Lotterilovgivningen regulerer private lotterier som er unntatt fra det alminnelige forbud mot lykkespill og veddemål i Norge.
Lovutkastet omfatter alle former for virksomhet der deltakerne mot innsats kan erverve gevinst ved en framgangsmåte som helt eller delvis beror på et tilfeldig utfall. Lotteribegrepet utvides i forhold til gjeldende rett ved at det også omfatter virksomhet der utfallet delvis beror på tilfeldighet. Loven får derved anvendelse på de mange spilleautomater som i dag regnes som ferdighetsspill. På den annen side foreslås fullmakt for Kongen til å unnta enkelte former for virksomhet som ellers faller inn under loven, f.eks. rene ferdighetskonkurranser.
Kongen gis videre fullmakt til å gjøre loven gjeldende for rene underholdningsautomater som ikke er lotteri. Det er bl.a. behov for en viss regulering av oppstillingstillatelsen for slike automater for å unngå at det utvikles uheldige barne- og ungdomsmiljøer. For pyramidespill foreslås et absolutt forbud.
Lovutkastet forutsetter som i dag at lotterier bare skal kunne avholdes til inntekt for samfunnsnyttige eller humanitære formål med unntak av smålotterier som avholdes i lukkede møter.
For å avholde lotteri kreves tillatelse. Som en ny ordning skal bl.a. lokale smålotterier kunne unntas fra kravet om tillatelse. For utbetalingsautomater (dvs. alle automater som gir gevinst i form av penger e.l.) foreslås at oppstillingstillatelse forbeholdes landsomfattende humanitære organisasjoner.
Det generelle forbudet mot pengepremier foreslås opprettholdt som et utgangspunkt i loven, men det kan ved forskrift fastsettes unntak fra forbudet. Forbudet mot å benytte levende dyr og alkoholholdige drikkevarer opprettholdes også og bestemmelser om dette tas inn i loven.
Rammebetingelsene for lotterier foreslås som i dag fastsatt i forskrifter. Forhåndskontrollen vil primært ligge i søknadsbehandlingen.
Det foreslås bestemmelser som hjemler adgang til å sette nye vilkår, eventuelt å trekke tilbake lotteritillatelsen, dersom avviklingen av lotteriet ikke skjer som forutsatt. Tillatelsesmyndigheten skal ha krav på innsyn i regnskaper, og politiet skal ha adgang til steder og lokaler der lotteri foregår. Det foreslås en straffebestemmelse for brudd på lotterilovgivningen, der strafferammen er bøter eller fengsling inntil 3 måneder. Ved ulovlig spill der personlig vinning er hovedmotivet, foreslås en strafferamme på 3 år.
Tillatelse til lokale lotterier og kontroll ved de enkelte arrangementer, skal fortsatt ligge til politiet. Et unntak herfra gjelder spilleautomater hvor myndigheten foreslås overført til kommunene. Enkeltavgjørelser ved landslotterier, klagebehandling, typegodkjenning m.v. vil fortsatt ligge i departementet, men det foreslås en fullmakt for Kongen til å legge slike avgjørelser til en sentral lotteriforvaltning utenfor departementet. Videre foreslås at Kongen kan bestemme at klager skal avgjøres av en egen klagenemnd. Spørsmålet om en lotteriforvaltning utenfor departementet og en klagenemnd vil bli utredet nærmere.
Lotteriloven av 12. mai 1939 med forskrifter regulerer alle typer lotterier med unntak av statlige spill.
Loven inneholder bestemmelser om gevinster og detaljerte regler om loddseddelens innhold, regnskap, kunngjøring m.m. Det er inntatt forbud mot kjedeforretninger (pyramidespill) og utenlandske lotterier. Også rulettspill etter internasjonale regler er forbudt i Norge. I forskriftene er det fastsatt maksimalgrense for brutto omsetning i landslotterier. De ulike typer lotterier er nærmere beskrevet i proposisjonen kapittel II.
Utplassering av spilleautomater har fått et stort omfang og omsetningen er betydelig. Spilleautomatene inndeles i fem hovedgrupper:
| - |
Underholdningsautomatene utbetaler ingen gevinst i form av penger. |
| - |
Ferdighetsautomater regnes i dag ikke som lotteri, men krever oppstillingstillatelse etter lotteriloven § 9. |
| - |
Varegevinstautomater er automater som gir gevinst i form av varer automaten inneholder. |
| - |
Slotmaskinene (enarmede banditter) er i dag forbudt med unntak for norske skip som anløper utenlandsk havn. |
Lotteri er i loven definert som tiltak hvor deltakerne mot innskudd får gevinst på grunnlag av loddtrekning eller annen forføyning hvor utfallet beror på tilfellet. Gratislotterier og rene kunnskapskonkurranser faller utenfor loven. Departementet har myndighet til å avgjøre hva som er lotteri i lovens forstand.
Tillatelse til å avholde lotteri i mer enn 3 politidistrikter gis av Justisdepartementet. For andre lotterier er det politiet som gir tillatelse. Det kan bare gis lotteritillatelse til inntekt for samfunnsnyttig eller veldedig formål. Prioritering av lotterisøknader har i noen tilfeller skjedd ut fra hensynet til at antall lotterier må begrenses for å unngå at lotterimarkedet blir overfylt.
Ved behandling av søknader om oppsetting av spilleautomater m.v. etter lotteriloven § 9 foretas ingen formålsbetraktninger, og det er ikke et vilkår at inntektene skal gå til et bestemt formål. I 1986 fikk også enkelte hobby- og fritidsforeninger lotteritillatelse.
Verdien av gevinstene skal utgjøre minst 25 % av det tillatte loddsalg. Maksimal gevinstverdi er for tiden 2 mill. kroner, mens samlet omsetning ikke kan overstige 60 mill. kroner. Pengepremier kan ikke overstige 250.000 kroner. Trekning i tradisjonelle lotterier foretas av politiet. Ved forhåndstrukne lotterier er det etablert spesielle kontrollrutiner.
Justisdepartementet avgjør om en automat skal defineres som et ferdighetsspill eller som lotteriautomat. Ferdighetsautomat reguleres av lotteriloven § 9, og kan oppstilles eller drives av privatpersoner som ren næringsvirksomhet. Det kreves imidlertid oppstillings- tillatelse fra politiet.
En lotteritillatelse eller en oppstillingstillatelse for automater kan tilbakekalles dersom vilkårene for tillatelsen blir overtrådt. Den som overtrer loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Politiet fører kontroll med lotterier, primært gjennom krav om forhåndsgodkjennelse. Regnskap for lotteriene revideres og innsendes til vedkommende politikammer. Politiet forbereder også saker om lotteritillatelser som avgjøres av departementet. For lotteritillatelse og trekning foretatt av politiet, skal det betales avgift til staten.
Straffeloven § 298 er rettet mot den som gjør seg en næringsvei eller forleder andre til spill, veddemål e.l. og straffen er fengsel inntil 1 år. Den som på offentlig sted arrangerer lykkespill, straffes med bøter eller inntil 3 måneders fengsel.
Lotterilovutvalget ble opprettet i 1979 med mandat til å gjennomgå og vurdere behovet for endringer i lotteriloven. Utvalget har avgitt 3 delutredninger: NOU 1980:9 Om slotmaskiner, NOU 1985:16 Om spilleautomater og NOU 1988:14 Om utkast til ny lotterilov.
Etter at lotteriutvalget avga sine innstillinger har det vært en betydelig økning i det totale spillemarked, økt antall aktører, nye spillevarianter og spilleinnretninger. Større andeler av lotterienes omsetning går nå med til å dekke utgifter, og en stadig mindre del av innsatsen kommer de lotteriverdige formål til gode. Det er derfor behov for en sterkere markeds- og konkurranseregulering av lotterimarkedet. Det er også behov for en lov med relativt vide fullmakter for departementet.
I 1988 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede utviklingen på lotterimarkedet. Utredningen er offentliggjort i NOU 1990:4 Utviklingen på lotterimarkedet 1984-1988. Av utredningen går det bl.a. fram at antall landsomfattende lotterier og det totale loddsalget økte sterkt i perioden. Samtidig var det en nedgang i nettoinntekten for lotteriene. Arbeidsgruppen vurderte opprettelse av et stort organisasjonslotteri, evt. i offentlig regi, for å bidra til reduserte driftsomkostninger. Organisasjonene hadde store betenkeligheter ved å opprette et organisasjonslotteri under offentlig kontroll.
I Revidert nasjonalbudsjett for 1991 ble det gitt generelle målsettinger for spill- og lotterisektoren. Her fremgår det bl.a. at Regjeringen ikke vil åpne for en liberalisering av spill med penger, og at veksten i den samlede spillevirksomhet bør begrenses. Under behandlingen av meldingen ba Stortinget Regjeringen fremme forslag som tillot pengepremier i private lotterier. Dette ble gjennomført samme år.
I 1992 ble det etablert en koordineringsgruppe med representanter for berørte departementer for å sikre at konsekvensene av endrede rammebetingelser i ett spill blir vurdert i forhold til andre spill og lotterier.
Det kreves ikke tillatelse til å igangsette innsamlinger, og disse er ikke undergitt noen offentlig kontroll. Departementet vil utrede dette spørsmålet særskilt.
I Sverige er det opprettet et eget sentralt forvaltningsorgan, Lotterinämnden, som gir tillatelse til lotterier. Tillatelse gis til allmennyttig forening eller organisasjon. Det er forbud mot spill på utbetalingsautomater og mot utenlandske lotterier. For spilleautomater er det sosialnemnda i kommunene som er bevillingsmyndighet og fører kontroll. Det foreligger for tiden en omfattende utredning omkring lotterivirksomheten i Sverige. Spørsmål om innføring av rulett er under vurdering.
