Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at proposisjonen hovedsakelig består av lovtekniske justeringer som følge av at fylkeslegeembetet skal integreres i fylkesmannsembetet, samt et forslag om hjemmel til at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten når pålegg fra Helsetilsynet om å rette avvik ikke blir oppfylt innen fastsatt frist.

Komiteen vil vise til at da departementet likevel skulle foreslå nødvendige endringer i tilsynsloven på grunn av fylkeslegens innlemming hos fylkesmannen, har man benyttet muligheten til å fremme noen forslag av mer "oppryddende" og teknisk karakter både i tilsynsloven og i enkelte andre lover. Komiteen vil peke på at dette fører til at lovforslagene av den grunn fremstår som lite sammenhengende, og det er noe vanskelig å få tak i begrunnelsene for dem.

Komiteen har merket seg at proposisjonen også inneholder et forslag til endring av § 2-7 i sosialtjenesteloven. Komiteen vil vise til at proposisjonen baserer seg på at forslaget i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) om en ny § 2-7 i sosialtjenesteloven var vedtatt før denne proposisjonen ble behandlet. Komiteen vil videre vise til at Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) ikke er behandlet i Stortinget foreløpig.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal ny § 2-7 lyde:

§ 2-7 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om en mer fleksibel organisering av fylkeslegenes ansvarsområde, særlig med bakgrunn i den regionale organiseringen av helseforetakene. Flertallet vil imidlertid understreke at det til enhver tid må foreligge klare retningslinjer og grenser for den enkelte fylkesleges ansvar, både geografisk og faglig for å unngå fraskrivelse av ansvar og manglende linjer mellom fylkeslegen og Statens helsetilsyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg forslaget om at Kongen skal bestemme om fylkeslegen skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets, og at Helsetilsynet kan gi den enkelte fylkes­lege oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke. Disse medlemmer er uenig i dette og ser ingen grunn til at fylkeslegens ansvarsområde geografisk skal være større enn nå. Disse medlemmer mener at oversikt, kjennskap og kunnskap er særlig viktig. Det trengs et godt innsyn for å gi et godt nok tilsyn. Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette stemme mot forslaget til nytt fjerde ledd i tilsynsloven § 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 82 (2000-2001) der det understrekes viktigheten av å bedre koordineringen av statlig forvaltning ved at tilsyn med helsetjenestene og sosialtjenesten samordnes, og at samordningen bl.a. innebærerer en styrking av den tverrfaglige innsatsen. Disse medlemmer er enig i at den sentrale samordningen skjer i Sosial- og helsedirektoratet og mener en slik samordning bør ivaretas under fylkesmannens samlede ledelse av statlig tilsyn på fylkesnivå.

Disse medlemmer vil understreke at fylkesmannen må tillegges en tydelig styringsmyndighet når fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres hos fylkesmannen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at ett forslag er å sløyfe de siste ordene i någjeldende § 1 første ledd i tilsynsloven som lyder:

"Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg fra departementet."

Disse medlemmer har merket seg at begrunnelsen er at det er unødvendig å si at myndighet skal overføres etter pålegg fra departementet. Dette ligger i forvaltningsstrukturen, og departementet kan instruere tilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anser formuleringen "allment aksepterte faglige normer" for å være et velkjent begrep innenfor norsk helsevesen som helsepersonell forholder seg til. Disse medlemmer er redd for at å fjerne denne formuleringen fra tilsynsloven § 3 vil gi et signal om en snevrere tolkning av loven og mindre mulighet til å gripe fatt i og rette opp kritikkverdige forhold som i allmenn forståelse ikke er aksepterte faglige normer. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til endring av § 3 første ledd i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil opprettholde tittelen helsedirektør på lederen av Statens helsetilsyn. Disse medlemmer anser det som en fordel at det klart fremgår en forskjell mellom direktøren for Sosial- og helsedirektoratet og helsedirektøren. "Helsedirektør" er en innarbeidet tittel som kjennetegner den som innehar ansvaret for det overordnede tilsyn med landets helsetjenester og markerer det viktige tilsynsansvaret. Disse medlemmer ser ingen grunn til å endre denne praksis og vil derfor stemme imot forslaget til endring i § 1 annet ledd i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å endre betegnelsen "helsedirektør" til "direktør". Disse medlemmer har merket seg at etter omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning mener departementet at det er naturlig at både lederen for Statens helsetilsyn og lederen for Sosial- og helsedirektoratet benevnes med tittelen "direktør".

