Til Odelstinget
Fornyings- og administrasjonsdepartementet legg med dette fram
eit forslag til endring av sakshandsaminga etter § 21 første ledd
i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med
foretakssammenslutninger (konkurranselova).
Forslaget inneber at eit vedtak av Kongen i statsråd om å tillate
ei føretakssamanslutning i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning etter konkurranselova § 21 første ledd ikkje treng å vente på
departementet si klagehandsaming og vedtak etter § 16 i lova slik
ordninga er i dag. Dersom det likevel er ynskjeleg i den konkrete
saka, opnar forslaget for å avvente utfallet av klagehandsaminga
i departementet før eit slikt løyve vert gitt av Kongen i statsråd.
I tillegg vert det fremja enkelte andre materielle og redaksjonelle/språklege
endringar i konkurranselova som Konkurransetilsynet og departementet, sidan
lova vart vedteken i 2004, har erfart at det kan vere trong for.
Proposisjonen byggjer på departementet sitt høyringsnotat av
8. oktober 2007.
Bakgrunnen for forslaget om å endre konkurranselova § 21 første
ledd, er eit ynskje om å effektivisere og forenkle klagehandsaminga
i saker om føretakssamanslutningar etter konkurranselova kapittel 4.
Etter gjeldande konkurranselov har Konkurransetilsynet berre
høve til å vurdere dei konkurransemessige verknadene av ei føretakssamanslutning,
og kan såleis ikkje ta omsyn til eventuelle andre konsekvensar samanslutninga
måtte ha. Tilsvarande skal departementet i si klagehandsaming berre
ta konkurransemessige omsyn. Dersom saka er av prinsipiell eller
stor samfunnsmessig betydning, kan Kongen i statsråd etter § 21
gjere om Konkurransetilsynet sitt vedtak. Ei slik omgjering kan
berre skje etter at departementet har handsama og avvist klagen
ut frå ei konkurransemessig vurdering. Konkurranselova § 21 første
ledd inneber at Kongen i statsråd både kan omgjere Konkurransetilsynet
sitt vedtak ut frå andre omsyn enn konkurranse og overprøve det
konkurransemessige skjønnet som tilsynet har gjort i saka.
Framgangsmåten etter § 21 første ledd har i praksis vist seg
å vere vanskeleg for omverda å forstå. Særleg er det forvirring
når Konkurransetilsynet sitt vedtak vert oppretthalde på konkurransefagleg grunnlag,
men likevel omgjort fordi det vert lagt større vekt på andre politiske
omsyn enn omsynet til effektiv konkurranse.
I tillegg fører konkurranselova § 21 første ledd til unødig bruk
av tid og ressursar i dei tilfelle det allereie tidleg i saka er
klart at det vil verte aktuelt å gjere om eit eventuelt inngrep
frå tilsynet si side, på grunn av den prinsipielle eller store samfunnsmessige
betydninga saka har.
Departementet sitt forslag til løysing i høyringsnotatet fører
til at omgjering i saker av stor samfunnsmessig eller prinsipiell
betydning først kan skje etter at Konkurransetilsynet har gjort
vedtak i saka. Dette er i samsvar med ordninga i dag. Men i motsetning
til gjeldande rett skal det ikkje vere naudsynt å vente på klagehandsaminga
i departementet. Det fører til at den politiske overprøvinga kan
skje etter at Konkurransetilsynet har fatta sitt vedtak, men før
departementet har fatta vedtak i klagesaka.
Forslaget vil avvike frå normalordninga i forvaltninga med toinstans
handsaming av klagar der departementet utfører fagleg kontroll med
underliggjande organ gjennom klagehandsaminga. Eit viktig argument
for eit slikt avvik er at omsynet til klagaren likevel vil verte
vareteke fordi eit løyve frå Kongen i statsråd vil føre til at klagaren
får gjennomføre fusjonen i samsvar med føremålet med klagen.
Høyringsinstansane sine syn er gjort greie for i pkt. 3.3 i proposisjonen.
Det er reist spørsmål i høyringa om saka er godt nok utgreidd,
mellom anna med omsyn til konsekvensar for næringslivet. Departementet
meiner at desse er utgreidd tilstrekkeleg, og viser til omtalen
i proposisjonen av økonomiske og administrative konsekvensar av
forslaga.
Fleire av høyringsinstansane er uroa for at forslaget vil føre
til ei svekking av den konkurransefaglege vurderinga i saker om
føretakssamanslutningar dersom det vert opna for å ikkje fullføre
klagehandsaminga i departementet før ei avgjerd vert gitt etter lova
§ 21 første ledd. Departementet vil understreke at forslaget ikkje
utelukkar ei konkurransefagleg klagehandsaming og at det såleis
ikkje er noko i vegen for å avvente departementet si endelege avgjerd
i klagesaka, til dømes der tilsynet sitt vedtak reiser vanskelege
konkurransefaglege spørsmål. Det er særleg viktig for partane i
ei føretakssamanslutning at det ikkje trekkjer ut med ein avklaring
i saka og at handsaminga av denne ikkje er unødig kostbar. Det kan
òg verte oppfatta som tungvint og unødig ressurskrevjande at FAD
først må vurdere og argumentere for at vedtaket frå Konkurransetilsynet
skal oppretthaldast etter ei konkurransefagleg vurdering, når det
er klart at vedtaket ikkje skal gjennomførast ut frå andre samfunnsomsyn.
Forslaget vil vidare gi Regjeringa betre tid til å vurdere og grunngi
kvifor det skal leggjast sterkare vekt på andre viktige samfunnsomsyn
enn konkurranse, og såleis vil grunnlaget for den politiske overprøvinga
etter § 21 verte tydelegare enn i dag.
Når det gjeld kriteriet for å gjere om ei sak etter konkurranselova
§ 21, viser departementet til at det ikkje er fremja endringar i
dette, og at dette framleis berre vil vere aktuelt der saka er av
prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Terskelen for inngrep
mot konkurranseskadelege føretakssamanslutningar i konkurranselova
§ 16 er uendra.
Når det gjeld spørsmålet om å etablere ei uavhengig konkurransenemnd
for handsaming av klager etter konkurranselova i staden for departementet,
slik fleire høyringsinstansar har tatt opp, er det ikkje aktuelt
å gjere ei slik endring i organiseringa av konkurransestyresmaktene.
Ein viktig del av styringa med konkurransepolitikken er nettopp
at departementet er klageorgan for avgjerdene til Konkurransetilsynet. Klagene
gir departementet godt innsyn i korleis Konkurransetilsynet utøver
konkurransepolitikken, samstundes som dei er utgangspunkt for vurderinga
av om eit vedtak skal omgjerast etter § 21 fordi viktige prinsipielle
eller samfunnsmessige omsyn taler for ei politisk overprøving. Ved
at klagehandsaminga ligg til departementet vil regjeringa såleis
kunne føre ein heilskapleg politikk, der konkurransepolitikk vert vege
opp mot andre viktige samfunnsomsyn.
På denne bakgrunnen opprettheld departementet forslaget om endringar
i konkurranselova § 21 første ledd som fremja i høyringa.
Bakgrunnen for forslaget om å endre konkurranselova § 18 andre
ledd er eit ynskje om å effektivisere sakshandsaminga for alminnelege
meldingar om føretakssamanslutningar.
Konkurranselova § 18 første ledd gir partane i ei føretakssamanslutning
ei plikt til uoppfordra å informere Konkurransetilsynet om samanslutninga
ved ei såkalla alminneleg melding, seinast når det er inngått endeleg
avtale om føretakssamanslutning.
