Departementet framholder at grunnskolen når alle barn og unge og derfor har et særlig ansvar for lærings- og oppvekstmiljøet sammen med foreldrene. Det er skolens ansvar å legge forholdene til rette slik at samarbeidet med foreldrene blir etablert. Grunnskolen skal bidra til å redusere sosiale forskjeller. Departementet legger vekt på at den enkelte skole skal være et knutepunkt i den lokale aktivitet som bidrar til å skape bånd mellom grupper og generasjoner. Opplæringen skal videreføre den nasjonale kulturarven og berike den lokale kulturen.

       Departementet mener skolen skal stimulere til samarbeid mellom elever på samme eller ulike alderstrinn. Hele personalet må samarbeide om planleggingen og vurderingen av virksomheten i skolen. Departementet legger også vekt på at skolen samarbeider med andre etater og institusjoner som retter sin innsats mot barn og unge, spesielt ved skolestart og overgang til videregående opplæring.

       I meldingen er det lagt stor vekt på erkjennelsen av at læring skjer gjennom hele livet og alle situasjoner som det enkelte individ møter. Denne oppfatning deles av komiteen. Komiteen vil også sterkt understreke at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn.

       Komiteen mener at det er viktig at læringsmiljøet ses på som en helhet der skole, hjem og nærmiljø inngår i et samspill og der læringsmiljøet først og fremst tilrettelegges ut fra barns behov og interesser. Barn har krav på omtanke og omsorg.

       Komiteen vil også sterkt understreke alle barns rett til et miljø fritt for mobbing og krenkende atferd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i flere sammenhenger snakkes i dag om omsorgsskolen og kunnskapsskolen. Ofte gjøres dette som om disse begreper skulle være nærmest motpoler og alternativer til hverandre når det gjelder å tilrettelegge opplæringsmiljø. Flertallet deler ikke en slik oppfatning. At barn blir gitt omsorg er en nødvendig forutsetning for å kunne tilegne seg kunnskap. Barn som blir gitt trygghet og lærer å akseptere seg selv og andre, vil være mer mottakelige for ny viten og mer kunnskapssøkende og nysgjerrige enn elever som er utrygge og lider under manglende selvaksept. Flertallet mener derfor at i skolen må ikke begreper som omsorg og kunnskap settes opp mot hverandre, men veves sammen på en slik måte at de ivaretar et helhetlig perspektiv på oppdragelse, opplæring og personlighetsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen vil understreke at omsorg og kunnskap ikke står i motsetning til hverandre i skolen. Et trygt læringsmiljø er en viktig forutsetning for økt kunnskapstilegnelse i skolen. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot den tro at skolen kan erstatte hjemmets oppgave og ansvar for omsorg og oppdragelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at skolens ansvar gradvis har blitt utvidet, med den konsekvens at skolen må legge stadig mer vekt på rene omsorgsoppgaver og tilsvarende mindre vekt på fagene. Disse medlemmer mener at alternativet til ensidig å akseptere at skolen skal utvide sitt omsorgsansvar, er å engasjere foreldre, frivillige organisasjoner og nærmiljøet. Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene om samarbeid hjem/skole.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at retten til mobbefritt miljø må lovfestes og retningslinjer for skolens virksomhet utformes slik at kamp mot mobbing og krenkende oppførsel blir en kontinuerlig prosess i skolens daglige virksomhet. Ansvaret må gjelde hele skolens personale - lærere, assistenter, administrasjon og helsepersonale og vaktmestere. Kravet om mobbefritt miljø må også gjelde skolevei og transport til og fra skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke at lærere, foreldre og elever må aktiviseres både i en diskusjon om grensene for god oppførsel, men også om hvilke reaksjonsformer skolen skal kunne benytte. Skolen må reagere raskt og rettferdig når en elev overtrer grensen for akseptabel oppførsel. Eksempler på slike reaksjonsformer kan være gjensitting, ekstra lekser eller at den aktuelle elev må utføre forefallende arbeid på skolen. Når det gjelder eldre elever, må også skolen kunne utvise disse. Alle skoler bør ha et formalisert samarbeid med politi- og lensmannsetaten for å informere elevene og styrke holdningene mot eksempelvis kriminalitet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en rekke utviklingstrekk er med på å skape en utrygg ramme rundt elevenes læresituasjon; normoppløsning, vold, rasisme og rusproblemer er eksempler på dette. Særlig alvorlig er imidlertid de mange signaler om at vold og mobbeproblemene øker i omfang i skolen. Elevene har rett til å være trygge på skolen, og det er skolens plikt å sikre elevene denne tryggheten.

