Til Odelstinget
Sosialdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
Forslagene gjelder:
Lovteknisk justering i § 8-24
om retten til å nytte egenmelding etter avbrudd av arbeidsforhold
Utbetaling av rehabiliteringspenger ved overføring
av sak fra trygdekontoret til Aetat
Klargjøring av at det påløper
ny ventetid for rett til friinntekt ved forhøyelse av uføregraden
Inntektstak for mottakere av tidsbegrenset uførestønad
reguleres i uførekapitlet
Presisering av reglene om etterbetaling av tidsbegrenset
uførestønad.
Oppdatering av innholdsfortegnelsene i kapitlene 22 og 25
Ved lov 19. desember 2003 nr. 135 ble opptjeningstiden
for å få rett til sykepenger utvidet fra to uker
til fire uker med virkning fra 1. januar 2004.
Folketrygdloven § 8-24 omhandler retten til egenmelding.
Ved en inkurie ble toukersfristen i bestemmelsens tredje ledd ikke
utvidet til fire uker. Departementet foreslås at dette
gjøres nå. Endringen, som foreslås å tre
i kraft straks, har ingen økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, har merket seg at Regjeringen
fremmer forslag om å endre folketrygdloven § 8-24
tredje ledd slik at loven blir i samsvar med det vedtak som stortingsflertallet
fattet i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003-2004)
Del I. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti fattet i den forbindelse vedtak om at opptjeningstiden
for å kunne få rett til sykepenger ble utvidet
fra to til fire uker. Komiteen har merket seg at
tidsfristen for opptjening av retten til egenmelding ved en inkurie
ikke samtidig ble endret tilsvarende. Endringen er således å anse
som lovteknisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse partier ikke ønsket å utvide opptjeningsperioden
for retten til å kunne motta sykepenger fra to til fire
uker. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til følgende flertallsmerknad fra Innst. O. nr. 28 (2003-2004)
der det blant annet heter:
"Flertallet anser at det fremlagte forslag bryter med
avtalen som er inngått med arbeidslivets parter. Flertallet
vil i tillegg vise til at forslaget om å gi personer med
en løsere tilknytning til arbeidslivet en svakere trygghet
ved sykefravær, vil kunne undergrave en politikk som har
som mål å bekjempe fattigdom".
Til tross for denne til dels klare merknaden valgte likevel Arbeiderpartiet,
helt overraskende, å sørge for at endringen fikk
flertall.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2004 foreslo å opprettholde gjeldende regler for sykelønnsordningen,
men fikk ikke gjennomslag for dette i budsjettforliket med regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at staten i forbindelse med intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har forpliktet seg
til ikke å endre sykelønnsordningen i avtaleperioden. Disse
medlemmer anser utvidelsen av opptjeningstiden for rett
til sykepenger fra to til fire uker som en innstramming i sykelønnsordningen, og
disse partier gikk derfor imot denne i endringen i forbindelse med
behandlinga av statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til den begrunnelse Regjeringen ga i Ot.prp.
nr. 10 (2003–2004) for å utvide opptjeningstiden
for rett til sykepenger fra to uker til fire uker:
"For å målrette sykepengeordningen bedre
mot personer som har en stabil tilknytning til arbeidslivet, foreslås
det å øke opptjeningstiden fra to uker til fire uker."
"Med bare to uker opptjeningstid, og med sykepengerettigheter
i inntil tre måneders avbrekk fra arbeidet, omfattes også mange
med svak og sporadisk tilknytning til arbeidslivet av sykepengeordningen."
Disse medlemmer mener dette må ses på som
justeringer av kriteriene og ikke som en svekkelse av sykelønnsordningen. Disse
medlemmer viser også til at sykepengeordningen
er uendret med hensyn til full kompensasjon fra første
sykedag. Disse medlemmer mener således at
denne justeringen ikke bryter med avtalen om inkluderende arbeidsliv. Disse
medlemmer mener også at dette er en fornuftig justering
med tanke på de utfordringer det er pekt på i
forhold til velferdsordninger som følge av EØS-utvidelsen. Disse
medlemmer viser videre til at endringene antas samlet å medføre årlige besparelser
for folketrygden på om lag 90 mill. kroner.