Dersom dei involverte har ei oppfatning om at føretakssamanslutninga
til saman vil få under 20 pst. av ein marknad, jf. konkurranselova
§ 18 andre ledd bokstav d, vil ikkje tilsynet få opplysningar om
mellom anna kva for føretak dei involverte føretaka ser på som sine
næraste konkurrentar i den aktuelle marknaden, jf. § 18 andre ledd
bokstav e. Dette fører til at tilsynet må få tak i tilleggsopplysningar
for å kunne vurdere verknaden av føretakssamanslutninga. Meldarane
kan likevel seiast å ha oppfylt krava i lova, og tilsynet kan derfor
ikkje lengje fristen for sakshandsaminga, jf. § 18 tredje ledd.
Konkurransetilsynet har derfor gjort framlegg om å endre konkurranselova
§ 18 andre ledd slik at partane må gi relevante opplysningar om
marknader der dei involverte føretaka har "overlappande", dvs. konkurrerande
verksemd, uavhengig av marknadsdel.
Bakgrunnen for departementet sitt endringsforslag er at Konkurransetilsynet
meiner at informasjonen om namn på kundar, konkurrentar og leverandørar
er naudsynt for mellom anna å verifisere dei vurderingane som ligg
til grunn for partane sin oppfatning om eigne marknadsdelar, slik
at det vert mogleg å gjere seg opp ei meining om samanslutninga
kan vere problematisk og dermed gi grunnlag for eit pålegg om fullstendig
melding. Den manglande informasjonen må få konsekvensar anten i
form av lengre frist for tilsynet si handsaming av meldinga eller
ei omdefinering av krava til informasjon som føretaka ubedne skal
gi. I høyringsbrevet har departementet valt å fremje ei endring
som opprettheld ei standardisert innhenting av naudsynt informasjon.
Det er ikkje eit aktuelt alternativ å få inn dei naudsynte opplysningane
ved å påleggje ei fullstendig melding, som NHO gjer framlegg om
i høyringa. Ei slik melding har eit anna føremål enn alminneleg melding,
og vil føre til at dei involverte føretaka får ein lengre periode
med forbod mot gjennomføring. Dette vil òg leggje større byrder
på verksemdene med omsyn til å skaffe informasjon, enn det ei alminneleg melding
gjer.
Departementet er samd med høyringsinstansane i at næringslivet
ikkje bør få plikter som det ikkje er god grunn for, men meiner
at trongen for endringa i den informasjonen som alminneleg melding
må innehalde, er klargjort i høyringa. Vidare kan departementet
vanskeleg sjå at dei etterspurde opplysningane ikkje er lett tilgjengelege.
Når det gjeld spørsmålet om å endre tersklane som utløyser meldeplikt
for føretakssamanslutningar, viser departementet til at det frå
1. januar 2007 vart gjennomført ei endring i forskrift om meldeplikt som
inneber ei heving av desse. Det er ikkje aktuelt å fremje ytterlegare
endringar i tersklane for meldeplikt på grunn av forslaga i denne
høyringa.
Bakgrunnen for å fremje forslag til endringar i konkurranselova
§ 19 første ledd om automatisk gjennomføringsforbod for føretakssamanslutningar, er
at erfaringar med konkurranselova tilseier at ei endring er naudsynt
for å sikre ein effektiv fusjonskontroll. Eit gjennomføringsforbod
inneber at partane i ei føretakssamanslutning vert pålagde mellombelse
restriksjonar på gjennomføringa medan konkurransestyresmaktene handsamar
saka. Føremålet er at ei gjennomføring ikkje skal uthole føremålet med
fusjonskontrollen og gjere det vanskelegare for konkurransestyresmaktene
å treffe føremålstenlege vedtak.
Det ligg i gjeldande rett føre eit automatisk gjennomføringsforbod
frå partane i ei føretakssamanslutning har motteke pålegg om å gi
eller frivillig har gitt fullstendig melding, og fram til Konkurransetilsynet varslar
at inngrep kan verte aktuelt, det vil seie inntil 25 dagar etter
at den fullstendige meldinga er motteken.
Departementet gjorde i høyringsnotatet framlegg om at det automatiske
gjennomføringsforbodet vert endra slik at det gjeld for alle meldepliktige
føretakssamanslutningar og fram til same tidspunkt som dei gjeldande
reglane, det vil seie til Konkurransetilsynet varslar om inngrep.
Dagens konkurranselov tok til å gjelde 1. mai 2004, og det har
sidan vore handsama ei rekkje føretakssamanslutningar. Det er derfor
føremålstenleg å gjere ei oppdatert vurdering av det automatiske
gjennomføringsforbodet med bakgrunn i erfaringane så langt.
Erfaringane med gjeldande reglar er gode når det gjeld sluttidspunktet
for det automatiske gjennomføringsforbodet, jf. § 20 andre ledd
første punktum. Det var derfor etter departementet si vurdering
ikkje trong for regelendringar på dette punktet. Når det gjeld starttidspunktet
for det automatiske gjennomføringsforbodet viser likevel erfaringar
at gjennomføring av ei føretakssamanslutning før eit eventuelt pålegg
om fullstendig melding kan hindre fusjonskontrollen i å fungere
føremålstenleg. Det samfunnsøkonomiske tapet dette kan føre med
seg, må vegast opp mot dei byrdene som restriksjonar på gjennomføring påfører
dei meldepliktige og samfunnet som heilskap.
Dersom ei føretakssamanslutning vert gjennomført før Konkurransetilsynet
har gjort si vurdering, kan det gjere eit inngrep vanskeleg, fordi
det kan vere umogleg eller vanskeleg og svært kostbart å reversere
gjennomføringa. Eit gjennomføringsforbod vil på den andre sida kunne
føre til handhevingskostnader for styresmaktene og kostnader for
partane og samfunnet elles.
Departementet meinte derfor at gevinstane ved eit automatisk
gjennomføringsforbod for alle meldepliktige føretakssamanslutningar
vil overstige kostnadene. Konkurransetilsynet sitt høve til å gjere
unnatak vil fungere som ein tryggingsventil. Ein slik regel vil
òg vere meir i samsvar med reglane i dei jurisdiksjonane det er
naturleg at Noreg samanliknar seg med.
Som følgje av forslaget til nytt gjennomføringsforbod fremja
departementet at noverande § 19 første ledd andre og tredje punktum
vert sløyfa som overflødige.
Mange høyringsinstansar meiner at det er fornuftig med eit automatisk
gjennomføringsforbod slik det er fremja i høyringa, men at det medfører
for høge kostnader på grunn av dei låge tersklane for meldepliktige
føretakssamanslutningar. Etter departementet si vurdering bør det
gjelde eit automatisk gjennomføringsforbod i heile den fyrste fasen
av ei fusjonssak slik det er foreslått i høyringa. Når det gjeld spørsmålet
om å endre tersklane som utløyser meldeplikt for føretakssamanslutningar,
vart det frå 1. januar 2007 gjennomført ei endring i forskrift om meldeplikt
som inneber ei heving av desse. Det er ikkje aktuelt for departementet
å fremje forslag om ytterlegare endringar i tersklane for meldeplikt
på grunn av forslaga i denne høyringa. Departementet meiner vidare
at aktørane kan førebyggje kostnadene ved å ikkje kunne gjennomføre,
på grunn av det automatiske gjennomføringsforbodet, ved å melde
tidleg.
Konkurransetilsynet kan gjere unnatak frå gjennomføringsforbodet
i enkeltsaker eller ved forskrift, jf. konkurranselova § 19 andre
ledd. Departementet meiner denne ordninga for unnatak er tilstrekkeleg for
å vareta omsyna i fusjonsforordninga artikkel 7 nr. 2, til dømes
for visse aksjekjøp.