Den danske lotterilovgivningen stiller også krav om tillatelse som er avhengig av at lotteriets overskudd tilfaller allmennyttig formål. Automatspill som gir gevinst krever politiets tillatelse. Utenfor restaurantlovens område kreves polititillatelse også for oppstilling av automater uten gevinst. Danmark fikk i 1990 en egen lov om spillekasinoer der det ble gitt regler om oppstilling av spilleautomater i kasinolokaler. Loven omfatter også rulettspill.
Også Finlands lotterilovgivning setter som vilkår at inntekten skal gå til et ideelt formål. Anvendelsen av midlene er underlagt myndighetenes kontroll og salg av utenlandske lotterier er forbudt. Automatspill drives av en offentlig institusjon der medlemmene er veldedige og samfunnsnyttige organisasjoner.
De fleste EU-land har mer eller mindre vidtgående restriksjoner rundt lotterivirksomheten. Et forbud mot lotterivirksomhet, som også gjelder utenlandsk lotteri, vil ikke være i strid med prinsippene om fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenesteytelser. Dette er nå slått fast av EF-domstolen. Domstolen legger til grunn at medlemsstatene både kan avgjøre hvilke begrensninger lotteriene skal undergis, og også om de skal forbys såfremt begrensningene ikke er diskriminerende.
Lotterilovutvalget mente at man fortsatt bør stille krav om at lotterier skal ha et samfunnsnyttig eller veldedig formål. Organisasjonenes Lotteriutvalg uttalte i sin høringsuttalelse bl.a. at enhver organisasjon som ut fra sitt formål er samfunnsnyttig eller humanitær, bør få lotteritillatelse. Utvalget gikk inn for en strammere regulering, og foreslo at det i tillegg til foreningens generelle formål måtte foretas en regulering og prioritering for det konkrete lotteri for å hindre at et flertall av lotteriene går med underskudd. Det burde fremgå av loven at tillatelse kunne nektes selv om formålet var samfunnsnyttig eller humanitært.
Utvalget mente også at antallet lotterier som årlig avholdes til samme formål, burde være gjenstand for begrensning.
Både landsomfattende foreninger og fylkes- og lokalforeninger burde kunne få tillatelse samme år. I dag skal bevillingsmyndighetene påse at det ikke gis tillatelse til lokale lotterier samtidig som hovedorganisasjonens landslotteri pågår. Utvalget ønsket for øvrig å la bl.a. en forenings medlemstall, økonomi og mulighet til å skaffe seg midler fra andre kilder ha betydning for om lotteritillatelse skal gis. De private organisasjonene var sterkt uenig i denne vurderingen, og mente at enhver form for subjektiv vurdering burde unngås.
Utvalget la til grunn at lotteriforvaltningen fortsatt burde bygge på en tillatelsesordning med politiet som ansvarlig for behandlingen.
Mindre, lokale lotterier og mellomstore lotterier skal etter utvalgets forslag kunne avholdes uten tillatelse, evt. etter melding til politiet. Etter dagens lov kreves tillatelse uansett lotteriets størrelse. Høringsinstansene har gjennomgående stilt seg positive til en slik forenkling. Utvalget foreslo for øvrig at det fortsatt burde innhentes forhåndstillatelse for å avholde landslotteri.
Utvalget gikk videre inn for å opprettholde forbudet mot utenlandske lotterier, men det skal fortsatt kunne gis dispensasjon fra dette. Videre gikk utvalget inn for å opprettholde forbudet mot kjedeforretninger.
Utvalget foreslo at lotterier som ellers ikke krever tillatelse, likevel måtte ha tillatelse dersom det ble benyttet entreprenører til å avholde lotteriene.
Utvalget gikk inn for at gratislotterier fortsatt skal holdes utenfor lotteridefinisjonen. Det ble foreslått å utvide definisjonen av lotterier til også å omfatte arrangementer der gevinstmuligheten delvis er avhengig av ferdighet.
Utvalget foreslo videre en egen lov om spilleautomater. Begrepet utbetalingsautomat er nytt, og er en fellesbetegnelse på de spilleautomater som gir gevinst i form av penger o.l. Utvalget gikk inn for et generelt forbud mot utbetalingsautomater i Norge, men med adgang til å gi dispensasjon for humanitære organisasjoner og skip i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Det var alminnelig tilslutning til utvalgets forslag på dette punkt, med unntak av de som ville bli berørt av en innstramming i forhold til någjeldende ordning. Det ble ikke foreslått forbud mot underholdningsautomater, og disse skal ikke forbeholdes humanitære organisasjoner eller formål. Høringsinstansene hadde ingen bemerkninger til dette.
Utvalget har foreslått at myndigheten til å gi tillatelse til oppstilling av spilleautomater bør overføres fra politiet til kommunene, og det skal legges større vekt på de sosiale sidene av virksomheten i forhold til barn og ungdom. Et flertall av høringsinstansene var enige i dette.
For de lykkespill og lotterier som kan avholdes uten tillatelse, foreslo utvalget at det ikke skal betales noen avgift. For de øvrige foreslo utvalget at det skal betales en avgift som ligger betydelig over dagens satser.
Tilbakekalling av tillatelse eller fastsettelse av nye vilkår, skal kunne skje dersom den lotteriberettigede overtrer loven eller bryter vilkår. Utvalget mente at en tillatelse bør kunne tas opp til vurdering også dersom virksomheten har forårsaket brudd på ro og orden, eller det har oppstått miljø som er uheldig for barn og unge. Tilsvarende adgang til å stanse lotterier som kan avholdes uten tillatelse foreslås også. Fra høringsinstansene var det ingen vesentlige kommentarer til disse forslagene.
5.1 Hovedhensyn bak lovutkastet
Det har vært en sterk vekst i lotterimarkedet de siste 10 årene. Dette gjelder både de statlige spill og de private lotteriene. Noen hovedtrekk i utviklingen fremgår under pkt. 2 ovenfor, og er nærmere beskrevet i proposisjonen.
I forslaget til ny lotterilov har de frivillige organisasjonenes inntektsmuligheter vært nøye vurdert. Lovutkastet tar sikte på å sikre organisasjonenes inntekter, og det pekes på at konkurransen i lotterimarkedet er blitt skarpere de senere år. Lotteriloven må også ivareta hensynet til sikre kontrollordninger. Det legges opp til at all samfunnsnyttig og humanitær virksomhet skal gis adgang til lotterimarkedet, men departementet mener at inntekter fra lotterier ikke bør være hovedinntektskilden for finansiering av organisasjonenes aktiviteter.
Komiteens merknader
Komiteen er enig i at et visst spekter av lotteriformer skal sikre at såvel landsdekkende som lokale foreninger gis muligheter til inntekter gjennom private lotterier. Samtidig vil komiteen i likhet med departementet peke på behovet for at det gjennom lovgivning gis mulighet for å fastsette rammebetingelser og at det eventuelt nedlegges forbud mot lotteriformer og spilleinnretninger av en art som gjør det vanskelig å gjennomføre kontroll med spillet og spilleinntektene. Det er etter komiteens mening viktig at kontrollordningene blir slik at de sikrer at lotteriets nettoinntekt kommer lotteriformålet til gode, og komiteen vil peke på det forhold at at en rekke omstendigheter har ført til at en synkende del av spilleomsetningen kommer lotterformålet til gode. Dette er etter komiteens mening en uheldig utvikling.
Komiteen har inntrykk av at departementet er restriktiv når det gjelder organisasjonenes mulighet til å prøve ut nye lotteriformer. Selv om det også etter komiteens mening er viktig med en viss tilbakeholdenhet, så bør det kunne utvises større åpenhet for utprøving av nye lotteriformer i takt med den teknologiske utvikling.
Loven legger opp til at all samfunnsnyttig og humanitær virksomhet skal gis adgang til lotterimarkedet. Dette er komiteen enig i.
Komiteen ønsker å tone ned departementets oppfatning om at inntekter fra lotterier ikke må være hovedinntektskilden for finansiering av organisasjonenes virksomhet. Mange organisasjoner har allerede i dag lotteriinntekter som en vesentlig del av sine totale inntekter. Lotteriloven gir derfor viktige rammevilkår for finansieringen av mange samfunnsnyttige formål. Disse rammevilkårene bør etter komiteens mening justeres i takt med samfunnsutviklingen.
Som en konklusjon på overstående, vil komiteen også be departementet vurdere en ordning, gjerne prøveordning, der organisasjonene innenfor en maksimumsgrense for årlig omsetning gis mulighet til å benytte flere lotteriformer.
Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at den rivende utviklingen i nye spillevarianter og spilleinnretninger krever offentlig styring, både for å hindre utvikling i retning av for sterkt gamblingpregede spill og av hensyn til konkurransen mellom de forskjellige lotteriformål.
Flertallet er enig med departementet i at det legges opp til et regelverk som medfører god offentlig styring, men flertallet vil understreke at det samtidig må tas rimelig hensyn til markedstilpasning, fleksibilitet og teknologisk utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet finner det lite heldig at det uttrykkelig slås fast i loven at departementet « med bindende virkning » kan avgjøre om det foreligger lotteri, jf. § 1 andre ledd. I en rettsstat må alle forvaltningsavgjørelser i siste omgang kunne prøves for retten. Disse medlemmer ønsker at domstolene på dette området skal ha en utvidet overprøvingsadgang. Disse medlemmer vil derfor foreslå en endring i § 1 andre ledd. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
§ 1 andre ledd skal lyde:
« I tvilstilfeller avgjør departementet om det foreligger lotteri, og i tilfelle hva slags. Departementets skjønn kan i dette tilfellet overprøves av domstolene. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at departementet har en for negativ holdning til nye produkter og ny teknikk i lotterisammenheng, og har merket seg at departementet bruker konkurransevridning som argument for å si nei til nye produkter.
