1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

       I Dok.nr.8:28 (1993-1994) fremmet stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg på vegne av Høyre forslag om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi, redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonene ikke overstiger kr 2.500.

       I Innst.S.nr.134 (1993-1994) fikk dette forslaget støtte fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Bakgrunnen for forslaget var å stimulere til sterkere medeierskap i egen arbeidsplass som et bidrag til sterkere spredning av eierskap i norske bedrifter. Det ble videre vist til følgende tre positive virkninger av at flere ansatte kjøper aksjer i egen bedrift:

-	Utvider den ansattes påvirkningsmulighet over egen arbeidsplass gjennom eiermessig medbestemmelse.

-	Øker spredning og omfanget av privateide aksjer, og bidrar til å sikre norsk eierskap i norsk næringsliv.

-	Bedre forståelse for økonomisk verdiskapning og styrke interessen for aksjer som spareform.

       Dagens beløpsgrense på maksimalt kr 1.000 i ubeskattet fordel ved slikt aksjekjøp har stått uendret siden 1984. Det er derfor naturlig å øke beløpsgrensen nå.

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.134 (1993-1994) gikk Arbeiderpartiets representanter prinsipielt imot å bruke skattesystemet til denne typen stimuleringer, og påpekte at spredning av eierskap i norske bedrifter i dag blir stimulert gjennom AMS-ordningen og gjennom tilrettelegging for ordinær aksjehandel i regi av ulike private finansinstitusjoner og Oslo Børs.

       I løpet av stortingsperioden fra 1993 til i dag er det blitt gjort to endringer i skattelovgivningen som har svekket medarbeidernes muligheter til å bli medeiere i egne bedrifter. I 1993 ble den såkalte deponiordningen opphevet, og våren 1996 ble opsjonsbeskatningsreglene endret slik at opsjoner som virkemiddel for å bli medeiere i egen bedrift i praksis vil opphøre.

1.2 Nytt syn fra Arbeiderpartiet på medarbeideraksjer

       I den pågående debatt om eierskap i norsk næringsliv ser det ut til at Arbeiderpartiet har foretatt et linjeskifte, og man ønsker å oppmuntre til at ansatte i større grad kjøper egne aksjer. Torsdag 30. mai 1996 uttalte Thorbjørn Jagland følgende på NRK P2s Politiske kvarter:

« Jeg tar også utgangspunkt i det som er en virkelighet i dag, nemlig at ganske mange ansatte kjøper aksjer i egen bedrift i stedet for f.eks. å ta ut lønnsøkninger. Det styrker eierskapet i bedriftene, og jeg håper ikke at noen er imot at det faktisk skjer. Men mitt spørsmål er om man ikke kunne se om dette kunne skje i noe større omfang, slik at man faktisk får en slags tredeling i en del bedrifter. »

       På bakgrunn av dette linjeskiftet i Arbeiderpartiets syn på ansatte som medeiere i egen bedrift finner forslagsstillerne tiden moden for på ny å fremme forslag om å utvide beløpet og stimulansen for medarbeideraksjer i norske selskap. Et slikt forslag vil imøtekomme arbeiderpartilederens uttrykte ønske om at man i større omfang kunne få ansatte til å kjøpe aksjer i egne bedrifter.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi, redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonen ikke overstiger kr 2.500. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til brev av 7. oktober 1996 fra finansministeren hvor det heter:

« Jeg viser til Deres brev av 20. september 1996 med spørsmål vedrørende forslag til lempeligere beskatning av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det allment er ønskelig med et større innslag av medeierskap for ansatte i norske bedrifter. Viktige prinsipielle hensyn taler imidlertid mot at dette søkes fremmet ved en mer omfattende ordning med skattelettelse ved ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs. Omfanget på den gjeldende ordning må ses som et kompromiss mellom ulike hensyn.

Da tilsvarende forslag ble fremmet i Dok.nr.8:28 (1993-1994) av stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg, gikk flertallet i finanskomiteen mot forslaget, bl.a. med følgende begrunnelse:

« Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, er av den oppfatning at ei utviding av ordninga med skattereduksjonen gjennom sal av aksjar til underkurs har uheldige verknader på nøytraliteten i skattlegginga av personar. Forslaget vil i endå sterkare grad favorisere ein spesiell type arbeidsvederlag og vil vere knytta til spesielle selskapsformer. Ordninga vil vere spesielt gunstig for større aksjeselskap med solid eigenkapital. »

Etter mitt syn har disse vurderingene like stor vekt i dag.

Jeg viser for øvrig til de vurderinger som fremkommer av mitt brev av 26. april 1994 i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:28 (1993-1994).

