusere
tollen. Tidligere var særlig tollreduksjoner for industrivarer
omfattet av de multilaterale forhandlingene. Når det gjelder
landbruksvarer innebærer imidlertid WTO-avtalen av 1994
et skritt i retning av åpning av markedene, regulering
av importvernet og reduserte handelsvridende landbrukssubsidier.
De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt
4.2 i proposisjonen.
I tillegg til de generelle tollnedtrappingene
som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen
og ved frihandelsavtaler med en rekke land forpliktet seg til ytterligere
gjensidige tollreduksjoner overfor avtalemotpartene. For industrivarer
er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse
landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1 i proposisjonen.
Overfor utviklingslandene er det etablert et
generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences,
GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige
lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under
avsnitt 4.3 i proposisjonen.
I 2006 ga tollen 1 872 mill. kroner
i inntekter, en økning på 188 mill. kroner fra
2005. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en
del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene
fra auksjon av disse kvotene var 116 mill. kroner i 2006. Forvaltningen
av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under
avsnittene 4.5.2 og 4.5.4 i proposisjonen.
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter
for budsjetterminen 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere rapporter har konkludert med at de u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer
velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
det er dobbeltmoral at samtidig man bidrar med bistand og nødhjelp
til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer
til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere
hundre prosent. Disse medlemmer viser til uttalelser
fra en rekke statsledere i u-land der de understreker nettopp dette.
For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig
for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere
til utenlandske investeringer. Disse medlemmer viser
også til en fersk undersøkelse fra Pew Global
Attitudes som har spurt 45 000 mennesker i 47 land om deres
holdning til dagens økonomiske trend. Den viser at de fleste,
inkludert innbyggerne i u-land, foretrekker økonomisk globalisering
og at internasjonal handel var et gode. Disse medlemmer foreslår
derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen),
noe som tilsvarer 550 mill. kroner i tapte tollinntekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til tollavgifter for budsjetterminen 2008 med følgende
endring:
§ 2 nr. 3 fjerde ledd skal
lyde:
Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer, kan
innføres tollfritt. Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om tollfritaket, herunder iverksette en ordning for importtak, overvåkning
og lisensiering av varer fra utviklingsland."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative
statsbudsjett hvor det foreslås at alle land som er ført
opp som lavinntektsland på OECDs DAC-liste innvilges full
tollfrihet til Norge, uavhengig av om landet har mer eller mindre
enn 75 millioner mennesker. Dette medlem viser til
at Bangladesh, med sine 141 millioner innbyggere, er innvilget full
tollfrihet til Norge, slik at å legge hele OECDs DAC-liste
til grunn for hvilke land som får tollfrihet, ikke innebærer
noe nytt prinsipp i norsk bilateral toll - og handelspolitikk.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008, med
følgende endring:
IV
Departementet gis fullmakt til å iverksette
endringer i GSP-ordningen slik at alle land som inngår
på OECDs DAC-liste innvilges full tollfrihet, samt besørge
de nødvendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at pakker som i dag kjøpes fra utlandet til en verdi
over 200 kroner ilegges moms og et tollgebyr. Denne grensen har
stått stille siden 1975. Unntaket er kjøp av bøker
og blader som er tollfritt uansett beløp.
Mange utenlandske nettselskaper har for lengst
tilpasset seg norske regler og priser produktene sine deretter,
eller sender bestillinger over 200 kroner oppdelt i flere pakker
der hvor dette er mulig. Hadde den tollefrie grensen holdt tritt
med prisstigningen, skulle grensen i dag vært på om
lag 900 kroner.
Dette medlem viser til at finansministerens
parti Sosialistisk Venstreparti, i valgkampen før Stortingsvalget
i 2005, tok til orde for at grensen burde heves til 1 000
kroner. Det er en grense dette medlem synes er fornuftig,
men fordi ikke endringene skal få for dramatiske konsekvenser
for norske næringsdrivende som er i direkte konkurranse
med utenlandske aktører, mener dette medlem at en økning
i grensen til 500 kroner i første omgang bør være
fornuftig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve
grensen for toll- og mva.-fri import til 500 kroner."
