Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Harald
Espelund og Jan Koløy, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
mener det er positivt at Regjeringen har lagt fram forslag om å sikre
elevenes skolemiljø gjennom lovfestede rettigheter. Gode
lovbestemmelser er en viktig forutsetning for å sikre elever
et tilfredsstillende arbeidsmiljø på skolen.
Komiteen konstaterer at både det fysiske
og det psykososiale miljøet i skolen er av stor betydning for
elevenes helse, trivsel og læreevne. Komiteen er
tilfreds med at de nye lovreglene slår fast at skolemiljøet
ikke skal forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel,
eller ødelegge, hindre eller forstyrre læringen.
Dette kravet gjelder både det fysiske og psykososiale miljø,
og gjelder uavhengig av skolens økonomiske stilling. Komiteen er
også tilfreds med at det statlige tilsynet med skolemiljøet
blir styrket.
Komiteen ser med bekymring på undersøkelser
som viser at norske skolebygg langt fra tilfredsstiller kravene
til et forsvarlig skolemiljø. Dette til tross for at Forskrift
om miljørettet helsevern trådte i kraft 1. januar
1996, og at alle virksomheter skulle vært godkjent etter
denne forskriften innen utgangen av 1998. Skolebyggenes tilstand
og utforming har stor betydning for elevenes helse, trivsel og læreevne.
Det er derfor alarmerende at Norsk forum for bedre innemiljø for
barn anslår at om lag halvparten av norske skoler ikke
tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygg og inneklima.
Komiteen peker på at barn og unge tilbringer store
deler av sin tid i en skole der oppholdet er obligatorisk, ikke
valgfritt. Elevene bruker langt mer tid på skolen nå enn
tidligere. Mens sjuåringer for en generasjon siden var
på skolen rundt tre timer daglig, er nå barn fra
5-6-års alderen på skoleområdet i ni
timer per dag.
Komiteen vil fastslå at skoleelever må ha minst
like klare rettigheter til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som
voksne arbeidstakere. Komiteen mener at alle elever
i Norge skal sikres et skolemiljø og en opplæringssituasjon
som er helsemessig forsvarlig, fremmer sosial trygghet og trivsel, og
gir gode betingelser for læring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, legger til grunn Innst. O. nr.
41 (2001-2002) om Dokument nr. 8:1 (2001-2002), der kommunalkomiteens
flertall skriver:
"Etter flertallets mening er det tre prinsipper som må ligge
til grunn for at arbeidsmiljøbestemmelser skal ha effekt:
Bestemmelsene må inneholde konkrete bestemmelser om det
fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, de må inneholde
en medvirkningsordning og de må inneholde bestemmelser
om en uavhengig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet. Flertallet
mener disse prinsipper må legges til grunn ved utarbeidelsen
av bestemmelser for elever og studenter."
Flertallet viser til at det her blir understreket fra
flertallets side at Regjeringens fremlegg til ny lov som omhandler
elevenes skolemiljø skulle inneholde bestemmelser om en
uavhengig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet. Etter flertallets oppfatning har
ikke Regjeringen fulgt opp merknaden fra kommunalkomiteens flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i Innst. O. nr. 41 (2001-2002).
Komiteen mener at foreldremedvirkning,
på lik linje med elevmedvirkning, er viktig i arbeidet
for å sikre elevene et godt skolemiljø. Komiteen viser til
et sterkt engasjement fra foreldre og elever når det gjelder
framdrift og utforming av elevenes skolemiljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen ønsker å styrke
elever og foreldres innflytelse i skolen, og ser dette som en viktig
del av arbeidet for å skape bedre arbeidsmiljø for
elevene. Selv om foreslått endring i lovgivning vil bedre
elevers og foreldres innflytelse vil det etter disse medlemmers mening
fortsatt være behov for et uavhengig ombud.
Disse medlemmer fremsetter derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for Stortinget om
opprettelse av et politisk og departementalt uavhengig ombud for
grunnskolen og den videregående opplæring med
ansvar for å ivareta den enkelte elevs rettssikkerhet knyttet
til opplæring og opplæringens kvalitet."
