Innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd første punktum
gjer det mogleg for føretak som ikkje tilfredsstiller kravet
i § 2-3 første ledd å opprette
ei pensjonsordning. Dette gjeld i praksis også pensjonsordning
for eigar eller innehavar av verksemd/føretak utan
tilsette. Det vil seie at både personlege deltakarar i
deltakarlikna selskap og eigar av einpersonføretak (sjølvstendig
næringsdrivande) gis høve til å opprette
pensjonsordning for å sikre eigen alderdom i samsvar med
reglane i innskotspensjonslova og innanfor den maksimalgrensa lova
har, jf. § 2-3 andre ledd siste punktum.
Departementet gjer framlegg om å ta heimelen for frådrag
inn i eit nytt ledd i skattelova § 6-46 med tilvising
til innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd.
Etter det Stortinget har lagt til grunn skal ein gi frådraget
i brutto alminneleg inntekt frå verksemda. Både
for sjølvstendig næringsdrivande og deltakarar i
deltakarlikna selskap som nemnd i skattelova § 10-40,
foreslår ein å gjere dette ved at det nye leddet
i § 6-46 viser direkte til andre ledd. Andre ledd
gjeld frådrag for føretak/arbeidsgjevar.
Tilvisninga til heile andre ledd gjer det klart at ein også får
frådrag for tilskot til innskotsfond. Departementet legg
til grunn at bruken av midlane i fondet blir regulert slik at det ikkje
skal vere mogleg å bruke fondet til å omgå taket på innskot
som følgjer av innskotspensjonslova.
Tilvisinga til andre ledd gjer også at det gis frådrag
i rekneskapen i selskapet for deltakar i deltakarlikna selskap.
Departementet viser til framlegg om endring av skattelova § 6-46.
Det skal ikkje betalast arbeidsgjevaravgift på innskot
til sin eigen pensjon for ein som driv sjølvstendig næringsverksemd.
Dette gjeld også for deltakar i deltakarlikna selskap.
Etter føretakspensjonslova er det ein føresetnad at
medlemma i ordninga har pensjonsgjevande inntekt etter folketrygdlova.
Departementet viser til at det skal leggjast ei berekna folketrygd
til grunn ved fastsetjing av premien, jf. føretakspensjonslova § 5-5.
Dersom pensjonsplanen byggjer på at pensjonsytingane
for kvart medlem skal utgjere eit beløp fastsett ut frå løn
og berekna folketrygd, noko det til vanleg gjer, så skal
folketrygdas ytingar bereknast etter føretakspensjonslova § 5-5.
Løn er definert som skattepliktig løn, jf. §§ 5-4
og 1- 2 første ledd bokstav h.
Etter innskotspensjonslova skal det årlege innskotet
fastsetjast i høve til løn, jf. § 5-3,
jf. §§ 5-5 og 1-2 første ledd
bokstav j. Her nyttes også berekna personinntekt for medlemmer
som ikkje får løn.
For medlemmer som ikkje har ordinær løn, er
berekna personinntekt berekningsgrunnlaget. Bruk av berekna personinntekt
etter den tidlegare gjeldande delingsmodellen hadde som føresetnad
at eigar var aktiv i verksemda. Departementet legg til grunn at det
ikkje skal vere noen endring i kravet om at eigar må arbeide
i verksemda, men at det i denne samanheng ikkje er nødvendig å ta
stilling til omfanget av arbeidsinnsatsen.
Dersom aksjonæren arbeider i selskapet og vil ha pensjonsgjevande
inntekt etter folketrygda for arbeidsinnsatsen, må vedkommande
ta ut løn. Utbetalingar vil skattemessig handsamast som
løn og vere berekningsgrunnlag for pensjon både
etter innskotspensjonslova og føretakspensjonslova.
Eigar av einpersonsføretak vil framleis få berekna
personinntekt, sjølv om utgangspunktet for å berekne
avkastning av arbeidsinnsatsen er noko annleis enn etter delingsmodellen.
Det er i utgangspunktet ikkje behov for lovendringar for denne gruppa.
Ved uttak av særskilt godtgjersle, som er skattepliktig
personinntekt, vil det vere naturleg å leggje den særskilte
godtgjersla til grunn som berekningsgrunnlag. Part av overskotet
i selskapet vil ikkje gi innskotsgrunnlag i dei aktuelle pensjonsordningane.
