Det kan avtales at leieren, som sikkerhet for skyldig leie, skader
på husrommet, utgifter til fravikelse og for andre krav som reiser
seg av leieavtalen, skal deponere et beløp på opptil seks måneders
leie, jf. § 3-5.
Det deponerte beløp skal i dag settes på "særskilt" konto i finansinstitusjon
som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. I særskilt konto
ligger at innestående må være utskilt fra så vel leierens som utleierens
øvrige midler. Det har vært knyttet tvil til om det kan etableres
en felles depositumskonto for flere leieforhold. Departementet foreslår
at det som hovedregel skal etableres en særskilt konto i leierens navn
for hvert leieforhold. Krav om én konto for hvert leieforhold vil
trolig gi best oversikt, og gjøre det enkelt å kontrollere at lovens
øvrige vilkår oppfylles.
Særlig studentsamskipnadene og ulike studentorganisasjoner har
under høringen pekt på at samskipnadene i dag har en felles depositumskonto.
Kontoen disponeres av samskipnaden, og ikke av en finansinstitusjon.
Organisasjonene har av praktiske og kostnadsmessige grunner bedt
om at dagens praksis med en samlekonto kan videreføres og at den
ulovlige disponeringen over kontoen kan legaliseres. Departementet
vil peke på at omtalte praksis for studentsamskipnadene er ulovlig,
og at studentene derfor ikke har den sikkerheten for depositumet
som de skal ha.
Selv om det fra leierens ståsted er ulemper med en samlekonto,
ser departementet at enkelte større aktører, som studentsamskipnadene,
med mange leieforhold av kort varighet, kan ha ønsker om å opprette
samlekontoer. Studentsamskipnadene driver heller ikke kommersielt
slik at økte utgifter veltes over på leierne. Departementet foreslår
etter dette at det som utgangspunkt skal opprettes en særskilt konto
i leierens navn for hvert leieforhold, men at departementet får
hjemmel til å gjøre unntak fra lovens krav gjennom forskrift, for
eksempel unntak fra kravet om særskilt konto i leierens navn for
hvert leieforhold. Forskriftshjemmelen er spesielt aktuell i forhold
til studentsamskipnadene.
Flere instanser har gitt uttrykk for at det er uheldig at finansinstitusjoner
kan utbetale det utleieren oppgir som skyldig leie, uten at leieren
varsles på forhånd. Leieren kan av ulike årsaker rettmessig ha holdt
tilbake deler av leien. Departementet har forståelse for at utleieren
kan ha behov for en rask og problemfri tilgang til det deponerte
beløpet i enkelte tilfeller, blant annet av likviditetsgrunner.
Det samme argumentet kan imidlertid påberopes av leieren. Departementet
foreslår etter dette at det stilles krav om at utleieren ikke lenger
kan få utbetalt påstått skyldig husleie uten at leieren varsles
på forhånd.
Departementet foreslår videre at dersom leieren protesterer mot
utbetaling av skyldig husleie fra depositumskontoen, må leieren
gå til søksmål mot utleieren. Bestemmelsen er begrenset til skyldig
leie. En utleier som vil gjøre bruk av bestemmelsen, må videre dokumentere
avvik i forhold til avtalt leie. Når leieren må reise søksmål for
å forhindre utbetaling, foreslås det at fristen for å gjøre dette
settes til fem uker fra varselet er sendt. Dette samsvarer med den frist
som utleieren i praksis har hatt hvis leieren krever utbetaling
av depositumet.
Det foreslås at det er finansinstitusjonen som skal sørge for
å sende varsel til leieren.
Departementet foreslår ellers noen presiseringer i ordlyden slik
at det fremkommer klarere når finansinstitusjonen plikter å foreta
utbetaling fra kontoen.
Dersom leieren krever utbetaling av depositumet, skal utleieren
innen fem uker fra varsel er sendt, fremme krav om utbetaling av
skyldig husleie etter ovennevnte bestemmelse, eller reise søksmål.
Fristen på fem uker er i samsvar med bestemmelsen slik den praktiseres
i dag.
Departementet foreslår at det klargjøres i bestemmelsen at utleieren
skal betale for opprettelse av depositumskontoen.
Komiteen mener at en egen
depositumskonto for hver enkelt student som bor i bolig administrert av
studentsamskipnadene er en unødvendig byråkratisk ordning. Komiteen mener at depositum fra studentene
kan stå på en felles konto, under forutsetning av at renteinntektene
fra depositumskontoen brukes til studentvelferd. Komiteen ber
departementet følge opp dette i forskriftsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at private garantier som brukes i boligleieforhold
typisk er gitt av foreldre eller arbeidsgiver, og dermed er gratis
for leier. Disse medlemmer viser til
at slike garantier i mange tilfeller kan muliggjøre leie av egen
bolig. Disse medlemmer ønsker derfor
å fjerne kravet om lovens forbud mot garantier på mer enn 6 måneder
i husleielovens § 3-6.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
"§ 3-6 annet punktum oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til praksisen med at studentsamskipnadene benytter felles depositumskonto, blant
annet fordi internasjonale studenter må gjennom en lang prosess
før de kan få opprettet egne bankkontoer i Norge. Disse
medlemmer mener at det ikke er nok med en ny forskriftshjemmel
der departementet kan gi unntak fra loven, og ønsker derfor et spesifikt
unntak i loven for blant annet studentsamskipnadene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
"§ 3-5 annet ledd nytt annet punktum, skal lyde:
Utleie av boliger til studenter er unntatt fra kravet om særskilt
konto."