Komiteen mener at det er viktig å se
helhetlig på elevenes skolehverdag, og mener at det er
positivt at Regjeringen foreslår at skolemiljølovgivningen også skal
omfatte skolefritidsordningen. Høsten 2002 hadde omkring
128 500 småskolebarn plass i SFO. Komiteen har
merket seg at Regjeringen går inn for en særskilt
forskriftshjemmel til reglene om skoleskyss i opplæringslovens
kapittel 7, og er enig i at det i denne sammenheng legges til grunn
at elevene har krav på vern bl.a. mot skader og mobbing
under skoleskyssen.
Komiteen foreslår å endre lovutkastet
under § 7 slik at "Departementet kan gi" endres
til "Departementet gir" nærmere forskrifter om elevenes
trygghet under skoleskyssen.
Komiteen foreslår å endre lovutkastet
slik at § 9a-1 Generelle krav, lyder:
"Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har
rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar
helse, trivsel og læring."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at elevenes individuelle
rettigheter til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø, som
fremmer helse og læring, er viktig. Skolemiljøet skal
være fritt for mobbing og vold, rasisme og annen krenkende
atferd. Ved at elevene får lovfestet en individuell rettighet
sikres de klageadgang. Disse medlemmer vil understreke
at forskriftene må utarbeides i samsvar med dette og viser
til innstillingen fra kommunalkomiteen (Innst. O. nr. 41 (2001-2002)),
der et flertall påpeker behovet for konkrete bestemmelser
om det fysiske og psykiske arbeidsmiljø.
Disse medlemmer viser til at mange instanser ønsker
individuelle rettigheter for elevene, slik at det blir stadfestet
at elevene har krav på tilsvarende vern som arbeidstakerne. Disse
medlemmer vil understreke at dette må ses i sammenheng
med at det nå kommer et eget kapittel om skolemiljø som
gir en klarere ansvarsfordeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil understreke viktigheten av å gi
den enkelte elev individuelle rettigheter knyttet til skolemiljø uavhengig
av hvilken lov rettighetene for skolemiljøet legges inn
i. Etter disse medlemmers oppfatning må lovverket
gi eleven individuelle rettigheter som også kan benyttes
i eventuelle klagesaker. Disse medlemmer understreker
at forskriften må utformes slik at elevenes individuelle rettigheter
klart fremgår.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, viser til det omfattende forfallet
på mange norske skolebygg.
Flertallet viser til den låneordning
på 15 mrd. kroner som ble etablert i statsbudsjettet for
2002 og som er forutsatt brukt over åtte år. Flertallet er
bekymret over at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2003
har redusert lånerammen fra 2 til 1 mrd. kroner. Flertallet er
også bekymret over signaler om at mange kommuner som har
behov for opprustning av skolebygg, pga. sin økonomiske
situasjon velger ikke å søke om slike lån.
Resultatet er at det går alt for sent å gjennomføre
helt nødvendig bygningsmessig utbedring og opprustning.
Flertallet går derfor inn for å endre
lovutkastet slik at det i § 9a-2 skal hete at
det fysiske miljøet skal (ikke bør) være
i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver
tid anbefaler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre konstaterer at spørsmålet
om fastsettelse av lånerammen til opprustning av skolebygg
blir behandlet i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for
2003. Disse medlemmer finner derfor ingen grunn til å gå nærmere
inn på bevilgningsspørsmålet i forbindelse med
foreliggende lovproposisjon, men vil understreke at rammen på 15 mrd.
kroner over en periode på 8 år ligger fast. Disse
medlemmer slutter seg for øvrig til følgende
forutsetninger for ordningen - trukket opp av regjeringen Stoltenberg
i budsjettproposisjonen for 2002 (St.prp. nr. 1 2001-2002):
"Kommunesektoren skal framleis ha det fulle ansvaret for
både vedlikehald, opprusting og utbygging av skoleanlegg.
Finansieringsordninga skal være avgrensa i tid og omfang."
Disse medlemmer fremmer for øvrig proposisjonens
forslag til § 9a-2:
"§ 9a-2 andre ledd første punktum
skal lyde:
Det fysiske miljøet i skolen bør vere i samsvar med
dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at skolebyggenes tilstand utgjør
et sentralt moment i skolemiljøet til elevene.
