Det framholdes at det er bred politisk tilslutning til den statlige
vinmonopolordningen, og etter Regjeringens syn er ordningen et svært
viktig element i norsk alkoholpolitikk. Det vektlegges at detaljmonopolets
holder de privatøkonomiske interessene utenfor handelen
med alkohol, og at det dermed blir mulig å regulere og
begrense tilgjengeligheten på en enkel måte, samtidig
som kontrollen med at salget følger reglene i alkoholloven
blir mer effektiv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, understreker at det er, og har vært, bred
politisk tilslutning til den statlige vinmonopolordningen, og etter flertallets syn
er ordningen et svært viktig element i norsk alkoholpolitikk.
Detaljmonopolets særlige kjennetegn og eksistensberettigelse
er at det holder de privatøkonomiske interessene utenfor
handelen med alkohol. Dermed blir det mulig å regulere
og begrense tilgjengeligheten på en enkel måte,
samtidig som kontrollen med at salget følger reglene i
alkoholloven blir mer effektiv.
Flertallet ønsker å påpeke
at for å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen
for monopolordningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler
seg i takt med samfunnets forventninger og behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere undersøkelser i befolkningen viser at et klart
flertall ønsker muligheten til å kunne kjøpe
vin i dagligvarebutikken. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn signalisere at en på et senere tidspunkt vil fremme
forslag som går i denne retningen.
Alkoholloven § 3-3 gir Sosialdepartementet hjemmel
til å fastsette antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet
i landet som helhet og den geografiske (fylkesvise) fordelingen
av disse. Dette har vært gjort gjennom en fireårig
landsplan for AS Vinmonopolet. Det er Vinmonopolets styre som innenfor
rammen av planen har tatt stilling til i hvilke kommuner det skal søkes
om bevilling til å etablere utsalg, mens kommunestyret
fastsetter antall utsalgssteder innen kommunen og godkjenner deres
beliggenhet.
Slik alkoholloven § 3-3 er utformet, kan departementet
fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordelingen
av disse, og derfor også uten lovendring legge om praksis
slik at ordningen med landsplan ikke lenger benyttes. Siste planperiode
utløp ved utgangen av 2002. Som en prøveordning
er det ikke utarbeidet ny landsplan. Antallet nye etableringer i 2003
og 2004 er fastsatt etter forslag fra Vinmonopolet ut fra en avveining
mellom økonomiske kriterier og ønsket om økt
tilgjengelighet.
Antallet utsalg vil i perioden fra januar 1997 til utgangen av
2004 ha vokst fra 112 til 200.
Departementet foreslår at ordningen med landsplan avvikles.
Det understrekes samtidig at det fortsatt skal utøves kontroll
med utbyggingstakten og den regionale fordelingen. Departementet
foreslår å opprettholde bestemmelsen i lovens § 3-3
om at departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger
for Vinmonopolet og fordeling av disse, for å understreke
at utbyggingen av Vinmonopolets salgsnett er et spørsmål
av alkoholpolitisk viktighet og fortsatt skal være underlagt
politisk kontroll.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter forslaget om at ordningen med landsplan avvikles.
Det understrekes samtidig at det fortsatt skal utøves kontroll
med utbyggingstakten og den regionale fordelingen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, understreker viktigheten av å opprettholde
bestemmelsen i lovens § 3-3 om at departementet
kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger for Vinmonopolet
og fordelingen av disse, for å understreke at utbyggingen
av Vinmonopolets salgsnett er et spørsmål av alkoholpolitisk
viktighet og fortsatt skal være underlagt politisk kontroll.
Dette flertallet mener at kommunene skal ha mulighet
til å uttale seg om butikketablering av nye vinmonopol
i sin kommune. Dette flertallet legger derfor til
grunn at departementet sikrer at Vinmonopolet etablerer en slik
høringspraksis.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er igangsatt en prøveordning med fire
såkalte minipol. Minipolene kjennetegnes primært
ved reduserte åpningstider og et begrenset vareutvalg.