Etter folketrygdloven § 10-8 fjerde ledd kan
det ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode før et
attføringstiltak blir satt i verk dersom medlemmet fyller
de medisinske vilkårene for yrkesrettet attføring
i folketrygdloven § 11-5. I henhold til lov 19. desember
2003 nr. 116 skal vedtaksmyndigheten etter § 11-5
med virkning fra 1. juli 2004 overføres fra trygdeetaten
til Aetat.
Gjeldende regler om rehabiliteringspenger i ventetid på attføringstiltak
forutsetter at trygdekontoret har truffet et vedtak etter folketrygdloven § 11-5. Dette
vedtaket ligger til grunn for Aetats videre behandling av saken.
Selv om man etter de nye reglene ikke vil ha foretatt noen vurdering
av de medisinske vilkårene for yrkesrettet attføring
når saken overføres fra trygdekontoret til Aetat,
mener departementet at man likevel bør ha en hjemmel for å gi
rehabiliteringspenger i slike tilfeller.
Det foreslås at § 10-8 fjerde ledd
endres slik at trygdekontoret gis hjemmel til å treffe
vedtak om rehabiliteringspenger i ventetid i forbindelse med at
det fremmes krav om yrkesrettet attføring.
Forskriftsbestemmelsene om rehabiliteringspenger i ventetid vil
bli tilpasset endringene slik at det kan gis rehabiliteringspenger
i inntil 8 uker når saken overføres til Aetat
for vurdering.
For å sikre mot stans i ytelser på grunn av økt saksmengde
i Aetat, foreslås det at det gis hjemmel til å fastsette
en overgangsforskrift som gir mulighet for å forlenge vedtaket
i en ny periode. Det forutsettes at denne overgangsordningen opphører
ved utløpet av 2005.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. juli
2004, og det uttales at den ikke vil ha økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen støtter Regjeringens forslag
til endringer slik at det kan gis rehabiliteringspenger i ventetiden
som kan oppstå i forbindelse med at det fremmes krav om
yrkesrettet attføring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i den senere tid er foretatt flere endringer i
folketrygdloven som endrer grenseoppgangene mellom ulike trygdeytelser.
Dette er bl.a. tilfellet når det gjelder regler for rehabilitering. Flertallet viser
til at en rekke henvendelser forteller om situasjoner der potensielle
mottakere av ulike ytelser faller mellom flere stoler og må henvende
seg til sosialkontoret for å få økonomisk
hjelp. Flertallet antar at en rekke av disse tilfellene
er uforutsette, og at de således ikke har vært
intendert fra Stortingets side. Flertallet ber departementet
være oppmerksom på denne situasjonen og sørge
for forskrifter som hindrer denne type kasteballsproblematikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslaget om at det også kan ytes rehabiliteringspenger
i en begrenset periode fra det tidspunkt det er fremsatt et krav
i Aetat om yrkesrettet attføring. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at det også i forbindelse med
overgang og søknad om midlertidig uførestønad
eller uføretrygd kan gå så lang tid at
retten til rehabiliteringspenger bortfaller, og brukeren blir henvist
til sosialkontoret. Disse medlemmer viser til spørsmål
til sosialministeren til skriftlig besvarelse - spørsmål
nr. 609 - fra representanten Harald T. Nesvik og sosialministerens
svar der det står følgende:
"Trygdekontoret har fått vedtaksmyndighet i saker
som gjelder tidsbegrenset uførestønad, og kan dermed
også raskt iverksette en slik ytelse. Behandlingen av krav
om uførepensjon kan ta noe lenger tid, men her er det en
mulighet for å innvilge foreløpig uførestønad
hvis det er sannsynlig at pensjon vil bli innvilget. Videre svarer
sosialministeren: Som nevnt er det en høyt prioritert oppgave
i etaten å unngå stans i ytelser i ventetid på andre
ytelser. Jeg har derfor tatt opp denne saken med Rikstrygdeverket
for å forsikre meg om at retningslinjene følges
slik at muligheten til å innvilge foreløpig uførestønad
blir vurdert før stønadsperioden for rehabiliteringspenger
utløper."
