Regjeringa slutta seg i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet
til hovudtrekka i Skattedirektoratet sitt forslag om å reorganisere
skatteetaten.
Skatteetaten skal organiserast i to nivå: Skattedirektoratet
og eit regionalt nivå. Det regionale nivået skal
organiserast slik at kvar region omfattar fleire fylke. Kvar region
får eit organ, skattekontoret, som erstattar noverande
likningskontor, fylkesskattekontor, skattefutkontor og folkeregister
i regionen. Skattekontoret i kvar region skal utgjere ei formell
forvaltningseining, men vil bestå av mange kontorstader innan
regionen. Kvar slik kontorstad skal ha ei førstelinjeteneste
som skal kunne behandle alle typar førespurnader, klager,
søknadar med meir på alle skatteetaten sine område,
noko som inneber at publikum skal kunne venda seg til eitkvart skattekontor.
Skattekontoret skal primært behandle saker frå eigen
region, men Skattedirektoratet skal ha myndigheit til å fordele
oppgåver mellom skattekontora. Den nye organiseringa av
skatteetaten er nærare forklart i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
for Finansdepartementet kapittel 2.5 og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)
kapittel 3.
Reorganiseringa av skatteetaten krev ei rekkje lovendringar.
Alle føresegner der det blir vist til "likningskontor",
"fylkesskattekontor" og "skattefogdkontor" må endrast.
Myndigheit som blir gitt i dei aktuelle forvaltningslovane skal
leggjast til "skattekontoret" som formell eining. Føresegner
som gir myndigheit som er stadbunden må endrast som følje
av at Skattedirektoratet skal fordele myndigheit til skattekontora.
Samtidig med lovendringane som følgje av reorganiseringa
av skatteetaten er det gjort endringar i folkeregisterlova av meir
teknisk og omgrepsmessig karakter. Tilsvarande endringar må gjerast
i andre lover som har føresegner som bruker "folkeregister" som
nemning på folkeregistermyndigheita.
Første del av lovendringane blei fremma i Ot.prp. nr.
1 (2006-2007) og vedteke av Stortinget hausten 2006. Det blei da
gjort endringar i arveavgiftslova, folkeregisterlova, likningslova,
lov om meirverdiavgift og den nye skattebetalingslova. Her blei
det også varsla at reorganiseringa gjer det nødvendig
med enkelte endringar i folketrygdlova, skattelova og ei rekkje
andre lover og at departementet vil fremje desse endringsforslaga
seinare. Det er desse endringane som no blir foreslått.
Det blir også foreslått endringar i den nogjeldande
skattebetalingslova.
Departementet foreslår at Kongen får fullmakt
til å bestemme når lovendringane skal tre i kraft,
og at endringane kan tre i kraft på ulike tidspunkt. Ein
foreslår at departementet får heimel til å gi
overgangsføresegner.
Ein syner til kapittel 1 i proposisjonen for ein nærmare
omtale.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til lov om endringer i skattebetalingsloven 1952 romertall
I, lov om endringer i skattebetalingsloven 2005 romertall I, lov
om endringer i lov om endringer i skattebetalingsloven 2005, lov
om endringer i skatteloven romertall I, lov om endringer i folketrygdloven,
lov om endringer i eiendomsskatteloven, lov om endringer i lov om
endringer i artistskatteloven romertall II, lov om endringer i petroleumsskatteloven romertall
II, lov om endringer i lov om endringer i arveavgiftsloven, lov
om endringer i særavgiftsloven, lov om endringer i kompensasjonsloven
romertall I, lov om endringer i konkursloven, lov om endringer i bokføringsloven,
lov om endringer i lov om offentlige anskaffelser, lov om endringer
i bidragsinnkrevingsloven, lov om endringer i navneloven, lov om endringer
i ekteskapsloven, lov om endringer i barneloven, lov om endringer
i utlendingsloven og lov om endringer i helsepersonelloven.