       Komiteen er enig med departementet i den sterke vektlegging på skolen som et knutepunkt og møteplass i lokalmiljøet. Gjennom dette knutepunkt må det legges vekt på å utvikle gode forbindelser med offentlige institusjoner, nærings- og arbeidsliv og kulturliv i det enkelte lokalsamfunn. Gjennom skolen som møteplass kan det også bygges broer mellom generasjoner. I et samfunn som får stadig færre felles arenaer, mener komiteen at det i framtiden blir en enda viktigere oppgave for skolen å utvikle seg som knutepunkt og møteplass i lokalsamfunnet.

       Komiteen vil spesielt understreke at det er viktig at alle instanser som har medansvar for barns oppvekstmiljø, ikke bare etablerer samarbeid i bestemte situasjoner, men at en generelt finner fram til mer organiserte og forpliktende samarbeidsformer. Det vil gjelde så vel skolen som øvrige etater med delansvar for oppvekstmiljøet og den såkalte tredje sektor, som består av frivillige organisasjoner og ulike institusjoner. Hensikten med samarbeidet må være dels å sikre en mer helhetlig politikk for barn og unge slik at kompetansen på ulike felt kan virke gjensidig befruktende, og dels slik at de samlede kommunale ressursene blir best mulig utnyttet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at behovet for å utvikle videre et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er aktuelt både på lokalt og sentralt plan. Flertallet vil understreke betydningen av et mer organisert samarbeid mellom departementene om spørsmål som gjelder å legge til rette for utvikling av bedre oppvekstmiljø lokalt.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sier seg for øvrig enig i det som er sagt i meldingen om oppvekst- og opplæringsmiljøet.

Samarbeidet hjem - skole

       Komiteen vil understreke skolens plikt til å tilrettelegge for et nært samarbeid med foreldre eller foresatte. Dette samarbeidet skal omfatte både eget barn, klassen og det øvrige oppvekstmiljøet. Samarbeidet skal skje både gjennom uformell kontakt med det enkelte hjem og gjennom de formelle samarbeidsorganer ved den enkelte skole.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det er ønskelig med mer foreldre- og elevinnflytelse innenfor rammene av nasjonalt lovverk og læreplaner. En vesentlig forutsetning for et godt samarbeid mellom hjem og skole er god informasjon til foreldre.

       Flertallet mener at samarbeidet mellom hjem og skole må bygge på dialog, og det må være et mål at det blir dialog med alle foreldre, ikke bare noen få spesielt interesserte. Dette innebærer at det også stilles noen forventninger til at foreldrene følger opp. En hensiktsmessig måte å utvikle dialog på er gjennom vurderingssystemet. Vurderingssystemet kan være et godt redskap til dialog mellom hjem, elev og skole. En opplæringsbok der de tre partene, lærer, foreldre og elev bidrar med vurdering av læringen, kan være et hjelpemiddel i denne forbindelse.

       Flertallet vil også understreke at elevdemokratiet ved skolene må videreutvikles og styrkes. Følelse av innflytelse over sin skolehverdag bidrar til å styrke elevenes selvstendighet og kan bidra til å bygge opp den enkeltes selvtillit.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til skolens formålsparagraf hvor samarbeidet mellom heim og skole tillegges stor vekt. Understrekningen av samarbeidet med foreldrene er en konkretisering av foreldrerettens bærende idé om at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelse og opplæring. Skolen skal være en hjelp for foreldrene i denne oppgaven. Samarbeidet mellom heim og skole er en vesentlig dimensjon for at foreldre og elever skal slutte opp om enhetsskolen.

