5. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad og frå Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Ot.prp. nr. 62 (2001-2002) om lov om oppheving av lov om erverv av næringsverksemd.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at føremålet med ervervslova ikkje er klart formulert i lovteksten eller i førearbeida. Fleirtalet legg likevel vekt på at lova først og fremst har tent tre føremål: å sikre dei tilsette informasjon og uttalerett i samband med erverv, å sikre informasjon til styresmaktene om forhold som vedgår eigarskap i næringslivet, og å fungere preventivt i forhold til useriøse investorar.

Fleirtalet viser til at ESA i åpningsbrev datert 28. mars 2000 hevdar at ervervslova er i strid med EØS-regelverket. I svarbrev av 25. mai 2000 imøtegår regjeringa Stoltenberg kritikken frå ESA. Stoltenbergregjeringa argumenterer med at det ikkje står noko i EØS-reglene om at staten ikkje kan regulere oppkjøp, så lenge ordninga ikkje verkar diskriminerande for aktørar frå enkeltmedlemsland i EØS. Den dåverande regjeringa legg dessutan vekt på at EØS-regelverket er uklart og sjølvmotseiande i høve til kva som er tillate og ikkje tillate av nasjonale erversreguleringar, og regjeringa refererer til fleire avgjerder i EU-domstolen.

Fleirtalet viser til at statsråd Gabrielsen på spørsmål frå komiteen svarer at "ein må leggja til grunn at ESA meiner at ervervslova som sådan strider mot EØS-avtalen" (brev frå statsråd Gabrielsen til næringskomiteen datert 6. mai 2002 og 5. juni 2002 lagt ved innstillinga). Fleirtalet meiner det finst grunnar til å stille spørsmål ved om ESA si vurdering er riktig. Fleirtalet viser til at Noreg ikkje har gitt ESA nokre innrømmingar i forhold til at lova er i strid med EØS-avtalen. Fleirtalet legg dessutan vekt på at det ikkje har vore vidare korrespondanse mellom Noreg og ESA om denne saka, og at saka dermed ikkje er endeleg avklart. Fleirtalet har også merka seg at det er grunn til å stille spørsmål ved kor klart EØS-regelverket er i forhold til ervervsbegrensingar. ESAs vurdering av at lova er i strid med EØS-avtalen kan ein etter fleirtalet si meining stille spørsmål ved, og det er dermed ikkje noko sjølvstendig argument for at lova bør opphevast.

Fleirtalet har merka seg departementet si oppsummering av erfaringane med ervervslova. Departementet vurderer det som at ervervslova i samband med oppkjøp av norske verksemder fører til mindre forutsigbarhet, og at ho dermed kan føre til forseinking av kjøpsprosessen. Departementet meiner dette medverker til at det er vanskeleg å trekkje nødvendig kapital til norsk næringsliv. Fleirtalet viser til at det utanlandske eigarskapet i Noreg har auka i løpet av 1990-talet. Mellom anna ser ein at andelen sysselsette i industrien under utanlandsk eige har blitt større i perioden. Fleirtalet er derfor ikkje samd i at ervervslova i vesentleg grad bidrar til å redusere tilgangen på kapital til norsk næringsliv.

Fleirtalet viser til at ei oppheving av lova vil føre til at somme av dei meldepliktige erverva i ein periode vil vere konsesjonspliktige etter konsesjonslova, og at dette vil føre til kostnader både for næringslivet og for styresmaktene. Fleirtalet viser til at departementet foreslår at vilkåra etter konsesjonslova frå 1974 og etter industrikonsesjonslova frå 1917 fell bort ved oppheving av ervervslova.

Fleirtalet har merka seg at Forsvarets overkommando - Sikkerhetsstaben (FO/S), Forsvarsdepartementet og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) meiner oppheving av lova er uheldig i forhold til departementet sine høve til å ivareta beredskapsføremål, og at FO/S meiner oppheving av lova bør utsetjast til tryggingsmessige omsyn er ivareteke i anna lovverk, medan Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og DSB i ei totalvurdering støttar departementet sitt forslag om oppheving. Fleirtalet ber regjeringa sørgje for at beredskapsomsyn og tryggingsomsyn blir innarbeidd i anna regelverk, om lova blir oppheva.