Disse medlemmer mener det er behov for å få en
grundig kartlegging av standarden til offentlige skolebygg.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen (innen Revidert nasjonalbudsjett
2003) komme tilbake med en situasjonsrapport om behovet for oppgradering,
rehabilitering samt oppføring av nybygg, for offentlige grunnskoler
og videregående skoler."
Disse medlemmer viser til at det våren
1999 ble vedtatt at det skulle opprettes et nasjonalt fagråd for
inneklima og læringsmiljø, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-1999). Disse
medlemmer viser også til at intensjonen med dette
fagrådet er å bistå departementet i veiledning
av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager. Disse
medlemmer mener at dette er viktig i forhold til å bidra
til at kommunene utvikler og driver fullt forsvarlige skoleanlegg
i forhold til bestemmelsene om elevenes skolemiljø. Disse
medlemmer mener også at fagrådet vil kunne
spille en sentral rolle, slik at fagområdet blir gjort
tilgjengelig for brukerne.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt fagråd
for inneklima og læringsmiljø."
Disse medlemmer legger vekt på at elever skal
sikres et godt skolemiljø. På bakgrunn av dette fremmes
følgende endring i andre ledd i § 9a-2:
"§ 9a-2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse
normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet
likevel ikkje har ein dårligare verknad for helsa, trivselen og
læringa til elevane enn dersom dei faglege normene hadde
vore fulgte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil understreke viktigheten av
at opprustningen av skolebyggene må skje raskere enn det
Regjeringen har lagt opp til. Etter disse medlemmers oppfatning
har ikke kommunene sørget godt nok for at vedlikeholdet
ved skolene har vært prioritert. Et godt læringsmiljø er
etter disse medlemmers syn også til en viss
grad påvirket av elevenes fysiske omgivelser, og det er
derfor viktig at staten nå kommer inn og tar ansvar. Etter disse medlemmers oppfatning
vil en midlertidig statlig overtakelse av skolebyggene bidra til
at staten må ta større ansvar for elevenes fysiske
læringsmiljø, og ansvaret er klart plassert.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om midlertidig
statlig overtagelse av alle skolebygg for å sikre hurtig
fremdrift i arbeidet med å gjennomføre nødvendig
opprustning av skolebygg slik at elever i skolen får et
fullt ut tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø."
Disse medlemmer viser til at når mange skolebygg
fortsatt ikke er godkjent etter forskriftene, skyldes dette at kommunen
har en dobbeltrolle som tilsynsmyndighet og skoleeier. I mange kommuner har
et flertall i kommunestyret valgt å utsette nødvendig
opprustning av skolebygg med henvisning til kommunens vanskelige økonomi.
Etter disse medlemmers mening understreker dette
at for å sikre gjennomslagskraft av den lovendring som
ligger i saken, er det avgjørende at det også fattes
vedtak om et selvstendig og uavhengig tilsyn med klare og sterke
sanksjonsmidler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at både elever og foreldre skal være representert
i fagrådet for inneklima og læringsmiljø.
Disse medlemmer viser til at ingeniørfirmaet
Multiconsult våren 2002 vurderte norske skolebygg på vegne
av KS, og regnet ut at det om lag ville koste 40 mrd. kroner å oppgradere
disse til en standard slik at skolene skal kunne ivareta krav i
lov og forskrifter. Konklusjonen var at de kommunale skolebyggene
har en ekstremt lav standard sammenlignet med andre offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at det i 2002 ble etablert
en statlig låneordning for opprustning av skolebygg der
kommunene og fylkene selv må ta opp lånet og betale
avdrag, mens staten kompenserer for renteutgiftene. Disse
medlemmer ser med bekymring på at det fortsatt
er mange kommuner som ikke har søkt om rentestøtte
fra staten. Man har fått tilbakemeldinger om at det er
mange kommuner som ikke har råd til å ta opp lånene,
selv om de får rentekompensasjon, fordi de ikke en gang
har råd til å betale avdragene. Disse medlemmer påpeker
at konsekvensen av dette er at mange kommuner i realiteten ikke
kan benytte seg av ordningen. Disse medlemmer mener
at staten må ta ansvar og gå mer aktivt inn og
støtte opprustning av skolebygg gjennom en statlig tilskuddsordning.
