Det vises i proposisjonen til at Stortinget ved sin behandling
av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling
besluttet at regional statsforvaltning skal omorganiseres, jf. Innst.
S. nr. 307 (2000-2001). Dette innebærer blant annet at
fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres i fylkesmannsembetet.
Det er videre besluttet at myndigheten som regionalt tilsynsorgan
etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fortsatt skal ligge
direkte til fylkeslegen. I saker der Statens helsetilsyn er overordnet,
skal fylkeslegen opptre som "Statens helsetilsyn - i x fylke", og
i disse sakene skal ikke fylkesmannen instruere fylkeslegen. Fylkeslegen
blir administrativt og personalmessig en ordinær del av
fylkesmannsembetet med unntak av at fylkeslegen utnevnes av Kongen.
Departementet har vurdert at en høring før
framleggelsen av forslagene i proposisjonen har vært unødvendig
da forslagene på ulike måter har vært
på høring tidligere eller er basert på andre
vedtak som gjør en høring unødvendig.
Etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten består
tilsynsmyndighetene av Statens helsetilsyn og fylkeslegene. Statens
helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten
i landet. Fylkeslegen skal føre tilsyn med alt helsevesen
og alt helsepersonell i fylket. Det framholdes at det statlige tilsynet
med helsetjenesten vil være et vesentlig virkemiddel for å sikre
befolkningen trygge helsetjenester av tilstrekkelig omfang. For
Statens helsetilsyn og fylkeslegene innebærer tilsyn å ha
oversikt over befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, å følge
med på hvordan helsetjenesten og helsepersonell utøver
sin virksomhet, og å gripe inn overfor virksomheter og
helsepersonell som utøver tjenester i strid med helselovgivningen.
Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester,
har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med
egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge
svikt i helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har meldeplikt
til fylkeslegen ved betydelige skader. Andre former for meldinger
og informasjon som kommer til tilsynsmyndighetenes kunnskap som
indikerer at det er uønskede forhold i helsetjenesten,
vil etter omstendighetene utløse en plikt for tilsynsmyndighetene
til å undersøke forholdene og eventuelt påse
at de ansvarlige sørger for at feil blir rettet opp.
Statens helsetilsyn beslutter etter innspill fra departementet
og fylkeslegene hva som skal være tema for årlig
felles tilsyn med helsetjenesten. Vanligvis velges ett område
innenfor kommunehelsetjenesten og ett område innenfor spesialisthelsetjenesten.
Dersom virksomheter driver på en måte som er
i strid med helselovgivningen, og dette ikke blir rettet etter påpekning
fra fylkeslegen, kan Statens helsetilsyn etter nærmere
vilkår gi pålegg om retting.
Brudd på helsepersonelloven kan medføre administrative
reaksjoner fra tilsynsmyndighetene i form av advarsel eller ved
at autorisasjon kalles tilbake. Tilsynsmyndigheten kan dessuten
gi helsepersonellet veiledning for å motivere og bidra
til bedret tjenesteutøvelse i samsvar med det som anses
som god praksis.
Utover å føre tilsyn med helsepersonell og
de enkelte virksomhetene i helsetjenesten skal tilsynsmyndigheten
følge med i utviklingstrekk ved befolkningens helsetilstand
og helsetjenestens ytelser for å kunne vurdere tjenestetilbudet
i forhold til befolkningens behov og nasjonale mål og prioriteringer.
Rådgiving om og fortolkning av helselovgivningen er
et område hvor fylkeslegen vil ha oppgaver både
som tilsynsmyndighet underlagt Helsetilsynet og som fylkeslege integrert
i fylkesmannsembetet. Forvaltning (administrasjon og fortolkning)
av helselovene er på sentralt nivå som hovedregel
forankret i Sosial- og helsedirektoratet. Statens helsetilsyn må imidlertid
kunne tolke rettighets- og pliktbestemmelsene i forhold til pasienter,
helsepersonell og virksomheter innenfor helselovgivningen i enkeltsaker
i forbindelse med utøvelse av sin tilsynsrolle. De samme
prinsippene må legges til grunn for de oppgavene som utføres
regionalt av henholdsvis fylkeslegen integrert i fylkesmannsembetet
og fylkeslegen som tilsynsmyndighet underlagt Helsetilsynet.
Fylkeslegen er tildelt myndighet i 13 lover utenom tilsynsloven
og i en lang rekke forskrifter. Som følge av dette har
fylkeslegen i dag en rekke forvaltningsoppgaver. Mange av myndighetsbestemmelsene
vil i den nye strukturen forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet
og derfor høre under fylkesmannen.
