Til Odelstinget
Det vises i proposisjonen til at Stortinget ved sin behandling
av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling
besluttet at regional statsforvaltning skal omorganiseres, jf. Innst.
S. nr. 307 (2000-2001). Dette innebærer blant annet at
fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres i fylkesmannsembetet.
Det er videre besluttet at myndigheten som regionalt tilsynsorgan
etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fortsatt skal ligge
direkte til fylkeslegen. I saker der Statens helsetilsyn er overordnet,
skal fylkeslegen opptre som "Statens helsetilsyn - i x fylke", og
i disse sakene skal ikke fylkesmannen instruere fylkeslegen. Fylkeslegen
blir administrativt og personalmessig en ordinær del av
fylkesmannsembetet med unntak av at fylkeslegen utnevnes av Kongen.
Departementet har vurdert at en høring før
framleggelsen av forslagene i proposisjonen har vært unødvendig
da forslagene på ulike måter har vært
på høring tidligere eller er basert på andre
vedtak som gjør en høring unødvendig.
Etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten består
tilsynsmyndighetene av Statens helsetilsyn og fylkeslegene. Statens
helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten
i landet. Fylkeslegen skal føre tilsyn med alt helsevesen
og alt helsepersonell i fylket. Det framholdes at det statlige tilsynet
med helsetjenesten vil være et vesentlig virkemiddel for å sikre
befolkningen trygge helsetjenester av tilstrekkelig omfang. For
Statens helsetilsyn og fylkeslegene innebærer tilsyn å ha
oversikt over befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, å følge
med på hvordan helsetjenesten og helsepersonell utøver
sin virksomhet, og å gripe inn overfor virksomheter og
helsepersonell som utøver tjenester i strid med helselovgivningen.
Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester,
har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med
egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge
svikt i helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har meldeplikt
til fylkeslegen ved betydelige skader. Andre former for meldinger
og informasjon som kommer til tilsynsmyndighetenes kunnskap som
indikerer at det er uønskede forhold i helsetjenesten,
vil etter omstendighetene utløse en plikt for tilsynsmyndighetene
til å undersøke forholdene og eventuelt påse
at de ansvarlige sørger for at feil blir rettet opp.
Statens helsetilsyn beslutter etter innspill fra departementet
og fylkeslegene hva som skal være tema for årlig
felles tilsyn med helsetjenesten. Vanligvis velges ett område
innenfor kommunehelsetjenesten og ett område innenfor spesialisthelsetjenesten.
Dersom virksomheter driver på en måte som er
i strid med helselovgivningen, og dette ikke blir rettet etter påpekning
fra fylkeslegen, kan Statens helsetilsyn etter nærmere
vilkår gi pålegg om retting.
Brudd på helsepersonelloven kan medføre administrative
reaksjoner fra tilsynsmyndighetene i form av advarsel eller ved
at autorisasjon kalles tilbake. Tilsynsmyndigheten kan dessuten
gi helsepersonellet veiledning for å motivere og bidra
til bedret tjenesteutøvelse i samsvar med det som anses
som god praksis.
Utover å føre tilsyn med helsepersonell og
de enkelte virksomhetene i helsetjenesten skal tilsynsmyndigheten
følge med i utviklingstrekk ved befolkningens helsetilstand
og helsetjenestens ytelser for å kunne vurdere tjenestetilbudet
i forhold til befolkningens behov og nasjonale mål og prioriteringer.
Rådgiving om og fortolkning av helselovgivningen er
et område hvor fylkeslegen vil ha oppgaver både
som tilsynsmyndighet underlagt Helsetilsynet og som fylkeslege integrert
i fylkesmannsembetet. Forvaltning (administrasjon og fortolkning)
av helselovene er på sentralt nivå som hovedregel
forankret i Sosial- og helsedirektoratet. Statens helsetilsyn må imidlertid
kunne tolke rettighets- og pliktbestemmelsene i forhold til pasienter,
helsepersonell og virksomheter innenfor helselovgivningen i enkeltsaker
i forbindelse med utøvelse av sin tilsynsrolle. De samme
prinsippene må legges til grunn for de oppgavene som utføres
regionalt av henholdsvis fylkeslegen integrert i fylkesmannsembetet
og fylkeslegen som tilsynsmyndighet underlagt Helsetilsynet.