På denne bakgrunnen opprettheld departementet forslaget om eit
automatisk gjennomføringsforbod for alle meldepliktige fusjonar
inntil Konkurransetilsynet har gjennomført første fase av sakshandsaminga.
Samstundes vil departementet foreslå å fjerne gjeldande regel om
meldeplikt seinast når det føreligg "endelig avtale eller kontroll
er overtatt", ved å endre konkurranselova § 18 første ledd i tråd
med dette.
Etter konkurranselova § 20 tredje ledd fjerde punktum kan Konkurransetilsynet
sin frist til å fatte vedtak i fase II i saka forlengjast med 25
verkedagar ved forslag frå partane om avhjelpande tiltak. Ved å tillate
utsett frist sikrar ein meir tid til drøftingar og vurderingar av
forslag som vert sette fram. Høvet til fristutsetjing er likevel
etter gjeldande rett avhengig av at partane krev slik utsetjing.
I praksis skjer det at partane fremjar avhjelpande tiltak utan
å krevje slik fristforlenging. Slike tiltak er ofte omfattande og
kompliserte, og det trengst lengre tid for å kunne marknadsteste
tiltaka, og å gjere ei tilstrekkeleg inngåande vurdering av dei.
Konkurransetilsynet bør derfor kunne utsetje fristen utan krav frå partane
dersom det finn det naudsynt for å kunne gjere ei tilstrekkeleg
vurdering av tiltaka. Departementet foreslo ut frå dette i høyringa
å endre § 20 tredje ledd fjerde punktum slik at tilsynet, når det
vert fremja avhjelpande tiltak, ikkje er avhengig av krav frå partane for
å forlengje fristen for tilsynet til å gjere vedtak. Ein slik regel
vil vere i samsvar med EU/EØS-retten, der ei fristutsetjing i samband
med forslag om avhjelpande tiltak ikkje er avhengig av krav frå
partane.
Dei fleste høyringsinstansane som har uttalt seg om endringane
i § 20 tredje ledd er negative til forslaget. Dette vert grunngitt
med at Konkurransetilsynet vil nytte dette til å forlengje sakshandsaminga
når det kjem forslag om avhjelpande tiltak, sjølv om partane ikkje
ynskjer ei slik forlenging. Forslaget vil såleis redusere gevinstane
som følgjer av dei korte og absolutte fristane som vart innførde
med den nye konkurranselova i 2004. Nokre høyringsinstansar peikar
på at problemet delvis kan avhjelpast ved kortare tidsfristar.
Departementet meiner ei forsvarleg handsaming av forslag til
avhjelpande tiltak krev marknadstesting. Det gjeldande systemet
har avdekt at det kan vere problematisk for Konkurransetilsynet
å få gjennomført dette på grunn av den korte fristen dersom partane
ikkje ber om forlengt frist. Dersom Konkurransetilsynet av tidsomsyn
ikkje får testa tiltaka og forslaget ikkje vert akseptert i vedtaket,
vil dei avhjelpande tiltaka i praksis måtte prøvast første gongen
hos departementet etter klagen. Ein vil då heller ikkje få ei to-instans
prøving av dei avhjelpande tiltaka.
Når det gjeld forslaget om å endre lovteksten slik at fristen
kan forlengjast med "inntil" 25 dagar, meiner departementet at det
er usikkert kva ei slik tilføying vil gi av rettar for partane,
og det kan innebere at knappe ressursar til sakshandsaming i Konkurransetilsynet
går med til å vurdere kor lenge fristen skal forlengjast. Når det
gjeld forslaget om at tidspunktet for når dei avhjelpande tiltaka
kjem skal avgjere om fristen skal forlengjast, meiner departementet
at dette ikkje er føremålstenleg.
Departementet opprettheld difor forslaget om endringane i § 20
tredje ledd fjerde punktum slik det er fremja i høyringa.
Forslaget fører til at det ikkje lenger vil vere naudsynt for
Kongen i statsråd å vente med å gjere om eit inngrep mot ei føretakssamanslutning
til handsaminga av klagen over Konkurransetilsynet sitt inngrep
er avslutta. I desse tilfella vil det derfor sparast ressursar i
departementet. Det dreier seg likevel om svært få tilfelle, og departementet
vil framleis ha arbeidet med å førebu den kongelege resolusjonen
som gjer om tilsynet sitt vedtak. Ein reknar derfor ikkje med at
endringa vil ha særlege økonomiske konsekvensar og krev ingen endringar
i gjeldande administrative og økonomiske rammer.
Departementet sitt forslag til endringar i § 18 andre ledd fører
til at tilsynet i større grad kan byggje på opplysningane i alminneleg
melding for å vurdere om det kan liggje føre eit konkurransemessig
problem som treng nærmare utgreiing. Det inneber at føresetnadene
som låg til grunn for den korte fristen for eventuelt å kunne påleggje
fullstendig melding, er betre oppfylde, jf. konkurranselova § 18
tredje ledd.
Ei utviding av det automatiske gjennomføringsforbodet ved departementet
sitt forslag til endringar i § 19 første ledd, vil auke byrdene
for næringslivet noko ved at det automatiske gjennomføringsforbodet for
fusjonar varer noko lenger. Det dreier seg likevel om ein kort periode,
og næringslivet kan avgrense desse kostnadene ved å melde tidleg.
Konkurransetilsynet vil kunne få noko auka handhevingskostnader ved
å måtte vurdere fleire unnatak frå det automatiske gjennomføringsforbodet.
Desse kostnadene vil vere små i høve til den gevinsten samfunnet
har ved at kontrollen med føretakssamanslutningar vert meir effektiv.
Departementet sitt forslag til endringar i § 20 tredje ledd vil
innebere at Konkurransetilsynet får lengre tid til å kunne marknadsteste
forslag om avhjelpande tiltak og såleis gjere ei betre vurdering
av desse når det trengst. Det vil òg kunne føre til at ein unngår
unødige klager ved at tilsynet tillet føretakssamanslutninga på
nærmare bestemte vilkår.
Forslaga under dette punktet vil ikkje påverke gjeldande administrative
og økonomiske rammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor
Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og
Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til proposisjonen, med framlegg om endringer i lov om konkurranse
mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranselova).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det skal være en streng konkurranselovgivning
og at Konkurransetilsynet som forvalter regelverket skal ha forutsigbarhet. Disse
medlemmer viser til konkurranselovens § 1 der det fremkommer
at konkurranselovgivningen særlig er til for å beskytte forbrukeren.
På bakgrunn av dette mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet at det er uholdbart at vareområder
som er av stor betydning for forbrukerne er unntatt Konkurransetilsynets
kontroll. Disse medlemmer mener at hele matvarekjeden
bør omfattes av konkurranseloven slik at Konkurransetilsynet kan
føre kontroll med forbrukernes interesser. Disse medlemmer mener
at Konkurransetilsynet skal ha frihet til å gjøre sin kontroll og
påpeke uholdbare forhold uten politisk innblanding og mener derfor
at Konkurransetilsynet bør gis en friere stilling enn det dagens
lovgivning legger opp til.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
forslaget inneber at eit vedtak av Kongen i statsråd om å tillate
ei føretakssamanslutning i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning, ikkje treng å vente på departementet si klagehandsaming,
slik lova er i dag.
Fleirtalet har merka seg at forslaget opnar for å
vente på utfallet av klagebehandlinga i departementet før løyve
til samanslutning gis. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker
der Konkurransetilsynets vedtak reiser vanskelege konkurransefaglege
spørsmål. Fleirtalet understrekar at forslaget derfor ikkje
utelukker ei konkurransefagleg klagehandsaming om det er ønskeleg.