Ved utformingen av det skattesystemet vi har fått etter skattereformen, har det vært lagt vesentlig vekt på nøytralitet ved at bl.a. ulike inntekter beskattes mest mulig likt. Dette er en linje en bør holde fast ved.

Ordningen med skattelettelse for ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs medfører en positiv særbehandling av denne avlønningsformen i forhold til kontant lønn. Dette skaper ulikhet i beskatningen.

Ordningen er begrenset til spesielle eierformer. Som oftest vil den bare være aktuell i større selskaper med en viss soliditet. En mer omfattende skattemessig stimulering til økt medeierskap for ansatte gjennom denne ordningen, vil således ha en begrenset effekt og sannsynligvis treffe noe tilfeldig i forhold til formålet. Det skal herunder nevnes at i større selskaper vil et salg av et begrenset antall aksjer til de ansatte neppe i seg selv føre til en vesentlig styrking av de ansattes innflytelse i selskapet. En utvidelse fra kr 1.000 til kr 2.500 vil neppe forandre særlig på de aktuelle styringsforhold i norsk næringsliv.

Jeg vil således ikke anbefale en utvidelse av ordningen med skattelette ved ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til sine respektive merknader nedenfor og fremmer følgende forslag:

       « Dok.nr.8:102 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om å utvide muligheten for at flere ansatte blir eiere i bedriften de arbeider i - vedlegges protokollen. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at spredning av eierskap i norske bedrifter må stimuleres på ulike måter, og viser til at dette i dag skjer bl.a. gjennom ordningen med Aksjesparing med skattefradrag (AMS), ved tilrettelegging for aksjehandel i private finansinstitusjoner og Oslo Børs - og ved ordningen med skattefri fordel for ansatte ved kjøp av aksjer til underkurs i egen bedrift.

       Disse medlemmer mener at stabile, krevende og ansvarlige eiere er avgjørende for å bidra til soliditet og nyetableringer, og sikre en fremtidsrettet utvikling av eksisterende bedrifter.

       Disse medlemmer ser at utenlandsk kapital i mange tilfeller kan representere tilførsel av verdifull kompetanse og tilgang til nye markeder.

       Disse medlemmer mener imidlertid at dersom det nasjonale eiermiljøet fortrenges som følge av internasjonale oppkjøp og fusjoner med flytting av hovedkontorene ut av landet, vil dette svekke mulighetene for å skape et kompetent, aktivt og stabilt eiermiljø for norske bedrifter.

       Disse medlemmer mener at ansattes medeierskap i egne bedrifter kan være et bidrag til å hindre en slik utvikling, samtidig som dette bør skje på en måte som ikke uthuler nøytraliteten i skattesystemet eller kommer i strid med de intensjoner som ligger bak dagens skattesystem.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen gå gjennom regelverket med ordningene som fremmer de ansattes muligheter for å kjøpe aksjer i egen bedrift, som et ledd i arbeidet med å fremme et langsiktig og aktivt eierskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.S.nr.134 (1993-1994), der medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråten støttet forslaget om å utvide ordningen med skattestimulering av medarbeideraksjer i norske selskaper:

« Finansdepartementet peiker på at utvida skattefordel ved kjøp av aksjar i selskap ein er tilsett i bryt med viktige prinsipp om nøytralitet og bruk av naturalytingar i avløning. Desse medlemmer deler ei slik vurdering, men meiner dette må avvegast mot fordelen ved å stimulere til sterkare medeigarskap i eigen arbeidsplass. »

       Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråten etter å ha veid disse hensynene mot hverandre kom til at det er viktig å stimulere til ansattes medeierskap i norske bedrifter. Slikt medeierskap vil gi økt innflytelse over egen arbeidsplass gjennom eiermessig medbestemmelse, det vil bidra til et spredt privat norsk eierskap i norske bedrifter og det vil styrke forståelsen av verdiskapning og interessen for aksjer som spareform.