Fylkeslegen er tildelt myndighet i 13 lover utenom tilsynsloven
og i en lang rekke forskrifter. Som følge av dette har
fylkeslegen i dag en rekke forvaltningsoppgaver. Mange av myndighetsbestemmelsene
vil i den nye strukturen forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet
og derfor høre under fylkesmannen.
Det framholdes at behandling av anmodninger om vurdering av mulige
pliktbrudd etter helsepersonelloven § 55 er en
klar tilsynsoppgave, mens helselovgivningens øvrige klageordninger
befinner seg mer i en gråsone mellom tilsynsoppgaver og
andre forvaltningsoppgaver. Siden det overordnede ansvaret for klagesakene
er tillagt Statens helsetilsyn og det foreligger en nær
sammenheng mellom klagesaker og tilsynssaker, finner departementet
det hensiktsmessig at fylkeslegene utøver klagebehandlingen
under de samme styringsprinsipper som for sin tilsynsvirksomhet.
Det uttales at det ikke er behov for lovendringer på grunnlag
av fylkeslegeembetets integrering i fylkesmannsembetet når
det gjelder utøvelsen av selve tilsynet, men at den nye
organiseringen gjør det nødvendig med noen andre
endringer i tilsynsloven.
Det foreslås at Kongen skal kunne bestemme at en fylkeslege
skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets, og at Helsetilsynet
kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver som omfatter et større
geografisk område enn eget fylke.
Begrepet "allment aksepterte faglige normer" brukes i dag i tilsynsloven § 3
første ledd . Begrepet er ikke brukt andre steder i gjeldende
regelverk og i forarbeidene sies det ikke hva som ligger i dette
begrepet som heller ikke er entydig definert i praksis eller i juridisk
teori. Departementet foreslår å fjerne formuleringen
"allment aksepterte faglige normer" fra ordlyden i tilsynsloven § 3,
og det uttales at dette ikke innebærer noen realitetsendring
i forhold til gjeldende rett, og at det ikke vil medføre
administrative eller økonomiske konsekvenser.
Departementet foreslår også endring i tilsynsloven § 1
som innebærer at det i første ledd ikke lenger skal
stå at Statens helsetilsyn skal utøve myndighet etter
pålegg fra departementet. Videre foreslås at tittelen
"helsedirektør" endres til "direktør" i § 1
annet ledd.
Det foreslås også noen endringer av språklig
karakter i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
og i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling.
Det er i proposisjonen lagt til grunn at Ot.prp. nr. 54 (2001-2002)
behandles før Ot.prp. nr. 105 (2001-2002), og det foreslås
en endring av det som i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) er foreslått
som ny § 2-7 i sosialtjenesteloven slik at det
skal stå at Statens helsetilsyn skal utøve myndighet
i forhold til sosialtjenesten i samsvar med det som er bestemt i
lover og forskrifter.
Departementet mener Statens helsetilsyn bør få styrket
og utvidet sin sanksjonsmulighet overfor spesialisthelsetjenesten
ved innføring av hjemmel for ileggelse av tvangsmulkt hvis
ikke forhold det er reagert mot, rettes innen fastsatt frist. Det
uttales at det er viktig at Statens helsetilsyn får anledning
til å bruke dette økonomiske pressmiddelet for å sikre
etterlevelse av helselovgivningen. Adgang til å bruke tvangsmulkt
vil gi tilsynsmyndigheten en mer fleksibel sanksjonsmulighet overfor
spesialisthelsetjenesten ved at det kan gis pålegg om å rette
forholdene med eller uten samtidig ileggelse av tvangsmulkt. Departementet
antar at tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten knyttet til
utløpet av frist for pålegg vil virke forebyggende
og være mer effektivt enn pålegg alene slik at
avviket blir rettet før tvangsmulkten begynner å løpe
eller inntrer som engangsmulkt.
Departementet legger vekt på at bestemmelsen om tvangsmulkt
overfor speseialisthelsetjenesten harmoniseres med bestemmelser
om andre statlige tilsyn som er gitt anledning til å benytte
et økonomisk virkemiddel for å sikre en mer effektiv
etterlevelse av regelverket. Forslaget til hjemmel for ileggelse
av tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten er tilpasset den
innretning og ordlyd som er valgt for Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn,
Direktorat for brann- og elsikkerhet, og de foreslåtte
endringer i tobakkskadeloven og lov om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v.