Fleirtalet har merka seg at næringsorganisasjonane støttar oppheving av lova først og fremst på grunnlag av næringsøkonomiske vurderingar.

Fleirtalet har merka seg at av høyringsinstansane er det berre dei organisasjonane som representerer dei tilsette, som har uttrykt motstand mot oppheving av lova. Fleirtalet finn dette naturleg då desse organisasjonane representerer dei interessene som i størst grad blir råka av oppheving av lova.

Fleirtalet viser til at departementet i høyringsbrevet skisserte ulike alternative lovreguleringar til den gjeldande lova, og at departementet vurderer det som at høyringsinstansane synest samde i at det ikkje er fornuftig med noka anna lovregulering.

Fleirtalet har merka seg at organisasjonane til dei tilsette har fremja subsidiært ønske om at det som vedgår dei tilsette sine rettar i lova, blir tatt inn i anna lovverk. Departementet har vurdert dette, men ikkje funne det tilrådeleg. Departementet argumenterer med at det nye arbeidslivsutvalget vil ta problemstillinga opp til vurdering. I svar til komiteen presiserer statsråden dette.

Fleirtalet finn ikkje dette tilfredsstillande. Fleirtalet meiner det er viktig at dei tilsette har rett til å motta informasjon i samband med erverv, og viser til uttaler om at nettopp dette kan ha fungert positivt i forhold til visse erverv fordi konfliktar har vorte unngått. Fleirtalet har merka seg presiseringa til statsråden av at arbeidslivslovutvalget skal ta føre seg mellom anna denne problemstillinga. Fleirtalet meiner likevel at dette ikkje er tilfredsstillande fordi tidsplanen til utvalet tilseier at ein ny lov tidlegast kan tre i kraft i løpet av 2005. Fleirtalet meiner at næringslivet samla sett ikkje er tent med at dei tilsette får innskrenka rett til informasjon, og meiner at dei tilsette sine rettar må takast i vare i overgangsperioden til ei eventuell ny arbeidslivslov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om opphevelse av ervervsloven.

Disse medlemmer viser til at ingen andre land i Europa har noe tilsvarende generelt regelverk for informasjon og eventuelle begrensninger ved eierskifter. Loven er lite brukt. Bare 13 av 2 147 meldinger om erverv har utløst nærmere vurdering i Nærings- og handelsdepartementet. Det har blitt stilt vilkår for oppkjøp i 8 saker. Loven har etter medlemmenes mening kun ført til mer byråkrati.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det aldri var meningen at ervervsloven skulle være en sentral lov for å sikre de ansattes rettigheter ved eierskifter da det er ivaretatt i annet lov- og avtaleverk.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen har foreslått å oppheve ervervsloven utfra næringspolitiske hensyn. I denne forbindelse viser disse medlemmer til at en opphevelse av ervervsloven bidrar til å fjerne unødvendige hindringer for næringslivet, samtidig som ressurser både i bedriftene og i departementet frigjøres. Det er ikke i proposisjonen tatt inn en konkluderende vurdering av ervervsloven opp mot EØS-avtalens bestemmelser. Det er riktig at Norge og ESA ikke har hatt ytterligere skriftlig kontakt etter åpningsbrevet og Norges svar. Derimot har det vært møter mellom norske myndigheter og ESA i saken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Vedtak til lov

om oppheving av lov om erverv av næringsverksemd

§ 1 Oppheving

Lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsverksemd vert oppheva.

§ 2 Forholdet til eldre konsesjonar og vilkår

Løpande, tyngjande vilkår og føresetnader som tidlegare er fastsette i vedtak av Industridepartementet, Næringsdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet med heimel i lov 14. desember 1917 nr. 16 kapittel III, jf. kap. V, lov 31. mai 1974 nr. 19 og lov 23. desember 1994 nr. 79, vert oppheva.