Disse medlemmer mener også at ny teknologi og produktutvikling er en forutsetning for å forsvare markedsposisjon og gi tilbud som er konkurransedyktige i markedet. Ny teknikk kan også gi muligheter for bedre kontroll gjennom mer effektive rapporteringssystemer.
Disse medlemmer er positive til at det gis adgang til å markedsteste nye lotteriideer. En slik test er vanlig for nye produkter i alle bransjer og kan utprøves innenfor et begrenset geografisk område eller overfor et begrenset antall personer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet minner om at lotteriloven gir en vesentlig del av rammevilkårene for finansieringen av mange samfunnsnyttige formål. Disse medlemmer mener derfor at det er vesentlig at loven sikrer best mulig rammevilkår for de private organisasjonene, og at den justeres i takt med samfunnsutviklingen. Et trekk i utviklingen de siste årene er at andre innsamlingsformer er på retur. Disse medlemmer er derfor imot kravet om at lotterivirksomhet ikke skal kunne være hovedinntektskilden for finansiering av en organisasjons virksomhet.
Disse medlemmer er enig i at det må være et offentlig regelverk for spillevirksomheten, men mener at departementet legger opp til et regelverk med for sterk grad av offentlig styring og kontroll, der det blir tatt for lite hensyn til markedstilpasning, fleksibilitet og teknologisk utvikling. Det legges opp til et system for lotteri- og spillevirksomhet som er for stivbent og byråkratisk, og for lite markedstilpasset.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at det påståtte behovet for markedsregulering begrunnes med hensyn til de private lotteriene. Dette medlem tror imidlertid at det skjulte motivet er hensynet til de statlige spillene, og har merket seg at iveren etter markedsregulering har steget i takt med innføringen av stadig nye statlige spill. Som følge av dette er konkurransen mellom statlige spill og private lotterier blitt skjerpet. Dette medlem mener at det er et ønske om å sikre inntekter og markedsandeler for de statlige spillene som ligger bak det sterke ønsket om å regulere og styre markedet aktivt. Dette medlem misliker denne styringsiveren.
Dette medlem har også merket seg departementets negative holdning til nye produkter og ny teknikk i lotterisammenheng, og at departementet bruker konkurransevridning som argument for å si nei til nye produkter. Dette medlem er uenig med departementets gammelmodige og umoderne holdning til den teknologiske utviklingen, og mener at teknologi og produktutvikling er en forutsetning for å forsvare markedsposisjon og gå videre i markedet. Nye måter å gjennomføre lotterier på gjør at fokus kommer bort fra den trange delen av markedet hvor skraplotteriene er og tilpasser seg bedre sitt markedssegment. Ny teknikk har også i seg mulighet til bedre kontroll og bedre markedstilpasning gjennom mer effektive rapporteringssystemer. Dette medlem mener at holdningen til å tillate nye produkter bør være positiv. Subsidiært mener dette medlem at det i det minste bør åpnes adgang til å markedsteste nye lotteriideer. En slik test er vanlig for nye produkter i alle bransjer. Testen kan være begrenset og kan utføres på et begrenset geografisk område eller på et begrenset antall adresser i et register.
Dette medlem mener prinsipielt at alle typer lykkespill må få operere innenfor akseptable rammer for lønnsomhet. Nye spill bør tillates, såfremt de lar seg kontrollere.
5.2 Lovens virkeområde
Departementet er enig med utvalget i at lotteribegrepet skal knyttes til virksomhet der utfallet helt eller delvis er avhengig av tilfellet. Det foreslås at uttrykket « loddtrekning » i lovens § 1 erstattes med begrepet « trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte ». Dette er i tråd med utvalgets forslag. Etter dagens regler avgjør departementet i tvilstilfelle om det foreligger lotteri. Tilsvarende bestemmelse foreslås inntatt i den nye loven.
Departementet er enig i at ordinære lotterier skal inndeles etter det geografiske område for loddsalget og gevinstens størrelse. Dette bør reguleres nærmere i forskrift. Departementet er også enig i at det bør skje en forenkling av reglene for lokale smålotterier.
Definisjonen av lotteri foreslås utvidet til også å omfatte spilleautomater som gir gevinst. Loven vil ikke i utgangspunktet omfatte rene underholdningsautomater som ikke gir gevinst, men departementet skal ved forskrift kunne bestemme at deler av loven skal gjøres gjeldende også for slike. Departementet skal kunne nedlegge forbud mot bruk av spilleautomater som lett kan misbrukes, eller vanskelig kan kontrolleres. Det foreslås videre at man i forskrift fastsetter maksimalverdi for gevinst og innskudd for lykkespill og gevinstautomater. Departementet er ellers enig med utvalget i at rulett etter internasjonal standard ikke bør tillates i Norge.
Det foreslås at møtelotterier fortsatt skal kunne avholdes uten at inntekten går til et humanitært eller samfunnsnyttig formål. Det skal imidlertid kreves at organisasjonen eller sammenslutningen som holder lotteriet, har et annet formål enn å arrangere lotterier. Det skal i forskrift fastsettes en begrenset økonomisk ramme for et slikt arrangement.
Lotteriutvalget foreslo en egen lov om spilleautomater. Departementet mener det er mest hensiktsmessig å innta disse reglene i lotteriloven. Departementet er enig i at begrepet utbetalingsautomat skal brukes om alle spilleautomater som gir gevinst. Utvalget går inn for et generelt forbud mot utbetalingsautomater, men med dispensasjonsmulighet. Departementet er enig i at private næringsinteresser ikke bør ha adgang til å oppstille utbetalingsautomater til inntekt for seg selv, men at slike automater forbeholdes humanitære organisasjoner, jf. utkastet § 10. Til enkelte høringsinstansers anførsel om at en ordning som den foreslåtte vil frata næringsdrivende ervervede rettigheter i strid med Grunnloven, bemerker departementet at det er sikker praksis at bevillingshavere ikke nyter noen særskilt beskyttelse mot ny lovgivning.
Utvalget tar opp spørsmålet om de humanitære organisasjoner selv børe eie automatene, og går inn for dette fordi overskuddet da vil bli størst. Alternativt skal det være tillatt med leasing-avtaler etter godkjennelse av departementet. Departementet er enig i dette. En eventuell regulering av kontraktsforhold mellom en humanitær organisasjon og en utleier av automater, bør skje ved forskrift.
Departementet går ikke inn for et generelt forbud mot underholdningsautomater. Problemene med at det i forbindelse med oppstilling av slike automater oppstår uheldige ungdomsmiljøer, må etter departementets oppfatning løses bl.a. ved en restriktiv bevillingspolitikk. Departementet vil likevel ikke utelukke at det kan bli aktuelt å forby visse former for spilleautomater, f.eks. fordi de innbyr til misbruk. Departementet er ellers enig med utvalget i at underholdningsautomater bør kunne drives til inntekt for private næringsdrivende. Underholdningsautomatene gir ikke gevinst, og det er ikke tradisjon for at disse inntektene skal gå til samfunnsnyttige foreninger. Som foreslått av utvalget, går departementet inn for at kommunene skal gi tillatelse til oppstilling av underholdningsautomater.
Dagens lotterilov inneholder forbud mot å delta i kjedeforretninger e.l., f.eks. pyramidespill. Disse bestemmelsene foreslås videreført.
Departementet er enig i at loven ikke bør gjelde norske skip som ikke, eller bare sjelden, anløper norsk havn. For norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn, bør det åpnes for unntak fra lovens regler. Loven skal også kunne få anvendelse for Svalbard.
Komiteens merknader
Komiteen deler departementets syn på at ordinære lotterier skal inndeles etter det geografiske området for lotteriet og størrelsen av gevinstverdien. Komiteen mener også at disse spørsmålene ikke egner seg for lovgregulering, men at de bør reguleres gjennom forskrifter.
Det er etter komiteens mening videre positivt at det nå legges opp til forenkling av lokale små- og mellomstore lotterier.
Hva angår spørsmålet om rulett, viser komiteen til forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm, Dok.nr.8:19 (1993-1994), der dette forslaget blir omtalt og behandlet spesielt.
Komiteen er enig i at møtelotterier kan avholdes uten spesiell tillatelse selv om inntekten ikke går til humanitært eller samfunnsnyttig formål. Komiteen vil i likhet med departementet understreke at organisasjonen eller sammenslutningen må ha annet formål enn å arrangere slike lotterier.
Komiteen er ellers enig i at det i loven settes absolutt forbud mot pyramidespill der det forutsettes omsatt penger eller andre verdier.
Komiteen er enig i at underholdningsautomater kan drives til inntekt for private næringsinteresser.
Komiteen er videre enig i at loven skal kunne gis anvendelse på Svalbard.
Komiteen har merket seg at lovforslaget ikke omfatter de statlige spill som er regulert gjennom særlover. Komiteen er kjent med at de statlige spill hadde en samlet omsetning i 1992 på 6.802 mill. kroner. For idrettsspillene tipping, Måltips, « Oddsen » og tallspillet « Lotto » deles overskuddet likt mellom idrett, kultur og vitenskap. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen, mens midlene til kulturformål og vitenskapelige formål fordeles av Stortinget.
« Pengelotteriet » og « Flaxlotteriet » administreres av Finansdepartementet og inntektene fordeles gjennom statsbudsjettet.
Hestespillene administreres av Landbruksdepartementet, og statens andel av innskuddene fastsettes av Kongen. Den er nå 3,5 % av brutto omsetning, med unntak for V6 og Dagens Dobbel der statens andel er 3 %. Overskuddet går til hestesporten.