Kommunene må få refundert utgifter til oppgradering
av skolebygg etter samme modell som ble brukt ved bevilgningene
til Reform 97.
Komiteen ser det som positivt at Regjeringen slår
fast at alle nybygg og påbygg skal utformes etter prinsippet
om "universell utforming". Istedenfor spesielle innretninger for
funksjonshemmede, skal man sørge for at skoleanleggene
bygges slik at de kan benyttes av alle mennesker, uten behov for
tilpasninger.
Komiteen mener prinsippet om universell utforming
er nødvendig for å sikre alle elever tilgjengelighet
til skoleanlegget og er tilfreds med at Regjeringen legger dette
prinsippet til grunn ved nybygg og påbygg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
ser at det vil ha uforholdsmessige økonomiske og andre konsekvenser å gi
alle eksisterende skoleanlegg universell utforming, f.eks. vil verdifulle
eldre skolebygg i konsekvens kunne komme til å måtte
rives. Flertallet mener ressursene heller bør
settes inn på å sikre tilgjengeligheten for funksjonshemmede med
bygningsmessige tilpasninger når skolebygg rehabiliteres. Flertallet forutsetter
at dette også skal gjelde når staten gir rentefrie
lån til rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen anbefaler at prinsippet om universell
utforming bør slås fast i opplæringsloven.
Eksisterende skolebygg og uteareal i tilknytning til skoler bør
etter hvert søkes tilpasset for å tilfredsstille
dette kravet på en god måte innenfor akseptable økonomiske
rammer. Disse medlemmer forutsetter at departementet
vurderer dette nærmere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at prinsippet om universell utforming bør slås
fast i opplæringsloven. Også eksisterende skolebygg
og utearealer i tilknytning til skolene bør etter hvert
oppgraderes til å tilfredsstille dette kravet.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 9a-2 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Skolen skal innreiast etter prinsippet om universell utforming."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for oppgradering
av eksisterende skolebygg etter prinsippet om universell utforming."
Komiteen mener at alle elever har rett
til et skolemiljø fritt for mobbing, vold, seksuell trakassering,
rasisme og annen krenkende atferd. Komiteen er positiv
til at lovforslaget fra Regjeringen inkluderer det psykososiale
miljøet, og at lovforslaget presiserer plikten skolen har
til å aktivt og systematisk jobbe for å fremme
et godt psykososialt miljø. Forslaget fra Regjeringen slår
også fast plikten skolens ansatte har til å undersøke,
varsle om og eventuelt gripe inn, dersom det foreligger mistanke
om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Videre
mener komiteen det er bra at lovforslaget gir skolen
plikt til raskt å behandle henvendelser fra elever eller
foreldre om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet,
og at det kan klages etter bestemmelsene i forvaltningsloven også dersom
skolen ikke tar stilling i saken.
Komiteen viser til at det er viktig med elevmedvirkning
i arbeidet for et godt psykososialt miljø, fordi det er
elevene selv som best kjenner forholdene, og som har mest kunnskap
om hvilke ulike problemer elevgruppen sliter med. Samtidig er det
viktig at læreren tar ansvar og har kompetanse på området.
Komiteen understreker skoleeiers, skoleledelsens
og lærernes ansvar for å avdekke, motvirke og stoppe
mobbing.
Komiteen viser til at undersøkelser tyder
på at mobbing er et økende problem i norske skoler.
En undersøkelse gjennomført av professor Olweus
fra 2001 tyder på at 15 pst. av elevene på barnetrinnet
og 8 pst. på ungdomsskolen var utsatt for regelmessig mobbing.
Samme undersøkelse anslo at ca. 100 000 elever
i norsk grunnskole var innblandet i regelmessig mobbing, som offer,
mobber eller begge deler.
