Til Odelstinget
Proposisjonen inneheld forslag om at forliksråd ikkje
kan behandle saker der husleigetvistutval kan treffe avgjerder.
Dette fører til at søksmål i bustadleigeforhold
til vanleg vil starte i husleigetvistutval der eit slikt tvisteløysingsorgan
finnest.
Etter gjeldande rett kan husleigetvistutval behandle tvistar
i bustadleigeforhold der ei slik ordning finnest. For tida har ein
dette berre i Oslo og Akershus. Å bringe saker inn for
husleigetvistutval er frivillig. Den som ønskjer det kan
alternativt velje å bringe saka inn for forliksrådet
og vidare til tingretten. Enkelte andre tvisteløysingsorgan
kan også behandle nokre typar tvistar i bustadleigeforhold.
Forbrukarrådet, Huseiernes Landsforbund og Leieboerforeningen
i Oslo har i ein felles førespurnad til departementet gjort
framlegg om å gjere Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus
til obligatorisk førsteinstans i staden for forliksrådet
i denne regionen.
Departementet legg til grunn at Husleigetvistutvalet i Oslo og
Akershus har vore ei vellykka ordning, men at ordninga truleg har
vore lite brukt i forhold til potensialet. Denne konklusjonen samsvarer med
resultata i ei evaluering av Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus,
som konsulentfirmaet rh Knoff gjennomførte i 2003.
Til behandlinga av statsbudsjettet for 2006 signaliserte Regjeringa
difor at ho ville fremje forslag om å gjere husleigetvistutval
til ein obligatorisk førsteinstans i staden for forliksrådet
der ein har eit husleigetvistutval, jf. kap. 585 i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) for budsjettåret 2006 om endring
av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006. Departementet fremjar
nå eit slikt lovframlegg.
Det finnest også andre tvisteløysingsorgan
som med avgrensa kompetanse kan treffe avgjerder i husleigetvistar.
Oslo husleigenemnd og takstnemnder etter husleigelova kan til dømes
treffe avgjerder om gjengs leige. Bakgrunnen for denne moglegheita
er at desse instansane har spisskompetanse i å fastsetje
slike økonomiske storleiker. Departementet ser difor ikkje
behov for å ta denne kompetansen frå dei. Departementet
gjer heller ikkje framlegg om å krevje behandling i husleigetvistutval
i tilfelle der tvisten kan bringast direkte inn for tingretten etter
føresegnene i rettargangslovgivinga. Dette gjeld mellom
anna tvistar om formuesgode der begge partar har vore representerte
ved advokat. Når den nye tvistelova tek til å gjelde,
må tvisteverdien dessutan vere på 125 000
kroner eller meir.
Vidare inneheld proposisjonen forslag om at det å bringe
ei sak inn for husleigetvistutval skal vere likestilt med søksmål
etter tvangsfullføringslova § 5-11.
Tvangsfullføringslova § 5-11 regulerer
høvet til å utsetje ei fråviking som
er sett i gang (i dette høvet ei utkasting). Fullføringa
kan i dag utsetjast etter krav frå saksøkjar.
Vidare kan ho utsetjast etter krav frå saksøkte
dersom det blir reist søksmål om grunnlaget for
fråvikinga. At saka blir brakt inn for husleigetvistutval
gjer ikkje høve til utsetting, idet ei klage til husleigetvistutval
ikkje blir rekna som "søksmål".
Departementet ser ikkje grunn til forskjellsbehandling mellom
ein ordinær domstol og husleigetvistutval i slike
saker. Namsmannen i Oslo har i brev til departementet gitt uttrykk
for at mange av dei fråvikingssakene som er stansa hos
Namsmannen i Oslo, med fordel kunne vore behandla av eit
husleigetvistutval. Departementet foreslår difor lovendring slik
at fullføringa kan utsetjast etter krav frå saksøkte, og
i dei tilfella der saka blir brakt inn for husleigetvistutval. Dette
vil i Oslo og Akershus kunne vere aktuelt i inntil 125 saker per år.
Forslaga vil trulig føre til ein vesentlig auke i talet
på saker for Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus, samstundes
med at det kan forventast ein reduksjon i talet på saker
i forliksråda og tingrettene. I 2006 er det budsjettert
med ei netto løyving på 4,7 mill. kroner til Husleigetvistutvalet
i Oslo og Akershus. Forliksrådet i Oslo har ei særskilt
fast godtgjering. Endringane vil difor truleg ikkje føre
til reduksjon i utgiftene til dette forliksrådet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, og fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, viser
til at det siden 2001 har vært en prøveordning
med husleietvistutvalg i Oslo, og fra 2003 også i Akershus.
Flertallet ønsker å påpeke
at evalueringer viser at husleietvistutvalget i stor grad løser
sakene de har endelig, og at veldig få saker må tas
videre til tingretten. Husleietvistutvalget har videre
kort saksbehandlingstid og har lave kostnader for partene.
Flertallet viser til kap. 585 i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) for budsjettåret 2006 om endring
av St.prp. nr. 1 (2005-2006) om statsbudsjettet 2006 der det ble
fremmet forslag fra Regjeringen om at husleietvistutvalget skal
være obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet
der man har husleietvistutvalg.
Flertallet støtter dette forslaget, da
man kan utnytte kapasiteten i utvalget på en bedre måte,
og samtidig redusere statens kostnader pr. sak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre,
Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Kristelig Folkeparti,
Bjørg Tørresdal, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) der mindretallet skriver:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prøveperioden
for prosjektet utløper 31. desember 2005. Evalueringen
viser at kostnadene for hver enkel sak har vært svært
høye og at det er foretatt endringer for behandlinger av
"småsaker" i de ordinære domstolene. Per 20. juni
2005 har det kommet inn bare 58 saker. På den bakgrunn
foreslo regjeringen Bondevik II å avvikle ordningen."
Disse medlemmer viser til at proposisjonen har
som hensikt å tvinge saker fra forliksrådene og over
til husleietvistutvalget for å øke antallet saker. Disse
medlemmer er uenig i en slik løsning og mener at
forliksrådene, kombinert med endringer for behandlinger
av "småsaker" i de ordinære domstolene, gir en
god og billig ordning for disse sakene. Økes antall saker
til husleietvistutvalget betydelig som følge av denne lovendringen,
mener disse medlemmer at resultatet blir at den opplevde
kvaliteten på denne type behandling blir lik dagens system,
men at det bare etablerer en ny kostbar struktur ved siden av. Lovforslaget
fører derfor til en ytterligere komplisering av vårt
rettssystem.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
den foreslåtte lovendringen.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven)
o.a.
I
I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven)
skal § 12-5 nytt annet og tredje ledd lyde:
En tvist som kan avgjøres
av husleietvistutvalg, må behandles der før den
kan bringes inn for tingretten hvis det følger av rettergangslovgivningen
at behandling i forliksrådet ellers ville være
nødvendig. Forliksrådet kan ikke behandle saker
som kan avgjøres av husleietvistutvalg.
Innbringelse av sak for husleietvistutvalg skal
likestilles med søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11
første ledd annet punktum.
II
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål (tvistemålsloven) skal § 273
nr. 8 lyde:
III
Denne lov trer i kraft
1. juli 2006.
§ 12-5 annet ledd i husleieloven gjelder ikke
for saker som er brakt inn for forliksrådet før
1. juli 2006.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 30. mai 2006
Dag Terje Andersen |
Saera Khan |
leder |
ordfører |