Disse medlemmer mener det er viktig at også den
gruppen som venter på uføretrygd eller midlertidig
uførestønad, er sikret ytelser i ventetiden, og ber
departementet sørge for at disse gruppene ikke kommer dårligere
ut enn de som venter på yrkesrettet attføring.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti henviser til brev av 28. april 2004
fra Sosialdepartementet til Rikstrygdeverket hvor det tydelig slås
fast at
"det ikke kan aksepteres at personer som fyller vilkårene
for andre sykdomsrelaterte ytelser, blir henvist til sosialkontoret
fordi stønadsperioden utløper uten at trygdekontoret
har tatt stilling til videre ytelser, med mindre dette skyldes forhold
som trygdekontoret ikke har herredømme over."
Videre i brevet sies det:
"Vi ber om at Rikstrygdeverket sørger for at
retningslinjene for saksbehandlingen følges slik at unødig
stans i ytelser unngås. Dersom det er personer som var
omfattet av overgangsreglene som fortsatt ikke har fått
behandlet krav om yrkesrettet attføring, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon, må disse
sakene ferdigbehandles umiddelbart."
Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets oppfordring
til departementet om å sørge for at gruppen som
venter på uføretrygd eller midlertidig uførestønad
ikke kommer dårligere ut enn de som venter på yrkesrettet
attføring, gjennom dette brevet er oppfylt.
I henhold til folketrygdloven § 12-12 første
ledd skal uføregraden revurderes dersom det skjer en vesentlig
endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen. § 12-12
andre ledd fastsetter at når det er gått ett år
siden ytelsen ble innvilget, kan en person ha en årlig
pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet
(friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes.
Det foreslås en presisering i andre ledd første punktum
for å tydeliggjøre at ventetiden for rett til friinntekt
også gjelder ved innvilgelse av høyere uføregrad.
Det foreslås videre en oppretting i form av fjerning
av en unødvendig benevnelse i § 12-12
tredje ledd idet det framgår av femte ledd at reglene i
tredje og fjerde ledd også gjelder for tidsbegrenset uførestønad.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Endringene vil ikke ha økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at forslag til endring i § 12-12 andre ledd er å forstå som
en presisering av gjeldende rett.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hensikten med friinntektsordningen er å stimulere
og legge til rette for aktivitet og bibehold av arbeidstilknytningen
for uføretrygdede. Sett på denne bakgrunn mener dette
flertallet at det kan stilles spørsmål
om eksisterende praksis som ligger til grunn for endringer i § 12,
er hensiktsmessig. Dette flertallet er gjennom en
rekke henvendelser gjort kjent med at praktiseringen av friinntektsordningen
synes å være komplisert og basert på et uoversiktlig
regelverk. På denne bakgrunnen finner dette flertallet at
det ville være gunstig med en gjennomgang av friinntektsreglene
sammen med en evaluering av hvordan ordningene fungerer i forhold til
intensjonene.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem
en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene
knyttet til de ulike trygde- og stønadsordninger basert
på folketrygden."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er svært uheldig at personer som allerede er uføretrygdet
og får uføregraden forhøyet, blir fratatt
all mulighet til kontakt med yrkeslivet et helt år etter
at de har fått uføregraden forhøyet.