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at helsetjenestene, herunder spesialisthelsetjenestene, er av stor betydning for både enkeltmennesket og storsamfunnet. Det betyr at dette området har stor samfunnsmessig og politisk interesse. Tilsynsansvaret med spesialisthelsetjenestene har vært statens ansvar, ikke minst via fylkeslegene, og denne ordningen foreslås videreført nå gjennom Ot.prp. nr. 105 (2001-2002). Staten har nå gjennom ordningen med helseforetakene og full statlig overtakelse av eierskap og driftsansvar det fulle ansvar for spesialisthelsetjenestene. Staten skal dermed kontrollere seg selv gjennom den innarbeidede tilsynsordningen som her foreslås videreført. Dette skaper prinsipielle habilitetsproblem som også kan bety svekkelser av tilsynsordningen i praksis.

Disse medlemmer mener dette er så betenkelig at tilsynsordningen bør følges nøye og tas opp til ny vurdering når den har vært praktisert over et noe lengre tidsrom. Befolkningens behov for helsetjenester og kvaliteten på disse må følges nøye, og det bør legges opp til en høring vedrørende disse forholdene der brukerinteressene både ved brukerorganisasjonene og ved de folkevalgte organ både lokalt og regionalt blir tatt med og hørt.

Disse medlemmer vil understreke at tilsyn og kontroll både generelt og prinsipielt bør skje på en uavhengig og upartisk måte. Dette må også staten etterleve når det gjelder helsevesenet. Etter disse medlemmers mening betyr det at man bør vurdere flere sider ved tilsynet av spesialisthelsetjenesten, bl.a. fylkeslegenes og Helsetilsynets tilknytning, pasientombudenes status og rolle, og hvilke organ utenfor det statlige systemet som eventuelt kan og skal ivareta brukernes interesser.

Disse medlemmer vil med bakgrunn i statens dobbeltrolle og det som er anført foran, be om at Regjeringen følger opp denne saken nøye og foretar en høring og evaluering vedrørende tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomføre en brukerrelatert høring. Regjeringen må også legge fram en sak for Stortinget der tilsynsordningen gjennomgås, og forslag til endringer fremmes, innen våren 2004."

Adgang til å ilegge tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget om at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten når pålegg fra Helsetilsynet ikke blir fulgt opp. Flertallet vil påpeke at det er viktig at det ikke skal lønne seg å ikke følge opp pålegg.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag om å innføre adgang til ilegging av tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten dersom pålegg om retting av påpekte forhold ikke rettes opp innen gitte tidsfrister. Dette flertallet anser det som viktig, særlig i en situasjon der staten står som eier av helseforetakene, at Statens helsetilsyn på et faglig grunnlag kan ilegge tvangsmulkt. Dette flertallet mener dette kan være et viktig redskap for å få gjennomført pålegg innen den fastlagte tidsfrist, for å unngå uønskede situasjoner og sikre ivaretagelse av økonomiske incentiver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener imidlertid det er nødvendig å ivareta hensynet til hvorvidt eventuelle pålegg er ilagt som følge av forhold som ligger utenfor adressatens herredømme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil be om at Regjeringen på egnet tidspunkt legger frem sak om en tilsvarende ordning i forbindelse med pålegg overfor kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten for også innenfor disse tjenestene å bidra til å sikre oppfølging av ilagte pålegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at lovgivningen som regulerer tilsynsmyndighetens sanksjonsmuligheter overfor helsetjenestene, bør harmoniseres. Spørsmålsstillingen har ikke vært på høring etter endring i styringsstrukturen for spesialisthelsetjenestene. Disse medlemmer viser til at det i lys av høringsrunden i 1998 ikke ble funnet riktig å foreslå tvangsmulkt. Videre viser disse medlemmer til at det ikke primært er utviklingen på tilsynsområdet som ligger til grunn for at forslaget nå tas opp igjen. Disse medlemmer har merket seg at et eventuelt forslag om tvangsmulkt overfor kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten vil bli vurdert sendt på høring på et senere tidspunkt. Disse medlemmer vil understreke at denne type lovgivning bør ses i sammenheng. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at det gjennomføres en samlet høring i forhold til kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer finner ikke at det på det nåværende tidspunkt er fremkommet nye argumenter for å innføre tvangsmulkt.