Tabell 4.3 Fraksjonenes
forslag til bevilgninger
Avvik fra Regjeringens
forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen
kroner) |
5501 | | Skatter
på formue og inntekt | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 21 000 000 (0) | 18 840 000 (-2 160 000) | 21 000 000 (0) | 21 000 000 (0) | 21 000 000 (0) |
| 72 | Fellesskatt | 148 100 000 (0) | 140 235 000 (-7 865 000) | 142 704 800 (-5 395 200) | 147 119 000 (-981 000) | 144 893 600 (-3 206 400) |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | 1 400 000 (0) | 0 (-1
400 000) | 800 000 (-600
000) | 1 400 000 (0) | 1 400 000 (0) |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | | | | | |
| 70 | Avgift | 2 700 000 (0) | 2 620 000 (-80 000) | 2 700 000 (0) | 2 645 000 (-55 000) | 2 355 000 (-345 000) |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av
petroleum | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 67 500 000 (0) | 67 500 000 (0) | 67 500 000 (0) | 67 500 000 (0) | 67 500 000 (0) |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 111 300 000 (0) | 111 300 000 (0) | 111 300 000 (0) | 111 300 000 (0) | 111 300 000 (0) |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 200 000 (0) | 1 200 000 (0) | 1 200 000 (0) | 1 200 000 (0) | 1 200 000 (0) |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | | |
| 70 | Avgift | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 4 330 000 (+1 030 000) |
5509 | | Avgift
på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | | | | | |
| 70 | Avgift | 800 000 (0) | 800 000 (0) | 800 000 (0) | 800 000 (0) | 800 000 (0) |
5511 | | Tollinntekter | | | | | |
| 70 | Toll | 1 945 000 (0) | 1 395 000 (-550 000) | 1 875 000 (-70 000) | 1 875 000 (-70 000) | 1 905 000 (-40 000) |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 82 000 (0) | 82 000 (0) | 82 000 (0) | 82 000 (0) | 82 000 (0) |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | |
| 70 | Avgift | 190 700 000 (0) | 190 700 000 (0) | 191 880 000 (+1 180 000) | 190 794 000 (+94 000) | 190 363 600 (-336 400) |
5526 | | Avgift
på alkohol | | | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige
drikkevarer | 11 040 000 (0) | 10 199 000 (-841 000) | 11 040 000 (0) | 11 390 000 (+350 000) | 11 040 000 (0) |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | | | | | |
| 70 | Avgift | 7 317 000 (0) | 6 857 000 (-460 000) | 7 317 000 (0) | 7 568 000 (+251 000) | 7 585 000 (+268 000) |
5536 | | Avgift
på motorvogner mv. | | | | | |
| 71 | Engangsavgift på
motorvogner mv. | 20 009 000 (0) | 18 689 000 (-1 320 000) | 19 909 000 (-100 000) | 20 294 000 (+285 000) | 19 969 000 (-40 000) |
| 72 | Årsavgift | 7 898 000 (0) | 6 835 000 (-1 063 000) | 7 898 000 (0) | 7 998 000 (+100 000) | 7 898 000 (0) |
| 73 | Vektårsavgift | 369 000 (0) | 329 000 (-40
000) | 369 000 (0) | 369 000 (0) | 369 000 (0) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 267 000 (0) | 2 062 000 (-205 000) | 2 267 000 (0) | 2 267 000 (0) | 2 267 000 (0) |
| 76 | Avgift på bensin | 8 065 000 (0) | 6 752 000 (-1 313 000) | 8 065 000 (0) | 8 065 000 (0) | 8 065 000 (0) |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) | 7 465 000 (0) | 5 458 000 (-2 007 000) | 7 465 000 (0) | 7 655 000 (+190 000) | 7 465 000 (0) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 385 000 (0) | 385 000 (0) | 385 000 (0) | 385 000 (0) | 385 000 (0) |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | 6 187 000 (0) | 5 327 000 (-860 000) | 6 187 000 (0) | 6 453 000 (+266 000) | 6 457 000 (+270 000) |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | 1 224 000 (0) | 706 000 (-518
000) | 1 324 000 (+100 000) | 1 252 000 (+28 000) | 1 304 000 (+80 000) |
