Jeg viser til brev datert 24. april 2008 fra Næringskomiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med komiteens
behandling av Ot. prp. nr. 35 (2007-2008) Om lov om endringar i
lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
(konkurranseloven).
I brevet reises flere spørsmål knyttet til Regjeringens forslag
til endringer i konkurranseloven. Der spørsmålene berører samme
tema, har jeg valgt å slå sammen svarene på disse. Dette vil fremgå
at gjennomgangen nedenfor.
"NHO gir i sitt brev til Næringskomiteen utrykk for at internasjonalt
er politisk godkjenning av konkurranseskadelige fusjoner nokså ukjent.
Har Regjeringen oversikt over i hvilken grad våre naboland har etablert
forenklede prosedyrer for politisk overprøving slik Regjeringen
nå har foreslått?"
Så vidt Fornynings- og administrasjonsdepartementet kjenner til,
har ingen av våre naboland Finland, Danmark eller Sverige tilvarende
ordninger som den norske konkurranseloven § 21 med mulighet for
politisk overprøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning. Det er derfor ikke aktuelt med forenklede prosedyrer
tilsvarende forslaget om endringer i konkurranseloven § 21 i disse
landene.
Jeg gjør oppmerksom på at gjeldende ordning for klage og politisk
overprøving av Konkurransetilsynets inngrep mot foretakssammenslutninger
i konkurranseloven § 21 ble fremmet og vedtatt under regjeringen
Bondevik II.
"Regjeringen begrunner endringen av § 21 med at fremgangsmåten
etter dagens lovtekst i praksis har vist seg vanskelig for omverdenen
å forstå, og at det særlig er forvirring når Konkurransetilsynet
sitt vedtak blir opprettholdt på faglig grunnlag men så likevel
er omgjort på politisk grunnlag. Flere av høringsinstansene stiller
seg uforstående til disse påstandene i proposisjonen. Kan Regjeringen
utype hvorfra og i hvilke saker man mener å ha fanget opp disse
angivelige problemene med å forstå dagens lovtekst og forvirringen
rundt dette?"
Ett av argumentene for å endre konkurranseloven § 21 er som fremhevet
i Ot. prp. nr. 35 at det har vært vanskelig for omverdenen å forstå
ordningen med politisk overprøving. Dette gjelder særlig i de tilfeller der
Konkurransetilsynets vedtak blir opprettholdt på konkurransefaglig
grunnlag i departementet, men likevel blir omgjort av Kongen i statsråd
fordi andre politiske hensyn enn konkurranse blir funnet å veie tyngre.
I 2006 var det for eksempel stor oppmerksomhet, blant annet i media,
rundt prosessen med Regjeringens omgjøring av Konkurransetilsynet
og departementets vedtak om å forby Prior Norge BA`s oppkjøp av
Nordgården AS. Det ble blant annet oppfattet som tungvint og unødig
ressurskrevende at departementet først måtte begrunne at vedtaket
fra Konkurransetilsynet skulle opprettholdes ut fra en konkurransefaglig
vurdering, når det likevel var klart at vedtaket ikke skulle gjennomføres
grunnet tungtveiende landbrukspolitiske hensyn. Det er videre vanskelig
å forstå at samme statsråd både opprettholder et vedtak og foreslår
for regjeringen at vedtaket skal endres.
"Regjeringen begrunner også endringen av § 21 med forenklingshensyn
i forhold til departementets egen saksbehandling, men angir ingen
administrativt eller økonomisk konsekvens av forslaget og skriver at
forslaget ikke fører til endringer av noen økonomiske rammer. Medfører
dette at Regjeringen ikke vil spare noen målbare budsjettmidler
eller personalressurser på forenklingen?"
Som redegjort for i Ot. prp. nr. 35, vil regjerningens forslag
til endringer i konkurranseloven § 21 medføre at det ikke lenger
er et vilkår at klagesaksbehandlingen i departementet er avsluttet
før Kongen i statsråd kan tillate en foretakssammenslutning på politisk
grunnlag. Det er særlig viktig for partene i en fusjon at saksbehandlingen
knyttet til en godkjenning ikke trekker unødig ut, ettersom dette
er forbundet med store kostnader både knyttet til saksbehandlingen
i seg selv og til at fusjonen ikke kan gjennomføres før tillatelse
foreligger. Forslaget som nå er lagt fram, åpner således for innsparinger
i partenes kostnader forbundet med sluttføring av klagesaksbehandlingen
i departementet.
Videre er det redegjort for at forslaget vil medføre at det blir
bedre tid til å vurdere å grunngi hvorfor det skal leggest sterkere
vekt på andre viktige samfunnshensyn enn konkurranse. På denne måten
vil grunnlaget for en politisk overprøving etter konkurranseloven
§ 21 kunne bli tydeligere og bedre forberedt enn etter dagens ordning.
