Departementet foreslår å øke den nedre
grensen for å betale trygdeavgift fra 23 000 kroner
til 29 600 kroner. Forslaget er nærmere omtalt
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 23-3
fjerde ledd. Departementet foreslår at endringene trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at frikortgrensen
er viktig for mange, blant annet studenter og ungdom, som har sommerjobb
eller deltidsjobb. For øvrig innebærer en økning
av frikortgrensen en forenkling både for skatteyter og
ligningsmyndighetene.Flertallet mener videre at det
er viktig å stimulere til arbeid, og at heving av frikortgrensen
har en god sosial profil.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til folketrygdloven § 23-3
fjerde ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 om økt nedre grense for trygdeavgift
i folketrygdloven og fremmer følgende forslag:
"I folketrygdloven gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
mindre enn 40 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre
mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 40 000
kroner.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2, der det foreslås å øke frikortgrensa
til 35 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
gjøres følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre
mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600
kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2005."
Næringsinntekt utenom primærnæringene
har en forhøyet trygdeavgiftssats på 10,7 pst.
Dette henger sammen med at det, i motsetning til for lønn,
ikke er arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Den forhøyede sats på næringsinntekt
gjelder imidlertid bare opp til inntektsnivået 12 G
(12 ganger folketrygdens grunnbeløp). Over dette nivået
er trygdeavgiftssatsen de samme 7,8 pst. for næringsdrivende
som for lønnstakere.
Departementet foreslår at den forhøyede satsen på 10,7
pst. skal gjelde generelt for næringsinntekt utenom primærnæringene,
uten noe skille under og over 12 G. Det er ikke fritak
for arbeidsgiveravgift på lønn over 12 G.
Regjeringens forslag til nedsettelse av toppskattesatsene vil gjelde
også slike næringsinntekter. For en nærmere
gjennomgang og begrunnelse for forslaget om trygdeavgiftssats vises
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det
vises til forslag til oppphevelse av folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 2 bokstav f.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
oppphevelse av folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 2 bokstav f og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 1 (2004-2005)
mht. forslaget om trygdeavgiftssats.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at det ikke er fritak for
arbeidsgiveravgift på lønn over 12 G,
og at Regjeringens forslag til nedsettelse av toppskattesatsene
vil gjelde også for næringsinntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
For Regjeringen er det viktig at de frivillige organisasjonene
gis gode og stabile økonomiske betingelser. Regjeringen ønsker
i tråd med målsettingene i Sem-erklæringen å styrke
de frivillige organisasjonene ytterligere. På denne bakgrunn
foreslår Regjeringen å øke maksimumsgrensen
for fradraget fra 6 000 kroner til 12 000 kroner.
På svært usikkert grunnlag anslås økningen
i fradraget og utvidelsen av ordningen til å inkludere
trossamfunn uten nasjonalt omfang, å gi et provenytap på 100
mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført
i 2005.
Det vises til forslag om endring i skatteloven § 6-50
fjerde ledd annet punktum. Lovendringen foreslås å tre
i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-50
fjerde ledd annet punktum.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet,vil understreke viktigheten av at de
frivillige organisasjonene har stabile og gode økonomiske
betingelser for sitt viktige samfunnsarbeid og er tilfreds med at
Regjeringen følger opp målsettingene i Sem-erklæringen
om en ytterligere styrking av de frivillige organisasjoner. Flertalletslutter seg derfor til forslaget om å øke
maksimumsgrensen for skattefradrag fra 6 000 til 12 000
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005), avsnitt 2.1.
Disse medlemmer viser til at ordningen med skattefradrag
for frivillige organisasjoner bidrar til økte inntekter
for frivillige organisasjoner. På den andre siden reiser
dette prinsipielle problemstillinger som krever nøye gjennomtenking.
