Sammendrag

Ved lov nr. 113/2001 ble det vedtatt ny § 16-40 i skatteloven om fradrag i skatt for kostnader til prosjekter vedrørende forskning og utvikling (FoU).

I forbindelse med notifikasjon av ordningen overfor EFTA Surveillance Authority (ESA) har overvåkningsorganet reist innvendinger mot de vedtatte reglene. Det er vist til at intensiteten i støtten overskrider det maksimalt tillatte i ESAs retningslinjer til EØS-avtalen med hensyn til såkalt "utvikling før konkurransestadiet" (precompetitive activity).

Departementet legger til grunn at innsigelsene fra ESA gjør det nødvendig med endringer i skatteloven § 16-40 for å oppnå endelig godkjennelse av ordningen. Det fremmes nå forslag om å beholde den vedtatte avgrensningen av hvilke skattytere som kan omfattes av ordningen, men der det innføres to ulike fradragssatser for å imøtekomme ESAs krav. Fradragssatsen på 20 pst. opprettholdes for de bedrifter som også oppfyller tilleggsvilkår med hensyn til bedriftsstørrelse og uavhengighet (ikke konserntilknytning) for virksomheten. Dette åpner i henhold til ESAs retningslinjer for høyere støtteintensitet uten å komme i strid med forbudet mot ulovlig statsstøtte. For foretak som ikke oppfyller disse tilleggsvilkårene, reduseres fradragssatsen til 18 pst. Departementet antar at de fleste bedrifter som ville vært omfattet etter de vedtatte reglene fortsatt vil kvalifisere til 20 pst. fradrag.

Endelig fremmes det forslag om en presisering i lovteksten av at også fradrag for kostnader til innkjøpte forskningstjenester forutsetter en godkjennelse av prosjektet fra Norges forskningsråd.

Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2002.

Videre foreslår departementet en utvidelse av ordningen med virkning fra og med inntektsåret 2003. Fra 2003 foreslår departementet at ordningen skal omfatte alle foretak uten noen begrensning med hensyn til størrelse mv. For foretak som tilfredsstiller ESAs definisjon av SMB foreslås det en sats for fradraget på 20 pst. For alle andre skattytere gis det fradrag med en sats på 18 pst. Den utvidede ordningen vil bygge på de samme regler som den vedtatte ordningen hva angår krav til godkjennelse fra Norges forskningsråd, hvilke former for forskning som omfattes, og hvordan fradraget beregnes.

I proposisjonen punkt 3.2 omtales den vedtatte ordningen og ESAs innvendinger nærmere. Departementets vurderinger og forslag knyttet til dette er omtalt i punkt 3.3 i proposisjonen. I punkt 3.4 og 3.5 i proposisjonen omtales hhv. forslaget om godkjennelseskravet og forslaget om utvidelse av ordningen nærmere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til vedtak II om endring av skatteloven § 16-40 for inntektsåret 2002 og til forslag til vedtak V om endring av skatteloven § 16-40 med ikrafttredelsesbestemmelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Disse medlemmer er derfor positive til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse medlemmer ser det som klart positivt at Regjeringen har foreslått forbedringer i forhold til hvilke grupper som faller inn under denne ordningen og vil slutte seg til denne endringen. Disse medlemmer viser imidlertid til at Hervik-utvalgets innstilling, som Stortinget har sluttet seg til, ennå ikke er fulgt opp når det gjelder prosentsats. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 om å øke prosentsatsen til 25 pst.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til dei gode erfaringane ein hadde med statlege tilskott til verksemder øyremerka forsking og utvikling, den såkalla FUNN-ordninga. Ordninga sette som vilkår at statlege tilskott skulle løyse ut løyvingar frå næringslivet. Ordninga som for 2001 hadde ei økonomisk ramme på 200 mill. kroner, vart for 2002 erstatta med ei skatteinsentivordning. Desse medlemene syner til at Sosialistisk Venstreparti går imot prinsippet om at skattefrådrag skal vere eit virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Desse medlemene vil difor opprette ei tilskottsordning i tråd med den opphavlege FUNN-ordninga, og vil hevde at denne er meir treffsikker i høve til prioriterte forskingsområder. Dessutan treff tilskott betre verksemder som ikkje er i skatteposisjon. Desse medlemene foreslår difor å omfordele skatteinsentivordninga til ei tilskottsordning, samt til auka tilskott til forskings- og utviklingskontraktar og SND, med same ramme som den godtskrivne effekten av SkatteFUNN.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-40 med deloverskrift oppheves.

Nåværende § 16-50 med deloverskrift blir ny § 16-40.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at dette medlem ved forrige budsjettbehandling gikk mot å fjerne den meget vellykkede FUNN-ordningen som på en rask og ubyråkratisk måte formidlet statlig støtte til bedrifter med FoU-prosjekter. Dette medlem vil minne om at Regjeringens skattelette-baserte ordning ikke ble operativ i 2002, og at endringen derved har bidratt til mindre FoU-virksomhet. Dette medlem vil påpeke at FUNN-ordningen ville vært den beste også fordi statlige midler ble tilgjengelig tidlig i arbeidet. Dette medlem erkjenner at det ikke er et flertall for å gjeninnføre den ordning som det aller meste av næringslivet og de fleste forskningsinstitusjonene ønsket å beholde, og vil støtte en utvidelse av dagens regler om fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling. Dette medlem vil understreke nødvendigheten av at regelverket og praktiseringen av dette må tilpasses slik at det store antall små og mellomstore bedrifter også kan få nytte av ordningen.