Komiteen viser til nye tall fra Senter for adferdsforskning
i Stavanger, som konkluderer med at mobbing i grunnskolen har økt
med 70 pst. på seks år.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til arbeidet
for et godt læringsmiljø. Dette er av avgjørende
betydning for bekjempelse av mobbing. Her må det legges
vekt på samarbeid og samordning mellom tiltak og programmer,
og mellom nasjonale, regionale og lokale parter. Flertallet ser
det som positivt at Læringssenteret utarbeider en veiledning
om arbeidet med sosial kompetanse for å bistå skoleeierne
og skolene. I dette ligger det at skolens ledelse og lærerne
må fremstå som tydelig voksne med vilje til å følge
opp tiltak for et godt læringsmiljø, og jevnlig
ta det opp til drøfting med elevene. I praksis
vil dette si at hele skolesamfunnet må ha en felles strategi
for å skape det gode læringsmiljøet der
verken mobbing, vold, rasisme eller annen krenkende atferd blir
godtatt.
Flertallet viser også til at Læringssenteret
ved siden av Olweus-programmet vil få i oppdrag å følge opp
andre gode programmer med dokumentert effekt mot mobbing og sørge
for at skolene kan benytte seg av disse. Eksempler på slike
program er "Det er mitt valg" fra Lion"s Quest, "Kreativ
problemløsing i skolen" (KREPS) og "Steg for steg".
Flertallet vil også framheve betydningen
av et godt skolereglement, og viser til at Læringssenteret
vil få i oppdrag å utvikle gode råd til
skolene for utforming og iverksetting av ordensreglement for å forhindre
mobbing og annen problematferd. Skolene vil også kunne
gjøre seg nytte av erfaringer fra andre steder gjennom
nettstedet som opprettes av Læringssenteret.
Flertallet vil understreke betydningen av at elevene
trekkes inn i arbeidet mot mobbing, for eksempel gjennom elevråd
og elevarbeid. Flertallet viser til at elevene på ungdomstrinnet
og i videregående opplæring på internettstedet
Elevinspektørene kan evaluere fag og trivsel og bidra til
at skolene kan forebygge og iverksette tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen
av å styrke det forebyggende arbeidet mot mobbing og legge
til rette for at alle skoler skal kunne delta i programmer mot mobbing. Disse
medlemmer mener derfor at alle skoler innen utgangen av
skoleåret 2003/2004 skal tilbys mobbeprogram vederlagsfritt. På bakgrunn
av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle skoler
innen utgangen av skoleåret 2003/2004 skal tilbys mobbeprogram
vederlagsfritt."
Disse medlemmer mener at forebyggende arbeid blant
ungdom mot mobbing, vold og rusmisbruk er av sentral betydning. Disse
medlemmer vil presisere at det i arbeidet mot mobbing er
viktig også å trekke inn interesseorganisasjoner,
slik at arbeidet mot mobbing får en bred front. Disse
medlemmer viser for øvrig til stiftelsen MOTs holdningsskapende
arbeid for å redusere mobbing, vold og rusmisbruk, blant
annet gjennom skolebesøk, skolering av instruktører,
og samarbeid med idrettslag, kommuner og næringsliv.
Disse medlemmer viser til at forskning har avdekket
at skoler med høy elevmedvirkning viser lav forekomst av
mobbing, og at dette har positiv innvirkning på læringsmiljøet. Disse
medlemmer mener at det forebyggende arbeidet i større
grad må fokusere på elevmedvirkning, og at innsatsen
mot mobbing må intensiveres blant elever og elevråd.
Det er viktig at elever blir aktivt deltakende både i idévirksomhet
og utforming av det forebyggende arbeidet mot mobbing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen er bekymret over at mobbing har
stort omfang i norsk skole og at mobbing øker. Disse medlemmer viser
til at opplæringsloven i dag har bestemmelser om ordensreglement.
Handlingsrommet som ligger i et slikt reglement må brukes. Disse medlemmer mener
at skoleeier, skoleledelse og lærere må utvise
langt større aktivitet i bekjempelse av mobbing. Disse
medlemmer vil understreke at skoleeier, skoleledelse og
den enkelte lærer har et felles og selvstendig ansvar til å bekjempe
mobbing. Etter disse medlemmers oppfatning hjelper
det ikke å gjennomføre diverse mobbeprogrammer
i skolen uten at de voksne aktørene i skolehverdagen opptrer
aktivt og ansvarsbevisste i forhold til mobbing. Disse medlemmer understreker
at nulltoleranse bør gjelde gjennom skolens ordensreglement
og at avvik må medføre tydelig og kontant reaksjon.
