4.1 Sammendrag

Regnskapslovtvalget påpeker at det ble lagt til grunn ved vedtakelsen av regnskapsloven at EØS-kravet etter fjerde selskapsrettsdirektiv om at regnskapet skal gi et rettvisende ("pålitelig") bilde av selskapets eiendeler og gjeld, økonomiske stilling og resultat, er gjennomført ved kravet om samsvar med god regnskapsskikk i regnskapsloven § 4-6. Det ble videre lagt til grunn at direktivkravet om å gi tilleggsopplysninger når "anvendelsen av dette direktivs bestemmelser ikke er tilstrekkelig for å gi et pålitelig bilde", ble gjennomført ved regnskapsloven § 7-1 annet ledd om at det skal gis noteopplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Endelig ble det lagt til grunn at direktivbestemmelsen om plikt til å fravike øvrige bestemmelser når det i unntakstilfeller viser seg at anvendelsen av en bestemmelse i direktivet er uforenlig med plikten til å gi et rettvisende bilde, ikke medfører en EØS-forpliktelse til å pålegge de regnskapspliktige å fravike regnskapsloven i slike tilfeller. Direktivbestemmelsen fastsetter at medlemsstatene kan nærmere bestemme unntakstilfellene og vedta tilsvarende særregler. Det vises til NOU 1995:30 pkt. 2.3.4 og Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 6.8 og kapittel 15 (merknaden til § 7-1).

I direktivet framstår kravet om at regnskapet skal gi et rettvisende bilde som et overordnet krav til innholdet av årsregnskapet. Departementet har kommet til at kravet bør framheves særskilt også i regnskapsloven. Departementet mener at presiseringen av et slikt overordnet krav vil tydeliggjøre den regnskapspliktiges ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet. Departementet legger vekt på at en egen lovbestemmelse vil framheve direktivkravet på en klarere måte enn den gjeldende gjennomføringen som del av kravet til god regnskapsskikk. Kravet om rettvisende bilde i direktivet er ikke helt sammenfallende med det tilsvarende kravet i IAS 1 (revidert 2003) nr. 13 om at finansregnskaper skal framstille dekkende ("present fairly") den finansielle stilling, resultatet og kontantstrømmene til en enhet. Departementet legger til grunn at kravene ikke er motstridende og at pliktene som følger av de to kravene langt på vei er sammenfallende. Alle høringsinstansene som uttaler seg om det, bortsett fra NHO, støtter utvalgets forslag om lovfesting av et krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde. Departementet anser at de forholdene som er nevnt her blir best ivaretatt ved å presisere kravet i en innledende bestemmelse i regnskapsloven kapittel 3 om årsregnskap og årsberetning, slik Kredittilsynet går inn for i høringen. Bestemmelsen om god regnskapsskikk beholdes uendret.

Departementet mener at de hensyn det er redegjort for ovenfor også taler for å gjennomføre direktivbestemmelsen om plikt til å fravike regnskapsreglene dersom det i særlige unntakstilfeller er nødvendig for å gi rettvisende bilde som en plikt for de regnskapspliktige. IAS 1 (revidert 2003) nr. 17 inneholder en bestemmelse om plikt til å fravike standardene i de helt sjeldne tilfeller der anvendelse av dem ville være så misvisende at det ville stride mot formålet med finansregnskaper. Heller ikke denne bestemmelsen er helt sammenfallende med den tilsvarende bestemmelsen i direktivet. Departementet anser likevel at gjennomføring av direktivbestemmelsen som en plikt for de regnskapspliktige vil innebære en tilnærming også til IAS 1. Gjennomføringen i Norge - eventuelle fravik gjøres i loven og overlates ikke til de regnskapspliktige - bygger på en omstridt forståelse av regnskapsdirektivet. Departementet anser derfor at hensynet til enhetlig regulering med andre EØS-land taler for å gjennomføre bestemmelsen som en plikt for foretakene. Et viktig mothensyn er faren for misbruk av en slik adgang til å fravike enkeltbestemmelser i regnskapsloven. Departementet understreker derfor at anvendelsesområdet for bestemmelsen - særlige unntakstilfeller - er snevert og betydningen av et strengt krav om å begrunne fraviket i notene.

Departementet foreslår etter dette en egen bestemmelse om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Etter forslaget skal det i samsvar med direktivet gis tilleggsopplysninger hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt. Departementet foreslår videre at hvis anvendelsen av en bestemmelse i regnskapsloven kapittel 4 (grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk), 5 (vurderingsregler), 6 (resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling) og 7 (noteopplysninger) i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten til å gi et rettvisende bilde som nevnt ovenfor, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde. Ethvert fravik skal angis i noter til årsregnskapet. Fraviket skal etter forslaget begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Det er ikke adgang etter direktivet til å unnta små foretak fra bestemmelsene om at regnskapet skal gi et rettvisende bilde.

Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-2a og § 7-1 nye fjerde og femte ledd.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra departementet av 8. november 2004 som presiserer at de enkelte bestemmelser i regnskapsloven, inkludert kravet om samsvar med god regnskapsskikk vil måtte utgjøre en ramme for forståelsen av et rettvisende bilde, likevel slik at "et rettvisende bilde" skal være et overordnet regnskapskrav i regnskapsloven slik det er etter regnskapsdirektivene. Komiteen legger til grunn departementets vurdering av at kravet til "et rettvisende bilde" ikke vil frata små foretak de valgalternativer som foreligger i regnskapsloven, og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.