Fleirtalet viser til at det har vore vanskeleg for
omverda å forstå framgangsmåten etter dagens bestemmelse i § 21
fyrste ledd, og særleg har det vore forvirring når Konkurransetilsynet
sitt vedtak vert oppretthalde på konkurransefagleg grunnlag, men
likevel omgjort fordi det vert lagt større vekt på andre politiske
omsyn enn omsynet til effektiv konkurranse. Fleirtalet syner
til at forlaget såleis vil bidra til å ein meir tydeleg fusjonspolitikk,
samstundes som ein effektiviserer og forenklar klagehandsaminga
i saker om føretakssamanslutning, noko fleirtalet støtter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget
medfører at Regjeringen kan overprøve Konkurransetilsynets vedtak
i saker om foretakssammenslutning på politisk grunnlag uten en forutgående
konkurransefaglig ankebehandling. Regjeringen angir som bakgrunn for
forslaget et ønske om å effektivisere og forenkle klagebehandlingen
i saker om foretakssammenslutninger etter konkurranseloven kapittel
4, samt at Regjeringen mener at dagens prosedyrer for klagebehandling
har vært vanskelig å forstå for omverdenen. Disse medlemmer mener
at konsekvensen av forslaget er at Regjeringen senker terskelen
betraktelig for å overprøve saker om foretakssammenslutning på politisk
grunnlag.
Disse medlemmer mener at det er viktig med en
forutsigbar og pålitelig konkurransepolitikk, og at det er sentralt
at aktørene i næringslivet har tillit til måten konkurransepolitikken
utøves på. Tilliten til ankebehandlingen er helt sentralt for respekten
for bestemmelsene i konkurranseloven og for Konkurransetilsynet
som tilsynsorgan. Hvis ankebehandlingen bærer preg av politisk vilkårlighet
vil næringslivets aktører i større grad orientere seg mot politisk påvirkning
i stedet for å velge strategier som ligger innenfor rammene av konkurranselovens
formål.
Disse medlemmer viser til at fornyings- og administrasjonsminister
Heidi Grande Røys har besvart spørsmål fra næringskomiteens medlemmer
fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Høyre og Høyre alene, ved
to brev av 7. mai 2008 (vedlagt). I svarbrevene fremgår det at ingen
av våre naboland Finland, Danmark eller Sverige har tilsvarende
ordninger som den norske med mulighet for politisk overprøving i konkurransesaker. Disse
medlemmer merker seg at Konkurransetilsynet mener det finnes
alternative løsninger, for eksempel innføring av en uavhengig klagenemnd
som foreslått av Konkurranselovutvalget i NOU 2003:12 Ny konkurranselov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en slik løsning ble fremmet i Stortinget
av Høyre ved Dokument nr. 8:8 (2006–2007), hvor det ble foreslått
at Regjeringen i løpet av våren 2007 skulle fremme forslag om endringer
i konkurranseloven slik at det blir etablert en uavhengig konkurransenemnd
i tråd med anbefalingene til Konkurranselovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at de i forbindelse med behandlingen
av Dokument nr. 8:8 (2006–2007), ba Regjeringen komme tilbake til
Stortinget på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn
til klagebehandling på konkurranseområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg, i likhet
med flere høringsinstanser, undrende til Regjeringens begrunnelse
for å forenkle prosedyrene for overprøvingen av Konkurransetilsynets
vedtak. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig
å gå gjennom de konkurransepolitiske konsekvensene i saker hvor
andre hensyn kan bli vektlagt i en eventuell politisk vurdering.
Uten en slik gjennomgang vil Regjeringen ikke ha et godt nok beslutningsgrunnlag
i den politiske behandlingen. Disse medlemmer vil
påpeke at dette ofte gjelder saker hvor partene bestrider Konkurransetilsynets
faglige konklusjoner og bestrider at sammenslåingen har negative
samfunnsøkonomiske konsekvenser. Regjeringen har ikke dokumentert
at forenklingen vil føre til særlig ressursbesparelse i departementet.
Regjeringen har ikke begrunnet hvorfor det akkurat i disse sakene
er viktig at de involverte parter skal spare tid og ressurser mens
alle øvrige endringer i proposisjonen medfører økt ressursbruk for
bedriftene.
Disse medlemmer viser til Regjeringens påstand
om at dagens prosedyrer for ankebehandling, hvor det først er faglig
vurdering, deretter eventuell politisk vurdering, har vært vanskelig
for omverdenen å forstå. Disse medlemmer stiller
seg i likhet med flere høringsinstanser undrende til denne begrunnelsen.
I svarbrev til komiteen oppgir statsråd Heidi Grande Røys at et
eksempel på dette var Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynets
forbud mot Prior Norge BA's oppkjøp av Nordgården AS. Disse
medlemmer vil minne om at det var Regjeringens begrunnelse
for politisk overprøving som var vanskelig å forstå, ikke rekkefølgen
i saksbehandlingen.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at forslaget
fremstår som svakt begrunnet. Disse medlemmer frykter
at forslaget vil svekke respekten for konkurranselovens bestemmelser om
konkurranseskadelige fusjoner, og kunne føre til at flere slike
fusjoner blir akseptert ut fra en politisk begrunnelse. Disse
medlemmer vil derfor gå imot forslaget til endring av § 21.
Komiteen viser til at konkurranseloven
§ 18 andre ledd bokstav e er foreslått endret. Konkurranseloven
§ 18 pålegger partene i en fusjon å informere Konkurransetilsynet
om foretakssammenslutningen ved en alminnelig melding, i tillegg
til å gi regler om hva meldingen skal inneholde. Endringsforslaget innebærer
at kravet om at meldingen skal inneholde navnet på de fem viktigste
konkurrenter, kunder og leverandører i markedene for de involverte
foretakene, ikke lenger skal være begrenset til markeder hvor de
involverte foretakene eller foretak i samme konsern har en markedsandel
på over 20 pst. som følge av foretakssammenslutningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
forslaget vil gi betre informasjon og dermed gi tilsynet betre grunnlag
for å vurdere situasjonen på marknaden, noko fleirtalet ser
som positivt. Fleirtalet har merka seg at avgrensinga
til ein marknadsandel på 20 pst. betyr at Konkurransetilsynet ikkje
alltid får dei opplysningane dei treng, noko som bl.a. fører til
meir arbeid for tilsynet og lenger sakshandsamingstid. Fleirtalet stør
derfor forslaget om at partane i ei føretakssamanslutning uoppfordra
skal informere Konkurransetilsynet i form av ei såkalla alminneleg melding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget
dermed vil øke informasjonsmengden i mange meldinger som leveres
inn.
Disse medlemmer viser til fornyings- og administrasjonsministerens
brev av 7. mai 2008, der det på spørsmål fra Høyre fremkommer at
de fleste firmaene anslo at kostnaden i bedriftene for å levere inn
en melding var i gjennomsnitt på 10 000 kroner til 30 000 kroner
per melding i 2004, men med en stor variasjon fra 2 til 20 timer
per melding. Disse medlemmer vil anta at disse utgiftene
ligger på et høyere nivå i dag også med dagens krav til meldingsinnhold,
og at utarbeidelse av slike meldinger også medfører arbeidsinnsats
internt i bedriftene.
Disse medlemmer er enig i at avgrensningen til
en markedsandel på 20 pst. betyr at Konkurransetilsynet ikke alltid
får opplysninger om hvem fusjonspartene vurderer som sine nærmeste
konkurrenter i noen delmarkeder, og ser at det kan føre til noe
merarbeid for tilsynet å be om slik informasjon i etterkant. Disse
medlemmer er likevel betenkt over at dette skal føre til
økt rapporteringsplikt for alle som leverer inn slike meldinger.