Dette er en type offentlig finansiering av frivillige organisasjoner som
vi ikke har hatt i noe omfang i Norge. I tillegg til ordinær
støtte over budsjettet, vil organisasjonene med en slik
ordning få indirekte støtte gjennom skattefradrag
til enkeltpersoner og bedrifter som velger å støtte
organisasjonene. Disse medlemmer påpeker
at det ikke lenger vil være en politisk prioritering som
avgjør nivået på den offentlige støtten
til de ulike organisasjonene. I stedet er det de organisasjonene som
har velviljen til de mest bemidlede som vinner kampen også om
de offentlige pengene. Disse medlemmer understreker
at nivået på offentlige tilskudd skal bestemmes
gjennom politiske vedtak.
Disse medlemmer foreslår derfor å oppheve skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 6-50 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning f.o.m.
inntektsåret 2005."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at slike skattefradragsordninger er en trussel mot offentlige inntekter.
Med det antydede nivået er ikke dette dramatisk, men nye
typer skattefradrag der alle utgifter til samfunnsnyttige formål
kan trekkes fra etter amerikansk mønster, kan på sikt
bety en alvorlig svekkelse av skattegrunnlaget. Ikke minst finner disse
medlemmer grunn til å advare mot at dette åpner
for helt nye former for skatteunndragelser f.eks. gjennom etablering
av stiftelser, eller lignende.
Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti
i andre sammenhenger jobber for økte midler til organisasjonene
direkte, f.eks. gjennom endringen av tippenøkkelen og økte
tilskudd for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil
understreke viktigheten av en levende frivillig sektor. Det offentlige
har etter disse medlemmers mening et ansvar for å legge
til rette stimulanser som styrker frivilligheten. Skattefritak på økonomiske
bidrag til frivillig arbeid er et godt og målretta tiltak
for å styrke økonomien til lag og organisasjoner.
Senterpartiet støtter derfor Regjeringa sitt forslag om å utvide
grensen for skattefradrag. Disse medlemmer vil signalisere
at Senterpartiet og Kystpartiet på sikt vil arbeide for å øke fradragsgrensen
og også sikre at flere typer organisasjoner både
nasjonalt og lokalt blir godkjente som gavemottakere.
Etter departementets vurdering bør reisefradraget begrenses
til skattytere som har kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted
utover det vanlige. Normale reisekostnader som de fleste yrkesaktive
har, bør i utgangspunktet anses dekket av minstefradaget. Det
vises i denne sammenheng til forslaget om å utvide minstefradraget
for arbeidsinntekt, jf. kapittel 7.
Departementet peker også på at hensynet til
et enklere skattesystem taler for at retten til reisefradrag begrenses
til arbeidstakere med reisekostnader utover det vanlige. En heving
av nedre grense vil i den sammenheng innbære en viss administrativ
besparelse for skatteetaten ved at det blir færre skattytere
som gis fradragsrett.
Departementet foreslår at nedre grense for reisefradraget
heves til 12 800 kroner. Forslaget er også omtalt
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag til skatteloven § 6-44
første ledd.
Endringen foreslås å tre i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til skatteloven § 6-44 første
ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener at de normale reisekostnader
som yrkesaktive flest har, dekkes av minstefradragets funksjon og
viser i den anledning til Regjeringens forslag om å utvide minstefradraget
for arbeidsinntekt. Disse medlemmer vil
understreke at hensynet til et enklere skattesystem også taler
for at rett til reisefradrag begrenses til å gjelde bare
arbeidstakere med reisekostnader utover det ordinære. Disse
medlemmer slutter seg derfor
til forslaget om å heve nedre grense for reisefradrag til
12 800 kroner og endre skattelovens § 6-44
tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det skal være fradrag for utgifter til inntekts ervervelse.
Reisefradraget må anses som et slikt fradrag. Disse
medlemmer mener det ikke er riktig å heve nedre
grense for reisefradraget og går imot Regjeringens forslag
til skatteloven § 6-44 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet og at det er på bakgrunn av denne disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at pendlerfradraget er et fradrag for utgift til inntekts ervervelse. Dette
bidrar til å utjevne ulempen lang avstand mellom hjem og
arbeidssted har for enkelte. For Senterpartiet og Kystpartiet er
det et grunnleggende prinsipp at folk skal kunne bo og arbeide der
de vil. Innstramminger i reisefradraget vil ha motsatt virkning. Disse
medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag
til skatteloven § 6-44 første ledd, og
viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).