Disse medlemmer viser til at arbeidet for å bekjempe
mobbing i skolen må foregå på mange fronter
og på mange måter. Sanksjonstiltak for tilsynsmyndighet
er viktig.
Det er videre av betydning at lovverket som i dag foreligger,
inkludert straffeloven, utnyttes på en hensiktsmessig måte. Disse
medlemmer vil i den sammenheng peke på straffelovens § 246
om ærekrenkelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, er svært opptatt av brukermedvirkning
fra elever og foreldre. Flertallet mener at elever
og foreldre skal få økt innflytelse over skolehverdagen. Flertallet viser til
at i samarbeidsutvalg og skoleutvalg er elever og foreldre i mindretall. Flertallet mener
det er viktig at elever og foreldre er i flertall i spørsmål
knyttet til skolemiljø.
Flertallet mener at det skal være et
skolemiljøutvalg ved alle skoler som skal arbeide for et
godt arbeidsmiljø i virksomheten. Samarbeidsutvalget og skoleutvalget
kan være utgangspunkt for dette, men må endres
i sammensetning slik at brukerne, eleven og foreldrene er i flertall.
Elevrådet skal oppnevne skolemiljørepresentanter
til å ivareta elevenes interesser overfor skolen og myndighetene.
Elevene skal ha tale-, forslags- og stemmerett i saker som vedkommer
skolemiljø. Elevene deltar også i planleggingen
og gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeidet ved skolen i den grad det vedkommer skolemiljøet
for elevene. Skolemiljørepresentantene har rett til den
informasjon som trengs for oppdraget så langt informasjonen
ikke er omfattet av taushetsplikt etter lover eller forskrifter.
Elevenes skolemiljørepresentanter har rett til den opplæring
og det fritak fra undervisningstimer som trengs for å skjøtte
oppgavene sine.
I grunnskolen skal foreldreutvalget oppnevne foreldrenes representanter
i skolemiljøutvalget.
Flertallet fremmer derfor følgende utkast
til vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag innen utgangen
av mars 2003 om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener at tilsynsfunksjonen
spiller en sentral rolle i ivaretakelse og sikring av elevenes skolemiljø. Flertallet har
merket seg flere høringsuttalelser som mener at dagens
regelverk i forhold til tilsyn trenger ytterligere avklaring. Flertallet vil
også vise til høringsuttalelsen til Foreldreutvalget
for grunnskolen om at tilsynsfunksjonen må legges til en instans
utenfor kommunen. Flertallet mener at ansvaret for
tilsyn bør legges til en statlig instans, som i stor grad
vil sikre uavhengighet og klare ansvarslinjer. Et slikt tilsyn må ses
i nær sammenheng med tilgang til sanksjonsmyndighet.
Flertallet mener at et effektivt og kompetent tilsyn
er avgjørende for å sikre barns rett til et godt fysisk
og psykososialt skolemiljø. Et nødvendig premiss
for at denne oppgaven skal bli ivaretatt på en god måte,
er at tilsynsorganet ikke må være forbundet med
eier av virksomheten. Flertallet mener videre at
tilsynsorganet må ha kompetanse på aktuelle fagområder
i skolen. Flertallet understreker at tilsynsorganet
også må ha sanksjonsmuligheter som er tilpasset
de hensynene det skal ivareta.
Flertallet ber om at Regjeringen, med disse prinsipper
til grunn, kommer tilbake med forslag til et uavhengig statlig tilsyn. Flertallet mener
at denne funksjonen skal ivaretas av eksisterende statlig organ.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
utkast til vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av mars 2003 kommer
tilbake til Stortinget med forslag om et uavhengig offentlig tilsyn
med sanksjonsmyndighet."
Flertallet legger til grunn at dette tilsynet
skal påse at elevene sikres et skolemiljø som
fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige
forhold, samt forebygger sykdom og skade, og at skoleeierne følger
opp sitt ansvar for elevenes skolemiljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil understreke at Arbeidstilsynet
bør inneha funksjonen som uavhengig tilsynsorgan.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at tilsynet med lovbestemmelser om elevenes skolemiljø skal
føres av et uavhengig, statlig organ med sanksjonsmyndighet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å overlate
primærtilsynet til kommunene, med et statlig tilsyn som
en etterprøvings- og kontrollinstans. Etter disse
medlemmers mening vil dette være en svært
uheldig løsning. Det overlater primærtilsynet
med oppfølgingen av lovverket til kommunene, som er de
som er regulert av loven. En slik todelt modell vil også kunne
føre til uklare ansvarsforhold mellom de to tilsynsnivåene.