Forslaget står i motstrid til målet om forenkling og mindre skjemavelde
for næringslivet. Disse medlemmer kan ikke se at
behovet for flere opplysninger står i forhold til byråkratiseringen
det medfører for bedriftene, og vil peke på det kritikkverdige i
at Regjeringen ikke har utredet kostnadene dette vil ha for næringslivet sett
opp mot de kostnader tilsynet har ved å be om mer informasjon i
enkeltsaker. Disse medlemmer viser også til at det
ikke ofte er et problem for konkurransen i saker med konsentrasjoner
med mindre markedsandel enn 20 pst. Disse medlemmer vil
derfor gå mot denne delen av forslaget og heller peke på muligheten
for å styrke saksbehandlingskapasiteten i Konkurransetilsynet.
Komiteen viser også til at konkurranseloven § 18
andre ledd bokstav c er foreslått endret slik at det i bestemmelsen
om "beskrivelse av de involverte foretak og foretak i samme konsern,"
legges til "herunder foretakenes virksomhetsområder". Komiteen merker
seg at tilføyelsen er i samsvar med praktiseringen av regelen i
dag, jf. omtalen av bokstav c i Konkurransetilsynets "Retningslinjer
for alminnelig melding av foretakssammenslutninger, Del 3 – Meldingens
innhold."
Komiteen viser til at konkurranseloven
§ 19 første ledd er foreslått endret slik at gjennomføringsforbudet
skal gjelde automatisk for alle meldepliktige foretakssammenslutninger
og frem til det samme tidspunktet som de gjeldende reglene, det
vil si til Konkurransetilsynet varsler om inngrep. Ifølge § 19 første
ledd er det nå slik at foretakssammenslutninger som omfattes av
reglene i § 18 tredje eller fjerde ledd, ikke kan gjennomføres så
lenge Konkurransetilsynet behandler saken etter § 20 andre ledd
første punktum. Konkurranseloven § 20 andre ledd første punktum
fastslår at Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra den fullstendige
meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt.
Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene
er enige i prinsippet om å innføre et automatisk gjennomføringsforbud
for meldepliktige fusjoner, men at terskelverdiene for meldepliktige
fusjoner fremdeles er for lave til å rettferdiggjøre de byrdene
et automatisk gjennomføringsforbud fører med seg. Komiteen har
også merket seg at det i høringen er påpekt at endringen utvider
sanksjonsomfanget til konkurranseloven, uten at dette er vurdert.
Komiteen viser til statsråd Heidi Grande Røys’
svar av 7. mai 2008 på spørsmål fra næringskomiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre, hvor det fremgår at:
"Som nevnt er terskelverdiene for meldeplikten satt slik
at en skal kunne oppdage konkurranseskadelige foretakssammenslutninger
i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer. Gjennomføringsforbudet
skal også hindre at disse sammenslutningene blir gjennomført. Det
er således lite logisk å ha forskjellig terskel for meldeplikten
og for gjennomføringsforbudet."
Komiteen registrerer næringslivets innvendinger
mot en ensidig innføring av et automatisk gjennomføringsforbud for
alle meldepliktige fusjoner, fordi de samlede kostnadene for næringslivet
kan bli store med den norske terskelverdien. Komiteen støtter
likevel forslaget fordi det er hensiktsmessig med et prinsipp om
automatisk gjennomføringsforbud for meldepliktige fusjoner. Komiteen registrerer
at terskelverdiene ble endret så sent som i januar 2007, og viser
til at konkurransemyndighetene vil følge med på erfaringene knyttet
til terskelverdiene og eventuelt vurdere behovet for en revisjon
på nytt på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til at konkurranseloven
§ 20 tredje ledd fjerde punktum foreslås endret slik at fristen
for å fatte vedtak i saken kan forlenges dersom det fremsettes avhjelpende
tiltak, uavhengig av om det er parten som har fremmet krav om dette,
slik regelen er i dag.
Komiteen viser til forslaget om redaksjonelle og
språklige endringer i konkurranseloven §§ 26 og 27, og er enig i
dette.
Komiteen merker seg departementets
vurdering av at forslagene ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser,
eller påvirke gjeldende administrative og økonomiske rammer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg
at det under høyringa vart uttrykt bekymring for at endringane vil
påføre næringslivet auka administrative byrder, noko departementet
òg har omtalt i proposisjonen. Fleirtalet er samd
i at næringslivet ikkje bør få plikter som det ikkje er ei god grunn
for, og viser til Regjeringa si store satsing på forenkling og elektronisk
innrapportering frå næringslivet, noko som gir store samfunnsøkonomiske
gevinstar.
Men fleirtalet har merka seg at Konkurransetilsynet
ser det som naudsynt å få den informasjonen det her blir bedt om,
og at dette er informasjon føretaka normalt har eller lett kan skaffe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
fra flere høringsinstanser om at forslagene påfører næringslivet økte
administrative byrder og mener på denne bakgrunn at forslaget til
endringer av § 21 første ledd, § 18 andre ledd bokstav e, § 19 første
ledd og § 20 tredje ledd trolig vil ha større konsekvenser for næringslivet
enn det som er lagt til grunn av departementet. Disse medlemmer viser
til at Nærings- og handelsdepartementet skriver i en pressemelding den
28. januar 2008 at utgiftene næringslivet har til rapportering og
dokumentasjon skal "betydelig ned", men konstaterer at dette er
nok en sak hvor konsekvensen er det motsatte.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, bortsett fra
endringene av § 21 første ledd og § 18 andre ledd bokstav e, som
fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov:
om endringar i lov om konkurranse mellom foretak og kontroll
med foretakssammenslutninger
(konkurranselova)
I
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak
og kontroll med foretakssammenslutninger gjerast følgjande endringar:
§ 18 første ledd skal lyde:
Partene i en fusjon etter § 17 første ledd bokstav a eller
den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll
etter § 17 første ledd bokstav b, skal informere Konkurransetilsynet
om foretakssammenslutningen ved en alminnelig melding.
§ 18 andre ledd skal lyde:
Meldingen skal inneholde:
a) navn og adresse på partene i fusjonen eller
den eller de som overtar kontroll,
b) opplysninger om foretakssammenslutningens art,
c) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i
samme konsern, herunder foretakenes virksomhetsområder,
d) beskrivelse av markeder i Norge, eller som Norge er en
del av, hvor de involverte foretakene og foretak i samme konsern
får en markedsandel på over 20 prosent som følge av foretakssammenslutningen,
e) navn på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører
i markeder i Norge, eller som Norge er del av, hvor de
involverte foretakene og foretak i samme konsern har overlappende
virksomhet, og
f) årsberetning og årsregnskap for de involverte foretakene
og foretak i samme konsern, dersom disse ikke er offentlig tilgjengelige.
Ved erverv av kontroll skal det bare gis opplysninger om
foretak i samme konsern som det eller de foretakene som overtar
kontroll.
§ 19 første ledd skal lyde:
Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18 første
ledd, må ikke gjennomføres før fristen for pålegg etter § 18 tredje
ledd er utløpt. Er det mottatt pålegg om fullstendig melding etter
§ 18 tredje ledd eller fullstendig melding er gitt etter § 18 fjerde
ledd, må foretakssammenslutningen ikke gjennomføres før Konkurransetilsynet
har behandlet saken etter § 20 annet ledd første punktum.
§ 20 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom det er fremsatt et tilbud om avhjelpende tiltak,
kan fristen forlenges med 25 virkedager.
§ 21 første ledd siste punktum opphevast.