Komiteen har registrert betydelig frustrasjon fra organisasjonenes side over dominansen av de statlige spill.
Komiteen har ellers merket seg at forholdene omkring innsamlinger ikke er foreslått regulert gjennom dette lovforslaget. Det er i dag i prinsippet fritt frem for enhver å starte sin egen innsamling. Komiteen har merket seg at departementet vurderer lovregulering på dette området. Komiteen forutsetter at det ikke etableres reguleringer som undergraver det norske folks giverglede. Komiteen antar at det vil være ønskelig at den som driver innsamlinger til humanitære/samfunnsnyttige formål skal kunne legitimere seg.
Hva angår spørsmålet om hvem som skal være tillatelsesmyndighet for gevinstautomater, så har komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, registrert stor skepsis hos mange av høringsinstansene. Flertallet vil for sin del uttrykke forståelse for den skepsisen som er kommet til uttrykk. Det er imidlertid etter flertallets mening viktig at det tas hensyn til bl.a. ungdomsmiljøet når tillatelse vurderes. Flertallet mener at tillatelse til oppstilling av spilleautomater fortsatt skal gis av politiet, men forutsetter at de forhold kommunene naturlig ville ha vurdert ved søknadsbehandling, også vektlegges av politiet. Flertallet vil finne det naturlig at kommunestyret eller et kommunalt organ med delegert myndighet vil kunne være høringsorgan for politiet før søknad om oppstilling avgjøres. Flertallet vil imidlertid ikke lovfeste dette. Flertallet har etter dette foreslått en endring i lovutkastet § 3 annet ledd slik at det fremgår at det er politiet som gir tillatelse til oppstilling av spilleautomater.
Hva angår lovens stedlige virkeområde, er et annet flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, enig i at loven ikke skal gjelde for norske skip som ikke anløper norsk havn eller som bare sjelden gjør det, og at det åpnes for unntak for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at det ikke nedlegges generelt forbud mot underholdningsautomater. De uheldige virkninger av dette, gjennom at det kan oppstå uheldige ungdomsmiljøer rundt visse spillesteder, kan etter dette flertallets mening begrenses gjennom streng bevillingspolitikk og motiveringsarbeid overfor ungdom. Dette flertallet innser imidlertid at framtidige nye underholdningsautomater kan være av en slik art at det kan bli aktuelt med forbud.
Dette flertallet vil i forbindelse med organisasjonenes reaksjoner på dominansen av statlige spill peke på det faktum at en stor del av inntektene fra de statlige spill tilfaller frivillige organisasjoner gjennom statlige bevilgninger.
Dette flertallet er ellers enig med departementet i at definisjonen av lotteri utvides til også å omfatte virksomhet der utfallet også bare delvis beror på tilfeldighet. Dette vil gi loven anvendelse også på de mange spilleautomater som i dag regnes som ferdighetsspill, men hvor spillet likevel har preg av lotteri.
Dette flertallet viser til at lovens definisjon av lotteri foreslås endret til å omfatte alle spilleautomater som gir gevinst. Dette støttes av dette flertallet.
Departementet foreslår at private næringsinteresser ikke bør ha adgang til å oppstille utbetalingsautomater til inntekt for seg selv, men at slike automater forbeholdes landsdekkende humanitære organisasjoner. Dette flertallet er kjent med at dette forslaget har vakt betydelig motstand fra private næringsinteresser som i dag driver slik virksomhet, og fra organisasjoner som gjennom avtaler med disse i dag har inntekter gjennom slik virksomhet. Dette flertallet registrerer også at enkelte høringsinstanser anfører at lovforslaget er i strid med Grunnloven § 101 og at lovforslaget kan være uforenlig med EØS-avtalen.
Når det gjelder forholdet til EØS-avtalen, har dette flertallet merket seg at departementet mener å ha belegg for at et alminnelig forbud mot kommersiell tippe- eller lotterivirksomhet, som også kommer til anvendelse på markedsføring eller etablering av utenlandsk lotterivirksomhet i Norge, ikke vil være i strid med prinsippene om fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenesteytelser. Departementet konkluderer med at vilkårene for lotteritillatelse kan utformes slik at de sikrer lotterienes rolle som inntektskilde for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner uten å være diskriminerende. Dette flertallet merker seg dette.
Når det gjelder spørsmålet om restriksjoner av ikke-diskriminerende art relatert til EØS-traktatens art. 36 og EF-traktatens art. 59, så er ikke det såkalte proposjonalitetsprinsippet omtalt spesielt i proposisjonen. Dette flertallet har merket seg diskusjonen om proposjonalitetsprinsippet. Dette fordrer forholdsmessighet mellom mål og midler for å ivareta såkalte nasjonale « tvingende hensyn ». Dette flertallet ser ikke at dette endrer konklusjonen om at forslaget til ny lotterilov ikke er i strid med EØS-avtalen.
Dette flertallet har også merket seg departementets vurdering hva angår lovforslagets forhold til Grunnloven § 101.
Dette flertallet er ellers enig i at private næringsinteresser ikke bør ha adgang til å oppstille utbetalingsautomater til inntekt for seg selv. Dette flertallet er imidlertid av den mening at slike automater ikke bare skal forbeholdes landsdekkende humanitære organisasjoner slik departementet foreslår. Dette flertallet vil på denne måten imøtekomme de mange, samfunnsnyttige små organisasjoner som uttrykker engstelse for å miste en etablert inntektskilde. Dette flertallet har for øvrig grunn til å anta at mange av disse nå gis nye muligheter gjennom oppmyking av regelverk om lokale små- og mellomstore lotterier, og at mange kan inngå avtaler med større humanitære organisasjoner om inntekten fra automatdrift. Slikt samarbeid har dette flertallet forstått at mange har i dag. Dette flertallet vil anse et samarbeid mellom en landsomfattende humanitær organisasjon og eksempelvis et idrettslag som positivt for begge parter. I slike tilfeller vil hele netto-omsetningen tilfalle det frivillige organisasjonsarbeidet.
Dette flertallet er enig i at oppstillingstillatelse bare skal gis til organisasjoner som er godkjent av departementet. Det vil imidlertid være formålstjenlig at departementets kompetanse her kan delegeres til politiet når det gjelder foreninger som bare vil søke om oppstilling innenfor det enkelte politidistrikt.
Dette flertallet deler ellers departementets syn om at det er viktig å sikre at en så stor del som mulig av overskuddet ved spilleautomater tilfaller formålet, og at dette best sikres ved at organisasjonene eier automatene selv. Dette flertallet vil i likhet med departementet heller ikke utelukke at dette også kan sikres gjennom regulering av kontraktsforhold mellom en organisasjon og en utleier av automater.
Dette flertallet regner med at kontrakter mellom næringsdrivende som driver utleie av automater og små og/eller lokale organisasjoner blir en måte disse organisasjoner kan ha inntekt fra automater på.
Hva angår overgangsbestemmelser, viser dette flertallet til § 18 der det fremgår at Kongen kan fastsette disse. Dette flertallet forutsetter at de private næringsdrivende som etter den nye loven ikke lenger kan opprettholde samme virksomhet som i dag, gis rimelige overgangsordninger.
Dette flertallet fremmer følgende endringsforslag i forhold til proposisjonen:
« § 10. Utbetalingsautomater
Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6. Ved godkjenning kan det fastsettes en øvre grense for antall automater som kan oppstilles, og det kan bestemmes hva slags automater som kan benyttes.
Politiet kan bare gi tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomater etter § 3 annet ledd til organisasjoner og foreninger som er blitt godkjent av departementet etter første ledd. »
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de rene underholdningsautomatene som ikke gir gevinst, i utgangspunktet ikke omfattes av lovforslaget. Dette flertallet er imidlertid enig i at Kongen gjennom forskrift kan bestemme at deler av loven skal kunne gjøres gjeldende også for underholdningsautomater. Dette flertallet er også enig i at departementet kan nedlegge forbud mot bruk av spilleautomater som lett kan misbrukes eller som vanskelig kan kontrolleres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er enig i at det ikke skal kunne nedlegges forbud mot underholdningsautomater. Faren for at det kan skapes uheldige ungdomsmiljøer rundt visse spillesteder kan etter disse medlemmers mening begrenses gjennom motiveringsarbeid og andre fritidstilbud overfor ungdom.
Disse medlemmer vil ikke utelukke at det kan utvikles fremtidige typer underholdningsautomater som ikke bør godkjennes.
Disse medlemmer går imidlertid imot at Kongen gjennom forskrift kan bestemme at deler av loven skal kunne gjøres gjeldende også for underholdningsautomater som ikke gir gevinst, og vil stemme imot lovforslaget § 1 tredje ledd bokstav b.
Disse medlemmer er enig i at departementet kan forby bruk av spilleautomater som lett kan misbrukes eller som vanskelig kan kontrolleres. Departementets avgjørelser skal kunne prøves for domstolene, jf. disse medlemmers forslag til endring i § 1 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet går imot at definisjonen av lotteri utvides til også å omfatte virksomhet der utfallet i liten grad beror på tilfeldighet. Dette vil hindre at loven gis anvendelse også på de mange spilleautomater som i dag regnes som ferdighetsspill og der en mulig gevinst er svært beskjeden eller nærmest symbolsk.
Disse medlemmer finner at slike ferdighetsspill bør defineres som underholdningsautomater.
Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med den sterke reaksjon som dette forslaget har vakt blant både private næringsdrivende og samfunnsnyttige organisasjoner.
Disse medlemmer ønsker ikke å frata private næringsinteresser dagens adgang til å oppstille det som i dag benevnes som ferdighetsautomater med beskjeden eller symbolsk gevinstmulighet. Heller ikke vil disse medlemmer stanse organisasjoner fra å få inntekter gjennom slik virksomhet ved avtaler med private næringsinteresser slik mange har i dag.
Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at denne type automater defineres som underholdningsautomater og foreslår at det tas inn et nytt femte ledd i § 1 som skal lyde:
« Med underholdningsautomat menes i denne lov mekanisk eller elektronisk innretning som mot innskudd gir rett til spill uten muligheter for gevinst, eller med en symbolsk gevinst. Hva disse automater angår, gjelder loven bare for underholdningsautomater som gir gevinst. »
Disse medlemmer foreslår videre en endring av § 1 første ledd e) som blir lydende:
« e) Utbetalingsautomat: gevinstautomat som gir gevinst i form av penger eller verdibevis, med unntak av automater som nevnt i femte ledd. »
Det foreslås dessuten en endring i § 3 annet ledd som får følgende ordlyd:
« Tillatelse til å avholde lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater eller underholdningsautomater som gir gevinst gis av politiet. »
Disse medlemmer går som flertallet inn for at utbetalingsautomater slik de er definert i lovforslaget forbeholdes landsdekkende og lokal humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Imidlertid finner ikke disse medlemmer tilstrekkelig grunn til å foreslå en hjemmel for departementet til å kunne fastsette et tak. En slik reguleringsmulighet gir departementet en meget sterk kontrollmulighet, og vil kunne ha tilfeldige effekter alt ut fra hvilke reguleringsønsker departementet har.
Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette. Forslaget hensyntar også vårt ønske om en friere adgang til å benytte underholdningsautomater med en symbolsk gevinst, samtidig som vi, som flertallet, forbeholder ordinære gevinstautomater for de samme grupper som utbetalingsautomater.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
§ 10 skal lyde:
« § 10. Utbetalingsautomater og gevinstautomater.
Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater og gevinstautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6. »
Disse medlemmer legger til grunn for sine forslag at inntektsfordelingen mellom de ulike spill og automater ikke skal endres vesentlig. Spesielt forutsettes det at dagens relative inntektsandel fra ferdighetsautomater med beskjedne eller symbolske gevinster ikke skal øke nevneverdig.
Disse medlemmer ønsker også gjennom sine forslag å bidra til at de landsdekkende og lokale humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner kan ha et inntektspotensial fra spill og automater minst på dagens nivå.
Disse medlemmer forutsetter at departementet følger utviklingen på spill- og automatmarkedet nøye og evaluerer den foreslåtte ordning etter noen tid. Det forutsettes videre at Stortinget holdes orientert om utviklingen.
Disse medlemmer forutsetter at departementet gjennom forskrifter setter strenge grenser for hvor store gevinster ferdighetsautomater kan gi før slike automater må defineres som regulære utbetalingsautomater, dvs. automater der gevinstenes størrelse er en hovedmotivasjon for å spille.
Disse medlemmer fremmer forslag om følgende tillegg til § 4 første ledd - 3. strekpunkt:
« ..., herunder maksimumspremie for underholdningsautomater og når underholdningsautomater må betraktes som utbetalingsautomater pga. premiens størrelse. »
Komiteen sin medlem frå Kristelig Folkeparti er ueinig i at lova ikkje skal gjelde for norske skip som legg til i norsk hamn, eller som berre sjeldan gjer det. Denne medlemen er også ueinig i at det vert opna for unnatak for norske skip som går i rute mellom norsk og utanlandsk hamn. Denne medlemen viser til at omsetninga på speleautomatar på ein del norske skip er stor og at også spel som etter denne lova er forbode i Noreg vert lovleg på skip. Denne medlemen ser dette som uheldig og meiner at norske og utanlandske operatørar på norske skip skal rette seg etter hovudreglane i lotterilova. Denne medlemen vil difor røysta imot § 2 første ledd andre punktum og § 2 andre ledd.
Denne medlemen vil elles presisere at dersom den nye kategori automater, no kalla « utbetalingsautomatar » får utilsikta virkningar som til dømes auke i talet på automatar som gjev pengegevinst eller auke i storleiken på pengegevinsten, så reknar denne medlemen med at departementet kjem attende med reguleringer.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at departementet i lovutkastet foreslår å omdefinere ferdighetsspill (knipsekasser) fra å være ikke-lotteri i dag, og dermed unntatt lotterilovens bestemmelser, til å bli lotteri under betegnelsen « utbetalingsautomater ». Departementet foreslår videre at bare landsdekkende humanitære organisasjoner skal gis tillatelse til å drive disse automatene. I dag drives knipsekassene delvis av større organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet, og delvis av private firma.
Dette medlem finner denne formen for monopolisering gjennom en snedig omdefinering i lovteksten, sterkt umoralsk, og i strid med prinsippene om fritt næringsliv. Flere private firma har drevet med utleie av knipseautomater, - i lovutkastet kalt « utbetalingsautomater » - i over 25 år. Det store løftet i drift og inntekt fra ferdighetsspillene for private firma kom på slutten av 1960-tallet, da man fikk den første norske produksjon av ferdighetsspill med 1-krones innkast, og toppgevinst på kr 5,-. Ifølge de opplysningene komiteen har mottatt fra Norsk Automatbransjeforening, har denne typen automater i de siste årene fått en stadig større betydning for bedriftenes inntektsgrunnlag. Det skyldes at det er kommet til nye og mer attraktive og spillevennlige maskiner, med langt større spilleappell enn de tradisjonelle knipsekassene, samtidig med at inntektene fra vanlige underholdningsspill har vist en betydelig stagnasjon som et resultat av konkurransen fra hjemmedata. Enkelte av Norsk Automatbransjeforenings medlemsbedrifter har i dag ca 95 % av sine maskiner i form av den typen ferdighetsspill som departementet vil skal monopoliseres til fordel for de landsdekkende humanitære organisasjonene. Gjennomsnittlig regner bransjen med at andelen av nettoomsetning fra disse ferdighetsspillene ligger på 40- 60 %. I tillit til at denne form for virksomhet har vært og vil fortsette å være lovlig, har bransjens medlemmer foretatt betydelige investeringer i maskiner, annet utstyr, personell og markedsføring. Dette er investeringer som helt eller delvis vil være tapt dersom det foreslåtte forbudet mot videre næringsvirksomhet på dette området blir vedtatt.
Dette medlem konstaterer, blant annet med bakgrunn i opplysninger fra bransjen, at konsekvensen av departementets forslag om forbud mot drift av ferdighetsautomater som knipsekasser - av departementet kalt « utbetalingsautomater » - vil bli at flere bedrifter vil måtte avvikle sin drift. Andre bedrifter vil kunne overleve på sine underholdningsautomater, men vil få et betydelig tap, blant annet fordi allerede innkjøpte ferdighetsautomater sannsynligvis vil måtte selges på et monopolisert marked, eller kastes. Bransjeorganisasjonen har foretatt en konsekvensanalyse som tyder på at rundt 800 arbeidsplasser vil gå tapt innen automatbransjen, som dessuten vil fremme et erstatningskrav overfor staten på 500 mill. kroner. I tillegg vil det gå tapt arbeidsplasser innen hotell- og restaurantbransjen. Dette medlem konstaterer for øvrig at departementet ikke selv har foretatt noen konsekvensanalyse for næringen i forbindelsen med forslaget. Det er ikke gjort noe forsøk fra departementet selv på å finne ut hvor mange arbeidsplasser som vil gå tapt. Dette til tross for at regjeringspartiet benytter seg av slagordet « Arbeid for alle er mål nummer en ».
Dette medlem finner departementets håndtering av en lovlig næring grovt umoralsk. I fremtiden vil den skape usikkerhet for en hel rekke private næringsdrivende som ikke kan ha noen sikkerhet for at deres lovlige virksomhet vil få fortsette. Myndighetene kan når som helst vedta å overføre virksomheten til organisasjoner som ønsker seg større inntekter.
Dette medlem mener videre at det kan være grunn til å reise spørsmålstegn om vedtakets gyldighet i forhold til grunnlovens forsvar for næringsfrihet. Dette medlem viser i den anledning til betenkningen fra advokatene Holm, Tryti & Co., som med henvisning til Johs. Andenæs konkluderer med at det er på det rene at grunnlovens bestemmelse i paragraf 101 under enhver omstendighet skjermer næringslivet mot at en eller flere utøvere av en næringsvirksomhet gis enerett til utøvelse av denne til trengsel for de øvrige aktører i markedet.
Dette medlem viser også til at det fra bransjen er stilt spørsmålstegn ved om forslaget er i tråd med reglene i EØS-avtalen. Det vises i den anledningen til en interessant parallell i den såkalte « Schindler-dommen » som ble avsagt av EU-domstolen 24. mars i år, og som omhandler Storbritannias rett til å forby andre EU-lands lotterier i Storbritannia. Dommen ga Storbritannia medhold, men la til grunn at en nasjonal lovgivning som forbyr lotterier på medlemsstatenes territorium utgjør en hindring for den frie utveksling av tjenesteytelser. Storbritannia ble kun frikjent fordi Romatraktatens bestemmelser vedrørende utveksling av tjenesteytelser ikke er til hinder for en lovgivning som den britiske dersom den begrunnes med sosialpolitiske hensyn og hensynet til å forebygge bedrageri. Dette medlem konstaterer at denne dommen fra EU-domstolen slår fast endel prinsipper som setter store spørsmålstegn ved lovligheten av departementets monopolforslag. « Schindler-dommen slår fast at lotterier er økonomisk virksomhet som faller inn under det som i Romatraktatens artikkel 59 og 60 representerer « tjeneste-ytelser ». Følgelig er det sannsynlig at det foreslåtte forbudet vedrørende ferdighetsautomater rammes av Romatraktatens forbud og begrensninger mot fri flyt av varer og tjenester. I denne sammenhengen har dette medlem også merket seg at departementet i proposisjonen hevder det motsatte syn, og begrunner dette med at næringsdrivende fra andre EØS-land ikke er hevet over forbud som vertslandet har stilt opp mot visse typer næringsvirksomhet, f.eks. for å unngå sosiale skadevirkninger eller ut fra det moralsyn som er fremherskende i samfunnet, når forbudet gjelder likt for både innenlandske og utenlandske næringsdrivende. Dette medlem vil i forbindelse med denne begrunnelsen minne om at det ikke et eneste sted i proposisjonen blir brukt som begrunnelse for den foreslåtte monopoliseringen av ferdighetsspill (utbetalingsautomater) at disse har sosiale skadevirkninger, strider imot fremherskende moralhensyn i samfunnet, eller bidrar til økt kriminalitet. Forslaget er ene og alene motivert i ønsket om å øke inntektsgrunnlaget for de landsdekkende organisasjonene som vil få monopol på virksomheten.
