Televerkets Nye Muligheter (TNM) ble etablert fra 1. mars 1993 for å håndtere behovet for nedbemanning i Televerket og få ansatte over i inntektsskapende virksomhet. Dette skulle skje ved bl.a. tilbud om kompetanseheving og utvikling av nye forretningsområder som ga varige arbeidsplasser gjennom etablering av ny virksomhet. 2.765 ansatte ble overført til TNM ved etableringen. 1. desember 1994 var antall ansatte 1.966.

       Rikrevisjonen har foretatt en begrenset gjennomgåelse av TNM for 1993 og 1994 når det gjelder etablering av ny forretningsvirksomhet, prioritering av tiltak for kompetanseheving, regnskapsmessig oppfølging i forhold til budsjett og Prosjekt Teledistribusjon. Formålet var å vurdere om virksomheten i TNM var i samsvar med målsettingen for TNM og innenfor regelverk og gitte rammer fra Stortinget, Samferdselsdepartementet og Televerket

       Undersøkelsen viste følgende:

Etablering av forretningsvirksomhet og lønnsomhetsvurderinger

       Inntektsgivende virksomhet i TNM skulle baseres på forretningsmessig grunnlag, eventuelt skulle særfullmakter innhentes fra Stortinget. Et mål for TNM var å lykkes med minst 25 % av de prosjektene som ble satt i gang. Prosjektene skulle etter hvert ut av TNM og bli egen virksomhet, i eller utenfor Televerket.

       Televerket har opplyst at prosjektene i TNM var basert på vanlig forretningsmessig grunnlag, noe som medfører risiko og kan resultere i at ikke alle prosjekter blir vellykket. Det framgår at de tidligere forretningsutviklingsprosjekter i TNM med bakgrunn i at virksomheten var i en oppbyggingsfase, ikke har hatt tilstrekkelig forretningsmessig vurdering før oppstart. Rutinene for beslutningsprosessen for oppstart av nye prosjekter og oppfølging av det enkelte prosjekt er opplyst å være endret. Nå benyttes Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og det arbeides med å trekke inn arbeidsmarkedsetaten.

Kompetanseheving

       Televerket har hatt ulike ordninger for kompetanseheving. Grunnlaget for støtte skulle være Televerkets behov for kompetanse. Støtte til kompetanseheving ved kortsiktige kurs og tilpasningsstudier av forskjellig art for snarest mulig å få medarbeiderne i TNM over i annet arbeid, i eller utenfor Televerket, ble prioritert. Av de om lag 700 ansatte i TNM som ved utgangen av 1993 var under utdanning, var et relativt høyt antall under til dels langvarig utdanning ved videregående skoler, høyskoler og universiteter. Det var ikke forutsetningen at basisorganisasjonen skulle overføre hele sin oppgraderingsaktivitet på personalsiden til TNM. Større vekt skulle legges på kortvarige oppgraderingskurs og yrkesorientert utdanning som raskest mulig gjorde medarbeiderne i TNM mer attraktive til stillinger i eller utenfor Televerket.

       Televerket har bl.a. svart at utdanningsretningene tok utgangspunkt i den kompetansestrategien Televerket vedtok høsten 1990. Det framgår videre at det var skapt store forventninger til utdanningsmulighetene i TNM for dem som mistet sin ordinære arbeidsplass.

       Når det gjelder kompetanseplaner opplyses det at TNM ikke har mottatt konkrete kompetanseutviklingsplaner fra organisasjonsenhetene og at det generelt var meget vanskelig å angi framtidens kompetansebehov siden rammebetingelsene kontinuerlig endres.

       Langtidsutdanning som avvek fra den utdanningsretning den ansatte allerede hadde, skulle normalt ikke innvilges. Flere forhold opplyses å ligge til grunn for at antallet på langvarig utdanning ble såvidt høyt i TNM høsten 1993:

       Etter Televerkets mening burde TNM gi mulighet for fagutdanning. TNM har opplyst at denne utdanningen ordinært tar fire år - to år i skole og to år i bedrift - og kan neppe karakteriseres som kortvarig. Mange har fått mulighet til fagrettet utdanning som kan gi arbeid utenfor Televerket. Av de nærmere 700 på utdanning høsten 1993 var nærmere 200 i gang med ulike typer yrkesrettet utdanning på lavere utdanningsnivå.

