1.1 Innledning

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i helselovgivningen som følge av Stortingets vedtak om fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Det dreier seg om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven), lov 5. august 1994 nr. 55 om smittevern m.v. (smittevernloven), lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Den nye forvaltningsstrukturen krever i første rekke endringer i navn/betegnelser i nevnte lover. Enkelte lovbestemmelser foreslås også opphevet.

I tillegg foreslås det en teknisk endring i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven).

1.2 Fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. Lovforslagets bakgrunn

Det redegjøres for de viktigste hensynene som ligger til grunn for omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen, og for høringen som er blitt gjennomført i denne forbindelse. Det gis også en kort historisk oversikt over prosessen.

1.3 Organisasjonsmodell for den sentrale helseforvaltning

Det nye Sosial- og helsedirektoratet skal ifølge St.prp. nr 1 (2001-2002) ivareta oppgaver og sekretariatsfunksjoner for følgende eksisterende etater:

• Statens tobakksskaderåd

• Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

• Rusmiddeldirektoratet

• Giftinformasjonssentralen

• Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

• Det planlagte Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten.

Sosial- og helsedirektoratets oppgaver vil blant annet være:

• overordnet ansvar for utøvende oppgaver og iverksetting av tiltak

• regelverksforvaltning

• tilskuddsforvaltning

• ansvar for rådgivning, formidling og andre oppgaver rettet mot kommunene, helseforetakene og befolkningen

• sentrale funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og sosialtjenesten

• aktivitet mot kommunene og helseforetakene, og oppgaver rettet mot pleie- og omsorgstjenesten, tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

• sentrale oppgaver innen psykisk helsearbeid, rehabilitering og forebyggende og helsefremmende arbeid

• oppgaver på personellområdet.

Følgende enheter vil inngå i Nasjonalt folkehelseinstitutt:

• Statens institutt for folkehelse

• Statens helseundersøkelser

• enkelte funksjoner i Helsetilsynet og Statistisk sentralbyrå (blant annet Dødsårsaksregisteret).

Nasjonalt folkehelseinstitutts oppgaver og sentrale funksjoner vil blant annet være:

• oppgaver innen innsamling og behandling av data til/fra sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser

• spisskompetanse innenfor epidemiologi, smittevern og miljømedisin. Sentrale funksjoner vil være forskning på de ulike fagområdene (kreft, smittevern, miljømedisin mv.)

• helseovervåking

• rådgivning

• gjennomføring av befolkningsundersøkelser.

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av et nytt Statens helsetilsyn er behovet for å skille mellom utføring av oppgaver (Sosial- og helsedirektoratet) og kontroll av virksomheten (Statens helsetilsyn). Det nye tilsynet vil fremdeles ha oppgaver innenfor rådgivning og erfaringsformidling, men rådgivningsfunksjonen vil bli mer avgrenset som følge av at etatens ansvarsområde avgrenses. Rådgivningsoppgaver overfor befolkningen vil i all hovedsak bli ivaretatt av de øvrige etater. Oppgaver i forbindelse med iverksetting av politisk vedtatte handlingsplaner/prosjekter og øvrige utøvende oppgaver og rådgivning vil bli overført til det nye Sosial- og helsedirektoratet.

Fra 1. januar 2003 overføres ansvaret for det overordnete tilsynet etter sosialtjenesteloven til Statens helsetilsyn. Det vil bli fremmet egen sak om dette.

1.4 Endringene i lovverket som følger av omorganiseringen i den sentrale helseforvaltning

Endring av Helsetilsynets oppgaver som skjer fra 1. januar 2002 krever ikke noen endring i lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten, men det er nødvendig med noen endringer i andre lover.

1.4.1 Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven)

Tobakkskadeloven § 7 viser flere steder til Statens tobakksskaderåd. Statens tobakksskaderåd ble opprettet i 1971, og består av en rådsforsamling og en administrasjon. Til daglig er det administrasjonen som benytter betegnelsen Statens tobakksskaderåd. I forbindelse med fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen vil administrasjonen inngå i Sosial- og helsedirektoratet. Det er derfor nødvendig å endre § 7. Som en følge av at Sosial- og helsedirektoratet overtar de oppgaver som administrasjonen i Statens tobakksskaderåd har i dag, foreslås betegnelsen Sosial- og helsedirektoratet å erstatte betegnelsen Statens tobakksskaderåd i lovteksten. Siste del av lovens § 7 annet ledd, første setning, foreslås også opphevet. Årsaken er at det der vises til Statens tobakksskaderåds mandat (vedtekter), og at vedtektene ikke vil gjelde for Sosial- og helsedirektoratet.

Rådsforsamlingen vil bli videreført som faglige rådgivere for Sosial- og helsedirektoratet i saker som gjelder tobakk og helse. Vedtektene for Statens tobakksskaderåd vil bli endret i tråd med dette.

1.4.2 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven)

Som følge av at helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001, ble Statens helsepersonellnemnd opprettet fra samme tidspunkt, jf. helsepersonelloven § 68. De forskjellige profesjonsrådene ble opphevet, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).

Av denne grunn foreslås det at bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 annet ledd tredje punktum om at Statens helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for Statens legeråd til uttalelse, oppheves.

1.4.3 Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

Forvaltning av smittevernområdet er i stor grad lagt til Statens helsetilsyn i smittevernloven. Bestemmelsen i gjeldende smittevernlov § 7-10 regulerer Statens helsetilsyns oppgaver.

Flere av bestemmelsene i smittevernloven må endres som følge av fornyelsen av den sentrale helseforvaltningen. Forvaltningsmyndighet som tidligere er lagt til Statens helsetilsyn, foreslås lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet vil etter forslaget få rollen som gjennomføringsorgan for helsepolitikken. Oppgaver som tidligere var lagt til Statens institutt for folkehelse på smittevernområdet, foreslås lagt til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forskriftsmyndigheten foreslås lagt til departementet.

Oppgavene til det nye Sosial- og helsedirektoratet foreslås inntatt i § 7-10. Oppgavene til Statens helsetilsyn foreslås inntatt i ny § 7-10 a.

1.4.4 Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

Psykisk helsevernloven § 3-11 gjelder klage til Statens helsetilsyn.

Det uttales at det når Helsetilsynet etter omorganiseringen i størst mulig grad skal rendyrkes som et tilsynsorgan, er det naturlig å legge avgjørelsen i § 3-11 til Sosial- og helsedirektoratet, og at dette også er best i samsvar med forslaget om plasseringen av ansvaret for kontrollkommisjonene.

1.4.5 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Statens helsetilsyn har i medhold av helsepersonelloven § 53 myndighet til å gi autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Autorisasjons- og lisensmyndighet er delegert videre til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), som er underlagt Helsetilsynet. Yrkesorganisasjonene (Den norsk læge­forening, Den norske tannlegeforening og Norges Optikerforbund) har fått delegert myndighet til å gi spesialistgodkjenning.

Som følge av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen vil SAFH bli underlagt Sosial- og helsedirektoratet, og det foreslås at autorisasjonsmyndigheten legges dit.