Ordningen skal evalueres mot slutten av 2004 etter om lag ett års
drift. På bakgrunn av evalueringen vil AS Vinmonopolets
styre vurdere om ordningen med minipol skal videreutvikles på landsbasis. Flertallet legger
til grunn at Stortinget blir orientert på egnet måte
om evalueringen. For å sikre at omsetning av alkohol i
størst mulig grad skjer lovlig og i kontrollerte former,
kan det også være ønskelig å få utredet
mer fleksible bestillingsformer og om bestilling/utlevering
også bør kunne skje for eksempel andre steder
enn på Posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det fortsatt skal kunne være mulig for departementet å fastsette
et øvre tak for antallet salgsbevillinger samt plasseringen
av disse. Disse medlemmer vil signalisere at det
også kan være grunn til å rette fokus
mot viktigheten av at flest mulig har tilgang til en eller annen form
for polutsalg slik at en har anledning til å kunne kjøpe
denne typen vare på en lovlig og kontrollert måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er enig i at landsplan har mindre betydning
for å holde antall utsalg på et lavt nivå nå når
antall utsalg er kommet opp i om lag 200, men det er fremdeles behov
for å ivareta målet om å sikre en større
likhet i tilgjengelighet. Selv om rundt 83 prosent av befolkningen
vil bo innenfor en radius på 15 kilometer fra nærmeste
vinmonopolbutikk, er det fremdeles mange som har lang vei. Utarbeidelsen
av landsplanen har basert seg på forslag fra Vinmonopolets
styre, som har blitt sendt på høring til alle
landets kommuner. Høringsrunden og tilgang til selve plandokumentet
har gitt åpenhet om vurderingene og en forutsigbar og effektiv
saksbehandling. Planen har regulert den fylkesvise fordeling av
utsalg. Disse medlemmer mener at det ikke er nødvendig å fastsette
en fylkesvis fordeling av totalantallet av utsalg, og er enig i
at en slik fordeling kan hindre nødvendig fleksibilitet.
Det er imidlertid etter disse medlemmers syn viktig å beholde åpenhet
om vurderingene som ligger til grunn for geografisk plassering av
nye utsalg.
Disse medlemmer er klar over at Arbeids- og sosialdepartementet
utøver kontroll med utbyggingstakten og den regionale fordelingen
av utsalg, og understreker viktigheten av å opprettholde
bestemmelsen i lovens § 3-3 om at departementet
kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger for Vinmonopolet
og fordeling av disse.
Imidlertid mener disse medlemmer at det bør
være en bred politisk innflytelse på fordeling
av utsalg og herunder særlig hvor i utkantstrøk
det bør prioriteres å etablere utsalg. Disse
medlemmer understreker at Vinmonopolet ikke bare kan bygge sine
avgjørelser på bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dersom
Vinmonopolet blir for markeds- og profittorientert, kan
det undergrave ønsket om å opprettholde Vinmonopolet
som et alkoholpolitisk redskap. Etablering i distriktene vil etter
hvert kunne bli mindre lønnsomt. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å opprettholde
kravet om en landsplan i forenklet form og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmonopolet
AS utarbeider en 4-årig landsplan for utvikling av Vinmonopolets
salgsnett. Målet med planen skal være å sikre
større likhet i tilgjengelighet innen totalantallet utsalg
på landsbasis. Landsplanen skal sendes på høring
til kommunene."
Vinmonopolets enerett til salg av vin og brennevin med lavere
alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent ble opphevet ved ikrafttredelsen
av lov- og forskriftsendringene om likebehandling av øl
og annen drikk med samme alkoholinnhold den 1. januar 2003. I
Ot.prp. nr. 89 (2001-2002) forutsatte departementet at Vinmonopolet
som en del av straksløsningen kunne fortsette å selge
vin og brennevin med samme alkoholinnhold som øl i konkurranse
med dagligvarehandelen, men uttalte at det var ønskelig
med en nærmere vurdering av om dett skulle være
slik også i framtiden.
Departementet går i proposisjonen ikke inn for at Vinmonopolet
skal kunne gis bevilling til å selge alkoholholdig drikk
med høyst 4,7 volumprosent alkohol og foreslår
at Vinmonopolets bevillingsrettigheter presiseres i loven.
I henhold til alkoholloven § 3-3 annet punktum fastsetter
kommunestyret det høyeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet
innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Ettersom det formelt bare
gis én salgsbevilling for hver kommune selv om det opprettes
flere utsalg, presiseres det i lovens § 3-3 at
kommunestyret skal godkjenne hvert enkelt utsalgs beliggenhet.