Det framholdes at pålegg om retting må rettes
til den som har ansvaret for å oppfylle aktuelle forpliktelser
etter spesialisthelsetjenesteloven, og at det vil være
tilsynsmyndigheten som må vurdere om pålegg og
eventuelt tvangsmulkt skal ilegges, hvilket nivå som har
mulighet til å rette på forholdene og hvem pålegget
skal rettes til.
Pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt er enkeltvedtak
som kan påklages til overordnet forvaltningsorgan. På bakgrunn
av at staten ved Helsedepartementet som eier har overordnet ansvar
for spesialisthelsetjenesten og hensynet til klageorganets tillit,
foreslås Sosialdepartementet tillagt funksjonen som klageinstans
for Helsetilsynets pålegg og ileggelse av tvangsmulkt overfor
spesialisthelsetjenesten.
Forslaget om hjemmel for å kunne ilegge tvangsmulkt
vil ifølge proposisjonen ikke medføre administrative
eller økonomiske konsekvenser.
Det uttales at et eventuelt forslag om å kunne ilegge
tvangsmulkt overfor kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten
vil bli vurdert sendt på høring på et
senere tidspunkt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, har merket seg at proposisjonen hovedsakelig
består av lovtekniske justeringer som følge av
at fylkeslegeembetet skal integreres i fylkesmannsembetet, samt
et forslag om hjemmel til at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor
spesialisthelsetjenesten når pålegg fra Helsetilsynet
om å rette avvik ikke blir oppfylt innen fastsatt frist.
Komiteen vil vise til at da departementet likevel
skulle foreslå nødvendige endringer i tilsynsloven
på grunn av fylkeslegens innlemming hos fylkesmannen, har
man benyttet muligheten til å fremme noen forslag av mer
"oppryddende" og teknisk karakter både i tilsynsloven og
i enkelte andre lover. Komiteen vil peke på at
dette fører til at lovforslagene av den grunn fremstår
som lite sammenhengende, og det er noe vanskelig å få tak
i begrunnelsene for dem.
Komiteen har merket seg at proposisjonen også inneholder
et forslag til endring av § 2-7 i sosialtjenesteloven. Komiteen vil
vise til at proposisjonen baserer seg på at forslaget i
Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) om en ny § 2-7 i sosialtjenesteloven
var vedtatt før denne proposisjonen ble behandlet. Komiteen vil
videre vise til at Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) ikke er behandlet
i Stortinget foreløpig.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal
ny § 2-7 lyde:
§ 2-7 Statens
helsetilsyns tilsynsvirksomhet
Statens helsetilsyn har det overordnede
faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet og skal utøve
myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
forslaget om en mer fleksibel organisering av fylkeslegenes ansvarsområde,
særlig med bakgrunn i den regionale organiseringen av helseforetakene. Flertallet vil
imidlertid understreke at det til enhver tid må foreligge
klare retningslinjer og grenser for den enkelte fylkesleges ansvar,
både geografisk og faglig for å unngå fraskrivelse
av ansvar og manglende linjer mellom fylkeslegen og Statens helsetilsyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg forslaget om at Kongen skal
bestemme om fylkeslegen skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets,
og at Helsetilsynet kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver
som omfatter et større geografisk område enn eget
fylke. Disse medlemmer er uenig i dette og ser ingen
grunn til at fylkeslegens ansvarsområde geografisk skal
være større enn nå. Disse medlemmer mener
at oversikt, kjennskap og kunnskap er særlig viktig. Det
trengs et godt innsyn for å gi et godt nok tilsyn. Disse
medlemmer vil med bakgrunn i dette stemme mot forslaget
til nytt fjerde ledd i tilsynsloven § 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 82 (2000-2001)
der det understrekes viktigheten av å bedre koordineringen
av statlig forvaltning ved at tilsyn med helsetjenestene og sosialtjenesten
samordnes, og at samordningen bl.a. innebærerer en styrking
av den tverrfaglige innsatsen. Disse medlemmer er
enig i at den sentrale samordningen skjer i Sosial- og helsedirektoratet
og mener en slik samordning bør ivaretas under fylkesmannens
samlede ledelse av statlig tilsyn på fylkesnivå.