Etter dette medlems mening bryter dette med intensjonen
om at også uføretrygdede bør ha muligheten
til kontakt og tilknytning til arbeidslivet/samfunnslivet
selv om de har uføretrygd, ved at de kan ha en årlig
friinntekt som er begrenset oppad til grunnbeløpet. Dersom
det skal være en begrensning første året
etter forhøyelse av uføregraden, bør
dette begrense seg til differansen mellom grunnbeløpet
og det forhøyelsen av uføretrygden representerer. Dette
medlem vil derfor stemme imot endringen som er foreslått
i § 12–12 andre ledd første
punktum.
I forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad
ble det vedtatt at det skal være anledning til å ha
friinntekt ved siden av stønaden, jf. Innst. O. nr. 86
(2002-2003). I denne forbindelse ble det også innført
et inntektstak i folketrygdloven § 12-12 andre ledd
siste punktum slik at ytelsen og pensjonsgivende inntekt til sammen
ikke kan overstige inntektsnivået før uførhet.
Det vises til at stønadstak for mottakere av tidsbegrenset
uførestønad i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) var
forutsatt regulert på samme måte som for rehabiliteringspengemottakere
(jf. folketrygdloven § 10-10 femte ledd).
Det påpekes at innføring av inntektstak i § 12-12 medførte
en dobbeltregulering for mottakere av tidsbegrenset uførestønad,
og det foreslås at henvisningen til § 10-10
femte ledd andre punktum i § 12-13 nr. 1 tredje
ledd oppheves.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Endringene vil ikke ha økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Ved lov 19. desember 2003 nr. 135 ble det i folketrygdloven § 22-12
innført en bestemmelse om at uførepensjon ikke
skal utbetales for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger,
attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad,
jf. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004). Departementet fant det ikke nødvendig å presisere
at det heller ikke skal utbetales tidsbegrenset uførestønad
for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger.
Rikstrygdeverket har foreslått at dette presiseres i loven,
og regelen foreslås inntatt i bestemmelsen.
Departementet foreslår at endringen som ikke vil ha økonomiske
eller administrative konsekvenser, trer i kraft straks.
Folketrygdloven § 22-9 ble opphevet ved lov 15. juni
2001 nr. 37 uten at innholdsfortegnelsen til kapitlet ble oppdatert.
Det foreslås at dette rettes opp nå ved at innholdsfortegnelsen
strekpunkt 10 tas ut.
Ved lov 4. juli 2003 nr. 80 fikk kapittel 25 en ny § 25-10a
uten at innholdsfortegnelsen til kapitlet ble oppdatert samtidig.
Det foreslås at dette rettes opp ved at innholdsfortegnelsen
tilføyes et nytt strekpunkt 11.
Komiteens tilråding til A fremmes av en samlet komité med unntak av § 12-12 andre ledd første punktum som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Komiteens tilråding til B fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 8-24 tredje ledd innledningen skal lyde:
Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtes
§ 10-8 fjerde ledd skal lyde:
Det kan også ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode fra det tidspunkt det er fremsatt et krav i Aetat om yrkesrettet attføring.
§ 12-12 andre ledd første punktum skal lyde:
Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes.
§ 12-12 tredje ledd innledningen skal lyde:
Mottakere av uførepensjon beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bort
§ 12-13 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 10-10 tredje ledd, fjerde ledd og femte ledd første og tredje punktum, §§ 10-11, 10-14 og 10-15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
I kapittel 22 skal innholdsfortegnelsen strekpunkt 10 oppheves.
§ 22-12 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder ved utbetaling av tidsbegrenset uførestønad for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 25 skal nytt strekpunkt 11 lyde:
II
Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 8-24, 12-12, 12-13 og 22-12 og endringene i innholdsfortegnelsen til kapitlene 22 og 25 trer i kraft straks.
2. Endringen i § 10-8 trer i kraft 1. juli 2004. Departementet fastsetter overgangsregler i forskrift.
B.
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde- og stønadsordninger basert på folketrygden.
Oslo, i sosialkomiteen, den 27. mai 2004
John I. Alvheim |
Harald T. Nesvik |
leder |
ordfører |