Det er imidlertid slik at de sakene som blir gjenstand for politisk
overprøving etter lovens § 21, vil utgjøre et fåtall saker. Derfor
vil ikke forslaget medføre noen endringer i departementets økonomiske
rammer.
"Endringen av § 19. 1 ledd med automatisk gjennomføringsforbud
vil ramme en rekke foretakssammenslutninger som ikke er problematiske
konkurransemessig sett. EUs fusjonsforordning har også et gjennomføringsforbud,
men baserer seg på høyere terskelverdier. Hva er Regjerningens vurdering
av et automatisk gjennomføringsforbud som inntreffer på et høyere
terskelnivå?"
Jeg har valgt å besvare spørsmål 4 og 8 samlet, ettersom begge
dreier seg om nivået på terskelverdiene som utløser meldeplikt for
foretakssammenslutninger etter den norske konkurranseloven.
"Hva er Regjeringens vurdering av nivået på dagens terskelverdier
for plikt til alminnelig melding?"
Regjeringen foreslår i Ot. prp. nr. 35 å innføre et gjennomføringsforbud
for alle meldepliktige foretakssammenslutninger. Jeg ser imidlertid
at flere av høringsinstansene mener det er fornuftig med et gjennomføringsforbud,
men at dette medfører for høye kostnader på grunn av de lave terskelverdiene
for meldepliktige foretakssammenslutninger.
Da Regjerningen Bondevik II fremmet forslag til ny konkurranselov
i 2003, som senere ble vedtatt av Stortinget, ble meldeplikten i
utgangspunktet gjort gjeldende for alle foretakssammenslutninger.
Dette var begrunnet i konkurransemyndighetens behov for å oppdage
foretakssammenslutninger i smale markeder, i lokale markeder og
markeder for innsatsvarer/tjenester. Det ble imidlertid også vedtatt
en forskrift der det ble satt en nedre grense for størrelsen på
meldepliktige foretakssammenslutninger. Disse fastsatte terskelverdiene
ble gjenstand for omfattende kritikk fra ulikt hold, fordi de ble
ansett som for lave, særlig i forhold til kostnadene meldeplikten
medførte for næringslivet. Grunnet denne kritikken og på bakgrunn
av konkurransemyndighetenes erfaringer med regelverket for meldepliktige
foretakssammenslutninger, hevet jeg derfor terskelverdiene ved endringer
i forskriften, så sent som i januar 2007. De nye terskelverdiene
førte til en reduksjon av meldepliktige foretakssammenslutninger
på ca. 30 prosent.
Som nevnt er terskelverdiene for meldeplikten satt slik at en
skal kunne oppdage konkurranseskadelige foretakssammenslutninger
i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer. Gjennomføringsforbudet
skal også hindre at disse sammenslutningene blir gjennomført. Det
er således lite logisk å ha forskjellig terskel for meldeplikten
og for gjennomføringsforbudet.
I dag er det ikke aktuelt for departementet å fremme et nytt
forslag om ytterligere endringer i terskelverdiene. Konkurransemyndighetene
vil imidlertid kontinuerlig følge med på erfaringer knyttet terskelverdiene
for meldepliktige foretakssammenslutninger, og eventuelt vurdere
behovet for revisjon av regelverket på nytt på et senere tidspunkt.
"Flere av høringsinstansene oppgir at utvidelsen av informasjonskravet
etter § 18 2. ledd vil påføre næringslivet betydelige merkostnader.
Hva er bakgrunnen for at Regjeringen ikke har drøftet dette under
kapittelet om administrative og økonomiske konsekvenser?"
Jeg har valgt å besvare spørsmål 5 og 6 samlet, ettersom begge
retter seg mot forslaget om å utvide informasjonsplikten for foretakene
i den alminnelige meldingen.
"Begrunnelsen for å utvide rapporteringsplikten til alle bedrifter
som omfattes av kravet i § 18 2.ledd, er å spare Konkurransetilsynet
for arbeidet med å be om tilleggsopplysninger i det enkelte tilfellet.
Har Regjeringen vurdert forholdet mellom de innsparinger Konkurransetilsynet
gjør i forhold til de økte utgiftene som næringslivet vil bli påført
med den økte rapporteringsplikten?"
I forslag til endringer i konkurranseloven 18 andre ledd er behovet
for at konkurransemyndighetene mottar nødvendig informasjon i forbindelse
med den alminnelige meldingen klargjort. Det er også presisert at
deler av forslaget til den utvidede informasjonsplikten allerede
i dag blir praktisert gjennom Konkurransetilsynets retningslinjer
for alminnelig melding av foretakssammenslutninger eller at tilsynet
innhenter den gjennom egne henvendelser til foretakene. Videre er
det fremhevet i forslaget at de opplysningene det her dreier seg
om, i de aller fleste tilfeller vil være informasjon som foretak
som planlegger oppkjøp eller fusjoner har, eller lett kan skaffe seg
oversikt over. Samlet mener derfor departementet at forslaget ikke
vil være unødig tyngende eller kostbart for de involverte foretakene.