Det framholdes at kommunene er gitt meget vide skjønnsrammer
ved vurderingen av om en bevilling til salg eller skjenking skal
gis. Departementet mener at kommunene, ikke minst i forhold til
etablering av vinmonopolutsalg, har behov for å se på lokaliseringen
i en helhetlig sammenheng. Departementet kan ikke se at det er grunnlag
for å frata kommunen muligheten til å legge vekt
på disse hensynene i forhold til Vinmonopolets søknad
om bevilling og konkret plassering.
Departementet antar at det bare helt unntaksvis kan oppstå en
situasjon der kommunen avslår søknaden om konkret
plassering, enten ved at den ikke vil godta flytting eller ved at
den anviser en annen lokalisering ved nyetablering, og at dette
fører til lokalisering som ikke er bedriftsøkonomisk
forsvarlig. Etter departementets mening påhviler det Vinmonopoletet
et særlig ansvar for ikke å opptre slik at det
skapes et inntrykk av at man vil bestemme utsalgenes beliggenhet
selv uavhengig av alkohollovens bestemmelser.
Departementet foreslår at det i alkoholloven § 3-3
tas inn en uttrykkelig henvisning til samme lovs § 1-7a
første ledd første punktum.
Komiteen stiller seg bak Regjeringens
forslag om kommunenes saksbehandling knyttet til adgang til skjønnsutøvelse
ved etablering av nye vinmonopolutsalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at plasseringen av selve utsalgsstedet for et polutsalg i en kommune
helt og holdent må være opp til Vinmonopolet selv å fatte
beslutning om. Det kan etter disse medlemmers mening
ikke være sånn at kommunestyret skal kunne bruke
Vinmonopolets eventuelle plassering som en reguleringsfaktor kommunalt
så lenge plasseringen ikke er i strid med gjeldende reguleringsplaner. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag til endring
i loven:
"I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning
av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3-3 annet punktum
lyde:
Kommunestyret fastsetter det høyeste antall utsalgssteder
for AS Vinmonopolet innen kommunen."
Departementet mener at Vinmonopolutsalgene ikke bør
kunne holde åpent lenger enn den salgstid kommunen har
fastsatt for salg av alkohol i dagligvarehandelen. På den
annen side ønsker departementet ikke å åpne
for lengre salgstid enn til kl. 18.00 og kl. 15.00 på henholdsvis
hverdager og lørdager (samt dager før søn-
og helligdager). Departementet foreslår en endring av alkoholloven § 3-4
i tråd med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter departementets forslag
om at Vinmonopolutsalgene ikke bør kunne holde åpent lenger
enn den salgstid kommunen har fastsatt for salg av alkohol i dagligvarehandelen. Flertallet viser
til at departementet ikke ønsker å åpne
for lengre salgstid enn til kl. 18.00 og kl. 15.00 på henholdsvis
hverdager og lørdager (samt dager før søn-
og helligdager).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de innskrenkninger i Vinmonopolets åpningstider som
fremkommer i loven, ikke er i tråd med det som er blitt
befolkningens handlemønster, og disse medlemmer mener
loven bør endres i den retning. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om at Vinmonopolet gis
mulighet til å kunne holde åpent til kl. 20.00
på hverdager og til kl. 18.00 på lørdager
slik som er tilfellet når det gjelder salg av øl. Disse medlemmer vil
videre fremme forslag om at loven endres slik at det ikke blir innskrenkninger
i Vinmonopolets åpnings- og salgstider når det
gjelder spesielle dager som dagen før Kristi Himmelfartsdag eller
på valgdager.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning
av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 3-4 første
ledd første og annet punktum skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08.00
til kl. 20.00. På dagen før søn- og helligdager skal
salget opphøre kl. 18.00.
§ 3-4 tredje ledd skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn-
og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-,
påske- og pinseaften."
Vinmonopolet har uttrykt ønske om å få drive
informasjon om sine produkter i kombinasjon med mat gjennom såkalt
publikumsprøving. Selskapet understreker at slik virksomhet
ikke skal kunne oppfattes som salgsfremmende, og at det derfor bør
foregå utenom salgstidene. En forsøksordning med
publikumsprøving innebærer servering av alkoholholdig drikk
mot vederlag, noe som krever skjenkebevilling. Dersom Vinmonopolet
skal gis tillatelse til en forsøksordning med publikumsprøving
av vin, vil det kreve lovendring.