§ 26 overskrifta skal lyde:
Forholdet til offentlighetsloven og innsyn i dokumenter
i avsluttede overtredelsessaker
§ 26 nytt andre ledd skal lyde:
Enhver med rettslig interesse i en avsluttet sak om
overtredelse av §§ 10, 11 eller pålegg etter § 12, skal også gis
innsyn i opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt,
med mindre innsyn vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder.
Blir det begjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne
bestemmelse, skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist
til å uttale seg om spørsmålet. Avslag på begjæring om innsyn kan
påklages til departementet. Reglene i forvaltningsloven kapittel
VI gjelder tilsvarende.
§ 27 overskrifta skal lyde:
Innsyn i overtredelsessaker under behandling
§ 27 andre ledd opphevast.
II
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Jeg viser til brev datert 2. mai 2008 fra Næringskomiteens medlemmer
fra Høyre i forbindelse med komiteens behandling av Ot. prp. nr.
35 (2007-2008) Om lov om endringar i lov om konkurranse mellom foretak
og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven). Videre
viser jeg til brev datert 24. april 2008 fra Næringskomiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet, med spørsmål til samme Ot. prp.
nr. 35, som jeg har besvart i eget brev av d.d.
I forbindelse med mitt svar nedenfor har jeg innhentet opplysninger
fra Konkurransetilsynet. Grunnet den korte svarfristen til Næringskomiteen,
gjør jeg oppmerksom på at det ikke har vært mulig å få kvalitetssikret
alle tallene fra Konkurransetilsynet, som det fremgår av mitt svar
nedenfor.
"Hvor mange alminnelige meldinger om sammenslåing etter § 18
ble sendt inn i hhv. 2005, 2006 og 2007, og hvor mange av disse
meldingene ble fulgt nærmere opp av Konkurransetilsynet?"
I årene 2005, 2006 og 2007 mottok Konkurransetilsynet henholdsvis
620, 867 og 558 alminnelige meldinger. Av disse påla Konkurransetilsynet
henholdsvis 19, 26 og 17 fullstendige meldinger, mens henholdsvis
3, 5 og 3 frivillige fullstendige meldinger ble mottatt.
"Hvor mange av meldingene som ble levert inn, gjaldt sammenslåinger
som ligger under terskelverdiene som gjelder i Sverige, og hvor
mange av disse ble fulgt opp av Konkurransetilsynet?"
I Sverige skal en foretakssammenslutning meldes til KonkurrensverketFor
mer informasjon se link til Konkurrensverkets hjemmesider: http://www.konkurrensverket.se/t/Page____292.aspx)
dersom:
"de berörda företagen tillsammans
har en årsomsättning som överstiger 4 miljarder kronor och
minst två av de berörda företagen vardera har en årsomsättning
i Sverige som överstiger 100 miljoner kronor."
Konkurransetilsynet kan ikke legge fram omsetningstall på alle
meldinger mottatt i 2005-2007. Tilsynet viser derimot til stikkprøver
av omsetningstall i meldinger i perioden mai 2004 – oktober 2005,
som ble gjennomført i forbindelse med daværende Moderniseringsdepartementets
evaluering av den alminnelige meldeplikten for foretakssammenslutninger. (Med
dagens kurs tilsvarer 100 SEK ca. 85 NOK.)
Meldeplikten i Norge omhandler bare omsetningstall i Norge. 15
av de 150 undersøkte meldingene (10 %) gjaldt sammenslutninger av
foretak som hadde en samlet omsetning over 3400 MNOK i Norge (eller
4 milliarder svenske kroner). Det er imidlertid grunn til å tro
at flere av disse transaksjonene hadde vært meldepliktige, dersom
man bygde på totalomsetning inklusive omsetningstall utenfor Norge. Konkurransetilsynet
har ikke tall på hvor mange av de 15 meldingene med samlet omsetning
på mer enn 3400 MNOK, som også ville ha oppfylt vilkåret om at minst
to av foretakene må ha en omsetning (her) i Norge på mer enn 85
MNOK. Men det kan gi en indikasjon at i 36 av 150 undersøkte meldinger
(24 %) hadde det foretaket med minst omsetning en omsetning på mer
enn 85 MNOK.
Konkurransetilsynet har i tillegg omsetningstall på meldinger
mottatt i 2008 (1.1.2008 – 5.5.2008). På grunn av den korte fristen
kunne ikke disse tallene bli kvalitetssikret, men de vil gi en god
indikasjon. Av 157 mottatte meldinger (Konkurransetilsynet har tall på
nesten alle meldinger, men noen få meldinger som mangler omsetningstall
for Norge er ikke tatt med) hadde 57 (eller 36 %) en omsetning i
Norge for minst to av foretakene på 85 MNOK eller mer. 20 av disse 57
(eller 13 % av de 157 mottatte meldingene) hadde en samlet omsetning
i Norge på mer enn 3400 MNOK (eller 4 milliard SEK).
Konkurransetilsynet kan ikke legge fram tall på alle meldinger
mottatt i 2005-2007, men for å svare på hvor mange av sakene som
har blitt fulgt opp av tilsynet under de svenske terskelverdiene,
er følgende tall relevante:
Konkurransetilsynet har pålagt fullstendig melding eller mottatt
frivillig fullstendig melding i 91 saker siden ny konkurranselov
trådde i kraft 1. mai 2004. I 41 av disse sakene var omsetning for
minst to av foretakene 85 MNOK eller mer. I 17 av sakene var samlet
omsetning i Norge høyere enn 3400 MNOK (4 milliarder SEK). Dette
betyr at i alle fall 74 av de 91 sakene hvor tilsynet mottok frivillig
eller påla fullstendig melding kommer under de svenske terskelverdiene.
Tilsynet har fattet vedtak i 16 av de 91 sakene hvor fullstendig
melding ble pålagt eller sendt frivillig. I én sak fattet Kommisjonen
vedtak, og 5 av sakene om fullstendig melding er fortsatt under
behandling. Resten av sakene har blitt avsluttet uten vedtak om
inngrep.
Av de 17 sakene hvor det ble truffet vedtak er det 11 saker hvor
omsetning på minst to av foretakene var 85 MNOK eller mer. 7 av
disse 11 sakene har en samlet omsetning på mer enn 3400 MNOK (4
milliarder SEK) i Norge. Dette betyr at i totalt 10 av de 17 sakene
hvor det ble fattet vedtak kom under de svenske terskelverdiene.
"Hva er estimert gjennomsnittskostnad i bedriftene for å levere
inn en melding?"
Konkurransetilsynet innhentet i oktober 2005, i forbindelse med
daværende Moderniseringsdepartementets evaluering av den alminnelige
meldeplikten for foretakssammenslutninger, opplysninger om kostnadene
for næringslivet forbundet med innlevering av meldinger. Siden det
ble beregnet at tre av fire bedrifter benytter bistand fra advokatfirma
ved levering av melding, ble advokatene spurt om tidsbruk og kostnader
ved innlevering av alminnelig melding. De fleste firmaene anslo
et gjennomsnitt på 10.000 til 30.000 NOK per melding i 2004, med
en stor variasjon fra 2 til 20 timer per melding.
"Hvilke konkurransepolitiske konsekvenser vil det være av å
doble terskelverdiene og hvor store vil besparelsene være av dette
for bedriftene og Konkurransetilsynet?"
Når det gjelder spørsmål 4 viser jeg til mitt svar av d.d. på
spørsmål nr. 4 og 8 fra Næringskomiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet. Som nevnt i dette brevet er terskelverdiene
for meldeplikten satt slik at en skal kunne oppdage konkurranseskadelige
foretakssammenslutninger i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer.