"Advokatforeningen påpeker at det utvidede informasjonskravet
etter § 18 2. ledd er strengere enn det som følger av EUs fusjonsforordning,
fordi man i EU har satt grenser for hvor lav markedsandel man må
ha i et enkeltmarked for at det skal være plikt til å rapportere
inn informasjon om kunder, leverandører og konkurrenter. Kan Regjeringen
begrunne nærmere hvorfor den mener at alle meldinger også må inneholde
informasjon om enkeltmarkeder hvor de fusjonerende parter har mindre
enn 20 prosent markedsandel?"
Som redegjort for i høringen og i Ot.prp. nr. 35, har erfaringer
vist at det er tilfeldig om Konkurransetilsynet mottar nødvendig
informasjon i forbindelse med den alminnelige meldingen. Meldeplikten
har ikke ført til at tilsynet mottar nødvendig informasjon om konkurransesituasjonen
i markeder der de involverte foretakene var konkurrenter før foretakssammenslutningen.
Årsaken til dette er at loven i dag knytter kravet om å navngi de
fem viktigste kundene, leverandørene og konkurrentene til partenes
egen oppfatning av om de til sammen vi få en markedsandel på over
20 prosent som følge av foretakssammenslutningen. Hvis partene mener
at foretakssammenslutningen til sammen vil få en markedsandel på
under 20 prosent, vil ikke Konkurransetilsynet få opplysninger om
eksempelvis hvem fusjonspartene vurderer som sine nærmeste konkurrenter
i dette markedet. Dette medfører at tilsynet må innhente tilleggsopplysninger
for å kunne vurdere virkningene av foretakssammenslutningen. Det
fører til merarbeid for Konkurransetilsynet innenfor de korte fristene
som det har til rådighet til å vurdere den alminnelige meldingen.
Regjeringen har derfor valgt å foreslå en løsning som innebærer
en standardisert innhenting av informasjon som Konkurransetilsynet
anser som nødvendig for behandling av alminnelig melding og som
anses lett tilgjengelig for partene i en foretakssammenslutning.
Alternativt kunne behovet for å innhente manglende informasjon medført
at fristene for Konkurransetilsynets behandling av alminnelig melding
ble forlenget, en løsning som Regjeringen ikke har valgte å falle
ned på. Forslaget som nå er fremmet, vil gjøre det forutsigbart
for aktørene å vite hva slags opplysninger som kreves, samtidig
som Konkurransetilsynet vil kunne foreta en tilstrekkelig vurdering
av konkurransesituasjonen i forbindelse med behandling av alminnelige
melding innenfor gjeldende tidsfrist på 15 virkedager.
"Under høringen i komiteen 24. april mener HSH det kan stilles
spørsmål ved om utredningsinstruksen er overholdt. På hvilken måte
er konsekvensene for næringslivet vurdert?"
Jeg mener at forslagene er godt nok utredet blant annet med hensyn
til konsekvenser for næringslivet. Det vises til høringsbrevet i
saken og for øvrig også til Ot. prp. nr. 35, der det er redegjort
for ulike konsekvenser av forslagene som nå fremmes. Således er jeg
uenig i HSHs synspunkt om at utredningsinstruksen ikke er fulgt.
"Kan Regjeringen klargjøre hva som ligger i begrepet "saker
av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning?"
Jeg presiserer først at begrepet "saker av prinsipiell eller
stor samfunnsmessig betydning" ikke er foreslått endret. Når det
gjelder spørsmålet om hva som ligger i begrepet vil jeg vise til
merknadene til konkurranseloven §§ 13 og 21 i Ot. prp. nr. 6 (2003-2004)
ss. 234 og 227-228. Av Ot. prp. nr. 6 (2003-2004) s. 227 går det
fram at det legges vekt på at bestemmelsen skal være fleksibel,
og at Regjeringen skal stå forholdsvis fritt i forhold til når tillatelse
kan gis. Men det fremheves også at både det forhold at slike vedtak
skal skje av Kongen i statsråd, og at betingelsen om prinsipiell
eller stor samfunnsmessig betydning må være oppfylt, innebærer at
terskelen for å treffe slike vedtak vil være høy.
Et eksempel på en sak som ble behandlet etter konkurranseloven
§ 21 om stor samfunnsmessig betydning, er omgjøringen av Konkurransetilsynets/Fornyings-
og administrasjonsdepartementets vedtak om inngrep mot Prior Norge
BA`s kjøp av Nordgården AS, jf. også ovenfor under svaret på spørsmål
2. I dette tilfellet førte tungtveiende landbruksøkonomiske hensyn
til at saken ble ansett for å være av stor samfunnsmessig betydning,
slik at Kongen i statsråd tillot oppkjøpet.