Departementet viser til framlegg om endring av føretakspensjonslova § 1-2
første ledd bokstav h og innskotspensjonslova § 1-2
bokstav i.
Departementet gjer i proposisjonen framlegg om å lovfeste
at sjølvstendig næringsdrivande og personlege
deltakarar i deltakarlikna selskap skal ha høve til å spare
inntil 4 pst. av berekningsgrunnlaget. Berekningsgrunnlaget vil
svare til den berekna personinntekta som ligg mellom 1 og 12 gonger
av grunnbeløpet i folketrygda (G). Berekningsgrunnlaget
vil ikkje kunne gå ut over den samla berekna personinntekta til
den næringsdrivande eller deltakaren.
Ein viktig konsekvens av denne auken i innskotsnivået
for næringsdrivande etter innskotspensjonslova, er at retten
til inntektsfrådrag for slike innskot aukar tilsvarande.
Departementet ser ikkje gjeldande avgrensing (om minst 75 pst.
arbeidstid i det einskilde føretaket) av dei som skal ha
høve til å spare i denne pensjonsordninga som
føremålstenleg. Det er ei enklare avgrensing å basere
retten til pensjonssparing på at den samla personinntekta
frå næring som ligg mellom 1 og 12 G
skal gi høve til å spare 4 pst. i ein frivillig innskotspensjonsordning.
Kravet om at eigar eller deltakar må vere sysselsett 75
pst. eller meir av full stilling bør derfor opphevast.
Føretak kan ha tilsette utan at føretaket fell
inn under lov om obligatorisk tenestepensjon § 1.
Ein eigar eller deltakar som vel å opprette ein innskotspensjonsordning
for eigne føretak, bør da ha plikt til å inkludere
moglege tilsette i ordninga dersom dei tilsette oppfyller vilkåra
i innskotspensjonslova kapittel 4. Departementet viser til framlegg
om endring i innskotspensjonslova § 2-3 andre
ledd.
I St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett, vert
det varsla ein innstramming i skattefavorisering av IPA og individuelle
og kollektive livrentar. For ei nærmare utgreiing av avviklinga
av skattefavoriseringa av dessa ordningane viser ein til omtala
i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett punkt 3.8.3.
Pensjonssparing etter denne ordninga er frivillig og pålegg
ikkje næringsdrivande plikter utan at dei sjølv
vel å inngå avtale om slik sparing.
For likningsstyresmaktene vil kontroll og anna oppfølging
vere i samsvar med dei rutinane som gjeld for innskottspensjon generelt.
Auka arbeidsbyrde av særleg omfang vil den frivillige pensjonssparinga
for næringsdrivande derfor ikkje representere. I høve
til dei økonomiske konsekvensane viser ein til omtalen
av saka i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett punkt
3.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endring i innskotspensjonslova § 1-2
bokstav i, føretakspensjonslova § 1-2
første ledd bokstav h og skattelova § 6-46. Komiteen viser
til Budsjett-innst. S. II når det gjeld Regjeringa
si varsling om innstramming av skattefavoriseringa av individuell
pensjonssparing (ipa) og livrenter.
Komiteen viser til at Stortinget har vedteke at ein
person som både er eigar av og einaste tilsette i eit aksjeselskap
kan ha innskotspensjonsordning (jf. Innst. O. nr. 17 (2005-2006)).
Under behandlinga bad komiteen om ei vurdering av
om grensa for slik pensjonssparing kunne bli auka til 4 pst. av
inntekta mellom 1 og 12 G.
I Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) er det lagt fram forslag om å endre
innskotspensjonslova for å gi sjølvstendig næringsdrivande
ei utvida grense for pensjonssparing med skattefavorisering.
Komiteen meiner at slik ny § 2-3
i lov om innskotspensjon er utforma, ser det ut til at aksjeselskap med
ein tilsett som også er eigar ikkje lenger skal ha høve
til å opprette innskotspensjonsordning. I skriv til finansministeren
har komiteen bede om ei avklaring.
Finansministeren har gitt følgjande svar 2. juni 2006:
"Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) inneheld forslag om å utvide
grensa for høve til skattefavorisert sparing til pensjon
for sjølvstendige næringsdrivande. Dette er meint å omfatte
alle sjølvstendige næringsdrivande, og ein person
som både er eigar av og einaste tilsette i et aksjeselskap.