Andre vilkår kan etter søknad opphevast av departementet.

§ 3 Endringar i andre lover

Lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 2 femte ledd vert oppheva.

§ 4 Ikraftsetjing

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset."

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen på s. 27 er gitt en utførlig redegjørelse om forholdet til de ansattes rettigheter. Disse medlemmer viser til at de ansatte vil kunne ha behov for informasjon i andre situasjoner enn aksjeeierskifter og som kan være viktigere enn et eierskifte, f.eks. restruktureringer av bedriften. Dette viser at det er behov for en total gjennomgang av de ansattes medvirkning på arbeidsplassen, og disse medlemmer viser i denne sammenheng til det arbeidet som skjer i Arbeidslivslovutvalget. Disse medlemmer ser imidlertid at det er behov for å ta inn en midlertidig bestemmelse i annet lovverk, slik at det sikres nødvendig informasjon til alle ansatte ved eierskifte i bedriften. Disse medlemmer foreslår derfor at det midlertidig tas inn en ny bestemmelse i arbeidsmiljløloven § 73E nytt fjerde ledd om at det ved slike eierskifter skal avholdes et informasjonsmøte for de ansatte. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Vedtak til lov

om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv.

I

I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. gjøres følgende endring:

§ 73E nytt fjerde ledd i skal lyde:

Ny innehaver skal avholde informasjonsmøte med de ansatte om virksomhetsoverdragelsen og om konsekvensene for de ansatte senest når virksomhetsoverdragelsen gjøres offentlig kjent.

II

Loven trer i kraft straks."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at loven ble satt i kraft i 1995, og at et av Regjeringens argumenter for å oppheve loven, er at det sjelden skjer dramatiske endringer i forbindelse med eierskifter, og at en har hatt få saker til behandling etter at loven trådte i kraft.

Disse medlemmer mener at Regjeringen i den forbindelse helt ser bort fra den preventive virkning loven har, nettopp det at de ansatte skal informeres og gis rett til å uttale seg om oppkjøpet på et tidlig tidspunkt hindrer at det oppstår uønskede situasjoner. Disse medlemmer vil peke på at hensikten med de fleste lover er at de også skal ha en preventiv virkning.

Disse medlemmer vil også hevde at det er en fornuftig næringspolitikk fra en regjerings side å få systematisk informasjon om og mulighet til kontroll av eierskifte av en viss størrelse. I Ot.prp. nr. 88 (1993-1994) ble det understreket at en av hensiktene med å innføre ervervsloven, var at loven skulle gi myndighetene en styringsmulighet i forbindelse med eierskifte og eierforhold av næringsvirksomhet over en viss størrelse, og at myndighetene skulle ha adgang til å gripe inn dersom det utviklet seg en lite ønskelig eierstruktur i den aktuelle bedrift eller innenfor enkelte sektorer og områder. Det ble som eksempel vist til at erverv av hjørnesteinsbedrifter i mindre lokalsamfunn ville måtte vurderes nøye.

Disse medlemmer peker på at Regjeringen ved å oppheve ervervsloven sier fra seg et viktig element av styring. En rekke saker viser at slik offentlighet på ulike måter har medvirket til prosesser der så vel næringsmessige som lokale interesser blir nærmere vurdert. Disse medlemmer vil peke på at bare det faktum at Norge har en slik lov vil kunne ha bidratt til å holde useriøse aktører utenfor.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 16 (1994-1995) hvor komiteens flertall (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) nettopp brukte informasjonsplikten overfor de ansatte og den næringspolitiske og distriktspolitiske kontrollen som hovedargument for å innføre ervervsloven.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner konsesjonslovgivinga er eit viktig styringsverkemiddel for å førebygge slakting av bedrifter, utflagging og for store eigarkonsentrasjonar. Desse medlemene viser til at ervervslova er siste rest av norsk industrikonsesjonslovgjeving. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meinte i si tid at ein skulle beholde det som då var industrikonsesjonslova, men gjekk subsidiært inn for ervervslova i 1994. Desse medlemene meiner ervervslova er ein viktig siste rest av staten sine høve til å kontrollere eigarskifte.