Disse medlemmer mener derfor at Arbeidstilsynet
bør fungere som tilsynsorgan for lovverket om elevenes
skolemiljø. Med Arbeidstilsynet vil man få et
uavhengig, statlig tilsyn utført av et organ som allerede
besitter solid faglig kompetanse på området. Arbeidstilsynet
har allerede et etablert system for håndheving og kontroll,
og kompetanse til å gi pålegg om retting og til å stanse
virksomheten dersom det foreligger overhengende fare. Dette etablerte
tilsynsorganet vil raskt kunne iverksette et effektivt tilsyn med
elevenes arbeidsmiljø. Disse medlemmer understreker
at Arbeidstilsynet ved en slik utvidet funksjon må få styrket
sine ressurser og sin kompetanse på spørsmål
som er spesielle for elevers arbeidsmiljø, ikke minst når
det gjelder psykososiale spørsmål.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil understreke betydningen av lovfestede arbeidsmiljøbestemmelser
for elever. Flertallet mener imidlertid at det er
et viktig argument mot å regulere skolemiljøet
gjennom arbeidsmiljøloven at denne loven i utgangspunktet
regulerer forholdet mellom to parter i arbeidslivet. Elevene er
ikke part i selve arbeidsavtalen, men brukere av de tjenestene som
partene tilbyr.
Flertallet legger vekt på at lovverket
blir mer oversiktlig og lettere tilgjengelig for brukerne dersom
lovteksten blir plassert der den er i nært slektskap med
andre relevante lover innenfor skolesektoren. Flertallet er
derfor enig i Regjeringens forslag om å innarbeide skolemiljøbestemmelsene
i opplæringsloven, som et eget kapittel. Dette må innebære
konkrete bestemmelser om det fysiske og psykososiale miljø,
en medvirkningsordning og bestemmelser om en uavhengig tilsynsordning
med sanksjonsmyndighet, for å ha effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen viser
til merknadene nedenfor og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak hvor arbeidsmiljøloven
(lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv.)
gjøres gjeldende for elevene i grunnskolen og videregående
skole, og der Arbeidstilsynet fungerer som tilsynsorgan. Loven med
forskrifter skal være virksom fra august 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen mener at bestemmelser om elevers
arbeidsmiljø bør plasseres i arbeidsmiljøloven,
slik at denne med nødvendige justeringer og tilpasninger gjøres
gjeldende for elever i grunnskolen og i videregående skole.
I denne tilpasning må det tas hensyn til at de fleste elever
i skoleverket er barn og derved i juridisk sammenheng også umyndige
personer.
Disse medlemmer finner det likevel naturlig -
og viktig - at alle som arbeider i skoleverket blir underlagt samme
lov og samme tilsynsmyndighet når det gjelder arbeidsmiljø.
Disse medlemmer understreker at tilpasning må skje
slik at aktsomhetsplikten omtalt i Regjeringens forslag i tilknytning
til det psykososiale miljøet kommer klart frem.
Disse medlemmer understreker også nødvendigheten
av at det etableres arbeidsmiljøutvalg på skolene
der elever og foreldre velger representanter til utvalget.
Disse medlemmer legger også til grunn
at tilsyn blir utført av ett organ og at dette organet
ligger utenfor kommunesektor for å sikre uavhengighet fra kommunene
som i dag er dominerende skoleeier.