       Disse medlemmer mener respekt for foreldrenes syn og verdier er vesentlig for at samarbeidet skal fungere godt. Foreldrenes engasjement og innflytelse må derfor kanaliseres inn i skolens virksomhet på en positiv måte, bl.a. gjennom samtaler med barnas lærere og den formelle rådsstrukturen.

       Disse medlemmer vil også understreke det positive i at foreldrene samarbeider seg imellom gjennom egne foreldreutvalg både ved den enkelte skole og på nasjonalt nivå. Det er viktig å synliggjøre FUGs oppgave i nasjonal sammenheng, bl.a. ved egen post i statsbudsjettet. Likevel kan ikke en slik organisering overkjøre de enkelte foreldres rett til å ivareta sine plikter og sitt ansvar overfor det enkelte barn. Det må fortsatt være den enkelte forelder og foresatte som har det avgjørende ord i forhold til sitt barn og elev.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen vil understreke betydningen av at foreldreorganisasjonene har en fri og uavhengig posisjon i forhold til departementet. Disse medlemmer vil derfor be om at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) fristilles i forhold til departementet. Den fremtidige organisering må overlates til FUG. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at FUG og andre foreldreorganisasjoner må gis like og gode rammebetingelser.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å ta nødvendige skritt for å gjøre Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) til et organ uavhengig av departementet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil styrke foreldreinnflytelsen i skolen. Disse medlemmer mener at det ikke er tilstrekkelig kun å legge opp til en videreføring av det ambisjonsnivå for samarbeid hjem-skole som har ligget i tidligere planer. Disse medlemmer viser til at alle parter i skolesamfunnet vil tjene på økt foreldreinnflytelse. En rekke forskningsrapporter fra flere land peker på at økt engasjement blant foreldre er med på å skape et bedre læringsmiljø for elevene. Når foreldrene trekkes med i skolens arbeid, vil også foreldrene få større forståelse for de mange vanskelige utfordringer som skolen og den enkelte lærer står overfor. Disse medlemmer mener at det må legges større vekt på hjem-skole-samarbeidet i lærerutdannelsen. Disse medlemmer mener at både rammene for foreldreinnflytelse og foreldreorganisering må endres.

       Reform 97 må være med på å øke foreldreengasjementet og foreldreinnflytelsen i skolen. En slik reform må bygge på tre hovedelementer:

       Disse medlemmer mener at foreldrene skal sikres rett til informasjon om skolen. Før eleven begynner på skolen, skal foreldrene motta en informasjonsfolder fra kommunen hvor alle skoler, offentlige og private, får anledning til å presentere seg. Gjennom elevens skolegang er det også viktig at foreldrene holdes orientert om skolens utvikling og om skolens resultater. Foreldrene holdes løpende orientert om elevens utvikling gjennom utviklingssamtaler (mellom lærer, elev og foreldre) og gjennom den formelle vurdering som foretas av elevens faglige resultater.

       Disse medlemmer mener at foreldrene må sikres rett til å velge mellom skoler. Det må imidlertid være en forutsetning at de elever som bor nærmest skolen skal ha fortrinnsrett og være sikret skoleplass på nærskolen. Valgfriheten markerer elevenes og familiens ansvar og vil kunne bidra til økt elev- og foreldreengasjement. Eksistensen av valgfrihet innebærer at skolen og kommunen må bli mer lydhøre overfor brukerne. Foreldre vil i større grad kunne stille krav til skolen, og den enkelte skole vil få et mer bevisst forhold til sin egen styrke og egne fortrinn. Dette må sees i sammenheng med at disse medlemmer vil gi den enkelte skole større grad av selvstyre og mulighet til å utvikle egen profil. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag som sikrer foreldrene rett til å velge grunnskole for egne barn. Det forutsettes at elevene i den offentlige skolen skal ha fortrinnsrett på nærskolen. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil innføre en ny finansieringsordning for skolene der en del av pengene følger eleven.