Desse medlemene meiner erfaringane med ervervslova må sjåast i samanheng med at staten har vore tilbakehaldande med både å stille konsesjonskrav og å iverksetje tiltak når krava blir brote. Men at lova ikkje i tilstrekkeleg grad har vorte tatt i bruk, er etter meininga til desse medlemene ikkje noko argument for at lova ikkje er til nytte og derfor burde avskaffast.

Desse medlemene meiner stabilt og langsiktig eigarskap er ein føresetnad for å halde oppe og vidareutvikle norsk næringsliv. Framtidig verdiskaping er truga av oppkjøp som gjerne er motivert av ønske om kortsiktig gevinst. Desse medlemene meiner slike oppkjøp ikkje er nokon ønskeleg måte å føreta nødvendige omstruktureringar i næringslivet på. Dette fører berre til at spekulantane vinn, på kostnad av arbeidstakarar og samfunnet elles. Desse medlemene meiner derfor at styresmaktene framleis har behov for å ha kontroll med eigarskifte i næringslivet.

Desse medlemene viser til at opprettinga av ervervslova skjedde i samband med at Noreg gjekk inn i EØS. Desse medlemene viser til at det i debatten om inngåing i EØS vart lagt vekt på at nettopp ervervslova ville ivareta ein del av kontrollbehovet ved erverv av næringsverksemd.

Desse medlemene meiner ESA si tolking av at ervervslova er i strid med EØS-avtalen "fordi EF-retten har utvikla seg", illustrerer nettopp det dynamiske aspektet ved EØS-avtalen. Desse medlemene meiner i utgangspunktet at Noreg alt i alt ikkje er tent med denne avtalen, men meiner ògså at så lenge avtalen gjeld, må Noreg ha ei aktiv og ikkje ei passiv rolle til han. Desse medlemene er av den oppfatning at det er betre at Noreg speler ei rolle der ein prøver å ivareta eigne interesser, enn å bøye seg for alle direktiva som kjem frå ESA.

Desse medlemene viser til at dei tilsette sine organisasjonar har lagt vekt på den preventive effekten ved ervervslova. All preventiv effekt er i sin natur vanskeleg å dokumentere. Desse medlemene meiner likevel at det er sannsynleg at lova kan verke preventivt i forhold til mellom anna useriøse oppkjøp.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil ut frå dette gå mot ei oppheving av ervervslova og fremjar dette forslaget:

"Ot.prp. nr. 62 (2001-2002) om lov om oppheving av lov om erverv av næringsvirksomhet vert å avvise."

Fleirtalet vil dersom dette forslaget fell, sekundært gå inn for at det som vedgår arbeidstakarane sine rettar blir tatt inn i anna lovverk.

Fleirtalet fremmer følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa så snart som mogleg komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av arbeidsmiljølova slik at:

  • 1. dei tilsette sin informasjonsrett blir ivaretatt ved oppkjøp av aksjeselskap på ein slik måte at lova også inkluderer informasjonsplikt ved aksjekjøp som overstig henholdsvis 1/3, 1/2 og 2/3 av aksjane i eit selskap (jf. arbeidsmiljølovas kap. XII § 73)

  • 2. meldeplikta for arbeidsgivarane ved aksjekjøp som overstig henholdsvis 1/3, 1/2 og 2/3 av aksjane i eit selskap følgjer dei same framdriftsreglane som ved masseoppseiingar, nærmare beskrive under arbeidsmiljølovas § 56 A

  • 3. det blir høve til å iverksetje sanksjonar dersom pliktene beskrive i 1 og 2 ikkje blir fulgt ved at a) endringar av verksemda ikkje kan skje før dei tilsette er informert, og b) eventuelle negative konsekvensar for dei tilsette ikkje kan iverksetjast før 1 og 2 er oppfylt."