Budsjett og regnskap

       TNM ble etablert som en egen regnskapsenhet innenfor forvaltningsbedriften. Driftskostnadene skulle såvidt mulig dekkes gjennom egen inntjening, men Televerket ville finansiere enhetens eventuelle driftsunderskudd. Det var ikke krav om at driften skulle bære seg allerede fra første dag, men at startomkostningene måtte aktiveres og dekkes inn på rimelig sikt.

       Ifølge Televerkets årsrapport for 1994 framgår det regnskapsmessig underdekning på 472 mill. kroner og 435 mill. kroner for årene 1993 og 1994.

       Bruk av overtid i TNM utgjorde i 1993 ca 12,7 mill. kroner mot budsjettert ca 6,4 mill. kroner. Pr. 31. oktober 1994 (ved overgang til AS) utgjorde overtidsforbruket ca 9 mill. kroner, mens det ble budsjettert med ca 5,8 mill. kroner for samme tidspunkt.

       Overtidsforbruket har vært større enn TNM ønsket. Det ble opplyst at det ville bli foretatt innskjerpelser i adgangen til overtid for resten av 1994.

       Riksrevisjonen avdekket gjennom sin kontroll avtaler om og overføring av materiell og utstyr vederlagsfritt eller til redusert pris til ansatte som har fratrådt sin stilling for å etablere nye virksomhet utenfor Televerket.

       I ettertid innså TNM at de har gått utover gjeldende regelverk. Det ble svart at for å unngå slike saker for framtiden vil TNM i samarbeid med andre enheter i Televerket sørge for at det blir utarbeidet retningslinjer for hvilke fullmakter TNM har for å avhende/overføre materiell til enkeltpersoner og selskaper når dette skjer som ledd i etablering av nye arbeidsplasser utenfor Televerket for ansatte i TNM.

Prosjekt Teledistribusjon

       Prosjekt Teledistribusjon i TNM omfattet avtale med TBK Kabel-TV om utbygging av parabol og drift/service Kabel-TV. Riksrevisjonens gjennomgåelse avdekket svakheter ved gjennomføringen av prosjektet og den økonomiske oppfølgingen. Underskudd utgjorde 20,3 mill. kroner mot budsjettert 5,7 mill. kroner.

       Televerket har bl.a. uttalt at dette prosjektet var et av de forretningsområdene som TNM satset sterkt på. Det viste seg at TNM ikke hadde tilstrekkelig kunnskaper og kompetanse på dette feltet. Televerket har i ettertid slått fast at det ble satt inn for mye ressurser. Problemer i opplæringsfasen og ønsket om å utføre en så god jobb som mulig for oppdragsgiver førte til at kostnadene ikke stod i forhold til avtalt godtgjørelse.

Oppsummering

       Riksrevisjonens gjennomgåelse omfatter kun visse deler av virksomheten i TNM. Undersøkelsen viser at flere forutsetninger for etablering av virksomheten i TNM ikke er blitt innfridd. Etableringen av TNM som et nytt tiltak uten tidligere erfaringsmateriale og omorganiseringen av Televerket for øvrig, antas å ha hatt innvirkning på TNMs virksomhet. Rikrevisjonen har registrert at divisjonen i 1994 har gjennomgått en organisasjonsendring med det formål å bli mer effektiv i forhold til å oppfylle de mål som er satt for TNMs virksomhet. Det er videre etablert nye rutiner for beslutningsprosessen ved nye prosjekter og oppfølging av det enkelte prosjekt. Innvilgelsen av nye studier blir prioritert i tråd med Televerkets forutsetninger.

Samferdselsdepartementets svar

       Saken har vært forelagt Samferdselsdepartementet som har svart bl.a.:

       Riksrevisjonen har oversendt saken til Stortinget til orientering.