Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo å øke maksimalt
fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000
kroner i statsbudsjettet 2007 uten å få flertall
for dette. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
ikke nødvendig å fremme dette forslaget på nytt
i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til de gunstige erfaringene
en har hatt med skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer ønsker å satse
på frivillig sektor, både gjennom bevilgninger
over statsbudsjettet og gjennom å stimulere befolkningen
til å øke sine gaver til disse organisasjonene
gjennom å utvide rammen for gavefradrag. Frivillig sektor
er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver
til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter
til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 hvor det
ble foreslått en økning av rammen for gavefradrag
til 15 000 kroner årlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre er svært
opptatt av å stimulere det frivillige arbeidet, og viser
også til sitt representantforslag om å øke
fradragsbeløpet og utvide ordningen til også å omfatte gaver
til og kontingent i lokale, frivillige organisasjoner. Et forslag
som nå er til behandling i komiteen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
fremme følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 nåværende femte ledd
annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
inntil 15 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har varslet
at de sent i 2008 vil legge fram forslag om skattefradrag for individuell
pensjonssparing, begrenset oppad til et årlig sparebeløp på 15 000
kroner. Disse medlemmer mener at dette beløpet
bør økes for å gi bedre vilkår
for å kunne spare til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger
og pensjon i arbeidsforhold.
Disse medlemmer ønsker å videreføre
regelverket for individuell pensjonssparing slik det gjaldt fram
til 2006, og fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-40 tredje ledd skal lyde:
(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges
ikke som inntekt så langt den innen tre måneder
fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale
som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig
dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler
i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel
av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt
i § 6-47.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal
lyde:
c. premie, innskudd og tilskudd
til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med
regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000
kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet
kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang
til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale,
og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal
gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.
§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal
lyde:
Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47
første ledd bokstav c oppheves.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47
første ledd bokstav d oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag i Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvor disse
medlemmer foreslår en ny individuell pensjonssparing med
skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring
av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007,
når det gjaldt livrente.
Disse medlemmer viser til at tidligere IPA-grense
på 40 000 kroner har stått uforandret
siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997
til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til 62 892
kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten
1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener
det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til
G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet
bør ikke være knyttet til andel av lønn.
Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke
til pensjonssparing.
Forslagsstillerne vil påpeke at det må være
frihet til å skru sparingen av og på fra år
til år (som IPA). Dette er pensjonssparing, der pengene
er låst til det tidspunkt man kan starte med å ta
ut pensjon fra folketrygden. Det bør videre være
mulig å starte utbetalingene tidligere hvis man blir ufør.
Ved dødsfallsutbetaling bør mottaker kunne reinvestere
midlene i en IPS for senere utbetaling og beskatning ved pensjonsalder.
Særlig bør dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.
Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer
gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre
livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten
er egnet for personer som ønsker å spare større
beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til
pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis
man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør
osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon,
eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner med å trappe
ned og ønsker å legge av penger til pensjon.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under
punkt 17.13.1, samt lovforslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-40 tredje ledd skal lyde:
(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges
ikke som inntekt så langt den innen tre måneder
fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale
som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig
dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler
i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel
av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt
i § 6-47.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal
lyde:
c. premie, innskudd og tilskudd
til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med
regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 1G. Departementet
kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet
kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang
til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale,
og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis
tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.
§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal
lyde:
Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47
første ledd bokstav c oppheves.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47
første ledd bokstav d oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til skattereformens mål om et
enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser
mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Disse
medlemmer støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer
og mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag
som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres
og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene
vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar
høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke
utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse,
og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere
til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig
næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går
til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange
dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med
den merbelastning det har i form av tid som går med til
denne type unødvendig papirarbeid. Disse medlemmer foreslår
derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende
mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med,
og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhets inntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 gjelder
endringen med halvparten av de prosentsatser og beløpsgrenser
som følger av § 6-32."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom
og av behandlingsforsikringer. Disse medlemmer vil
arbeide for at denne ordningen blir gjeninnført. På bakgrunn
av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse
medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag
på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at Regjeringen i budsjettet for 2006 fjernet skattefritaket
for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under
sykdom og av behandlingsforsikringer. I et stramt arbeidsmarked hvor
samtidig sykefraværet fortsatt er et stort problem, fremtrer
dette som en lite gjennomtenkt politikk. Disse
medlemer mener denne ordningen bidro positivt til å få folk
raskere tilbake i jobb og vil fremme forslag om at ordningen gjeninnføres
i den utforming den gjaldt for inntektsåret 2005.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at mange familieeide små og
mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifte i årene
framover. Disse medlemmer mener at det er viktig
at neste generasjon stimuleres til å videreføre
og videreutvikle disse bedriftene, til beste for ansatte, lokalsamfunn
og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange
som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener
at arveavgiften må utsettes og nedskrives over en periode
på 10 år dersom neste generasjon velger å drive
den videre. Etter disse medlemmers oppfatning er
dette god næringspolitikk, som også vil trygge
sysselsetting og verdiskaping over hele landet, noe som også regjeringspartiene
har sagt i Soria Moria-erklæringen at de vil arbeide for. Disse
medlemmer vil derfor fremme et lovforslag som innebærer
at familieeide bedrifter får utsettelse av arveavgift i
inntil 10 år, og samtidig en nedsettelse av arveavgiften
med en tidel i hvert år bedriften drives videre av neste
generasjon.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse
gaver gjøres følgende endringer:
I
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave
av
næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11a
som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være
fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de
mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre
enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses
ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller
eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold
av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når
følgende vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap
før rådighetsåret; og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25
pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen
av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne
med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til
3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren
eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer
notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet
av § 11a skal ikke regnes som verdier knyttet
til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av
aksjer eller andeler som omfattes av § 11a legges
verdien etter § 11a til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier
som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av
beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller
på de nettoverdier som omfattes av første til
tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første
til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens
eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt
eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg
til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet
mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje
ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring
av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter
skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen
etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet
mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer
eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene
eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene
knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller
realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da
rådigheten over midlene i henhold til §§ 9
og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter
første ledd tilsvarende en tidel for hvert år
som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter
første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller
en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende
en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet
av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum
ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon,
fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt
til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller
andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving
eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet
etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, går over 1. juli 2007 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke
innslagspunktet for arveavgift til kr 500 000
som ledd i en fullstendig avvikling av arveavgiften. På bakgrunn av
at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse
medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag
på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om
statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen
med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett
til ny stilling. Ventelønn." til "Fortrinnsrett
til ny stilling."
