5.1 Innledning

5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

I tabellen nedenfor fremgår Regjeringens forslag til bevilgninger på kapittel og post under rammeområde 23.

Tabell 6.1 Regjeringens forslag til bevilgninger

Det foreslås samlede inntekter fra utbytte på om lag 29,3 mrd. kroner for 2008. Dette er en økning i forhold til anslag på regnskap for 2007 på 140 mill. kroner. Det foreslås blant annet økte utbytter fra Kommunalbanken AS, Posten Norge AS, Avinor AS, Flytoget AS og Statnett SF. Reduserte utbytter fra NSB AS og Statkraft SF trekker i motsatt retning.

I forhold til saldert budsjett 2007 foreslås utbytteinntektene økt med i underkant av 2,9 mrd. kroner. Det er særlig utbyttene fra StatoilHydro ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA, Cermaq ASA, Flytoget AS, Statnett SF, Avinor AS som foreslås økt.

For de børsnoterte selskapene har ikke Regjeringen laget egne anslag på utbytte i 2008, men lagt til grunn at utbetalt utbytte pr. aksje i 2007 videreføres til 2008. Som følge av fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet er det imidlertid gjort en teknisk justering knyttet til utbyttene fra Norsk Hydro AS og StatoilHydro ASA. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i punktene nedenfor når det gjelder de enkelte kapitler og poster.

5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

5.2.1 Post 85 Utbytte

5.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital, begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2007 innebærer at prosentsatsen vil være den begrensende faktor. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 349 mill. kroner i utbytte fra NSB AS for 2008. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra NSB AS på 80 pst. som gir 23,3 mill. kroner i økte inntekter.

5.3 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

5.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og ­ regional­departementet

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. I likhet med avkastningskravet for perioden 2004-2006 er avkastningskravet for perioden 2007-2009 basert på kapitalverdimodellen. Det er gjort rede for denne modellen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Gul bok, pkt. 7.7.1 Generelle virkemidler for eierstyring. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

For å styrke Kommunalbankens egenkapital avsto eierne fra utbytte i 2006 og 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 69 (2007-2008). For 2008 foreslås utbytte til staten på 27,5 mill. kroner.

5.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

5.4.1 Post 85 Utbytte

5.4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital avgrenset oppover til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2007 innebærer at prosentsatsen vil være den begrensende faktor. På dette grunnlaget foreslås det budsjettert med 506 mill. kroner i utbytte fra Posten Norge AS i 2008. Endelig utbytte blir fastsatt av selskapets generalforsamling.

5.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Posten Norge AS på 90 pst. som gir 101,3 mill. kroner i økte inntekter.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

5.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2007 innebærer at utbytte beregnes ut i fra statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 398 mill. kroner i utbytte fra Avinor AS i 2008. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Avinor AS bør driftes som et "non-profit" selskap, hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til utbytte fra Avinor AS i en situasjon hvor selskapet står foran store investeringsbehov. Disse medlemmer foreslår utbytteandelen redusert til 50 pst., som innebærer at utbyttet reduseres med 71 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Avinor AS på 66 pst. som gir 32,7 mill. kroner i økte inntekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Avinor bør settes til 75 pst., noe som vil innebære at utbyttet økes med 91,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer at utbytte skal begrenses oppad til en viss andel av overskuddet etter skatt, som for 2008 foreslås satt til 61 pst.

Dette medlem mener at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapet og fremmer således forslag om en budsjettering på 489,6 mill. kroner, hvilket utgjør 75 pst., under kap. 5622 post 85 Utbytte. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.6.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

5.6.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Det er lagt opp til at Innovasjon Norge skal kunne foreta innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Rentene er knyttet til lavrisikolåneordningen, risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning. Til sammen foreslås en bevilgning på 555 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2008, eller ved endring av budsjettet høsten 2008.

5.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.2 Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

5.6.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2007 foreslås budsjettert med 1 mill. kroner med tilbakeføring i statsbudsjettet for 2008. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2008.

5.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

5.6.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Overskuddet under lavrisikoordningen de siste årene er benyttet til å bygge opp egenkapital, slik at den skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2006 var egenkapitalen på 730,816 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 8,12 pst. Resultatet i 2006 medførte utbetaling av utbytte 23,6 mill. kroner i 2007. Det forventes at lavrisikolåneordningen vil gå med overskudd også i 2007, og at egenkapitalprosenten er over 8 pst. av netto utlån. Utbyttet fra lavrisikolåneordningen vil bli fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Oppad vil utbyttet bli begrenset til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Utbytte i 2007, som kommer til utbetaling i 2008, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2008.

5.6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendoms­informasjon AS

5.7.1 Post 85 Utbytte

5.7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Justis- og politidepartementet

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet. Endelig vedtak om utbytte for 2007 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2008. Basert på forventet utvikling i forbindelse med regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon as for 2007 og departementets utbyttepolitikk, foreslås statens utbytte i 2008 til 8,1 mill. kroner.

