Sammendrag

       Stortingsrepresentant Erling Folkvord har 9. oktober 1996 fremsatt følgende forslag:

       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

II. Ikrafttredelse oppheves.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       I begrunnelsen for forslaget pekes det på viktigheten av at eventuelle omdanninger av kraftselskap bør forberedes på en seriøs måte.

       Det vises til at Regjeringen opplyste at den nye loven om kraftverksbeskatning er « nøytral » i forhold til kraftselskapets organisasjonsform. Skattereglene skulle nå bli slik at de ikke favoriserer den ene selskapsform framfor den andre.

       Men tre måneder før loven trer i kraft ser vi at den allerede har begynt å virke i praksis. Den nye skatteloven er nå et « lokomotiv » som drar i gang privatisering av offentlig eide kraftverk. En rekke kommuner og fylkeskommuner er i ferd med å vedta en skattemotivert første etappe i privatiseringen av kraftverk som til sammen er verdt mange milliarder kroner. Kraftskatteloven er årsak til at vi høsten 1996 opplever den hittil største privatiseringsbølgen innen kommunal og fylkeskommunal virksomhet i Norge.

       Forslagsstilleren mener at samfunnsressursen vannkraft blir tilrettelagt for privatisering på rekordtid. Nærings- og energidepartementet har opplyst til Aftenposten 25. september 1996 at departementet venter ti saker om omdanning av offentlige energiverk til aksjeselskap i løpet av høsten. Flere av sakene inkluderer at eksterne eiere kommer inn.

       Hvis salg til et nydannet A/S skjer etter 1. januar 1997, må det betales høy skatt av salgsgevinsten, mens gevinsten vil være skattefri før den nye kraftskatteloven trer i kraft. De kommuner eller fylker som omgjør kraftverket til aksjeselskap etter 1. januar 1997, blir dermed ilagt en betydelig straffeskatt, sammenliknet med dem som er raskt ute. Et slikt salg av kraftverk fra kommune eller fylke og til et A/S er dessuten konsesjonspliktig. For å få konsesjonssøknaden behandlet i tide, må den være i Nærings- og energidepartementet før 1. november 1996. Dette betyr at kommuner og fylker bare har få uker til rådighet for å få avklart alle spørsmål om verdifastsettelse og valg av framtidig selskapsstruktur.

       Det ligger an til at kommunale beslutninger i milliardklassen avgjøres under tidspress uten at det er mulig å få en seriøs klarlegging av de økonomiske konsekvensene.

       Forslagsstilleren viser også til at Bergen formannskap 2. oktober 1996 vedtok å be Stortinget om å utsette kraftskattelovens ikrafttredelse.

       Det pekes videre på at Rød Valgallianse var og er uenig i både de markedsliberale prinsippene energiloven er bygd på, og det alt vesentlige av den nye loven om kraftskatt. De mange utspill fra ulikt politisk hold de siste ukene, viser dessuten at det er en økende forståelse for at det ikke bør gjennomføres irreversible endringer i eierstruktur m.m. før en har hatt en full gjennomgang av hvordan energiloven av 1990 virker og hvordan den bør endres. Derfor er det helt utilstrekkelig om det bare gjøres en endring i kraftskattelovens overgangsregler, f.eks. slik at fristen for skattefri omdanning til A/S forlenges litt. Det eneste forsvarlige nå er å utsette den nye kraftskattelovens ikrafttredelse. Dette kan gjøres ved å vedta en utsettelse inntil videre, slik som i dette forslaget, eller det kan alternativt fattes vedtak om en tidsbegrenset utsettelse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til sine merknader i denne innstillingen for å forhindre skattemotiverte tilpasninger slik at loven kan iverksettes fra 1. januar 1997 som forutsatt.

       Flertallet viser til at stortingsrepresentant Erling Folkvords Dok.nr.8-forslag behandler to forhold utover dette; spotmarkedsprisen som grunnlag for skattlegging av kraftforetak og skattemotivert nedtapping av vannmagasiner før årsskiftet 1996-97.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse uttalte:

       Videre uttalte flertallet:

       Dette flertallet viser til at flertallet tok hensyn til industriens behov for sikker levering av kraft ved at visse industrikontrakter skal beregnes til kontraktspriser.

       Flertallet ser at man ved å legge spotpris til grunn vil ha et motiv til å selge mindre kraft til underpris til ordinære kunder. Dette flertallet kan imidlertid ikke se at dette entydig vil trekke i retning av økte strømpriser. Økt tilfang av strøm til markedspris kan medføre at en større del av etterspørselen kan dekkes på ordinære vilkår, og at dette dermed medfører lavere priser på strøm. Flertallet mener videre det er kortsiktig å tilpasse skattesystemet til normale fluktuasjoner i kraftpriser, f.eks. som følge av nedbørsforhold. Hensynet til planlegging for kraftprodusenter, kraftkunder og skattekreditorer tilsier at skattesystemet i størst mulig grad holdes stabilt over tid. Usikkerhet omkring skattesystemet kan medføre at investeringene i kraftsektoren går ned, noe som vil virke prisdrivende på strøm over tid gjennom at tilfanget på ny kraft reduseres.

       Flertallet viser til at Stortinget vedtok som hovedregel at spotprisen skal beregnes på bakgrunn av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt. Flertallet viser til at beregningen av spotprisen vil være avgjørende for beregning av det enkelte kraftforetaks skattegrunnlag. Flertallet vil be departementet vurdere om den vedtatte beregningsmåten fungerer etter hensikten, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med dette.

       Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot Dok.nr.8:05 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at dersom beskatningen baserer seg på annet enn faktiske priser vil det være et skattemotiv til å øke strømprisene når de kortsiktige børsbestemte priser er høyere enn avtalte priser til abonnentene. Ved nedgang i børsprisene, vil dette i langt mindre grad føre til reduksjon i strømprisene.

       Disse medlemmer vil peke på at dette er en tilsiktet virkning i et langsiktig perspektiv for energimarkedet der Regjeringens overordnede mål er internasjonalisering av dette markedet. Dette vil innebære at norske naturgitte konkurransefortrinn i forhold til utlandet vil falle bort. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen sørger for at private husholdninger og andre strømabonnenter og kraftforetakene blir informert om denne virkningen av de endringer av skattereglene som ble vedtatt i juni 1996 snarest.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor Senterpartiet og Rød Valgallianse gikk inn for at faktiske priser uansett skulle danne grunnlag for skattlegging av kraftforetak.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) der disse medlemmer gikk imot å legge spotmarkedsprisen til grunn som normpris. Disse medlemmer foreslo å legge faktiske priser til grunn ved beregning av grunnrenteskatten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at inntektsbeskatningen av kraftforetak for 1996 og 1997 innebærer en forskjell i skattebyrde på inntil 55 %, avhengig av eierskap og lønnsomhet i kraftforetaket. Dette gir et sterkt skattemotiv til å tappe vannmagasinene i skatteåret 1996 for å beholde en større del av inntektene i foretaket. Dette er en uønsket virkning av endringene i skattesystemet. Disse medlemmer kan ikke se at dette kunne vært avverget når kraftforetakenes eiere ble kjent med de vedtatte, nye skattereglene for 1997 i juni 1996. Denne skatteendringen er med stor sannsynlighet en medvirkende årsak til dagens lave magasinfyllinger. Situasjonen kan, etter disse medlemmers mening, kun løses ved at det offentlige tar tilbake den overordnede kontroll med og myndighet over vannreservoarene for å sikre en samfunnsmessig optimal forvaltning av vannkraftressursene, herunder tilfredsstillende tørrårssikring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at det av Stortinget vedtatte regelverk bør iverksettes med de modifikasjoner som er behandlet i denne innstilling som forutsatt pr. 1. januar 1997. Utsettelse vil bare åpne for ytterligere skattemessig posisjonering og planlegging fra aktørene i markedet, noe som vil være i strid med de mål Stortinget har satt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk imot de lovendringer som har skapt de bekymringsverdige forhold representanten Erling Folkvord peker på og disse medlemmer slutter seg i hovedtrekk til den kritikk han har reist i Dok.nr.8:05 (1996-1997). Disse medlemmer finner likevel ikke at det vil avhjelpe situasjonen om ikrafttredelsen av de endringer Stortinget har vedtatt, og som disse medlemmer på en rekke sentrale punkter stemte imot, utsettes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at lovendringene som ble vedtatt allerede har hatt sin virkning, ved å framskynde salg av kraftforetak. De små endringer som nå foreslås vil verken stanse eller bremse denne prosessen nevneverdig, men det er sannsynlig at overdragelsessummene kan bli noe lavere.

       Disse medlemmer viser til det snart fullførte salget av lysverkene i Bergen, fra Bergen kommune til Bergenhalvøens kommunale kraftselskap (BKK). Dette salget er langt mer enn en endring fra kommunalt til interkommunalt eierskap. Med hurtigtogsfart gjennomføres nå en ny selskapsstruktur der virksomheten i BKK blir lagt ut til fire nystiftede aksjeselskaper der toppadministrasjonen i BKK skal ha flertall i selskapsstyrene. De som er pådrivere for å innføre denne nye selskapsstrukturen påberoper seg at en slik struktur er nødvendig for å imøtekomme det som sies å være krav fra departementet og/eller NVE. Samtidig påberoper de seg nødvendigheten av å få alt på plass senest 31. desember 1996 for å innkassere gevinsten ved salg etter gamle skatteregler. Resultatet er at en ny selskapsstruktur innføres uten at det blir tid til en åpen politisk debatt. Denne nye selskapsstrukturen er laget for at de « nye » virksomhetene helt og fullt skal kunne operere som fleksible, markedstilpassede bedrifter som kun tar bedriftsøkonomiske hensyn. Når beslutninger skal tas, er de folkevalgte i eierkommunene henvist til publikumsplass i BKKs representantskap og styre. Den nye selskapsstrukturen - som tømmer BKK for oppgaver og virksomhet - ble vedtatt i BKKs styremøte 6. desember 1996. Representantskapet i BKK, der folkevalgte fra eierkommunene møter, får avgjørelsen tilsendt til orientering. At eierskapet fortsatt i en kortere eller lengre tid vil være kommunalt/interkommunalt, får mindre betydning, ettersom selskapene nå blir organisert slik at de skal operere i markedet på samme måte som andre A/S-er. Sånn sett er høstens omdannelse av lysverkene i Bergen en parallell til omdannelsen av Televerket til Telenor A/S med tilhørende underskog av datter- og datterdatterselskaper som i sin markedsopptreden ikke skiller seg vesentlig fra Netcom o.l. Dette innebærer at eierkommunene i BKK mister råderetten både over milliardverdiene i kraftverkene og over den pengestrømmen som virksomheten skaper.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser derfor til at den argumentasjonen som er lagt fram i Dok.nr.8:05 (1996-1997) fortsatt har gyldighet og fremmer følgende forslag:

       « Vedtak til lov om inntil videre å utsette ikrafttredelse av lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

II. Ikrafttredelse oppheves.

       Denne lov trer i kraft straks. »