Etter departementets oppfatning vil en ordning med publikumsprøving
av vin slik Vinmonopolet foreslår, bidra til å utfordre
grensen mot virksomhet som kan virke salgsfremmende, og departementet mener
det er grunnlag for skepsis mot ordninger som innebærer
at Vinmonopolet vil profilere visse produkter framfor andre. Departementet
peker på at det generelt er ønskelig å unngå i
størst mulig grad at Vinmonopolets leverandørrelasjoner
kompliseres.
Departementet vil ikke fremme forslag om at Vinmonopolet skal
få skjenkebevilling for å drive publikumsprøving
av vin.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at departementet ikke anbefaler å åpne
for publikumsprøving i Vinmonopolets butikklokaler etter
stengetid, og stiller seg bak dette.
Flertallet er opptatt av at Vinmonopolet stadig
utvikler og forbedrer seg på de områder det har enerett
på i dag, men uten å gå inn på områder
hvor det kan settes spørsmålstegn ved selskapets
grunnleggende oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
imøtekomme ønsket fra Vinmonopolet om å kunne
få drive informasjon om sine produkter i kombinasjon med
mat gjennom såkalt publikumsprøving
utenfor butikkens åpningstid. I den forbindelse må det åpnes
for at Vinmonopolets butikker gis skjenkebevilling for å kunne
utøve denne virksomheten. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til at stadig flere er opptatt av kombinasjonen
vin og mat, og ønsker å få kunnskap om dette
temaet. Det er derfor naturlig at de av Vinmonopolets ansatte som ønsker å drive
med dette, må få lov til å kunne dele
sin kunnskap med de av kommunens innbyggere som ønsker å motta
kunnskapen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmonopolet
iverksetter et forsøksprosjekt med publikumsprøving
av Vinmonopolets produkter."
I henhold til lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet
Vinmonopolet (vinmonopolloven) § 9 skal Vinmonopolet
ha en bedriftsforsamling på 21 medlemmer, hvorav 14 oppnevnes
av Stortinget og 7 velges av og blant de ansatte. Det følger
av vinmonopolloven § 15 at Stortinget fastsetter
godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens medlemmer.
I brev av 13. juni 2002 fra Stortingets presidentskap
til sosialministeren vises det til at det etter Presidentskapets
oppfatning ikke lenger er hensiktsmessig at godtgjørelsen
til Vinmonopolets organer fastsettes av Stortinget. Presidentskapet
anmoder også om at departementet vurderer om lovens § 9
bør foreslås endret slik at Stortinget ikke lenger
skal oppnevne medlemmer av bedriftsforsamlingen.
Departementet foreslår at vinmonopolloven § 9 endres
slik at medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen oppnevnes
av Kongen, at bedriftsforsamlingen reduseres fra 21 til 12 medlemmer,
og at den skal være beslutningsdyktig når minst 9
medlemmer er til stede. Videre foreslås det at vinmonopolloven § 15
endres slik at Kongen fastsetter godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens
medlemmer og varamedlemmer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ønsker å bevare en bredt
sammensatt bedriftsforsamling. En bred sammensetning sikrer bedre
regional representasjon. Flertallet mener det også er
viktig å sikre annet perspektiv på virksomheten
enn ren bedriftsøkonomisk ved utvikling av Vinmonopolet.
Ved å gi flere særskilt innsikt i Vinmonopolets
virksomhet mener flertallet at det kan bidra til
tilslutning til monopolordningen. Bredde i kompetanse og i de alkoholpolitiske
vurderingene sikres best ved å opprettholde en bedriftsforsamling
på 21 personer. Flertallet er for at bedriftsforsamlingens
medlemmer oppnevnes av Kongen, men ikke øvrig endring av § 9
første ledd og ingen endring av § 9 tredje
ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for at vinmonopolloven §§ 9 og 15
endres i samsvar med forslagene i proposisjonen og fremmer følgende
forslag:
"I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet
gjøres følgende endringer:
§ 9 første
ledd første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 12 medlemmer.
§ 9 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Bedriftsforsamlingen er beslutningsdyktig når minst
9 medlemmer er til stede."