| 71 | Avgift på smøreolje | 108 000 (0) | 108 000 (0) | 108 000 (0) | 108 000 (0) | 108 000 (0) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 708 000 (0) | 4 663 000 (-45 000) | 4 708 000 (0) | 4 821 000 (+113 000) | 6 093 000 (+1 385 000) |
| 71 | Svovelavgift | 155 000 (0) | 155 000 (0) | 155 000 (0) | 155 000 (0) | 155 000 (0) |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 787 000 (0) | 787 000 (0) | 787 000 (0) | 787 000 (0) | 787 000 (0) |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og Perfluorkarbon (PFK) | 261 000 (0) | 261 000 (0) | 261 000 (0) | 261 000 (0) | 261 000 (0) |
5549 | | Avgift
på utslipp av NOx | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 871 000 (0) | 871 000 (0) | 751 000 (-120
000) | 871 000 (0) | 921 000 (+50
000) |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 137 000 (0) | 1 137 000 (0) | 1 137 000 (0) | 1 137 000 (0) | 1 137 000 (0) |
5556 | | Avgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 109 000 (0) | 1 109 000 (0) | 1 109 000 (0) | 1 109 000 (0) | 1 109 000 (0) |
5557 | | Avgift
på sukker | | | | | |
| 70 | Avgift | 210 000 (0) | 210 000 (0) | 210 000 (0) | 210 000 (0) | 210 000 (0) |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 725 000 (0) | 725 000 (0) | 725 000 (0) | 725 000 (0) | 780 000 (+55
000) |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 319 000 (0) | 319 000 (0) | 319 000 (0) | 319 000 (0) | 348 000 (+29
000) |
| 72 | Miljøavgift på plast | 99 000 (0) | 99 000 (0) | 99 000 (0) | 99 000 (0) | 106 500 (+7
500) |
| 73 | Miljøavgift på metall | 94 000 (0) | 94 000 (0) | 94 000 (0) | 94 000 (0) | 104 000 (+10
000) |
| 74 | Miljøavgift på glass | 52 000 (0) | 52 000 (0) | 52 000 (0) | 52 000 (0) | 55 500 (+3
500) |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | |
| 70 | Avgift | 5 817 000 (0) | 5 257 000 (-560 000) | 5 817 000 (0) | 5 817 000 (0) | 5 817 000 (0) |
5568 | | Sektoravgifter
under Kultur- og kirkedepartementet | | | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser | 11 840 (0) | 11 840 (0) | 11 840 (0) | 11 840 (0) | 11 840 (0) |
| 72 | Inntektsuavhengig
vederlag TV2 | 28 305 (0) | 28 305 (0) | 28 305 (0) | 28 305 (0) | 28 305 (0) |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 156 025 (0) | 156 025 (0) | 156 025 (0) | 156 025 (0) | 156 025 (0) |
| 71 | Vinmonopolavgift | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom
apotek | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) |
5574 | | Sektoravgifter
under Nærings- og handelsdepartementet | | | | | |
| 70 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | | | | | |
| 70 | Kredittilsynet, bidrag fra
tilsynsenhetene | 208 100 (0) | 208 100 (0) | 208 100 (0) | 208 100 (0) | 208 100 (0) |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 167 700 (0) | 154 700 (-13
000) | 167 700 (0) | 167 700 (0) | 167 700 (0) |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 78 200 000 (0) | 78 105 000 (-95 000) | 78 291 000 (+91 000) | 78 105 000 (-95 000) | 78 265 000 (+65 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 116 100 000 (0) | 116 100 000 (0) | 116 094 000 (-6 000) | 116 092 000 (-8 000) | 116 060 000 (-40 000) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 22 | 833
699 673 (0) | 812
304 673 (-21 395
000) | 828
779 473 (-4 920 200) | 834
167 673 (+468
000) | 832
944 873 (-754 800) |
| | Sum netto
rammeområde 22 | -833
699 673 (0) | -812
304 673 (+21
395 000) | -828
779 473 (+4
920 200) | -834
167 673 (-468 000) | -832
944 873 (+754
800) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd
skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til
votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.
Komiteen viser til
at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens
tilråding.