Disse medlemmer vil understreke at fylkesmannen
må tillegges en tydelig styringsmyndighet når
fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres hos fylkesmannen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil vise til at ett forslag er å sløyfe
de siste ordene i någjeldende § 1 første
ledd i tilsynsloven som lyder:
"Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn
med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar
med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg
fra departementet."
Disse medlemmer har merket seg at begrunnelsen
er at det er unødvendig å si at myndighet skal
overføres etter pålegg fra departementet. Dette ligger
i forvaltningsstrukturen, og departementet kan instruere tilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anser formuleringen
"allment aksepterte faglige normer" for å være
et velkjent begrep innenfor norsk helsevesen som helsepersonell
forholder seg til. Disse medlemmer er redd for at å fjerne
denne formuleringen fra tilsynsloven § 3 vil gi
et signal om en snevrere tolkning av loven og mindre mulighet til å gripe
fatt i og rette opp kritikkverdige forhold som i allmenn forståelse
ikke er aksepterte faglige normer. Disse medlemmer vil
derfor stemme imot forslaget til endring av § 3
første ledd i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig
tilsyn med helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil opprettholde tittelen helsedirektør
på lederen av Statens helsetilsyn. Disse medlemmer anser
det som en fordel at det klart fremgår en forskjell mellom
direktøren for Sosial- og helsedirektoratet og helsedirektøren.
"Helsedirektør" er en innarbeidet tittel som kjennetegner
den som innehar ansvaret for det overordnede tilsyn med landets
helsetjenester og markerer det viktige tilsynsansvaret. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å endre denne praksis
og vil derfor stemme imot forslaget til endring i § 1
annet ledd i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn
med helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å endre betegnelsen
"helsedirektør" til "direktør". Disse medlemmer har
merket seg at etter omorganiseringen av den sentrale sosial- og
helseforvaltning mener departementet at det er naturlig at både lederen
for Statens helsetilsyn og lederen for Sosial- og helsedirektoratet
benevnes med tittelen "direktør".
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at helsetjenestene, herunder
spesialisthelsetjenestene, er av stor betydning for både
enkeltmennesket og storsamfunnet. Det betyr at dette området har
stor samfunnsmessig og politisk interesse. Tilsynsansvaret med spesialisthelsetjenestene
har vært statens ansvar, ikke minst via fylkeslegene, og
denne ordningen foreslås videreført nå gjennom
Ot.prp. nr. 105 (2001-2002). Staten har nå gjennom ordningen med
helseforetakene og full statlig overtakelse av eierskap og driftsansvar
det fulle ansvar for spesialisthelsetjenestene. Staten skal dermed
kontrollere seg selv gjennom den innarbeidede tilsynsordningen som her
foreslås videreført. Dette skaper prinsipielle
habilitetsproblem som også kan bety svekkelser av tilsynsordningen
i praksis.
Disse medlemmer mener dette er så betenkelig
at tilsynsordningen bør følges nøye og
tas opp til ny vurdering når den har vært praktisert
over et noe lengre tidsrom. Befolkningens behov for helsetjenester
og kvaliteten på disse må følges nøye,
og det bør legges opp til en høring vedrørende
disse forholdene der brukerinteressene både ved brukerorganisasjonene
og ved de folkevalgte organ både lokalt og regionalt blir
tatt med og hørt.
Disse medlemmer vil understreke at tilsyn og kontroll
både generelt og prinsipielt bør skje på en uavhengig
og upartisk måte. Dette må også staten
etterleve når det gjelder helsevesenet. Etter disse medlemmers mening
betyr det at man bør vurdere flere sider ved tilsynet av
spesialisthelsetjenesten, bl.a. fylkeslegenes og Helsetilsynets
tilknytning, pasientombudenes status og rolle, og hvilke organ utenfor
det statlige systemet som eventuelt kan og skal ivareta brukernes
interesser.