Teksten i forslaget til endring av lov om innskuddspensjon § 2-3
andre ledd er utforma på ein måte som, utilsikta,
ser ut til å utelukke næringsdrivande som driv
med denne form for organisering."
For å rette opp dette kan § 2-3 andre
ledd til eksempel gis slik utforming:
"Et foretak som ikke omfattes av første ledd
kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende,
for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt
eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd
til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige
4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt
fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn
mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første
punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel
4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer."
Komiteen fremmar på dette
grunnlaget følgjande forslag:
"I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) vert gjort følgjande
endring:
I
§ 2-3 andre
ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette
pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig
deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som
nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 pst. av
vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra
næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn
mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første
punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel
4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringane under I vert
sett i kraft straks."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter
seg til forslaget om at selvstendig næringsdrivende og
personlige deltakere i deltakerlignede selskaper skal ha anledning
til å spare inntil 4 pst. av berekningsgrunnlaget.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke at
en bør vurdere å utvide prosentsatsen ytterligere,
men at dette er noe man vil vurdere i et fremtidig statsbudsjett
basert på de erfaringer man nå får av
den utvidelsen som vil finne sted.
Disse medlemmer er imidlertid forundret over de
dramatiske endringene som er foreslått når det
gjelder muligheten til å spare i IPA og livrenter. Disse
medlemmer viser til at IPA og livrenter også retter
seg mot andre grupper enn selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer går derfor mot innstrammingen i IPA og
livrenter.
Disse medlemmer vil understreke at pensjonsreformen
bygger på tre grunnpilarer, nemlig folketrygden, kollektiv
pensjonssparing gjennom obligatorisk tilleggspensjon og privat pensjonssparing.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å avvikle
skattefavoriseringen av nye innskudd i ordningen med individuelle
pensjonsavtaler (IPA), bryter med forutsetningen om en privat pensjonssparingsdel.
Det samme gjelder avviklingen av formuesskattefritaket i den individuelle
livrenteordningen og fritaket fra lønnsbeskatning av arbeidsgiverbetalte
livrentepremier i de kollektive livrenteordningene.
Disse medlemmer finner det svært uvanlig at
skatteskjerpelser og innstramminger i sparemuligheter som gjelder
et så stort antall personer, ikke gjøres til gjenstand
for høring og mer forsvarlig konsekvensutredning. Uforutsigbarhet
og tiltak som bærer mer preg av tilfeldigheter, er lite
inspirerende for folks vilje til å spare. Disse
medlemmer finner det også svært uryddig
i forhold til de som har inngått avtaler at det innføres
en skjæringsdato ved fremleggelsen av RNB for avvikling
av IPA-ordningen, uten at det sies noe om den skattemessige behandlingen
av sparernes allerede inngåtte kontrakter. Disse medlemmer finner
grunn til å anføre at bare i ett av livselskapene
opplyser man at det finnes over 290 000 personer som er
i avtalt spareposisjon, dvs. at forutsetningen er skattefradrag
når sparing skjer etter avtalen. Disse medlemmer vil
også imøtegå Regjeringens argumentasjon
om at obligatorisk tjenestepensjon nå erstatter behovet
for egen sparing. I 2005 ble det innbetalt 7,7 mrd. kroner til IPA-
og livrenteavtaler, mens Banklovkommisjonen i NOU 2005:15 anslo
markedet for obligatorisk tjenestepensjon til 3 mrd. kroner årlig.
I svar til Høyres stortingsgruppe på spørsmål
nr. 73 opplyses dessuten at over 50 pst. av de som sparer i IPA
har en inntekt på under 400 000 kroner, og at nesten
hver femte sparer har en inntekt under 250 000 kroner.
Dette viser at Regjeringens fremstilling i saksutredningen i St.meld.
nr. 2 (2005-2006) om at IPA-ordningen benyttes i hovedsak av personer
med høye inntekter, ikke er korrekt.
Disse medlemmer finner derfor at forslaget om
avvikling av skattefavoriseringen av IPA-avtaler, i tillegg til å være
uforutsigbart for sparerne, bryter med tilliten til en viktig del
av pensjonssystemet og med forutsigbarheten i skattesystemet, og disse medlemmer vil
derfor gå imot forslaget.
Disse medlemmer varsler også at de vil
gå imot de innstramminger i særlig formuesbeskatningen
som varsles for individuelle og kollektive livrenteordninger fra
2007.