5.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

5.8.1 Post 85 Statens overskuddsandel

5.8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgs­departementet

Stortinget har vedtatt at statens andel av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet i 2007 skal fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2006, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2008 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften, jf. romertallsvedtak V nr. 3. Statens andel av overskuddet er, på bakgrunn av budsjettert resultat i 2007 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 46,8 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2007 blir bedre enn anslått, blir inntektene under posten høyere enn 46,8 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel av overskuddet for 2007 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. I forbindelse med ny regnskapsstandard valgte Vinmonopolet i 2005 å gjøre en prinsippendring ved vurdering av pensjonsforpliktelsene. Nytt prinsipp tar hensyn til de faktiske pensjonsforpliktelsene bedriften vil møte i framtiden på en bedre måte. Effekten av prinsippendringen innebærer at egenkapitalen reduseres fra 31,3 pst. ved utgangen av 2004 til 12,3 pst. ved utgangen av 2006.

5.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V nr. 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra AS Vinmonopolet på 50 pst. som gir 11,7 mill. kroner i økte inntekter.

5.8.2 Post 86 Utbytte

5.8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgs­departementet

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjør 50 000 kroner. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 000 kroner.

5.8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under ­Landbruks- og matdepartementet

5.9.1 Post 85 Utbytte

5.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Landbruks- og mat­departementet

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Landbruks- og matdepartementet eig 51 pst. av aksjane. Dei resterande 49 pst. av aksjane er eigd av SIVA. Omsetninga i 2006 var på 166 mill. kroner. Dette er ein reduksjon på vel 12 mill. kroner frå 2005. Det meste av omsetninga er knytt til norsk oppdrett og akvakultur. Resultatet etter skatt blei 2,66 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 0,765 mill. kroner for 2006. Ein budsjetterer med 0,75 mill. kroner i utbytte frå selskapet i 2008 ut frå føresetnaden om ein statleg eigardel på 51 pst.

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1.7.2004 etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester mellom anna til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er ein del av hovudoppgåvene.

Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg eig Felleskjøpet Øst Vest 34 pst. og Strand Brænderi AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2006 ein omsetnad på 12,2 mill. kroner og eit overskot etter skatt på 1,4 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 408 000 kroner. Med grunnlag i informasjon frå selskapet basert på resultatutviklinga i første del av 2007 budsjetterer ein med 0,2 mill. kroner i utbytte til departementet i 2008.

5.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5652 Innskuddskapital i Statskog SF

5.10.1 Post 85 Utbytte

5.10.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Landbruks- og mat­departementet

Som for 2006 er det grunn til å vente at resultatet frå Statskog SF i 2007 blir påverka av innføringa av Finnmarkslova og skipinga av Finnmarkseigedommen. Det er og grunn til å vente at omstillinga i Statskog SF, og kostnadene ved denne, vil føre til at resultatet for 2007 ikkje blir høgare enn i 2006. Med bakgrunn i resultatet for 2006 anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2007 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2008.

5.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs ­forvaltning

5.11.1 Post 85 Utbytte

5.11.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Det budsjetteres med 11 781,9 mill. kroner i utbytte i 2008 fra statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2007 fra selskapene Statkraft SF, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Yara International ASA, Cermaq ASA, Argentum Fonds-investeringer AS, Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, Eksport-finans ASA, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og GIEK Kredittforsikring AS. Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2008 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje i 2007.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 135, 140 og 7 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 98 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap, dvs. 5 765 mill. kroner ut fra foreliggende resultatanslag.

5.11.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et så høyt utbytte som Regjeringen foreslår fra Statkraft SF vingeklipper selskapets mulighet til å foreta investeringer. Disse medlemmer foreslår derfor redusert utbytte fra selskapet og legger til grunn en utbytteandel på 85 pst., som innebærer at utbyttet reduseres med 764 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Argentum Fondsinvesteringer AS på 59,1 pst. som gir 27,5 mill. kroner i økte inntekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Argentum fondsinvesteringer og fra Flytoget AS bør økes til 75 pst., og at utbyttet fra Statkraft bør økes til 98,3 pst. Dette vil gi 120,1 mill. kroner i økte utbytteinntekter til staten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at gjeldende utbyttepolitikk for selskapene under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning innebærer at utbytte skal begrenses oppad til en viss andel av overskuddet etter skatt.

Dette medlem mener at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Argentum, Statkraft og Flytoget og fremmer således forslag om en budsjettering på samlet 11 942,8 mill. kroner, hvilket utgjør en økning på 160,9 mill. kroner under post 5622 post 85 Utbytte i forhold til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

5.12.1 Post 85 Utbytte

5.12.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Olje- og energidepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

Fra regnskapsåret 2007 benytter Statnett International Financial Reporting Standard (IFRS) i alle sine konsernregnskaper. Implementeringen av IFRS vil ha betydning for utbyttegrunnlaget for Statnett.