Disse medlemmer finner det derfor naturlig - og
riktig - at Arbeidstilsynet som i dag fører tilsyn med
at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir fulgt, også får
tilsynsmyndighet for regelverket som skal gjelde for elever i skolen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
skoleelever skal ha individuelle rettigheter til et godt arbeidsmiljø,
både fysisk og psykososialt, som er minst like forpliktende som
rettighetene voksne arbeidstakere har i dag. Etter disse
medlemmers mening vil Regjeringens forslag om at lovbestemmelser
om elevenes skolemiljø skal legges inn i opplæringsloven,
og at tilsynet skal deles mellom kommunene selv og fylkesmennene,
ikke gi et godt nok vern for elever. Disse medlemmer mener
den beste måten å sikre elevene like klare rettigheter
som arbeidstakerne er å gjøre arbeidsmiljøloven
(lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og
arbeidsmiljø m.v.) med tilhørende forskrifter,
gjeldende også for skoleelever, med unntak av lovens kapitler
VIII-XIIB. På enkelte punkter må bestemmelsene
i arbeidsmiljøloven tilpasses elevenes situasjon. Departementet
må derfor fastsette forskrift om tilpasning av bestemmelsene
for å ivareta elevenes behov.
Disse medlemmer mener at en innlemming av elevene
i arbeidsmiljøloven vil bidra til å sikre at det
finnes klare standarder for elevenes skolemiljø, uavhengig
av skolens og kommunens budsjetter for øvrig. Arbeidsmiljølovens § 7
fastslår at "arbeidsmiljøet skal være
fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og en samlet
vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning
på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd".
Disse medlemmer peker på at arbeidsmiljøloven
i dag omfatter de ansatte på skolene. I spesielle tilfeller
omfattes også elever av arbeidsmiljøloven. Dette
gjelder for eksempel lærekandidater i bedrifter og elever
som deltar i annen praktisk opplæring som kan innebære
fare for liv eller helse. Disse medlemmer mener det
vil være hensiktsmessig om alle som har sitt daglige virke
i skolen, omfattes av samme lov og tilsynsmyndighet. Ved å gjøre
arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet gjeldende også for
elever, får man sett arbeidsmiljøet på skolen
som en helhet.
Disse medlemmer erkjenner at elever og lærere
ikke alltid vil ha samme interesser i arbeidsmiljøspørsmål,
enten fordi de ikke berøres av de samme problemene, eller
i tilfeller der det har oppstått konflikt mellom elever
og lærere. Men med utgangspunkt i lovverket kan slike konflikter
håndteres på samme måte som man i dag
takler konflikter mellom ulike arbeidstakere.
Disse medlemmer understreker at ved en innlemmelse
av elevene i arbeidsmiljøloven, må elevene gjennom
forskrift sikres rett til medvirkning som tilsvarer den voksne arbeidstakere
har.
Disse medlemmer viser til forslaget foran sammen
med Fremskrittspartiet og representanten Simonsen om at arbeidsmiljøloven
skal gjøres gjeldende. Inntil Regjeringen legger fram sak
om å innlemme elevene i arbeidsmiljøloven, går disse medlemmer sammen
med flertallet i komiteen om de endringer som er foreslått
i denne komitéinnstillingen.
Utover bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, mener disse
medlemmer at arbeidsmiljøloven skal slå fast
at alle skoler skal ha et miljøutvalg der elevene
er representert gjennom valgte skolemiljørepresentanter,
med tale-, forslags- og stemmerett i saker som angår skolemiljøet.
Samarbeidsutvalget i grunnskolen og skoleutvalget i videregående
skole kan få utvidet mandat til å fungere som
miljøutvalg. Miljøutvalgene skal ha myndighet
til å stenge skolene når skolemiljøet
er av en slik standard at de utgjør en fare for elevenes
helse. Elever som ikke er myndige, skal være fritatt for
det juridiske ansvaret ved beslutningen om stenging av skoler. Elevene
kan møte med inntil to skolemiljørepresentanter
i utvalget. Elevenes skolemiljørepresentanter deltar i
planleggingen og gjennomføringen av det systematiske helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen i den grad det vedkommer
skolemiljøet for elevene. Skolemiljørepresentantene
skal gis den informasjon som trengs for oppdraget, så langt
informasjonen ikke er omfattet av taushetsplikt etter lover eller
forskrifter. Skolemiljørepresentantene skal gis den opplæring
og det fritak fra undervisningstimer som trengs for å skjøtte oppgavene
sine.
I grunnskolen kan foreldreutvalget oppnevne skolemiljørepresentanter.
Foreldrene kan møte med inntil to skolemiljørepresentanter
i utvalget.