Det framholdes at behandling av anmodninger om vurdering av mulige
pliktbrudd etter helsepersonelloven § 55 er en
klar tilsynsoppgave, mens helselovgivningens øvrige klageordninger
befinner seg mer i en gråsone mellom tilsynsoppgaver og
andre forvaltningsoppgaver. Siden det overordnede ansvaret for klagesakene
er tillagt Statens helsetilsyn og det foreligger en nær
sammenheng mellom klagesaker og tilsynssaker, finner departementet
det hensiktsmessig at fylkeslegene utøver klagebehandlingen
under de samme styringsprinsipper som for sin tilsynsvirksomhet.
Det uttales at det ikke er behov for lovendringer på grunnlag
av fylkeslegeembetets integrering i fylkesmannsembetet når
det gjelder utøvelsen av selve tilsynet, men at den nye
organiseringen gjør det nødvendig med noen andre
endringer i tilsynsloven.
Det foreslås at Kongen skal kunne bestemme at en fylkeslege
skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets, og at Helsetilsynet
kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver som omfatter et større
geografisk område enn eget fylke.
Begrepet "allment aksepterte faglige normer" brukes i dag i tilsynsloven § 3
første ledd . Begrepet er ikke brukt andre steder i gjeldende
regelverk og i forarbeidene sies det ikke hva som ligger i dette
begrepet som heller ikke er entydig definert i praksis eller i juridisk
teori. Departementet foreslår å fjerne formuleringen
"allment aksepterte faglige normer" fra ordlyden i tilsynsloven § 3,
og det uttales at dette ikke innebærer noen realitetsendring
i forhold til gjeldende rett, og at det ikke vil medføre
administrative eller økonomiske konsekvenser.
Departementet foreslår også endring i tilsynsloven § 1
som innebærer at det i første ledd ikke lenger skal
stå at Statens helsetilsyn skal utøve myndighet etter
pålegg fra departementet. Videre foreslås at tittelen
"helsedirektør" endres til "direktør" i § 1
annet ledd.
Det foreslås også noen endringer av språklig
karakter i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
og i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling.
Det er i proposisjonen lagt til grunn at Ot.prp. nr. 54 (2001-2002)
behandles før Ot.prp. nr. 105 (2001-2002), og det foreslås
en endring av det som i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) er foreslått
som ny § 2-7 i sosialtjenesteloven slik at det
skal stå at Statens helsetilsyn skal utøve myndighet
i forhold til sosialtjenesten i samsvar med det som er bestemt i
lover og forskrifter.
Departementet mener Statens helsetilsyn bør få styrket
og utvidet sin sanksjonsmulighet overfor spesialisthelsetjenesten
ved innføring av hjemmel for ileggelse av tvangsmulkt hvis
ikke forhold det er reagert mot, rettes innen fastsatt frist. Det
uttales at det er viktig at Statens helsetilsyn får anledning
til å bruke dette økonomiske pressmiddelet for å sikre
etterlevelse av helselovgivningen. Adgang til å bruke tvangsmulkt
vil gi tilsynsmyndigheten en mer fleksibel sanksjonsmulighet overfor
spesialisthelsetjenesten ved at det kan gis pålegg om å rette
forholdene med eller uten samtidig ileggelse av tvangsmulkt. Departementet
antar at tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten knyttet til
utløpet av frist for pålegg vil virke forebyggende
og være mer effektivt enn pålegg alene slik at
avviket blir rettet før tvangsmulkten begynner å løpe
eller inntrer som engangsmulkt.
Departementet legger vekt på at bestemmelsen om tvangsmulkt
overfor speseialisthelsetjenesten harmoniseres med bestemmelser
om andre statlige tilsyn som er gitt anledning til å benytte
et økonomisk virkemiddel for å sikre en mer effektiv
etterlevelse av regelverket. Forslaget til hjemmel for ileggelse
av tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten er tilpasset den
innretning og ordlyd som er valgt for Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn,
Direktorat for brann- og elsikkerhet, og de foreslåtte
endringer i tobakkskadeloven og lov om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v.
Det framholdes at pålegg om retting må rettes
til den som har ansvaret for å oppfylle aktuelle forpliktelser
etter spesialisthelsetjenesteloven, og at det vil være
tilsynsmyndigheten som må vurdere om pålegg og
eventuelt tvangsmulkt skal ilegges, hvilket nivå som har
mulighet til å rette på forholdene og hvem pålegget
skal rettes til.
Pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt er enkeltvedtak
som kan påklages til overordnet forvaltningsorgan. På bakgrunn
av at staten ved Helsedepartementet som eier har overordnet ansvar
for spesialisthelsetjenesten og hensynet til klageorganets tillit,
foreslås Sosialdepartementet tillagt funksjonen som klageinstans
for Helsetilsynets pålegg og ileggelse av tvangsmulkt overfor
spesialisthelsetjenesten.
Forslaget om hjemmel for å kunne ilegge tvangsmulkt
vil ifølge proposisjonen ikke medføre administrative
eller økonomiske konsekvenser.
Det uttales at et eventuelt forslag om å kunne ilegge
tvangsmulkt overfor kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten
vil bli vurdert sendt på høring på et
senere tidspunkt.