       Disse medlemmer mener daværende parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, nåværende statsminister Torbjørn Jagland, i sine uttalelser 30. mai 1996 gav et tydelig signal om at Arbeiderpartiet hadde forlatt sin negative holdning til å stimulere til økt bruk av skattestimulerte medarbeideraksjer. Thorbjørn Jagland gav klart uttrykk for at han ønsker at ansattes eiermessige engasjement i bedriftene bør styrkes. Disse medlemmer kan vanskelig se hvordan myndighetene kan lage ordninger som stimulerer ansatte til å spare i aksjer i egen bedrift uten å ta skattesystemet i bruk. Disse medlemmer viser til at Brundtland-regjeringen faktisk har bidradd til å forverre mulighetene for en rekke ansatte til å bli medeiere i bedriftene de er ansatte i gjennom endringene i opsjonsbeskatningen. Torbjørn Jaglands signaler antydet en omlegging av Arbeiderpartiets synspunkt som nå ikke følges opp av Finansdepartementet eller Arbeiderpartiet. Disse medlemmer konstaterer at Torbjørn Jagland foreløpig først og fremst representerer ny retorikk fra Arbeiderpartiet, og ingen ny politikk.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til 2.500 kroner, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi, redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonen ikke overstiger 2.500 kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er positivt at ansatte er medeiere i egen bedrift og at det bør stimuleres til at flest mulig ser seg tjent med et slikt medeierskap. Disse medlemmer er imidlertid sterkt i tvil om hvorvidt en slik stimulans bør skje ved en utvidelse av ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i egen bedrift. Ordningen må ansees som et frynsegode. Prinsipielt mener disse medlemmer at frynsegoder bør begrenses mest mulig og at arbeidsgodtgjørelser bør utbetales som lønn og beskattes på vanlig måte. Den aktuelle ordningen favoriserer en spesiell form for avlønning og er knyttet kun til spesielle selskapsformer. Dessuten er ordningen gunstigst for større aksjeselskaper med stor egenkapital.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at for mindre aksjeselskaper vil omfanget av den enkelte ansattes aksjeandel begrenses av regelen om at ingen kan eie mer enn 5 % av aksjene i selskapet uten å bli betraktet som aktiv eier, noe som har stor betydning for såvel vedkommendes som selskapets beskatning.

       For små aksjeselskaper er derfor nevnte 5-prosentregel og regelen om at aktive eieres lønn ikke skal telle med i grunnlaget for lønnsfradrag sterkt begrensende for muligheten til å utnytte den foreslåtte utvidelsen av ordningen med skattefritt kjøp av medarbeideraksjer til underkurs.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener den form for medeierskap som gir vedkommende reell innflytelse på selskapets daglige drift og beslutninger først og fremst bør stimuleres. Det betinger en viss størrelse på eierandelen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at de nevnte begrensningsfaktorer derfor bør vurderes endret.

       Disse medlemmer mener det er viktig at ansatte kan være medeiere i egen bedrift, både av hensyn til bedriftens virksomhet og dels også som et bidrag til å sikre norsk eierskap i næringslivet. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen bør gjennomgå eksisterende regler som stimulerer til eller begrenser muligheten for ansattes medeierskap i egen bedrift.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader nedenfor og fremmer følgende forslag:

       « Dok.nr.8:102 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om å utvide muligheten for at flere ansatte blir eiere i bedriften de arbeider i - avvises. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at ansattes medeierskap i egne bedrifter ikke skal stimuleres gjennom å heve grensene for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs. Disse medlemmer viser til at skattesystemet etterhvert er undergravet på flere sentrale områder, og mener en slik utvikling kommer i strid med målsettingene om nøytralitet og skatt etter evne. Disse medlemmer mener også at en utvidelse av ordningen slik forslagsstillerne skisserer ytterligere vil bidra til en uheldig fordelingsvirkning. Disse medlemmer viser til at et hovedproblem ved dagens skattesystem er den ulike beskatningen mellom kapital- og arbeidsinntekter. Forslaget som er framsatt i Dok.nr.8:102 (1995-1996) vil forsterke denne ulikheten. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at ansattes overtakelse av eierskapet i egne bedrifter i spesielle situasjoner kan være ett mulig virkemiddel for å hindre at virksomheten blir nedlagt og arbeidsplasser går tapt. For øvrig ser ikke dette medlem noe poeng i at ansatte får såkalt medeierskap i egne bedrifter. Praksis viser at slike tilbud er med på å sementere klasseforskjellene i bedriftene. Ledelsen får tildelt en stor pott, mellomledelsen en mindre pott og de som jobber på golvet, en enda mindre pott under forutsetning av at det er nok igjen når de øvre klasser av ansatte har kjøpt. Videre har en også sett at eventuelle finansieringstilbud er like klasseinnrettet. Å heve grensene for skattefri fordel for slike kjøp ville forsterke den dårlige fordelingsvirkningen. Dette medlem ser misforholdet mellom skatt på lønnsinntekt og på kapitalinntekt som et stort samfunnsmessig problem, og vil med ovenstående begrunnelse ikke støtte forslaget fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om å heve grensen for ansattes kjøp av aksjer til underkurs.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til 2.500 kroner, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi, redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonen ikke overstiger 2.500 kroner.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 2

       Dok.nr.8:102 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om å utvide muligheten for at flere ansatte blir eiere i bedriften de arbeider i - avvises.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       Dok.nr.8:102 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om å utvide muligheten for at flere ansatte blir eiere i bedriften de arbeider i - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 28. november 1996.

Bjørnar Olsen,	Signe Øye,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.