Terskelverdiene er således en konsekvens av Stortingets ambisjon
for kontrollen med foretakssammenslutninger.
Jeg hevet terskelverdiene ved endringer i forskriften, så sent
som i januar 2007. De nye terskelverdiene førte til en reduksjon
av meldepliktige foretakssammenslutninger på ca. 30 prosent. I dag
er det ikke aktuelt for departementet å fremme et nytt forslag om
ytterligere endringer i terskelverdiene. Konkurransemyndighetene
vil imidlertid kontinuerlig følge med på erfaringer knyttet terskelverdiene
for meldepliktige foretakssammenslutninger, og eventuelt vurdere
behovet for revisjon av regelverket på nytt på et senere tidspunkt.
Jeg viser til brev datert 24. april 2008 fra Næringskomiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med komiteens
behandling av Ot. prp. nr. 35 (2007-2008) Om lov om endringar i
lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
(konkurranseloven).
I brevet reises flere spørsmål knyttet til Regjeringens forslag
til endringer i konkurranseloven. Der spørsmålene berører samme
tema, har jeg valgt å slå sammen svarene på disse. Dette vil fremgå
at gjennomgangen nedenfor.
"NHO gir i sitt brev til Næringskomiteen utrykk for at internasjonalt
er politisk godkjenning av konkurranseskadelige fusjoner nokså ukjent.
Har Regjeringen oversikt over i hvilken grad våre naboland har etablert
forenklede prosedyrer for politisk overprøving slik Regjeringen
nå har foreslått?"
Så vidt Fornynings- og administrasjonsdepartementet kjenner til,
har ingen av våre naboland Finland, Danmark eller Sverige tilvarende
ordninger som den norske konkurranseloven § 21 med mulighet for
politisk overprøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning. Det er derfor ikke aktuelt med forenklede prosedyrer
tilsvarende forslaget om endringer i konkurranseloven § 21 i disse
landene.
Jeg gjør oppmerksom på at gjeldende ordning for klage og politisk
overprøving av Konkurransetilsynets inngrep mot foretakssammenslutninger
i konkurranseloven § 21 ble fremmet og vedtatt under regjeringen
Bondevik II.
"Regjeringen begrunner endringen av § 21 med at fremgangsmåten
etter dagens lovtekst i praksis har vist seg vanskelig for omverdenen
å forstå, og at det særlig er forvirring når Konkurransetilsynet
sitt vedtak blir opprettholdt på faglig grunnlag men så likevel
er omgjort på politisk grunnlag. Flere av høringsinstansene stiller
seg uforstående til disse påstandene i proposisjonen. Kan Regjeringen
utype hvorfra og i hvilke saker man mener å ha fanget opp disse
angivelige problemene med å forstå dagens lovtekst og forvirringen
rundt dette?"
Ett av argumentene for å endre konkurranseloven § 21 er som fremhevet
i Ot. prp. nr. 35 at det har vært vanskelig for omverdenen å forstå
ordningen med politisk overprøving. Dette gjelder særlig i de tilfeller der
Konkurransetilsynets vedtak blir opprettholdt på konkurransefaglig
grunnlag i departementet, men likevel blir omgjort av Kongen i statsråd
fordi andre politiske hensyn enn konkurranse blir funnet å veie tyngre.
I 2006 var det for eksempel stor oppmerksomhet, blant annet i media,
rundt prosessen med Regjeringens omgjøring av Konkurransetilsynet
og departementets vedtak om å forby Prior Norge BA`s oppkjøp av
Nordgården AS. Det ble blant annet oppfattet som tungvint og unødig
ressurskrevende at departementet først måtte begrunne at vedtaket
fra Konkurransetilsynet skulle opprettholdes ut fra en konkurransefaglig
vurdering, når det likevel var klart at vedtaket ikke skulle gjennomføres
grunnet tungtveiende landbrukspolitiske hensyn. Det er videre vanskelig
å forstå at samme statsråd både opprettholder et vedtak og foreslår
for regjeringen at vedtaket skal endres.
"Regjeringen begrunner også endringen av § 21 med forenklingshensyn
i forhold til departementets egen saksbehandling, men angir ingen
administrativt eller økonomisk konsekvens av forslaget og skriver at
forslaget ikke fører til endringer av noen økonomiske rammer. Medfører
dette at Regjeringen ikke vil spare noen målbare budsjettmidler
eller personalressurser på forenklingen?"
Som redegjort for i Ot. prp. nr. 35, vil regjerningens forslag
til endringer i konkurranseloven § 21 medføre at det ikke lenger
er et vilkår at klagesaksbehandlingen i departementet er avsluttet
før Kongen i statsråd kan tillate en foretakssammenslutning på politisk
grunnlag. Det er særlig viktig for partene i en fusjon at saksbehandlingen
knyttet til en godkjenning ikke trekker unødig ut, ettersom dette
er forbundet med store kostnader både knyttet til saksbehandlingen
i seg selv og til at fusjonen ikke kan gjennomføres før tillatelse
foreligger. Forslaget som nå er lagt fram, åpner således for innsparinger
i partenes kostnader forbundet med sluttføring av klagesaksbehandlingen
i departementet.
Videre er det redegjort for at forslaget vil medføre at det blir
bedre tid til å vurdere å grunngi hvorfor det skal leggest sterkere
vekt på andre viktige samfunnshensyn enn konkurranse. På denne måten
vil grunnlaget for en politisk overprøving etter konkurranseloven
§ 21 kunne bli tydeligere og bedre forberedt enn etter dagens ordning.
Det er imidlertid slik at de sakene som blir gjenstand for politisk
overprøving etter lovens § 21, vil utgjøre et fåtall saker. Derfor
vil ikke forslaget medføre noen endringer i departementets økonomiske
rammer.
"Endringen av § 19. 1 ledd med automatisk gjennomføringsforbud
vil ramme en rekke foretakssammenslutninger som ikke er problematiske
konkurransemessig sett. EUs fusjonsforordning har også et gjennomføringsforbud,
men baserer seg på høyere terskelverdier. Hva er Regjerningens vurdering
av et automatisk gjennomføringsforbud som inntreffer på et høyere
terskelnivå?"
Jeg har valgt å besvare spørsmål 4 og 8 samlet, ettersom begge
dreier seg om nivået på terskelverdiene som utløser meldeplikt for
foretakssammenslutninger etter den norske konkurranseloven.
"Hva er Regjeringens vurdering av nivået på dagens terskelverdier
for plikt til alminnelig melding?"
Regjeringen foreslår i Ot. prp. nr. 35 å innføre et gjennomføringsforbud
for alle meldepliktige foretakssammenslutninger. Jeg ser imidlertid
at flere av høringsinstansene mener det er fornuftig med et gjennomføringsforbud,
men at dette medfører for høye kostnader på grunn av de lave terskelverdiene
for meldepliktige foretakssammenslutninger.
Da Regjerningen Bondevik II fremmet forslag til ny konkurranselov
i 2003, som senere ble vedtatt av Stortinget, ble meldeplikten i
utgangspunktet gjort gjeldende for alle foretakssammenslutninger.
Dette var begrunnet i konkurransemyndighetens behov for å oppdage
foretakssammenslutninger i smale markeder, i lokale markeder og
markeder for innsatsvarer/tjenester. Det ble imidlertid også vedtatt
en forskrift der det ble satt en nedre grense for størrelsen på
meldepliktige foretakssammenslutninger. Disse fastsatte terskelverdiene
ble gjenstand for omfattende kritikk fra ulikt hold, fordi de ble
ansett som for lave, særlig i forhold til kostnadene meldeplikten
medførte for næringslivet. Grunnet denne kritikken og på bakgrunn
av konkurransemyndighetenes erfaringer med regelverket for meldepliktige
foretakssammenslutninger, hevet jeg derfor terskelverdiene ved endringer
i forskriften, så sent som i januar 2007. De nye terskelverdiene
førte til en reduksjon av meldepliktige foretakssammenslutninger
på ca. 30 prosent.