       Komiteens medlem representanten Christiansen ønsker en finansieringsordning basert på at pengene skal følge eleven gjennom stykkpris. Dette medlem ønsker en ordning hvor en felles stykkpris ligger i bunn, men hvor det innføres en ordning med tillegg basert på klart definerte individuelle behov.

       Retten til å velge skole må også gjelde private skoler. Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at dagens privatskolelov praktiseres på en for restriktiv måte. Disse medlemmer vil derfor gjøre det enklere å etablere private skoler. Staten skal stille kvalitative krav til private skoler, og disse må oppfylles før skolen godkjennes. Staten skal også føre tilsyn og kontroll med privatskolene. Oppfylles de kvalitative kravene, skal imidlertid foreldre eller organisasjoner ha rett til å etablere en privatskole.

       Disse medlemmer mener at foreldre må sikres medbestemmelse i skolen. Denne medbestemmelsen kan sikres på ulike måter. Graden av medbestemmelse avhenger både av hvor mye beslutningsmyndighet som er delegert til skolen, og hvordan beslutningsprosessen er på den enkelte skole. Disse medlemmer mener at det skal etableres et eget driftsstyre på den enkelte skole, og at foreldrene skal være representert i disse. Foreldrene skal også kunne ha flertall i driftsstyre. Disse medlemmer er kjent med at det allerede i dag drives forsøk med betydelig foreldreinnflytelse. Disse medlemmer vil be om at det legges frem en egen sak for Stortinget som systematiserer de erfaringer som er gjort i Norge og i andre land for å fremme økt foreldreengasjement og sikre foreldrene medbestemmelse i skolen. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en egen sak om foreldreinnflytelse i grunnskolen som systematiserer de erfaringer som er gjort i Norge og i andre land. »

       Disse medlemmer har merket seg at meldingen legger vekt på at foreldrenes deltagelse i skolesamfunnet skal være « i et omfang og på en måten som er overkommelig... ». Disse medlemmer vil understreke at det må være opp til foreldrene å definere hva som er overkommelig, og at denne formuleringen ikke må kunne tolkes av skolene dithen at skolen kan bortdefinere foreldrenes mulighet til å påvirke. Disse medlemmer mener det er viktig ikke bare at foreldrene får vite « hvilke aktiviteter barn og unge deltar i på skole, hva de skal lære når, hvordan løpet er lagt opp og hvilke planer som gjelder, hva slags stoff som skal formidles og hvilke arbeidsmåter som brukes », men at foreldrene også gis mulighet til å påvirke hvordan skolen velger å oppfylle læreplanens mål og være med på bestemmelsen om hva som skal ligge i det lokale tilvalgstoffet.

       Videre vil disse medlemmer understreke at målsettingene bør fastslås ut fra hva som er en normalsituasjon - nemlig at foreldrene ønsker og arbeider for det beste for sine barn og at foreldrene er de viktigste i arbeidet med å oppdra sine barn - og ikke ut fra at enkelte barn har spesielle problemer. De barn som ikke får hjelp og støtte hjemmefra har skolen selvsagt et viktig ansvar i forhold til.

Om utemiljøet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av utearealene for skolemiljøet og som pedagogisk virkemiddel. På småskoletrinnet skal en stor del av pedagogikken baseres på førskolepedagogikk med hovedvekt på lek. I den sammenheng er det viktig å tilrettelegge et utemiljø som gir grunnlag for allsidig bevegelse, kreativitet og utfordringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at med 6-åringene i skolen, vil det stille større krav til skolenes uteareal. Det er ikke lagt til grunn at kommunene kan få støtte til erverv og utbedring av uteareal, som følge av 6-åringsreformen. Disse medlemmer vil komme tilbake til spørsmål om bevilgning.