Dette medlem har konstatert at det ikke bare er berørte firma som har reagert sterkt mot monopolforslaget. Det er også kommet kraftige reaksjoner fra organisasjoner som gjennom avtaler med de private firmaene i dag har inntekter gjennom slik virksomhet. Det dreier seg om et betydelig antall lag og organisasjoner. Norsk Automatbransjeforening har sendt komiteen en oversikt over innspilte beløp til små lag og foreninger i Oslo i 1993, fra automater drevet av de største medlemmene av foreningen. Den inneholder navn på 196 lag og foreninger som i fjor til sammen hadde en inntekt på 4,5 mill. kroner på driften av automatene. Dette medlem konstaterer at disse lagene og foreningene er fornøyd med dagens ordning.
Dette medlem vil ut fra ovenstående merknader gå imot forslag til § 1 første ledd pkt. c, d, og e, jf. dette medlems forslag til alternativ utforming av § 1 første ledd. Dette medlem vil videre stemme imot § 3 andre ledd og § 10. Subsidiært vil dette medlem støtte Høyres forslag.
Dette medlem mener at driften av lottomaskinene må få samme rammevilkår som drift av utbetalingsautomater har i dag.
Dette medlem konstaterer at forslaget om å overføre beslutningsmyndigheten når det gjelder søknader om lotteritillatelser og oppstillingstillatelser for automater fra politiet til kommunene har møtt betydelig motstand både fra automatbransjen og fra private organisasjoner. Norges Handicapforbund påpeker eksempelvis at lovutkastet legger opp til en markedsregulering ved blant annet å innføre et tak på antall tillatte automater oppstilt innen en kommune, og en kvoteregulering til de enkelte autoriserte organisasjonene. Kommunen kan nekte utplassering av automater innen egen kommune. Norges Handicapforbund anbefaler på det sterkeste at muligheten for slike reguleringer av markedet ikke innføres. Dette medlem er enig med konklusjonen til Norges Handicapforbund, og mener at tillatelsene fortsatt bør gis av politiet, som ikke skal kunne bruke vurderinger av markedssituasjonen som argument for nektelse. Dette medlem er også enig med Norsk Automatbransjeforening som frykter at bevillingsmyndighet lagt til kommunale organ vil medføre risiko for usaklige hensyn og forskjellsbehandling avhengig av i hvilken grad den enkelte søker antas å stå på god eller dårlig fot med medlemmene i det kommunale organ som gir bevillingen. Dette medlem vil også peke på at utstedelse av bevilling fra de enkelte kommunene vil være en stor belastning for næringsdrivende innen bransjen som vil måtte holde seg orientert om gjeldende regelverk og endringer av disse i 448 rettsområder til enhver tid, og nødvendigvis medføre et omfattende arbeid og store ekstrakostnader.
Dette medlem har registrert frustrasjonen fra organisasjonenes side over dominansen av de statlige spillene. Det er imidlertid urimelig å løse problemet med synkende lotteri- og spilleinntekter for de private organisasjonene på grunn av de statlige spillene med å gi de største landsomfattende humanitære organisasjonene enerett til enkelte typer automatdrift på bekostning av det private næringsliv. Problemet bør i stedet løses ved at alle aktører, både statlige og private, gis de samme rammevilkår og muligheter for å utøve virksomhetene, blant annet når det gjelder anvendelse av samme gevinststørrelse og gevinststruktur, slik Norges Handicapforbund foreslår.
Dette medlem vil derfor stemme imot § 9 første ledd annet punktum og § 9 annet ledd.
Norges Handicapforbund påpeker også i sitt brev til komiteen at det bør være en forutsetning at alle operatører som driver landslotteri må få muligheten for kontinuerlig drift hele året for å kunne optimalisere kostnader og skape nødvendige forbindelser med hensyn til tjenester, distribusjon, markedsføring og tillit hos kundene. Forbundet mener derfor at loven og rammebetingelsene må tillate lotteridrift hele året uten tak på lotteriets størrelse eller antall lotterier pr. år, eller tillate utøvelse av funksjoner som lotterientreprenør for andre organisasjoner/humanitære formål. Dette medlem mener at det ikke bør være et spørsmål om enten/eller, men om både/og. Begge disse kravene fra Norges Handicapforbund bør oppfylles.
Dette medlem har merket seg at Norges Handicapforbund har ønsket å konkurrere på like vilkår med de statlige spillene blant annet ved å ta i bruk et såkalt « video lotto system ». Dette systemet gir gode muligheter for kontroll og styring av lotteriautomatene, samt av sikkerheten for spillere. Systemet er bygget opp med kontrollenheter tilknyttet flere terminaler. Hver terminal innehar flere typer spill som NHF har søkt om tillatelse for å drive med utgangspunkt i någjeldende lotterilov. Samtlige spill har en loddpris på 2 kroner, med maksimalgevinst på 200 kroner pr. lodd. Gevinstene printes ut som varekuponger, og følger retningslinjene gitt i forskriftene om oppstilling av lotteriautomater. Dette medlem er kjent med at søknadene om godkjenning av dette systemet ble sendt fra firmaet Lars Berg a/s så tidlig som 27. april 1993, mens søknaden fra NHF ble sendt 2. november 1993. I strid med de forvaltningsrettslige reglene har NHF enda ikke fått noe annet svar fra departementet enn at Justisdepartementet ønsker å avvente behandlingen av Ot.prp. nr. 58 (1993-1994) . Dette svaret ble først sendt 10. mai 1994. Dette medlem mener at det er grunn til å beklage departementets saksbehandling, og at departementet snarest mulig bør gi et positivt svar på søknadene, slik at NHF kan effektivisere og modernisere sin lotterivirksomhet.
Dette medlem minner for øvrig om at Fremskrittspartiet ved tidligere anledninger har foreslått privatisering av de statlige lotteriene, slik at driften av disse overføres til private organisasjoner.
Dette medlem støtter forslaget fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm i Dok.nr.8:19 (1993-1994) om å be Regjeringen tillate begrenset rulettspill i Norge, og viser til merknadene i tilknytning til dette dokumentet. Dette medlem mener også at slotspill (enarmede banditter) som i dag er forbudt med unntak for norske skip som anløper utenlandsk havn, bør tillates drevet i Norge, både av private organisasjoner og det private næringsliv.
5.3 Lotterimyndighetene. Fullmaktsbestemmelser
Departementet fremhever at uten den nødvendige styring og kontroll er det fare for at utelukkende organisasjoner som har den nødvendige økonomiske bæreevne for kostbare investeringer og markedsføring vil klare seg i konkurransen på lotterimarkedet. Dette må det tas hensyn til ved organiseringen av lotteriforvaltningen. Det forutsettes at lotterimyndighetene skal kunne dekke sine utgifter til søknads- og kontrollbehandling gjennom gebyrer. Økningen i antall enkeltsaker har aktualisert behovet for å delegere saker fra departementet. Det foreslås at politiet fortsatt skal være lotterimyndighet lokalt. En viss avlastning vil det være at det ikke lenger skal kreves tillatelse for smålotterier og at oppstillingstillatelse for spilleautomater skal overføres til kommunene.
Departementet mener at flere forhold taler for å legge den sentrale lotteriforvaltningen til et organ utenfor departementet. Bl.a. bør regnskapskontrollen og krav til nettoutbyttet skjerpes.
Det antas ikke å være behov for noen stor organisasjon for å ivareta kontrollen med private lotterier. De frivillige organisasjoner kan eventuelt gis en viss innflytelse, f.eks. i et rådgivende organ. Departementet mener også at det kan ligge fordeler i å etablere en egen nemnd for behandling av klager. Sammensetningen av en slik nemnd må utredes nærmere. I proposisjonen tas ikke stilling til hvordan en slik lotterimyndighet skal organiseres, men det foreslås at departementet får hjemmel til å gi forskrifter om et slikt organ og en klagenemnd som nevnt. De organisatoriske spørsmålene forutsettes utredet under arbeidet med forskriftene til loven, og vil evt. bli fremmet for Stortinget.
Hjemmelen i § 4 som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter til loven, er en videreføring av prinsippet i gjeldende rett. Det fremgår nå uttrykkelig at det kan settes økonomiske rammebetingelser for lotteriene.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet forutsetter at lotterimyndighetene skal kunne dekke sine utgifter til søknads- og kontrollbehandling gjennom gebyrer. Komiteen forutsetter på sin side at disse gebyrene holdes på et rimelig nivå.