Som nevnt er terskelverdiene for meldeplikten satt slik at en
skal kunne oppdage konkurranseskadelige foretakssammenslutninger
i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer. Gjennomføringsforbudet
skal også hindre at disse sammenslutningene blir gjennomført. Det
er således lite logisk å ha forskjellig terskel for meldeplikten
og for gjennomføringsforbudet.
I dag er det ikke aktuelt for departementet å fremme et nytt
forslag om ytterligere endringer i terskelverdiene. Konkurransemyndighetene
vil imidlertid kontinuerlig følge med på erfaringer knyttet terskelverdiene
for meldepliktige foretakssammenslutninger, og eventuelt vurdere
behovet for revisjon av regelverket på nytt på et senere tidspunkt.
"Flere av høringsinstansene oppgir at utvidelsen av informasjonskravet
etter § 18 2. ledd vil påføre næringslivet betydelige merkostnader.
Hva er bakgrunnen for at Regjeringen ikke har drøftet dette under
kapittelet om administrative og økonomiske konsekvenser?"
Jeg har valgt å besvare spørsmål 5 og 6 samlet, ettersom begge
retter seg mot forslaget om å utvide informasjonsplikten for foretakene
i den alminnelige meldingen.
"Begrunnelsen for å utvide rapporteringsplikten til alle bedrifter
som omfattes av kravet i § 18 2.ledd, er å spare Konkurransetilsynet
for arbeidet med å be om tilleggsopplysninger i det enkelte tilfellet.
Har Regjeringen vurdert forholdet mellom de innsparinger Konkurransetilsynet
gjør i forhold til de økte utgiftene som næringslivet vil bli påført
med den økte rapporteringsplikten?"
I forslag til endringer i konkurranseloven 18 andre ledd er behovet
for at konkurransemyndighetene mottar nødvendig informasjon i forbindelse
med den alminnelige meldingen klargjort. Det er også presisert at
deler av forslaget til den utvidede informasjonsplikten allerede
i dag blir praktisert gjennom Konkurransetilsynets retningslinjer
for alminnelig melding av foretakssammenslutninger eller at tilsynet
innhenter den gjennom egne henvendelser til foretakene. Videre er
det fremhevet i forslaget at de opplysningene det her dreier seg
om, i de aller fleste tilfeller vil være informasjon som foretak
som planlegger oppkjøp eller fusjoner har, eller lett kan skaffe seg
oversikt over. Samlet mener derfor departementet at forslaget ikke
vil være unødig tyngende eller kostbart for de involverte foretakene.
"Advokatforeningen påpeker at det utvidede informasjonskravet
etter § 18 2. ledd er strengere enn det som følger av EUs fusjonsforordning,
fordi man i EU har satt grenser for hvor lav markedsandel man må
ha i et enkeltmarked for at det skal være plikt til å rapportere
inn informasjon om kunder, leverandører og konkurrenter. Kan Regjeringen
begrunne nærmere hvorfor den mener at alle meldinger også må inneholde
informasjon om enkeltmarkeder hvor de fusjonerende parter har mindre
enn 20 prosent markedsandel?"
Som redegjort for i høringen og i Ot.prp. nr. 35, har erfaringer
vist at det er tilfeldig om Konkurransetilsynet mottar nødvendig
informasjon i forbindelse med den alminnelige meldingen. Meldeplikten
har ikke ført til at tilsynet mottar nødvendig informasjon om konkurransesituasjonen
i markeder der de involverte foretakene var konkurrenter før foretakssammenslutningen.
Årsaken til dette er at loven i dag knytter kravet om å navngi de
fem viktigste kundene, leverandørene og konkurrentene til partenes
egen oppfatning av om de til sammen vi få en markedsandel på over
20 prosent som følge av foretakssammenslutningen. Hvis partene mener
at foretakssammenslutningen til sammen vil få en markedsandel på
under 20 prosent, vil ikke Konkurransetilsynet få opplysninger om
eksempelvis hvem fusjonspartene vurderer som sine nærmeste konkurrenter
i dette markedet. Dette medfører at tilsynet må innhente tilleggsopplysninger
for å kunne vurdere virkningene av foretakssammenslutningen. Det
fører til merarbeid for Konkurransetilsynet innenfor de korte fristene
som det har til rådighet til å vurdere den alminnelige meldingen.
Regjeringen har derfor valgt å foreslå en løsning som innebærer
en standardisert innhenting av informasjon som Konkurransetilsynet
anser som nødvendig for behandling av alminnelig melding og som
anses lett tilgjengelig for partene i en foretakssammenslutning.
Alternativt kunne behovet for å innhente manglende informasjon medført
at fristene for Konkurransetilsynets behandling av alminnelig melding
ble forlenget, en løsning som Regjeringen ikke har valgte å falle
ned på. Forslaget som nå er fremmet, vil gjøre det forutsigbart
for aktørene å vite hva slags opplysninger som kreves, samtidig
som Konkurransetilsynet vil kunne foreta en tilstrekkelig vurdering
av konkurransesituasjonen i forbindelse med behandling av alminnelige
melding innenfor gjeldende tidsfrist på 15 virkedager.
"Under høringen i komiteen 24. april mener HSH det kan stilles
spørsmål ved om utredningsinstruksen er overholdt. På hvilken måte
er konsekvensene for næringslivet vurdert?"
Jeg mener at forslagene er godt nok utredet blant annet med hensyn
til konsekvenser for næringslivet. Det vises til høringsbrevet i
saken og for øvrig også til Ot. prp. nr. 35, der det er redegjort
for ulike konsekvenser av forslagene som nå fremmes. Således er jeg
uenig i HSHs synspunkt om at utredningsinstruksen ikke er fulgt.
"Kan Regjeringen klargjøre hva som ligger i begrepet "saker
av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning?"
Jeg presiserer først at begrepet "saker av prinsipiell eller
stor samfunnsmessig betydning" ikke er foreslått endret. Når det
gjelder spørsmålet om hva som ligger i begrepet vil jeg vise til
merknadene til konkurranseloven §§ 13 og 21 i Ot. prp. nr. 6 (2003-2004)
ss. 234 og 227-228. Av Ot. prp. nr. 6 (2003-2004) s. 227 går det
fram at det legges vekt på at bestemmelsen skal være fleksibel,
og at Regjeringen skal stå forholdsvis fritt i forhold til når tillatelse
kan gis. Men det fremheves også at både det forhold at slike vedtak
skal skje av Kongen i statsråd, og at betingelsen om prinsipiell
eller stor samfunnsmessig betydning må være oppfylt, innebærer at
terskelen for å treffe slike vedtak vil være høy.
Et eksempel på en sak som ble behandlet etter konkurranseloven
§ 21 om stor samfunnsmessig betydning, er omgjøringen av Konkurransetilsynets/Fornyings-
og administrasjonsdepartementets vedtak om inngrep mot Prior Norge
BA`s kjøp av Nordgården AS, jf. også ovenfor under svaret på spørsmål
2. I dette tilfellet førte tungtveiende landbruksøkonomiske hensyn
til at saken ble ansett for å være av stor samfunnsmessig betydning,
slik at Kongen i statsråd tillot oppkjøpet.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. mai 2008
Ola Borten Moe |
Torbjørn Hansen |
leder |
ordfører |