Departementet foreslår å innføre en
fullmaktshjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd
til å gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning
av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer
for sine ansatte.
Foranledningen til forslaget er at Regjeringen i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) varslet at Finansdepartementet ville
komme tilbake med forslag om at en arbeidsgiver innenfor visse rammer
skal kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling
av sykdom, uten at dette kommer til beskatning på den ansattes
hånd og uten at det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelsen.
Videre fattet Stortinget 21. juni 2002 på bakgrunn
av Innst. S. nr. 271 (2001-2002) følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet
for 2003 legge frem forslag om å unnta private behandlingsforsikringer
for arbeidsgiveravgift og personskatt med virkning fra 1. januar 2003."
Skattefrihet for premie til privat behandlingsforsikring bør
ses i sammenheng med spørsmålet om skattefri direkte
dekning av helseutgifter, ettersom dette i prinsippet er to parallelle
måter arbeidsgiver kan dekke ansattes helsekostnader på.
Det er videre mest hensiktsmessig å utforme et felles regelverk
for de to ordningene.
Reguleringen må bli så detaljert at den ikke
vil passe direkte inn i en lovtekst. Problemstillingene som må vurderes
er mange, og et forslag til forskrift vil sendes på høring.
Forslaget her går derfor ut på å innføre
en forskriftshjemmel. Departementet vil arbeide videre med detaljutformingen
av reglene utover høsten, men slik at ordningen vil få virkning
fra 1. januar 2003. Ordningen vil innebære at
både arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter for
pådratt skade/sykdom og arbeidsgivers dekning av
premie til arbeidstakers behandlingsforsikring innenfor visse rammer
skal være skattefrie på arbeidstakers hånd
og fritatt fra arbeidsgiveravgift.
Gjeldende rett og Finansdepartementets vurderinger og forslag
er omtalt nærmere i hhv. punkt 4.2 og 4.3 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til skatteloven § 5-15
annet ledd fjerde punktum.
Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å gi skattefritak
for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og
av behandlingsforsikringer for sine ansatte. Flertallet viser
til at dette vil bidra til at syke og skadede arbeidstakere raskere kan
bringes tilbake i arbeid og at det offentliges utgifter til sykepenger
kan reduseres.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ynskjer ei helseteneste
som er tilgjengeleg for alle etter kva trong ein har, og ynskjer ikkje
eit skattesystem som oppmuntrar til skeiv fordeling av helsetenester.
Desse medlemene vil peike på at det er sannsynleg
at det er velutdanna, høgtlønte, mannlege arbeidstakarar
som vil nyte godt av dei ordningane Regjeringa legg fram forslag
på. Desse medlemene synest det er svært
dårleg fordelingspolitikk å gi skattelette til
denne gruppa. I USA og Tyskland ser vi meir reindyrka variantar
av eit slikt system, slik at personar med sjukeforsikring får
prioritet framfor andre. Dette har heilt klart skapt eit klassesystem
innan medisinsk handsaming. Desse medlemene vil òg
peike på at ei slik ordning vil føre til at det
er arbeidsgivar, og betalingsevna til arbeidsgivar, som avgjer kven
som skal få medisinsk handsaming, og ikkje helsepersonell
etter ei medisinskfagleg vurdering av tilstanden til ein person.
Desse medlemene vil hevde at forslaget bryt med
etablerte reglar for skattlegging, der hovudregelen er at alle typar
inntekter skal skattleggjast. Desse medlemene vil òg
peike på at ordninga fører til ulik handsaming
av skattytarar. Ein skattytar som får behandlingsforsikring,
eller behandlingsutgifter dekka av arbeidsgivar vil få skattelette,
medan ein skattytar som teiknar denne forsikringa sjølv
ikkje får slik skattelette.
Desse medlemene vil gå imot dei endringane
som er foreslått i skattelova § 5-15
andre ledd.
Desse medlemene viser til at det allereie er etablert
ei ordning med kjøp av helsetenester for sjukepengar i
regi av Trygdeetaten. Denne vart landsdekkjande frå 2000
og 6 608 menneske vart dette året hjulpen av ordninga.
I denne ordninga er det ikkje teikn til at personar med høg
inntekt og høg status vert prioritert. Desse medlemene vil
understreke at det er svært viktig at ordninga er universell,
og ikkje avhengig av lommeboka til den enkelte, eller kor den enkelte
bur i landet.
Desse medlemene vil peike på at mangelen på helsepersonell
vil føre til at all oppbygging av private helsetenester
utanfor planane i helseforetaka, vil føre til skjerpa konkurranse
om, og prisen på, helsepersonell. Ei slik oppbygging vil òg
forsterke mangelen på helsepersonell. Desse medlemene ser
at private tilbod i hovudsak vert etablert i dei største
byane, og at det fører til enno større vanskar
med å fordele personell til det regionale og desentrale
helsevesenet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. S. nr. 250 (2000-2001) hvor Senterpartiet gikk imot å fjerne
beskatningen av utgifter til behandling av sykdom, samt Innst. S.
nr. 271 (2001-2002) hvor Senterpartiet gikk imot å unnta
arbeidsgivers dekning av private behandlingsforsikringer fra skatteplikt. Dette
medlem vil vise til at Senterpartiet både for inneværende år
og for 2003 har fremmet forslag om økt bevilgning til trygdeetatens
kjøp av operasjoner. I tillegg har Senterpartiet foreslått økte
bevilgninger til sykehusene for å fjerne de uverdige og
unødvendige behandlingskøene.