Bortsett fra de midlertidige reglene i den provisoriske anordningen,
har vi i dag ikke generelle straffebestemmelser som direkte retter
seg mot finansiering av terrorisme, men straffansvar kan være
aktuelt etter straffeloven § 104 a. § 104
a annet ledd retter seg mot den som danner eller deltar i forening
eller sammenslutning som har til formål "ved sabotasje,
maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre
samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender".
Den som bidrar økonomisk, vil for øvrig også lett
kunne pådra seg straffansvar som medvirker.
FNs terrorfinansieringskonvensjon artikkel 2 nr. 1 pålegger
statene å gjøre det straffbart å samle
inn midler eller stille midler til rådighet for terrorformål,
for terrororganisasjoner eller for enkeltpersoner som vil begå terrorhandlinger.
Finansieringsforbudet gjelder selv om midlene rent faktisk ikke
har blitt brukt til terrorhandlinger. Også forsøk
på eller medvirkning til slik finansiering omfattes. Etter
artikkel 4 skal statene sørge for at finansiering av terrorisme
straffes med en passende straff, som tar hensyn til forbrytelsens
alvorlige karakter. Statene skal iht. art. 5 sørge for
at også juridiske personer skal kunne stilles til ansvar
for finansiering av terrorisme.
Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 punkt 1 inneholder
en formålsbestemmelse som pålegger statene å forebygge
og forhindre finansiering av terrorhandlinger. Statene pålegges
bl.a. å gjøre det straffbart å finansiere
terrorhandlinger som begås av landets statsborgere eller
på statens territorium.
Rådsforordning 2001/2580/EF 27. desember 2001
om særlige tiltak mot visse personer og enheter for å bekjempe
terrorisme, skal blant annet bidra til å gjennomføre
særskilte tiltak til bekjempelse av terrorisme i EU. Rådets
felles holdning 930, som er en politisk erklæring Norge
har sluttet opp om, omhandler blant annet kriminalisering av finansiering
av terrorisme.
I den provisoriske anordningen er forbud mot finansiering av
terrorisme regulert i §§ 2 og 3. Anordningens § 2
gjør det straffbart forsettlig å stille til rådighet,
samle inn eller på annen måte skaffe til veie økonomiske
midler eller verdier i den hensikt at disse helt eller delvis skal
brukes til å forberede eller gjennomføre en terrorhandling,
eller med viten om at midlene eller verdiene er ment å brukes
slik. Også medvirkning straffes. Handlingen er straffbar
i Norge også når den er begått i utlandet.
Mens § 2 i den provisoriske anordningen gjør
det straffbart å skaffe midler til terrorhandlinger, gjør § 3 det
straffbart å gi økonomisk støtte til
terrorister.
Tilsvarende lovforslag i andre land gjennomgås i proposisjonen
pkt. 9.5.
I høringsnotatet foreslo departementet en ny § 147 b
i straffeloven om finansiering av terrorhandlinger, som bygget på reglene
i den provisoriske anordningen.
De fleste høringsinstansene som uttaler seg om dette
spørsmålet, støtter hovedtrekkene i departementets
forslag, men det er ulike merknader til den nærmere utformingen
av bestemmelsen.
Selv om finansiering av terrorhandlinger allerede i dag er straffbart
i vid utstrekning, mener departementet det er behov for å utvide
straffansvaret for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene
som påhviler Norge. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre
dette på, vil være å gi et særskilt
straffebud mot finansiering av terrorhandlinger. Departementet vil
ikke utelukke at det kan være grunn til å vurdere
om det bør gis et generelt forbud mot finansiering av bestemte
alvorlige forbrytelser, slik bl.a. riksadvokaten går inn
for. I denne omgang er det imidlertid riktig å målrette
lovtiltakene mest mulig mot finansiering av terrorhandlinger, og
tiltakene bør ikke favne videre enn formålet tilsier. Finansieringsforbudet
bør knytte seg til definisjonen av terrorhandlinger i den
foreslåtte § 147 a første ledd.
En noe mindre vidtrekkende gjerningsbeskrivelse enn den som er
foreslått vil være forenlig med våre folkerettslige
forpliktelser. Når det først gis et eget straffebud,
taler imidlertid hensynet til klarhet og oversikt for at man regulerer
samlet alle former for finansiering av terrorisme. Gjerningsbeskrivelsen
forenkles likevel noe i forhold til forslaget som ble sendt på høring.
Når det gjelder skyldkravet, forenkles forslaget ved
at det bare kreves alminnelig forsett.
Departementet foreslår at § 147 b
får en strafferamme på fengsel i inntil 10 år.
Det vil gi politiet adgang til å benytte ekstraordinære
etterforskningsmetoder dersom vilkårene for øvrig
er oppfylt.
Komiteen mener det er særlig
viktig å kutte livsnerven til terroren; pengestrømmene
som finansierer terrorhandlinger, noe terrornettverkene er avhengige
av.
Det er av avgjørende betydning å få en
effektiv etterforskning mot økonomien bak forbrytelsen.