Følgende overgangsregler gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte
bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn
også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr.
3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år
etter endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6 er oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter denne
bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres
følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen
i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan
motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som
har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4.
mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen
i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
1. juni 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i forbindelse med i statsbudsjettet for 2007
foreslo å øke avskrivningssatsen i saldogruppe
d til 25 pst. uten å få flertall for dette. På denne
bakgrunn finner disse medlemmer det ikke nødvendig å fremme
dette forslaget på nytt i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det
ble foreslått å øke den maksimale avskrivningssatsen
for saldogruppe d til 25 pst. Dette forslaget ble reversert av et
flertall bestående av regjeringspartiene i forbindelse
med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006). Senere har det samme
forslaget framsatt av Høyre og Venstre både ved
behandling av revidert budsjett 2006 og statsbudsjettet for 2007
blitt nedstemt av de samme partier.
Disse medlemmer beklager regjeringspartienes manglende
vilje til å følge opp løftene om en aktiv
næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene
er av de enkelttiltak næringslivet etterspør aller mest. Disse
medlemmer viser til at den gjeldende avskrivningssats på 20
prosent er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet
påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) punkt
2.7.19.
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. - 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at flere av de norske forskningsinstituttene har mottatt krav om å legge fram
selvangivelse. Som kjent har også SINTEF blitt idømt
skatteplikt i Trondheim Tingrett i desember 2006.
Disse medlemmer er bekymret for den negative effekten
et generelt skattekrav kan få for det norske forsknings-
og innovasjonssystemet. Ikke bare har dette økonomiske
konsekvenser, men det innebærer også svært
omfattende og arbeidskrevende administrative prosesser for det enkelte
institutt. Noe som igjen vil resultere i mindre forskning og dermed et
tempotap i forhold til Norges politiske ambisjoner på området.
Disse medlemmer mener at det derfor er helt nødvendig å slå fast
i loven at forskningsinstituttene (fortsatt) skal ha skattefrihet.
Et slikt vedtak har ifølge Finansdepartementet ingen nevneverdige
budsjettmessige konsekvenser, jf. svar på spørsmål
nr. 61 fra Venstres stortingsgruppe.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 2-32 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgninger fra staten
er fritatt for skatteplikt for formue og inntekt som er knyttet
til forskningsvirksomhet.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og
sjette ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske
land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt,
er viktig ved at folk på denne måten tar ansvar
for eget liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre
flere egne valg. Disse medlemmer mener at Regjeringen går
i feil retning ved å fjerne sparestimulerende tiltak i
en høykonjunktur hvor økt sparing kunne dempet det
private forbruk og vært et bidrag til å dempe
presset på renten.
Disse medlemmer ønsker å videreføre
regelverket for individuell livrentesparing, og fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.
Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første
punktum skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2
første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd,
settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf.
lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke
satsene for BSU uten å få flertall for dette.
På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet,
ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme
et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Regjeringens generelle manglende vilje til å stimulere
sparingen i Norge, og er spesielt kritiske til at man ikke engang
har prioritert sparetiltak til bolig for ungdom. Disse medlemmer mener
det er særlig viktig å stimulere spareviljen blant
de unge, i tillegg til at all sparing vil virke dempende på det
personlige forbruk og dermed bidra til å dempe presset
i økonomien og på renten.
Disse medlemmer mener at det årlige sparebeløp
bør økes til 20 000 kroner og at det
maksimale beløp bør dobles fra 100 000
til 200 000 kroner slik Høyre også foreslo
i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) som budsjett for inneværende år.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp
på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fradraget for fagforeningskontingenten har hatt en økning
på 50 pst. på 2 år, helt ulikt andre
grenser i skattelovgivningen i samme tidsrom, og ønsker derfor å reversere
de store skattefradragene gitt under den rød-grønne
regjeringen. Disse medlemmer vil foreslå dette
med virkning fra 1. juli 2007 og forutsetter at det blir
gitt vanlig informasjon til arbeidsgivere om økt skattetrekk.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med 1. juli 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke
sjømanns- og fiskerfradraget fra kr 80 000
til kr 150 000 uten å få gjennomslag
for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme
et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dagens arbeidsmarked med sterkt press i alle bransjer, økt
nettolønn til sjøfolk og svekkelse av lønnsomheten
i fiskerisektoren, har gitt store rekrutteringsproblemer til fiskeflåten. Disse
medlemmer mener økt fiskerfradrag kan oppveie noen
av disse ulempene for sektoren, og vil derfor gå inn for at
fiskerfradraget økes fra 80 000 til 150 000
kroner med virkning fra 1. juli 2007.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret
personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 115 000 kroner.
II
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret
personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 150.000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2007, og endringen under II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008."