Disse medlemmer vil med bakgrunn i statens dobbeltrolle
og det som er anført foran, be om at Regjeringen følger
opp denne saken nøye og foretar en høring og evaluering
vedrørende tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering
av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomføre
en brukerrelatert høring. Regjeringen må også legge
fram en sak for Stortinget der tilsynsordningen gjennomgås,
og forslag til endringer fremmes, innen våren 2004."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til forslaget om at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor
spesialisthelsetjenesten når pålegg fra Helsetilsynet
ikke blir fulgt opp. Flertallet vil påpeke
at det er viktig at det ikke skal lønne seg å ikke
følge opp pålegg.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
Regjeringens forslag om å innføre adgang til ilegging
av tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten dersom pålegg
om retting av påpekte forhold ikke rettes opp innen gitte
tidsfrister. Dette flertallet anser det som viktig,
særlig i en situasjon der staten står som eier
av helseforetakene, at Statens helsetilsyn på et faglig
grunnlag kan ilegge tvangsmulkt. Dette flertallet mener
dette kan være et viktig redskap for å få gjennomført
pålegg innen den fastlagte tidsfrist, for å unngå uønskede
situasjoner og sikre ivaretagelse av økonomiske incentiver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
imidlertid det er nødvendig å ivareta hensynet
til hvorvidt eventuelle pålegg er ilagt som følge
av forhold som ligger utenfor adressatens herredømme.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil be om at
Regjeringen på egnet tidspunkt legger frem sak om en tilsvarende
ordning i forbindelse med pålegg overfor kommunehelsetjenesten
og tannhelsetjenesten for også innenfor disse tjenestene å bidra
til å sikre oppfølging av ilagte pålegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at lovgivningen som regulerer
tilsynsmyndighetens sanksjonsmuligheter overfor helsetjenestene, bør
harmoniseres. Spørsmålsstillingen har ikke vært på høring
etter endring i styringsstrukturen for spesialisthelsetjenestene. Disse
medlemmer viser til at det i lys av høringsrunden
i 1998 ikke ble funnet riktig å foreslå tvangsmulkt.
Videre viser disse medlemmer til at det ikke primært
er utviklingen på tilsynsområdet som ligger til
grunn for at forslaget nå tas opp igjen. Disse medlemmer har
merket seg at et eventuelt forslag om tvangsmulkt overfor kommunehelsetjenesten
og tannhelsetjenesten vil bli vurdert sendt på høring
på et senere tidspunkt. Disse medlemmer vil
understreke at denne type lovgivning bør ses i sammenheng.
På denne bakgrunn ber disse medlemmer om
at det gjennomføres en samlet høring i forhold
til kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer finner ikke at det på det nåværende
tidspunkt er fremkommet nye argumenter for å innføre
tvangsmulkt.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering
av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomføre
en brukerrelatert høring. Regjeringen må også legge
fram en sak for Stortinget der tilsynsordningen gjennomgås,
og forslag til endringer fremmes, innen våren 2004.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover
I
I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter.
Statens helsetilsyn ledes av en direktør. Direktøren utnevnes av Kongen på åremål.
I hvert fylke skal det være en fylkeslege. Fylkeslegen er som tilsynsmyndighet underlagt Statens helsetilsyn. Fylkeslegen utnevnes av Kongen.
Kongen kan bestemme at en fylkeslege skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets. Statens helsetilsyn kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.
§ 3 første ledd skal lyde:
Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.
I § 5 skal overskriften lyde:
§ 5. Adgang til å gi pålegg
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endring:
Ny § 7-2 skal lyde:
§ 7-2 Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
III
I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endring:
I § 42 nr. 2 endres «Statens helsetilsyn» til «Sosial- og helsedirektoratet».
IV
I følgende lovbestemmelser endres «Statens Helsetilsyn» til «Statens helsetilsyn»:
1. lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 fjerde ledd og § 5,
2. lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-3 første, andre og tredje ledd,
3. lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten § 6-2 første, andre, tredje og fjerde ledd,
4. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 25 første, andre og tredje ledd og
5. lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi § 2-5 andre ledd.
V
I følgende bestemmelser skal «Sosial- og helsedepartementet» endres til «Helsedepartementet»:
1. lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-4 andre ledd og
2. lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling § 22 første ledd.
VI
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal ny § 2-7 lyde:
§ 2-7 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter.
VII
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
Oslo, i sosialkomiteen, 19. november 2002
John I. Alvheim |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder |
ordfører og sekretær |