NVE regulerer hvor store inntekter nettselskapene, herunder Statnett, maksimalt kan ha (inntektsramme). Grunnet blant annet variasjoner i overført kraftvolum og kraftpriser, avviker ofte den fakturerte tariffinntekten fra den fastsatte inntektsrammen. Merinntekt er fakturert tariffinntekt som er større enn den tildelte inntektsrammen, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere enn tildelt inntektsramme. Merinntekt skal, i henhold til NVEs forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, redusere framtidig tariff. Motsatt kan mindreinntekt tillegges framtidig tariff.

Statnett har til og med regnskapsåret 2006 balanseført mer-/mindreinntekt. Denne regnskapsmessige behandlingen av mer-/mindreinntekt har vært i tråd med God Norsk Regnskskapsskikk og NVEs regelverk. Imidlertid er denne behandlingen ikke i tråd med IFRS, og fra 2007 vil mer-/mindreinntekt ikke balanseføres. Dette vil føre til at Statnetts inntekter og følgelig også resultat vil bli mer volatilt framover, samt at resultatet vil inneholde inntekter Statnett må avregne (merinntekt) eller manglende inntekter Statnett kan tilleggsfakturere (mindreinntekt). Av disse grunner, samt at utbyttegrunnlaget for Statnett skal være tilsvarende som tidligere år, endres utbyttegrunnlaget for Statnett til konsernets årsresultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt. Forventingsverdien for denne justeringen er null.

For regnskapsåret 2006 ble utbyttet fra Statnett SF satt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. Dette utgjorde 152 mill. kroner. For regnskapsåret 2007 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 283 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2008 basert på faktisk resultat for 2007.

5.12.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Statnett bør økes til 75 pst., noe som vil innebære 141,5 mill. kroner i økte utbytteinntekter for staten.

5.13 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

5.13.1 Post 85 Utbytte

5.13.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Olje- og energidepartementet

Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte 18. desember 2006 at de anbefaler sine aksjonærer sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Den 12. og 13. mars 2007 behandlet og undertegnet styret i henholdsvis Statoil og Hydro en plan for fisjon av Hydro som ledd i en sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Denne sammenslåingsplanen ble godkjent av selskapenes generalforsamlinger 5. juli 2007. Det forventes at sammenslåingen gjennomføres 1. oktober 2007.

Staten vil eie 62,5 pst. av aksjene i StatoilHydro ASA.

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoils utbyttepolitikk vil videreføres for det sammenslåtte selskapet. Statoils utbyttepolitikk ble vedtatt av Statoils styre våren 2006 og lyder som følger:

"Statoils ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i NOK pr. aksje. Statoil har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45-50 pst. avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet."

Staten, ved OED og Statoil ASA inngikk 9. mai 2007 en avtale som regulerer forholdene rundt innløsning av statens aksjer dersom Statoil kjøper tilbake egne aksjer i markedet for sletting. Ved gjennomføring av et tilbakekjøpsprogram skal staten innløse et proporsjonalt antall aksjer som det selskapet har kjøpt tilbake i markedet slik at statens prosentvise eierandel i Statoil ikke endres. Utdelingssummen til staten beregnes ut i fra en volumveiet snittpris på de aksjer som er kjøpt i markedet. Den inngåtte avtalen vil videreføres for det sammenslåtte selskapet.

Da det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2007, legges det i budsjettet for 2008 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2007 for regnskapsåret 2006 og estimert utbytte fra Hydros petroleumsvirksomhet for regnskapsåret 2006. For regnskapsåret 2007 er det estimerte utbyttet fra StatoilHydro ASA på 15 773 mill. kroner. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving både av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2006 og estimert utbytte fra Hydros petroleumsvirksomhet for 2006. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2007 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2008. Utbetaling av utbytte og eventuell utbetaling som følge av eventuell innløsning av aksjer vil bli presentert i revidert budsjett for 2008, eventuelt nysalderingen for 2008.

5.13.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.14 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.14.1 Post 85 Utbytte

5.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Basert på NIBs regnskap for 2006 ble det i 2007 vedtatt et utbytte til den norske stat på 9,2 mill. euro. Basert på samme utbytte i 2008 som i 2007 og eurokursen pr. 3. september 2007, foreslås det bevilget 73,3 mill. kroner for 2008.

5.14.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabellen nedenfor viser de ulike fraksjonenes forslag til utbytte til staten for 2008. Tall angitt i parentes er endringer i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 5.1 Fraksjonenes forslag til utbytte til staten for 2008

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 9 Forslag fra mindretall under rammeområde 23.