Her må det etter komiteens oppfatning mer
til enn bare nye lovbestemmelser. Vi trenger en annen måte å drive
etterforskning på, en annen tilnærming og mer kompetanse. Å oppdage,
båndlegge, beslaglegge og inndra formuesgoder kan være
det mest effektive vern mot terror.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, mener at de rettssikkerhetsgarantier
som naturlig melder seg ved bruk av tvangsmidler mot mennesker ikke
i samme grad gjør seg gjeldende for de virkemidler som
rettes mot formuesgoder.
Flertallet er av den oppfatning at det fremsatte forslag
ikke er i strid med noen folkerettslige prinsipper, og heller ikke
krenker rettssikkerheten. Flertallet mener derfor
at straffebudet i § 147 b mot finansiering
av terrorvirksomhet er nødvendig og riktig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er ytterst viktig å få på plass størst
mulig åpenhet rundt finansielle transaksjoner, slik at
vi effektivt kan få bukt med finansiering av menneske-,
miljø- og demokratifiendtlig virksomhet, herunder virksomhet
som tar sikte på å unndra seg nasjonale skatteforpliktelser;
inntekter som en velferdsstat er avhengig av. Dette medlem ønsker
at Norge skal arbeide aktivt for å få på plass
internasjonale kjøreregler som kan forhindre økonomisk
kriminalitet og støtte til ovennevnte virksomhet. Dette
medlem viser i den forbindelse til finanskomiteens Innst. O.
nr. 47 (2001-2002) om ny lov om registrering av finansielle instrumenter. Dette
medlem finner det oppsiktsvekkende at noen av de partiene
som ivrer mest etter å få på plass et
strengest mulig lovverk mot finansiering av terrorhandlinger tydeligvis
ikke er interessert i å bidra til større åpenhet
i norske finansmarkeder. Gjennom å åpne for forvalterregistrering
av verdipapirer gjør disse partiene det lettere for eiere
av verdipapirer å skjule sin identitet. Dermed blir det også vanskeligere å avsløre
for eksempel hvitvasking. Dette medlem peker på at
det her synes å være en betydelig avstand mellom
Regjeringens intensjoner og regjeringspartienes praksis.
Paragraf 147 b i lovforslaget fra Regjeringa er etter dette
medlems syn for lite presist og åpner for åpenbart
urimelige utfall. En somalier i Norge som sender penger til sin
familie i Somalia via et banknettverk som det framstår
som mest sannsynlig for vedkommende er involvert i terrorvirksomhet,
kan etter forslaget til § 147 b straffes
med fengsel inntil 10 år, selv om pengene som sendes ikke
er ment å støtte opp om slik virksomhet. Dette
medlem mener dette er urimelig, da det for eksempel kan
tenkes at det ikke finnes alternative måter å få pengene
fram på, noe som kan stille vedkommende overfor en umulig
situasjon: Dersom han ikke sender pengene, kan det for eksempel
være stor fare for at familien blir skadelidende.
Dette medlem mener ressursene må settes
inn på å få tatt bakmennene og de som
har til hensikt å støtte opp om alvorlig kriminalitet,
ikke på å få tatt dem som ikke har til
hensikt å støtte opp om slik virksomhet. Det er
dessuten en dimensjon ved dette som gjør det hele noe dobbeltmoralsk:
Man straffer for eksempel ikke enkeltpersoner som investerer midler
i bedrifter som produserer landminer, atomvåpen eller klasebomber,
eller som benytter seg av slavearbeid i produksjonen. Noe slikt
ville vel knapt være ønskelig, siden det nettopp
er svært vanskelig å finne presise bestemmelser.
I stedet bør man forsøke å tilstrebe
et regelverk som forhindrer slik produksjon, og som straffer dem
som bryter menneskerettighetene og tilsvarende konvensjoner.
Dette medlem fremmer et alternativt forslag til
ny § 147 b, og begrunner dette med motstanden mot å definere
terrorforsett i en egen straffebestemmelse i straffeloven. Dette
medlem mener det bør kreves hensikt for å kunne
idømmes straff etter § 147 b.
Bestemmelsen henviser for øvrig til de konkrete straffebudene
som er tatt inn i departementets forslag til § 147 a,
men uten at det stilles krav om terrorforsett slik denne bestemmelsen
gjør. Dette medlem legger til grunn at det
er nødvendig å endre det norske lovverket for å oppfylle
resolusjon 1373, og fremmer derfor følgende forslag:
"Ny § 147 b skal lyde:
Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer
eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med den hensikt
at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere overtredelser
som nevnt i straffeloven §§ 148, 151 a,
151 b første ledd, jf. tredje ledd, § 152
annet ledd, § 152 a annet ledd, § 152 b, § 153 første
til tredje ledd, § 153 a, § 154, § 223
annet ledd, § 224, § 225 første
eller annet ledd, § 231, jf. § 232, eller § 233.
På samme måte straffes den som stiller penger
eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle
tjenester til rådighet for
a) en person eller et foretak
som begår eller forsøker å begå lovbrudd
som nevnt i første ledd,
b) et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller
har kontroll over, eller
c) et foretak eller en person som handler på vegne
av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a
eller b.
Medvirkning straffes på samme måte."