Komiteen har ikke tungtveiende argumenter mot at den sentrale lotteriforvaltningen legges til et organ utenfor departementet, forutsatt at dette ikke blir for kostnadskrevende. Komiteen har merket seg at dette spørsmålet og spørsmålet om en egen klagenemnd utenfor departementet vil bli utredet nærmere under arbeidet med forskrifter til loven. Komiteen forutsetter at departementet vil fremme disse spørsmålene for Stortinget. Komiteen ser ut fra dette ikke behov for at det gis en særskilt lovhjemmel for opprettelse av de nevnte organer nå, og foreslår derfor å ta ut pkt. a og b i lovforslaget § 3 tredje ledd.
Komiteen er enig i at politiet fortsatt skal være lotterimyndighet lokalt.
Hva angår kommunenes rolle, viser komiteen til merknad under pkt. 5.2 ovenfor.
Komiteen deler departementets oppfatning om at myndighet til å gi forskrifter fortsatt bør ligge i departementet. Videre er komiteen enig i at det i forskriftene også kan settes økonomiske rammebetingelser.
5.4 Lotteriformålet, krav til lotteriarrangør
Lotteriutvalget gikk inn for at begrepet « samfunnsnyttig » i definisjonen av lotteri beholdes, mens « veldedig » erstattes med « humanitært ». Departementet slutter seg til dette. I utgangspunktet gis bare lotteritillatelse til organisasjoner som har et samfunnsnyttig eller humanitært formål, og bare innenfor det geografiske området organisasjonen driver sin virksomhet. Utenfor dette området er det ikke tilstrekkelig at formålet er samfunnsnyttig. Det må i tillegg være humanitært. Det siste gjelder også når andre typer organisasjoner får lotteritillatelse, dvs. i de tilfeller der særlige hensyn foreligger, jf. § 6. Denne sondringen fremgår ikke av dagens lov. Den antas likevel ikke å gå ut over dagens praksis.
Departementet er enig i at utviklingen på lotterimarkedet bør være avgjørende for prioriteringen av hvilke organisasjoner som skal avholde lotteri. Prioriteringen bør ikke foretas ved at man utelukker noen foreninger fordi foreningens formål ikke er lotteriverdig nok, men heller ved at det settes økonomiske rammer som sikrer en rimelig fordeling av lotterimarkedet, og ut fra en konkret vurdering av den enkelte organisasjons behov.
Dagens lov setter ingen andre krav til lotteriarrangøren enn at en fullmyndig innvåner i riket skal være ansvarlig for lotteriet. Etter gjeldende praksis gis imidlertid ikke tillatelse til privatpersoner. Denne praksis foreslås videreført.
Med lotterientreprenør forstås profesjonell betalt bistand til å forestå arrangementet. Departementet er enig med utvalget i at slik virksomhet bør være tillatt, men at det må stilles strengere krav til kontrollen av slike arrangementer. Alle arrangementer som benytter entreprenører, må ha tillatelse.
Komiteens merknader
Komiteen registrerer departementets begrunnelse for å endre begrepet « veldedig » til « humanitært » og er enig i at gjeldende praksis angående hvem som skal gis tillatelse ikke endres.
Komiteen er også enig i at tillatelse til lotterier ikke kan gis til privatpersoner, men at sammenslutninger (ad hoc) kan få tillatelse forutsatt at formålet er humanitært.
Hva angår bruk av såkalte lotterientreprenører, så deler komiteen departementets oppfatning om at slike fortsatt bør tillates. Videre er komiteen enig i at det her er viktig med kontroll og at derfor alle arrangement som benytter entreprenør skal ha tillatelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går imot forslaget om at lotterivirksomheten skal markedsreguleres etter skjønn, jf. § 6 siste ledd der det foreslås at det kan « tas hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet ». Etter disse medlemmers oppfatning bør « lotteriverdige » formål tillates så sant de for øvrig fyller vilkårene. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 6 tredje ledd.
5.5 Kontrollen med lotterier
Dagens kontroll med lotterier består i hovedsak av forhåndskontroll når tillatelsen gis, og regnskapskontroll når lotteriet er avsluttet. En eventuell frittstående lotteriforvaltning vil kunne overta en del av de oppgaver som nå ligger til politiet, særlig når det gjelder regnskapskontroll.
Det foreslås at det fastsettes en adgang for politiet og annen tillatelsesmyndighet til å føre tilsyn med lotteriarrangementer. Arrangøren har ansvar for at nødvendige opplysninger blir fremlagt. Innretninger som brukes til spill eller til trekning, skal kunne undersøkes på eierens eller brukerens bekostning.
Departementet er enig med utvalget i at tillatelsesmyndigheten skal kunne tilbakekalle tillatelser der det foreligger grove eller gjentatte brudd på regler eller vilkår, eller hvor arrangementet medfører alvorlige ordensforstyrrelser. I sistnevnte tilfelle er det bare aktuelt å tilbakekalle tillatelsen der det ikke er mulig å løse problemene ved å sette nye og endrede vilkår.
Komiteens merknader
Komiteen er enig i at det synes hensiktsmessig at en del av de kontrolloppgaver som i dag ligger hos politiet, blir overført til det spesielle forvaltningsorganet som nå utredes. Særlig gjelder dette regnskapskontroll.
På samme måte mener komiteen det er riktig at politiet og annen tillatelsesmyndighet gis adgang til å føre tilsyn med lotteriarrangementer og kontroll av spilleinnretninger.
Komiteen vil med utgangspunkt i oppslag i media peke på at det er skapt usikkerhet omkring de elektroniske trekningene av lotteri. Komiteen vil be departementet vurdere dagens praksis der politiet kun kontrollerer trekningen. Det kan etter komiteens mening synes hensiktsmessig at politiet også i praksis foretar trekningen. Dette for å sikre at den som kontrollerer trekningen også har den nødvendige kontroll med de systemer som foretar trekningen.
Videre må det etter komiteens mening være slik at tillatelsesmyndigheten kan trekke tilbake tillatelse der det foreligger grove eller gjentatte brudd på vilkårene.
5.6 Straff
Overtredelse av loven, forskriftene eller vilkårene, skal kunne straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Også uaktsom overtredelse gjøres straffbar. Foruten det personlige ansvar, skal straffeansvar også kunne pålegges lotteriarrangøren og lotterientreprenøren som foretak. Regler om foretaksstraff finnes i straffeloven kap. 3 A. Det foreslås videre en strengere straffebestemmelse som rammer den som opptrer eller deltar i lotteriformer som er forbudt etter loven. Strafferammen er fengsel inntil tre år.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner at den foreslåtte strafferamme på fengsel inntil tre år for den som opptrer eller deltar i lotteriformer som er forbudt etter loven, er for høy sammenlignet med strafferammer for andre former for kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor foreslå en strafferamme på inntil to år.
5.7 Administrative og økonomiske konsekvenser. Lotterier på TV
Såfremt lotteriforvaltningen legges til et organ utenfor departementet, vil man frigjøre en del ressurser i departementet. Lovforslaget vil også kunne frigjøre ressurser ved politikamrene. Et nytt organ forutsetter en viss ressursmessig forsterkning, og de budsjettmessige spørsmål ved opprettelse av et slikt organ vil bli fremmet for Stortinget på vanlig måte. De gebyrer som legges på forvaltningsorganets tjenester forutsettes å dekke driftsutgiftene, uten at gebyrnivået blir for høyt. Forslaget om at kommunene skal overta behandlingen av søknader om oppstillingstillatelse for spilleautomater vil påføre kommunene økt arbeidsbyrde, men denne blir neppe særlig stor. Kommunene vil også ha adgang til å gebyrlegge sine tjenester.
Det har i senere år oppstått tilbud om at private lotterier kan presenteres på TV. Det er for tidlig å ha noen mening om hvilke følger dette får for omsetningen til de mindre og tradisjonelle lotteriarrangementer. Departementet ser muligheten for at utviklingen kan føre til en endring av konkurransesituasjonen på markedet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til tidligere merknader hva angår gebyrer. Komiteen forutsetter at departementet vil legge de budsjettmessige spørsmål fram for Stortinget dersom forslaget blir at den sentrale lotteriforvaltningen blir lagt til et organ utenfor departementet.
Komiteen er kjent med at departementet vurderer nye forskrifter om bingo i nærkringkastingsstasjoner. Komiteen ber om at dette arbeidet påskyndes, idet det har stor betydning for nærkringkastingsvirksomheten å få en avklaring.
Når det gjelder de lotteriene som presenteres på TV, vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, be departementet følge utviklingen nøye. Det er etter flertallets mening liten tvil om at dette fører til konkurransevridning der de små lokale organisasjonene lett blir den tapende part.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
§ 1 andre ledd skal lyde:
I tvilstilfeller avgjør departementet om det foreligger lotteri, og i tilfelle hva slag. Departementets skjønn kan i dette tilfellet overprøves av domstolene.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 2
§ 17 andre ledd skal lyde:
Ved overtredelse av forskrift etter § 15 eller § 16 er straffen fengsel inntil 2 år.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
§ 1 første ledd e) skal lyde:
e) Utbetalingsautomat: gevinstautomat som gir gevinst i form av penger eller verdibevis med unntak av automater som nevnt i femte ledd.
§ 1 nytt femte ledd skal lyde:
Med underholdningsautomat menes i denne lov: mekanisk eller elektronisk innretning som mot innskudd gir rett til spill uten muligheter for gevinst, eller med en symbolsk gevinst. Hva disse automater angår, gjelder loven bare for underholdningsautomater som gir gevinst.
§ 3 andre ledd skal lyde:
Tillatelse til å avholde lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater eller underholdningsautomater som gir gevinst gis av politiet. ledd.
§ 4 første ledd, 3. strekpunkt skal lyde:
| - |
økonomiske rammebetingelser for de forskjellige typer lotterier, herunder maksimumspremie for underholdningsautomater og når underholdningsautomater må betraktes som utbetalingsautomater pga. premiens størrelse. ledd. |
§ 10 skal lyde:
§ 10. Utbetalingsautomater og gevinstautomater.
Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater og gevinstautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
§ 1 første ledd skal lyde:
I denne loven menes med:
| a) |
Lotteri: virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. |
| b) |
Lykkespill: lotteri ved hjelp av tombola, lykkehjul, bingo eller andre mekaniske eller elektroniske innretninger der det foretas en rekke fortløpende trekninger. |
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til
lov om lotterier m.v.
Kapittel I. Definisjoner. Lovens stedlige virkeområde
§ 1. Definisjoner m.v.
I denne loven menes med
| a) |
Lotteri: virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. |
| b) |
Lykkespill: lotteri ved hjelp av tombola, lykkehjul, bingo eller andre mekaniske eller elektroniske innretninger der det foretas en rekke fortløpende trekninger. |
| c) |
Gevinstautomat: lykkespill der trekningen foregår ved en mekanisk eller elektronisk innretning som også foretar automatisk gevinstutlevering. |
| d) |
Varegevinstautomat: gevinstautomat som utleverer gevinst i form av varer. |
| e) |
Utbetalingsautomat: gevinstautomat som gir gevinst i form av penger eller verdibevis. |
I tvilstilfelle avgjør departementet med bindende virkning om det foreligger lotteri, og i tilfelle hva slags lotteri som foreligger.
Kongen kan ved forskrift bestemme at
| a) |
virksomhet som går inn under første ledd, helt eller delvis skal unntas fra loven. |
| b) |
loven helt eller delvis skal gjelde for mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst (underholdningsautomater). |
Loven gjelder ikke for lotterier som faller inn under lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., eller som for øvrig er regulert i særskilt lov.
§ 2. Særlige regler om lovens stedlige virkeområde
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. Departementet kan ved forskrift fastsette unntak fra deler av loven for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn.
Loven gjelder ikke ombord i norske skip som ikke anløper norsk havn eller på norske innretninger og anlegg utenfor norsk økonomisk sone og den norske del av kontinentalsokkelen.
Kapittel II. Lotterimyndighetene
§ 3. Tillatelser og kontrollmyndighet
Kongen bestemmer hvem som skal gi tillatelser til og gjennomføre kontroll med virksomhet som denne lov gjelder for.
Tillatelse til å avholde lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater gis av politiet.
§ 4. Forskrifter
Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov, og herunder fastsette
| - |
regler for behandling av søknader, |
| - |
generelle vilkår for å avholde lotterier, |
| - |
økonomiske rammebetingelser for de forskjellige typer lotterier, |
| - |
krav til godkjenning og kontroll med trekninger og spilleinnretninger, |
| - |
krav til sikkerhetsstillelse for gevinster og håndtering av uavhentede gevinster, |
| - |
krav til regnskapsføring og revisjon, |
| - |
krav til lotteriarrangør og lotterientreprenør. |
Departementet kan ved forskrift bestemme at kontrollmyndighetens utgifter ved behandling av søknader, trekning, godkjennelse og kontroll av spilleinnretninger, samt regnskapskontroll skal dekkes av lotteriarrangør eller annen rekvirent.
Kapittel III. Lotterivirksomhet
§ 5. Lotteriers formål
Lotteri kan bare avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål.
Første ledd gjelder likevel ikke for lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten ved møtet.
§ 6. Lotteritillatelse
Med unntak som nevnt i § 7 er det forbudt å avholde lotteri uten tillatelse.
Tillatelse til å avholde lotteri kan gis til landsdekkende, regionale eller lokale organisasjoner eller foreninger som i sin virksomhet ivaretar formål som nevnt i § 5 første ledd innenfor det området som lotteriet foregår. Slike organisasjoner eller foreninger kan også gis tillatelse til å avholde lotterier til inntekt for humanitær virksomhet utenfor dette området. Når særlige hensyn tilsier det, kan også andre institusjoner eller sammenslutninger gis tillatelse til å avholde lotteri til inntekt for humanitær virksomhet.
Ved avgjørelse om tillatelse skal gis, kan det tas hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet.
§ 7. Lotterier som ikke krever tillatelse
Følgende lotterier trenger ikke tillatelse:
| a) |
Lotterier som avholdes innenfor et avgrenset område hvor gevinstene og trekning foregår i nærvær av loddkjøperne i umiddelbar tilknytning til loddsalget (basar). |
| b) |
Varegevinstautomater og lokale smålotterier etter nærmere bestemmelser av departementet i forskrift. |
| c) |
Lotterier som nevnt i § 5 annet ledd. |
Dersom gjennomføringen av lotterier som nevnt i første ledd overlates til en medhjelper mot betaling, kreves likevel tillatelse.
Departementet kan ved forskrift fastsette maksimalverdier for gevinst og nedlegge forbud mot enkelte former for spill og spilleinnretninger til bruk i lotterier som nevnt i første ledd.
§ 8. Trekning
Lotterier kan enten forhåndstrekkes eller trekkes etter endt loddsalg. Trekning kan også gjennomføres fortløpende som lykkespill.
Forhånds- og etterskuddstrekninger foretas av politiet eller annen myndighet etter departementets bestemmelse. Ved lotterier som nevnt i § 7 foretas trekning av arrangøren.
§ 9. Gevinster
Det er forbudt å benytte levende dyr og alkoholholdige drikkevarer som gevinster. Det er likeledes forbudt å sette opp penger eller fordringer på penger som gevinst, med mindre departementet ved forskrift har fastsatt unntak.
Forbudet mot å sette opp penger som gevinst gjelder ikke utbetalingsautomater etter § 10.
§ 10. Utbetalingsautomater
Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6. Ved godkjenning kan det fastsettes en øvre grense for antall automater som kan oppstilles, og det kan bestemmes hva slags automater som kan benyttes.
Politiet kan bare gi tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomater etter § 3 annet ledd til organisasjoner og foreninger som er blitt godkjent av departementet etter første ledd.
§ 11. Markedsføring av lotterier
Med unntak for lotterier som nevnt i § 7, er det forbudt å drive markedsføring eller formidling av lotterier som ikke er gitt tillatelse etter § 6 annet ledd.
§ 12. Innsyn i regnskaper m.m.
Tillatelsesmyndigheten skal etter anmodning gis innsyn i regnskapene til de foreninger, organisasjoner m.v. som avholder lotteri etter denne lov, eller har søkt om dette.
Det samme gjelder regnskapene til den som mot vederlag har påtatt seg å arrangere lotteri for andre.
Tillatelsesmyndigheten og politiet har til enhver tid
| a) |
adgang til sted hvor loddsalg foregår for å kontrollere at lotteriet foregår i henhold til lov, forskrift og vilkår som er fastsatt i medhold av lov. |
| b) |
adgang til å kontrollere de innretninger som brukes til spill eller trekning av lotterier som omfattes av denne lov, og kan forlange dem undersøkt på eierens eller brukerens bekostning. |
§ 13. Fastsettelse og endring av vilkår
Tillatelsesmyndigheten kan fastsette vilkår for lotteriet.
Nye eller endrede vilkår kan fastsettes etter at tillatelsen er gitt dersom lotteriet avholdes i strid med bestemmelser som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, eller hvor virksomheten forøvrig forårsaker forstyrrelse av den offentlige ro og orden.
Under forhold som nevnt i annet ledd kan tillatelsesmyndigheten fastsette vilkår for fortsatt drift av lotterier som nevnt i § 7.
§ 14. Tilbakekall av tillatelse m.m.
Tillatelsesmyndigheten kan kalle tilbake en tillatelse dersom det skjer gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelser i denne lov, forskrifter eller vilkår som er fastsatt i medhold av lov.
Tilbakekalling av tillatelse kan også finne sted dersom lotterivirksomheten har forårsaket gjentatte eller alvorlige brudd på ro og orden eller et miljø som er uheldig for barn og ungdom.
Foreligger det overtredelser som nevnt i første ledd ved lotterier som er nevnt i § 7, eller har slik lotterivirksomhet ført til forhold som nevnt i annet ledd, kan politiet nedlegge forbud mot fortsatt virksomhet.
Ved tilbakekalling av tillatelse kan lotterimyndigheten fastsette en frist for avvikling av lotteriet. Dersom en innretning som brukes til spill eller trekning av lotterier ikke virker tilfredsstillende, skal tillatelsen kalles tilbake straks.
Er vilkårene for tilbakekall av tillatelse etter første ledd ellers til stede, kan tillatelsesmyndigheten bestemme at lotteriet skal avvikles ved hjelp av en særskilt oppnevnt bestyrer og i den forbindelse kreve det nødvendige materiale utlevert fra lotteriarrangøren. Den som har fått tillatelse til å avholde lotteriet, kan holdes ansvarlig for det offentliges utgifter ved avviklingen.
Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser
§ 15. Forbud mot spesielle lotteriformer eller besittelse av lotteriinnretninger m.v.
Departementet kan ved forskrift nedlegge forbud mot lotteriformer, eller besittelse av lotteriinnretninger, som lett kan misbrukes eller vanskelig kan kontrolleres.
§ 16. Lykkekjeder o.l.
Det er forbudt å opprette eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller liknende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer.
§ 17. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne lov, eller forskrifter eller vilkår som er fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet overtredelse.
Ved overtredelse av forskrift etter § 15 eller av § 16 er straffen fengsel inntil tre år.
§ 18. Lovens ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 12. mai 1939 nr. 3 om lotterier m.v. Kongen kan fastsette overgangsbestemmelser.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 8. november 1994.
|
| Lisbeth Holand, |
Jan Otto Fredagsvik, |
Olav Akselsen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |